Hurra! Vi er tilbake i Romerbrevet for de neste tre ukene. Og i dag ser vi endelig hvorfor Paulus skrev Romerbrevet. Noen som vill gjette?
Ta en titt på v24: og så dra videre til Spania. Jeg håper at jeg får se dere på gjennomreisen, og at dere vil utruste meg for reisen dit
Romerne er et tigge-brev! Paulus ber om pengestøtte!
Men for et brev! Det er en fantastisk oppsummering av hva vi som kristne tror på, en jublene feiring av evangeliet. Ikke ved loven, ved moral, ved prestasjon, ikke av meg - men av Kristus, ved hans død og oppstandelse, for Hans ære, ved Åndens kraft som vekker oss til livet slik at vi hviler på Kristi kors og ingenting annet, og leve deretter. Amen!
Men hvorfor et så detaljert brev? Hvorfor ikke bare skrive «Jeg er den store apostelen. Skal på misjonsreise. Støtt meg.»
Det er fordi de kjente ham ikke. Han hadde ikke vært i Roma. Roma var ikke en av de (få) menighetene han ikke hadde plantet.
Han ville være sikre seg på at de var «om bord» med ham. Han trengte partnere i evangeliet. Og så skriver han «dette er evangeliet jeg forkynner» slik at de vet hva dette partnerskap innebærer. For å unngå at etter noen måneders arbeid i Spania de plutselig sier «Å, nei, jeg visste ikke at du ville snakke om synd» eller «uff, Guds dommen, nei, fy, barn tåler ikke det!».
(Forresten, hvis noen sier «uff nei, det er ikke noe for barn. De tåler ikke sånt. Det må være postiv» betyr det egentlig «uff, nei, jeg tåler ikke slik. Endre evangeliet til noe jeg liker». Barn har aldri problemer med Guds dom, eller det at vi er syndere. De vet det alt for godt, og er ikke gammel nok til å lure seg selv ennå!).
Derfor skriver Paulus Romerbrevet. «Dette tror på - er du med meg ?! La oss komme oss ut og leve det ut, her i Roma, borte i Spania, - la oss leve høylytt, mann!» Noe sånt.
Vi lever for Kristus, alt vi sier, gjøre og tenker er til hans ære. Vi ble skapt for hans glede, frelst for hans glede, og vi lever for å glede ham.
Og så elsker vi hverandre – menigheten, kirken, våre brødre og søstre i troen - både i den lokale menighet og utover. Vi elsker hverandre som Kristus.
Og så kommer vi ut med Kristi budskap. Vi elsker ikke-kristne, om de er jøde, hedning eller noe imellom! Roper ut det store evangeliet til alle som har ører!
Og det er våre to punkter i dag:
1. Lev for Kristus i fellesskap med din menighet 1-13
2. Lev for Kristus og vinn de som går fortapt 14-33
1. Lev for Kristus i fellesskap med din menighet 1-13
1 Vi som er sterke, må bære de svakes svakheter og ikke tenke på oss selv. 2 Hver enkelt av oss skal tenke på det som er godt for vår neste, det som bygger opp. 3 For Kristus tenkte ikke på seg selv.
Dette er kapittel 14. Behandle hverandre slik Jesus behandlet deg.
Vær hensynsfull, ikke selvfokusert. Fordi det er lett å være arrogant, spesielt når du har rett!
Kapittel 14 brukte som eksempel noen brødre som veldig opptatte av sabbaten og de «hellige dager». Andre bekymret for mat. «Du kan ikke spise blod». «Du kan ikke klippe plenen på søndag. Det er å jobbe!» Eller som min far sa «oi, du kan ikke kjøpe alkohol som kristen!».
Vi vet jo at det som vi spiser eller drikker spiller ingen rolle. All mat er ren for oss som er i Kristus (Markus 7:19). Og alle dager er like: dagen er til for å ære Gud. Det er ingen «helligere» dager! Og det er ikke noe sabbat… fordi vi er ikke jøder!
Men vi som forstår dette, vi som er sterke, vi som kjenner friheten vi har i Kristus - vi skal ikke misbruke denne friheten. Vi er fri til å ... elske.
Så hvis du har en bror som sliter, ikke spis en halaal burger opp i ansiktet hans! Eller slå til med motorsag utenfor huset hans på en søndag.
Vær omtenksom, og la Ånden gjøre Hans arbeid gjennom Hans Ord. Han vil overbevise dem når de er moden nok til å høre og forstå. Husk at vi er alle på forskjellige stadier i vår forståelse, og vi bære over med hverandre.
