søndag 22. april 2018

Romerbrevet i et nøtteskall.

Et tilbakeblikk i 45 minutter!

Lytt til MP3

Herren gi oss i dag at vi vil se evangeliets herlighet og glede. Åpne våre øyne for din barmhjertighet. La oss føle det! Amen.

Når Debby snakker, hører jeg på henne. Jeg gir henne min full oppmerksomhet. Jeg konsentrerer meg ikke bare om hva hun sier, men hvordan hun sier det. Hennes ord er verdifulle for meg fordi jeg elsker henne.
På samme måte med Herrens ord til oss. Vi vil fokusere på Hans ord fordi det han sier er verdifullt for oss. Vi ønsker ikke å være halvhjertet eller avvise deler av det han sier fordi vi ikke liker det. Vi vil suge til oss hvert ord.

Det er min bønn for oss i dag da vi se tilbake over dette fantastiske brev til menighetene i Roma. Dessverre er det for langt å lese det hele, men vi skal ta noen høydepunkter, og minne oss på de store sannhetene vi har lært disse siste månedene av vår Apostelen, Paulus, og hans ord inspirert av Den Hellige Ånd.

Ro 1:1–4 Paulus, Kristi Jesu tjener, hilser dere, jeg som er kalt til apostel og utvalgt til å forkynne Guds evangelium, 2 det som Gud på forhånd har gitt løfte om gjennom sine profeter i hellige skrifter. 3 Det er evangeliet om hans Sønn, Jesus Kristus, vår Herre, kommet som menneske av Davids ætt, 4 ved hellighets Ånd stadfestet som Guds mektige Sønn ved oppstandelsen fra de døde.

Hva er evangeliet? Det er «Jesus Kristus, vår Herre.»

Jesus, mannen som er født i Betlehem, fullstendig menneske,
Kristus, den lovede redningsmannen, frelseren,
som er fullstendig Gud: Herre, Gud den aller høyeste, andre Personen i Treenighet.
Fullstendig Gud, fullstendig menneske, født for å frelse oss av kjærlighet. Jesus Kristus, vår Herre.

Ikke overraskende da at nøkkelverset i Romerbrevet, og nøkkelverset som driver denne menighet, er 1:16: For jeg skammer meg ikke over evangeliet. Det er en Guds kraft til frelse for hver den som tror, jøde først og så greker. Og v17 fortsetter For i det åpenbares Guds rettferdighet av tro til tro, slik det står skrevet: Den rettferdige skal leve ved tro.

Evangeliet er Guds kraft til frelse for alle som tror.

Hvorfor? Hvorfor trenger vi evangeliet? Er vi ikke gode mennesker? Hvorfor må evangeliet være Guds kraft? Hvorfor ikke vår kraft? 1:18 gir svaret:

Ro 1:18–23 Guds vrede åpenbares fra himmelen over all ugudelighet og urett hos mennesker som holder sannheten nede i urett. 19 For det en kan vite om Gud, ligger åpent foran dem; Gud har selv lagt det åpent fram. 20 Hans usynlige vesen, både hans evige kraft og hans guddommelighet, har de fra verdens skapelse av kunnet se og erkjenne av hans gjerninger. Derfor har de ingen unnskyldning. 21 De kjente Gud, men likevel lovpriste og takket de ham ikke som Gud. Med sine tanker endte de i tomhet, og deres uforstandige hjerter ble formørket. 22 De påsto at de var kloke, men de endte i dårskap. 23 De byttet ut den uforgjengelige Guds herlighet med bilder av forgjengelige mennesker, fugler, firbeinte dyr og krypdyr.

Se deg rundt i verden. Rotet og ødeleggelsen vi ser rundt oss er bevis på Guds dom. Han gir oss over, forlater oss til vår dumhet. Han la oss synde.

Rom 1:18 Guds vrede åpenbares fra himmelen over all ugudelighet og urett hos mennesker som holder sannheten nede i urett.

Evangeliet må være noe FRA Gud TIL oss (ikke vi nå ut til Gud) fordi vi er syndere og er derfor under Guds rettferdig dom – og hans vrede henger over oss.

Og kapittel 2 sier utveien er ikke godhet, moralitet - fordi den gode personen bare fordømmer seg selv! Å lyve er galt, men vi alle lyver.

Å bli en jøde hjelper heller ikke. Fordi jøden som skal holde loven, gjør det ikke. I stedet for at loven bringer frelse, bringer den fordømmelse.

Og så slutter vi med denne alvorlige konklusjonen i 3:10.

Ro 3:10 For det står skrevet: Det finnes ikke én som er rettferdig, ikke en eneste. 11 Det finnes ikke én som forstår, ikke én som søker Gud. 12 Alle er kommet på avveier, alle er fordervet. Det finnes ikke én som gjør det gode, ikke en eneste. 13 Strupen deres er en åpen grav, på tungen har de svik, under leppene ormegift, 14 munnen er full av forbannelse og bitterhet. 15 De er raske på foten når de vil utøse blod, 16 der de ferdes, er det ødeleggelse og elendighet. 17 Fredens vei kjenner de ikke. 18 Frykt for Gud har de ikke for øye. 19 Vi vet at alt det loven sier, er sagt til dem som har loven, for at hver munn skal tie og hele verden stå skyldig for Gud. 20 For ikke noe menneske blir rettferdig for Gud på grunn av gjerninger som loven krever. Ved loven lærer vi synden å kjenne.

Synd. Det er et ord som er veldig misforstått. Av en eller annen merkelig grunn tror folk det har noe med sex å gjøre. Det er brukt i reklame som noe positivt! «Det er så deilig det er syndefullt.»

Men synd har ingenting med sex, samliv, å gjøre. Det handler faktisk ikke først og fremst om dårlig oppførsel. Synd er ikke at vi gjør det som er galt. Synd er et ødelagt forhold mellom oss og Gud. Vi har oversett ham, ikke lyttet til ham, ødelagt hans lover, på en måte knuste hjertet hans. Vi har levd for vår egen ære, og ikke for Guds ære.
Og det er ikke noe bra. Fordi en brudd i vårt forhold til Gud (vertikal) ødelegger vårt forhold med hverandre (horisontal). Skilsmisse, mord, juks, tyveri, sladder, krig, hat, løgn, utroskap, løftebrudd, osv. – roten til alt det dårlige vi ser rundt oss er på grunn av det vertikal bruddet med Gud. Vi er ikke skapt til å være uavhengig. Det går galt. Og vi er alle berørt av det. Å være er menneske er å være en synder.

Det teologiske begrepet for dette er «total fordervelse». Det er at alt vi gjør er påvirket av synd. Ikke at alt vi gjør er synd, men alt vi gjør er påvirket av synd.

For eksempel: dette glasset med vann er perfekt. Ren. Men legg til en dråpe synd (saft) – og se hvordan den gjennomsyrer hele glasset! Ikke alt vannet har blitt til saft - men alt vannet er påvirket av saften.

Slik er det med oss. Ikke alt vi er, er bare synd. Men alt vi gjør, tror, ​​sier, føler, er påvirket av synd (til forskjellige grade). Vi lever for å ære oss selv. Jeg er nummer en. Derfor kan vi aldri frelse oss selv!
Å legge gode gjerninger til et selv-fokusert, selv-ærende liv virker ikke. Kan ikke. Det fordømmer oss bare.

Som Martin Luther sa: «De prøve å tjene til seg Guds rettferdighet ved egen innsats, egen prestasjon, prøver å tilfredsstille Gud med synder!»

Vi trenger noen utenom til å redde oss. Vi trenger nåde. Vi kan ikke skape vår egen godhet, vår egen rettferdighet, vi må få det.

Og det er derfor vi skammer oss ikke over evangeliet! Nei, vi JUBLER over evangeliet! For i det åpenbares Guds rettferdighet - en rettferdighet FRA Gud.

Martin Luther som ung munk var veldig bevisst på sin egen synd. Han ble munk fordi han ble neste truffet av et lynnedslag, og han var så redd for å dø og møte Gud at han lovet å gi sitt liv til Gud – og ble en munk. Men jo mer han leste Bibelen, jo mer redd ble han! Guds standard var umulig høy! Hvem i all verden kunne bli så god? Hvordan kunne han oppnå det nivået av rettferdighet.
Og Luther begynte å misliker Gud sterkt. Byrden var for stor.

Da en dag leste han Rom 1:17 For i [evangeliet] åpenbares Guds rettferdighet av tro til tro, slik det står skrevet: Den rettferdige skal leve ved tro. Og han sier «Her følte jeg at jeg var fullstendig født på ny og hadde gått inn i selve paradis gjennom åpne porter».

20 For ikke noe menneske blir rettferdig for Gud på grunn av gjerninger som loven krever. Ved loven lærer vi synden å kjenne. 21 Men nå er Guds rettferdighet, som loven og profetene vitner om, blitt åpenbart uavhengig av loven. 22 Dette er Guds rettferdighet som gis ved troen på Jesus Kristus til alle som tror. Her er det ingen forskjell, 23 for alle har syndet og mangler Guds herlighet. 24 Men ufortjent og av hans nåde blir de kjent rettferdige, frikjøpt i Kristus Jesus. 25 Ham har Gud stilt synlig fram for at han ved sitt blod skulle være soningsstedet for dem som tror. Slik viste Gud sin rettferdighet. For han hadde tidligere i tålmodighet holdt tilbake straffen for de synder som var begått. 26 Men i vår tid ville han vise sin rettferdighet, både at han selv er rettferdig, og at han kjenner den rettferdig som tror på Jesus. 27 Hva har vi da å være stolte av? Ingenting! Hvilken lov sier det? Gjerningenes lov? Nei, troens lov. 28 For vi hevder at mennesket blir rettferdig ved tro, uten lovgjerninger. 29 Er vel Gud bare jødenes Gud? Er han ikke også Gud for andre folkeslag? Jo, også for dem. 30 For Gud er én, han som rettferdiggjør omskårne av tro og uomskårne ved samme tro. 31 Opphever vi da loven ved troen? Slett ikke! Vi stadfester loven.

Oi! Oi! Oi! Pris Herren! Men nå er Guds rettferdighet blitt åpenbart. Guds rettferdighet som gis ved troen på Jesus Kristus. Bruddet kan bli reparert! Gjennom Jesu død FÅ vi Hans rettferdighet. Det er en bytte: min urettferdig, syndig, forvirret liv. For hans.
Mitt liv (saft glass) tar ham. Hans liv (rent vann) få jeg.
Min urettferdighet, min synd, ble drept på korset. Hans liv bor nå i meg. Det er evangeliet.

La oss synge!

Barnekirke.

Ok. Vi hadde kommet fram til Rom 3:21 Men nå er Guds rettferdighet, som loven og profetene vitner om, blitt åpenbart uavhengig av loven. 22 Dette er Guds rettferdighet som gis ved troen på Jesus Kristus til alle som tror.

Og Paulus bruker da tre bilder for å forklare hva Jesus gjorde på korset. Domstolen, hvor vi er erklært uskyldige: rettferdiggjort. Slave-torget, hvor du handlet slaver, hvor vi er kjøpt fri: forløst. Og tempel alteret, hvor Guds rettferdige vrede er tilfredsstilt: forsonet.

Vi er rettferdiggjort, forløst, forsonet.

Og slik har det alltid vært. Abraham ble frelst av nåde. Og kong David også. Alle som ble frelst ble frelst av nåde.

Petter Ro 4:1–8 Hva skal vi da si om Abraham, vår jordiske stamfar? Hva oppnådde han? 2 Dersom han ble rettferdig ved sine gjerninger, da hadde han jo noe å være stolt av. Men overfor Gud har han ikke det. 3 For hva sier Skriften? Abraham trodde Gud, og derfor regnet Gud ham som rettferdig. 4 Den som har gjerninger å vise til, får lønn etter fortjeneste, ikke av nåde. 5 Men den som ikke har det, men som tror på ham som rettferdiggjør den ugudelige, blir regnet som rettferdig fordi han tror. 6 Slik priser også David et menneske salig når Gud regner det som rettferdig uten at det har gjerninger: 7 Salige er de som har fått sine lovbrudd tilgitt og sine synder skjult. 8 Salig er det mennesket som Herren ikke tilregner synd.

Birthe Ro 5:1–11 Da vi altså er blitt rettferdige ved tro, har vi fred med Gud ved vår Herre Jesus Kristus. 2 Gjennom ham har vi også ved troen fått adgang til den nåde vi står i, og vi er stolte over håpet om Guds herlighet. 3 Ja, ikke bare det, vi er også stolte over lidelsene. For vi vet at lidelsen gir utholdenhet, 4 utholdenheten et prøvet sinn, og det prøvede sinn håp. 5 Og håpet skuffer ikke, for Guds kjærlighet er utøst i våre hjerter ved Den hellige ånd som han har gitt oss. 6 Mens vi ennå var svake, døde Kristus for ugudelige da tiden var inne. 7 Selv for et rettskaffent menneske vil vel neppe noen gå i døden. Eller kanskje ville noen gjøre det for en som er god. 8 Men Gud viser sin kjærlighet til oss ved at Kristus døde for oss mens vi ennå var syndere. 9 Når vi nå er blitt rettferdige ved Kristi blod, hvor mye mer skal vi ikke da gjennom ham bli frelst fra vreden! 10 For mens vi ennå var Guds fiender, ble vi forsonet med ham ved hans Sønns død. Når vi nå er forsonet, hvor mye mer skal vi ikke da bli frelst ved hans liv! 11 Ja, ikke bare det, vi har også vår stolthet i Gud, ved vår Herre Jesus Kristus, han som har gitt oss forsoningen.

Så i Kristus blir vi flyttet fra dommens rike til nådens rike, og vårt bidrag er å stole på (ha tro på) hans frelsesvei.

Og det er ikke bare vår fremtid som er sikret, det er vårt liv nå. Nytt liv starter nå. Vi er frelst gjennom Jesu død og gjennom hans liv. Vi har nytt liv! Ikke bare frelst FRA synd, men frelst FOR Gud. Vi lever nå for Guds ære. Synd fører til døden, men tro på Jesus fører til liv.

Ro 5:12 Synden kom inn i verden på grunn av ett menneske, og med synden kom døden. Og slik rammet døden alle mennesker fordi alle syndet.
…17 Døden fikk herredømme på grunn av ett menneskes fall. Hvor mye mer skal da ikke de som tar imot Guds store nåde og rettferdighetens gave, eie livet og få herredømme ved den ene, Jesus Kristus. 18 Altså: Som ett menneskes fall ble til fordømmelse for alle mennesker, slik fører ett menneskes rettferdige gjerning til frifinnelse og liv for alle.

Som menneske er vi alle syndere, fordi vi alle er født «i Adam». Hans «synd DNA» er i oss, og vi alle bekrefter at vi er syndere nesten umiddelbart. Bare se på barn! Ingen lærer dem å synde…
Det er derfor Gud må være suveren over frelsen. Hvis vi hadde noen rolle å spille i frelsen, så ville de ufødte, de psykisk utviklingshemmet, babyene og småbarnene har ingen mulighet til å bli frelst! Fordi de er i Adam Ro 5:12 Synden kom inn i verden på grunn av ett menneske, og med synden kom døden. Og slik rammet døden alle mennesker fordi alle syndet.

Derfor skammer vi oss ikke over evangeliet fordi det er… GUDS kraft til frelse. Ikke vår, pris Gud! Så alle kan bli frelst. Ufødte, abort-offer, utviklingshemmet, og deg og meg. Ånden kan vekke hvem som helst, uten unntak, til livet.
Adams ene gjerning førte til døden, men Jesu ene gjerning brakte livet - stort nok og kraftig nok til å svelge Adams dødsgjerning og slette forbannelsen. Amen!

Derfor, hvordan skal vi leve? Ch6 Som vi tilhører Gud!

Ro 6:5–8 Har vi vokst sammen med Kristus i en død som er lik hans, skal vi være ett med ham i en oppstandelse som er lik hans. 6 Vi vet at vårt gamle menneske ble korsfestet med ham, for at den kroppen som er underlagt synden, skulle tilintetgjøres og vi ikke lenger skulle være slaver under synden. 7 For den som er død, er befridd fra synden. 8 Er vi døde med Kristus, tror vi at vi også skal leve med ham.

Vi trenger å vite hvem vi er. Vi er "i Kristus" - vi tilhører ham. Synd har ingen makt over oss. Vi trenger ikke å synde lenger!

Ro 6:20–23 Den gang dere var slaver under synden, var dere fri fra det som er rett. 21 Hva slags frukt høstet dere da? Slikt som dere nå skammer dere over, for det fører til død. 22 Men nå er dere frigjort fra synden og er blitt tjenere for Gud, og frukten er helliggjørelse, og det fører til evig liv. 23 Syndens lønn er døden, men Guds nådegave er evig liv i Kristus Jesus, vår Herre.

«Men», sier vi , «jeg opplever ikke at jeg er fri fra synd. Faktisk føles synd meget levende i meg! Jeg fortsetter å gjøre det jeg ikke vil gjøre.»

Ro 7:23–25 men jeg merker en annen lov i lemmene. Den kjemper mot loven i mitt sinn og tar meg til fange under syndens lov, som er i lemmene. 24 Jeg ulykkelige menneske! Hvem skal fri meg fra denne dødens kropp? 25 Gud være takk ved Jesus Kristus, vår Herre! Slik er altså jeg: Jeg tjener Guds lov med mitt sinn, men syndens lov med mitt kjøtt og blod.

Svaret når vi er fristet til å synde, er å huske hvem vi er. Vi tilhører Kristus. Vi har døde bort fra synd. Når det gjelder synd så er vi død. Ingen reaksjon. Død. Synd har ingen makt over oss. Vi trenger ikke å synde lenger!
Fordi hvilken fordel gir synd? Når var den siste gangen du syndet og tenkte «Jeg er så glad jeg gjorde det». Synd bringer dom og synd bringer evig død. Men nå, i Kristus, kan vi være rettferdige. For første gang kan vi velge å ikke synde!

Så det er nå to av meg inni meg. Den gamle mannen av synd og død, og den nye mannen av Ånd og liv. Jeg er fri nå! Jeg trenger ikke å lytte til den gamle mannen lenger. Jeg trenger ikke å følge den gamle livsstilen.

I Kristus er vi for første gang virkelig fri.

Ro 8 Så er det da ingen fordømmelse for dem som er i Kristus Jesus. 2 For Åndens lov som gir liv, har i Kristus Jesus gjort deg fri fra syndens og dødens lov. 3 Det som var umulig for loven, siden den sto maktesløs fordi vi er av kjøtt og blod, det gjorde Gud. Han sendte sin egen Sønn som syndoffer, i samme slags kjøtt og blod som syndige mennesker har, og holdt dom over synden i oss. 4 Slik ble lovens krav oppfylt i oss som ikke lever slik kjøttet vil, men slik Ånden vil. 5 De som lever slik kjøttet vil, er bare opptatt av det som hører mennesker til. Men de som lever slik Ånden vil, er opptatt av det som hører Ånden til. 6 For det kjøttet vil, er død, men det Ånden vil, er liv og fred. 7 Derfor er det som kjøttet vil, fiendskap mot Gud, for det bøyer seg ikke under Guds lov og kan heller ikke gjøre det. 8 De som kjøtt og blod har makten over, kan ikke være til glede for Gud. 9 Men det er ikke kjøttet som har makten over dere, det er Ånden – så sant Guds Ånd bor i dere. Den som ikke har Kristi Ånd, hører ikke Kristus til. 10 Men om Kristus bor i dere, er nok kroppen død på grunn av synden, men ånden er levende på grunn av rettferdigheten. 11 Han reiste Jesus opp fra de døde, og dersom hans Ånd bor i dere, skal han som reiste Kristus opp fra de døde, også gi deres dødelige kropp liv ved sin Ånd, som bor i dere.

Vi følger nå en ny lov i oss selv. Ikke lenger en lov om synd og død, men Åndens lov. Livets lov.
Det er noe som kommer fra innsiden. Du kan ikke late som du er kristen - ikke ekte kristen. Og det ses når man er satt på prøve! Du må ha Ånden. Fordi Ånden forandrer deg fra innsiden ut.

12 Derfor, søsken, skylder vi ikke vårt kjøtt og blod noe, så vi skulle leve slik det vil. 13 For hvis dere lever slik kjøttet vil, skal dere dø. Men hvis dere ved Ånden dreper kroppens gjerninger, skal dere leve. 14 Alle som drives av Guds Ånd, er Guds barn. 15 Dere har ikke fått den ånden som slavene har, så dere igjen skulle være redde. Nei, dere har fått Ånden som gir rett til å være Guds barn, den som gjør at vi roper: «Abba, Far!» 16 Ånden selv vitner sammen med vår ånd om at vi er Guds barn. 17 Men er vi barn, er vi også arvinger. Vi er Guds arvinger og Kristi medarvinger, så sant vi lider med ham, så vi også skal få del i herligheten sammen med ham. 18 Jeg mener at det vi må lide i den tiden som nå er, ikke kan regnes for noe mot den herligheten som en gang skal åpenbares og bli vår. 19 For det skapte venter med lengsel på at Guds barn skal åpenbares i herlighet. 20 Det skapte ble underlagt forgjengeligheten, ikke frivillig, men fordi han ville det slik. Likevel var det håp, 21 for også det skapte skal bli frigjort fra slaveriet under forgjengeligheten og få den frihet som Guds barn skal eie i herligheten. 22 Vi vet at helt til denne dag sukker og stønner alt det skapte samstemt, som i fødselsrier. 23 Ja, enda mer: Også vi som har fått Ånden, den første frukt av høsten som kommer, sukker med oss selv og lengter etter å bli Guds barn fullt og helt når kroppen vår blir satt fri. 24 For i håpet er vi frelst. Et håp vi alt ser oppfylt, er ikke noe håp. Hvordan kan noen håpe på det de ser? 25 Men hvis vi håper på noe vi ikke ser, da venter vi med tålmodighet. 26 På samme måte kommer også Ånden oss til hjelp i vår svakhet. For vi vet ikke hva vi skal be om for å be rett, men Ånden selv går i forbønn for oss med sukk uten ord. 27 Og han som gransker hjertene, vet hva Ånden vil; for Ånden ber for de hellige etter Guds vilje. 28 Vi vet at alt tjener til det gode for dem som elsker Gud, dem han har kalt etter sin frie vilje. 29 Dem som han på forhånd har vedkjent seg, har han også på forhånd bestemt til å bli formet etter sin Sønns bilde, så han skal være den førstefødte blant mange søsken. 30 Og dem som han på forhånd har bestemt til dette, har han også kalt. Dem som han har kalt, har han også kjent rettferdige, og dem som han har kjent rettferdige, har han også herliggjort. 31 Hva skal vi så si til dette? Er Gud for oss, hvem er da mot oss? 32 Han som ikke sparte sin egen Sønn, men ga ham for oss alle, kan han gjøre noe annet enn å gi oss alt sammen med ham? 33 Hvem kan anklage dem Gud har utvalgt? Gud er den som frikjenner. 34 Hvem kan da fordømme? Kristus Jesus er den som døde, ja, mer enn det, han sto opp og sitter ved Guds høyre hånd, og han ber for oss. 35 Hvem kan skille oss fra Kristi kjærlighet? Nød, angst, forfølgelse, sult, nakenhet, fare eller sverd? 36 Som det står skrevet: For din skyld drepes vi dagen lang, vi regnes som slaktesauer. 37 Men i alt dette vinner vi mer enn seier ved ham som elsket oss. 38 For jeg er viss på at verken død eller liv, verken engler eller krefter, verken det som nå er eller det som kommer, eller noen makt, 39 verken det som er i det høye eller i det dype, eller noen annen skapning, skal kunne skille oss fra Guds kjærlighet i Kristus Jesus, vår Herre.

NATTVERD

Kapittel 9, 10 og 11 minner oss på at frelsen er noe Gud gjør, ikke oss.

Ro 9:11–23 Før de var født, da de verken hadde gjort godt eller ondt, sa Gud til henne: Den eldste skal tjene den yngste. Guds plan og utvelgelse skulle stå fast og avhenger ikke av menneskers gjerninger, bare av ham som kaller. 13 For det står skrevet: Jakob elsket jeg, men Esau hadde jeg uvilje mot. 14 Hva skal vi si til dette? Er Gud urettferdig? Slett ikke! 15 For han sier til Moses: Jeg viser godhet mot den jeg vil, og er barmhjertig mot den jeg vil. 16 Så kommer det altså ikke an på den som vil eller anstrenger seg, men på Gud som viser godhet. 17 For Skriften sier til farao: Jeg lot deg stå fram for å vise min makt på deg, og for at navnet mitt skal bli forkynt over hele jorden. 18 Altså viser han godhet mot den han vil, og forherder den han vil. 19 Nå vil du vel innvende: «Hva har han da å bebreide oss? Hvem kan stå imot hans vilje?» 20 Men hvem er du, menneske, som tar til motmæle mot Gud? Kan verket si til håndverkeren: «Hvorfor gjorde du meg slik?» 21 Bestemmer ikke pottemakeren over leiren, så han av samme leirklump kan lage én krukke til fint bruk og en annen til simplere bruk? 22 Og enda Gud ville vise sin vrede og gjøre sin makt kjent, har han tålmodig båret over med de krukkene som var under vreden, de som var laget for å gå til grunne. 23 Han gjorde det for å gjøre kjent hvor rik hans herlighet er for dem som han ville vise godhet, og som var gjort ferdige for herligheten.

Det er bare en ting den Hellige Ånd gjennom Paulus vil minne oss på her: Frelse er Guds domene. Guds domene. Vi kan like mye velge oss til det eller jobbe for det som en død person kan velge det eller jobbe for det. Uten Kristus er vi åndelig døde. Og det er Gud som reiser oss til livet.

Og det betyr at vi kan være sikker på frelsen vår. Fordi hvis det er Gud som frelse oss og opprettholder oss og holder oss i gang, er vi fri til å tjene ham i glede. Det er barnet som vet at han er godt elsket som har tillit til å strekke seg fordi han vet at selv om han svikter og til og med faller, er han fortsatt elsket og akseptert. Den som lever i frykt, blir mindre, krymper seg. Brødre, la oss leve høylytt fordi vi er totalt-elsket av vår Herre!

Men hva med jødene? Hvordan skal vi tenke på dem. Har Gud forlatt dem? Bør vi hate dem?

Ro 11:1 Jeg spør så: Har Gud forkastet sitt folk? Slett ikke! For også jeg er israelitt, av Abrahams ætt og Benjamins stamme. 2 Gud har ikke forkastet sitt folk, det folket han hadde vedkjent seg.
…5 På samme måte er det også i vår tid blitt en rest igjen som Gud i sin nåde har utvalgt. 6 Og er det av nåde, er det ikke på grunn av gjerninger. Ellers var ikke nåden lenger nåde.

Jødene blir ikke frelst fordi de er jøder. De er ikke forbannet fordi de er jøder. De skal ikke hates! De, som oss, trenger å høre evangeliet. Å for en strålende dag når en jøde tar imot Kristus: Han blir en komplett jøde, en fullstendig jøde. Alle Guds løfter er oppfylt i Kristus.

Marit? Ro 11:25 Jeg vil at dere skal kjenne til en hemmelighet, søsken, så dere ikke skal ha for høye tanker om dere selv: En del av Israel er blitt forherdet, inntil hedningene er kommet inn i fullt tall. 26 På denne måten skal hele Israel bli frelst, slik det står skrevet: Fra Sion skal redningsmannen komme, han skal ta bort gudløsheten fra Jakob. 27 Dette er min pakt med dem når jeg tar bort syndene deres.

…33 Å, dyp av rikdom og visdom og kunnskap hos Gud! Hvor uransakelige hans dommer er, hvor ufattelige hans veier! 34 Hvem kjente Herrens sinn, og hvem var hans rådgiver? 35 Hvem ga ham noe først så han skulle få noe igjen? 36 For fra ham og ved ham og til ham er alle ting. Ham være ære i all evighet! Amen.

12:1 Derfor formaner jeg dere ved Guds barmhjertighet, søsken: Bær kroppen fram som et levende og hellig offer til glede for Gud. Det skal være deres åndelige gudstjeneste. 2 Innrett dere ikke etter den nåværende verden, men la dere forvandle ved at sinnet fornyes, så dere kan dømme om hva som er Guds vilje: det gode, det som er til glede for Gud, det fullkomne.

Hvordan lever vi da som levende ofre til ære for Gud? Hvordan gjenspeiler vi hans skjønnhet og kjærlighet og herlighet og glede i våre liv?

Det starter her - i vårt sinn.

2 Innrett dere ikke etter den nåværende verden, men la dere forvandle ved at sinnet fornyes, så dere kan dømme om hva som er Guds vilje: det gode, det som er til glede for Gud, det fullkomne.

Vårt sinn må endres. Vi må tenke Guds tanker slik at vi kan gjøre hva Gud vil. Og hvordan gjør vi det? Trenger å kjenne ham. Trenger hans ord. Bibelen.
Og konteksten (som gikk opp for meg denne gangen) - konteksten er menigheten!

Menigheten er hvor vi fornye vårt sinn!

Ro 12:3 Ved den nåde jeg har fått, sier jeg til hver enkelt av dere: Tenk ikke for store tanker om deg selv, men tenk sindig! Hver og en skal holde seg til det mål av tro som Gud har gitt ham. 4 Vi har én kropp, men mange lemmer, alle med ulike oppgaver. 5 På samme måte er vi alle én kropp i Kristus, men hver for oss er vi hverandres lemmer. 6 Vi har forskjellige nådegaver, alt etter den nåde Gud har gitt oss.

Jeg synes dette var så fascinerende. Fordi jeg er så Vestlig og derfor individualistisk tenkte jeg «fornye mitt sinn, ja, jeg vil låse meg inn i rommet mitt og lese Ordet». Men våre brødre og søstre fra Afrika og Østen vil le av oss nå og si «hallo! Nei, vi gjør dette sammen, som et fellesskap: menigheten!». Sammen!
Det viktigst vi gjøre som menighet er å høre på Guds ord. Men i en menighet, et fellesskap, vi se også ordet levd ut. Det er derfor vi har en kropp, ikke bare en munn! 6 Vi har forskjellige nådegaver, alt etter den nåde Gud har gitt oss. Vi trenger hverandre.

Jeg har lært så mye ved å se hvordan mine brødre og søstre i Kristus gjør ting.

Vi 1. Leve 2. sammen 3. i kjærlighet.

Hvordan ser det ut? Her er noen eksempler:

Christian Ro 12:9–14 La kjærligheten være oppriktig. Avsky det onde, hold dere til det gode. 10 Elsk hverandre inderlig som søsken, sett de andre høyere enn dere selv. 11 Vær ikke lunkne, men ivrige. Vær brennende i Ånden, tjen Herren! 12 Vær glade i håpet, tålmodige i motgangen, utholdende i bønnen. 13 Vær med og hjelp de hellige som lider nød, og legg vinn på gjestfrihet. 14 Velsign dem som forfølger dere, velsign, og forbann ikke.

Ro 13:1 Enhver skal være lydig mot de myndigheter han har over seg. For det finnes ingen myndigheter som ikke er fra Gud, og de som finnes, er innsatt av Gud.

Ro 13:7–8 Gi alle det du skylder dem. Betal skatt til den som skal ha skatt, toll til den som skal ha toll, vis respekt for den som skal ha respekt, gi ære til den som skal ha ære. 8 Ha ingen skyld til noen, annet enn det å elske hverandre! Den som elsker sin neste, har oppfylt loven.

Ro 14:17–21 For Guds rike består ikke i mat og drikke, men i rettferdighet, fred og glede i Den hellige ånd. 18 Den som tjener Kristus på denne måten, er til glede for Gud og blir respektert av mennesker. 19 Så la oss strebe etter det som tjener til fred og til å bygge opp fellesskapet. 20 Riv ikke ned Guds verk på grunn av mat. Alt er nok rent, men det er galt om et menneske spiser slik at det blir årsak til fall. 21 Derfor er det riktig å la være å spise kjøtt, drikke vin eller gjøre noe annet som fører din bror til fall.

Ro 15:1–3 Vi som er sterke, må bære de svakes svakheter og ikke tenke på oss selv. 2 Hver enkelt av oss skal tenke på det som er godt for vår neste, det som bygger opp. 3 For Kristus tenkte ikke på seg selv. Slik står det skrevet: På meg falt hånsordene fra dem som håner deg.

Hvis du føler deg overveldet, bra! Vi burde være! Derfor må det være av nåde fordi dette er umulig for oss uten Gud.

Esekiel og jeg leste Bibelen sammen, og vi leste Efeserne 5:21-31 om ekteskap, og hvordan ektemannens rolle er å være Jesus. Når folk se på måten vi behandler vår kone på, burde de kunne si «slik behandler Jesus kirken».
Det var en liten pause hvor vi prøvde å fordøye det vi hadde let. Og da sa Esekiel: «Jeg er svært glad at det er av nåde»

Er ikke det det kristne svaret. Helt riktig. Han så Guds krav til rettferdighet, fullkommenheten – og løpet rett mot Jesus, til nåden. Det slik vi bør være som kristne. Ikke «jeg kan gjør dette» - men i frykt løpe til Jesus og som et barn ta ly bak bena hans. Hjelp meg. Og Jesus sier «Kom, la oss takler dette… sammen.»
Og litt etter litt blir vi forvandlet. Mer og mer Jesus lik. Og når vi endres, så endre samfunnet rundt oss. Slik vinner vi verden. Slik er landet vårt fornyet. Ett hjerte av gangen. Og kapittel 16 beviser dette. Det er en navneliste som beviser evangeliets kraft til å bringe folk sammen! Som jeg sa forrige uke er det virkelig «Kom som du er». Disse navnene forteller oss mye om urkirken:

· overraskende mangfoldet: Jøder, hedninger, menn kvinner, enslige, gifte, rike, fattige, slaver, fri

· overraskende likestilling: menn og kvinner som ledere i kirken, ektemenn og koner nevnt sammen, kvinner som blir æret, jøder og hedninger nevnt i samme åndedrag med like mye kjærlighet, og

· overraskende enhet: så mange på så mange forskjellige måter som jobber på samme oppdrag: å ære Gud. Som menighetsleder, forretningsfolk, noen ble fengslet, noen bærte et brev. Uansett oppgaven: leve for Jesus og snakke høyt om evangeliet.

Mangfold i urkirken: vi alle kan bli med. "Kom som du er", ja!

Så la oss komme oss ut og LEVE for Kristus i frihet og jubel.

Ro 16:25 Lovet være Gud, han som har makt til å styrke dere med mitt evangelium, budskapet om Jesus Kristus, ut fra åpenbaringen av det mysterium som har vært skjult fra evige tider, 26 men som nå er kommet for dagen. Gjennom profetiske skrifter og etter den evige Guds befaling er dette mysteriet blitt kunngjort for alle folkeslag for å lede dem til lydig tro. 27 Ham, den eneste vise Gud, være ære ved Jesus Kristus i evighet! Amen.

søndag 15. april 2018

Romans 16. People from every background are together in Christ. (united in the gospel)

Romans 16.

Listen to MP3

After that reading you might be thinking: a whole sermon on a list of names? Seriously? That’s boring!

Well, hopefully not. Because you see, it’s not just a list of names.

For example, in this church there is a Samual and a Jerusalem, an Eyobed and a Sara, a Christian and a Johanna, a ‘Tori and a Peter, there’s Robyn, and Kolton, Kaleb, Jack, Marit, Glen Egil, Birthe, Mia, LJ, Torgeir, Eirik etc. What do all these names tell you about this church?

We’re an international church! People from all over with nothing in common except Jesus. We are united in the gospel.
And that’s what Paul is doing here. Showing just what he’s been talking about for 15 chapters! That the gospel is by grace for EVERYONE. For Jews and Gentiles, for women and for men, for slaves and free, for the rich and poor, no matter what your background – even if you’re from King Herod’s family, or you work for the Emperor of Rome – you can be saved by Jesus Christ.
You belong.
Isn’t that cool?

People from completely different backgrounds all with one common purpose: to live for Christ. To glorify him with their lives, and to spread the message of the good news, the gospel! That was them then and that is us now.

Not unity for unity’s sake. But unity IN THE GOSPEL.

1. Who’s who in the early church: a celebration of diversity

2. United in the gospel: together for Christ

1. Whos who in the early church: a celebration of diversity

Remember that this letter was written by Paul to ask the church in Rome to support him. But they didn’t know him and he didn’t know them. So he tells them his message, in great detail, his gospel message which he will be preaching in Spain so that they are on the same page as him. United with him in the gospel. But then he also lists an unusually long greeting to 26 people in all. For two reasons.
1 to commend himself to them. They can vouch for Paul. He’s worth supporting.
2. To show the power of the gospel message. For all. Jew, Gentile, rich, poor, male, female, slave, free, and whatever your political affiliation! Amazing diversity. United in Christ.

Let’s have a look at these names

First, surprisingly, is Phoebe – v1 I commend to you our sister Phoebe, who is a deacon in the church in Cenchrea.
What?! A church leader in the 1st century is a WOMAN? And Paul mentions her FIRST?
Actually, Paul mentions NINE women in this greeting! Misogyny (prejudice against women or hating women) is entirely non-Christian. In fact according to Genesis 3 it is Satanic! In Christ men and women are equal. So she is a church leader.

But God made us different, with different roles and responsibilities. We are equal, but not the same! And we are to honour those differences and respect them. There is a great deal of disrespect and hurt done to women in our society. Women are told that the only good woman is one who acts like a traditional man. How disrespectful and dishonouring can you get? To both men and women. Men and women, praise God, are different. We complement each other. Fulfil each other. Also in the church. We need each other.

So Phoebe is a church leader, but she is a deacon and not an elder. Deacons can be men or women, but elders are only men. What’s the difference? Elders have the overall responsibility for leading the church, and they MUST be men who regularly teach and preach the Bible. Because it is God who actually runs the church through His words. We’re just the messengers. So just like the husband is called to lead the family like Christ, self-sacrificially, and his wife partners him in that – equal, but different roles - so elders are called to carry the burden of leading the church, self-sacrificially, like Christ, and the deacons help the elders in that. Together the elders and deacons make up the leadership of the church, but if things go wrong, it’s the elders’ fault! Like if your family’s a mess – don’t blame your wife – roll up your sleeves and get to work! And pray for grace!

So, Phoebe, a church leader, who is to be v2 welcomed in the Lord as one who is worthy of honour among Gods people. Help her in whatever she needs, for she has been helpful to many, and especially to me.

The word “helpful” is patron or guardian, indicating someone with wealth and power.
So Phoebe is a powerful and rich businesswoman who is happy to “just” be a deacon.
And she carried this letter from Paul to the Roman church. No “posten” those days! If you wanted to send a letter you had to find someone that you could trust who was going there! So Paul trusted Phoebe.

Next on the list is a fantastic Christian husband and wife team. 3 Give my greetings to Priscilla (or Priska) and Aquila, my co-workers in the ministry of Christ Jesus. 4 In fact, they once risked their lives for me. I am thankful to them, and so are all the Gentile churches. 5 Also give my greetings to the church that meets in their home.

We meet them first in Acts 18 in Corinth. They went with Paul on his missionary journey for a while, travelling to Cenchreae (where Phoebe is from). They were leaders of the church. When Apollos came to Corinth Ac 18:26 says When Priscilla and Aquila heard [Apollos] preaching boldly in the synagogue, they took him aside and explained the way of God even more accurately. Apollos was later one of the elders at Corinth together with Paul! They lived for Christ, even risking their lives to save Paul. The church met in their home. They are always mentioned together, never apart. Their marriage glorified God.

So we have Phoebe, the powerful and wealthy Gentile single woman, and Priscilla and Aquila, the Jewish husband and wife team, also businesspeople (tent-makers, like Paul).
Paul then goes on to name v5 Epenetus, a Gentile name, the first convert of many, still going strong in the Lord. Mary, or Miriam, a Jewish name, a hard-working woman. Andronicus and Junia, another married couple, fellow Jews who were imprisoned together with Paul for the sake of the gospel. v7 says they are highly respected among the apostles or more accurately “outstanding among the apostles” that is, those who were eye-witnesses to Jesus. How cool is that?

v8 Ampliatus and v9 Urbanus and Stachys and v10 Apelles are Latin (Roman) names. Gentiles.
Aristobulus was probably the grandson of King Herod the Great and Heriodion is also a name indicating a link to Herod.
So even amongst the household and family of the king of the Jews, who had rejected Jesus (Herod the Great tried to kill Jesus as a baby, his son Herod Antipas killed John the Baptist and mocked Jesus when Pilate sent him to him at his trial) – even in that horrible family and household – there are believers. Even Herodians can come to Christ!

In v12 we meet the sisters Tryphena and Tryphosa, the Lord’s workers. Their names indicate aristocracy (rich, upper class). Giving that up for the sake of the gospel.
Then “dear Persis”, another single lady, who has worked so hard for the Lord.

v13 I love. Greet Rufus, whom the Lord picked out to be his very own. If we turn back to Mark 15:21 we read A passerby named Simon, who was from Cyrene, was coming in from the countryside just then, and the soldiers forced him to carry Jesus cross. (Simon was the father of Alexander and Rufus.).
Isn’t that cool? The man who carried Jesus’ cross believed. And his whole family. Here is Rufus, faithful in Rome. Here is his wife, Rufus’ mother, who has been a mother to Paul! Isn’t God’s mercy amazing?

14 Give my greetings to Asyncritus, Phlegon, Hermes, Patrobas, Hermas, and the brothers and sisters who meet with them. 15 Give my greetings to Philologus, Julia, Nereus and his sister, and to Olympas and all the believers who meet with them. 16 Greet each other with a sacred kiss. All the churches of Christ send you their greetings.

So, not a boring list of names, but a mighty celebration of the power of the gospel to bring people together! “Come as you are” indeed.

Those names tell us a lot about the early church:

· its surprising diversity: Jews, Gentiles, men women, singles, marrieds, rich, poor, slaves, free

· its surprising equality: men and women described as leaders in the church, husbands and wives mentioned together, women praised, Jews and Gentiles mentioned with equal love, and

· its surprising unity: all in different ways serving the same mission: to glorify God. Some through leading churches, some in business, some risking prison, some carrying letters. Living for Jesus and spreading the gospel.

Who’s who in the early church: a celebration of diversity

What does that then mean for us? How can we apply this passage? First: Anyone can be saved. No matter your background or religion or politics – you can be saved! So who do we think can’t be saved? Who do you know that you’ve written off because they’re Rødt or they’re Fremskrittsparti or Muslim or Hindu or atheist or pansexual or Filipino or too old or too young or… whatever.
We know what the gospel says – and this list of names is proof. There is always hope.
Perhaps there is someone you’d like to pray for during the communion.

Second: No matter who we are we can be used for Christ. It’s not only the rich, or the men, or the women, or the Jews, or those who’ve grown up in Christian families or… whatever excuse you use to think that God can’t use YOU.

Each of us with a part to play, like a puzzle piece – we’ve all got our spot, our gift, our service.

So what is it that holding you back? What excuse are you using?
Decide today to serve. Start where you are and use what you’ve got. How can I serve God in my home, at work, at school, in my family, at church? Do something, and see what happens. No matter how small. Start. And see.

We need each other. For we stand together for Christ.

2. United in the gospel: together for Christ

17 And now I make one more appeal, my dear brothers and sisters. Watch out for people who cause divisions and upset peoples faith by teaching things contrary to what you have been taught. Stay away from them. 18 Such people are not serving Christ our Lord; they are serving their own personal interests. By smooth talk and glowing words they deceive innocent people.

The church is fantastically diverse! And unity is so important. But that unity is not just unity for unity’s sake. It is unity in the gospel. And that needs to be defended.

That’s why Paul outlines the gospel so clearly. As he says in 15:15 “I have written to you quite boldly!”. And why after the celebration of unity in diversity of the past 16 verses, the Holy Spirit inspires him to warn us to protect that unity.
Watch out. Stay away. Strong words! They cause division. They deceive.

Because unity can be evil. Think about the Tower of Babel: humanity united against God. And that lead to judgement. Chaos and confusion.

If we want true unity, we need to know the Gospel. We need, as Romans has shown us, clear teaching. We need to know and live out the Gospel: we need to obey the words of the Lord, we need to be quick to forgive each other as Christ as forgiven us, to love each other as He has loved us – true, real, unity flows out from the gospel.

And that means rejecting or silencing or disciplining false teachers or sinful ideas. So if you see us doing that as leaders in this church, be thankful. And if we are accused of not being united, of being divisive, thank the Lord, for we are contending for the gospel.
And pray for us, that we ARE contending for the gospel, and not just being arrogant!

I must point out that this is difficult for us as Norwegians for we are very consensus-driven. Unity at all costs. But that is not what we believe as Christians. And this has damaged the church so much when we have not protected gospel unity and instead had fake unity.

18 Such people are not serving Christ our Lord; they are serving their own personal interests. By smooth talk and glowing words they deceive innocent people.

We must listen to what people are actually saying. What are they teaching, and how does that affect their life? Are they living for Christ, or for themselves? Do their sermons bring glory to them. Put the focus on them as the gurus, the holy people?
Do they speak clearly and plainly, or is it confusing and mysterious and secretive? Smooth talk and glowing words. Watch out for teachers and preachers who make you feel good but say nothing! Those who tell you of their experiences and use that as an authority for teaching. No. We need God’s word, not someone else’s. Tell me what He thinks, not you. And tell me clearly and plainly in a way that I can understand, and that I can see where you get it from in the Bible.

19 But everyone knows that you are obedient to the Lord. This makes me very happy. I want you to be wise in doing right and to stay innocent of any wrong. 20 The God of peace will soon crush Satan under your feet. May the grace of our Lord Jesus be with you.

We are in a battle. But as we remain faithful to God and His gospel, Satan is “soon” or “swiftly” crushed. If we are not swayed from our secure foundation, Satan has no way to get us. He is defeated.

So, we are united in the gospel: together for Christ. And the final remarks show that

21 Timothy, my fellow worker, sends you his greetings, as do Lucius, Jason, and Sosipater, my fellow Jews. 22 I, Tertius, the one writing this letter for Paul, send my greetings, too, as one of the Lords followers. 23 Gaius says hello to you. He is my host and also serves as host to the whole church. Erastus, the city treasurer, sends you his greetings, and so does our brother Quartus.
25 Now all glory to God, who is able to make you strong, just as my Good News says. This message about Jesus Christ has revealed his plan for you Gentiles, a plan kept secret from the beginning of time. 26 But now as the prophets foretold and as the eternal God has commanded, this message is made known to all Gentiles everywhere, so that they too might believe and obey him. 27 All glory to the only wise God, through Jesus Christ, forever. Amen.

Amen indeed. What a letter this has been. And what a reminder right at the end that whether Jew or Gentile, rich or poor, upper class or lower class, single or married, woman or man: we are equal in Christ, united in the proclamation of the gospel. Fantastic.

So - are we united in the gospel? Is our church showing this gospel diversity and gospel unity. Where can we be better at crossing those difficult social and cultural boundaries?
I want to ask you: are there ways we can be better? Do you feel side-lined or marginalised. Think about how things can be better, and then come with some ideas and we can see if we can do it together. Don’t just sit and feel lonely or out. Because we don’t know how you feel or why because we are not you. Not your culture, not your background. So speak. But not just moaning - think about possible solutions. Because you’re also the best for that!
The more we can stand united in our diversity, united in Christ, the better. And people will notice. Not just surface unity. But real unity.

1. Who’s who in the early church: a celebration of diversity.
Anyone can be saved. Who do you need to pray for?
Everyone has a part to play. What’s your excuse. What’s holding you back? Ask God to help you get started.

2. United in the gospel: together for Christ
How can we get more inclusive in this church? Pray for wisdom.

Romerbrevet 16. Sammen i Kristus uansett bakgrunn (enhet i evangeliet)

Romerbrevet 16.

Lytt til MP3

Etter tekstlesningen tenke dere sikkert «en hel preken over en navneliste? Seriøs? Gørrkjedelig!

Vel, forhåpentligvis ikke. Fordi… det er ikke bare en navneliste.

For eksempel, i denne menigheten finnes det Samuel og Jerusalem, Eyobed og Sara, Christian og Johanna, 'Tori og Peter, Robyn, Kolton, Kaleb, Jack, Marit, Glen Egil, Birthe, Mia, LJ, Torgeir, Eirik osv. Hva sier alle disse navnene om oss?
Jo, at vi er en internasjonal menighet! Vi er så diverse som det holde - folk fra overalt med ingenting til felles, unntatt Jesus. Vi er forent i evangeliet.

Og det er det Paulus gjør her. Viser det han har snakket om for 15 kapitler: at evangeliet er nåde for alle. For jøder og hedninger, for kvinner og menn, for slaver og fri, for de rike og fattige, slaver og frie, uansett bakgrunn - selv de fra kong Herodes familie, eller de som jobber for selveste keiserne i Roma - du kan bli frelst av Jesus Kristus.
Du hører til.
Knallbra, ikke sant!

Folk fra helt forskjellige bakgrunner stå sammen med ett mål: å leve for Kristus. Å ære ham med våre liv, og å dele evangeliet! Det var dem da, og det er oss nå.

Ikke enhet for enhetens skyld. Men enhet i evangeliet.

1. Mangfold i urkirken: vi alle kan bli med

2. Enhet i evangeliet: vi står sammen i Kristus

1. Mangfold i urkirken: vi alle kan bli med

Husk Paulus skrev Romerbrevet for å be kirken i Roma om støtte for misjonsreisen hans til Spania. Problemet var at de kjente ham ikke, og han kjente heller ikke dem. Derfor skriver han budskapet han forkynner, detaljert! For å sikre at de vil stå sammen med ham, at de er enig, enhet i evangeliet.
Og han avslutter brevet med en uvanlig lang hilsen til totalt 26 personer. Av to grunner.
1. Som attest. De kan stå for Paulus. «Han er verdt å støtte.»
2. For å vise evangeliets kraft. For alle. Jøde, hedning, rik, fattig, mann, kvinne, slave, fri, og samme hvilken politiske tilhørighet! Utrolig mangfold. Forent i Kristus.

La oss se på disse navnene

Først, overraskende nok, er Føbe - v1 Jeg anbefaler vår søster Føbe for dere, hun er en diakon fra menigheten i Kenkreæ.
Hva?! En kirkeleder i det 1. århundre er en KVINNE? Og Paulus nevner henne FØRST?
Faktisk nevner Paul NI kvinner i denne hilsen! Kvinnehat eller fordom mot kvinner) er totalt ikke-kristen. Ifølge 1. Mos 3 er det djevelsk! I Kristus er menn og kvinner likeverdige. Føbe er en kirkeleder.

Gud skapte oss likeverdige men ikke likegyldig. Menn og kvinner er jo forskjellige, med forskjellige roller og ansvar. Og vi skal ære og respektere disse forskjellene. Det er mye mangel på respekt og faktisk hån mot kvinner i vårt samfunn. Kvinner blir fortalt at den eneste bra kvinne er en som oppfører seg som en (tradisjonell) mann. Hvor respektløs og vanærende kan man bli? Til både menn og kvinner.
Menn og kvinner, takk og pris, er forskjellige. Vi utfyller hverandre. Oppfyller hverandre. Også i menigheten. Vi trenger hverandre.

Derfor er Føbe kirkeleder, og en diakon og ikke en eldste. For diakoner kan være menn eller kvinner, men eldste bare menn.
Hva er forskjellen? De eldste har det overordnede ansvaret for å lede kirken, og de må være menn som regelmessig forkynner Guds Ord (Bibelen forkynt i Åndens kraft). Fordi det er Gud som faktisk leder menigheten gjennom hans ord. Vi er bare budbærere! Slik ektemenn er kalt til å lede familien som Kristus, i kjærlighet, uten egoisme, ved å sette seg selv til side og sette familiens behov før hans egen; og hans kone støtte ham og samarbeider med ham i det - likeverdig, men forskjellige roller - slik er eldste kalt til å bære ledebyrden i menigheten: som Kristus, i kjærlighet, sette seg selv til side, største tjener - og diakonene hjelper de eldste i arbeidet. Sammen utgjør eldste og diakonene kirkens ledelse - men hvis ting blir rotet til, så er det de eldste som få skylden! Akkurat som hvis din familien er et problemområde - ikke legg skyld på din kone – det er ditt ansvar. Brett opp ermene jobb med saken! Og be om nåde!

Så, Føbe, en kirkeleder, som de skal v2 Ta imot henne i Herren slik det sømmer seg for de hellige. Gi henne den hjelp hun måtte trenge av dere, for hun har selv tatt seg av mange, også meg.
Føbe var en kraftig og rik forretningskvinne som er glad for å "bare" være en diakon!
Og hun bar dette brevet fra Paulus til den romerske kirken. Ingen Posten i de dagene! Hvis du ønsket å sende et brev, måtte du finne noen som du kunne stole på som skulle dit! Paulus stolte på Føbe. Og hun var trofast, og derfor har vi blitt velsignet i våre dager av Romerbrevet på grunn av henne. Takk Føbe!

Neste på listen er en fantastisk ektepar. 3 Hils Priska og Akvilas, mine medarbeidere i Kristus Jesus. 4 De satte livet på spill for min skyld, noe ikke bare jeg, men alle hedningkristne menigheter takker dem for. 5 Hils også menigheten som samles i huset deres.

Vi møter dem først i Apostlenes gjerninger 18 hvor de møtte Paulus i Korint. De imponerte ham så mye at de ble en del av hans team, og ble med på misjonsreisene en stund, blant annet til Kenkreæ (hvor Føbe kommer fra). I Apostlenes gjerninger 18:26, leser vi «[Apollos] begynte å tale fritt og åpent i synagogen, og der fikk Priskilla og Akvilas høre ham. De tok seg av ham og ga ham enda grundigere kjennskap til Guds vei.» Apollos var senere en av de eldste i Korint sammen med Paulus! De levde for Kristus, til og med risikerte livet for å redde Paulus. Hjemme deres var åpen – der møtte menigheten. De er alltid nevnt sammen, aldri hver for seg. Ekteskapet deres æret Gud. Sammen for Kristus.

Priska og Akvilas var jøder, og forretningsfolk (teltmakere, som Paulus) og var gift. Føbe var en mektige og velstående hedning, en kvinne, og singel.
I v5 møte vi Epainetos, et hedningsnavn, den første kristen av mange i Asia, som fortsatt vandre sterkt i Herren.
Maria, eller Miriam, et jødisk navn, en hardt arbeidende kvinne.
Andronikos og Junia, et annet ektepar, også jøder, og de ble til og med fengslet sammen med Paulus for evangeliet. v7 sier at De har et godt navn blant apostlene og kom til tro på Kristus før meg eller mer nøyaktig de er «fremragende blant apostlene», det vil si de som var øyevitner til Jesus. De så Jesus og trodde, og leve for hans ære, uansett hva det skulle koste. Knallbra.

v8 Ampliatus og v9 Urbanus og Stakys og v10 Apelles er latinske (romerske) navn. Hedninger.
Aristobolos var sannsynligvis han som var barnebarnet til kong Herodes den Store, og Heriodion er også et navn som indikerer en tilknytning til Herodes-familien. Selv i huset til jødenes konger som hadde avvist Jesus (Herodes den Store forsøkte å drepe Jesus som baby, og sønnen hans Herodes Antipas var den som drepte Døperen Johannes og avviste Jesus da Pilatus sendte ham til ham under sin rettssak) - selv i denne elendig - ond - familien og husstanden – finner vi troende. Selv herodianerne kan komme til Kristus!

I v12 møter vi søstrene Tryfena og Tryfosa, Herrens arbeidere. Deres navn indikerer aristokrati (rik, overklasse). Ga det opp for evangeliet.
Så er det «kjære Persis», en singel dame til, som har arbeidet så mye for Herren.

Og så kommer vi til Rufus, og denne elsker jeg. 13 Hils Rufus, Herrens utvalgte, og hans mor; hun har vært en mor for meg også.
For hvis vi bla tilbake til Markus 15:21 leser vi Og de tvang en mann som gikk forbi, til å bære korset hans, det var Simon fra Kyréne, far til Aleksander og Rufus. Mannen som bar Jesu kors… trodde. Og hele familien hans. Hans sønn Rufus, trofast i Roma. Hans kone, Rufus sin mor, som har vært en mor til selve Paulus! Er ikke Guds nåde fantastisk? Ingen tilfeldigheter i Guds plan!

14 Hils Asynkritos, Flegon, Hermes, Patrobas, Hermas og våre søsken hos dem. 15 Hils Filologos, Julia, Nerevs og hans søster, og Olympas og alle de hellige som er sammen med dem. 16 Hils hverandre med et hellig kyss. Alle Kristi menigheter hilser dere.

Så ikke en kjedelig navneliste, men en mektig feiring av evangeliets kraft til å bringe folk sammen! «Kom som du er» ja!

Disse navnene forteller oss mye om urkirken:

· overraskende mangfoldet: Jøder, hedninger, menn kvinner, enslige, gifte, rike, fattige, slaver, fri

· overraskende likestilling: menn og kvinner som ledere i kirken, ektemenn og koner nevnt sammen, kvinner som blir æret, jøder og hedninger nevnt i samme åndedrag med like mye kjærlighet, og

· overraskende enhet: så mange på så mange forskjellige måter som jobber på samme oppdrag: å ære Gud. Som menighetsleder, forretningsfolk, noen ble fengslet, noen bærte et brev. Uansett oppgaven: leve for Jesus og snakke høyt om evangeliet.

Mangfold i urkirken: vi alle kan bli med

Hva betyr det da for oss? Hvordan kan vi bruke dette tekstbiten, anvende det til oss?

Først: Alle kan bli frelst. Uansett din bakgrunn eller religion eller politikk - du kan bli frelst! Så hvem er det du tror ikke kan bli frelst? Hvem kjenner du at du har har tenkt «nei umulig for dem å bli en kristen» fordi de er Rødt eller Fremskrittsparti eller Muslim eller Hindu eller ateist eller panfil eller filippinsk eller for gammel eller for ung eller ... hva som helst.
Vi vet hva evangeliet sier - og denne navnelisten er bevis. Det er alltid håp. Alle kan bli frelst

Kanskje det er noen du vil ønske å be for under nattverden.

For det andre: Uansett hvem vi er, vil Jesus bruker oss. Vi alle ha en oppgave. Det er ikke bare de rike, eller menn, eller kvinner, eller jøder, eller de som har vokst opp i en kristen familie eller de som ... hvilken unnskyldning bruker du til å tro at Gud ikke kan bruke deg?
Som brikker i et puslespill har vi alle vår plass, vår gave, vår tjeneste.

Hva er det som hindre deg? Hvilken unnskyldning bruker du? Bestem i dag å tjene. Start hvor du er og bruk det du har.
Hvordan kan jeg tjene Gud i mitt hjem, på jobb, på skolen, i familien, i menigheten? Gjør noe, og se hva som skjer. Uansett hvor liten det første steget er.
Vi trenger hverandre. For vi står sammen for Kristus og i Kristus.

2. Enhet i evangeliet: vi står sammen i Kristus

17 Jeg formaner dere, søsken, til å holde øye med dem som skaper splittelse og fører andre til fall ved å gå imot den lære dere har tatt imot. Hold dere unna dem! 18 Den slags mennesker tjener ikke vår Herre Jesus Kristus, men sin egen mage. Med fine ord og talemåter forfører de mennesker som har et godtroende hjerte.

Kirken har et utrolige mangfold! Og enhet er så viktig. Men den enheten er ikke bare enhet for enhetens skyld! Det er enhet i evangeliet. Og det må beskyttes. Det er derfor Paulus forklare evangeliet så grundig. Som han sier i 15:15 «Likevel har jeg noen steder skrevet ganske åpent og direkte»
Og derfor etter 16 vers som feire kristen enhet i mangfold 16 versene, inspirerer Den Hellige Ånd han til å advare oss til å beskytte den enheten. Pass på. Holde øye med dem. Hold deg unna. Kom deg vekk! Sterke ord! De skaper splittelse. De lurer – førere andre til fall.

Fordi «enhet» kan være ondskapsfull! Husk Babeltårnet: menneskeheten forenet mot Gud. Og det førte til dom. Kaos og forvirring.

Hvis vi ønsker ekte enhet, må vi kjenner evangeliet godt. Vi trenger, som romerbrevet har vist oss, tydelig undervisning. Vi trenger å vite og leve ut evangeliet: vi må vær lydig mot Herrens ord, vi må være raskt til å tilgi hverandre som Kristus har tilgitt oss, og elske hverandre som Han har elsket oss - sann, ekte, enhet strømmer ut fra evangeliet.

Og det betyr at vi må avviser, irettesette, og tie falske lærere og syndige lære. Hvis du da ser at vi som menighetsledere gjør slik - vær takknemlig. Og hvis vi blir anklaget for å være splittende, å ødelegge kristen «enhet», prise Herren, for vi er stå imot for å bevare evangeliets sannhet.
Og be for oss, at vi faktisk kjempe for evangeliet, og vi ikke er bare vrang og arrogant!

Jeg må påpeke at dette er vanskelig for oss nordmenn fordi vi er veldig konsensusdrevne. Samstemmig. Nesten «Enhet for enhver pris». Men det er ikke det vi tror på som kristne. Og dette har ødelagt kirken så mye når vi ikke har beskyttet evangeliets enhet og i stedet har falsk enhet.

! 18 Den slags mennesker tjener ikke vår Herre Jesus Kristus, men sin egen mage. Med fine ord og talemåter forfører de mennesker som har et godtroende hjerte.

Vi må lytte til det folk faktisk sier. Hva er det de virkelig lærer bort, og hvordan påvirker det livet deres? Lever de for Kristus, eller for seg selv? Når de preker, er det de som er fokus, eller ære de Gud? Er de full av Guds ord eller egne erfaringer? Fremstå de som en guru, en hellig person (helligere enn deg)?
Snakker de klart og tydelig, eller er det forvirrende og mystisk og hemmelig? Med fine ord og talemåter forfører de mennesker
Vær obs på lærere og predikanter som får deg til å føle deg bra, men sier ikke noe! Tomprat som blåse deg opp.
Nei. Vi trenger Guds ord, ikke noen andre. Fortell meg hva han mener, ikke det du mener. Og fortell meg klart og tydelig på en måte som jeg kan forstå, og vis meg hvor du får den fra i Bibelen.

19 Men alle har hørt om den lydighet dere viser, og derfor gleder jeg meg over dere. Jeg vil at dere skal være kloke i det gode, men enfoldige i det onde. 20 Må fredens Gud snart knuse Satan under føttene deres! Vår Herre Jesu nåde være med dere!

Vi er i en kamp. Men hvis vi fortsetter trofast mot Gud og hans evangelium, blir Satan "snart" eller "raskt" knust. Hvis vi ikke forlate vårt sikre grunnlag, har Satan ingen måte til å få tak i oss. Han er beseiret.

Forent i evangeliet: sammen for Kristus står vi. Og de siste versene viser det:

! 21 Timoteus, min medarbeider, og mine landsmenn Lukius, Jason og Sosipater hilser dere. 22 Jeg, Tertius, som har skrevet ned brevet, hilser dere i Herren. 23 Gaius, som er vert for meg og hele menigheten, hilser dere. Erastos, byens regnskapsfører, og vår bror Kvartus hilser dere. 24 Vår Herre Jesu Kristi nåde være med dere alle! Amen. 25 Lovet være Gud, han som har makt til å styrke dere med mitt evangelium, budskapet om Jesus Kristus, ut fra åpenbaringen av det mysterium som har vært skjult fra evige tider, 26 men som nå er kommet for dagen. Gjennom profetiske skrifter og etter den evige Guds befaling er dette mysteriet blitt kunngjort for alle folkeslag for å lede dem til lydig tro. 27 Ham, den eneste vise Gud, være ære ved Jesus Kristus i evighet! Amen.

Amen og atter Amen! For et brev! Og for en påminnelse vi får her på slutten at om du er jøde eller hedning, rik eller fattig, aristokrat eller arbeiderklasse, enslig eller gift, kvinne eller mann: vi er likestilt i Kristus, forent i evangeliet. Fantastisk.

Derfor bør vi spørre - er vi forent i evangeliet? Viser vi, denne menighet, evangeliets mangfold og evangeliets enhet? Hvor kan vi bli flinkere til å krysse over de vanskelige sosiale og kulturelle barriere? Jeg vil spørre dere: hvordan blir vi flinkere på dette? Særlig hvis du føler deg sidestilt eller marginalisert, ensom. Tenk litt på hvordan ting kan bli bedre, og så kom med noen ideer, og vi kan se om vi kan gjøre det sammen.
Ikke bare sitte der og føle deg ensom eller ute uten å si ifra. Fordi vi ikke vet hvordan du føler deg eller hvorfor, fordi vi ikke er deg. Ikke din kultur, ikke din bakgrunn. Si ifra. Men ikke bare kommer med klage – kom med mulige løsninger, fordi du står også i beste posisjon for å se løsninger som fungere!

Jo mer vi kan stå sammen som en menighet, jo bedre. Forenet i vår diversitet. Enhet i evangeliet. Sammen i Kristus, for Kristus. Og folk vil legge merke til det. Ikke bare overfladisk. Men ekte enhet.

For å oppsummere:

1. Mangfold i urkirken: vi alle kan bli med

Alle kan bli frelste. Hvem trenger du å be for?
Alle har en rolle, en tjeneste. Hva holder deg tilbake? Be Gud om å hjelpe deg komme i gang.

2. Enhet i evangeliet: vi står sammen i Kristus

Hvordan blir vi mer inkluderende i denne menigheten? Be om visdom!

søndag 8. april 2018

Romans 15 We live for Christ

Romans 15

Listen to MP3

Hooray. We’re back in Romans for the next three weeks. And today we finally see why Paul wrote Romans. Any guesses?

Have a look at v24: I am planning to go to Spain, and when I do, I will stop off in Rome. And after I have enjoyed your fellowship for a little while, you can provide for my journey.

Romans is a letter to ask for money!
But what a letter! It’s a magnificent summary of what we believe as Christians, a glorious celebration of the gospel. Not by law, by morals, by efforts not by ME – but by Christ, by his death and resurrection, for His glory, by the power of His Spirit waking us to life so that we trust in the cross of Christ and nothing else, and live like it. Amen!

But why such a detailed letter? Why not just write “I’m the great apostle. Going on a mission trip. Support me.”

That’s because they didn’t know him. He hadn’t been to Rome. Rome wasn’t one of the churches he planted. And he wanted to be sure they were on board with him. He needed partners in the gospel. And so he writes “this is the gospel I preach” so that they know what they’re getting themselves in for. So that after a few months of work in Spain they won’t just suddenly go “oh, I didn’t know you’d talk about sin” or “eew, judgement, the kids won’t like that”.
(By the way, if ever anyone says “eew, the kids won’t like that”, they actually mean “eew, I don’t like it”. Kids never have a problem with God’s judgement, or the fact that we are sinners. They know it all too well, and haven’t got good enough at fooling themselves yet!).

So Paul writes to say “this is what we believe” – are you with me?! Let’s get out there and LIVE it, here in Rome, out in Spain, let’s live out loud, man!

We live for Christ, Everything we do say and think should be for his glory. The glory of our God.
We were made for his good pleasure, saved by his good pleasure, and live for his good pleasure.

And so we love each other- the church, our brothers and sisters in the faith - both in the local church and beyond. We love each other like Christ.

And so we reach out with the message of Christ. We love non-Christians whether Jew, Gentile, or anything in between. Proclaiming the great gospel to anyone who will hear.

And those are our two points today:

1. Live for Christ in fellowship with your church 1-13

2. Live for Christ and win the lost 14-33

1. Live for Christ in fellowship with your church 1-13

1 We who are strong must be considerate of those who are sensitive about things like this. We must not just please ourselves. 2 We should help others do what is right and build them up in the Lord. 3 For even Christ didn’t live to please himself.

This is chapter 14. Treat each other the way Jesus treated you.
Be considerate, not self-focussed. Because it’s easy to be arrogant, especially when you’re right!
Chapter 14 uses the example of some brothers being very uptight about the Sabbath and holy days. Others concerned about food. You can’t eat blood. You can’t mow the lawn on Sunday. That’s working! Or the example my Dad used when he preached: buying alcohol.

Now we know that what we eat or drink does not matter. All foods are clean for we who are in Christ. Every day is the same: a day to glorify God. There are no holier days.
There is no Sabbath because we are not Jews!

But we who understand that, we who are strong, we who know the freedom we have in Christ – we are not to abuse that freedom. We are free to… love.
So if you have a brother who struggles, don’t eat a halaal burger in his face. Or fire up the chainsaw on Sunday at his house. Gently allow the Spirit to do His work through his Word. He will convince them when they are ready to hear. We are all at different stages in our understanding, and so we need to bear with each other.

2 We should help others do what is right and build them up in the Lord.

I want to take a short moment to talk about the “cage stage” Calvinist ie they should be in a cage because they’re snarling at everyone “totally depraved”, “irresistible grace” etc. Many have fallen into the trap of becoming insufferable when they’ve discovered the amazing doctrine of God’s sovereign power and grace. And get angry when others reduce God’s sovereignty because they – correctly – see it as stealing God’s glory.

But is that the right attitude? If you are strong – your strength is given to you to carry your brother, not to beat him over the head!. Be gentle. Be humble. Be like Jesus. Don’t be overbearing but let the Bible do the work. We don’t need to browbeat people into belief. The Spirit is good at that job.

And I want to apologise when I have been too overbearing, too “strong”. I know I have been guilty of this in the past. Forgive me for not being more like Christ!

3 For even Christ didn’t live to please himself. As the Scriptures say, “The insults of those who insult you, O God, have fallen on me.” 4 Such things were written in the Scriptures long ago to teach us. And the Scriptures give us hope and encouragement as we wait patiently for God’s promises to be fulfilled. 5 May God, who gives this patience and encouragement, help you live in complete harmony with each other, as is fitting for followers of Christ Jesus.

This living together in harmony, bearing with one another. It’s costly. But Jesus is our example.

In v3 notice that Paul quotes from Scripture. It’s from Psalm 69 which is about the righteous king of Israel (David) being persecuted because of his love for God. If Christ suffered that, we can suffer to hold our tongue and not criticise, to be gentle and patient, to decide to love these our brothers and sisters, so that we can live v5 in harmony, as we v4 patiently wait for the promised return of Christ.

And if our church is loving and caring for each other as v6 says with one voice, that will result in us v6 continues giving praise and glory to God, the Father of our Lord Jesus Christ. 7 Therefore, accept each other just as Christ has accepted you so that God will be given glory.

God is glorified when we in the church look after each other like we should. And that’s not directed at the leaders of the church. That’s us. All of us. We have an obligation to our family to love, to care for, to look after. And that love is so attractive. People notice it! When we get together as a church people SEE the love we have for each other. I have heard non-Christians remark on the love and care we show each other. It speaks volumes. And God is glorified.

Of course, the opposite is also true. A church divided into factions, where everyone is in little groups vying for power, trying to shout loudest to get their viewpoint through. When people care more about their reputation and being liked that what God says in the Bible. Oh dear. That does not bring glory to God does it? Nor is it attractive.

Now the big divide in the Roman church was that between Jew and Gentile (non-Jew). “We Jews are God’s chosen people – of course we’re better than you Gentiles. You need to listen to us”. The Holy Spirit through Paul addresses that in v8 and v9: 8 Remember that Christ came as a servant to the Jews to show that God is true to the promises he made to their ancestors. 9 He also came so that the Gentiles might give glory to God for his mercies to them.

Jesus came for the Jews and the Gentiles. For both. Equally. And then he proves it by quoting from Psalm 18:49 which has David, the King of Israel saying: “For this, I will praise you among the Gentiles; I will sing praises to your name.” and in v10 Deut 32:43 “Rejoice with his people, you Gentiles.” And Ps117, the shortest Psalm, “Praise the LORD, all you Gentiles. Praise him, all you people of the earth.” And ends off with the great promise of the coming Messiah, the Saviour, the Christ Isaiah 11:10 “The heir to David’s throne will come, and he will rule over the Gentiles. They will place their hope on him.”

There is no division, no hierarchy in the Kingdom of God. The Pope and the newest convert are equally saved by grace, if they are saved at all. The pastor or preacher is not more holy than the tea-maker! Because we are saved by grace. So let’s remember that as we look at our brothers and sisters. We are saved by grace. Be gentle. Rebuke and correct in love, not in arrogance. And point people to Jesus, to His word, not to your great intellect. We have no gurus here. We have one Teacher, and his name is Jesus.

Live for Christ in fellowship with your church.

2. Live for Christ and win the lost 14-33

24 I am planning to go to Spain, and when I do, I will stop off in Rome. And after I have enjoyed your fellowship for a little while, you can provide for my journey.

29 And I am sure that when I come, Christ will richly bless our time together. 30 Dear brothers and sisters, I urge you in the name of our Lord Jesus Christ to join in my struggle by praying to God for me. Do this because of your love for me, given to you by the Holy Spirit.

As Christians saved by grace we want to share what we have received with others. The word gospel means “good news” – that’s how it is translated in the NLT. Good news. Great news. Momentous news like “the war is over!”. Of course we will want to share it with others. But we need to share GOD’S Good News – not something we’ve made up or something wrong. Sin creeps in and distorts the message so easily. So quickly it can become about us. So quickly we can change the message to make it “nicer” more acceptable, better.

14 I am fully convinced, my dear brothers and sisters, that you are full of goodness. You know these things so well you can teach each other all about them. 15 Even so, I have been bold enough to write about some of these points, knowing that all you need is this reminder. For by God’s grace, 16 I am a special messenger from Christ Jesus to you Gentiles. I bring you the Good News so that I might present you as an acceptable offering to God, made holy by the Holy Spirit.

Even though we know the gospel, we need to keep being reminded. The word changes us because we are made holy by the Holy Spirit. This church is evidence of that. I SEE you being made holy as the Word is taught and the Holy Spirit takes these words and makes them come alive. It is an incredible miracle. It’s like watching plants grow as they are watered. So cool.

17 So I have reason to be enthusiastic about all Christ Jesus has done through me in my service to God.
Me too!

18 Yet I dare not boast about anything except what Christ has done through me, bringing the Gentiles to God by my message and by the way I worked among them. 19 They were convinced by the power of miraculous signs and wonders and by the power of God’s Spirit.

In other words, not by clever words or twisting the message. Paul presented the message of the gospel of a crucified man who rose from the dead – absolutely ludicrous. We do have a ridiculous message. But it is true. And is backed by the Spirit’s power. And so we can be confident. We don’t need tricks or to hide the gospel or be embarrassed by it. Be confident because the Spirit is at work. Signs and wonders we have seen in this church. And I don’t just mean amazing healings and incredible answers to prayer – because that we believe in and that we have seen many times because we serve an awesome God. But the real miracles are you lot sitting here! Releasing Jerusalem’s brother from prison is easy. Healing Isabella. Simple. Saving you? That took the cross and all the Spirit’s life-giving power! Put your name there in v19 [Daniel] was convinced by the power of miraculous signs and wonders and by the power of God’s Spirit.

So Paul knew the power of the Spirit. But he had a special calling, a special drive from God. After his meeting with Jesus on the road to Damascus, God gave him the task: to be the apostles to the Gentiles. To take the gospel into the whole world. And you can feel his passion for the lost in these verses

19 In this way, I have fully presented the Good News of Christ from Jerusalem all the way to Illyricum. 20 My ambition has always been to preach the Good News where the name of Christ has never been heard, rather than where a church has already been started by someone else. 21 I have been following the plan spoken of in the Scriptures, where it says, “Those who have never been told about him will see, and those who have never heard of him will understand.” 22 In fact, my visit to you has been delayed so long because I have been preaching in these places. 23 But now I have finished my work in these regions, and after all these long years of waiting, I am eager to visit you.
Why? There’s already a church in Rome.

24 I am planning to go to Spain, and when I do, I will stop off in Rome. And after I have enjoyed your fellowship for a little while, you can provide for my journey.

“Why should we do that?” they may be thinking. Well, why should we provide for Paul, or Mischeck, or McDonald, our missionaries? I mean we struggle with providing for this church and we can see them and touch and feel what we get for our money. And we don’t have enough as it is. Why should we give to those we don’t even see?

Because we are partners together. Even Gentiles in Macedonia and Achaia were giving to Jews in Jerusalem. Wow! What an example of Christian love. That’s powerful.

27 They were glad to do this because they feel they owe a real debt to them. Since the Gentiles received the spiritual blessings of the Good News from the believers in Jerusalem, they feel the least they can do in return is to help them financially.

As Christians, we are part of God’s work in the world. And our generosity is one way we show it. So Paul asks “do you want to be part of my missionary work to Spain?” It’s awesome!

28 As soon as I have delivered this money and completed this good deed of theirs, I will come to see you on my way to Spain. 29 And I am sure that when I come, Christ will richly bless our time together. 30 Dear brothers and sisters, I urge you in the name of our Lord Jesus Christ to join in my struggle by praying to God for me. Do this because of your love for me, given to you by the Holy Spirit. 31 Pray that I will be rescued from those in Judea who refuse to obey God. Pray also that the believers there will be willing to accept the donation I am taking to Jerusalem. 32 Then, by the will of God, I will be able to come to you with a joyful heart, and we will be an encouragement to each other. 33 And now may God, who gives us his peace, be with you all. Amen.

We’re all still on the same mission as Paul. We want to magnify the name of Jesus. Here in Notodden amongst us we want to show the love of Christ to each other. We want to proclaim his name so that those around us can hear the gospel and be saved! O glorious day!

And we give generously so that this church can keep going, yes, but also to support our brothers in Kenya, in Zambia, and in South Africa. For we are all part of God’s worldwide family. They are our brothers and we owe them support. Why? Because of the love of Christ, given to us by the Holy Spirit.

Cool, hey? Praise God for His work in and through us. Oh Lord, magnify your glory and grace and love through us. Make us more and more like Jesus. Less selfish, less arrogant, more gentle, more kind, more full of truth, more full of the Spirit, more generous, more on God’s mission than our own.

Let’s live for Christ. That is, I will do, say, think what Jesus wants me to do, say, think, at every moment, rather than what I want to do, say, think. Not great deeds. But everyday moments.
Not duty but joy. Living naturally. Living out what God has placed in. With our church family. And out in the world. Amen.

Romerne 15. Vi lever for Kristus

Romerne 15.

Lytt til MP3.

Hurra! Vi er tilbake i Romerbrevet for de neste tre ukene. Og i dag ser vi endelig hvorfor Paulus skrev Romerbrevet. Noen som vill gjette?

Ta en titt på v24: og så dra videre til Spania. Jeg håper at jeg får se dere på gjennomreisen, og at dere vil utruste meg for reisen dit

Romerne er et tigge-brev! Paulus ber om pengestøtte!

Men for et brev! Det er en fantastisk oppsummering av hva vi som kristne tror på, en jublene feiring av evangeliet. Ikke ved loven, ved moral, ved prestasjon, ikke av meg - men av Kristus, ved hans død og oppstandelse, for Hans ære, ved Åndens kraft som vekker oss til livet slik at vi hviler på Kristi kors og ingenting annet, og leve deretter. Amen!

Men hvorfor et så detaljert brev? Hvorfor ikke bare skrive «Jeg er den store apostelen. Skal på misjonsreise. Støtt meg.»

Det er fordi de kjente ham ikke. Han hadde ikke vært i Roma. Roma var ikke en av de (få) menighetene han ikke hadde plantet.
Han ville være sikre seg på at de var «om bord» med ham. Han trengte partnere i evangeliet. Og så skriver han «dette er evangeliet jeg forkynner» slik at de vet hva dette partnerskap innebærer. For å unngå at etter noen måneders arbeid i Spania de plutselig sier «Å, nei, jeg visste ikke at du ville snakke om synd» eller «uff, Guds dommen, nei, fy, barn tåler ikke det!».

(Forresten, hvis noen sier «uff nei, det er ikke noe for barn. De tåler ikke sånt. Det må være postiv» betyr det egentlig «uff, nei, jeg tåler ikke slik. Endre evangeliet til noe jeg liker». Barn har aldri problemer med Guds dom, eller det at vi er syndere. De vet det alt for godt, og er ikke gammel nok til å lure seg selv ennå!).

Derfor skriver Paulus Romerbrevet. «Dette tror på - er du med meg ?! La oss komme oss ut og leve det ut, her i Roma, borte i Spania, - la oss leve høylytt, mann!» Noe sånt.

Vi lever for Kristus, alt vi sier, gjøre og tenker er til hans ære. Vi ble skapt for hans glede, frelst for hans glede, og vi lever for å glede ham.

Og så elsker vi hverandre – menigheten, kirken, våre brødre og søstre i troen - både i den lokale menighet og utover. Vi elsker hverandre som Kristus.

Og så kommer vi ut med Kristi budskap. Vi elsker ikke-kristne, om de er jøde, hedning eller noe imellom! Roper ut det store evangeliet til alle som har ører!

Og det er våre to punkter i dag:

1. Lev for Kristus i fellesskap med din menighet 1-13

2. Lev for Kristus og vinn de som går fortapt 14-33


1. Lev for Kristus i fellesskap med din menighet 1-13

1 Vi som er sterke, må bære de svakes svakheter og ikke tenke på oss selv. 2 Hver enkelt av oss skal tenke på det som er godt for vår neste, det som bygger opp. 3 For Kristus tenkte ikke på seg selv.

Dette er kapittel 14. Behandle hverandre slik Jesus behandlet deg.

Vær hensynsfull, ikke selvfokusert. Fordi det er lett å være arrogant, spesielt når du har rett!
Kapittel 14 brukte som eksempel noen brødre som veldig opptatte av sabbaten og de «hellige dager». Andre bekymret for mat. «Du kan ikke spise blod». «Du kan ikke klippe plenen på søndag. Det er å jobbe!» Eller som min far sa «oi, du kan ikke kjøpe alkohol som kristen!».

Vi vet jo at det som vi spiser eller drikker spiller ingen rolle. All mat er ren for oss som er i Kristus (Markus 7:19). Og alle dager er like: dagen er til for å ære Gud. Det er ingen «helligere» dager! Og det er ikke noe sabbat… fordi vi er ikke jøder!

Men vi som forstår dette, vi som er sterke, vi som kjenner friheten vi har i Kristus - vi skal ikke misbruke denne friheten. Vi er fri til å ... elske.

Så hvis du har en bror som sliter, ikke spis en halaal burger opp i ansiktet hans! Eller slå til med motorsag utenfor huset hans på en søndag.
Vær omtenksom, og la Ånden gjøre Hans arbeid gjennom Hans Ord. Han vil overbevise dem når de er moden nok til å høre og forstå. Husk at vi er alle på forskjellige stadier i vår forståelse, og vi bære over med hverandre.

2 Hver enkelt av oss skal tenke på det som er godt for vår neste, det som bygger opp.

Før vi går videre vil jeg ta et kort øyeblikk for å snakke om «cage stage Calvinism» vs. ny kalvinister som burde huses i et bur fordi de er bjeffer på alle «totalt syndeforderv», «uimotståelig nåde» osv. Mange har falt i fellen av å bli overivrige når de har oppdaget den fantastiske læren om Guds suverene makt og nåde. Og de blir sint når andre minske Guds suverenitet fordi de – riktig nok - ser det som å stjele æren fra Gud.

Men er det riktig holdning? Hvis du er sterk - din styrke er gitt til deg til å bære din bror, ikke til å banke ham opp! Vær ydmyk. Vær mild. Vær som Jesus. Ikke overbærende, men la Bibelen gjør jobben. Vi trenger ikke å tvinge folk til tro. Den Hellige Ånden vet hva han gjør. Trenger ikke vår «hjelp».

Jeg vil bruke anledning til be om unnskyldning når jeg har vært for overbærende, for «sterk». For jeg er veldig klar over at jeg har gjort det! Tilgi meg for at jeg ikke var mer Kristus lik!

3 For Kristus tenkte ikke på seg selv. Slik står det skrevet: På meg falt hånsordene fra dem som håner deg. 4 Og alt som før er skrevet, er skrevet for at vi skal lære av det: Vi skal ha håp gjennom den tålmodighet og trøst som skriftene gir. 5 Må tålmodighetens og trøstens Gud hjelpe dere alle til å vise enighet, etter Jesu Kristi vilje.

Det å leve sammen i enighet og bærer med hverandre – det koster. Men Jesus er vårt eksempel.

I v3 siterer Paulus fra Skriften, fra Salme 69. Det handler om Israels rettferdige konge (David) som blir forfulgt på grunn av sin kjærlighet til Gud. Hvis Kristus led slik, kan vi «lide» i det å tenke oss godt om før vi åpne munnen, før vi kritisere. Mens vi vente på Jesu gjenkomst i tålmodighet, kan vi være snill mot hverandre slik at vi kan leve v5 i enighet (harmoni). Og hvis menigheten vår er full av kjærlighet og omsorg for hverandre da står vi v6 samstemt og med én munn og vi prise Gud, vår Herre Jesu Kristi Far. Vi gi ros og ære til Gud i måten vi behandler hverandre på. 7 Ta derfor imot hverandre slik Kristus har tatt imot dere, til Guds ære.

Gud er herliggjort når vi i menigheten ta vare på hverandre som vi burde. Og dette er ikke rettet mot kirkeledere. Det er til oss. Alle sammen. Hver eneste. Vi har en forpliktelse til familien vår å elske, å ta vare på. Og slik kjærlighet legger folk merke til! Når vi samles som en menighet SER de andre den kjærligheten vi har for hverandre. Jeg har hørt flere ganger om ikke-kristne som beundre seg over omsorg vi viser hverandre. Det taler høyt. Og Gud er herliggjort.

Dessverre er det motsatte også sant. En menighet delt i faksjoner, hvor små grupper kjemper mot hverandre for makt, den som skriker høyest vinner. Når folk bryr seg mer om sitt rykte og å bli likt enn det som Gud sier i Bibelen.
Det gir ikke noe ære til Gud. Og det er lite tiltrekkende.

Den store splittelsen i den romerske kirken var mellom jøder og ikke-jøder (hedninger). «Vi jøder er jo Guds utvalgte - selvfølgelig er vi bedre enn dere. Dere må lytte til oss»
Den Hellige Ånd gjennom Paulus knuser en slik arrogant holdning i v8 og v9: 8 For det sier jeg dere: Kristus ble en tjener for de omskårne for å vise at Gud taler sant, og for å stadfeste løftene til fedrene, 9 men også for at hedningfolkene skal ære Gud for hans barmhjertighet.

Jesus kom for jødene og hedningene. For begge. Likt. Og da beviser han det ved å sitere fra Salme 18:49 hvor David, Israels konge, sier: «Derfor vil jeg prise deg blant folkene (hedninger) og lovsynge ditt navn» og i v10 5. Mosebok 32:43 «Gled dere, folkeslag (hedninger), sammen med hans folk» Og Ps117, den korteste salmen: «Lovsyng Herren, alle folk, pris ham, alle folkeslag.» Og han avslutter med det store løftet om den kommende Messias, Frelseren, Kristus: Jesaja 11:10 Isais (Davids far) rotskudd skal komme, han som reiser seg for å herske over folkene, til ham skal folkeslagene (hedninger) sette sitt håp

Det er ingen splittelse, ingen hierarki i Guds rike. Paven og den nyfrelste er begge like mye frelst av nåde, hvis de er i det hele tatt frelst. Pastoren eller predikanten er ikke mer hellig enn de som lager kaffe! Fordi vi er frelst av nåde. Det er Guds verk.
La oss da huske dette i måte vi behandler og ser på våre brødre og søstre. Vi er frelst av nåde. Vær forsiktig. Irettesette og korrigere i kjærlighet, ikke i hovmod. Og pek folk mot Jesus, mot hans ord, ikke mot din store intellekt. Vi har ingen guruer her. Vi har èn Lærer, og Hans navn er Jesus.

Lev for Kristus i fellesskap med din menighet.


2. Lev for Kristus og vinn de som går fortapt 14-33

24 og så dra videre til Spania. Jeg håper at jeg får se dere på gjennomreisen, og at dere vil utruste meg for reisen dit, når jeg først har fått glede meg over å være sammen med dere en stund.

29 Og jeg vet at når jeg kommer til dere, vil jeg komme med en rikdom av Kristi velsignelse. 30 Jeg ber dere, søsken, ved vår Herre Jesus Kristus og ved den kjærlighet som Ånden gir: Kjemp sammen med meg ved å be til Gud for meg.

Som kristne frelst av nåde vil vi dele det vi har mottatt med andre. Ordet evangeliet betyr «gode nyheter» - slik er det oversatt i NLT. Gode ​​nyheter. Glade ​​nyheter. Fantastisk stor nyheter - som «krigen er over!» Selvfølgelig vil vi dele det med andre! Men vi må dele Guds gode nyheter - ikke noe vi har funnet opp. Ikke noe galt. Synd sniker seg inn og vrir så lett på budskapet vårt. Så lett handler evangeliet plutselig om oss. Så lett endrer vi budskapet for å gjøre det «hyggeligere», mer akseptabelt, «bedre».

14 Mine søsken, jeg for min del er overbevist om at dere er fylt av godhet og har kunnskap nok, slik at dere også kan rettlede hverandre. 15 Likevel har jeg noen steder skrevet ganske åpent og direkte, for å minne dere om det dere før har hørt. Jeg gjør det ved den nåde Gud har gitt meg 16 til å være Kristi Jesu tjener blant folkeslagene. Min prestetjeneste er å forkynne evangeliet så folkeslagene blir et offer Gud gjerne tar imot, innviet ved Den hellige ånd.

Selv om vi kjenner evangeliet, trenger vi å bli minnet på det. Guds Ord fornyer oss fordi vi blir helliggjort av Den Hellige Ånd gjennom det. Denne menigheten er bevis på dette. Jeg SER at dere blir gjort hellig mens Ordet blir forkynt. Den Hellige Ånd tar disse ordene og gjør dem levende. Det er en utrolig mirakel!

17 I Kristus Jesus kan jeg være stolt over å ha denne tjenesten for Gud.
Jeg og!

18 Og jeg våger bare å tale om det Kristus har gjort gjennom meg for å lede folkeslagene til lydighet. Dette har jeg fått gjøre i ord og gjerning, 19 ved mektige tegn og under og ved Åndens kraft, slik at jeg nå har fullført forkynnelsen av Kristi evangelium vidt omkring, fra Jerusalem og helt til Illyria.

Med andre ord, ikke med flinke ord eller forvridning av budskapet. Paulus la bare frem evangeliet: budskapet om en korsfestet mann som sto opp fra de døde - helt latterlig! Vi har en latterlig budskap. Men det er sant. Og Åndens makt ligger bak. Derfor kan vi være trygge. Vi trenger ikke triks eller å skjule evangeliet eller bli flau av det. Vær trygg på at Ånden er på jobb. Tegn og under har vi sett gang på gang her på Rock. Og jeg snakke ikke bare om fantastiske helbredelser og utrolige svar på bønn - fordi det tror vi på, og vi har opplevd mange ganger fordi vi tjener en fantastisk Gud. Men de virkelige store mirakler er dere som sitte her! Å frigjøre Jerusalems bror fra fengsel er lett. Helbrede Isabella. Enkel. Å frelse deg? Det tok korset og all Åndens livgivende kraft!
Er det ikke helt utrolig - det Gud har gjort gjennom oss, akkurat slik han gjorde gjennom Paulus? Lede folkeslagene (her er vi fra forskjellige land) til lydighet i ord og gjerning ved mektig tegn og under og ved Åndens kraft. For en Gud vi tjener!

Og Paulus kjente evangeliets kraft! Fordi han hadde et spesielt kall, en spesiell befaling fra Gud. Etter sitt møte med Jesus på veien til Damaskus ga Gud ham oppgaven: å være apostel til hedningene (oss). Å ta evangeliet til hele verden. Og du merke hans lidenskap hans drivkraft for de som trenger å høre om Jesus i disse versene

20 Jeg har alltid satt min ære i å forkynne evangeliet bare der Kristi navn ikke er kjent, for at jeg ikke skal bygge på en grunnvoll som andre har lagt. 21 For som det står skrevet: De som ikke har fått budskap om ham, skal se, og de som ikke har hørt, skal forstå. 22 Det er dette som gang på gang har hindret meg i å komme til dere. 23 Men nå har jeg gjort det jeg skulle i landene her, og jeg har i flere år ønsket å komme til dere.

Hvorfor? Det er allerede en menighet i Roma.

24 og så dra videre til Spania. Jeg håper at jeg får se dere på gjennomreisen, og at dere vil utruste meg for reisen dit

«Hvorfor skal vi det?» tenkte de kanskje. Ja, hvorfor skal vi sørge for Paul eller Mischeck, eller McDonald, våre misjonærer? Hallo. Vi sliter nok med å sørge for denne menigheten, hvor vi kan både se og ta på og merke hva vi får for pengene våre! Vi har ikke råd til å gi. Hvorfor skal vi gi til de vi ikke engang se?

Fordi vi er partnere sammen. Selv hedningene i Makedonia og Akaia gav til jøder i Jerusalem. OI! For et eksempel av kristen kjærlighet. Det er kraftig.

26 For menighetene i Makedonia og Akaia har bestemt at de vil samle inn en gave til de fattige blant de hellige i Jerusalem. 27 De har selv bestemt dette og står jo også i gjeld til dem. De skylder å hjelpe dem med materielle gaver når de selv, som hedninger, har fått del i deres åndelige gaver.

Å gi til jøder. Jøder de hadde ikke en gang møtte. Det kan bare være Guds kjærlighet i dem!
Og for oss: som kristne er vi en del av Guds arbeid i verden. Og vår sjenerøsitet og gavmildhet er en måte vi delta på. Så Paulus spørre de i Roma: «Vil du være en del av mitt misjonsarbeid i Spania?»

28 Når jeg har avsluttet dette og fruktene av innsamlingen er vel forvart hos dem, reiser jeg til Spania og legger veien om dere. 29 Og jeg vet at når jeg kommer til dere, vil jeg komme med en rikdom av Kristi velsignelse. 30 Jeg ber dere, søsken, ved vår Herre Jesus Kristus og ved den kjærlighet som Ånden gir: Kjemp sammen med meg ved å be til Gud for meg. 31 Be om at jeg må bli berget fra de vantro i Judea, og om at de hellige i Jerusalem må ta godt imot hjelpen jeg bringer. 32 Da kan jeg, om Gud vil, komme til dere med glede og få hvile ut sammen med dere. 33 Fredens Gud være med dere alle! Amen.

Vi er alle fortsatt på samme oppdrag som Paulus. Vi ønsker å gjøre navnet Jesus kjent og æret. Her i Notodden blant oss ønsker vi å vise Kristi kjærlighet til hverandre. Vi vil forkynne hans navn slik at de rundt oss kan høre evangeliet og bli frelst! Amen!

Og vi er gavmild og gir slik at denne menigheten kan fortsette, ja, men også for å støtte våre brødre i Kenya, i Zambia, og i Sør-Afrika. For vi er alle en del av Guds verdensomspennende familie. De er våre brødre, og vi skylder dem vår støtte. Hvorfor? På grunn av Kristi kjærlighet, satt i oss av Den Hellige Ånd.

Knallbra ikke sant! Pris Herren for hans arbeid i og gjennom oss! Herre, gjør din herlighet og nåde og kjærlighet stor gjennom oss! Gjør oss mer og mer Jesus lik. Mindre egoistisk, mindre arrogant, mer mild, mer snill, mer full av sannhet, mer full av Ånden, mer sjenerøs, mer på Guds oppdrag enn vår egen!
La oss leve for Kristus. Jeg vil gjøre, si, tenke det Jesus vil at jeg skal gjøre, si, tenke, i hvert øyeblikk, i stedet for det jeg vil gjøre, si, tenke. Ikke store gjerninger, men hverdagslige øyeblikk. Ikke plikt, men glede. Leve naturlig som Guds barn. Lev ut det Gud har lagt i oss. Med vår kirkefamilie. Og ute i verden. Amen.

søndag 1. april 2018

Easter Sunday 2018: Jesus is God’s solution to our real problem.

Mark 15:1-16:8

Listen to MP3

Everyone knows that there’s a problem with the world.

Sportspeople cheat. Politicians lie and cheat their way into power. Bureaucrats misuse their power for dishonest gain, or just because they like power. Lovers, “Samboer” argue and fight and hate the ones they’re with. Marriages end in divorce. I see lots of men spending so much time “working” or fixing their garden or tinkering in the garage – avoiding the woman inside the house. People don’t love the one they’re with. Why?
An older brother sexually abuses his younger sister. Children are neglected and not loved the way they should. Children are used as pawns in a power game between two divorced parents, bounced between houses like ping pong balls. A terrorist kills 77 people, mostly teenagers. A man chops the head off another man in Maxbo. Many suffer from depression. Many are addicted to drugs, to alcohol. Anything to dull the pain.
All this just in Norway, one of the best, safest, most moral, most wealthy, most educated, technologically advanced, with some of the best labour laws and the longest holidays in the world.

Never mind the horrors that go on in the rest of the world! War. Terror. Brutality. No freedom. No peace. Fear. Slavery. Abuse. Poverty. Horrible working conditions.

If we stop and think for a moment, open our eyes and look around, really look at what is going on. We cannot help but admit that there is a problem. Why can’t we all just get along. Especially here in Norway? We have every advantage under the sun and yet we still fail to love each other like we should. In my daughter’s class nearly all the parents have split up. Unable to love each other even for 10 years. Why?

There is a problem. And our problem is not lack of education. Education just makes us cleverer at making weapons to kill each other like machine guns mowing down kids at school. Or at manipulating people to subvert democracy – like the Facebook scandal. Or making nuclear bombs or chemical weapons.
Or using psychology to designing adverts to create needs in us and make websites and apps to distract us as much as possible because when they have our eyeballs they can suck the most money out of us.
Education can be used for great good. Or terrible evil.
Technology likewise.

Lack of education is not our problem.

Maybe it’s morals that we need. A moral teacher. If we just TELL people what is right and wrong and force them to obey… well that doesn’t work.
Because who watches the watchmen? Whose morals are the right morals. What if the enforces become corrupt. Because that’s happened every time we’ve tried moral enforcement.
And if you’re thinking “put the church in charge, then there will be peace.” Sorry, but church leaders become corrupt and people then join the church for power, not to serve Jesus, and history shows us the terrible consequences of church and government being too close. That’s why the US has separation of church and state. Not to protect the state from “religion” because that’s just dumb. No. It was to protect the church. To ensure there was no state religion where the church becomes just a wing of the state.

You know if the problem was lack of education, wealth, democracy, morality, or any of these other things then Norway would be a paradise. A problem-free haven filled with the happiest people on earth.

But we’re not. Something eats away at us and destroys us from the inside out. Like a cancer it rots our best efforts makes them fail.

And the Bible calls that sin. Sin is ignoring God. Rejecting him. Disobeying him. That’s sin. And it’s the root cause for all our problems. Sin is what causes us to self-destruct. Because we reject God we can’t work right, and we end up turning on each other.

And that’s why Jesus came.

If God had perceived that our greatest need was economic, he would have sent an economist. If he had perceived that our greatest need was entertainment, he would have sent us a comedian or an artist. If God had perceived that our greatest need was political stability, he would have sent us a politician. If he had perceived that our greatest need was health, he would have sent us a doctor. But he perceived that our greatest need involved our sin, our alienation from him, our profound rebellion, our death; and he sent us a Saviour. – Don Carson.

I want to make just two points today.

1. Jesus died on the cross to solve the world’s greatest problem.

2. Jesus died and then rose from the dead - for you.

1. Jesus died on the cross to solve the world’s greatest problem.

Mk 15:22–24 And they brought Jesus to a place called Golgotha (which means “Place of the Skull”). 23 They offered him wine drugged with myrrh, but he refused it. 24 Then the soldiers nailed him to the cross. They divided his clothes and threw dice to decide who would get each piece.

The cross.

Why a cross?

Have you ever wondered about that. Crucifixion was the worst form of punishment the Romans could devise – perhaps the worst in all of history. So why did God choose that? Jesus could have died any way. Why such a brutal, horrible, cruel and degrading way?

I’m not sure of the answer. But I can think of two possible reasons.
One is that it reflects our nature as human beings. Our worst selves are there put on display. Our cruellest method of torture, where we nail someone to a cross of wood so that they eventually suffocate to death because they can’t lift themselves up. Strip them naked and watch them die over days, jeering and mocking them, until their strength finally gives out and they sink down to die. That is what we use our brilliant minds for. Cruelty. It is the worst part of us on display.

Mk 15:17–20 [The soldiers] dressed him in a purple robe, and they wove thorn branches into a crown and put it on his head. 18 Then they saluted him and taunted, “Hail! King of the Jews!” 19 And they struck him on the head with a reed stick, spit on him, and dropped to their knees in mock worship. 20 When they were finally tired of mocking him, they took off the purple robe and put his own clothes on him again. Then they led him away to be crucified.

The cross is the worst part of humanity on display.

And it is the best part of God on display. Because he takes the worst part of us, our brutality, our violence, and turns it to good!
The cross cries out that there is hope even for the worst of us, hope of redemption.
And the cross shines out in glory for those of us who have suffered, those locked in the darkness – we are not beyond God’s reach. Even our suffering can be redeemed, turned to good, in God’s hand.
Look to the cross! Rampant hatred and cruelty which God turned to the greatest act of love the world has ever seen. The cross is emptied of its hatred and cruelty and is now a beacon of hope. That’s power. That’s love. That’s what we celebrate at Easter.

Mk 15:37–39 Then Jesus uttered another loud cry and breathed his last. 38 And the curtain in the sanctuary of the Temple was torn in two, from top to bottom. 39 When the Roman officer who stood facing him saw how he had died, he exclaimed, “This man truly was the Son of God!”

The Temple was were you went as a Jew to get forgiveness for your sins. You had to bring an animal as a sacrifice. That animal was killed in your place, a substitute. Its blood was splashed on you to symbolise that you were covered by its blood – it died in your place. It was a powerful picture of the seriousness of sin – rebellion against God, saying no to God, ignoring God. Sin means death!
But also a powerful picture of redemption and forgiveness. There was way out. You could come to God through the sacrifice.

And all that only pointed the way to Jesus. That’s why Mark tells us about what’s going on in the Temple at the moment of Jesus’ death. The camera suddenly zooms from the Cross on Golgotha, outside Jerusalem, and into the city centre, right into the Temple – and then back again. Because the “curtain” in v38 And the curtain in the sanctuary of the Temple was torn in two, from top to bottom. was a massive, thick piece of cloth 20m high, 20m wide, and 10cm thick that blocked off the “Most Holy Place” where God symbolically “lived”.

Torn down when Jesus died.

Why? Because God is no longer found at the Temple. Sacrificing an animal there is no longer needed. That just pointed to Jesus. He is where we find forgiveness of sins now.

It also means that the way to God is now open. And open for everyone. Not just the Jews, or the priests, or the High Priest – but everyone. The way to God is open. No barriers.

And we see that immediately. Camera zooms back and
39 When the Roman officer who stood facing him saw how he had died, he exclaimed, “This man truly was the Son of God!”

The statement in verse 39 is utterly incredible: “This man truly was the Son of God!” What is it that turned this man around – from abusing Jesus to worshipping Jesus? V39 says when he “saw how [Jesus] died”. I wonder what he saw? Perhaps he saw in Jesus’ eyes, through the spiritual and physical pain, the love that drove him to the cross? Perhaps Jesus looked at him with eyes so filled with forgiveness it pierced even this rough Roman soldier’s heart? Perhaps it was something else. We don’t know – but it was the death of Jesus that brought him new life, as it has been for every Christian since.

Our world can be dark and brutal. Our lives can be filled with pain. But in that dark the light of God’s love displayed on the cross shines all the brighter. And in our pain we hear him say “I am with you”. He knows our pain. He has been through it. He is with us. And he will bind up our wounds and heal us – partially now, and completely on the great day when he returns.

And we know this because of today. Easter Sunday. Resurrection Sunday. The day in history when a dead man rose again to life, just as he had predicted, and blew the minds of everybody involved.

2. Jesus died and then rose from the dead – for you

Mk 16:6 but the angel said, “Don’t be alarmed. You are looking for Jesus of Nazareth, who was crucified. He isn’t here! He is risen from the dead!”

He is risen. Amen. He is risen indeed!

But this was not what the women going to the tomb expected. We do. We know the story. Perhaps so much that it loses its impact. But what did they expect? A corpse. Probably starting to smell. It wasn’t -10!
Because what were they carrying to the tomb? 16:1 tells us they went with burial spices! Not party balloons, whistles, streamers and a banner saying “Welcome back Jesus!”. There was no band coming with them to say tadaa! as Jesus came out.
You know, Jesus’ closest followers did not believe that he would rise from the dead – even though he’d told them. They probably thought he meant in some kind of spiritual way. “I will live on in your heart”. Not actually die in front of their eyes and then physically come back to life. Who does that.

So the women are going to anoint the corpse. The men are so depressed and defeated they can’t even bring themselves to see the body. After all, they thought Jesus was the Messiah, the Christ, the Great Rescuer – and then he DIED!

So their discussion on the way to the tomb wasn’t A Great Discussion of Faith and Belief “oh won’t it be good to see the risen Lord Jesus again. How wonderful”. 3 On the way they were asking each other, Who will roll away the stone for us from the entrance to the tomb?

Some people foolishly claim that “it wasn’t Jesus on the cross” or “he didn’t die, he just fainted”. But that’s nonsense. The religious leaders hated Jesus so much they got him crucified. The Roman soldiers were experts in crucifixion. They wouldn’t be fooled by someone fainting, and they wouldn’t crucify the wrong person because if Jesus had escaped their own life would be forfeit. Jesus really died. Everyone knew he was dead. Pilate even double-checked his death because people normally took days to die on a cross – Jesus gave up his own life after a few hours. So he double-checks with the Roman officer in charge – is he really dead? Yes, says the officer.

That’s why when Jesus rose from the dead it shook the world. The ripples of that one event spread around the world like a shockwave. This year we call 2018 because of Jesus. Because of his resurrection we claim his birth as year zero. That is a massive shockwave.

We are here because something enormous happened 1986 years ago, something so big that it totally transformed the Roman world and continues to affect the whole world. Like ripples in water, we see that something happened in Jerusalem in 33AD and within 30 years it had spread through the entire known world, even to the Emperor. With no internet. No phones. No army. No political power.

Just a testimony: I saw and listened and touched and knew Jesus. He did amazing miracles, he spoke truths that we had never heard before - and then he died. And we all thought it was the end. And then he rose from the dead!

A likely story! But history revealed that something happened Easter AD33 in Jerusalem. Something massive. Something so incredible that it sent shockwaves throughout the world.
And if it wasn’t the resurrection of Jesus – what was it?

Because it must have been just as amazing, just as astounding, just as incredible. And for that we have NO EVIDENCE.

History forces us to consider the unthinkable: that Jesus of Nazareth, wise man, ethical teacher, miracle-worker, guru, a man of love and peace, was really something much more. Saviour. Lord. God Almighty, creator of Heaven and Earth, with power over all things, including death.

The ripples in the water call out to us. The tomb is empty. Jesus rose from the dead.

Difficult to accept? The disciples would agree with you. His closest followers didn’t believe it. How do the women react in today’s passage when confronted by the empty tomb? Happy? Overjoyed? Vindicated? No. Shocked v5. Frightened v8. Trembling v8. Bewildered v8. And every meeting with Jesus went the same way. “I don’t believe it!” until they saw him. And they believed. And gave their lives so that we might believe.

Now, maybe you’re a believer today, maybe you’re not. If you’re not, make a decision right now, between you and God, to find out the truth. Not to say “yes I believe” but “I want to fin the truth”. And keep coming, keep asking questions.

And if you are a believer? Keep looking to the cross. Because too many who call themselves Christians these days are anything but. The media likes to paint Christians as prejudiced, hateful people without joy and bound by rules – and that’s all too true of Christians who don’t know Christ. But Jesus said, “Come to me, as you are, anyone - the way is open. The price is paid.”
We celebrate today that Jesus' death has set us free from rules and given us an eternal joy that bubbles up inside us because we know God!

Of course, there are other choices you can make.
Perhaps you’d like to take a dip in the river Ganges during an eclipse? “Taking a holy dip during the solar eclipse is a very pious act. It is very auspicious, it is very fruitful and it can get one salvation,” the words of Hindu priest Babu Ram Sashtri to Reuters television.
Or maybe you think that’s nonsense and you’d prefer cold hard science. Then make sure you know what you’re in for. Alex Rosenberg in “The Atheist's Guide to Reality” makes it clear what you’re signing up for.
- Is there a God? No.
- What is the nature of reality? What physics says it is.
- What is the purpose of the universe? There is none.
- What is the meaning of life? There is none.
- Why am I here? Just dumb luck.
- Is there a soul? Is it immortal? Are you kidding?
- Is there free will? Not a chance!
- What is the difference between right and wrong, good and bad? There is no moral difference between them.
- Why should I be moral? Because it makes you feel better than being immoral.
- Is abortion, euthanasia, suicide, paying taxes, foreign aid, or anything else you don’t like forbidden, permissible, or sometimes obligatory? Anything goes.
- Does history have any meaning or purpose? It’s full of sound and fury, but signifies nothing.

Or perhaps you could look at the evidence for the resurrection. A powerful statement of God’s redemptive power and his love for… yes, even you. Like ripples in the water, the cross echoes through history and calls on you to respond. Will you stand and say “Truly this man is the Son of God”?

May this Easter Sunday be the start of a new life for each one of us as we accept afresh, or perhaps for the first time, the power of the resurrection life of Jesus to wipe away our past sins, to fill us with joy even in the darkness and difficulties of life, and lead us safely to the Glorious Day when we will see him face to face.

He is risen. Amen. He is risen indeed!