Etter tekstlesningen tenke dere sikkert «en hel preken over en navneliste? Seriøs? Gørrkjedelig!
Vel, forhåpentligvis ikke. Fordi… det er ikke bare en navneliste.
For eksempel, i denne menigheten finnes det Samuel og Jerusalem, Eyobed og Sara, Christian og Johanna, 'Tori og Peter, Robyn, Kolton, Kaleb, Jack, Marit, Glen Egil, Birthe, Mia, LJ, Torgeir, Eirik osv. Hva sier alle disse navnene om oss?
Jo, at vi er en internasjonal menighet! Vi er så diverse som det holde - folk fra overalt med ingenting til felles, unntatt Jesus. Vi er forent i evangeliet.
Og det er det Paulus gjør her. Viser det han har snakket om for 15 kapitler: at evangeliet er nåde for alle. For jøder og hedninger, for kvinner og menn, for slaver og fri, for de rike og fattige, slaver og frie, uansett bakgrunn - selv de fra kong Herodes familie, eller de som jobber for selveste keiserne i Roma - du kan bli frelst av Jesus Kristus.
Du hører til.
Knallbra, ikke sant!
Folk fra helt forskjellige bakgrunner stå sammen med ett mål: å leve for Kristus. Å ære ham med våre liv, og å dele evangeliet! Det var dem da, og det er oss nå.
Ikke enhet for enhetens skyld. Men enhet i evangeliet.
1. Mangfold i urkirken: vi alle kan bli med
2. Enhet i evangeliet: vi står sammen i Kristus
1. Mangfold i urkirken: vi alle kan bli med
Husk Paulus skrev Romerbrevet for å be kirken i Roma om støtte for misjonsreisen hans til Spania. Problemet var at de kjente ham ikke, og han kjente heller ikke dem. Derfor skriver han budskapet han forkynner, detaljert! For å sikre at de vil stå sammen med ham, at de er enig, enhet i evangeliet.
Og han avslutter brevet med en uvanlig lang hilsen til totalt 26 personer. Av to grunner.
1. Som attest. De kan stå for Paulus. «Han er verdt å støtte.»
2. For å vise evangeliets kraft. For alle. Jøde, hedning, rik, fattig, mann, kvinne, slave, fri, og samme hvilken politiske tilhørighet! Utrolig mangfold. Forent i Kristus.
La oss se på disse navnene
Først, overraskende nok, er Føbe - v1 Jeg anbefaler vår søster Føbe for dere, hun er en diakon fra menigheten i Kenkreæ.
Hva?! En kirkeleder i det 1. århundre er en KVINNE? Og Paulus nevner henne FØRST?
Faktisk nevner Paul NI kvinner i denne hilsen! Kvinnehat eller fordom mot kvinner) er totalt ikke-kristen. Ifølge 1. Mos 3 er det djevelsk! I Kristus er menn og kvinner likeverdige. Føbe er en kirkeleder.
Gud skapte oss likeverdige men ikke likegyldig. Menn og kvinner er jo forskjellige, med forskjellige roller og ansvar. Og vi skal ære og respektere disse forskjellene. Det er mye mangel på respekt og faktisk hån mot kvinner i vårt samfunn. Kvinner blir fortalt at den eneste bra kvinne er en som oppfører seg som en (tradisjonell) mann. Hvor respektløs og vanærende kan man bli? Til både menn og kvinner.
Menn og kvinner, takk og pris, er forskjellige. Vi utfyller hverandre. Oppfyller hverandre. Også i menigheten. Vi trenger hverandre.
Derfor er Føbe kirkeleder, og en diakon og ikke en eldste. For diakoner kan være menn eller kvinner, men eldste bare menn.
Hva er forskjellen? De eldste har det overordnede ansvaret for å lede kirken, og de må være menn som regelmessig forkynner Guds Ord (Bibelen forkynt i Åndens kraft). Fordi det er Gud som faktisk leder menigheten gjennom hans ord. Vi er bare budbærere! Slik ektemenn er kalt til å lede familien som Kristus, i kjærlighet, uten egoisme, ved å sette seg selv til side og sette familiens behov før hans egen; og hans kone støtte ham og samarbeider med ham i det - likeverdig, men forskjellige roller - slik er eldste kalt til å bære ledebyrden i menigheten: som Kristus, i kjærlighet, sette seg selv til side, største tjener - og diakonene hjelper de eldste i arbeidet. Sammen utgjør eldste og diakonene kirkens ledelse - men hvis ting blir rotet til, så er det de eldste som få skylden! Akkurat som hvis din familien er et problemområde - ikke legg skyld på din kone – det er ditt ansvar. Brett opp ermene jobb med saken! Og be om nåde!
Så, Føbe, en kirkeleder, som de skal v2 Ta imot henne i Herren slik det sømmer seg for de hellige. Gi henne den hjelp hun måtte trenge av dere, for hun har selv tatt seg av mange, også meg.
Føbe var en kraftig og rik forretningskvinne som er glad for å "bare" være en diakon!
Og hun bar dette brevet fra Paulus til den romerske kirken. Ingen Posten i de dagene! Hvis du ønsket å sende et brev, måtte du finne noen som du kunne stole på som skulle dit! Paulus stolte på Føbe. Og hun var trofast, og derfor har vi blitt velsignet i våre dager av Romerbrevet på grunn av henne. Takk Føbe!
Neste på listen er en fantastisk ektepar. 3 Hils Priska og Akvilas, mine medarbeidere i Kristus Jesus. 4 De satte livet på spill for min skyld, noe ikke bare jeg, men alle hedningkristne menigheter takker dem for. 5 Hils også menigheten som samles i huset deres.
Vi møter dem først i Apostlenes gjerninger 18 hvor de møtte Paulus i Korint. De imponerte ham så mye at de ble en del av hans team, og ble med på misjonsreisene en stund, blant annet til Kenkreæ (hvor Føbe kommer fra). I Apostlenes gjerninger 18:26, leser vi «[Apollos] begynte å tale fritt og åpent i synagogen, og der fikk Priskilla og Akvilas høre ham. De tok seg av ham og ga ham enda grundigere kjennskap til Guds vei.» Apollos var senere en av de eldste i Korint sammen med Paulus! De levde for Kristus, til og med risikerte livet for å redde Paulus. Hjemme deres var åpen – der møtte menigheten. De er alltid nevnt sammen, aldri hver for seg. Ekteskapet deres æret Gud. Sammen for Kristus.
Priska og Akvilas var jøder, og forretningsfolk (teltmakere, som Paulus) og var gift. Føbe var en mektige og velstående hedning, en kvinne, og singel.
I v5 møte vi Epainetos, et hedningsnavn, den første kristen av mange i Asia, som fortsatt vandre sterkt i Herren.
Maria, eller Miriam, et jødisk navn, en hardt arbeidende kvinne.
Andronikos og Junia, et annet ektepar, også jøder, og de ble til og med fengslet sammen med Paulus for evangeliet. v7 sier at De har et godt navn blant apostlene og kom til tro på Kristus før meg eller mer nøyaktig de er «fremragende blant apostlene», det vil si de som var øyevitner til Jesus. De så Jesus og trodde, og leve for hans ære, uansett hva det skulle koste. Knallbra.
v8 Ampliatus og v9 Urbanus og Stakys og v10 Apelles er latinske (romerske) navn. Hedninger.
Aristobolos var sannsynligvis han som var barnebarnet til kong Herodes den Store, og Heriodion er også et navn som indikerer en tilknytning til Herodes-familien. Selv i huset til jødenes konger som hadde avvist Jesus (Herodes den Store forsøkte å drepe Jesus som baby, og sønnen hans Herodes Antipas var den som drepte Døperen Johannes og avviste Jesus da Pilatus sendte ham til ham under sin rettssak) - selv i denne elendig - ond - familien og husstanden – finner vi troende. Selv herodianerne kan komme til Kristus!
I v12 møter vi søstrene Tryfena og Tryfosa, Herrens arbeidere. Deres navn indikerer aristokrati (rik, overklasse). Ga det opp for evangeliet.
Så er det «kjære Persis», en singel dame til, som har arbeidet så mye for Herren.
Og så kommer vi til Rufus, og denne elsker jeg. 13 Hils Rufus, Herrens utvalgte, og hans mor; hun har vært en mor for meg også.
For hvis vi bla tilbake til Markus 15:21 leser vi Og de tvang en mann som gikk forbi, til å bære korset hans, det var Simon fra Kyréne, far til Aleksander og Rufus. Mannen som bar Jesu kors… trodde. Og hele familien hans. Hans sønn Rufus, trofast i Roma. Hans kone, Rufus sin mor, som har vært en mor til selve Paulus! Er ikke Guds nåde fantastisk? Ingen tilfeldigheter i Guds plan!
14 Hils Asynkritos, Flegon, Hermes, Patrobas, Hermas og våre søsken hos dem. 15 Hils Filologos, Julia, Nerevs og hans søster, og Olympas og alle de hellige som er sammen med dem. 16 Hils hverandre med et hellig kyss. Alle Kristi menigheter hilser dere.
Så ikke en kjedelig navneliste, men en mektig feiring av evangeliets kraft til å bringe folk sammen! «Kom som du er» ja!
Disse navnene forteller oss mye om urkirken:
· overraskende mangfoldet: Jøder, hedninger, menn kvinner, enslige, gifte, rike, fattige, slaver, fri
· overraskende likestilling: menn og kvinner som ledere i kirken, ektemenn og koner nevnt sammen, kvinner som blir æret, jøder og hedninger nevnt i samme åndedrag med like mye kjærlighet, og
· overraskende enhet: så mange på så mange forskjellige måter som jobber på samme oppdrag: å ære Gud. Som menighetsleder, forretningsfolk, noen ble fengslet, noen bærte et brev. Uansett oppgaven: leve for Jesus og snakke høyt om evangeliet.
Mangfold i urkirken: vi alle kan bli med
Hva betyr det da for oss? Hvordan kan vi bruke dette tekstbiten, anvende det til oss?
Først: Alle kan bli frelst. Uansett din bakgrunn eller religion eller politikk - du kan bli frelst! Så hvem er det du tror ikke kan bli frelst? Hvem kjenner du at du har har tenkt «nei umulig for dem å bli en kristen» fordi de er Rødt eller Fremskrittsparti eller Muslim eller Hindu eller ateist eller panfil eller filippinsk eller for gammel eller for ung eller ... hva som helst.
Vi vet hva evangeliet sier - og denne navnelisten er bevis. Det er alltid håp. Alle kan bli frelst
Kanskje det er noen du vil ønske å be for under nattverden.
For det andre: Uansett hvem vi er, vil Jesus bruker oss. Vi alle ha en oppgave. Det er ikke bare de rike, eller menn, eller kvinner, eller jøder, eller de som har vokst opp i en kristen familie eller de som ... hvilken unnskyldning bruker du til å tro at Gud ikke kan bruke deg?
Som brikker i et puslespill har vi alle vår plass, vår gave, vår tjeneste.
Hva er det som hindre deg? Hvilken unnskyldning bruker du? Bestem i dag å tjene. Start hvor du er og bruk det du har.
Hvordan kan jeg tjene Gud i mitt hjem, på jobb, på skolen, i familien, i menigheten? Gjør noe, og se hva som skjer. Uansett hvor liten det første steget er.
Vi trenger hverandre. For vi står sammen for Kristus og i Kristus.
2. Enhet i evangeliet: vi står sammen i Kristus
17 Jeg formaner dere, søsken, til å holde øye med dem som skaper splittelse og fører andre til fall ved å gå imot den lære dere har tatt imot. Hold dere unna dem! 18 Den slags mennesker tjener ikke vår Herre Jesus Kristus, men sin egen mage. Med fine ord og talemåter forfører de mennesker som har et godtroende hjerte.
Kirken har et utrolige mangfold! Og enhet er så viktig. Men den enheten er ikke bare enhet for enhetens skyld! Det er enhet i evangeliet. Og det må beskyttes. Det er derfor Paulus forklare evangeliet så grundig. Som han sier i 15:15 «Likevel har jeg noen steder skrevet ganske åpent og direkte»
Og derfor etter 16 vers som feire kristen enhet i mangfold 16 versene, inspirerer Den Hellige Ånd han til å advare oss til å beskytte den enheten. Pass på. Holde øye med dem. Hold deg unna. Kom deg vekk! Sterke ord! De skaper splittelse. De lurer – førere andre til fall.
Fordi «enhet» kan være ondskapsfull! Husk Babeltårnet: menneskeheten forenet mot Gud. Og det førte til dom. Kaos og forvirring.
Hvis vi ønsker ekte enhet, må vi kjenner evangeliet godt. Vi trenger, som romerbrevet har vist oss, tydelig undervisning. Vi trenger å vite og leve ut evangeliet: vi må vær lydig mot Herrens ord, vi må være raskt til å tilgi hverandre som Kristus har tilgitt oss, og elske hverandre som Han har elsket oss - sann, ekte, enhet strømmer ut fra evangeliet.
Og det betyr at vi må avviser, irettesette, og tie falske lærere og syndige lære. Hvis du da ser at vi som menighetsledere gjør slik - vær takknemlig. Og hvis vi blir anklaget for å være splittende, å ødelegge kristen «enhet», prise Herren, for vi er stå imot for å bevare evangeliets sannhet.
Og be for oss, at vi faktisk kjempe for evangeliet, og vi ikke er bare vrang og arrogant!
Jeg må påpeke at dette er vanskelig for oss nordmenn fordi vi er veldig konsensusdrevne. Samstemmig. Nesten «Enhet for enhver pris». Men det er ikke det vi tror på som kristne. Og dette har ødelagt kirken så mye når vi ikke har beskyttet evangeliets enhet og i stedet har falsk enhet.
! 18 Den slags mennesker tjener ikke vår Herre Jesus Kristus, men sin egen mage. Med fine ord og talemåter forfører de mennesker som har et godtroende hjerte.
Vi må lytte til det folk faktisk sier. Hva er det de virkelig lærer bort, og hvordan påvirker det livet deres? Lever de for Kristus, eller for seg selv? Når de preker, er det de som er fokus, eller ære de Gud? Er de full av Guds ord eller egne erfaringer? Fremstå de som en guru, en hellig person (helligere enn deg)?
Snakker de klart og tydelig, eller er det forvirrende og mystisk og hemmelig? Med fine ord og talemåter forfører de mennesker
Vær obs på lærere og predikanter som får deg til å føle deg bra, men sier ikke noe! Tomprat som blåse deg opp.
Nei. Vi trenger Guds ord, ikke noen andre. Fortell meg hva han mener, ikke det du mener. Og fortell meg klart og tydelig på en måte som jeg kan forstå, og vis meg hvor du får den fra i Bibelen.
19 Men alle har hørt om den lydighet dere viser, og derfor gleder jeg meg over dere. Jeg vil at dere skal være kloke i det gode, men enfoldige i det onde. 20 Må fredens Gud snart knuse Satan under føttene deres! Vår Herre Jesu nåde være med dere!
Vi er i en kamp. Men hvis vi fortsetter trofast mot Gud og hans evangelium, blir Satan "snart" eller "raskt" knust. Hvis vi ikke forlate vårt sikre grunnlag, har Satan ingen måte til å få tak i oss. Han er beseiret.
Forent i evangeliet: sammen for Kristus står vi. Og de siste versene viser det:
! 21 Timoteus, min medarbeider, og mine landsmenn Lukius, Jason og Sosipater hilser dere. 22 Jeg, Tertius, som har skrevet ned brevet, hilser dere i Herren. 23 Gaius, som er vert for meg og hele menigheten, hilser dere. Erastos, byens regnskapsfører, og vår bror Kvartus hilser dere. 24 Vår Herre Jesu Kristi nåde være med dere alle! Amen. 25 Lovet være Gud, han som har makt til å styrke dere med mitt evangelium, budskapet om Jesus Kristus, ut fra åpenbaringen av det mysterium som har vært skjult fra evige tider, 26 men som nå er kommet for dagen. Gjennom profetiske skrifter og etter den evige Guds befaling er dette mysteriet blitt kunngjort for alle folkeslag for å lede dem til lydig tro. 27 Ham, den eneste vise Gud, være ære ved Jesus Kristus i evighet! Amen.
Amen og atter Amen! For et brev! Og for en påminnelse vi får her på slutten at om du er jøde eller hedning, rik eller fattig, aristokrat eller arbeiderklasse, enslig eller gift, kvinne eller mann: vi er likestilt i Kristus, forent i evangeliet. Fantastisk.
Derfor bør vi spørre - er vi forent i evangeliet? Viser vi, denne menighet, evangeliets mangfold og evangeliets enhet? Hvor kan vi bli flinkere til å krysse over de vanskelige sosiale og kulturelle barriere? Jeg vil spørre dere: hvordan blir vi flinkere på dette? Særlig hvis du føler deg sidestilt eller marginalisert, ensom. Tenk litt på hvordan ting kan bli bedre, og så kom med noen ideer, og vi kan se om vi kan gjøre det sammen.
Ikke bare sitte der og føle deg ensom eller ute uten å si ifra. Fordi vi ikke vet hvordan du føler deg eller hvorfor, fordi vi ikke er deg. Ikke din kultur, ikke din bakgrunn. Si ifra. Men ikke bare kommer med klage – kom med mulige løsninger, fordi du står også i beste posisjon for å se løsninger som fungere!
Jo mer vi kan stå sammen som en menighet, jo bedre. Forenet i vår diversitet. Enhet i evangeliet. Sammen i Kristus, for Kristus. Og folk vil legge merke til det. Ikke bare overfladisk. Men ekte enhet.
For å oppsummere:
1. Mangfold i urkirken: vi alle kan bli med
Alle kan bli frelste. Hvem trenger du å be for?
Alle har en rolle, en tjeneste. Hva holder deg tilbake? Be Gud om å hjelpe deg komme i gang.
2. Enhet i evangeliet: vi står sammen i Kristus
Hvordan blir vi mer inkluderende i denne menigheten? Be om visdom!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar