Alle vet at det er et problem med verden.
Sportspersoner jukser. Politikere lyver og jukser seg til makten. Byråkrater misbruker makt for uærlig gevinst, eller bare fordi de liker makt! Samboer krangle og slåss og hater den de er samen med. Ekteskap ender i skilsmisse. Jeg se mange menn som tilbringer mistenksom mye tid ut i hagen eller å fikse ting ut i garasjen – hvor de kan unngå kvinnen inne i huset. Folk elsker ikke den de er sammen med. Hvorfor?
En eldre bror misbruker sin yngre søster. Barn blir forsømt og ikke elsket slik de burde. Barn blir brukt som brikker i et maktspill mellom foreldrene, sendt fra hus til hus som pingpongballer. En terrorist dreper 77 mennesker, for det meste tenåringer. En mann hogger av en manns hode her på Maxbo! Mange lider av depresjon. Mange er avhengige av rusmidler, til alkohol. Alt for å lindre smerten.
Alt dette bare i Norge, en av de beste, sikreste, mest moralske, mest velstående, mest utdannede, teknologisk avanserte land i verden, med beste arbeidsrettigheter og lengste feriene i verden!
For å ikke snakke om de grusomhetene som foregår i resten av verden! Krig. Terror. Vold. Ingen frihet. Ingen fred. Frykt. Slaveri. Misbruk. Fattigdom. Fryktelige arbeidsforhold.
Hvis vi stopper opp og åpne øynene våre og ser oss rundt, ser virkelig på hva som skjer.. vi er nødt til å innrømme at vi har et problem. Hvorfor kan vi ikke bare samarbeide. Jobbe i lag. Spesielt her i Norge? Vi har alle fordeler under solen og likevel greier vi fortsatt ikke å elske hverandre som vi burde. I min datters klasse har nesten alle foreldrepar gått fra hverandre. Klarte ikke å elske hverandre for bare… 10 år. Hvorfor?
Vi har et problem. Og vårt problem er ikke mangel på utdanning. Utdanning gjør oss bare smartere slik at vi kan lage våpen for å drepe hverandre. Som maskingevær som meier ned skolebarn. Eller lage atomvåpen eller kjemiske våpen.
Eller vi bruke utdanning til å manipulere folk til å undergrave demokratiet - som Facebook-skandalen.
Eller bruke psykologi til å designe reklamer som skaper behov i oss og lage nettsteder og apper som distrahere oss så mye som mulig, fordi når de har våre øyne, tjener de penger på oss. De utnytte oss.
Utdanning kan brukes til det gode. Eller til ondskap.
Samme med teknologi.
Mangel på utdanning er ikke vårt problem.
Kanskje det er moral som vi trenger? En morallærer? Hvis vi bare forteller folk hva som er riktig og galt og tvinger dem til å adlyde ... ja det virker ikke.
Fordi hvem sin moral er det riktige?
Og hvem vokte vaktene? Hva om de blir korrupte? Fordi det har skjedd hver gang vi har prøvd moralsk håndhevelse.
Og hvis du, kjære kristen tenker, «gi ansvaret til kirken da blir det fred». Du tar feil. Kirkeledere blir korrupte og folk flytter seg inn i kirken ikke for å tjene Jesus, men for maktens skyld. Historien viser oss de forferdelige konsekvensene av kirken og regjeringen som er for nær. Det er derfor USA har adskillelse av kirke og stat. Ikke for å beskytte staten fra «religion» fordi det er bare dum. Nei. Det var å beskytte kirken. For å sikre at det ikke var noen statlig religion hvor kirken blir bare en makts utøveren for staten.
Du vet, hvis problemet var mangel på utdanning, på rikdom, på demokrati, på moral eller noe av disse andre tingene, da ville Norge har vært et paradis. Et problemfritt fristed fylt av de lykkeligste menneskene på jorden.
Men det er vi ikke. Noe gnager på oss og ødelegger oss fra innsiden ut, som en kreft som ødelegger våre beste innsats og gjør dem sviktende.
Og Bibelen kaller det synd. Synd er å ignorere Gud. Avviser ham. Være ulydige mot ham. Det er synd. Og det er årsaken til alle våre problemer. Det som ligger under. Synd er det som får oss til å ødelegge oss selv. Fordi når vi avviser Gud, kan vi ikke fungere riktig, og det går ut på hvordan vi behandler hverandre. Som en diesel bil fullt av bensin, vi…klare…det…ikke. Paff!
Og derfor kom Jesus.
Hvis Gud så at vårt største behov var økonomisk, ville han ha sendt en økonom. Hvis han så at vårt største behov var underholdning, ville han ha sendt oss en komiker eller en kunstner. Hvis Gud så at vårt største behov var politisk stabilitet, ville han ha sendt oss en politiker. Hvis han hadde sett at vårt største behov var helse, ville han ha sendt oss en lege. Men han oppfattet at vårt største behov besto av vår synd, vårt dype opprør, vår død, at vi var skilt fra ham; og han sendte oss en Frelser. (Don Carson).
Jeg vil si bare to ting i dag.
1. Jesus døde på korset for å løse verdens største problem.
2. Jesus døde og sto opp igjen - for deg.
1. Jesus døde på korset for å løse verdens største problem.
Mk 15:22–24 De førte Jesus ut til et sted som heter Golgata – det betyr Hodeskallen. 23 De ville gi ham vin med myrra i, men han tok ikke imot den. 24 Så korsfestet de ham og delte klærne hans mellom seg ved å kaste lodd om hvilket plagg hver skulle få.
Korset.
Hvorfor et kors?
Har du noen gang lurt på det?
Korsfestelse var den verste form for straff romerne kunne finne opp - og kanskje den verste i historien. Så hvorfor valgte Gud det? Jesus kunne ha dødd på noe som helst måte. Hvorfor så brutal, fryktelig, grusom og ydmykende måte?
Jeg er ikke sikker på svaret selv. Men jeg kan tenke på to mulige årsaker. Den ene er at den gjenspeiler vår natur som mennesker. Vår verste selv er opplyst. Vår mest grusomme torturmetode, hvor vi spikre noen til et trekors slik at de til slutt kveles til døden fordi de ikke kan løfte seg opp. Strippe dem naken, håner og bespotte dem over dager, ler av sine smerte mens de blir svakere og svakere til deres styrke til slutt gir ut og de synker ned og slutter å puster.
Det er det vi brukte våre intellekt til. Grusomhet. Den verste del av oss lyst opp.
Mk 15:17–20 De kledde ham i en purpurkappe og flettet en tornekrone og satte den på hodet hans. 18 Så begynte de å hilse ham: «Vær hilset, du jødenes konge!» 19 De slo ham i hodet med en stokk, spyttet på ham og la seg på kne og hyllet ham. 20 Da de hadde hånt ham, tok de purpurkappen av ham og kledde ham i hans egne klær. Så førte de Jesus ut for å korsfeste ham.
Korset er den verste del av menneskeheten på display.
Og det er den beste del av Gud. Fordi han tar den verste del av oss, vår brutalitet, vår vold, og gjør det til det gode!
Korset roper ut at det er håp selv for det verste av oss, håpet om frelse. Et nytt liv. Det som var før – gjort opp.
Og korset skinner ut i herlighet for de av oss som har lidd, de som er låst i mørket - vi er ikke utenfor Guds rekkevidde. Selv våre lidelser kan bli forløst, vendt til det gode, i Guds hånd. Se til korset! Forferdelig hat og grusomhet som Gud vendte til den største kjærlighetsakten verden noensinne har sett. Korset ble tømt av sitt hat og grusomhet og er nå et symbol av håp! Det er makt. Det er kjærlighet. Det er det vi feirer i påsken.
Mk 15:37–39 Men Jesus ropte høyt og utåndet. 38 Og forhenget i tempelet revnet i to, fra øverst til nederst. 39 Da offiseren som sto rett foran ham, så hvordan han utåndet, sa han: «Sannelig, denne mannen var Guds Sønn!»
Templet var der du gikk som jøde for å få tilgivelse for dine synder. Du måtte bringe et dyr som et offer. Dyret ble drept i ditt sted, en erstatning. Blodet ble kastet på deg som en symbol at du var dekket av blodet - det døde i ditt sted.
Det var et kraftig bilde av syndens alvor - opprør mot Gud, å si nei til Gud, ignorere Gud. Synd betyr døden!
Men også et kraftig bilde av forløsning og tilgivelse. Det var veien ut! Du kunne komme til Gud gjennom offeret.
Og alt dette var til for å peke på Jesus. Han som er vårt offer. Derfor forteller Mark oss hva som skjer i Templet i det øyeblikket Jesus dør. Kameraet zoomer plutselig fra korset på Golgata, utenfor Jerusalem og inn i sentrum, rett inn i templet - og deretter tilbake igjen. Fordi «forhenget» i 38 Og forhenget i tempelet revnet i to, fra topp til bunn var digert, en massiv, tykk stykke stoff 20m høy, 20m bred og 10cm tykk som blokkerte av «den aller helligste sted» der Gud symbolsk levde.
Revet ned da Jesus døde.
Hvorfor? Fordi Gud ikke lenger er å finnet i Templet. Å ofre et dyr er ikke lenger nødvendig. Det pekte bare på Jesus. Han er der vi finner syndenes tilgivelse nå.
Det betyr også at veien til Gud nå er åpen. Og åpen for alle. Ikke bare jødene, eller prestene, eller ypperstepresten - men alle. Veien til Gud er åpen. Ingen sperringer. Og vi ser det med en gang. Kameraet zoomer tilbake og 39 Da offiseren som sto rett foran ham, så hvordan han utåndet, sa han: «Sannelig, denne mannen var Guds Sønn!»
Erklæringen i vers 39 er helt utrolig: «Sannelig, denne mannen var Guds Sønn!» Hva var det som fikk denne mannen til å endre mening. Fra å misbruke Jesus til å tilbe Jesus? V39 sier når han «så hvordan [Jesus] utåndet». Jeg lurer på hva han så? Kanskje så han i Jesu øyne, gjennom den åndelige og fysiske smerten, den kjærligheten som førte ham til korset? Kanskje Jesus så på ham med øynene så full av tilgivelse at det røret selv denne hardbakte romerske soldat hjerte? Kanskje det var noe annet. Vi vet ikke - men det var Jesu død som ga ham nytt liv, slik det har vært for enhver kristen siden.
Vår verden kan være mørk og brutal. Våre liv kan bli fylt med smerte. Men i det mørke lyser Guds kjærlighet som vises på korset enda lysere. Og i vår smerte hører vi ham «Jeg er med deg». Han kjenner våre smerte. Han har vært gjennom det. Han er med oss.
Og han skal lege vår sår og helbrede oss - delvis nå og fullt på den store dagen da han kommer tilbake.
Og vi kan være sikre på det på grunn av i dag. 1. Påskedag. Oppstandelsens søndag. Dagen i historien da en død mann sto opp igjen til livet, akkurat som han hadde sagt, satt alle som var til stedet helt ut!
2. Jesus døde og sto opp igjen - for deg
Mk 16:6 Men han sa til dem: «Vær ikke forferdet! Dere leter etter Jesus fra Nasaret, den korsfestede. Han er stått opp, han er ikke her. Se, der er stedet hvor de la ham!
Han er oppstanden. Amen. Han er oppstanden!
Men det var ikke det kvinnene som gikk til graven forventet! Vi gjør det. Vi kjenner historien. Kanskje så mye at det mister sin kraft. For hva forventet de? Et lik. Som sannsynligvis hadde begynt å stinke. Det var ikke -10!
Fordi hva var bærte de med seg? 16:1 forteller oss at de gikk med velluktende olje for å salve ham! Gravkrydder. Ikke fest ballonger, trompeter, streamers og et banner som sier «Velkommen tilbake Jesus!». Det var ikke noe korps som ble med for å si tadaa! når Jesus kom ut.
Du vet, Jesu nærmeste etterfølgere trodde ikke at han ville sto opp fra de døde - selv om han hadde fortalt dem det. De trodde nok at han mente på en slags åndelig måte. «Jeg skal leve i hjertet deres». Ikke faktisk dø foran øynene deres og deretter fysisk komme tilbake til livet. Hvem gjør det?!
Så kvinnene skulle salve Jesu lik. Mennene er så deprimerte og nedbrutt at ikke engang få røre seg til å se liket. De trodde at Jesus var Messias, Kristus, Den Store Redningsmann - og da DØDE han!
Så deres diskusjon på veien til graven var ikke En Mektig Diskusjon av Tro og Tillit. «Å, det blir så godt å se den oppstanden Herre Jesus igjen. Så fantastisk!».
Mk 16:3 De sa til hverandre: «Hvem skal vi få til å rulle bort steinen fra inngangen til graven?»
Noen har prøvde å si at «det var ikke Jesus på korset» eller «han døde ikke, han sviktet bare». Men det er tull. Histroiske bevis taler sterkt mot det. De religiøse ledere hatet Jesus så mye at de fikk ham korsfestet. De romerske soldatene var eksperter i korsfestelse. De ville ikke ha bli lurt av noen besvimelse, og de ville ikke har korsfestet feil personen fordi hvis Jesus hadde kommet seg unna, ville de har betalt med sine egne liv!
Jesus virkelig døde. Og alle visste at han var død. Pilatus selv måtte sikre seg «er Jesus virkelig dø?» fordi folk normalt brukte dager til å dør på korset - Jesus ga sitt eget liv etter noen timer. Pilatus dobbeltsjekket med offiseren hans: er han virkelig død? Ja, sier offiseren.
Derfor, da Jesus sto opp fra de døde, det rystet hele verden. Bølger av den enestående hendelsen spredte seg gjennom hele verden som en jordskjelv. Året i år er 2018 på grunn av Jesus. På grunn av sin oppstandelse regne vi tid fra fødselsåret hans. Det er år null. Et digert sjokkbølge.
Vi er her fordi noe helt enormt skjedde 1985 år siden, noe så stort at det endret verden totalt, og fortsette å påvirke hele verden. Som ringer i ett vann, ser vi at noe skjedde i Jerusalem i 33e.Kr. og innen 30 år erobret hele den kjente verden, og nådde helt opp til Keiseren. Uten internett. Uten telefoner. Uten vold. Uten makt.
Bare et vitnesbyrd: jeg så og hørte og rørte og kjente Jesus. Han gjorde fantastiske mirakler, han snakket sannheter som vi aldri hadde hørt før - og da døde han. Og vi alle trodde det var slutten. Og da sto han opp igjen fra de døde!
En helt utrolig historie, ja. Men historien viser at noe skjedde påsken år 33 i Jerusalem. Noe kraftig stort. Noe så utrolig at det sendte sjokkbølger over hele verden. Og om det ikke var Jesu oppstandelse - hva var det?
Fordi det måtte ha vært like stort, like ubegripelig, like forbløffende, like utrolig. Og til det har vi INGEN BEVIS!
Historien tvinger oss til å vurdere det utenkelige: at Jesus fra Nasaret, vismann, etisk lærer, en som kunne gjør mirakler og under, guruen, en mann av kjærlighet og fred, var virkelig noe mye mer. Frelseren. Herren. Gud, den Allmektige, Himmelens og Jordens skaperen, med makt over alle ting, inkludert døden.
Ringer i vannet roper ut til oss. Graven er tom. Jesus sto opp fra de døde.
Vanskelig å godta? Disiplene var enig med deg. Hans nærmeste etterfølgere trodde ikke. Hvordan reagerer kvinnene i dagens tekst? Overlykkelig? Glad? Nei. Forferdet v5. Redd v8. Skjelvende v8. Ute av seg v8.
Og hvert møte med Jesus gikk på samme måte. «Jeg tror det ikke!» Til de så ham. Og de trodde. Og ga sine liv slik at vi kunne tro.
Nå, kanskje du er en troende i dag, kanskje ikke. Hvis ikke, kan jeg utfordre deg til å ta en avgjørelse akkurat nå, bare mellom deg og Gud, for å finne ut av sannheten. Ikke å si «ja jeg tror», men «jeg vil finne sannheten». Og fortsett å komme hit, fortsett å stille spørsmål.
Og hvis du er en troende? Fortsett å se på korset. Fordi for mange som kaller seg kristne i disse dager, er alt annet enn kristen. Mediene liker å fremstille kristne som fordomsfulle, hatefulle mennesker uten glede og bundet av regler - og det er sant for «kristne» som ikke kjenner Kristus. Men Jesus sa: «Kom til meg, som du er, enhver - veien er åpen. Prisen er betalt.»
Vi feirer i dag at Jesu død har satt oss fri fra regler og gitt oss en evig glede som bobler opp i oss fordi vi kjenner Gud!
Men valget er ditt. Det er selvfølgelig andre ting du kan velge. Hva med en liten svømmetur i Ganges-elva under en formørkelse? Babu Ram Sashtri, en Hindu prest, sier «Å ta en hellig dukkert under solformørkelsen er en veldig guddommelig handling. Det er veldig lovende, det er veldig fruktbart, og det kan sikre deg frelse».
Eller kanskje du tror det er tull og du foretrekker kald hard vitenskap. Sørg da for at du vet hva du går inn for. Alex Rosenberg i «Ateistens veiledning til virkelighet» gjør det klart hva du melde deg på.
- Er det en Gud? Nei.
- Hva er virkelighetenes natur? Hva fysikk sier det er.
- Hva er formålet med universet? Det er ingen.
- Hva er meningen med livet? Det er ingen.
- Hvorfor er jeg her? Bare dum flaks.
- Er det en sjel? Er det udødelig? Tuller du?
- Er det fri vilje? Ikke en sjanse!
- Hva er forskjellen mellom rett og galt, godt og ondt? Det er ingen moralsk forskjell mellom dem.
- Hvorfor skal jeg være moralsk? Fordi det får deg til å føle deg bedre enn å være umoralsk.
- Er abort, eutanasi, selvmord, skattebetaling, utenlandsk hjelp, eller noe annet du ikke liker forbudt, tillatt eller noen ganger obligatorisk? Alt går.
- Har historien noen mening eller hensikt? Den er full av lyd og raseri, men betyr ingenting.
Eller kanskje du kunne se på bevis for oppstandelsen. Guds frelsesmakt og hans kjærlighet til ja, til deg skrevet med store bokstaver. Som bølger i vannet roper korset gjennom historien og oppfordrer deg til å svare. Vil du stå og si «Sannelig er denne mannen Guds Sønn»?
Må denne påske søndag være starten på et nytt liv for hver enkelt av oss når vi aksepterer på nytt, eller kanskje for første gang, kraften i Jesu oppstandelsesliv for å vaske bort våre synder og fylle oss med glede - selv i mørket, selv opp i vanskelighetene i livet - han leder oss trygt til den dagen hvor vi ser ham ansikt i ansikt.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar