Josva 22 Jaw-Jaw instead of war-war. Snakk-snakk i stedet for krig-krig.

Josva 22

Lytt til MP3

Jaw-jaw instead of war-war var noe Winston Churchill sa i 1954. Det er bedre å snakke sammen og prøve å komme til enighet før man går I krig med hverandre. Dette gjelder for nasjoner, og det gjelder for familier og for menigheter!

Og dagens tekst viser oss en situasjon hvor jaw-jaw (det å snakke) ville vært mye bedre enn war-war.

For alt går bra! Gud har holdt sine løfter. Som vi så forrige uke, vi har en stor Gud som klare å holde hans løfter uansett motstand! Det er ikke noe problem for ham om det er Israels egen synd, ulydighet, fiender, store hær, hele Egypts makt, mangel på mat, mangel på vann, barnløshet, alder, vantro - uansett motstand har Gud vist at han holder sine løfter. Det er ingenting som kan stoppe han. Han er en ROCK! Et fjell. Et berg. Som står trofast og stødig.

Jos 21:43 Slik ga HERREN Israel hele det landet som han med ed hadde lovet å gi fedrene deres. De inntok landet og bosatte seg der. 44 HERREN lot dem finne hvile og ha fred på alle kanter, slik han hadde lovet fedrene. Ingen fiender kunne stå seg mot dem, for HERREN ga alle fiender i deres hender. 45 Alle løfter som HERREN ga til Israels hus, ble oppfylt. Alt skjedde slik det var blitt lovet.

Og samme for oss. Vår synd stopper ikke ham. Det skade oss, men det stoppe ikke ham for å frelse oss og elske oss på grunn av Jesus. Vi har byttet plass. Vi har fått hans rettferdighet. Han tok våre synder. Vår ulydighet, vår synd, er ingen hinder. Det er derfor Jesus kom. Ro 5:8 Men Gud viser sin kjærlighet til oss ved at Kristus døde for oss mens vi ennå var syndere.
Og vår ulydighet stopper ikke ham – det betyr at vi går glipp av det han gjøre. «Vil du bli med» er det Han sier til oss. «Ja!»
Og vår fiendene er ikke noe hinder til ham. At samfunnet går mot oss, at verden hater oss, det hindre ikke Guds plan. Det går fram. Og vi går fram i hans styrke og møter hat med kjærlighet. Inntil vi en dag se ham ansikt til ansikt i det lovede landet.

Så alt er bra. Gud har holdt sine løfter. De bor nå i det lovede landet. Og det er fred og hvile.

Og det er derfor på tide at de fra Manasse, Gad og Ruben vende hjem. De ha vært med og hjulpet sine brødre – nå er det tid for fred.

22:1 Da kalte Josva til seg rubenittene, gadittene og halvparten av Manasses stamme 2 og sa til dem: «Dere har utført alt det som Moses, HERRENS tjener, befalte dere, og dere har adlydt meg i alt jeg befalte dere. 3 Dere har ikke sviktet brødrene deres gjennom denne lange tiden, men har til denne dag holdt dere til de budene som HERREN deres Gud ga dere. 4 Siden HERREN deres Gud nå har gitt brødrene deres hvile, slik han lovet dem, kan dere også dra til hjemstedene deres og til landet som er deres eiendom, som Moses, HERRENS tjener, ga dere på den andre siden av Jordan. 5 Men følg nøye og trofast budet og loven som Moses, HERRENS tjener, befalte dere: at dere skal elske HERREN deres Gud og alltid følge hans veier, så dere holder hans bud, holder fast ved ham og tjener ham av hele deres hjerte og hele deres sjel.» 6 Så velsignet Josva dem og sendte dem av gårde, og de dro hjem til sine telt. 7 Til den ene halvparten av Manasses stamme hadde Moses gitt land i Basan, og av Josva hadde den andre halvparten fått land på vestsiden av Jordan, sammen med brødrene sine. Da Josva sendte dem hjem til teltene, velsignet han dem 8 og sa til dem: «Dere vender nå hjem igjen med store rikdommer, med mange husdyr, med sølv og gull, kobber og jern og mye klær. Det byttet dere har tatt fra fiendene, skal dere dele med landsmennene deres.» 9 Rubenittene, gadittene og halvparten av Manasses stamme vendte hjem og forlot israelittene i Sjilo i Kanaan for å dra til sitt eget land, til Gilead, som tilhørte dem ved det ord HERREN hadde talt gjennom Moses.

Alt er bra. Fuglene synger. Solen skinner. Folk plystrer. MEN så skje det noe som ryste hele landet….

10 Da rubenittene, gadittene og halvparten av Manasses stamme kom til Gelilot ved Jordan, i Kanaan, bygde de et alter der ved Jordan, et stort alter. 11 Men israelittene fikk høre at rubenittene, gadittene og halvparten av Manasses stamme hadde bygd alteret i Gelilot ved Jordan, rett overfor Kanaan, som var israelittenes område. 12 Så snart israelittene hørte det, kom hele Israels menighet sammen i Sjilo for å gå til krig mot dem.

Hva er det som skjer? Israel er i opprør! «De der, fra over elven, de spotter Gud. Tror de at de kan bare gjør hva de vil med Gud. Bare overse det han sa. Folk som tror de kan tilbe Gud på sine premisser i stedet for Guds premisser. Har de lært ingenting? Huske de ikke Akan! Vi kommer alle til å lide!»

Israel er med god grunn opprørt. Det de stammer fra over elven hadde gjort hva helt motsatt av det Josva hadde akkurat sagt til dem i v5 Men følg nøye og trofast budet og loven som Moses, HERRENS tjener, befalte dere: at dere skal elske HERREN deres Gud og alltid følge hans veier, så dere holder hans bud, holder fast ved ham og tjener ham av hele deres hjerte og hele deres sjel

Og nå med en gang så spotte de Gud? Hæ? Og de forberede seg til krig. Men først så sende de en delegasjon for å finne ut om hva i all verden skjer.

13 Men først sendte israelittene Pinhas, presten Elasars sønn, til rubenittene, gadittene og halvparten av Manasses stamme, i Gilead. 14 Sammen med ham sendte de ti ledere, en leder for hver stamme i Israel. Hver av dem var overhode for sin familie blant Israels tusener.

Det var ikke en tilfeldig som ble valgt ut til å snakke med de østlige stammer. Det var Pinhas, Elasars sønn. Her var enn mann som var urokkelig når det gjaldt Guds ære. I 4. Mosebok 25 leser vi om hvordan Pinhas reddet Israelittene på grunn av hans brennende iver for Herren. Han tok synd på alvor!
1 Israel oppholdt seg i Sjittim. Da begynte folket å drive hor med moabittiske kvinner. 2 Disse kvinnene innbød dem til ofringer for sine guder, og folket spiste og tilba gudene deres. 3 Da Israel bandt seg til Baal-Peor, flammet HERRENS vrede opp mot Israel. 4 Han sa til Moses: «Ta alle lederne i folket og heng dem opp for HERREN under åpen himmel! Så vil HERRENS brennende vrede vende seg bort fra Israel.» 5 Moses sa til dommerne i Israel: «Hver av dere skal drepe dem av mennene deres som har holdt seg til Baal-Peor.»
6 Men se, da kom en mann, en av israelittene, med en midjanittisk kvinne. Han førte henne inn blant sine egne landsmenn, rett foran øynene på Moses og hele Israels menighet, der de satt og gråt ved åpningen til telthelligdommen. 7 Da Pinhas, som var sønn av Elasar, presten Arons sønn, så det, reiste han seg, gikk fram fra flokken og grep et spyd. 8 Så fulgte han etter israelitten inn i soverommet og stakk det tvers gjennom både israelitten og kvinnen, så det gikk inn i livet på henne. Da stanset pesten som herjet blant israelittene. 9 Men de som hadde mistet livet i pesten, var tjuefire tusen.
10 HERREN sa til Moses: 11 «Pinhas, sønn av Elasar, presten Arons sønn, har vendt min harme bort fra israelittene fordi han viste brennende iver for meg iblant dem. Derfor gjorde jeg ikke ende på dem i min egen brennende iver. 12 Av den grunn skal du si: Jeg slutter min fredspakt med ham. 13 Med ham og etterkommerne hans skal det inngås en pakt om prestetjeneste for all fremtid, fordi han viste brennende iver for sin Gud og gjorde soning for israelittene.»

Pinhas hørte på Guds ord. Han tok synd på alvor. Han handlet. Og med det reddet Israel. 25000 allerede død. Han gjorde sopning, sa Gud. Syndens lønn er døden. Takk Jesus at han døde for oss slik at vi som fortjene døden kunne få livet!

Tenk hvordan de østlige stammer følte seg når de så delegasjonen fra Israel – og hvem som ledet det. «Sjef, sjef, en utsending fra de andre stammer har kommet.»
«Jaså?»
«Og den er ledet av Pinhas»
«Pinhas! Å Herre min hatt!»

15 De kom til rubenittene, gadittene og halvparten av Manasses stamme i Gilead og talte til dem. De sa: 16 Så sier hele HERRENS menighet: Hva er det for troløshet dere har vist mot Israels Gud ved å vende dere bort fra HERREN i dag og sette dere opp mot HERREN ved å bygge dere et alter?

Se, det er problemer. Troløshet. De sette seg opp mot Herren.

17 Var det ikke nok med den synden vi gjorde oss skyldige i ved Bet-Peor? [det vi akkurat lest om i 4. Mosebok 25] Vi har ennå ikke renset oss for den, og det har ført ulykke over HERRENS menighet. 18 Og nå vil dere likevel vende dere bort fra HERREN! Hvis dere setter dere opp mot HERREN i dag, vil han i morgen vise sin harme mot hele Israels menighet.

Som vi så med Akan, de har lært at det er ikke noe som heter skjulte synder. Vår synd rammer oss alle.

Men Israel nå kommer med en ganske overraskende tilbud.

19 Hvis landet dere har tatt til eiendom, er urent, så kom over til HERRENS eget land, der HERRENS bolig står, og ta dere eiendom blant oss! Men gjør ikke opprør mot HERREN og mot oss ved å bygge dere et eget alter i tillegg til alteret for HERREN vår Gud. 20 Ble ikke hele Israels menighet rammet av Herrens harme den gang Akan, Serahs sønn, fór med svik og tok av det som var bannlyst? Og han var ikke den eneste som måtte dø for den ugjerningen han hadde gjort.

Vi vil heller gi dere noe av det Gud har gitt oss. Heller ofre slik at dere ikke trenger å synde. Imponerende. Veldig kristen respons. Slik skal vi være med hverandre. Kjærlighet koster. Det koster å være en del av en menighet. Å elske hverandre. Fordi vi er famille, brødre og søstre. Israel på den siden så på de fra den siden som sine brødre og så var villig til å gjøre hva som helst for å hjelpe dem å være trofast mot Herren.

Hva kan du gjøre for å hjelpe de du kjenner godt til å følge Herren. Lese Bibelen sammen? Be sammen? Praktisk hjelp? Økonomisk hjelp? Hva kan du gjør?

Og så komme responsen:

21 Da tok rubenittene, gadittene og halvparten av Manasses stamme til orde og sa til overhodene for Israels tusener: 22 Gud over gudene, HERREN, Gud over gudene, HERREN, han vet det, og Israel skal vite det: Måtte HERREN unnlate å hjelpe oss i dag om det var i opprør og troløshet mot ham 23 at vi bygde oss et alter for slik å vende oss bort fra HERREN! Måtte HERREN selv straffe oss om det var for å ofre brennoffer eller grødeoffer eller bære fram fredsoffer på det. Var det slik, da må HERREN straffe oss for det!

Vi er enig med dere at dette er alvorlig, og hvis vi hadde gjort det dere trodde, så ville vi ha fortjent straffen. Vi skjønner godt deres reaksjon og vi støtte det.

Ok! Bra! De har ikke bygd det i opprør mot Gud.

Hvorfor bygde de det da?

24 Nei, vi har gjort det fordi vi var bekymret for at deres sønner i fremtiden ville si til våre sønner: Hva har dere med HERREN, Israels Gud, å gjøre? 25 HERREN har jo satt Jordan til grense mellom oss og dere rubenitter og gaditter. Dere har ingen del i HERREN. Slik kunne deres barn få våre barn til å holde opp med å frykte HERREN. 26 Derfor sa vi: La oss ta fatt og bygge et alter, ikke til brennoffer og ikke til slaktoffer, 27 men som et vitne mellom oss og dere og de slekter som kommer etter oss, om at vi vil gjøre tjeneste for HERREN med våre brennoffer, slaktoffer og fredsoffer. Så skal ikke sønnene deres i morgen si til våre sønner at de ikke har del i HERREN.

Ok, de bygde det som et minnesmerke: «Vi tilhører Herren. Selv om Jordanelven er mellom oss så er vi søsken.»
De vet hvordan synd kan splitte folk og ødelegge, så de vil lage noe som vitne om deres tilknytning til Israel, til Herren.

28 Hvis de i morgen skulle si noe slikt til oss eller våre etterkommere, da vil vi i sannhet kunne svare: Se på den etterligningen av HERRENS alter som forfedrene våre har laget, ikke til brennoffer og slaktoffer, men som et vitne mellom oss og dere. 29 Gud forby at vi skulle gjøre opprør mot HERREN og vende oss bort fra ham i dag ved å bygge et alter til brennoffer, grødeoffer og slaktoffer i tillegg til det alteret for HERREN vår Gud som står foran hans bolig.

30 Da presten Pinhas og menighetens ledere og overhodene for Israels tusener som var med ham, hørte hva Rubens, Gads og Manasses etterkommere sa, syntes de godt om det. 31 Og Pinhas, sønn av presten Elasar, sa til dem: «Nå skjønner vi at HERREN er midt iblant oss, siden dere ikke har satt dere opp mot ham med dette. Dermed har dere berget israelittene fra HERRENS hånd.»

32 Så forlot presten Pinhas, Elasars sønn, og de andre lederne rubenittene og gadittene og dro hjem fra Gilead til Kanaan og fortalte israelittene hva de hadde hørt. 33 Israelittene syntes godt om svaret. De priste Gud og tenkte ikke mer på å gå til strid mot rubenittene og gadittene for å ødelegge landet de bodde i.

Takk og pris. Ikke noe krise lenge. På vippen til borgerkrig, men denne gangen var det faktisk bare en misforståelse. Og de sto faktisk sammen. Bra konfliktløsning. De fryktet Herren. De sendte den trofaste Pinhas for å finne ut av og vurdere saken. De snakket sammen. De kom med nåde og med varsel. Og når de fant ut at de sto sammen, så jublet de.

34 Rubenittene og gadittene kalte alteret «Vitne», for de sa: «Det skal være et vitne for oss om at HERREN er Gud.»

Takk og pris at de valgte å snakke sammen i stedet for å krige! Uvanlig nok, denne gangen, så gjorde Israel alt riktig, og faktisk stå fram som et mønster å etterligne. For hva gjorde de?

1. De tok synd på alvor! De hadde lært at synd blant Guds folk er alvorlig. De tok synd på alvor fordi

2. De hadde stor respekt for Gud. De fryktet Gud! Med en riktig ærefrykt.

3. Og derfor handlet de. De satt ikke tilbake og gjorde ingenting. De prøvde ikke å bortforklare «Å, de er fremstå som ordentlig flotte folk. De gjør sikkert ikke noe galt». Vi i Norge er veldig konfliktsky, ofte en god egenskap, men i kirken har vi ofte dratt det for langt, og vi har tillatt synd og vranglære fordi vi er «snill».
Jesus var snill sier vi. Ja, men ikke dumsnill. Han handlet. Han kjeftet. Han ble sint. Han snakket direkte til folk og sa vend om. Han var ikke konfliktsky i det hele tatt.
Vi derimot ofte bruke «snillhet» for å dekke over latskap! Det koster å gripe inn, å bry seg. Ofte blir du anklaget for å «ødelegge enhet» eller DU blir satt på prøve fordi de som synder prøve å forsvare seg. Men det er ingen grunn til å avstå. Vi er kalt til å elske hverandre. Johannes 13:35 Jesus sier «Ved dette skal alle forstå at dere er mine disipler: at dere har kjærlighet til hverandre.»

4. De lyttet. De hadde ikke bestemt seg på forhånd hva dommen hva. De var forberedt på det verste, men var åpen til å lytte. Ofte blir vi for sint, og komme full av fordom. Poenget med konflikt er gjenforening.

5. De handlet i kjærlighet. Du ser det i vers 19 hvor de er villig til å gi bort deler av sitt land for å hjelpe de. Hvor ofte kommer vi i konfliktsituasjon full av bitterhet og hat. Ef 4:26–27 Blir dere sinte, så synd ikke, og la ikke solen gå ned over deres vrede. 27 Gi ikke djevelen rom.
Be Gud om å endre hjerte ditt, din innstilling, slik at du går inn i konfliktløsning med kjærlighet, hvor du vil den beste for den andre part.
Dette gjelder i menigheten men også hjemme. Hvis vi bryr oss om hverandre så vil vi komme i konflikt. Vi må snakke sammen. Vi må gripe inn. Det koster. Men vi må gjøre det.
For eksempel, med våre barn. Det er en idiotisk tanke som florere i vårt samfunn at barn kan oppdrar seg selv. At de trenger bare rom og så finne de veien. Det er stikk motsatt av Bibelen sier for eksempel Ef 6:4 Dere fedre, vekk ikke sinne og trass hos barna deres, men gi dem omsorg, så de får en oppdragelse og rettledning som er etter Herrens vilje.
Vi alle trenger veiledning og hjelp. De å bare bli overlatt til deg selv er ikke kjærlighet men likegyldighet. Vi som foreldre ha et ansvar overfor Gud til å gripe inn, til å veilede, til å sette klare grenser. Gjør det. Og dine barn vil, til slutt, bli glad. Det er en trygghet å vite at noen bryr seg om deg, at de risikere å være upopulær med deg fordi de verdsetter deg så høyt.

6. De satte det i kontekst av evangeliet. Det var ikke bare du ha såret oss eller satt oss i fare, men de sa i v15 «dere ha syndet mot Herren».
Når vi må løse konflikt hjemme så snakke vi alltid om synd, om omvendelse, og Guds nåde. Veldig praktisk. Om det er Debby og jeg, eller med barna. Hvorfor gjorde du det? (eller hvorfor gjorde jeg det!) Det er synd. Egoisme som ødelegger. Og det er ikke at du er spesielt dårlig, vi er alle syndere. Vi alle trenger nåde. Slik kan du omvende – si unnskyld, gi hverandre en klem. Og så tilgi vi hverandre for slik at Gud tilgitt oss i Kristus.
Veldig veldig betryggende å sette disiplin i evangeliets ramme. Men også mellom Debby og jeg – vi snakke ofte om vår egen synd og hvordan vi prøve å kjempe mot det og hva vi sliter med. Og vi snakke om Guds nåde. Og når det trengs så refse vi hverandre hvis vi se at noe synd har fått litt overhånd. Igjen huske at kjærlighet er motivasjonen. Hva vil hjelpe dem elske Gud. Ikke hva vil hjelpe dem å gjøre deg jeg vil. Sjekk deres hjerte før dere går inn. Stopp. Be. Hellig Ånd, avslør mitt hjerte. Amen.

7. Vær ærlig. Ingenting verre enn når alle går rundt med falske smiler klisteret på. Happy plastic people under a happy plastic steeple. Alle late bare som. Synd visner når den se dagens lys. Gjør opp. Si hva du mener. Gjerne si «jeg tror ikke du mente det slik med når du gjorde det så opplevde jeg det slik».
Ikke la bitterhet gror. Gjør opp, slik at vi kan bevare Åndens enhet.

Uvanlig nok i dag fikk vi se Israel som et eksempel å følge, ikke et varsel om hva man ikke bør gjøre. Herlig! De tok Guds ord på alvor. De var ivrig etter hans navn. De brydde seg om hverandre. De elsket hverandre slik at de brydde seg nok til å prate, til å refse, til å være upopulær.

En siste ting å notere. Pinhas og Israel med ham var ikke villig til å tolerere synd, ikke et øyeblikk. De lekte ikke med synden. De tillot det ikke. De gikk til krig mot synd med en gang. Hva med oss? For disse her er skrevet for oss å lære.
Hva skjer hvis vi tillatte synd å vokse, hvis vi tror, dette går bra. Hva skjedde når Israel tillot andre folkeslag å bo blant dem i landet, og tilbe sine guder. Hva skjedde med Israel når de slo seg til ro med synd og avgudsdyrkelse?
Konflikt, krig, hungersnød, elendighet, og, til slutt, eksil. Israel var ødelagt.

Som det står i 1 Kor 10:11–14 Det som hendte med dem, skulle være til advarsel. Det ble skrevet til rettledning for oss, og til oss er de siste tider kommet. 12 Derfor må den som tror han står, passe seg så han ikke faller! 13 Dere har ikke møtt noen overmenneskelig fristelse. Og Gud er trofast, han vil ikke la dere bli fristet over evne. Nei, når dere blir fristet, vil han vise en utvei, slik at dere kan holde ut. 14 Derfor, mine kjære, hold dere langt borte fra avgudsdyrkelsen!

Josva 13-21. “Jeg holder mine løfter” – Gud

Les 13:1-7, 19:1-9

Lytt til MP3

I dag snakker vi om løfter. Guds løfter. Gud er den som holder sine løfter. Det han sier han vil gjøre vil han gjøre. Han er trofast. Det er det dagens tekst handler om.

Og derfor er det viktig for oss å vite hva han har faktisk lovet oss, og hva han har ikke lovet oss.

To punkter i dag

1. Gud holder sine løfter (til Israel)

2. Hva har Gud lovet oss og hva har Gud ikke lovet oss

1. Gud holder sine løfter (til Israel)

La oss starte med teksten. Og dere har sikkert lagt merke til at i dag tar vi for oss hele 8 kapitler. Fra 13 til 21. fra side 249 til 258. 9 sider! Hvis vi hadde lest alle disse ville vi ha brukt nesten 40 minutter. Hvorfor har vi ikke lest dem alle sammen? Fordi de er gørrkjedelig! Dette er landet du skal få – fra det landemerke til det landemerke. Det er bokstavelig talt Israels grunnarealboken eller gårdskart. Og det er ikke særlig spennende!

Så hvorfor er det her i Guds ord da? Og hvorfor har jeg satt av en hel preken til å gå gjennom disse kapitler?

Fordi selv om det er gørrkjedelig, den viser oss et kjempe viktig og kjempe stor sannhet. Og det er… at Gud holder sine løfter.

For hva handler disse kapitler om? Bla over til kapittel 19, side 255, og bare lese overskriftene. Overskriftene er ikke inspirert, de er ikke en del av Guds ord – det er derfor vi ikke lese dem når vi leser Bibelen høyt. Men de gi en liten oppsummering. De er et hjelpemiddel, som kapittel og vers – for kapittel og vers oppdeling er heller ikke inspirert av Guds Ånd. De også var lagt til etterpå som et hjelpemiddel når vi gikk fra å høre på ordet til å lese ordet.

Men se på de overskriftene: hva handle dette om?
Land. Land for hver av de tolv stammer. Kapittel 19 har Simons land, Sebulons land, Jissakars land, Asjers land, Naftalis land, Dans land, - og til og med Josva får sin egen liten bit av det lovede landet.

Endelig er den tredje del av Guds løfte til Abraham og hans etterkommere oppfylt. Abrahamspakten består av tre deler: land, folk, Guds velsignelse.

Og Gud har holdt sine løfter. Gjennom Isak, mirakelbarnet, født når Abraham og Sara var eldgamle. Gjennom Jakob som var en sleiping. Josef, drømmeren, som var full av hovmod og irriterte vett av hans brødre slik at de bestemte seg å bli kvitt ham og solgt ham som slave i Egypt! Men det de mente for ondt brukte Gud til det gode og Josef endte opp som øverste leder i Egypt og velsignet hele verden. Gjennom en ond Farao og slaveri i Egypt, gjennom ti plager og Sivsjøen (Rødehavet), gjennom 40 år i ørkenen, uansett hva slags motstand: Israels egen synd, ulydighet, fiender, store hær, hele Egypts makt, mangel på mat, mangel på vann, barnløshet, alder, vanntro - uansett motstand har Gud vist at han holder sine løfter. Det er ingenting som kan stoppe han. Han er en ROCK! Et fjell. Et berg. Som står trofast og stødig.

Og nå få de landet akkurat som lovet. 1. Mos 15:18–21 Den dagen sluttet HERREN en pakt med Abram og sa: «Din ætt gir jeg dette landet, fra Egypterelven helt til Storelven, Eufrat, 19 landet til kenittene, kenisittene og kadmonittene, 20 hetittene, perisittene og refaittene, 21 amorittene, kanaaneerne, girgasjittene og jebusittene.»

Dette landet. (se kartet).

Mot alle odds har Gud holdt sine løfter, og med dette viste hele verden hvem han er: Allmektige Gud, Skaperen, Herrenes Herre. Ingen over, ingen ved siden. Gud uten begrensning. Han er ikke begrenset av sted, eller tid, eller plass. Ikke av makt eller motstand eller sykdom eller alder eller noe annet. Han er suveren.

Og han tror vi på. Forresten, det er mye tullprat om tro i dag, som om det var noe vi må skaper eller det er nivåer av tro «å hvis du hadde nok tro». Vi må ikke forvirre tro og sikkerhet eller overbevisning eller bestemthet. Du kan være bestemt og ta veldig feil. Stå på togskinner og si «Jeg har tro at jeg kan stoppe toget». Selv om du er full av tro, 100% tro, spille det ingen rolle for det du tror på er feil. Og du kan ha full tro på en utroverdig person. Spille ingen rolle hvor mye eller hvor lite tro DU har. De kommer til å svikte deg.

Det er ikke vår tro, hvor «mye» tro vi har, som er nøkkelen men det er han vi tror på som er nøkkelen.
Vi kan tviler, blir redd, føler svak, men allikevel handle i tro. Gjør det som er riktig, og stol på Gud. For to uker siden, når vi leste om Akan, så vi at Josva fortvilte. Jos 7:7 Josva sa: «Å GUD, min Herre! Hvorfor førte du dette folket over Jordan? Var det for å overgi oss i amorittenes hender og utslette oss? Om vi bare hadde blitt på den andre siden av Jordan!

Men når Gud sa «gjør dette» så gjorde han det, han handlet i tro selv om han var redd og full av fortvilelser. Og Gud holdt sine løfter. De vant slaget om Ai. Og kamp mot Adoni-Sedek og Hoham og Piram og Jafia og Debir og …. og…..

Gud holder sine løfter. Han er trofast.

Men hva med oss. Israel sitter nå i det lovede landet. De har fått det Gud ha lovet dem. Hva med oss. Hva har Gud lovet oss?

Er dere ikke spente? Som jul! Vi har sett de andre åpne gaver. Og de var knallgode. Israel fikk akkurat det Gud hadde lovet. Hva er det vi får?

2. Hva har Gud lovet oss og hva har Gud ikke lovet oss?

Gud har ikke plutselig funnet på noe helt annet å love oss. Han holder sine løfter. Abrahamspakten gjelder fortsatt. Også paktene med Moses og David. Og alle finne sine sluttpunktet i Jesus. 2 Kor 1:20 For i [Kristus] har alle Guds løfter fått sitt ja. Derfor sier vi også ved ham vårt amen, til Guds ære.

Abraham ble lovet et land, et folk så tallrike som stjernene, og at Gud skulle velsigne ham og velsigne hele verden gjennom hans ætt. Mosepakten gikk ut på loven – hvis du fulgte loven, adlød Gud, så ville han velsigne deg. Velg i dag mellom liv og død, velsignelse og forbannelse. Velg liv!
Og Davidspakten lover en evig rettferdig konge. For når Israel hadde en god leder, en god dommer eller konge, da gikk alt bra. Men når de hadde onde ledere, da gikk det galt. De trengte en evig god konge.

Og alle disse blir oppfylt av Jesus. Han er Abrahams etterkommer som velsigne hele verden. Han er den som adlød loven helt perfekt. Han er den som er den perfekte, rettferdige og evig kongen.

Og hva gjør dette kongen? Hvordan oppfyller han paktene? Jo,. I kjærlighet. Som vi så forrige uke, hva skjedde med de kongene som sto i opprør mot Gud? De ble kastet utenfor byen slaktet og hengt på et tre på grunn av sine synder, opprør. Men Jesus adlød perfekt. Han var ikke i opprør mot Gud. Men han valgte selv å gå utenfor byen, og han ga opp hans egen liv, valgte å ble forbannet på en trepåle – for oss. For deg og meg. For vi har stått i opprør mot Gud. Av natur er vi «vredens barn» som det står i Efeserne 2:3. Vi fortjente å være kastet ut av Guds nærvær, utenfor den hellige byen, fordi vi har brudd forholdet, vi fortjente å være forbannet på en trepåle fordi vi har ikke holdt loven, og vi fortjente døden fordi vi har koblet oss ut ifra livets kilden, Gud selv. Men Jesus tok vår plass. Han døde slik at jeg kunne leve. Han ble forbannet slik at jeg kunne bli velsignet. Han ble kastet ut slik at jeg kunne komme inn. Det er evangeliet. Det er derfor det heter gode nyheter. For det handler om det Jesus har gjort for oss, meg og deg – ikke det vi har gjort for ham.

Han er den gode evige konge fra Davidspakten. Han er den som oppfylle loven perfekte fra Mosepakten. Og han er den som oppfyller Abrahamspakten. Han velsigner alle kristne, vi er et vanvittig tallrikt folkeslag – alle kristne i hele verden gjennom hele historie, og vi er på vei til det lovede landet, et land hvor alt er perfekt, hvor det flyter med melk og honning: himmelen. Det nye skapelsen. Sammen med Jesus i evighet.

Men det vet vi. Kjedelig. Fortell meg om det jeg kan få NÅ. Hva om helse. Og rikdom. Og makt. Og ære. For slike «lærdom» er overalt i dagens kristendom. Du skal være rik. Bare du strekke ut hånden din og si «dette er mitt» og ta det. Akkurat som Akan. Name it and claim it.

Hvordan gikk det med Akan når han tok det han mente var sitt?

Hva har Gud IKKE lovet oss?

Han har IKKE lovet oss helse.

Han har IKKE lovet oss rikdom (penger).

Har IKKE lovet oss makt og ære. Vi skal følger i hans fotspor og ta opp korset.

Tvert imot: vi skal dø. En dag vil vår kropp slutte å virke. Alle de som har lovet helse, rikdom, og makt, er død eller vil dø innen de neste 60 år. Alle sammen.

Her er noen populære «forkynnere» av det Gud har ikke lovet oss. Kennth Copeland med hans ny privat jetfly. Jess duPlantis som også skryter av hans jetfly som alle hans tilhengere betalte for. Disse blir rike. Andre blir fattige. De lover at Gud vil helbrede oss, og hvis vi bare hadde nok tro ville alt går bra. Og selvfølgelig, hvis folk ikke blir helbredet – du hadde ikke nok tro. Nå gi meg $10.

En av de største: Benny Hinn! Interessant nok det ser ut som det kan være nåde for også slike falske lærere – han har selv stått fram i år og sagt at hans «prosperity gospel» herlighetsteologi var faktisk feil. Han sa «vent litt, dette stemme ikke helt med det Bibelen sier»!

Men, disse er gårsdagens nyhet. I dag er det denne mannen som er hot stuff: Hovedpastor i Bethel kirken i Redding California … Biiiillll Johnson.

Bill sier at Gud har lovet å helbrede oss 100% fra alle sykdommer. Fordi, sier han, Jesus helbredet alle som kom til ham og vi skal gå i Jesu fotspor.

Hmm.

Han påstår at Bibelen sier at Gud skal helbrede alle 100% fra alle sykdommer.

Finn to feil da med det bildet der.

Hvis det er sant, hvis det stemmer, hvis Bill har rett at Gud skal alltid helbrede oss – «ved Hans sår ble vi helbredet» (Jes 53:5) og «den som tror på meg vi gjøre enda større gjerninger» (Joh 14:12) – hvis han har rett – hvorfor bruker han briller. Har han ikke nok tro? Og hvis han er så svak i troen at Gud kan ikke helbrede han – hvorfor bør vi lytte til ham?

Og den andre feilen? Han er gammel. Han går mot døden. Han har grått hår. Rynker. Hans egen kropp avslører at hans teologi er helt feil. Ikke lytt til slike. Og ikke lytt til noe som helst som kommer fra Bethel. De ble kastet ut av trossamfunnet Assemblies of God med god grunn, og de har gått nå lengre og lengre inn i idioti og ren hedenskap. Hans kone går rundt og ligger på gravene til avdøde kristne for å suge opp velsignelsen som ligger i deres knokler. Når du vandre fra Bibelen og vri den til å si hva du vil at det skal si slik at du kan tjene penger på det, da kan du ende opp hvor som helst. Trist.

Be for disse! Be at de vende om! Be at de finne ut av Guds virkelige løfter, og begynn å kjenne den virkelig Gud og ikke «guden» de har laget som er samfunnets grådighet i kristen drakt.

Her er en tommelregel for teologi: det må kunne stemme for alle kulturer for enhver tid. Ikke bare for rike hvite som bor i Vesten. Hver kultur verdsetter forskjellige ting. Og vi er fristet til å ta det vi verdsetter og gjør det om til et krav, et «løfte». Vår kultur i kristen drakt.

Bare for å si det: vi tror på helbredelse i denne menighet. For Gud kan helbrede og Gud sier til oss at vi må be om det. Men det er opp til Ham. Vi overgir oss i hans hender. Det er hans som bestemmer, ikke oss. Og vi kan ikke manipulere ham ti lå få det til å skje.

Jeg er levende bevis på at Gud helbreder. Jeg var 10 år gammel, lå i koma på sykehuset, nær døden. Og en mann ba for meg em kveld. Han sa en setning, 23 ord, ingen dramatikk. Og jeg våknet neste dag, totalt helbredet. Gud sa ja den dagen. Og mange ganger gjør han det. Og mange ganger sier han «nei, stol på meg».
For det er når Gud IKKE gjør det vi vil som avslører om vi virkelig elsker han, eller elsker vi bare det vi kan få fra ham?

Gud har ikke lovet oss helbredelse, ikke lovet oss rikdom, ikke lovet oss komfort, et lett liv. Tvert imot. Hva sa Jesus når Peter endelig skjønte hvem han var: du er Messias! Mk 8:34–36 Så kalte han til seg både folket og disiplene sine og sa til dem: «Om noen vil følge etter meg, må han fornekte seg selv og ta sitt kors opp og følge meg. 35 For den som vil berge sitt liv, skal miste det. Men den som mister sitt liv for min skyld og for evangeliets skyld, skal berge det. 36 Hva gagner det et menneske om det vinner hele verden, men taper sin sjel?»

Vi er ikke lovet rikdom, men et kors. Synes du livet ditt er vanskelig. Synes du at du noen gang nesten går til grunns? Synes du at det er så vanskelig å følge Jesus, og kjempe mot din egen synd, å tilgi andre, å gjøre det som er riktig. Føles det ut som du dør litt hver dag, som om du bæret et kors? For det er slik det skal føles. Det er helt riktig. Det er det Gud har lovet oss.

Og nå at vårt samfunn blir mer og mer fiendtlig mot evangeliet må vi være forberedt. Det er medlemmer i denne menighet som vil kanskje havne i fengsel på grunn av Jesus. Noen av oss som vil miste jobben. Mister venner. Mister hus. Blir hengt ut og hånet.

Men vet du hva… vi har mer enn nok som venter på oss rett rundt hjørnet. Gjett om det var slitsomt når Israelittene gikk gjennom ørkenen. Varmt og slitsomt. Og fiender som angrep dem. Og sykdom. Og vanskeligheter. Jo de fleste på grunn av sine egne synder – men ofte er det for oss og. Vi sliter mest på grunn av vår egen synd. Vi påføre oss selv flest skade. Men de måtte har slite seg gjennom de 40 årene – men det lovede landet kalte til dem. De holdt øynene sine på målet, på skatten. Og nå ser vi at deres tro var ikke forgjeves. De har fått alt det Gud hadde lovet dem. Det var verdt det. Eget land.

Og en dag vil vi høre den siste trompet. Vi vil se Jesus kommer på skyene med stor makt og herlighet (Matt 24:30) og alle kne vil bøye seg og alle tunger roper ut at JESUS er konge over alle kongene, herre over alle herrer (Fil 2:10-11). For en dag! Og vi vil se en ny himmel og en ny jord, alt er blitt nytt. Og brått, på et øyeblikk, vil vi all bli forvandlet, nye uforgjengelige, syndefritt kropp og sinn – evangeliets løfter nå realitet. Det er gode nyheter. Og det er sikret av Jesu blod, hans død på korset. Det er noe vi kan virkelig stole på.
Ro 1:16–17 For jeg skammer meg ikke over evangeliet. Det er en Guds kraft til frelse for hver den som tror, jøde først og så greker. 17 For i det åpenbares Guds rettferdighet av tro til tro, slik det står skrevet: Den rettferdige skal leve ved tro.

Og ikke bare det! Men han er med oss på veien. Det er ikke bare skatten når vi dør (pie in the sky when you die) men her og nå er han med oss. Akkurat slik han var med Israelittene i skysøylen og ildsøylen, og de hadde telthelligdommen og Moses. Vi har Bibelen, vi har menighet, vi har bønn, og vi har den Hellige Ånd i oss. Vi har all åndelig velsignelse (Ef 1:3) og vi mangler ingenting.

Ikke la folk forvirre deg fra det som er viktigst! For han har lovet at alle som tror på ham vil bli frelst. Han har lovet at han kommer tilbake og at vi som tror vil være med ham. Han har lovet oss himmelen – en ny skapelsen. Han har lovet oss seg selv i oss: den Hellige Ånd. Jn 14:16–17 Og jeg vil be min Far, og han skal gi dere en annen talsmann, som skal være hos dere for alltid: 17 sannhetens Ånd, som verden ikke kan ta imot. For verden ser ham ikke og kjenner ham ikke. Men dere kjenner ham, for han blir hos dere og skal være i dere.

Han har lovet oss hans fred (Joh 14:27). Han har lovet oss at han vet hva vi trenger og derfor trenger ikke å bekymre oss – han vil passe på oss. (Luk 12:22-34)

Han ha lovet at hvis vi be så høre han oss (1 Joh 5:14). Han har lovet at han er midt iblant oss nå (Matt 18:20). Og mer, mye mer. Bare sitt og lese litt i Bibelen og så snuble du over en av hans løfter. Så mye mer enn «the American Dream». Hvor tåpelig er helse og rikdom sammenlignet med alt dette? Og vi har også stort sett god helse – vi er jo her alle sammen! – og vi er rik! Mer enn 99% av verden befolkning. Men vi vil har mer. Det er ikke tro. Det er grådighet. Og Akan visste oss hvor det fører oss.

La meg oppsummere.

Dagens tekst er gørrkjedelig og kjempespennende. For dagens tekst handler om utdelingen av landet, et land som ble lovet dem for 400 år siden, som nå de har faktisk fått. Gud holder sine løfter, uansett hvor umulig det er ut. Han er suveren, den urokkelig Gud. Ingenting kan hindre han fra å gjennomføre det han har planlagt. Dagens tekst gir oss sikkerhet, en god feste for vår tro. Gud holder sine løfter.

Hva er det du tviler på? Sliter med å tro på? Ta det til Gud nå under nattverden og si til ham «hjelp meg i min vantro. Jeg vil stole på deg». Og så takke han for alle hans løfter.

Jeg avslutter med en av mine favoritter: Rom 8:35–39 Hvem kan skille oss fra Kristi kjærlighet? Nød, angst, forfølgelse, sult, nakenhet, fare eller sverd? 36 Som det står skrevet: For din skyld drepes vi dagen lang, vi regnes som slaktesauer. 37 Men i alt dette vinner vi mer enn seier ved ham som elsket oss. 38 For jeg er viss på at verken død eller liv, verken engler eller krefter, verken det som nå er eller det som kommer, eller noen makt, 39 verken det som er i det høye eller i det dype, eller noen annen skapning, skal kunne skille oss fra Guds kjærlighet i Kristus Jesus, vår Herre.

Josva 8-11 Er Gud et moralsk monster?

Les Josva 8-11

Lytt til MP3

Dette er «Jesus». Han ser bra ut, ikke sant? Han er nesten hvit. Han er snill. Han smiler mye. Og så leser vi boken Josva….

Jos 8:1–2 HERREN sa til Josva: «Vær ikke redd og mist ikke motet! Ta med deg hele hæren og gjør deg klar til å dra opp mot Ai. Se, jeg gir kongen i Ai og hans folk og by og land i dine hender. 2 Gjør det samme med Ai og kongen der som du gjorde med Jeriko og kongen der, men dere kan beholde det byttet og den buskapen dere tar. Legg deg nå i bakhold på den andre siden av byen!»

Jos 8:18 Da sa HERREN til Josva: «Rekk sabelen du har i hånden, ut mot Ai! For nå vil jeg gi byen i dine hender.» Josva rakte sabelen han hadde i hånden, ut mot byen.

Jos 8:25–29 Det var i alt tolv tusen som falt den dagen, både menn og kvinner, alle som bodde i Ai. 26 Josva trakk ikke den utstrakte hånden med sabelen tilbake før han hadde slått alle innbyggerne i Ai med bann. 27 Men buskapen og det de plyndret i byen, tok israelittene med som krigsbytte, etter den befaling HERREN hadde gitt Josva. 28 Josva brente Ai og lot den ligge som en ruinhaug for alltid, et øde sted, slik det er den dag i dag. 29 Kongen i Ai hengte han opp på en trepåle og lot ham henge der til kvelden kom. Da solen gikk ned, ga Josva ordre om at de skulle ta liket ned fra trepålen. De kastet det ved inngangen til byporten, og over liket reiste de en stor steinhaug, som ligger der den dag i dag.

Hva skjer? Er ikke Gud en Gud av kjærlighet?

Og vi blir forvirret. Slik passer ikke inn i Gudsbilde vårt og i stedet for å være ydmyk og sier «her er det noe jeg ikke skjønner» vi ofte stå imot det. Nei jeg kan ikke tror på en slik Gud – som om Gud er noe vi har diktet opp, som om han må tilpasse seg til oss! Når vi sier det «en slik Gud kan jeg ikke tror på» redusere vi Gud til en fantasifigur. Hvis jeg misliker noe du gjøre jeg kan ikke bare late som du ikke eksistere. For før eller senere vil jeg få meg en ublid overraskelse!

Eller vi kan ta en annen variant og sier at dette er ikke en del av Guds ord. Vi velge ut hvilken deler vi tror er faktisk Guds ord og hvilken er ikke. Men da står du over Guds ord som en øverste autoritet og egentlig så skape du din egen Gudsbilde og så er vi tilbake med Gud som ide, fantasi, og jeg vil skape min egen Gud- noe som er idolatri, avgudsdyrkelse.

Eller vi tar den høflig variant og bare unnlate å lese den delen av skriftene! Dessverre nokså utbredt her på lands.

Men kan vi gjør det? Når Jesus selv sier alt dette er Guds ord. Og vi vet at de bøkene han sa dette om er de samme som vi har i våre Gamle Testamenter i dag. Enten du tror på Jesus og hans ord eller ikke. Og hvis du tror på ham, så må du tar med hele Bibelen, selv om du misliker deler av det!

Nei, vi vil ha et riktig Gudsbilde. Og det blir ikke rart hvis det provosere oss litt. Ikke rart hvis Gud er faktisk noe annerledes enn det vi egentlig vil! Han skapte oss, ikke vi Ham!

Da er vi nødt til å takle disse versene og tenke over hva vi lære om Gud og hvordan vi kan svare på folk når de sier at Gud er et moralsk monster og henvise til slike tekster.

For det er overalt i Bibelen. Jesus sier han kom ikke og i Åpenbaring 19 så står han fram som en blodig kriger som fører krig mot alle som står imot ham. Hvis vi skal kjenne vår Gud, og kjenne oss selv, så må vi forstå denne delen av Gud. Hans vrede. Hans dom. Hans rettferd.

La meg illustrere. Du er ut og handle. Parkere bilen din, handle – men når du komme ut.. å nei, bilen din er et vrak! Og han som kjørte i deg har ikke forsikring. Og, selv om han har penger, så vil han ikke betale. Du må saksøke han. Koster penger og tid, men endelig er rettsaken i gang, og endelig skal dommen falle, og du skal endelig få deg en ny bil! Rettferd.

Og så sier dommeren: «Jeg er full av kjærlighet. Jeg kan ikke dømme ham. Kom her!» Og så omfavne han forbryteren i en klem.
Det ville vært en skandale! Og hvis Gud unnlot å dømme, så ville det vært en skandale. Fordi Gud er en kjærlig Gud så må han dømme! Ellers så ville han være en korrupt dommer.

1. Gud dømmer amorittne

Som jeg sa forrige uke, så er det ikke Josva som ligger bak krigen. Det er Gud som hadde lovet dette landet til Abraham for 400 siden. I 1. Mosebok 15:13 «Dette skal du vite: Ætten din skal bo som innflyttere i et land som ikke er deres. De skal være slaver og bli plaget av folket der i fire hundre år. 14 Men det folket de må slave for, vil jeg også dømme, og deretter skal de dra ut med stort bytte… 16 I det fjerde slektsleddet skal de vende tilbake hit. For amorittenes syndeskyld har ennå ikke fylt sitt mål.»

Vi vet ikke hva de har gjort. Men egentlig spille ingen rolle. Gud sier at nå fortjener de dommen. Og det burde være god nok for oss. For Gud er alltid god. Han kan ikke bestikkes, manipuleres, påvirkers. Han sier det som er riktig. Alltid. Den perfekte dommeren.

Men vi kan jo få noe hint. Fordi de faktisk utslettet dem ikke. De levde blant israelittene og sakte men sikkert ble israelittene lokket av deres falske guder og livstil- De sto ikke imot. Og til slutt var Israel akkurat som ammonittene. Og hvordan var de? De tilba andre guder. De ga blaffen i gud. De ofret sine barn til disse avguder. De stjal, de jukset, de solgt hverandre som slaver. De rike utnytte de fattige, de var utro mot hverandre, de løy, og så videre. Høres ut dagsrevyen. Slik er vi i dag også.

Og fordi Gud er en kjærlig Gud vil han ikke tillatte dette i evighet. En dag kommer hvor han sier «nok er nok. Slutt å spotte meg, og såre hverandre, og utnytte hverandre. Nå er det nok.»

Og vi har blitt varslet. Jesus kommer igjen, men denne gagen som dommer og ikke som frelser. Vi skal alle stå foran Han og må forklare hvordan vi har levd livet vårt. Hva vil du si?

For nå har vi tid til å vende om. Nå ha vi tid til å søke nåde. Akkurat som amorittene. De hadde 400 år på seg. Så du det – v16 her på skjermen. Amorittenes syndeskyld har ennå ikke fylt sitt mål. Dommen har ikke falt. De er blitt varslet. Politiet har vinket deg inn og sagt «Gutten min, nå må du roe deg ned litt». Hva skjer hvis du fortsetter å kjøre for fort? Bot. Dommen vil falle. Samme for amorittene. De har blitt varslet. Dommen kommer. Hva vil de gjøre?

Jos 11:4–5 De dro ut med troppene sine, en stor hær, tallrik som sanden på havets bredd, og med en stor mengde hester og vogner. 5 Alle disse kongene dro i følge til Merom-elven og slo felles leir der for å gå til kamp mot Israel.

De vendt ikke om, som Rahab den prostituerte. De søkte ikke nåde som gibeonittene. De bestemte seg å krige. Mot Gud.

Salme 2:1 Hvorfor er folkeslag i opprør? Hvorfor grunner folkene på det som er forgjeves? 2 Jordens konger reiser seg, fyrstene slår seg sammen mot HERREN og mot hans salvede. 3 «La oss slite i stykker lenkene, og kaste reipene deres av oss!»

Det er oss. Folkeslag. Nasjoner. Vi mennesker som sette oss opp mot Gud. Hver dag drepes kristne bare fordi de tror på Jesus. Hver dag er kristne forfulgt. Nasjoner hater Herren og hans salvede, Jesus.
På skolen når folk finne ut at Kristin Anna er kristen så er første spørsmålet «Å, hater du homofile?» «Nei, gjør du?». En så god jobb har media gjort å fremstille kristne som de som hater homofile. Tvert imot, vi følger i Jesu fotspor, og vi tar imot alle syndere uansett legning!
3 «La oss slite i stykker lenkene, og kaste reipene deres av oss!»

«Å, hvis vi bare kunne frigjør oss fra Gud og hans regler, da vil vi være lykkelig. Det er sikkert Han som gjør oss ulykkelig, og ikke det vi gjør.»
Men Guds regler er der for å beskytte oss, for å verne oss om, fordi han elske oss og vil ikke at vi skal skade oss.

Hvorfor så mye hat for Gud?

Fordi vi kan ikke fordra ideen om at det er en over oss som skal dømme oss. Hvordan våger han?

Samme problem som de amorittene og de andre som bodde i Kanaan. Gud kan ikke dømme oss. Hvem tror han han er? De gudene vi har skapt av vår egen fantasi vil beskytte oss. Vi vil heller følger dem. Baal, Astoret, politikere, psykologi, penger, kapitalisme, vitenskap – disse vil veilede oss og gjør oss allvitende.

Vi kan ikke fordra den tanken at kanskje vi er ikke like god som vi tror vi er. At det er noen over oss, som dømmer oss. Fordi – og her er roten til synd: vi tror VI er Gud. Jeg er gud i mitt liv. Jeg bestemmer. Jeg bestemmer min egen sannhet. Jeg bestemmer hva som er godt og ondt for meg. Og når du høre om Gud går du i angrep.

Og det går greit. En stund. Men en dag vil dommen faller. En dag vil du står foran dommeren.

Amorittene hadde bestemt seg å stå imot Gud. Og disse er skrevet ned som et varsel for oss å ikke gjøre noe så dumt. For det var ikke Josva, kirketjeneren, og hans gjeng ørkenvandrer de kjempet mot. Nei, det var mot Gud.

Jos 10:8 HERREN sa til Josva: «Vær ikke redd for dem, jeg overgir dem i dine hender! Ikke én av dem skal greie å holde stand mot deg.» 9 Josva kom uventet på dem, etter en hel natts marsj fra Gilgal. 10 HERREN skapte forvirring i rekkene da israelittene kom, og de påførte fienden et stort nederlag ved Gibeon. Siden forfulgte israelittene dem på veien oppover mot Bet-Horon, helt til Aseka og Makkeda, og hogg dem ned. 11 Da de hadde flyktet for israelittene og var kommet til bakken ned fra Bet-Horon, kastet HERREN store steiner ned over dem fra himmelen, hele veien til Aseka, så de døde. De som ble drept av haglsteinene, var flere enn de som israelittene drepte med sverd.

Det er Gud som kriger mot dem. Det er Gud som gir Israel seieren. Josva må løfte sabelen hans for at de skal vinne. Gud forvirre dem. Gud kaster haglstein på dem. Kan du tenke deg det? Du løper fra krigen og haglstein dundre ned på dere og slå dere i hjel! Kanskje det å knytte nevene mot Gud var en dårlig ide?

Og hvis det var ikke nok, så står solen stille en dag! Solen!

12 På den dagen da HERREN ga amorittene i israelittenes hånd, talte Josva til HERREN. Han sa i israelittenes nærvær: «Sol, stå stille i Gibeon, måne, i Ajjalons dal!» 13 Da sto solen stille og månen stanset, til folket fikk tatt hevn over sine fiender. Slik står det skrevet i «Den rettskafnes bok». Solen stanset midt på himmelen, og den skyndte seg ikke med å gå ned før en hel dag var til ende. 14 Aldri har det, verken før eller siden, vært en dag som denne, da HERREN bønnhørte en mann slik. For HERREN førte krig for Israel.

Hvorfor sto solen stille? Fordi 10:14 Herren førte krig. Og Herrens dom var døden.

Men du, det var ikke bare soldatene der. De drepte også sånne «uskyldige»? Barn, kvinner, alle. Er ikke Gud da et moralsk monster?

La meg da gjør det enda verre. Hva med flommen? Da drepte Gud alle sammen. Bortsett fra noe få dyr og sju mennesker. Og det leser vi om i barnebøker med smilende dyr og regnbue!

Og enda verre. Gud fortsetter å gjøre det i dag. For de vi leser om her – de visste at Israel kom. De hadde tid til å vende om, til å søke nåde, til å forberede seg. Som gibeonittene som lurte Israel, ja, men de levde. Som tjenere, men de levde! Eller som Rahab, som ble en del av Guds folk – faktisk i Jesu slektstavle! De så det kom. Men i dag, som gjennom all tid, kommer døden når som helst. Vi får ikke alltid varsel. Bilulykke. Hjerteinfarkt. Blodpropp. Orkan. Jordskjelv. Og så videre. Og til slutt vil vi alle dør. Til slutt tar Gud livet av oss alle. Forrige uke sa jeg at hver pust er en gave. Men en dag sier han nå er det nok, og du vil slutte å puste.

Problem er ikke bare at Gud drepe disse her. Problem er at Gud drepe ALLE.

Bibelen legger ikke skjul på dette. Gud gir oss liv, og han tar livet fra oss. Mord (drap) er en synd, en av de ti bud, fordi vi sette oss i Guds plass som den som ta liv!

Så spørsmålet om Gud er et moralsk monster er faktisk et spørsmål om Gud har rett til å ta liv, vårt liv, eller ikke. Er han en god og rettferdig dommer? Eller er han et terrorist, som ta liv der han har ingen rett? Et moralsk monster.

Og da må vi vende helt tilbake til starten.
1.Mos 1:1 I begynnelsen skapte Gud himmelen og jorden.
Gud skapte alt. Alt finner sitt opphav i ham. Og ikke bare satte han alt i gang, men han holder alt sammen. Aktivt. Uten ham falle alt fra seg.

Kol 1:16 For i [Kristus] er alt blitt skapt, i himmelen og på jorden, det synlige og det usynlige, troner og herskere, makter og åndskrefter – alt er skapt ved ham og til ham. 17 Han er før alt, og i ham blir alt holdt sammen.

Og vi, vi alle sammen, som mennesker, har snudd ryggen til Gud. Og ingen er uskyldig. Vi er født i opprør mot Gud. Salme 51:7 Ja, med skyld ble jeg født, med synd ble jeg til i mors liv. Det er i vår dna på en måte. Og hvis du ikke tro meg, se på barn! Ingen lære dem å lyve. Ingen lære dem være egoistisk. «Min!» Ingen lære dem å slåss. Det kommer helt naturlig. Vi må lære dem det motsatte. Ikke lyver. Ikke slåss. Del med andre.

Ro 3:23 for alle har syndet og mangler Guds herlighet.

Ro 6:23 Syndens lønn er døden.

Vi dør fordi vi har syndet mot Gud. Vi dør fordi vi er i opprør mot ham, og siden han er livets kilden, så kan vi ikke lenger leve. Det er som å trekke ut støpselet – be-eew. Eller ta pinnen fra bålen – den slutter å brenne. Når vi er ikke koblet til livets kilde, så dør vi.

Døden er en naturlig konsekvens av at vi er i opprør mot ham.

Har Gud lov til å ta vårt liv? Mitt liv? Ja, og atter ja. Han skapte meg, og han kan gjøre hva han vil. Og jeg har i tillegg knyttet nevene mine mot ham og vil kjempe mot ham. Hvor idiotisk er det? For å dømme riktig må
Og jeg har sagt at jeg vil ikke ha ham. Han som er livets kilde. Og til slutt vil han gi meg det jeg ønske.
Det er ingen i helvete som ikke valgte det. Og det er skremmende. Akkurat som disse amorittene. De valgte å kriger mot ham. De vil ikke tillater gud som Gud. De vil har sine egne guder. Guder til kunne bestemme over. Guder de hadde designet selv.

Salme 4:4 Han som troner i himmelen, ler. Herren spotter dem. 5 Så taler han til dem i sin vrede, i sin harme slår han dem med redsel: 6 «Det er jeg som har innsatt min konge på Sion, mitt hellige fjell.»

Jesus er Herrens konge. Jesus er innsatt på Guds hellige fjell. Ikke krig mot ham. For det går dårlig til slutt. Amorittene skulle kriger mot ham. Og vi og. Takk og pris for den Hellige Ånd som våkner oss opp og la oss velge ham!

Men, jeg regner med at du er fortsatt ikke fornøyd. Ja, jeg skjønner hva du sier, og det henge sammen med det Bibelen sier, men… og det er vi som er Vestlig, vi sliter med det her. Guds kjærlighet, hans tilgivelse, er noe de sliter med i Østen og i Afrika – men Guds dom sliter vi i Vesten med! Den sitter ikke. Og her er grunnen. Dette er vårt problem. Vi liker å tro at vi er iboende gode. Vi er gode folk som gjør av og til dårlig ting. Men hvis det er noe dom over oss, vil dommeren ser vår hjerte av gull. Det er budskapet vi høre hele tiden.

Og Bibelen sier det er ren lureri! Og bruk bare et par minutter å tenke på det og vi skjønner at det er et ganske så absurd påstand. Hvis vi var iboende gode så ville vi ikke har gjort dårlig ting. Ond mennesker gjør onde ting. Det er tegn på vår ondskap at vi sårer hverandre, baksnakke, lyver. At vi trenger politi, lås på dører, alarmsystemer… fordi vi er ikke iboende gode. Vi trenger et forsvar fordi folk er ikke iboende gode. Vi trenger et barnevern fordi folk er ikke iboende gode.

Siste illustrasjon: Debby liker Jane Austen veldig mye. Særlig «Pride and Prejudice» (Stolthet og Fordom). Og en av karakterene, Jane, Elisabets søster, ser alltid det gode blant folk. Og hun Jane prøve å få både Wickham og Darcy (avbildet her) til å fremstå som god. Elisabets respons er «Å, Jane, du kan ikke få det til. Du kan ikke få både Wickham og Darcy til å være god. Det er bare nok godhet blant dem for en slags god mann.»

Enten er Wickham god, eller Darcy. Men ikke begge.

Og vi har samme problemet. Hvis vi tror vi er gode, så kan vi ikke skjønner Guds dom over oss, og han er da for oss et moralsk monster. Som de fleste som er buret inne – «jeg er uskyldig» og mange a dem har klart å lure seg selv slik at de tror de er uskyldige. «Ikke min feil at jeg ranet, slo i hjel, og så videre». Våre fengsler er full «uskyldige» folk! Og da regner de dommeren som umoralsk. Et monster. Sende en slik uskyldig mann i fengsel.
Men se på beviset – du er jo ikke uskyldig.
La-la-la.

Slik er vi ofte med Gud.

Fordi Gud er god vil han dømme oss.

Men det finnes håp.

For hva skjedde med alle disse kongene som sto i opprør mot Gud. Hvor endte de opp?

8:29 Kongen i Ai hengte han opp på en trepåle og lot ham henge der til kvelden kom.

10:26 Deretter hogg Josva dem ned. Han drepte dem og hengte dem opp på fem trepåler, og de ble hengende på pålene til kvelden kom.

Alle ble drepte, mange av dem på trepåler utenfor byen. Og så tenke jeg på en konge som ble drept på en «trepål» utenfor byen Jerusalem. Fordi du og jeg fortjener Guds dom. Vi var i opprør mot ham. Vi fortjener døden. Men vår Gud ER en kjærlig Gud. Vår Gud vil ikke at folk skal dø. Han vil at folk vende om. Følg i hores fotspor hørte vi for et par uke siden og det stemme. Rahab vendte om. Hun forlot hennes folk og hennes guder og tok imot Gud og hans folk. Hun fortjente døden, men hun fikk leve. På grunn til slutt av Jesu offer. Han døde for oss i vårt sted. Han som hadde aldri syndet. Han som levde i perfekt harmoni med Gud. Han tok vår plass på trepålen, på korset. Han døde i vårt sted slik at du og jeg kan leve.

Og det er vårt største forsvar mot anklagelsen: «Gud er et moralsk monster». Korset. Jesus på korset «Far tilgi dem for de vet ikke hva det gjøre». Det knuse alle form for moralsk anklagelse. For Gud skapte oss, han er vår dommer, vi har gått i opprør mot ham, vi sårer og skade hverandre og vi fortjener dommen, alle sammen. Ingen av oss har aldri skadet noen, aldri såret noen. Ingen av oss er perfekte. Men Jesus, perfekt, full av kjærlighet sier Kom og ta imot mitt liv, jeg tar din død, og så dør han for oss slik at vi kan leve.

Rahab levde. Gibeonittene levde. Du kan leve. Gud er et moralsk monster hvis du vil oppleve han slik. Stå imot ham og lurer deg selv og si «jeg er uskyldig» og så vil du oppleve hans dom, og går ned i helvete skrikende «du er umoralsk Gud».

Eller tar imot hans nåde, og går i evig liv i sang og pris og glede. Takk Jesus for det du har gjort. Jeg er så glad. Amen.

Salme 2:7 Jeg vil kunngjøre det HERREN har fastsatt. Han sa til meg: «Du er min sønn, jeg har født deg i dag. 8 Be meg, så gir jeg deg folkene som arv og hele jorden i eie. 9 Du skal knuse dem med jernstav, slå dem i stykker som pottemakerens krukke.» 10 Dere konger, bruk forstand! la dere refse, herskere på jorden. 11 Tjen HERREN med ærefrykt, gled dere og skjelv for ham! 12 Kyss jorden, så han ikke blir harm og dere går til grunne på veien. For hans vrede kan snart flamme opp. Salig er den som søker tilflukt hos ham.

Josva 3-6. Når Gud går i krig…

Les Josva 3:14-6:25

Lytt til MP3

Hvis du skulle går I krig, hvilken av disse våpen ville du valgt? En sverd! En tank! Eller… et trompet???

Gjett hvilken våpen Gud sa til Josva at han skulle velge! Jos 6:4 Sju prester skal bære sju bukkehorn foran paktkisten. På den sjuende dagen skal dere gå sju ganger rundt byen, og prestene skal blåse i bukkehornene.

Et stort og sterkt by, et mektig folk – og Gud sende oss mot dem med bukkehorn? Et trompet? Hallo!

Noen ganger føles det sånn ikke sant? At Gud sende oss ut i verden, ut i krigssonen, utstyrt for kamp med et trompet! Evangeliet føles latterlig svak sammenlignet med alt annet. Filosofi, psykologi, vitenskap, politikk. Så mektig. Så stor. Og vi kommer med tro på Guds Ord. Med en gummitrompet. Som har smeltet. Helt latterlig.

Men i dag så ser vi at Guds idioti, Guds svakhet, Guds dumhet – er faktisk makt, visdom, og redning. Evangeliet er sterkere enn en sverd, mektigere enn en tank. Den har vunnet over diktaturer, erobret imperier. Evangeliet om Jesus Kristus har blitt angrepet utallige ganger, men den holder ut, den varer, mens alle angripere går til slutt til grunns.

Så hvordan holde vi ut? Husk. Forplikte. Og se!

1. Husk det Gud har gjort.

4:4 Da kalte Josva til seg de tolv mennene han hadde utpekt blant israelittene, én fra hver stamme, 5 og sa til dem: «Gå midt ut i Jordan, foran paktkisten til HERREN deres Gud! Ta så opp en stein hver og legg den på skulderen, like mange steiner som det er stammer i Israel. 6 Dette skal være et tegn mellom dere. Når barna deres i morgen spør: Hva betyr disse steinene? 7 skal dere svare: Vannet i Jordan ble borte foran HERRENS paktkiste. Da den kom ut i elven, ble vannet i Jordan borte, og disse steinene skal israelittene ha som et minne om det for all fremtid.»

De skulle ta fram steinene fra Jordanelven som et fysisk minne, slik at de skulle huske det Gud hadde gjort for dem. For Gud var fortsatt med hans folk, selv om Moses døde. Pakten opprettholdes. Gud holder sine løfter. Selv om de hadde vært utro og måtte vandre i ørkenen i 40 år, så holdt Gud fortsatt hans løfter. Akkurat slik de hadde kommet ut av Egypt, og gikk tørrskodd over Rødehavet (Sivsjøen), så går de inn i det lovede landet, tørrskodd over elven Jordan. Gud er med dem.

Og de har en god leder i han Josva. Hva sa Gud til ham i kapittel en? Til denne kirketjener som ble leder for Guds folk og måtte bli kampleder: vær modig og sterk! Jos 1:6–7 Vær modig og sterk! For du skal gjøre dette folket til eiere av landet som jeg med ed lovet deres fedre å gi dem. 7 Vær bare modig og sterk, så du trofast følger hele den loven som Moses, min tjener, påla deg å holde. Vik ikke av fra den, verken til høyre eller venstre, så skal du lykkes overalt hvor du går.

Lytt til det Gud sier og gjør det. Han måtte kjenne til loven så godt, det ble en selvfølge for ham, det ble en del av ham, hvordan han tenkte, hvordan han så på verden. Josva måtte sette sin lit til Gud – måtte stole på Gud.

Og han gjorde det. Gud sa til Josva «dette må du gjøre» og så gjorde Josva det. Og Gud sviktet ikke. Se v14 Den dagen gjorde HERREN Josva stor i israelittenes øyne, og så lenge han levde, fryktet de ham slik de hadde fryktet Moses.

Bare å bemerke at Josva ble stor fordi ikke fordi han ville være stor, ikke fordi han forsøkte å legge seg fram «Brand Me» - men fordi han ville at Gud vil være stor. Hvis du krever storhet, hvis du er ambisiøs, adlyd Herren! Søk etter hans storhet, og la han ta seg av din storhet eller ikke.

Så de hører på Gud, og Gud svikter ikke. De går tørrskodd over elven og lage et minnesmerke på det som også minne dem på det Gud gjorde når han frelste dem fra slaveri i Egypt.

20 De tolv steinene som de hadde tatt med seg fra Jordan, reiste Josva i Gilgal, 21 og han sa til israelittene: «Når barna deres i morgen spør sine fedre: Hva betyr disse steinene? 22 skal dere forklare det for barna og si: Her gikk israelittene over Jordan på tørt land. 23 HERREN deres Gud tørket ut vannet i Jordan for dere til dere hadde gått over, slik HERREN deres Gud gjorde med Sivsjøen, som han tørket ut for oss til vi hadde gått over. 24 Dette gjorde han for at alle jordens folk skal skjønne at HERRENS hånd er sterk, og for at dere alle dager skal frykte HERREN deres Gud.»

For oss i dag, ser vi ikke tilbake til Utvandringen. For det var bare et skygge, et tegn, som pekte fram mot vår offerlam, vår redningsmann: Jesus. Han ga sitt liv som vår forløser. Han byttet plass med oss slik at vi kunne lever mens han døde. Han frelste oss fra slaveri til synd, og ga oss nytt liv, nytt identitet. Som Israel ble ledet gjennom ørkenen, og ble et folk, med Gud som konge, å er vi også ledet gjennom «ørkenen» av dette livet, med ny identitet som Guds folk. Vi fikk også hans ord – men ikke fra et fjelltopp, men fra Jesus, og fra den Hellige Ånd, gjennom hans apostlene og profetene.
Alt vi har er bedre, så mye mer! Vi ser ikke tilbake til et steinhaug som minne oss om den gangen vi gikk tørrskodd over elven – selv om det er faktisk en del av vår historie som kristne, som vitne om Guds trofasthet også for oss – men vi ser tilbake til korset. Det er korset vi ser tilbake til, korset vi huske på. Det er korset vi forteller våre barn om og sier «Her blir vi frelst, hvor Gud kom ned og ble et menneske for å redde oss. Han levde blant oss og lærte oss, viste sin makt, og så døde for oss slik at vi kan leve. Og så sto han opp igjen for å vise hans makt over døden.» Det er evangeliet!
Josva, du hadde det bra, men vi har det enda bedre!

Så vi trenger ikke å fortviler. Gud er med oss.

Så ofte er vi full av angst fordi vi ikke huske det Gud har gjort. Så ofte velge vi feil fordi vi ikke huske hvem Gud er. Gjør det som er riktig, og stol på Herren.

Husk det Gud har gjort.

2. Forplikte eller binde deg til Ham

Josva 5:2 På den tiden sa HERREN til Josva: «Lag deg noen flintkniver og omskjær israelittene på ny.» 3 Da laget Josva flintkniver og omskar israelittene ved Haaralot-høyden.
8 Da hele folket var omskåret, holdt de seg i ro i leiren til de ble friske igjen. 9 HERREN sa til Josva: «I dag har jeg veltet Egypts vanære vekk fra dere.» Derfor ble stedet kalt Gilgal, og det heter det den dag i dag. 10 Mens israelittene lå i leir ved Gilgal, holdt de påske der på Jeriko-slettene, om kvelden den fjortende dagen i måneden. 11 Og dagen etter påske, nettopp den dagen, spiste de av landets grøde: usyret brød og ristet korn. 12 Fra den dagen ble det slutt på mannaen. Siden israelittene nå kunne spise av landets grøde, fikk de ikke mer manna. Det året spiste de av avlingen fra Kanaans land.

Dagen de endelig satte føttene sine i det lovede landet var dagen de forpliktet seg til Gud. De husket pakten og deltok i en ytre tegn at de tilhører Gud. Da var det omskjærelse. I dag er det… ja, dåp. Noe jeg og alle menn her er glad for!

Men dette var stort. Det som Gud hadde lovet Abraham går i oppfyllelse. Her er den et folk, et stort folk, under Guds velsignelser – med Guds ord, hans lover, og med Guds mann, Josva som leder. Og så er de endelig i Guds sted: Kanaan, landet han hadde lovet. Tenk på det. Tenk hvor spennende det måtte har vært! Her er vi!

Når jeg bodde i Israel som misjonærbarn jeg har få positiv minner – det er et hardt sted å bo! Men det som var så spennende var å gå rundt på de samme steder som Jesus gikk. Her skjedde det. Her står jeg på samme sted som Jesus gjorde for 1950 år siden. Han sto her. Sannheten, virkeligheten i historiene ble mer tydelig for meg. Dette handler om faktiske hendelser som skjedde i faktiske steder som her hvor jeg står.

Litt av det samme med Israel. Tenk at du var et ung barn som ble født i Egypt under slaveriet. Vokst opp med fortellinger om det lovede landet. Vi skal en dag få et land. Måtte har virket veldig fjernt. Men nå stå du der. I det lovede landet. Akkurat som Gud hadde lovet. Du store!

For oss er det som himmelen i dag – At Gud skal gjenskape jorden. At alt blir nytt. At Jesus kommer tilbake. Virker litt fjernt. Men en dag skal vi stå på den nye jorden. En dag skal vi se Jesus med våre øyne. En dag blir det like virkelig som det vi opplever nå.

Hvordan vet vi det? Fordi Gud holder sine løfter. De som var slaver sto nå i det lovede landet som frie mennesker.

Og så binde de seg til Gud. Ja Herren, vi tilhører deg. De skiller seg fra alle de rundt seg, fra alle de andre guder og ikke guder – eller ingen gud. De sier: vi tilhører Herren. Han er vår Gud og vi er hans folk. Ja, det var skremmende med tanke på alle fiender rundt, men de husket var Gud hadde gjort, og så forpliktet de seg til ham, og stolte på ham.

Når vi står fram under dåpen så gjør vi det samme. Vi gir avsky på alt annet. Vi seir «jeg tilhører Jesus. Mitt liv er nå hans, og hans liv er mitt. Jeg lever for å ære Ham.» Det er det det betyr å være kristen. Vi lever for å ære Jesus. Og hvis du misliker det, så vi du misliker sterkt himmelen, den nye skapelsen. For himmelen er der vi skal prise og ære og opphøyer Jesus i evighet. Det er Han som er fokuset. Hvis du ikke liker Jesus, vil du ikke like himmelen. Vårt liv nå forbereder oss for vår ekte liv da. Dette er et forsmak. Vi lever for Ham. Og det er virkelig LIV!

Husk hva Gud har gjort. Binde deg til ham.

3. Se hva Han gjøre

De har husket på Herren. De har bindet seg til Herren med et tegn. Og så komme svaret med en gang! Gud er med oss.
Eller?

5:13 En gang Josva var ved Jeriko, så han opp og fikk øye på en mann som sto framfor ham med løftet sverd i hånden. Josva gikk bort til ham og sa: «Er du med oss eller med fiendene våre?» 14 Mannen sa: «Nei, jeg er føreren for HERRENS hær. Nå er jeg kommet.» Da falt Josva ned med ansiktet mot jorden og sa: «Hva har min herre å si til sin tjener?»

Jeg har kommet! Merk hans svar – han er hverken fiende eller venn. Jeg grøsser litt når jeg leser dette. «Er du med eller mot oss?»
«Nei. Jeg er kommet.»
For han – lederen av Guds engler, Hans åndelig hær – han hører bare på Gud. Han utfører Guds vilje, og ingen andres. Han kan ikke manipuleres, du kan ikke forhandle med ham. Han se hverken til venstre eller til høyre, men utfører Herrens Ord.

Det oppsiktsvekkende er at spørsmålet vi bør stille er ikke om Gud er for meg eller mot meg – men om JEG er for Gud eller mot Gud! Ikke om Gud er på min side men om jeg er på Guds side. For hvem er jeg?

Og når vi leser de neste kapitler så ser vi at hvis du stå sammen med Gud - så kriger han føreren for deg. Men stå imot, gir blaffen i Gud og hans ord – så er det likegyldig om du bære navnet «jøde» eller «Guds mann» eller «kristen», så vil du oppleve at han kriger mot deg – som vi skal se neste uke.
Gud er ikke noe maskin som man kan justere. Putte inn riktig formulering og så få du ut det du vil ha! Han er heller ikke et menneske som kan manipuleres. Han er Gud. Står over oss og adskilt fra oss.

Er du for oss eller mot oss? Nei. Men jeg er kommet.

Men i dag så ser vi at han kriger for Israel. 6:2 Men HERREN sa til Josva: «Se, jeg gir Jeriko med kongen og hans tapre krigere i dine hender.

Det er mye snakk om Josva i disse dager, om at han var enn blodtørst kriger som erobret hele folkegrupper. En elendig fyr. En Hitler type. Men hvis du faktisk lese disse kapitler, så ser du at det er ikke han som går i krig, men Gud. I deres første slag, mot områdets sterkeste by, Jeriko, med tykke vegger og digre soldater, må Josva…. ta opp hans trompet og gå rundt byen hver dag. Hæ?
Han er ikke noe strategisk geni. Husk at han hadde ikke noe erfaring. Og ikke noe kamptrening. Han var Moses assistent, og var kirketjener. Han sto utenfor telthelligdommen. Det var hans jobb! Han var modig og sterk fordi han hørte på Herren. Og hans strategi var å høre på Gud, og gjør akkurat det Gud sa.
Kanskje han var et geni, da!

Så går de i kamp. Med bukkehorn. Og prestene. Og paktkisten. Ikke en vanlig kampoppsett!

Jos 6:8–11 Da Josva hadde talt til folket, gikk de sju prestene som bar de sju bukkehornene, foran HERREN og blåste i hornene, mens HERRENS paktkiste fulgte etter dem. 9 Krigerne gikk foran prestene som blåste i hornene, og baktroppen fulgte etter kisten. De gikk, og hornene ljomet (ga lyd). 10 Josva hadde befalt folket: «La det ikke høres krigsrop, gi ikke lyd fra dere og la ikke et ord komme fra munnen deres før den dagen jeg sier at dere skal rope! Da skal dere rope.» 11 Så lot han HERRENS paktkiste bli ført én gang rundt byen. Siden gikk de tilbake til leiren og overnattet der.

Tenk på det. Forestill deg at du var en soldat i Jeriko. Alle var redde for her kommer Israel! Byen er stengt. Ingen går inn eller ut. Alle gjør seg klar for kamp. Og her kommer Israel! «Kom igjen! Kom igjen menn! Mot! Vi tar dem»
Og da dramatikk blir til forvirring og så til latter. Hva er det de driver med? For hele hæren til Israel går i stillhet rundt byen.
De gjør ikke noe - ikke noe tegn på aggresjon.
«Er dette en vits?» Og de eneste som gir noe lyd er jo prestene som bære med seg en eske og blåser på noe horn. Og så gå de en runde… og så gå hjem.

Og slik holdt Israel på i SEKS dager. Gjett om de måtte blitt hånet fra veggene! Hahahaaa! Idioter! Dere gikk i førti år, er det det eneste dere kan. Gå.
Blås litt mer, prestene, kanskje du kan vekke din gud.

15 Den sjuende dagen sto de opp ved daggry og gikk på samme måten rundt byen, sju ganger. Det var bare den dagen de gikk sju ganger rundt byen.

Gjett om folk pekte og lo! Oooo! SJU ganger. Pass dere. Kom igjen gutter, kan vi ikke bare ta dem nå dette blir latterlig.

16 Den sjuende gangen prestene blåste i hornene, sa Josva til folket: «Rop! For HERREN har gitt dere byen.

«Hahahahaa! Og så roper han nå! Hva skal de gjøre. Å nei, så roper de oss alle til døden. Hahaha.»
Og så forandre ansiktsuttrykket fra hån til redsel når bymurene begynner å skjelve.
«Hva? Hva er det som skjer. Det er ikke mulig!»
Og så hører du et smell og se at en del av bymuren har rast sammen. «Hææe?»
Og grunnen som virket så stødig nå føles like trofast som myr eller kvikksand.

20 Folket ropte mens prestene blåste i bukkehornene. Så snart folket hørte lyden av hornene, satte de i et høyt rop. Muren styrtet sammen, og hver og en gikk rett inn i byen. Så inntok de byen.

Guds usynlig hær angriper Jeriko, og byen faller. Tydelig at det er ikke Israel som vinner slaget. Det er Gud som går i krig. Dommen har falt etter 400 år. Guds tålmodighet er brukt opp.

Noen ganger føles det helt idiotisk å sette vår lit til Guds Ord. Du tror vel ikke på hvert ord i den gamle boken, eller? Å sette vår lit til evangeliet. Kom igjen. Det er jo et eventyr. Som Ole Brumm. Du basere ditt liv på det. Og noen ganger er de som kalle seg kristne, brødre, vår verste fiender. Nei, nei, nei, du må kutt ut de snakk om helvete og dom. Folk misliker det. Kirken dør hvis vi fortsetter med det. Vi lever jo i det 21. århundre. Så tåpelig at dere kan tro på en sånn Gud i disse tidene. Gud er en Gud full av kjærlighet. Han dømmer ikke. Alle menneske er hans barn. Samme hva de har gjort. Lav terskel.

Men hva slags Gud tror vi på? Bibelens Gud eller tidsåndens gud?

For hva har skjedd med kirken siden de innførte «lav terskel» og vi bestemte at vi burde redigere litt på Bibelen og endre evangeliet litt. Ja, kristne vandre rundt i mørket og vet ikke hva de tror på. Besøkstallet har falt kraftig. Bare siden 2005 – 13 år siden – har den norske kirken hatt 1,2 millioner færre på gudstjeneste. Et fall på hele 22%. 2 tredjedeler av søndagsskoler har stenget siden 1975. Og så videre. Stor suksess!
Skal vi stole på Gud, eller stole på vår egen visdom?

Brødre og søstre, vi må stole på Gud! Vi alle her er et vitnesbyrd om at evangeliet er full av kraft. Og at Guds Ord, Bibelen, er det vi trenger. Denne menigheten er bevis på det! Ingen annen grunn til at vi er fortsatt her etter 6 år og fortsatt vokser. Gud er nok!

Og ikke bli fristet av andre «kilder»: Josva ble fortalt «ikke vike fra denne boken». Han skulle ikke bli fristet av andre «profetisk ord» eller «Facebook memes» eller til og med populær kristne bøker eller forkynnere. Husk alltid å still dette spørsmålet som vil beskytte deg fra det meste «Hvor står det i Bibelteksten?»

Så om det føles som du har et smeltet trompet som våpen i livets kamp – fortvil ikke. For de store vegger vil falle foran vår Gud, hvis ikke i dag, på den dagen han kommer tilbake. Og det er like sikkert som Jerikos fall. Gud holder sine løfter.

Husk. Forplikter. Og se.