søndag 17. desember 2017

Romans 7:1-8:1 We are free!

Read: Romans 7:1-8:1

Listen to MP3

Ro 8:1 So now there is no condemnation for those who belong to Christ Jesus.

Free. No condemnation!

Do you feel like that?

Or do you feel like a failure? Like a fraud? Last week’s message from chapter 6 that sin no longer has power over us and that we live to serve Jesus as his slaves…. but I don’t feel like that! I struggle with sin. We know in our minds what we want to do - but we face a war within ourselves. I want to do good – but I do evil instead. 24 Oh, what a miserable person I am! Who will free me from this life that is dominated by sin and death?

Isn’t that how we feel sometimes? Such a failure as a Christian. We don’t feel like we’re set free from sin. We don’t feel like slaves of God, but slaves of sin!

Today we’re hammered with the truth that the answer is NOT to try harder, or to find the hero within ourselves, or to abandon Christianity because “it’s just too hard”. The answer is in v25 Thank God! The answer is in Jesus Christ our Lord.

So you see how it is: In my mind I really want to obey Gods law, but because of my sinful nature I am a slave to sin. Ro 8:1 So now there is no condemnation for those who belong to Christ Jesus.

How does that follow? How can I be a slave to sin in my sinful nature and yet not be condemned?

And what’s this stuff about the mind? How can I want to obey God’s law in my mind, but still sin?

Well if you know Romans, you know that chapters 1-11 is the “mind” part of the letter. This is the stuff we need to KNOW before we can obey. We need to THINK right before we can ACT right. It’s all about how we are to think. This is the battle-ground up here. We must understand who we are in Christ. This is our identity.

It’s no surprise then that when we come to chapter 12 it begins: Ro 12 And so, I plead with you to give your bodies to God [as] a living and holy sacrifice2 Dont copy the behaviour and customs of this world, but let God transform you into a new person by changing the way you think. Then you will learn to know Gods will for you, which is good and pleasing and perfect.

How should we then think of ourselves? Not under law! But how can we defeat sin without the law? We defeat it with grace.

1. Grace is more powerful than law

2. We fight sin with grace, not with law

3. Grace frees us from a life dominated by sin and death, which law cannot do.

1. Grace is more powerful than law

6 But now we have been released from the law, for we died to it and are no longer captive to its power. Now we can serve God, not in the old way of obeying the letter of the law, but in the new way of living in the Spirit

There are only two ways to live: by effort, or by grace. We are all judged by works – it just depends on whose works. Our own works – which reveal our sin and lead to eternal death. Or Jesus’ works, which are perfectly righteous and lead to eternal life. Do we trust in ourselves, or trust in him? The law or the Spirit?

4 So, my dear brothers and sisters, this is the point: You died to the power of the law when you died with Christ.

The law has no power over the one who is dead. We died with Christ. Just like if your spouse dies, you are free to remarry – the law of marriage no longer applies. Death breaks the power of the law. So if we have died in Christ, the law no longer applies to us. 8:1 So now there is no condemnation for those who belong to Christ Jesus.

Because the law brings condemnation. The law like a spotlight reveals our sin and condemns us, rightly. But in Christ we have died to the law. It can no longer condemn us!

4 So, my dear brothers and sisters, this is the point: You died to the power of the law when you died with Christ. And now you are united with the one who was raised from the dead. As a result, we can produce a harvest of good deeds for God.

Interesting. The fruit of a life lived by the law is condemnation. The fruit of the free gift of grace through faith produces good deeds. So if you want to do good deeds – remember who you are. Don’t strive. Don’t beat yourself up with the law. Remember who you. Dead to sin, alive to Christ. Mitt kjøtt er dødt!

And why doesn’t the law work? Because v5 When we were controlled by our old nature, sinful desires were at work within us, and the law aroused these evil desires that produced a harvest of sinful deeds, resulting in death.

6 But now we have been released from the law, for we died to it and are no longer captive to its power. Now we can serve God, not in the old way of obeying the letter of the law, but in the new way of living in the Spirit.

We are free! Not only have we died to sin, but we are alive in the Spirit. We are not just saved FROM our sin, but also saved FOR God. And he breathes new life into us. We have his Spirit.

And that’s why it feels like there’s a battle-ground in us. Because have our old sinful nature still clinging on. No it’s my effort. And we have the new Spirit-filled nature, saying it’s all Jesus. And that creates conflict within us.

Imagine you were there when Jesus was being crucified. You see him beaten and bloodied. You hear his amazing words “Father, forgive them, for they don’t know what they are doing”. You see him cry out – and just before he’s about to breathe his last breath, his great work accomplished – you shout “wait!”. Jesus breathes in – surprise on his face. “Wait, wait, wait, I just need to add my bit in to this”. Jesus, his arms outstretched, nails in his hands, the mission complete, a life lived in perfect obedience to the Father, and now giving his life in perfect love, bearing all our sins in his own body, just looks at you with bemusement. As you rush forward, pulling out your wallet. Look! The stuff I gave to TV aksjon! And that time I helped my friend! And here’s my church attendance.

Foolish isn’t it? “My child, none of that is necessary. My work is sufficient.” Jesus says. And then cries out “Father into your hands I commit my spirit” and dies in the darkness of the noonday sky as the earth shakes and rocks split open and the Roman centurion says “Surely this man was the son of God”.

Jesus’ work is sufficient. Why do we think we can add anything to it?

Grace is more powerful than law. And he proved it by bursting forth from the grave a few days later. Who of us can do that? Stop trusting in yourself. Trust in Jesus! Be free! Grace is more powerful than law.

2. We fight sin with grace, not with law

14 So the trouble is not with the law, for it is spiritual and good. The trouble is with me, for I am all too human, a slave to sin

What is the problem with the law? Me! I’m the problem with the law. The law is good. It is God’s good law. It came from his mouth. It is perfect. But as a way of salvation it is severely flawed. In fact, as Christian pointed out last week, the law itself recognises that it is flawed, because it has the sacrificial system built in to it for all the times you fail to keep it! “Here’s the law, guys, but you won’t be able to keep it, so here’s the way to be forgiven when you don’t keep it.”

The law was never the way to be saved. We are saved by grace. Abraham was saved by grace. David was saved by grace. There is no other way to be saved.

The law is an expression of God’s character. It is good and holy and pure – but as a way to be saved or a guide to holy living, it is horrible, and drives us to despair. There is no way you can live up to the standard of the law. As Christians, we do not look to the law to live the Christian life. Not if you take it seriously. For the summary of the law is “Love the Lord your God with all your heart, mind and soul” Who of us does that? Could possibly do that? Never mind the second part which is easier “love your neighbour as yourself”. We just don’t love our neighbour and that reveals that we don’t love God.

The law is remote and unyielding. It is perfect perfection, as hard as diamond, and it will break us. Its holiness, its perfection, is death to us.

7 Well then, am I suggesting that the law of God is sinful? Of course not! In fact, it was the law that showed me my sin. I would never have known that coveting is wrong if the law had not said, You must not covet.

God’s law reveals my sin. Like a spotlight. The rational thing to do would be to repent! But then my sinful nature kicks in. 8 But sin used this command to arouse all kinds of covetous desires within me! If there were no law, sin would not have that power.

This past summer the kids and I were at a wildlife park, and there was this magnificent stuffed rhino on display. The real rhino were just over the fence – we could see them – but this one you could get close enough to touch. To feel the rough skin of the rhino. To feel as if you were right there.
But there was a sign on it. The sign said “do not touch”. Do you know, the sign did not make us want to touch the rhino less! In fact, it made us want to touch the rhino more. It was forbidden.

We touched it.

And that’s what we’re like with God’s law. God says “don’t do that”. And immediately we want to do it. Because if I’m pretending to be God in my life, I’ve got to show who’s the real boss.

Touching a stuffed rhino has little consequence apart from a few tut-tuts – but breaking God’s law kills us.

9 At one time I lived without understanding the law. But when I learned the command not to covet, for instance, the power of sin came to life, 10 and I died.

14 So the trouble is not with the law, for it is spiritual and good. The trouble is with me, for I am all too human, a slave to sin.

Brothers, let’s not fool ourselves. We cannot fight sin with the law. The law just makes things worse. We try to beat ourselves over the head with it – stop sinning, it’s wrong.
It doesn’t work. “Be better!” has never achieved anything. The law is powerless to change us. Only God’s grace can change us, because grace comes with the Spirit of God.

Let’s not say “be better” but “help me”. See, law-based religion is me-focussed. It’s my efforts that will help me. However much I talk about God, it’s actually me and my strength and my discipline which will help me succeed. Oh, God might help me, but it’s God helping ME. I’m in the arena, and he’s cheering me on. That will lead to frustration and death.

Grace is about recognising my helplessness. It’s not looking to me but to Jesus. He is in the arena fighting the battle I cannot win and I am cheering Him on. Yes Jesus, thank you, Jesus! He’s the focus, not me. And there is tremendous freedom in that. I am a slave to sin says v14. Do you believe that? Or do you still think with a bit of focus and discipline you can win? Is your trust in you or is it in Him?

We fight sin with grace, not with law.

3. Grace frees us from a life dominated by sin and death

24 Oh, what a miserable person I am! Who will free me from this life that is dominated by sin and death? 25 Thank God! The answer is in Jesus Christ our Lord.

It’s all about Jesus. Whatever our problem, it is sin that lies at the root. And the ONLY solution to sin is JESUS. Every other solution is trying to fight sin with.. more sin. Even God’s perfect law, something from heaven, from the mouth of the living God, cannot solve our problem. Why do we look to our wife or husband or politicians, or therapists, or discipline or techniques? Sin has ruined them all.

There is only one solution: Jesus Christ our Lord. Jesus, the man from Nazareth, born of a virgin called Mary. Jesus was born a human being in order to save us human beings from our sin. It is massive. Why do we think that “trying a bit harder” will succeed if God thinks that the only thing that will work is if he steps out of heaven and becomes one of us. Duh! What a miracle Christmas is.

Jesus the Man, became Christ: the rescuer, saviour, promised in the Scriptures. And showed that he is the Lord, the Living God, in his words, miracles, compassion, and his resurrection. Jesus Christ our Lord. Do you ever stop and just marvel at him. At his magnificence? At the beauty and wonder of the gospel. At the glory of Christmas? 25 Thank God! The answer is in Jesus Christ our Lord.

15 I dont really understand myself, for I want to do what is right, but I dont do it. Instead, I do what I hate.

I keep sinning. Why? I know it’s sin – I agree with the law! 16 But if I know that what I am doing is wrong, this shows that I agree that the law is good. 17 So I am not the one doing wrong; it is sin living in me that does it.

There are two of me inside. When you become a Christian, you enter a battleground. A battle in your mind. Two natures, fighting for control. Thanks be to God, the Spirit will win on the Last Day – but until then we are locked in a desperate battle against ourselves.

22 I love Gods law with all my heart. 23 But there is another power within me that is at war with my mind. This power makes me a slave to the sin that is still within me. 24 Oh, what a miserable person I am! Who will free me from this life that is dominated by sin and death?

Not me! Not my wife. Not the therapist. Not the politicians. Not even the Christian preacher peddling gospel-lite pop psychology. Only Jesus has the power to defeat sin. Only he can change us from the inside out. Don’t forget that. One of the main weapons our old nature uses is deception – lies – by convincing us to rely on ourselves to solve the problem, rather than the freedom of relying on God. the law does not work and really can never work. We need to kill any idea in us that obeying a certain set of rules, being a certain way, going to certain meetings or avoiding certain foods or certain entertainment will make us right with God. We need to kill that idea. What will make us right with God is Christ. And nothing else. We cannot add anything to the work of Christ.

I experienced this recently. I was getting stressed, anxious. My joy went. I wasn’t excited about the next day – even when the next day was getting stuck in to the Word to prepare a sermon. Oh dear. Why? Because I’d forgotten who’s church this was. I’d forgotten who was responsible for all of you, and all those on the outside, and the churches in Oslo and Vestfold, and the state of the gospel in Norway and the church building and it wasn’t me! It’s Jesus. Fool I was. It took my wife and Petter to remind me that I am not the infinite Creator and Sustainer of all things. And when I let go of that burden which was not mine to bear – oh the lightness of being and the JOY that came back. Praise God.

In Christ we are free.

8:1 So now there is no condemnation for those who belong to Christ Jesus.

We cannot add anything to the work of Jesus achieved on the Cross. So how do we apply this? Brothers and sisters, one thing we cannot do is go out of here relying on ourselves to live the Christian life. We are not the answer to our problems. We must humble ourselves and turn to Jesus. Jesus is not our life coach, helping us along – we fall at his feet as he lifts us up and turns us in to a beautiful shining example of his grace at work.

How does this work in practice? To fight sin with grace, rather than law, and embrace the freedom we have been given in Christ? Here’s an example: relationships problems! Those we love the most are often those we struggle most with as well. Why? Because you’re putting sinners together. Whether it’s your wife or your work colleague you’ve got two sinners put together and that creates issues. But this is the key: All relationship problems – ALL – are rooted in sin. Either yours or the other persons (or more likely, both!). The root cause is sin. Selfishness.
And who can fix sin? Not me, not you, but Jesus. Relationships are fixed vertically before they’re fixed horizontally. Remember the triangle – particularly if you’re married. You (L). Your spouse (R). God (Top). The closer you are to God, the closer you are to each other. How is it possible to love another person? Don’t rely on yourself – draw close to God, and He will show you how to love her. Draw close to God, and He will give you the power you need to love her with a fierce undying love. Draw close to God and things will fall into their right place. That’s why we’re gathered here tonight. Draw near to God in wonder and thankfulness and humility.

When we sin, we are reminded that we are weak and need grace. Don’t beat yourself up, but turn to him who arms full of grace died for you on the cross and then rose to life to give you his life-giving Spirit. There is not condemnation but power in humbling ourselves before Jesus. Power no law, no effort, no beating ourselves up can match. Because he lifts us up so that the glory goes to him and we stand in awe of what he has done in our lives. He is the hero in our story. Let’s live like it. Hooray for Jesus. Amen.

Romerne 7: 1-8: 1 Vi er fri!

Les Romerne 7: 1-8: 1

Lytt til MP3


8:1 Så er det da ingen fordømmelse for dem som er i Kristus Jesus.

Fri. Ingen fordømmelse!

Er det slik du føler deg?

Eller ikke? Som en hykler? Forrige søndags preken fra kapittel 6 at synd ikke lenger har makt over oss, og at vi lever nå for å tjene Jesus som hans slaver .... men jeg føler ikke slik! Jeg sliter med synd.
Vi vet i vårt sinn hva vi vil gjøre - men vi opplever en krig i oss. Jeg vil gjøre det gode - men jeg gjør det onde i stedet. 24 Jeg ulykkelige menneske! Hvem skal fri meg fra denne dødens kropp?

Er det ikke slik vi føler oss noen ganger? At vi er ikke ordentlig kristen – bare later som. Vi føler ikke at vi er frie fra synd. Vi føler oss ikke som Guds slaver, men syndens slaver!

Løsningen dagens tekst legger fram for oss er IKKE at vi må da streve mer, eller finner helten i oss selv, eller å forlate kristendommen fordi «det er bare for vanskelig». Løsningen er i Gud være takk ved Jesus Kristus, vår Herre!

Slik er altså jeg: Jeg tjener Guds lov med mitt sinn, men syndens lov med mitt kjøtt og blod. 8:1 Så er det da ingen fordømmelse for dem som er i Kristus Jesus.

Men hvordan fungere det? Hvordan kan jeg være en slave til synd i min syndige natur og likevel ikke bli dømt?

Og hva er dette med sinnet? Hvordan kan jeg følge Guds lov i mitt sinn, men fortsatt synder?

Hvis du kjenner romerbrevet, vet du at kapittel 1-11 er «sinnets» del av brevet. Dette er det vi trenger å VITE før vi kan være lydige. Vi må tenke riktig før vi kan handle riktig. Dette handler om hvordan vi skal tenke. Her oppe er krigssonen. Vi må forstå hvem vi er i Kristus. Dette er vår identitet.

Det er ingen overraskelse da vi kommer til kapittel 12 at det står 1 Ro 12:1–2 Derfor formaner jeg dere…: Bær kroppen fram som et levende og hellig offer til glede for Gud…2 Innrett dere ikke etter den nåværende verden, men la dere forvandle ved at sinnet fornyes, så dere kan dømme om hva som er Guds vilje: det gode, det som er til glede for Gud, det fullkomne.

Hvordan skal vi da tenke på oss selv? Ikke under loven! Men hvordan seire vi over synd uten loven? Med nåde.

1. Nåde er kraftigere enn loven

2. Vi kjemper mot synden med nåde, ikke med loven

3. Nåde setter oss fri fra et liv dominert av synd og døden

1. Nåde er kraftigere enn loven

6 Men nå er vi løst fra loven, vi er døde fra det som bandt oss. Derfor tjener vi Gud i et nytt liv i Ånden, og ikke i det gamle, etter bokstaven.

Det er bare to måter å leve på: ved anstrengelse, eller ved nåde. Vi er alle dømt av gjerninger – spørsmålet er hvem sin gjerninger? Våre egne gjerninger - som avslører vår synd og fører til evig død. Eller Jesu gjerninger, som er rettferdige og fører til evig liv. Stoler jeg på meg, eller på ham? Loven eller Ånden?

4 Slik er det også med dere, mine søsken. Gjennom Kristi kropp er dere døde for loven.

Loven har ingen makt over den som er død. Vi døde med Kristus. Akkurat som om ektefellen dør, er en da fri til å gjengifte seg - loven om ekteskap gjelder ikke lenger. Døden bryter lovens kraft. Så hvis vi har dødd i Kristus, gjelder ikke loven lenger for oss. 8:1 Så er det da ingen fordømmelse for dem som er i Kristus Jesus.

Fordi loven fordømmer oss. Loven som en kraftig søkelys avslører vår synd og fordømmer oss – og det med rette. Men i Kristus er vi døde bort fra loven. Den kan ikke lenger fordømme oss!

4 Slik er det også med dere, mine søsken. Gjennom Kristi kropp er dere døde for loven. Dere tilhører en annen, han som er stått opp fra de døde, for at vi skal bære frukt for Gud.

Ser du det. Resultatet av et liv som leves etter loven, er fordømmelse. Resultatet av nåde gjennom tro er at vi bærer frukt for Gud. Så hvis du vil gjøre gode gjerninger - husk hvem du er. Ikke strev. Ikke pisk deg selv med loven. Husk hvem du. Døde bort fra synd, levende til Kristus. Mitt kjøtt er dødt!

Og hvorfor fungerer ikke loven? 5 Da vårt kjøtt og blod hadde makten over oss, gjorde loven at de syndige lidenskapene ble vakt til live i lemmene våre, så vi bar frukt for døden.

6 Men nå er vi løst fra loven, vi er døde fra det som bandt oss. Derfor tjener vi Gud i et nytt liv i Ånden, og ikke i det gamle, etter bokstaven.

Vi er fri! Ikke bare har vi døde fra synden, men vi lever i Ånden. Vi er ikke bare frelst FRA vår synd, men frelst FOR Gud. Frelsen er et bevegelse med to steg. Og han puster nytt liv inn i oss. Vi har hans Ånd.

Og det er derfor det føles som det er kamp i oss. Fordi har vår gamle, syndige natur som gir seg ikke. Nei det er min innsats som teller. Og vi har den nye Åndelige natur. Det er bare Jesus. Og det skaper konflikt inn i oss.

Forestill deg at du var der da Jesus ble korsfestet. Du ser ham slått og blodig. Du hører hans underbare ord «Fader, tilgi dem, for de vet ikke hva de gjør». Du ser roper ut - og like før han skal utånde, hans store verk fullført endelig – så roper du ut «VENT!». Jesus puster inn helt overrasket, og kikke på deg. «Vent, vent, vent, jeg trenger bare å legge til min del av dette». Jesus, hans armer utstrakte, spikret gjennom hendene, oppdraget fullført, et liv levd i fullkommen lydighet til Faderen, som nå gir sitt liv i fullkommen kjærlighet, og bærer alle våre synder i sin egen kropp, Jesus ser bare på deg med forundring. Du løper fram og drar ut lommeboken. Se! Det jeg ga til TV aksjonen! Og den gangen hjalp jeg min venn! Og her er min tilstedeværelsesrapport fra kirken. Nesten hver søndag. Ser du det Jesus?

Tåpelig er det ikke?

Og så kikke Jesus på det med øyne full av kjærlighet: «Mitt barn, ingen av det er nødvendige. Min gjerning er tilstrekkelig.» Og så roper han høyt ut «Far i dine hender overgir jeg min ånd» og dør under en mørkets himmel midt på dagen mens jorden skjelver og klippene sprekker og den romerske offiseren sier: «Sannelig, denne mannen var Guds sønn.» Jesu gjerning er tilstrekkelig.

Hvorfor tror vi vi kan legge noe til?

Nåde er kraftigere enn loven. Og han viste det når han brøyt ut fra graven noen dager senere. Hvem av oss kan gjør det? Stol ikke på deg selv. Stol på Jesus! Vær fri! Nåde er kraftigere enn loven.

2. Vi kjemper mot synden med nåde, ikke med loven

14 Vi vet at loven er av Ånden, mens jeg er av kjøtt og blod, solgt som slave til synden.

Hva er problemet med loven? Meg! Jeg er problemet med loven. Loven er god. Den er Guds gode lov. Den kom fra hans munn. Den er perfekte. Men som en vei til frelse er det alvorlig feil. Faktisk, som Christian påpekte i forrige uke, anerkjenner loven selv at den er feil, fordi den har offersystemet innebygd - for alle de ganger du ikke klarer å holde den! «Her er loven, men du kan ikke holde den, så her er måten du bli tilgitt når du ikke holder den.»

Loven var aldri veien til å bli frelst. Vi er frelst av nåde. Abraham ble frelst av nåde. David ble frelst av nåde. Det er ingen annen måte å bli frelst på. Ingen.

Loven er et uttrykk for Guds karakter. Den er god og hellig og ren - men som en måte å bli frelst på eller veiledning til et kristent, hellig liv… den er fryktelig dårlig og leder oss til fortvilelse og forbannelse. Du kan ikke tilfredsstille lovens krav. Som kristne ser vi ikke til loven for å leve det kristne livet. Ikke hvis du tar den på alvor. For oppsummering av loven er «Elsk Herren din Gud med hele ditt hjerte, sjel og sinn» Hvem av oss gjør det? Kunne muligens gjøre det? For å ikke snakk om del 2 som er lettere «elsk din nabo som deg selv». Vi elsker ikke vår nabo, og det avslører at vi elsker ikke Gud.

Loven er fjern og fast som et fjell. Det er perfekt perfeksjon, like hard som diamant, og den vil knuse oss. Lovens hellighet, fullkommenhet, er døden for oss.

7 Hva skal vi så si? Er loven synd? Slett ikke! Men uten loven ville jeg ikke visst av synden. Jeg ville ikke visst hva begjær var, dersom ikke loven sa: Du skal ikke begjære.

Guds lov avslører min synd. Som et søkelys. Jeg er fanget! Det som ville vært klok, ville være å omvende seg! Men så koble min syndige natur inn. 8 Synden benyttet seg av budet og vakte all slags begjær i meg, men uten loven er synden død.

I sommeren var barna og jeg på safari, og vi oppdaget et neshorn på display – et ekte utstoppet neshorn. Vi kunne se levende neshorn like over gjerdet - men denne du kunne komme nær nok til å ta på. Oppleve ekte neshornskinn. Du kunne forestille deg at du sto ved siden av.
Men så var det et skilt. Og skiltet sa «ikke rør». Vet du hva? Skiltet ga oss ikke mindre lyst til å ta på neshornet! Faktisk ga oss mer lyst. Det var forbudt.

Vi tok på det.

Og slik er vi med Guds lov. Gud sier «ikke gjør det». Og umiddelbart vil vi gjøre det. Fordi hvis jeg late som jeg er Gud i mitt liv, må jeg vise hvem som virkelig er sjefen. Å røre ved et stoppet neshorn har liten følge bortsett fra noen «hyttetu» - men å bryte Guds lov dreper oss.

9 Før levde jeg uten loven. Men da budet kom, fikk synden liv, 10 og jeg døde.

14 Vi vet at loven er av Ånden, mens jeg er av kjøtt og blod, solgt som slave til synden.

Problemet er med meg, en slave til synden. Brødre, la oss ikke lure oss selv. Vi kan ikke kjempe synd med loven. Loven gjør alt verre. Vi banke oss opp med loven «slutte å synde, dette er feil».
Det fungere ikke. «Bli bedre!» har aldri oppnådd noe. Loven er maktesløs til helliggjørelse. Bare Guds nåde kan forandre oss, fordi nåde kommer med Guds Ånd.

La oss da ikke si «bli bedre» men «i din nåde, hjelp meg». Se, lovbasert religion er meg-fokusert. Det er min innsats som vil hjelpe meg. Selv om jeg kan snakke høyt om Gud, det er egentlig meg og min styrke og min disiplin som vil hjelpe meg å lykkes. Jada, Gud kan hjelpe meg, men det er Gud som hjelper meg. Jeg er i arenaen, og han heiet på meg. Det vil føre til frustrasjon og død.

Nåde handler om å erkjenne min hjelpeløshet. Den ser ikke til meg, men til Jesus. Han er i arenaen som og kjemper det slaget jeg ikke kan vinne, og jeg heie på ham. Ja Jesus, takk Jesus! Han er fokuset, ikke meg. Og det er enorm frihet i det. Jeg er solgt som en slave til synden sier v14. Tror du på det? Eller tror du fortsatt at med litt fokus og disiplin du kan vinne? Stoler du på deg eller ham?

Vi kjemper mot synden med nåde, ikke med loven.

3. Nåde setter oss fri fra et liv dominert av synd og døden

24 Jeg ulykkelige menneske! Hvem skal fri meg fra denne dødens kropp? 25 Gud være takk ved Jesus Kristus, vår Herre!

Uansett vårt problem er det synd som ligger ved roten. Og den eneste løsningen på synd er JESUS. Alle andre løsning er å prøve å bekjempe synd med .. mer synd. Selv Guds perfekte lov, noe fra himmelen, fra den levende Guds munn, ikke kan løse vårt problem. Hvorfor ser vi til vår ektefelle eller politikere, eller psykologer, eller disiplin eller metoder? Synd har ødelagt dem alle.

Det er bare en løsning: Jesus Kristus, vår Herre. For et mirakel jul er. Jesus – Gud som ble mennesket, født av Maria, som ble Kristus: den frelseren, redningsmannen, lovet i Skriften, og viste at han er Herren, den levende Gud, i hans ord, mirakler, kjærlighet og oppstandelsen. Jesus Kristus, vår Herre. Stopper du noen gang opp bare beundre ham. Hans storhet? Se på evangeliets skjønnhet og ufattelig nåde med undring. Ære være Gud i det høyeste!

25 Gud være takk ved Jesus Kristus, vår Herre!

15 For jeg forstår ikke hva jeg selv gjør. Det jeg vil, gjør jeg ikke, og det jeg avskyr, det gjør jeg.

Jeg fortsetter å synde. Hvorfor? Jeg vet at det er synd - jeg er enig med loven! 16 Men gjør jeg det jeg ikke vil, gir jeg loven rett i at den er god. 17 Så er det ikke lenger jeg som gjør det, men synden som bor i meg.

Det er to av meg inni meg. Når du blir kristen, går du inn i en kamp. En kamp i ditt sinn. To naturer som kjemper for kontroll. Takk til Gud at vi vet at Ånden vinner fram på den siste dagen - men inntil den dagen er vi låst i et desperat brytekamp mot oss selv.

22 Mitt indre menneske sier med glede ja til Guds lov, 23 men jeg merker en annen lov i lemmene. Den kjemper mot loven i mitt sinn og tar meg til fange under syndens lov, som er i lemmene. 24 Jeg ulykkelige menneske! Hvem skal fri meg fra denne dødens kropp?

Ikke meg! Ikke min kone. Ikke psykologen. Ikke politikerne. Ikke engang den kristen predikant med litt gospel-lite poppsykologi – Jesus er min life coach. Bare Jesus, Jesus i all sin herlighet, Jesus som allmektig Gud, som Herre, har makt til å beseire synden. Bare Jesus kan endre oss fra innsiden og ut. Glem ikke det. Vårt gamle natur lyver til oss bestandig og prøve å lure oss til å stole på oss selv til å løse problemet, i stedet for friheten vi har når vi til legger alt i Guds hender. Loven fungere ikke og virkelig kan aldri fungere. Vi må drepe tanken i oss at hvis vi følger disse regler, eller oppførere oss slik eller gå på sånne møter eller å unngå disse matvarer eller disse former på underholdning, at dette vil gjøre oss til rette. Vi må drepe den ideen som sitte langt inne i norske kulturen. Bare Kristus Jesus kan gjøre oss til rette med Gud. Og ingenting annet. Vi kan ikke legge noe til Kristi gjerning.

Jeg opplevde dette nylig. Jeg ble stresset, engstelig. Gleden min forsvant. Jeg var ikke spent på neste dagen - selv om det var en dag i Ordet for å forberede en preken. Fare!
Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt hvem kirken og menigheten tilhørte. Jeg hadde glemt hvem som hadde ansvar for dere, og alle på utkanten, og menighetene i Oslo og Vestfold, og evangeliets tilstand i Norge, og bygningen, og det var ikke meg! Det er Jesus. Tosk som jeg er. Min kone og Petter måte tale meg til rette og minne meg på at jeg ikke er den uendelige Skaperen og Opprettholderen av alle ting! Og jeg ga slipp av byrden jeg aldri kunne bære og aldri måtte bære – å lettelse! Og gleden kom tilbake. Pris Herren for han er god.

I Kristus er vi frie.

8:1 Så er det da ingen fordømmelse for dem som er i Kristus Jesus.

Vi kan ikke legge noe til det Jesus gjorde på korset. Så hvordan anvende vi dette? En ting vi ikke kan gjøre er å gå ut herfra og stole på oss selv for å leve det kristne livet. Vi er ikke svaret på våre problemer. Vi må ydmyke oss og vende oss til Jesus. Jesus er ikke vår life coach, treneren for livet, som hjelper oss videre - vi faller for hans føtter mens han løfter oss opp og forvandle oss til et skinnende prakteksempel av hans nåde.

Hvordan fungere det vi har lært i praksis da? Hvordan kjempe vi mot synd med nåde i stedet for loven og gripe fatt i den friheten vi har i Kristus?

Problemer oppstår alltid i enhver forhold. De vi elske mest sliter vi også mest med! Hvorfor? Fordi du sette syndere sammen! Om det er ekteskap eller det er jobbkollegear du har to syndere som er satt sammen og det føre til gnist og problemer. Men her er nøkkelen: Alle relasjonsproblemer - ALLE – kommer fra i synd. Enten din synd eller den andres eller mest sannsynlig en kombinasjon. Roten er synd. Egoisme.
Og hvem kan fikse synd? Ikke meg, ikke deg, men Jesus. Vi fikse et forhold vertikalt før det kan fikse horisontalt. Husk trekanten - særlig hvis du er gift. Du (L). Din ektefelle (R). Gud (Top). Jo nærmere du kommer Gud, jo nærmere du kommer hverandre. Hvordan er det i det hele tatt mulig å elske en annen person? Ikke stole på deg selv - kom nær til Gud, og Han vil gi deg alt du trenger for å elske henne. Dra nær til Gud, og ting falle på plass. Det er derfor vi er samlet i dag. Dra nær til Gud i beundring og takknemlighet og ydmykhet.

Våre synder som gjør oss oppgitt og full av angst er en påminnelse at vi er svake og trenger nåde. Ikke bank deg selv opp med loven men vend deg til ham som døde for deg på korset og sto opp for å gi deg hans livgivende Ånd. Han er helten i vår historie. La oss huske det og leve slik. Hurra for Jesus! Amen.

søndag 3. desember 2017

Romans 5:12-6:5 Jesus the new Man.

Romans 5:12-6:5

Listen to MP3

Today I’m going to teach you how to cheat death. But wait! There’s more: I’ll give you the secret to triumphant living. To living in victory over your sin. I’ll give you the secret to eternal life. And all this for only 99 999! (We need to buy a building.)

No! Actually, Jesus gives us all this – for FREE! Not death, but life. And triumphant living, victory over sin – in dying to ourselves, and being raised to life in Jesus.

See our problem is that we are in Adam. We are human beings. Human beings sin. Sinners die. Uh-oh.

We need to be remade. We need to reboot the human race. And that’s what Jesus does. He is the new Adam. In Him, we die to the old way of Adam, and are spiritually raised to life. He is the new Adam. We are human beings 2.0. We are the gloriously restored humanity – humanity as we were meant to be, but better, because in Christ we will be raised incorruptible, perfect, not in the image of Adam, but the image of Jesus Christ, the son of God. Amen.

Just two points today.

1. Adam brought sin and death

2. Jesus brings grace and life

1. Adam brought sin and death

12 When Adam sinned, sin entered the world. Adams sin brought death, so death spread to everyone, for everyone sinned.

Sin entered the world. In the original Greek the first word in v12 is “therefore”. The Holy Spirit through Paul is coming back to and building on what has come before. Sin entered the world and we are all sinners. What’s the therefore there for? To remind us of what came before! Not 5:1-11 but chapters 1-4. I just want to spend a few minutes reminding us of what we have learned so far, because it all comes into focus in this passage.
Chapters 1 to 3: We are sinners, under God’s wrath. We see God’s wrath revealed in the world around us as He lets sinners sin. He gives us over, abandons us, to experience the sinfulness of sin. He gives us what we want, and that is terrifying (chapter 1). And chapter 2 says that following the law or being good is no help, because the law just shines a great big spotlight on our sin, and being good – well, it just reveals us as hypocrites, because the same things we criticise others for, we do. We all say lying is wrong, yet we all lie. Judged by our own judgement.

Do we see now why salvation must be by grace and cannot be through us? As the Scriptures say, No one is righteous not even one. (3:10).

And so we are made righteous by receiving the free gift of righteousness. We are given Jesus’ righteousness. In Christ we are reconciled to God because in Christ we are justified, redeemed, and propitiated.

This deals with the threefold problem we have with God.
1. We have broken his laws and are so declared guilty. As a righteous judge he must find us guilty.
2. We are slaves to sin. We can’t stop sinning, and are therefore cut off from God.
3. We are under God’s wrath. Because of our sin, which is saying to Him “I wish you were dead”, and seen in how horribly we treat each other, God is rightly angry with us.

So in Christ those problems are dealt with.

We are guilty, so God justifies us. God as judge says: righteous. It is a legal declaration. Under the law, we are righteous. No longer a spotlight on our sin, but now a spotlight on Jesus’ righteousness.

We are slaves to sin so God redeems us: God buys us from slavery to sin. Jesus paid the price on the Cross to buy us back. We now belong to God. Slaves of righteousness. We are twice bought. We belong to God because he made us, and belong to God because he bought us with his blood. So we are no longer slaves to sin, but servants of God.

We are under God’s wrath, so God propitiates us. God sacrifices himself. For the wages of sin is death because sin is rejecting God, and to reject God is to reject life and so we die. Instead, Jesus took our place as our substitute. In Christ we are no longer under God’s wrath because in Christ we died and so satisfied his right anger. There is now no condemnation, no anger for we who are in Christ.

In Christ we are justified, redeemed, propitiated. There is no further judgment over us. We are no longer slaves to sin. God is not angry with us anymore. We are reconciled to God, and we have peace with him. We live in the realm of grace.

Therefore.

12 When Adam sinned, sin entered the world. Adams sin brought death, so death spread to everyone, for everyone sinned.

The Holy Spirit through Paul now ups the ante. He makes things much worse for the person who is still clinging to the delusion that he can make himself right, justify himself before God.

Because of the problem of original sin, even if we lived a perfect life, we would still be condemned. You see, we are “in Adam”. We have inherited his sin. He is our representative if Jesus is not.

How do we know that Adam is our representative? We die. Adams sin brought death, so death spread to everyone, for everyone sinned.

“But” you might say “sin is breaking God’s law. There was no law to break before Moses, so how can you say they sinned?”

13 Yes, people sinned even before the law was given. But it was not counted as sin because there was not yet any law to break.
14 Still, everyone died
from the time of Adam to the time of Moseseven those who did not disobey an explicit commandment of God, as Adam did.

Death is the great evidence that we are sinners. No sin, no death. But we all die as proof that we are sinners. We grow old because we are sinners. We suffer because we are sinners. The only one who did not stay dead is Jesus. The resurrection is vital. If Jesus stayed dead, then he too was a sinner. But because death could not hold him, he proved his righteousness – a righteousness he gives to us. Because Jesus rose from the dead we – you and I – can be certain that in Christ, we are ALIVE!

The awkward phrasing in v13 is puzzling “But it was not counted as sin because there was not yet any law to break. It’s puzzling because it’s something he’s going to address in chapter 7, so it’s just in seed form here, not really explained. There we read that we have died in Christ, and the law does not apply the dead people. You can’t say “hey, you disobeyed the law”. He’s dead!
So before the law came we couldn’t actively choose to disobey God’s law. God says “do this” and we choose to do the opposite. We can’t sin by breaking the law if there’s no law!

But, we still die! Even those who didn’t disobey the law still died. Why? Because they are in Adam. We all inherit his sinfulness. We are all condemned because he is our representative. So even apart from the law, we die.

So whether we actively rebel against God, or just passively go along “in Adam”, we’re in the same boat. 14 Still, everyone diedfrom the time of Adam to the time of Moseseven those who did not disobey an explicit commandment of God, as Adam did.
You can’t argue before God that “I didn’t actively disobey you, so you have to accept me”. Even if we didn’t sin like Adam, we still have Adam’s DNA, his sinful nature. If you don’t believe me – wait until you have kids. Because I did not sit them down one night and say “Kristin, Kaleb, an essential life skill you need to learn is lying. So I’m going to teach you how to lie.”
It came naturally from them, from within.
I didn’t teach them to fight, and argue, or disobey me. That came from the nature within. Every single one of us confirms with our words, thoughts, actions and inactions that we are children of Adam. And so every one of us will rightly deteriorate and die.

Adam brought sin and death

2. Jesus brings grace and life

18 Yes, Adams one sin brings condemnation for everyone, but Christs one act of righteousness brings a right relationship with God and new life for everyone.

V18 continues the sentence that was interrupted back in v12. Paul was going to contrast Adam and Jesus – directly, but then realised he needed to explain more. 12 When Adam sinned, sin entered the world. Adams sin brought death, so death spread to everyone, for everyone sinned v18 but Christs one act of righteousness brings a right relationship with God and new life for everyone.

That’s the contrast and the comparison. Because Jesus and Adam are both alike and different. They are alike in that both stand as our representatives. Both did one act which determined our destiny. Adam sinned and brought death, Jesus died in our place and brought life.

But they are also different. For Jesus is greater than Adam. The second Adam is greater than the first.

15 But there is a great difference between Adams sin and Gods gracious gift. For the sin of this one man, Adam, brought death to many. But even greater is Gods wonderful grace and his gift of forgiveness to many through this other man, Jesus Christ.

Adam sins once, and condemns many. One to many. But the grace of God in Jesus Christ is that the many are swallowed up in the one act of grace. Imagine a jar full of marbles. It’s easy to smash that jar. One act. And many marbles . It’s easy to destroy, very difficult to restore.

So Jesus and Adam are similar in the one act affects many, but Jesus is so much greater because his one act fixes everything. Restores everything. V 16 continues: 16 And the result of Gods gracious gift is very different from the result of that one mans sin. For Adams sin led to condemnation, but Gods free gift leads to our being made right with God, even though we are guilty of many sins.

Sin breeds sin. From Adam’s one sin the world was plunged into chaos. Just think of how quickly things escalated: their firstborn son, Cain, murdered his brother Abel. From one act of disobedience, “no I’ll decide thanks for myself”, and then there’s jealousy, envy, hatred, and then a man standing over his brother with a rock.
In Greek mythology we read of Pandora’s box. Pandora, the first women on earth was given a present of a box (or jar) by the god Zeus, and was warned not to open it. Of course, full of curiosity, she opens it – only to unleash all the horrors of evil and death on the world. She desperately tries to close the box, but can’t. How can you close Pandora’s box once it’s been opened?

Well, you can’t. But Jesus can. The Pandora’s box of sin has doomed the world. One act of Adam has destroyed us. But Jesus is greater. Because his one act gathered all the doom of man from all of time and space, even deep within us. Our sin, all of our sin, sins in our past, sins now, sins in our future, sins we’re not aware of, sins we are aware of and should have stopped doing but we keep choosing to do – even those sins Jesus gathered. His one act of righteousness on the Cross pulled all these sins, this Pandora’s box of doom. From all of time and space and he pulled it all down onto his body and put it to death with his own death. 17 For the sin of this one man, Adam, caused death to rule over many. But even greater is Gods wonderful grace and his gift of righteousness, for all who receive it will live in triumph over sin and death through this one man, Jesus Christ.
Hallelujah! Praise Jesus. Because in him our sins have been dealt with. They have been killed. We have died to sin and so now live for Christ.

In Jesus we are humans as we truly are meant to be. Renewed, the new man. A new start. A new humanity. Adam is dust to dust. Christ is death to life. Eternal life.

And the law is no threat to this. Oh yes, the law shines a spotlight on our sin and says “Out! Out! Condemned!”. But v20 Gods law was given so that all people could see how sinful they were. But as people sinned more and more, Gods wonderful grace became more abundant.

Our sin is no threat to God. The greater our sin, the greater his grace. It’s like when I was growing up and arm-wrestling my Dad – the stronger I got the stronger he got! Or that’s how it seemed. He obviously wasn’t using his full strength when we were arm-wrestling. But the harder I pushed, he just was able to effortlessly match it. I could not overcome his strength.
Likewise our sin cannot overcome God’s grace. The greater our sin, the greater his grace. He effortlessly matches it. So v21 So just as sin ruled over all people and brought them to death, now Gods wonderful grace rules instead, giving us right standing with God and resulting in eternal life through Jesus Christ our Lord.

We can sum up the argument of this chapter like this: “Just as sin entered the world through one man, and death through sin, and in this way death came to all men, because all sinned, so righteousness entered the world by one man, and life through righteousness”

Or to put it very simply: In Adam we die. In Jesus we live!

Ok. But what does that mean for us then. How does that affect how we live. And so in these last few moments we’re going to let the Holy Spirit apply these truths to us through 6:1-5

Ro 6:15 Well then, should we keep on sinning so that God can show us more and more of his wonderful grace? 2 Of course not! Since we have died to sin, how can we continue to live in it?

The first effect this being in Christ and not in Adam should have is: obedience. We are set free from sin. We are no longer in Adam. We don’t have to sin any longer. We can do what is right.

3 Or have you forgotten that when we were joined with Christ Jesus in baptism, we joined him in his death? 4 For we died and were buried with Christ by baptism. And just as Christ was raised from the dead by the glorious power of the Father, now we also may live new lives. 5 Since we have been united with him in his death, we will also be raised to life as he was.

We are dead to sin, and alive in Christ. We have a new power in us.

You know we often get frustrated with our sin, but often it’s because we’re trying to fight sin in our own power. “C’mon, pull yourself together” “Do better” “You fool, you idiot” and so on. Berating ourselves, mentally beating ourselves up. This is not the way of the Christian.

Do we not believe that in Adam we are subject to sin that leads to death? And that we are powerless to stop it?

We cannot fight sin. But Jesus can. So we need to ask him for help. Jesus, I have sinned again. I can’t fight this, but you can. I believe in your grace, paid for on the cross, that means you will accept me. That means you hear my prayer. Help me to die to sin, and live for you, Lord!

We’ve had a few baptisms in this church, and they’re a great visual picture of this dynamic. We die to ourselves, and we live for Christ. We give up on ourselves, our own power, our own efforts, our self-reliance. We die as we go under the water, and we rise up to relying on Christ, on the Spirit’s power, on his one act that brings us all life.

Let us die to sin, and live for Christ. We are no longer in the old man, Adam, but in the new man, Jesus Christ. Let’s live like it. Amen.

Romerbrevet 5:12-6:5 Jesus, den nye Menneskeheten

Romerbrevet 5:12-6:5

Lytt til MP3

I dag skal jeg lære deg hvordan du kommer deg unna døden. Men ikke bare det: i tillegg gir jeg deg hemmeligheten til å seire over livet, og nøkkelen til å knekke synd i ditt liv. Jeg vise deg veien til evig liv. Og alt dette for bare nittini tusen ni hundre og nittini! (Vi må jo kjøpe en bygning.)

Nei! Faktisk gir Jesus oss alt dette - GRATIS! Fra død til liv. Og et seirende liv, hvor vi vinner over synd - i det å dø bort fra oss selv og bli oppreist til liv i Jesus.

Vårt problem er at vi er i Adam. Vi er mennesker. Mennesker synder. Syndere dør. Oi.

Vi må bli gjenskapt. Menneskeheten må startes på nytt. Og det er det Jesus gjør. Han er den nye Adam. I Kristus Jesus dør vi bort fra den gamle Adams vei, og blir reist opp til liv (åndelig liv). Jesus er den nye Adam. Og vi er mennesker versjon 2. Vi er den herlige gjenopprettet menneskeheten – slik vi burde har vært, men bedre, for i Kristus vil vi bli reist opp den siste dagen uforgjengelige, perfekte, ikke i Adams bilde, men bildet av Jesus Kristus, Guds sønn. Amen.

Bare to punkter i dag.

1. Adam kom med synd og død

2. Jesus kommer med nåde og liv

1. Adam kom med synd og død

12 Synden kom inn i verden på grunn av ett menneske, og med synden kom døden. Og slik rammet døden alle mennesker fordi alle syndet.

Synd kom inn i verden. I den opprinnelige gresk er det første ordet i v12 «derfor». Den Hellige Ånd gjennom Paulus kommer tilbake til og bygger videre på det som har kommet før. Og derfor vil jeg bruker noen minutter på å minne oss på det vi ha lærte så langt fra kapittel 1 til 4, fordi alt kommer i fokus i dagens tekst.

Synd kom inn i verden og vi er alle syndere. Det var kapittel 1, 2 og tre. Kapittel 1: Vi er syndere under Guds vrede. Vi se Guds vrede som åpenbares i verden rundt oss hvor Han la syndere synde. Han gir oss over til det vi har lyst til å gjøre. Han la oss, i et begrenset grad, oppleve syndens syndighet. Han gir oss det vi vil ha, og det er skremmende. Og kapittel 2 sier at loven, religion, er ingen hjelp, fordi Gud lov bare åpenbar hvor syndig vi er: som et flomlys blir vår synd avdekket av loven. Og det å være god, oppriktig hjelper heller ikke -det avslører bare oss som hyklere, fordi vi gjør det samme som det vi dømmer andre for. Vi alle sier at det er galt å lyve, men vi alle lyver. Dømt av vår egen dom.

Forstå vi nå hvorfor frelse må være av nåde og kan ikke være av oss? Som Skriften sier, «Det finnes ikke en som er rettferdig - ikke en eneste» (03:10).

Derfor blir vi gjort rettferdige ved å ta imot Jesu rettferdighet gitt som en gave, helt gratis. Vi får Jesu rettferdighet. I Kristus er vi forenet med Gud fordi vi i Kristus er kjent rettferdig, frikjøpt, og hans vrede er tilfredsstilte gjennom hans offer.

For det er det tredobbelte problemet vi har med Gud:
1. Vi har brutt hans lover og er så erklærte skyldige. Som en rettferdig dommer må han finne oss skyldig.
2. Vi er slaver under synd. Vi kan ikke slutte å synde og blir derfor skilt fra Gud.
3. Vi er under Guds vrede. På grunn av vår synd, hvor vi sier til Ham, «Jeg skulle ønske du var død», og vises i hvordan vi mennesker behandler hverandre på en grusomme måte, er Gud sint på oss og det med god grunn. Det er riktig.

I Kristus disse blir gjort opp.

Vi er skyldige, og Gud rettferdiggjøre oss. Gud som dommer sier: rettferdig, uskyldig. Det er en juridisk erklæring. Under loven er vi kjent rettferdige. Ikke lenger sette det lys på vår synd, men nå sette det lys på Jesu rettferdighet.

Vi er slaver under synd, og Gud kjøper oss fri. Jesus betalte prisen på korset for å kjøpe oss tilbake. Vi tilhører nå Gud. Rettferdighetens slaver. Vi tilhører Gud fordi han skapte oss og tilhører Gud fordi han kjøpte oss med sitt blod. Derfor er vi ikke lenger slaver til synd, men nå er vi fri til å tjene Gud i rettferd.

Vi er under Guds vrede, og Gud ofrer seg selv for å tilfredsstille hans vrede. For syndens lønn er døden fordi synden er å velge bort Gud, og å forkaste Gud er å forkaste bort livet… og så dør vi. Men Jesus tok vår plass som vår innbytter. Han ofret seg selv i vårt sted. I Kristus er vi ikke lenger under Guds vrede, for i Kristus døde vi og så tilfredsstilte hans riktig vrede. Det er nå ingen fordømmelse, ingen vrede for oss som er i Kristus.

I Kristus er vi kjent rettferdig, frikjøpt, og hans vrede er tilfredsstilte gjennom hans offer. Det er ingen dom over oss. Vi er ikke lenger slaver til synd. Gud er ikke sint på oss lenger. Vi er forenet med Gud, og vi har fred med ham. Vi lever i nådens rike.

Derfor. Det er det vi har lært. Og så v12.

12 Synden kom inn i verden på grunn av ett menneske, og med synden kom døden. Og slik rammet døden alle mennesker fordi alle syndet.

Den Hellige Ånd gjennom Paulus øker nå trykket. Han gjør ting mye verre for den personen som fortsatt tviholder på det at han kan rettferdiggjøre seg selv for Gud.

På grunn av arvesynden, selv om vi levde et perfekte liv, ville vi fortsatt blitt dømt. Fordi vi er «i Adam». Vi har arvet hans synd. Og hvis ikke Jesus er vår representant, vår stedfortreder – så er Adam det.

Hvordan vet vi at Adam er vår representant? Vi dør! Synden kom inn i verden på grunn av ett menneske, og med synden kom døden. Og slik rammet døden alle mennesker fordi alle syndet.

«Men» sier du kanskje «synd er å bryte Guds lov. Det var ingen lov å bryte før Moses, så hvordan kan du si at de syndet?»

13 Det var synd i verden også før loven kom, men synden blir ikke regnet som synd når det ikke finnes noen lov. 14 Likevel hersket døden fra Adam til Moses, også over dem som ikke hadde begått noe lovbrudd slik som Adam. Adam er her et motstykke til ham som skulle komme.

Døden er det store beviset på at vi er syndere! Ingen synd, ingen død. Men vi alle dør som bevis på at vi er syndere. Vi blir gamle fordi vi er syndere. Vi lider fordi vi er syndere. Den eneste som ikke forble død er Jesus. Oppstandelsen er avgjørende. Hvis Jesus forble døde, var han også en synder. Men fordi døden ikke kunne holde ham, viste han sin rettferdighet - en rettferdighet han gir til oss. Fordi Jesus sto opp fra de døde kan du og jeg være sikre på at i Kristus lever vi!

v13 er litt forvirrende «men synden blir ikke regnet som synd når det ikke finnes noen lov». Det er forvirrende fordi dette er noe han skal ta opp i kapittel 7, så her er det bare et lite «frø», og egentlig ikke forklart. For i kapittel 7 leser vi at vi har dødd i Kristus, og loven gjelder ikke de døde. Du kan ikke si til et lik «hei, du adlydte ikke loven. Bot.». Han er jo død!
Det han mener er at før loven kom, kunne vi ikke aktivt velge å bryte Guds lov. Vi kunne ikke velge å være ulydige, hvor Gud sier «gjør dette» og vi velger å gjøre det motsatte. Vi kan ikke synde ved å bryte loven dersom det ikke er loven!

Men alle dør. Selv de som ikke valgte å bryte loven, fortsatt døde. Hvorfor? Fordi de er i Adam. Vi alle arver hans syndig natur. Vi er alle dømte fordi han er vår representant. Selv bort fra loven, dør vi.

Om vi aktivt velge å være ulydige mot Gud, eller bare passivt går «i Adam», er vi i samme båten. 14 Likevel hersket døden fra Adam til Moses, også over dem som ikke hadde begått noe lovbrudd slik som Adam.
Du kan ikke si til Gud at «Jeg har ikke aktivt valgt å være ulydige mot deg, da er du nødt til å godta meg». For selv om vi ikke syndet som Adam - og det har vi faktisk alle gjort, men la oss si at vi ikke gjorde det – problemet er at vi fortsatt har Adam «DNA», hans syndige natur. Hvis du ikke tror på det jeg sier, bare vent til du har barn. Fordi jeg satte meg ikke ned med dem en natt og sa «Kristin, Kaleb, en viktig livsferdighet jeg må lære deg er å lyve. Jeg skal lære deg nå hvordan man lyver». Jeg gjorde ikke det!
Det kom naturlig fram, innefra.
Jeg lærte dem ikke å sloss eller å være ulydige mot meg og Debby eller å krangle. Det kom fra deres indre natur. Hver eneste en av oss bekrefter hver dag med våre ord, tanker, handlinger og mangel på de at vi er Adams barn. Og så vil hver og en av oss med rette visner bort og dø.

Adam kom med synd og død

2. Jesus kommer med nåde og liv

18 Altså: Som ett menneskes fall ble til fordømmelse for alle mennesker, slik fører ett menneskes rettferdige gjerning til frifinnelse og liv for alle.

V18 fortsetter setningen som ble avbrutt i v12. Paul skulle sammenligne Adam og Jesus, men han skjønte da at han trengte å forklare litt mer. 12 Synden kom inn i verden på grunn av ett menneske, og med synden kom døden... 18 Som ett menneskes fall ble til fordømmelse for alle mennesker, slik fører ett menneskes rettferdige gjerning til frifinnelse og liv for alle.

Det er motstykke og parallell. Fordi Jesus og Adam er både like og ulike. De er like i at begge står som våre representanter. Begge gjorde en handling som bestemte vår skjebne. Adam syndet og kom med døden, Jesus døde i vårt sted og kom med livet.

Men de er også ulike. For Jesus er større enn Adam. Den andre Adam er større enn den første.

15 Men med nåden er det annerledes enn med fallet. På grunn av den enes fall måtte de mange dø. Men nåden, Guds gave, er noe uendelig mye større: Den gis i overflod til de mange på grunn av nåden fra det ene mennesket Jesus Kristus.

Adam synder en gang og fordømmer mange. En til mange. Men Guds nåde i Jesus Kristus er at de mange er sluket opp, oppsamlet, i den ene rettferdshandlingen. Se foran deg et glass full av klinkekuler. Veldig lett å knuse glasset. En handling. Og mange klinkekuler. Det er lett å ødelegge, veldig vanskelig å sette ting sammen igjen.

Jesus og Adam er like i det at en handling påvirker mange, men Jesus er så mye større fordi hans handling fikser alt. Han gjenskaper alt. Alt er gjort ny! V16 fortsetter: 16 Og med gaven er det annerledes enn med den enes synd. For dommen over den ene førte til fordømmelse, men nåden mot de mange førte til frifinnelse, enda mange hadde falt.

Mange hadde falt. Synd føre til mer synd. Adams ene synd førte til en verden i kaos. Tenk bare på hvor raskt ting trappet opp: deres førstefødte sønn, Kain, drepte sin bror Abel. Fra en ulydighetshandling «nei, jeg skal bestemme over meg selv takk», og så er det sjalusi, misunnelse, hat og en mann som står over sin bror med en stein.

I gresk mytologi leser vi om Pandoras eske. Pandora var første kvinnen på jorden og guden Zeus ga henne en gave: en eske (eller krukke). Og ble streng advart om ikke å åpne den. Selvfølgelig, full av nysgjerrighet, åpner hun den – og hun utløser alt ondskap og grusomhet og døden på verden. Hun prøver desperat å lukke igjen esken, men kan ikke. Hvordan kan Pandoras eske lukkes igjen når den er blitt åpnet?

Det er ikke mulig for oss. Men det som vi ikke kan, kan Jesus. Pandoras «syndkasse» har dømt verden. En handling av Adam utløst alt ondskap og har ødelagt oss. Men Jesus er større. Fordi hans en handling samler opp all menneskets synd og galskap og ondskap – alt som dreper oss fra all tid og rom, selv dypt inne i oss. Vår synd, hele vår synd, synd i vår fortid, synd i vår fremtid, synd vi ikke er en gang klar over, og syndene vi er klare over og burde ha sluttet å gjøre, men vi fortsetter å velge å gjøre - selv de synder har Jesus samlet sammen. Hans ene handling av rettferdighet på korset tok sammen alle disse syndene, denne Pandoras dødseske. Fra all tidsepoker og fra hele universet samlet Jesus all vår synd og han tok det inn på seg selv, alt inn på kroppen hans og drepte vår synd med hans egen død. 17 Døden fikk herredømme på grunn av ett menneskes fall. Hvor mye mer skal da ikke de som tar imot Guds store nåde og rettferdighetens gave, eie livet og få herredømme ved den ene, Jesus Kristus. Halleluja! Lovet være Herren! Fordi i Kristus er våre synder blitt tilintetgjort. De har blitt drept. Vi har døde bort fra synden og så nå lever for Kristus.

I Jesus er vi mennesker som vi egentlig er skapt til å være. Fornyet. En ny start. En ny menneskeheten. Adam er av jord til jord. Kristus er fra døden til livet. Evig liv!

Og loven truer ikke dette. Ja, Guds lov skinner et flomlys på synden vår og sier «Ut! Ut! Dømt! Skyldig». Men 20 Loven kom til for at fallet skulle bli stort. Men der synden ble stor, ble nåden enda større.

Vår synd er ingen trussel mot Guds nåde. Jo større vår synd, jo større hans nåde. Det er som når jeg vokste opp og skulle ta håndbak med min far - jo sterkere jeg ble, jo sterkere ble han! Det var det jeg opplevde. Tydeligvis brukte han ikke hans fulle styrke i starten. Selv om jeg presset mer og mer, så matchet han meg bare, ingen årsak. Jeg kunne ikke vinne over hans styrke.
På samme måte kan vår synd ikke vinne over Guds nåde. Jo større vår synd, jo større hans nåde. Han matche det, ingen årsak. 21 For slik som synden hersket gjennom døden, skal nåden herske gjennom rettferdigheten og gi evig liv ved Jesus Kristus, vår Herre.

Hva har vi da lært i dag? Det kan oppsummeres slik «På samme måte som synden kom inn i verden gjennom en mann (Adam) og døden gjennom synden, og på denne måten rammet døden til alle mennesker fordi alle syndet, så rettferdigheten kom inn i verden gjennom en mann (Jesus) og livet gjennom rettferdigheten»

Eller for å si det veldig enkelt: i Adam dør vi. I Jesus lever vi!

Greit. Men hva betyr det for oss? Hvordan påvirker dette hvordan vi lever? I de siste minuttene skal vi la Den Hellige Ånd anvende disse sannhetene til oss gjennom 6:1-5

6:1 Hva skal vi da si? Skal vi fortsette å synde så nåden kan bli enda større? 2 Slett ikke! Hvordan kan vi som døde bort fra synden, fremdeles leve i den?

Den første virkning av det å være i Kristus og ikke i Adam er: lydighet. Vi er fri fra synd. Vi er ikke lenger i Adam. Vi trenger ikke å synde lenger. Vi kan gjøre det som er riktig.

3 Eller vet dere ikke at alle vi som ble døpt til Kristus Jesus, ble døpt til hans død? 4 Vi ble begravet med ham da vi ble døpt med denne dåpen til døden. Og som Kristus ble reist opp fra de døde ved sin Fars herlighet, skal også vi vandre i et nytt liv. 5 Har vi vokst sammen med Kristus i en død som er lik hans, skal vi være ett med ham i en oppstandelse som er lik hans.

Vi har døde bort fra synd og lever nå i Kristus. Vi har en ny kraft i oss.

Det er sant at vi ofte blir oppgitt over vår synd - men ofte er det fordi vi prøver å bekjempe synd i vår egen kraft. «Kom igjen, ta deg sammen» «Prøv mer» «Gjør det bedre» «Din tosk, din idiot» og så videre. Vi blir mentalt banket opp av oss selv. Det er ikke kristen framgangsmåte. Tror du ikke på det at i Adam er vi utsatt for synd som fører til døden? Du kan ikke kjempe synd med Adam – med deg selv, din syndig natur. Tror du ikke på det at vi har ikke makt i oss selv å kjempe mot synd?

Men Jesus kan. Derfor må vi spørre ham om hjelp. Ydmyke oss foran korset. «Jesus, jeg har syndet igjen. Jeg kan ikke bekjempe dette, men du kan. Jeg tror på din nåde, kjøpt på korset, som betyr at du akseptere meg som jeg er. Det betyr at du hører min bønn. Hjelp meg til å dø bort fra synd, og lever for deg, Herre!»

Vi har døpt flere i denne menigheten, og dåp er et knallbra bilde av dette. Vi dør bort fra oss selv, og vi lever for Kristus. Vi gir opp vårt liv, vår egen kraft, vår egen innsats, vår selvtillit. Vi dør når vi går under vannet, og vi står opp i troen på Kristus, på Åndens makt, på hans ene handling som bringer oss evig livet.

La oss dø bort fra å synde og lever for Kristus. Vi er ikke lenger i den gamle mannen, Adam, men i den nye mannen, Jesus Kristus. La oss leve! Amen.