2 Hver enkelt av oss skal tenke på det som er godt for vår neste, det som bygger opp.
Før vi går videre vil jeg ta et kort øyeblikk for å snakke om «cage stage Calvinism» vs. ny kalvinister som burde huses i et bur fordi de er bjeffer på alle «totalt syndeforderv», «uimotståelig nåde» osv. Mange har falt i fellen av å bli overivrige når de har oppdaget den fantastiske læren om Guds suverene makt og nåde. Og de blir sint når andre minske Guds suverenitet fordi de – riktig nok - ser det som å stjele æren fra Gud.
Men er det riktig holdning? Hvis du er sterk - din styrke er gitt til deg til å bære din bror, ikke til å banke ham opp! Vær ydmyk. Vær mild. Vær som Jesus. Ikke overbærende, men la Bibelen gjør jobben. Vi trenger ikke å tvinge folk til tro. Den Hellige Ånden vet hva han gjør. Trenger ikke vår «hjelp».
Jeg vil bruke anledning til be om unnskyldning når jeg har vært for overbærende, for «sterk». For jeg er veldig klar over at jeg har gjort det! Tilgi meg for at jeg ikke var mer Kristus lik!
3 For Kristus tenkte ikke på seg selv. Slik står det skrevet: På meg falt hånsordene fra dem som håner deg. 4 Og alt som før er skrevet, er skrevet for at vi skal lære av det: Vi skal ha håp gjennom den tålmodighet og trøst som skriftene gir. 5 Må tålmodighetens og trøstens Gud hjelpe dere alle til å vise enighet, etter Jesu Kristi vilje.
Det å leve sammen i enighet og bærer med hverandre – det koster. Men Jesus er vårt eksempel.
I v3 siterer Paulus fra Skriften, fra Salme 69. Det handler om Israels rettferdige konge (David) som blir forfulgt på grunn av sin kjærlighet til Gud. Hvis Kristus led slik, kan vi «lide» i det å tenke oss godt om før vi åpne munnen, før vi kritisere. Mens vi vente på Jesu gjenkomst i tålmodighet, kan vi være snill mot hverandre slik at vi kan leve v5 i enighet (harmoni). Og hvis menigheten vår er full av kjærlighet og omsorg for hverandre da står vi v6 samstemt og med én munn og vi prise Gud, vår Herre Jesu Kristi Far. Vi gi ros og ære til Gud i måten vi behandler hverandre på. 7 Ta derfor imot hverandre slik Kristus har tatt imot dere, til Guds ære.
Gud er herliggjort når vi i menigheten ta vare på hverandre som vi burde. Og dette er ikke rettet mot kirkeledere. Det er til oss. Alle sammen. Hver eneste. Vi har en forpliktelse til familien vår å elske, å ta vare på. Og slik kjærlighet legger folk merke til! Når vi samles som en menighet SER de andre den kjærligheten vi har for hverandre. Jeg har hørt flere ganger om ikke-kristne som beundre seg over omsorg vi viser hverandre. Det taler høyt. Og Gud er herliggjort.
Dessverre er det motsatte også sant. En menighet delt i faksjoner, hvor små grupper kjemper mot hverandre for makt, den som skriker høyest vinner. Når folk bryr seg mer om sitt rykte og å bli likt enn det som Gud sier i Bibelen.
Det gir ikke noe ære til Gud. Og det er lite tiltrekkende.
Den store splittelsen i den romerske kirken var mellom jøder og ikke-jøder (hedninger). «Vi jøder er jo Guds utvalgte - selvfølgelig er vi bedre enn dere. Dere må lytte til oss»
Den Hellige Ånd gjennom Paulus knuser en slik arrogant holdning i v8 og v9: 8 For det sier jeg dere: Kristus ble en tjener for de omskårne for å vise at Gud taler sant, og for å stadfeste løftene til fedrene, 9 men også for at hedningfolkene skal ære Gud for hans barmhjertighet.
Jesus kom for jødene og hedningene. For begge. Likt. Og da beviser han det ved å sitere fra Salme 18:49 hvor David, Israels konge, sier: «Derfor vil jeg prise deg blant folkene (hedninger) og lovsynge ditt navn» og i v10 5. Mosebok 32:43 «Gled dere, folkeslag (hedninger), sammen med hans folk» Og Ps117, den korteste salmen: «Lovsyng Herren, alle folk, pris ham, alle folkeslag.» Og han avslutter med det store løftet om den kommende Messias, Frelseren, Kristus: Jesaja 11:10 Isais (Davids far) rotskudd skal komme, han som reiser seg for å herske over folkene, til ham skal folkeslagene (hedninger) sette sitt håp
Det er ingen splittelse, ingen hierarki i Guds rike. Paven og den nyfrelste er begge like mye frelst av nåde, hvis de er i det hele tatt frelst. Pastoren eller predikanten er ikke mer hellig enn de som lager kaffe! Fordi vi er frelst av nåde. Det er Guds verk.
La oss da huske dette i måte vi behandler og ser på våre brødre og søstre. Vi er frelst av nåde. Vær forsiktig. Irettesette og korrigere i kjærlighet, ikke i hovmod. Og pek folk mot Jesus, mot hans ord, ikke mot din store intellekt. Vi har ingen guruer her. Vi har èn Lærer, og Hans navn er Jesus.
Lev for Kristus i fellesskap med din menighet.
2. Lev for Kristus og vinn de som går fortapt 14-33
24 og så dra videre til Spania. Jeg håper at jeg får se dere på gjennomreisen, og at dere vil utruste meg for reisen dit, når jeg først har fått glede meg over å være sammen med dere en stund.
29 Og jeg vet at når jeg kommer til dere, vil jeg komme med en rikdom av Kristi velsignelse. 30 Jeg ber dere, søsken, ved vår Herre Jesus Kristus og ved den kjærlighet som Ånden gir: Kjemp sammen med meg ved å be til Gud for meg.
Som kristne frelst av nåde vil vi dele det vi har mottatt med andre. Ordet evangeliet betyr «gode nyheter» - slik er det oversatt i NLT. Gode nyheter. Glade nyheter. Fantastisk stor nyheter - som «krigen er over!» Selvfølgelig vil vi dele det med andre! Men vi må dele Guds gode nyheter - ikke noe vi har funnet opp. Ikke noe galt. Synd sniker seg inn og vrir så lett på budskapet vårt. Så lett handler evangeliet plutselig om oss. Så lett endrer vi budskapet for å gjøre det «hyggeligere», mer akseptabelt, «bedre».
14 Mine søsken, jeg for min del er overbevist om at dere er fylt av godhet og har kunnskap nok, slik at dere også kan rettlede hverandre. 15 Likevel har jeg noen steder skrevet ganske åpent og direkte, for å minne dere om det dere før har hørt. Jeg gjør det ved den nåde Gud har gitt meg 16 til å være Kristi Jesu tjener blant folkeslagene. Min prestetjeneste er å forkynne evangeliet så folkeslagene blir et offer Gud gjerne tar imot, innviet ved Den hellige ånd.
Selv om vi kjenner evangeliet, trenger vi å bli minnet på det. Guds Ord fornyer oss fordi vi blir helliggjort av Den Hellige Ånd gjennom det. Denne menigheten er bevis på dette. Jeg SER at dere blir gjort hellig mens Ordet blir forkynt. Den Hellige Ånd tar disse ordene og gjør dem levende. Det er en utrolig mirakel!
17 I Kristus Jesus kan jeg være stolt over å ha denne tjenesten for Gud.
Jeg og!
18 Og jeg våger bare å tale om det Kristus har gjort gjennom meg for å lede folkeslagene til lydighet. Dette har jeg fått gjøre i ord og gjerning, 19 ved mektige tegn og under og ved Åndens kraft, slik at jeg nå har fullført forkynnelsen av Kristi evangelium vidt omkring, fra Jerusalem og helt til Illyria.
Med andre ord, ikke med flinke ord eller forvridning av budskapet. Paulus la bare frem evangeliet: budskapet om en korsfestet mann som sto opp fra de døde - helt latterlig! Vi har en latterlig budskap. Men det er sant. Og Åndens makt ligger bak. Derfor kan vi være trygge. Vi trenger ikke triks eller å skjule evangeliet eller bli flau av det. Vær trygg på at Ånden er på jobb. Tegn og under har vi sett gang på gang her på Rock. Og jeg snakke ikke bare om fantastiske helbredelser og utrolige svar på bønn - fordi det tror vi på, og vi har opplevd mange ganger fordi vi tjener en fantastisk Gud. Men de virkelige store mirakler er dere som sitte her! Å frigjøre Jerusalems bror fra fengsel er lett. Helbrede Isabella. Enkel. Å frelse deg? Det tok korset og all Åndens livgivende kraft!
Er det ikke helt utrolig - det Gud har gjort gjennom oss, akkurat slik han gjorde gjennom Paulus? Lede folkeslagene (her er vi fra forskjellige land) til lydighet i ord og gjerning ved mektig tegn og under og ved Åndens kraft. For en Gud vi tjener!
Og Paulus kjente evangeliets kraft! Fordi han hadde et spesielt kall, en spesiell befaling fra Gud. Etter sitt møte med Jesus på veien til Damaskus ga Gud ham oppgaven: å være apostel til hedningene (oss). Å ta evangeliet til hele verden. Og du merke hans lidenskap hans drivkraft for de som trenger å høre om Jesus i disse versene
20 Jeg har alltid satt min ære i å forkynne evangeliet bare der Kristi navn ikke er kjent, for at jeg ikke skal bygge på en grunnvoll som andre har lagt. 21 For som det står skrevet: De som ikke har fått budskap om ham, skal se, og de som ikke har hørt, skal forstå. 22 Det er dette som gang på gang har hindret meg i å komme til dere. 23 Men nå har jeg gjort det jeg skulle i landene her, og jeg har i flere år ønsket å komme til dere.
Hvorfor? Det er allerede en menighet i Roma.
24 og så dra videre til Spania. Jeg håper at jeg får se dere på gjennomreisen, og at dere vil utruste meg for reisen dit
«Hvorfor skal vi det?» tenkte de kanskje. Ja, hvorfor skal vi sørge for Paul eller Mischeck, eller McDonald, våre misjonærer? Hallo. Vi sliter nok med å sørge for denne menigheten, hvor vi kan både se og ta på og merke hva vi får for pengene våre! Vi har ikke råd til å gi. Hvorfor skal vi gi til de vi ikke engang se?
Fordi vi er partnere sammen. Selv hedningene i Makedonia og Akaia gav til jøder i Jerusalem. OI! For et eksempel av kristen kjærlighet. Det er kraftig.
26 For menighetene i Makedonia og Akaia har bestemt at de vil samle inn en gave til de fattige blant de hellige i Jerusalem. 27 De har selv bestemt dette og står jo også i gjeld til dem. De skylder å hjelpe dem med materielle gaver når de selv, som hedninger, har fått del i deres åndelige gaver.
Å gi til jøder. Jøder de hadde ikke en gang møtte. Det kan bare være Guds kjærlighet i dem!
Og for oss: som kristne er vi en del av Guds arbeid i verden. Og vår sjenerøsitet og gavmildhet er en måte vi delta på. Så Paulus spørre de i Roma: «Vil du være en del av mitt misjonsarbeid i Spania?»
28 Når jeg har avsluttet dette og fruktene av innsamlingen er vel forvart hos dem, reiser jeg til Spania og legger veien om dere. 29 Og jeg vet at når jeg kommer til dere, vil jeg komme med en rikdom av Kristi velsignelse. 30 Jeg ber dere, søsken, ved vår Herre Jesus Kristus og ved den kjærlighet som Ånden gir: Kjemp sammen med meg ved å be til Gud for meg. 31 Be om at jeg må bli berget fra de vantro i Judea, og om at de hellige i Jerusalem må ta godt imot hjelpen jeg bringer. 32 Da kan jeg, om Gud vil, komme til dere med glede og få hvile ut sammen med dere. 33 Fredens Gud være med dere alle! Amen.
Vi er alle fortsatt på samme oppdrag som Paulus. Vi ønsker å gjøre navnet Jesus kjent og æret. Her i Notodden blant oss ønsker vi å vise Kristi kjærlighet til hverandre. Vi vil forkynne hans navn slik at de rundt oss kan høre evangeliet og bli frelst! Amen!
Og vi er gavmild og gir slik at denne menigheten kan fortsette, ja, men også for å støtte våre brødre i Kenya, i Zambia, og i Sør-Afrika. For vi er alle en del av Guds verdensomspennende familie. De er våre brødre, og vi skylder dem vår støtte. Hvorfor? På grunn av Kristi kjærlighet, satt i oss av Den Hellige Ånd.
Knallbra ikke sant! Pris Herren for hans arbeid i og gjennom oss! Herre, gjør din herlighet og nåde og kjærlighet stor gjennom oss! Gjør oss mer og mer Jesus lik. Mindre egoistisk, mindre arrogant, mer mild, mer snill, mer full av sannhet, mer full av Ånden, mer sjenerøs, mer på Guds oppdrag enn vår egen!
La oss leve for Kristus. Jeg vil gjøre, si, tenke det Jesus vil at jeg skal gjøre, si, tenke, i hvert øyeblikk, i stedet for det jeg vil gjøre, si, tenke. Ikke store gjerninger, men hverdagslige øyeblikk. Ikke plikt, men glede. Leve naturlig som Guds barn. Lev ut det Gud har lagt i oss. Med vår kirkefamilie. Og ute i verden. Amen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar