Heisann alle menn! Teksten i dag handler ikke bare om kvinnfolk – det er noe for oss og. For vi må forstå våre kvinnfolk. Vi må tjene våre kvinnfolk som ektemenn og hjelpe dem på visdoms vei.
Men mer enn det, har denne kvinnen - den «dyktig kone» - mye å lære oss menn. Fordi hun er et bilde. Et bilde av et liv levd til ære for Gud. Hun er Fru Visdom, Fru Visdom som fridde til oss i kapittel 10 nå gift og med barn.
Hvordan se livet ut når det er levd med visdom? Dette bildet av «en kvinne som frykte Herren» viser oss. Dette er praktisk visdom (noe som vi menn liker og)!
Her er det visdom for oss alle!
La oss sette i gang.
1. Et liv som roses av Gud er et liv levd til ære for Ham.
2. Ikke vær bekymret. Frykt Herren og ikke noe annet.
1. Et liv som roses av Gud er et liv levd til ære for Ham.
30 Ynde (søt eller bedårende, sjarm) svikter, og skjønnhet forgår; men en kvinne som frykter HERREN, skal ha ros. 31 Pris henne for frukten av hennes arbeid, hennes gjerninger skal gi henne ros i byens porter!
Et liv som roses av Gud er en som er levd med Han som fokus. Ikke sminke, ikke å bygge kropp, ikke å øve seg på flørting og å være tiltrekkende – faktisk å glemme seg selv og gjør det som Gud sier. Og det er faktisk tiltrekkende. Jesus endret hele verden, og ingen vet hvordan han så ut, og «søt» eller «ynde» er ikke en beskrivelse man vil bruke om ham! Jesus tiltrekker oss fordi han levde i lydighet til sin Far. Han er det eneste menneske som levde helt og totalt slik vi var skapt til – og det tiltrekker oss! For en mann!
Og damen her, en dyktig kone, er mer verdt enn perler, fordi hun følger i Jesu fotspor. Akkurat som vi er kalt til.
Beskrivelsen av denne kvinnen er et akrostikon. I Hebraisk begynner hver linje med neste bokstav i alfabetet. Det vil si at hennes visdom gjennomsyrer hele livet hennes, det er komplett, ingenting er utelatt.
Og det er budskapet i resten av Ordspråkene og. Det er ikke delt opp i forskjellige temaer, eller den «hellige» delen som må leves til ære for Gud, og den «vanlige» del som spiller ingen rolle. Nei, ALT i livet er Gud interessert i. I alt må vi høre på ham. Det er ikke en del av livet vårt, ikke en millimeter, hvor Jesus ikke sier «dette er mitt». Om vi er kristen eller ei, tilhører vi Gud, og må gjøre rede på hvordan vi har levd.
Hvordan bør vi da leve?
11 Mannen stoler på henne i sitt hjerte, han mangler ikke vinning.
Lever slik at vår nærmeste kan stole på oss i sitt innerst inne. Det betyr at vi er ikke utro, at vi skaper et trygt rom for dem, også med ordbruk. Det vet at vi heia på dem. At våre øyner er bare deres, og vi ser ikke på andre med lyst, om det er kunstig (pornografi) eller reelt (nabokone eller han eller hun på andre siden av rommet).
12 Hun gjør bare godt imot ham, aldri noe ondt så lenge hun lever.
Vi sårer ikke hverandre, men bygger hverandre opp. Mannen her virker veldig passivt – og det kan ofte være (eller føler som) et enveis løp. Men Fru Visdom gir ikke opp, kaste ikke håndkle og si jeg gidder ikke mer. I stedet for, som jeg sa forrige uke, sier hun «dette er for Jesus» og velge å elske og gjøre godt i stedet for ondt, til ære for Gud.
Det er det det betyr å underordne deg din mann, damer, og å gi deg selv for din kone, menn, som det står i Efeserne 5. Gjør det som er godt og ikke ondt mot din ektefelle. Og gjør det for Jesus. Hvis du ikke var her forrige uke, kan du laste ned talen fra forrige uke som utdyper dette tema litt mer. Den heter «Et kristen forhold. Visdomsord fra Ordspråkene».
13 Hun skaffer seg ull og lin, hendene arbeider med liv og lyst. 14 Hun er som handelsskipene, hun skaffer mat langveisfra. 15 Før dagen gryr, er hun oppe, gir mat til sitt hus og setter tjenestejentene i arbeid.
Hun har ansvar for et stort hus, men det gjør ingenting. Hun jobber med glede. Hun er ikke lat. Hun «gikk til mauren», og planlegger og sikrer at alle har det de trenger til riktig tid. Hun løfter andres byrde, og bærer sin egen, slik vi har lest både i Galaterbrevet og i 2. Tessalonikebrevet. Hun er en ydmyk og dyktig person som dukker alltid opp for å hjelpe – akkurat som mange av dere, som hjelper hverandre til riktig tid. Bra! Vi er en familie, og vi bærer hverandres byrder – selv om det betyr at av og til må vi grytidlig oppe, og jobbe langt ut i kvelden, en liten stund!
16 Hun ser seg ut et jordstykke og kjøper det, for det hun har tjent, planter hun en vinmark. 17 Styrke er beltet hun har om livet, hun tar i med sterke armer. 18 Hun merker at forretningene går bra, hennes lampe slukner ikke om natten.
Hun er en dyktig forretningsperson og. Interessant for dette ble skrevet når det var nokså uvanlig! Selv om kvinner er skapt til å ha ansvar for hjemmet, betyr det ikke at hun må bare være hjemme – akkurat som det at mannen er skapt med forsørgelsesansvar betyr ikke at han ikke må gjør noe hjemme! Faktisk er Bibelen tydelig på at Fedrene har ansvar for familien – selv om mye er delegert til mor, så har vi som fedrene overordnet ansvar, noe som betyr at vi må bruke tid hjemme, sammen med våre barn og kone, og vet hvordan det går med dem. Det er kristen lederskap. Det er noe av det å «gi deg selv for din kone slik Kristus ga seg selv for menigheten» (Ef 5).
Hun er en dyktig, fornuftig, og flink forretningsperson. Hun jobber langt og hardt, og få fortjenesten for det. Det hun gjør lykkes fordi hun gjør det for Herren.
19 Hun legger hendene på rokken, og fingrene griper om teinen.
Rokken og teinen er deler av en maskin for å lage klær. Så hun sørge for at familien – og andre – er godt kledd!
20 Hun åpner hånden for den som lider nød, rekker hendene ut til den fattige. 21 Kommer det snø, er hun ikke redd for sine, for alle i huset har ekstra klær. 22 Hun lager sine egne tepper, hun har klær av lin og purpur.
Hun er flink, og jobber hardt – men hun jager ikke etter penger, men etter Gud. Derfor kan hun gi det bort. Derfor løfter hun andres byrder.
Hvis vi vil knuser grådighet i oss, så må vi lære å gi slipp på lommeboken. Gi det til Gud, og se hva som skjer. «En kristen lommebok. Visdomsord fra Ordspråkene» er verdt å høre på!
Fru Visdoms liv er et liv som er i orden. Et liv som øser av overflod. Et liv som er godt forbered for framtiden. En slik dame ville alle ha likt.
22 hun har klær av lin og purpur. 23 Hennes mann er aktet i byporten, der han sitter med landets eldste.
De er rike – lin og purpur var rikmannsklær. De er nøkkelpersoner i samfunnet. Vi har lært fra Ordspråk at slikt er en velsignelse fra Gud. De frykter Herren og han velsigner dem. Det er den beste måten å leve på! 16:3 Legg alt du gjør, i HERRENS hånd, så skal dine planer lykkes.
24 Hun lager linklær som hun selger, og leverer belter til kjøpmannen. 25 Styrke og verdighet er hennes drakt, hun ler mot dager som kommer.
Alt hun gjør, gjør hun med visdom, til ære for Gud. Hun skjønner at 16:11 Rett vekt og vektskål er HERRENS sak, hvert vektlodd i pungen er hans verk. Hun 6:6 Gå til mauren, du late, se hva den gjør, og bli vis! Det har hun gjort.
26 Hun åpner munnen med visdom, kjærlig rettledning har hun på tungen.
Og det hun sier er til oppbygging, til kjærlig irettesettelse – det er til de andres gode. Ikke tomprat, ikke selvopptatt, ikke for å blåse seg selv opp – men gode ord.
27 Hun ser etter hvordan det går i huset, og spiser ikke latskaps brød. 28 Barna står fram og priser henne lykkelig, mannen gir henne ros: 29 «Mange kvinner har vist at de er dyktige, men du overgår dem alle.»
Alle elsker henne. Hennes nærmeste priser henne. Selv om hun er dyktig utenfor huset, har hun ikke glemt det første ansvarsområdet hennes. Hun har ikke bare tråkket over familien på vei oppover. Nei, hun har tatt vare på dem. De er de viktigste hun har. Og barna hennes priser henne lykkelige, og mannen roser henne. For en dame!
Og hvordan klarer hun dette? Hvordan klarer hun å gjøre alt riktig, møte alle virkelige behov, og ikke svikte noen. Fordi hun har bare ett mål:
30 Ynde svikter, og skjønnhet forgår; men en kvinne som frykter HERREN, skal ha ros. 31 Pris henne for frukten av hennes arbeid, hennes gjerninger skal gi henne ros i byens porter!
Et liv som roses av Gud er et liv som er enestående fokusert på Ham. «Søk først Guds rike og hans rettferdighet, så skal dere få alt det andre i tillegg» sier Jesus i Matteus 6:33.
Vi er skapt til å beherske over verden bare under Gud og i hans styrke. Ikke rart at vi roter det til så mye og er så utslitt når vi prøve å gjøre det i vår egen styrke. Det er ikke mulig å leve liv uten Jesus. Ikke som vi er skapt til.
Fru Visdom visste det. Ser på hennes liv. Det er et jubelrop til Herren. Å at vi kunne være hennes etterfølgere – bare litt, at vårt liv også skal roses av Gud.
Men hva om vi ikke gjør det? Hva om vi ikke leve med visdom? Hva om livet vårt er ikke preget av visdom?
2. Ikke vær bekymret. Frykt Herren og ikke noe annet.
31:30 en kvinne som frykter HERREN, skal ha ros.
1:7 Å frykte HERREN er begynnelsen til kunnskap, de dumme forakter formaning og visdom.
Det kommer i begynnelsen og kommer helt til slutt, og mange ganger innimellom og! Frykt Herren.
Men etter denne frykter vi Herren, eller vår egen prestasjon? Etter vi har lest lista, er blikket rette mot Gud vår Far – eller mot oss selv?
Vi ofte leser sånne beskrivelser av det kristne livet som noe vi må oppnå med eget strev. Vi leser kapittel 31 og blir bare deprimerte. Hvor mange av dere kvinner er nå full av bekymring fordi dere ikke gjøre alt som denne kvinnen gjør?
Og oss menn – er vi misfornøyde fordi kona våres ikke er sånn? Eller hvis vi har greid å skjønne poenget at dette er et bilde – og derfor kan anvendes også til oss menn – er jeg da også bekymret, eller skuffet, over egen prestasjon? «Å jeg må ordne opp der.» Er det det du sier?
Og litt av det er bra. Slik bør vi være. Vi trenger det og!
Men! Kan vi virkelig være som henne?
En kommentator sa det slik: «Hvem kunne oppnå i mange levetid det hun oppnår i disse versene?»
Joda, jeg vet at i dag sier feministene at det er mulig. At du kan faktisk være en mektig forretningskvinne, et godt familielive, hus i orden, gjestfrie, og med tid til å sy og være kreativt, og ta vare på kroppen og ser ut som en prinsesse: en superkona, elskede mamma, og fortsatt ser ut som en skuespiller – men det er et løgn. Det er ikke mulig! Å tro det har alvorlige konsekvenser. Folk hører på «den feministisk drømmen» og kvinne etter kvinne brenner ut eller droppe ut. Langtidssykemelding er mye høyere hos unge kvinner enn noen andre gruppe. Det er ikke mulig. Vi var skapt til å være begrenset mennesker, avhengig av Gud, ikke superkvinner og supermenn som kan bare håndtere alt.
Poenget, nøkkelen, i kapittelet er v30. Frykt Herren. Det er der vår fokus må være. Ikke på alt vi ikke gjør.
Eller, kanskje verre, alt vi gjør. For da blir vi full av hovmod. Så flink jeg er Gud, du skylder meg belønning. Fokus skal være på han, ikke på oss.
En pastor som het David Cook har en god ordspråk: Den gode er fienden til den beste. Den gode er fienden til den beste.
Det er mye som vi gjør som er god – men hvis vi gjør det i stedet for det beste, så tappes vi for krefter, og det vi gjør er forgjeves.
I Lukas kapittel 10 besøker Jesus to søstre, Marta og Maria. Lk 10:38–42 Da de dro videre, kom han til en landsby der en kvinne som het Marta, tok imot ham i huset sitt. 39 Hun hadde en søster som het Maria, og Maria satte seg ned ved Herrens føtter og lyttet til hans ord. 40 Men Marta var travelt opptatt med alt som skulle stelles i stand. Hun kom bort til dem og sa: «Herre, bryr du deg ikke om at min søster lar meg gjøre alt arbeidet alene? Si til henne at hun skal hjelpe meg.» 41 Men Herren svarte henne: «Marta, Marta! Du gjør deg strev og uro med mange ting. 42 Men ett er nødvendig. Maria har valgt den gode del, og den skal ikke tas fra henne.»
Marta var opptatt med mange ting. Bekymret, urolig, stresset. Maria satt og lyttet til Herren. «Hun gjør ingenting», tenke Marta. Men Jesus har et helt annet perspektiv.
Når vi har det travelt, hva er ofte det første som vi droppe. Bønn. Bibellesning. Og helt tydelig gudstjenester. Og det er det dummeste vi gjør. For når vi har det travelt er den tiden vi trenger å sitter ved Jesu føtter og lytter til han.
Det å bli bekymret tapper oss for krefter. Vi ble lam av det. Og mange av oss sliter med det, særlig kvinner. Det er en synd som det ser ut som kvinner er mer utsatt for en menn. Bekymret over det og det. Bekymret over fremtiden. Bekymret over barn. Bekymret over ekteskapet. Bekymret over egen helse. Og utseende. Og om huset ser ut. Og sosial angst – har jeg gjort eller sagt noe galt. Og bekymret over kvinnen i ordspråk 31 som setter standarden så umulig høyt. Jeg når ikke opp! Det er å frykte alt annet enn… Gud. For hvis vi frykte Gud, så blir alt dette satt i riktig perspektiv. Mye av det har vi ikke kontroll over, og vi er nødt til å legge det i Guds trygge hender. Og mye av det er ikke viktig! Spiller ingen rolle vi huset ser ikke ut som et tidsskriftartikkel så lenge folk føler seg velkomne.
Det er ok å la ting skli i ett området fordi du prioritere enn annen. Vi kan ikke gjør alt.
1 Peterbrevet 3 har disse ord til kvinner som sliter med angst.
1 Pet 3:6 [Saras] døtre er dere nå blitt, når dere gjør det gode og ikke lar dere skremme av noen trussel.
Lar dere ikke skremme av noen trussel, men gjør det gode.
31:30 en kvinne som frykter HERREN (og da ikke noe annet), skal ha ros.
La oss frykte Herren, og la det sette alt annet i perspektiv. Slutt å prøve å leve det perfekte livet, men i stedet for lev for Gud. Lev foran et publikum som består av bare en person: Jesus. Det er bare han som teller, det er hans ord, hans dom som teller til slutt. Og han elske oss og vil det beste for oss – hvorfor vær da bekymret. Gjør det som er riktig, er god, og gi blaffen i alt annet, og la Gud tar seg av resten.
Så enkelt er det!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar