Mark 11:1-25 Faith that moves mountains

Mark 11:1-25

MP3 link

And I-uh tell-a you-uh! That whoever-uh beleiveth and claimeth-a in my name-A, and does not doubt, will receive! So stretch out-a your hand-a and claim it in faith-a. Claim-a a that job, claim-a that promotion, claim-a all the greedy little things-a that your heart wants-a because then we will truly know-a that you are a selfish loathsome thing that deserveth HELLFIRE and DAMNATION. Because v23 and 24 are NOT a cure-all to make God do what we want.

Faith that moves mountains has nothing to do with OUR faith and everything to do with the OBJECT of our faith: Jesus.
We can no more will a mountain into the sea than we can fly, or kill someone with a look.

We believeth-a and we claimath-a only that which comes from the mouth of our Lord. He is the King. Check the procession. Praise God in the highest! He is the King, not us. And we are under the King’s authority. And he is not interested in stupid things like promotions and fancy cars.
Jesus is not riding to Jerusalem to climb Golgotha be crucified in agony – so that you-a can claim-a a BMW. It’s so stupid.

What he is interested in, what he is going to Jerusalem for, what people are shouting “Praise God!” for is eternal salvation. Oh, he may well throw in a promotion and a fancy car, this house, much more than we need, for he is a generous God. But those things are rubbish compared to what’s really going on here.

No, Jesus is the King, the Servant King, who has come to do the impossible. And so he will be praised.

1. Praise Jesus, our King

2. Our King Jesus must be obeyed

3. We praise Jesus because he does the impossible

Let’s go!

1. Praise Jesus, our King

7 Then they brought the colt to Jesus and threw their garments over it, and he sat on it. 8 Many in the crowd spread their garments on the road ahead of him, and others spread leafy branches they had cut in the fields. 9 Jesus was in the center of the procession, and the people all around him were shouting, “Praise God! Blessings on the one who comes in the name of the Lord! 10 Blessings on the coming Kingdom of our ancestor David! Praise God in highest heaven!” 11 So Jesus came to Jerusalem and went into the Temple.

This is a great victory procession. The victorious King riding in to the capital city, praised by his people. Jesus comes riding into Jerusalem on a donkey, the crowds rejoicing and celebrating, shouting 10 Blessings on the coming Kingdom of our ancestor David!

And what did the blind man “see” in Jesus, in the previous chapter? What did he call him? “Son of David have mercy on me”.

Jesus is the son of David. Now this was a big deal. Because God had promised that one of David’s descendants would rule forever. In 2 Samuel 7, one of the BIG EVENTS in the Bible, God says to King David “2 Sa 7:12–17 I will raise up one of your descendants, your own offspring, and I will establish his kingdom. 13 He is the one who will build a house—a temple—for my name. And I will secure his royal throne forever. 14 I will be his father, and he will be my son. If he sins, I will correct and discipline him with the rod, like any father would do. 15 But my favour will not be taken from him as I took it from Saul, whom I removed from your sight. 16 Your house and your kingdom will continue before me for all time, and your throne will be secure forever.’ ”

It’s a massive Messianic promise. And now Jesus is riding into Jerusalem, people shouting “Here’s the son of David”.

Wow. In 1 Kings 1 we read about Solomon, David’s son. He came riding into Jerusalem on a donkey. Solomon’s reign was the high point of Israel’s history. Israel was at its biggest, strongest, wealthiest. But as great as Solomon was, he sinned against the Lord. His reign ended in a whimper.

But here! Here is the true son of David, of whom the great and mighty king Solomon was only a poor shadow.

Jesus is the true King. This is the King we are looking for, the one we’ve been waiting for. Praise Him with great praise!

But wait, there’s more! Because exactly what Jesus is doing now was foretold 520 years prior by the prophet Zechariah. We know that Jesus is who he says he is because God has already told us what he was going to do.

Zec 9:9 Rejoice, O people of Zion! Shout in triumph, O people of Jerusalem! Look, your king is coming to you. He is righteous and victorious, yet he is humble, riding on a donkey— riding on a donkey’s colt.

The context of the prophecy is God will rescue Israel from his enemies. Zec 9:16–17 On that day the LORD their God will rescue his people, just as a shepherd rescues his sheep. They will sparkle in his land like jewels in a crown.

Here comes the King to rescue his people! Can you feel it? Can you feel the excitement, the joy! At last, here He is! The one we have been waiting for for 520 years! Or 1000 years since the promise to David. And at last he is here! Praise God! Blessings on the one who comes in the name of the Lord! 10 Blessings on the coming Kingdom of our ancestor David! Praise God in highest heaven!”

Praise Jesus, our King.

How much time do we spend in simple praise and adoration of God? How much time do we thank our Father for his love and care. How often do we just say “you are lovely, incredible”? Go take a walk around Tinnemyra and look a the beauty and complexity of his creation and say wow! Think about the gift of salvation and be blown away. Jesus, the King, did this. He came to rescue. And he rescued me. Not because of anything in me but because of His great love. Praise Him! Blessings on the now kingdom of David. Blessed be our King Jesus. Amen!

2. Our King must be obeyed

11 So Jesus came to Jerusalem and went into the Temple. After looking around carefully at everything, he left because it was late in the afternoon. Then he returned to Bethany with the twelve disciples. 12 The next morning as they were leaving Bethany, Jesus was hungry. 13 He noticed a fig tree in full leaf a little way off, so he went over to see if he could find any figs. But there were only leaves because it was too early in the season for fruit. 14 Then Jesus said to the tree, “May no one ever eat your fruit again!” And the disciples heard him say it. 15 When they arrived back in Jerusalem, Jesus entered the Temple and began to drive out the people buying and selling animals for sacrifices.

Remember how Mark’s Gospel opened?

1:2 Mk 1:2 just as the prophet Isaiah had written: “Look, I am sending my messenger ahead of you, and he will prepare your way, - it’s a direct quote from Malachi 3:1. And the verse continues like this: And the Lord whom you seek will suddenly come to his Temple….But who can endure the day of his coming, and who can stand when he appears?

Malachi promised a day when the Lord himself will come suddenly to his Temple, a sudden day when the sins of Israel will be exposed. Israel’s judgement or evaluation is at hand. The King has arrived. Jesus’ first words of his ministry were in Mark 1:15 “The time promised by God has come at last!” he announced. “The Kingdom of God is near! Repent of your sins and believe the Good News!”

Are you ready? The King is here. The only way to get ready is to repent of your sins. Recognising that what you are doing is wrong – turn away from that and turn to God. Because if not, he will suddenly appear, and you will be found wanting, like many in Israel.

The fig tree was green – it looked good from the outside – all the religious pomp and circumstance is there, all the rituals… but there’s no fruit, no reality, no love for the Lord God. It is a withered, dead tree.

The cursing of the fig tree, with the Temple pronouncement in between, is part of Mark’s “sandwich” structure. We know what the cursing of the tree (the “bread”) means because of the “meat” in the middle: clearing the Temple. The fig tree is Israel. The fig tree is the old religious order. The fig tree symbolizes both the hollow reality behind the imposing religious structure and the unrepentant, fruit-less nation of Israel itself.

The Temple is unfit for receiving the King. The Temple is unfit as a house of prayer for the nations – instead it is a den of robbers. 15 Jesus entered the Temple and began to drive out the people buying and selling animals for sacrifices. He knocked over the tables of the money changers and the chairs of those selling doves, 16 and he stopped everyone from using the Temple as a marketplace.

The King has arrived and he is angry! Who can stand against him. Whoever said “Gentle Jesus meek and mild” was a fool. He is utterly righteous, utterly good, and so he will not be mild, cannot be mild. He wages war against our sin! And so Jesus charges in to the Temple, flipping tables, chasing people out! Must’ve been quite a scene. 17 He said to them, “The Scriptures declare, ‘My Temple will be called a house of prayer for all nations,’ but you have turned it into a den of thieves.”

And, we might add, a den of murderers – look at v18 When the leading priests and teachers of religious law heard what Jesus had done, they began planning how to kill him.

The old religious order is being exposed. It is death, not life. 20 The next morning as they passed by the fig tree he had cursed, the disciples noticed it had withered from the roots up. 21 Peter remembered what Jesus had said to the tree on the previous day and exclaimed, “Look, Rabbi! The fig tree you cursed has withered and died!”

Only Jesus can bring life. Disobey him, and you will, in the end, be cursed. Withered, from the roots up, by your own sin and the sins of others.

The King must be obeyed. Otherwise you will face his anger.

How are you going with obeying him? Are you a Christian? Or are you trying “religion”. Be good, go to church, that kind of thing. He’ll flip your tables! Or are you willing to follow Jesus whatever the cost. Is he your King?

And if you call him King – are you obeying Him? In those secret places where no-one can see – are you obeying Him? Because he can see. The Lord will come suddenly. Are you ready? Am I?

If not, we must repent and turn to Him while there is still time. We’re going to have Communion after this. Use it as a time to get right with the Lord. Confess your sin. Repent. Before it is too late.

Our King Jesus must be obeyed.

3. We praise Jesus, because he does the impossible

22 Then Jesus said to the disciples, “Have faith in God. 23 I tell you the truth, you can say to this mountain, ‘May you be lifted up and thrown into the sea,’ and it will happen. But you must really believe it will happen and have no doubt in your heart. 24 I tell you, you can pray for anything, and if you believe that you’ve received it, it will be yours.

Now we see how important CONTEXT is for understanding verses. If someone just quotes this verse to us, what do we think? Well, we think like the disciples did last week – self-glory, when they asked Jesus to sit at his left and right. They ignored his prophecy about his suffering and death. Bah, who cares. We want glory! And we ignore the next verse talking about forgiving people and difficult things like that. And ignore who is saying it. The King. The mighty promised Warrior God coming to his people in power.

And we use these verses to demand things from God. This is a favourite verse of those white-suited salesmen you see on so-called “Christian” television. Peddlers of false religion who sell modern-day indulgences to gullible people. Gullible because they don’t know their Bible, they don’t know the God they profess to love in all his power and might and awesomeness. Who in their right mind would believe that the God of the Bible would do whatever you ask him? Seriously? You? You with all your sin and failings, your rebellion, your shame, your darkness and evil? Ordering God about like he’s your servant, there to bow to the whim of the great <insert your name here>.

What’s the first rule of Bible study? Context.
And the second rule? Context.
And the third? Yes, context!

Because a text without a context is a pretext for a con. And, boy, do these guys con people. They run multi-million dollar enterprises on these cons.

Now maybe you will say “I was blessed by that man (or woman)” “they really helped me to understand this or that about God” or “my aunt was saved after listening to x”. God used a donkey once to bless his people. Doesn’t mean donkeys are holy. God can speak through the mouths of evil men, and he achieves his purposes through his enemies. Doesn’t make them righteous. Donæt be fooled by the braying of donkeys “hee-haw, name it and claim it”.

These verses do not mean “whatever pathetic worldly desire I have right now, I can ask for it and God will do it.” No, you cannot muster up enough “faith” to get a Ferrari, no matter how hard you try.
These verses are talking about something much greater than that. The mountain that Jesus is talking about is the impossibility of men to be saved – particularly here the people of Israel. And if Israel can’t be saved, God’s chosen people, what hope have the rest of us?!
None at all.
But as Jesus stated in the text we looked at two weeks ago “what is impossible with man is possible with God” (10:27). Have faith in God brothers, because the mountain of sin and rebellion against God is about to be dealt with – by Jesus on the cross. Jesus will cast that into the sea, the mountains made low and the valleys raised up for the Lord, a highway in the desert, a highway to the city of our God (Is 40 quoted in Mark 1:3).

So does this mean if we pray a pious prayer, asking God for good things like salvation for our loved ones, that he will answer – must answer? Again, no, because who is God and who isn’t? We know already from Mark that prayer is a declaration of dependence on God, not a list of things for him to do. This has to do with two things: 1. The offer of salvation for everyone. Jesus has made a way for everyone to be saved, he has removed the mountain, but who is saved is not for us to decide. 2. You, me, individually – if we pray for forgiveness, and believe in Jesus, we will be forgiven. 24 I tell you, you can pray for anything, and if you believe that you’ve received it, it will be yours.

How do we know that he’s talking about salvation here, and not big houses and fast cars and pretty women? The very next verse, which even begins with the word “But”, clearly a continuation of the same thought - is talking about what? 25 But when you are praying, first forgive anyone you are holding a grudge against, so that your Father in heaven will forgive your sins, too.
Forgiveness. Being forgiven by the Father. Being accepted. This is the real big deal. Ferraris are rubbish, utter nonsense compared to this. Knowing the Creator – as FATHER. Being forgiven, completely. Accepted. Free. No guilt, no shame. Utter contentment in life no matter your circumstances. Happiness whether you own a Ferrari or a pair of battered shoes with holes in the soles! This is where it’s at. And as we have been treated, we cannot do any less than treat others the same way. We have been forgiven so we can forgive.

This is where it’s at. Let us stand in awe of Jesus as he does the impossible. Lift up your eyes – lift them up and see your saviour king. Lift up your voice and shout Hallelujah (God saves), Hosanna (save now) in the highest! Praise God! For here comes the saviour, the humble Warrior King, the Son of David going to war for his people, a battle that will cost his very life.

Jesus can do the impossible, casting the mountain into the sea, because Jesus is the King. The Servant King.

Jesus is the King. The King who must be obeyed. The King who is not impressed with empty religion. But the King who can move mountains with a tiny bit of faith expressed in this prayer “help me, Jesus, for I am a helpless sinner”. There is power in that verse. Name it and claim it is laughable rubbish compared to this.

See mountains move. Pray that prayer. Help me, Jesus. And watch the power of the King in action.

Ordspråkene 31:10-31. Den perfekte kvinnen.

Ordspråkene 31:10-31.

MP3 link.

Heisann alle menn! Teksten i dag handler ikke bare om kvinnfolk – det er noe for oss og. For vi må forstå våre kvinnfolk. Vi må tjene våre kvinnfolk som ektemenn og hjelpe dem på visdoms vei.

Men mer enn det, har denne kvinnen - den «dyktig kone» - mye å lære oss menn. Fordi hun er et bilde. Et bilde av et liv levd til ære for Gud. Hun er Fru Visdom, Fru Visdom som fridde til oss i kapittel 10 nå gift og med barn.
Hvordan se livet ut når det er levd med visdom? Dette bildet av «en kvinne som frykte Herren» viser oss. Dette er praktisk visdom (noe som vi menn liker og)!

Her er det visdom for oss alle!

La oss sette i gang.

1. Et liv som roses av Gud er et liv levd til ære for Ham.

2. Ikke vær bekymret. Frykt Herren og ikke noe annet.

1. Et liv som roses av Gud er et liv levd til ære for Ham.

30 Ynde (søt eller bedårende, sjarm) svikter, og skjønnhet forgår; men en kvinne som frykter HERREN, skal ha ros. 31 Pris henne for frukten av hennes arbeid, hennes gjerninger skal gi henne ros i byens porter!

Et liv som roses av Gud er en som er levd med Han som fokus. Ikke sminke, ikke å bygge kropp, ikke å øve seg på flørting og å være tiltrekkende – faktisk å glemme seg selv og gjør det som Gud sier. Og det er faktisk tiltrekkende. Jesus endret hele verden, og ingen vet hvordan han så ut, og «søt» eller «ynde» er ikke en beskrivelse man vil bruke om ham! Jesus tiltrekker oss fordi han levde i lydighet til sin Far. Han er det eneste menneske som levde helt og totalt slik vi var skapt til – og det tiltrekker oss! For en mann!

Og damen her, en dyktig kone, er mer verdt enn perler, fordi hun følger i Jesu fotspor. Akkurat som vi er kalt til.

Beskrivelsen av denne kvinnen er et akrostikon. I Hebraisk begynner hver linje med neste bokstav i alfabetet. Det vil si at hennes visdom gjennomsyrer hele livet hennes, det er komplett, ingenting er utelatt.

Og det er budskapet i resten av Ordspråkene og. Det er ikke delt opp i forskjellige temaer, eller den «hellige» delen som må leves til ære for Gud, og den «vanlige» del som spiller ingen rolle. Nei, ALT i livet er Gud interessert i. I alt må vi høre på ham. Det er ikke en del av livet vårt, ikke en millimeter, hvor Jesus ikke sier «dette er mitt». Om vi er kristen eller ei, tilhører vi Gud, og må gjøre rede på hvordan vi har levd.

Hvordan bør vi da leve?

11 Mannen stoler på henne i sitt hjerte, han mangler ikke vinning.

Lever slik at vår nærmeste kan stole på oss i sitt innerst inne. Det betyr at vi er ikke utro, at vi skaper et trygt rom for dem, også med ordbruk. Det vet at vi heia på dem. At våre øyner er bare deres, og vi ser ikke på andre med lyst, om det er kunstig (pornografi) eller reelt (nabokone eller han eller hun på andre siden av rommet).

12 Hun gjør bare godt imot ham, aldri noe ondt så lenge hun lever.

Vi sårer ikke hverandre, men bygger hverandre opp. Mannen her virker veldig passivt – og det kan ofte være (eller føler som) et enveis løp. Men Fru Visdom gir ikke opp, kaste ikke håndkle og si jeg gidder ikke mer. I stedet for, som jeg sa forrige uke, sier hun «dette er for Jesus» og velge å elske og gjøre godt i stedet for ondt, til ære for Gud.

Det er det det betyr å underordne deg din mann, damer, og å gi deg selv for din kone, menn, som det står i Efeserne 5. Gjør det som er godt og ikke ondt mot din ektefelle. Og gjør det for Jesus. Hvis du ikke var her forrige uke, kan du laste ned talen fra forrige uke som utdyper dette tema litt mer. Den heter «Et kristen forhold. Visdomsord fra Ordspråkene».

13 Hun skaffer seg ull og lin, hendene arbeider med liv og lyst. 14 Hun er som handelsskipene, hun skaffer mat langveisfra. 15 Før dagen gryr, er hun oppe, gir mat til sitt hus og setter tjenestejentene i arbeid.

Hun har ansvar for et stort hus, men det gjør ingenting. Hun jobber med glede. Hun er ikke lat. Hun «gikk til mauren», og planlegger og sikrer at alle har det de trenger til riktig tid. Hun løfter andres byrde, og bærer sin egen, slik vi har lest både i Galaterbrevet og i 2. Tessalonikebrevet. Hun er en ydmyk og dyktig person som dukker alltid opp for å hjelpe – akkurat som mange av dere, som hjelper hverandre til riktig tid. Bra! Vi er en familie, og vi bærer hverandres byrder – selv om det betyr at av og til må vi grytidlig oppe, og jobbe langt ut i kvelden, en liten stund!

16 Hun ser seg ut et jordstykke og kjøper det, for det hun har tjent, planter hun en vinmark. 17 Styrke er beltet hun har om livet, hun tar i med sterke armer. 18 Hun merker at forretningene går bra, hennes lampe slukner ikke om natten.

Hun er en dyktig forretningsperson og. Interessant for dette ble skrevet når det var nokså uvanlig! Selv om kvinner er skapt til å ha ansvar for hjemmet, betyr det ikke at hun må bare være hjemme – akkurat som det at mannen er skapt med forsørgelsesansvar betyr ikke at han ikke må gjør noe hjemme! Faktisk er Bibelen tydelig på at Fedrene har ansvar for familien – selv om mye er delegert til mor, så har vi som fedrene overordnet ansvar, noe som betyr at vi må bruke tid hjemme, sammen med våre barn og kone, og vet hvordan det går med dem. Det er kristen lederskap. Det er noe av det å «gi deg selv for din kone slik Kristus ga seg selv for menigheten» (Ef 5).

Hun er en dyktig, fornuftig, og flink forretningsperson. Hun jobber langt og hardt, og få fortjenesten for det. Det hun gjør lykkes fordi hun gjør det for Herren.

19 Hun legger hendene på rokken, og fingrene griper om teinen.

Rokken og teinen er deler av en maskin for å lage klær. Så hun sørge for at familien – og andre – er godt kledd!

20 Hun åpner hånden for den som lider nød, rekker hendene ut til den fattige. 21 Kommer det snø, er hun ikke redd for sine, for alle i huset har ekstra klær. 22 Hun lager sine egne tepper, hun har klær av lin og purpur.

Hun er flink, og jobber hardt – men hun jager ikke etter penger, men etter Gud. Derfor kan hun gi det bort. Derfor løfter hun andres byrder.
Hvis vi vil knuser grådighet i oss, så må vi lære å gi slipp på lommeboken. Gi det til Gud, og se hva som skjer. «En kristen lommebok. Visdomsord fra Ordspråkene» er verdt å høre på!

Fru Visdoms liv er et liv som er i orden. Et liv som øser av overflod. Et liv som er godt forbered for framtiden. En slik dame ville alle ha likt.

22 hun har klær av lin og purpur. 23 Hennes mann er aktet i byporten, der han sitter med landets eldste.

De er rike – lin og purpur var rikmannsklær. De er nøkkelpersoner i samfunnet. Vi har lært fra Ordspråk at slikt er en velsignelse fra Gud. De frykter Herren og han velsigner dem. Det er den beste måten å leve på! 16:3 Legg alt du gjør, i HERRENS hånd, så skal dine planer lykkes.

24 Hun lager linklær som hun selger, og leverer belter til kjøpmannen. 25 Styrke og verdighet er hennes drakt, hun ler mot dager som kommer.

Alt hun gjør, gjør hun med visdom, til ære for Gud. Hun skjønner at 16:11 Rett vekt og vektskål er HERRENS sak, hvert vektlodd i pungen er hans verk. Hun 6:6 Gå til mauren, du late, se hva den gjør, og bli vis! Det har hun gjort.

26 Hun åpner munnen med visdom, kjærlig rettledning har hun på tungen.

Og det hun sier er til oppbygging, til kjærlig irettesettelse – det er til de andres gode. Ikke tomprat, ikke selvopptatt, ikke for å blåse seg selv opp – men gode ord.

27 Hun ser etter hvordan det går i huset, og spiser ikke latskaps brød. 28 Barna står fram og priser henne lykkelig, mannen gir henne ros: 29 «Mange kvinner har vist at de er dyktige, men du overgår dem alle.»

Alle elsker henne. Hennes nærmeste priser henne. Selv om hun er dyktig utenfor huset, har hun ikke glemt det første ansvarsområdet hennes. Hun har ikke bare tråkket over familien på vei oppover. Nei, hun har tatt vare på dem. De er de viktigste hun har. Og barna hennes priser henne lykkelige, og mannen roser henne. For en dame!

Og hvordan klarer hun dette? Hvordan klarer hun å gjøre alt riktig, møte alle virkelige behov, og ikke svikte noen. Fordi hun har bare ett mål:

30 Ynde svikter, og skjønnhet forgår; men en kvinne som frykter HERREN, skal ha ros. 31 Pris henne for frukten av hennes arbeid, hennes gjerninger skal gi henne ros i byens porter!

Et liv som roses av Gud er et liv som er enestående fokusert på Ham. «Søk først Guds rike og hans rettferdighet, så skal dere få alt det andre i tillegg» sier Jesus i Matteus 6:33.

Vi er skapt til å beherske over verden bare under Gud og i hans styrke. Ikke rart at vi roter det til så mye og er så utslitt når vi prøve å gjøre det i vår egen styrke. Det er ikke mulig å leve liv uten Jesus. Ikke som vi er skapt til.

Fru Visdom visste det. Ser på hennes liv. Det er et jubelrop til Herren. Å at vi kunne være hennes etterfølgere – bare litt, at vårt liv også skal roses av Gud.

Men hva om vi ikke gjør det? Hva om vi ikke leve med visdom? Hva om livet vårt er ikke preget av visdom?

2. Ikke vær bekymret. Frykt Herren og ikke noe annet.

31:30 en kvinne som frykter HERREN, skal ha ros.
1:7 Å frykte HERREN er begynnelsen til kunnskap, de dumme forakter formaning og visdom.

Det kommer i begynnelsen og kommer helt til slutt, og mange ganger innimellom og! Frykt Herren.

Men etter denne frykter vi Herren, eller vår egen prestasjon? Etter vi har lest lista, er blikket rette mot Gud vår Far – eller mot oss selv?

Vi ofte leser sånne beskrivelser av det kristne livet som noe vi må oppnå med eget strev. Vi leser kapittel 31 og blir bare deprimerte. Hvor mange av dere kvinner er nå full av bekymring fordi dere ikke gjøre alt som denne kvinnen gjør?

Og oss menn – er vi misfornøyde fordi kona våres ikke er sånn? Eller hvis vi har greid å skjønne poenget at dette er et bilde – og derfor kan anvendes også til oss menn – er jeg da også bekymret, eller skuffet, over egen prestasjon? «Å jeg må ordne opp der.» Er det det du sier?

Og litt av det er bra. Slik bør vi være. Vi trenger det og!

Men! Kan vi virkelig være som henne?

En kommentator sa det slik: «Hvem kunne oppnå i mange levetid det hun oppnår i disse versene?»

Joda, jeg vet at i dag sier feministene at det er mulig. At du kan faktisk være en mektig forretningskvinne, et godt familielive, hus i orden, gjestfrie, og med tid til å sy og være kreativt, og ta vare på kroppen og ser ut som en prinsesse: en superkona, elskede mamma, og fortsatt ser ut som en skuespiller – men det er et løgn. Det er ikke mulig! Å tro det har alvorlige konsekvenser. Folk hører på «den feministisk drømmen» og kvinne etter kvinne brenner ut eller droppe ut. Langtidssykemelding er mye høyere hos unge kvinner enn noen andre gruppe. Det er ikke mulig. Vi var skapt til å være begrenset mennesker, avhengig av Gud, ikke superkvinner og supermenn som kan bare håndtere alt.

Poenget, nøkkelen, i kapittelet er v30. Frykt Herren. Det er der vår fokus må være. Ikke på alt vi ikke gjør.
Eller, kanskje verre, alt vi gjør. For da blir vi full av hovmod. Så flink jeg er Gud, du skylder meg belønning. Fokus skal være på han, ikke på oss.

En pastor som het David Cook har en god ordspråk: Den gode er fienden til den beste. Den gode er fienden til den beste.

Det er mye som vi gjør som er god – men hvis vi gjør det i stedet for det beste, så tappes vi for krefter, og det vi gjør er forgjeves.

I Lukas kapittel 10 besøker Jesus to søstre, Marta og Maria. Lk 10:38–42 Da de dro videre, kom han til en landsby der en kvinne som het Marta, tok imot ham i huset sitt. 39 Hun hadde en søster som het Maria, og Maria satte seg ned ved Herrens føtter og lyttet til hans ord. 40 Men Marta var travelt opptatt med alt som skulle stelles i stand. Hun kom bort til dem og sa: «Herre, bryr du deg ikke om at min søster lar meg gjøre alt arbeidet alene? Si til henne at hun skal hjelpe meg.» 41 Men Herren svarte henne: «Marta, Marta! Du gjør deg strev og uro med mange ting. 42 Men ett er nødvendig. Maria har valgt den gode del, og den skal ikke tas fra henne.»

Marta var opptatt med mange ting. Bekymret, urolig, stresset. Maria satt og lyttet til Herren. «Hun gjør ingenting», tenke Marta. Men Jesus har et helt annet perspektiv.

Når vi har det travelt, hva er ofte det første som vi droppe. Bønn. Bibellesning. Og helt tydelig gudstjenester. Og det er det dummeste vi gjør. For når vi har det travelt er den tiden vi trenger å sitter ved Jesu føtter og lytter til han.

Det å bli bekymret tapper oss for krefter. Vi ble lam av det. Og mange av oss sliter med det, særlig kvinner. Det er en synd som det ser ut som kvinner er mer utsatt for en menn. Bekymret over det og det. Bekymret over fremtiden. Bekymret over barn. Bekymret over ekteskapet. Bekymret over egen helse. Og utseende. Og om huset ser ut. Og sosial angst – har jeg gjort eller sagt noe galt. Og bekymret over kvinnen i ordspråk 31 som setter standarden så umulig høyt. Jeg når ikke opp! Det er å frykte alt annet enn… Gud. For hvis vi frykte Gud, så blir alt dette satt i riktig perspektiv. Mye av det har vi ikke kontroll over, og vi er nødt til å legge det i Guds trygge hender. Og mye av det er ikke viktig! Spiller ingen rolle vi huset ser ikke ut som et tidsskriftartikkel så lenge folk føler seg velkomne.

Det er ok å la ting skli i ett området fordi du prioritere enn annen. Vi kan ikke gjør alt.

1 Peterbrevet 3 har disse ord til kvinner som sliter med angst.
1 Pet 3:6 [Saras] døtre er dere nå blitt, når dere gjør det gode og ikke lar dere skremme av noen trussel.

Lar dere ikke skremme av noen trussel, men gjør det gode.

31:30 en kvinne som frykter HERREN (og da ikke noe annet), skal ha ros.

La oss frykte Herren, og la det sette alt annet i perspektiv. Slutt å prøve å leve det perfekte livet, men i stedet for lev for Gud. Lev foran et publikum som består av bare en person: Jesus. Det er bare han som teller, det er hans ord, hans dom som teller til slutt. Og han elske oss og vil det beste for oss – hvorfor vær da bekymret. Gjør det som er riktig, er god, og gi blaffen i alt annet, og la Gud tar seg av resten.

Så enkelt er det!

Mark 10:32-52 Serving the servant King means dying to live

Mark 10:32-52

MP3 link

Previously on “Mark: the Gospel”….

Jesus of Nazareth has burst onto the scene and created quite a stir. He’s been doing massive miracles left, right and centre, healing people, casting out demons, walking on water, making food appear from thin air – enough to feed over 5000 people, and then again 4000 people, and even raising people from the dead! He is no fake. Even his critics cannot deny his power! They accuse him of being from the devil instead. (Dirty politics 101: If you can’t beat them, throw mud at them and hope it sticks!).

And these stories really happened. People were there with Jesus. They SAW him do these things. And these weren’t primitives! We are often so arrogant assuming that people who lived long ago were somehow stupider than we are. That they would be fooled by simple magic tricks. Have a look at this sculpture. Made of marble. In 45BC. The society Jesus lived in was complex and sophisticated. They were part of the Roman empire. There was trade, business, long distance travel, courts of law, police, large cities, running water, roads, schools, reading, writing, in fact university-level mathematics, and philosophies that are still in use today (and being heralded as “new”! It was an advanced civilisation! )

So if Jesus had been just a magician (and there were magicians in those days, just like now, it wasn’t something they’d never seen before) he would quite quickly have been exposed for his trickery. Or people would have been entertained, like now, but any claims to divinity would have been met with mocking laughs, just as if a TV magician today suddenly claimed to be God.

But what if the disciples added to what Jesus did to make it more dramatic? The miracles were added in later.

Problem is, people were still alive then. If I went on NRK today and said that during the 1970’s fuel crisis when King Olav took the tram, after he got out of the tram he launched himself into the air and flew to the top of the mountain, melted some snow with his laser eyes, and then skiied down so fast he broke the sound barrier, I’d be laughed at. No-one would believe me. People remember what happened. That didn’t happen.

But maybe they did it later? No can do, since the church had already spread around the world within about 30 years! But even if we suppose that they did, no-one know how to write like that. Myths were written as myths and history as history. The genre of historical fiction was only invented 1800 years later. Before that time it was never even conceived of to write fiction as if it were history, fact. Again, there is no evidence for this, just wild guessing.

We’re driven to this because what happened was so fantsastic, so remarkable. But that’s what we find in the gospels. No-one just believes it. People would be reluctant to say it happened, because it’s so fantastical. They only agree that it happened because they cannot explain it away by any other means.

The disciples saw Jesus do his miracles with their own eyes – and it still took them over two years before they were able to believe the evidence before their eyes and say “You are the Christ”. And were still getting it all wrong as we see in tonight’s passage. They didn’t understand fully, didn’t understand that he was God in the flesh, in person, until his resurrection. That blew away all doubts! Jesus could do the impossible! But they didn’t believe it when he first said it.

1. The Servant King will die and then rise from the dead.

Mk 10:33 “Listen,” he said, “we’re going up to Jerusalem, where the Son of Man will be betrayed to the leading priests and the teachers of religious law. They will sentence him to die and hand him over to the Romans. 34 They will mock him, spit on him, flog him with a whip, and kill him, but after three days he will rise again.”

The disciples just nodded. They didn’t understand. Look at verse 32 They were now on the way up to Jerusalem, and Jesus was walking ahead of them. The disciples were filled with awe, and the people following behind were overwhelmed with fear.

Why is he going to Jerusalem? Doesn’t he know what they will do to him? Yes he does, he who is the first, the top, the best, the good - will become last, a sinner. He will pay the punishment our sins deserve – all of our sins, even those we haven’t committed yet – by being betrayed, by suffering and then dying on a cross. His death will cover our sins.

See, Jesus came to serve. He came to serve because if he did not, no-one could be saved. There would be no church, no testimonies of changed lives, no joyous forgiveness, no mercy, no grace. It would be impossible for anyone to be saved. That’s what Jesus says in v27. Mk 10:26 The disciples were astounded. “Then who in the world can be saved?” they asked. 27 Jesus looked at them intently and said, “Humanly speaking, it is impossible.”

You see, he’d just spoken to two groups of people: one, a small child, helpless, dependent – and Jesus says “be like this”. The other a powerful, rich, morally upright man, who relies on his self-righteousness, his own goodness – and when challenged by Jesus, he turns away. The disciples were astonished because they thought that good people get saved.

No, says Jesus, people who recognise their need for salvation, people who come like children get saved. Why? For salvation cannot be earned, it must be given.

V 27 it is impossible for man to be saved. 27 Jesus looked at them intently and said, “Humanly speaking, it is impossible. Have we got that? We cannot save ourselves! No amount of religion or good works or sacrifice can ever bridge the gap between us and God. Because God has said the only way to me is through Jesus, when we try any other way we are saying “ Hey God, I’m ignoring your word, disobeying you by trying my own way – are you impressed yet?” We’re just like Israel, told to only worship at the Temple, and never to make an image of God – what do they do? Set up two statues of God, not at Jerusalem, and worship those. Was God impressed, do you think?

Humanly speaking, it is impossible.

But not with God. Everything is possible with God.

How is it possible. Only through Jesus. Jesus is about to achieve the impossible. He, the only good man, is walking towards Jerusalem, towards his death.

On Mount Longdon on the 11^th June 1982, during the Falklands War, a Sergeant Ian McKay was pinned down with his platoon. They were suffering heavy casualties, and were in significant danger of being wiped out.
Sergeant Ian Mackay then made a momentous decision to save his men. With complete disregard for his safety he broke cover and charged the enemy position into a hail of fire. Alone, he ran up the hill toward the enemy machine gun nest firing at his men. He primed his grenades and jumped into the enemy machine gun nest. The grenades exploded, the guns fell silent, and Sergeant McKay saved his men.
Sergeant McKay, however, was killed at the moment of victory.

In that platoon there were probably some people who disliked Ian McKay. Many probably didn’t even know him. Some may have been his friends. Either way, after that night in 1982 their view of him was forever changed. He had saved them. He gave his life so they could live. They knew his name. They honoured him. They were grateful to him.

Jesus faced our undefeatable enemy – and won. We don’t need to face sin and death – Jesus has already paid the price. He gave his life to save you. So what do you think about Jesus? Perhaps you’re like the men in Ian McKay’s platoon – you don’t know him, or you don’t like him, or maybe you do like him. How does knowing that he saved your life change your response to Jesus?

He is the Servant King who died to save us – and we are called to follow him.

2. We are servants too, called to die to self, and life for Christ.

43 But among you it will be different. Whoever wants to be a leader among you must be your servant, 44 and whoever wants to be first among you must be the slave of everyone else. 45 For even the Son of Man came not to be served but to serve others and to give his life as a ransom for many.”

What kind of boss would you like to have? What do you think makes a great leader? Most of you are probably thinking along the lines of someone who cares for you as a person, not just a cog in a machine. Someone approachable, not distant. Someone who listens to other people’s ideas, not who rules with an iron fist. Something like that? I doubt many of us thought of an autocratic dictator as good leaders. Most people in history, and many people in the world today, however, would disagree with you.

In a survey of leadership throughout world history an interesting pattern emerged. Most societies viewed compassion in a leader as weakness. Leaders were strong, exercising authority over people, and lording it over them. People were there to serve the leaders. This was across the board, even to the level of fatherhood. Many fathers believe that their authority was given them in order to please them instead of to serve others. But as Christianity started to spread, there was suddenly a totally different model of leadership on display: compassionate, servant-hearted, looking out for the interests of others. Now Jesus wasn’t the first (or the last) to proclaim such ways of leading, but he was the only one who truly embodied it, washing his disciples’ feet, dying on the cross for his followers, and commanding us to do the same.

This is God’s way of leading. Leading through service. And he’s demonstrating it at this very moment, walking to Jerusalem, walking to his death, explaining along the way.

And the disciples get it completely wrong!

You’ve really got to feel sorry for the disciples here – getting it wrong AGAIN! This is a repeat of 9:33-37 isn’t it? Jesus predicts his death, the ultimate act of service from the greatest person in the universe, and the disciples? Well, they were v34 “arguing about who was the greatest”!
And it’s a repeat of 8:31-33 where Peter, who has just declared Jesus as the Christ, then gets it completely wrong and rebukes Jesus for suggesting he should die – but that’s exactly why Jesus came! This is a rescue mission.

Doh! But thank God for the disciples. Because they really screw up – and Jesus sticks with them. He doesn’t leave us when we mess up. That’s why he came. We are spiritually small children, not rich young rulers. He will not leave us. He sticks with us like he sticks with his disciples.

It must have been so frustrating. After Jesus’ third proclamation of his death, his ultimate service… they completely ignore what he’s said “There, there Jesus, that’s very nice and all, but you’re not really going through with this – when we’re in Jerusalem you’ll flex your muscles and show them who’s boss, and we, well we want to be right beside you telling people what’s what and who’s who.” 37 They replied, “When you sit on your glorious throne, we want to sit in places of honour next to you, one on your right and the other on your left.”

Why do we all want to be rich and famous? It’s not because we want to run around serving people is it? No! It’s so we can get people to serve us. At our heart we want to be God, we want to be the one calling the shots, shaping our life to be the way we want it to be.

We want to be important. And Jesus warns them: 38 But Jesus said to them, “You don’t know what you are asking! Are you able to drink from the bitter cup of suffering I am about to drink? Are you able to be baptized with the baptism of suffering I must be baptized with?”

Are you willing to suffer like I will, to drink the cup of God’s judgement, to die to save a sinful world?
And they answer Oh yes, we are able.
Not a clue!

And the other disciples are no better, all indignant because they didn’t think to ask Jesus first, like children arguing over who gets to sit where.

No says Jesus, But among you it will be different (v43). You disciples, and all who follow me, are called to pick up your cross, deny yourself, and follow me. Put your pride and ego and arrogance to death. In humility to almighty God, go where you are sent and do what you are sent to do.

Let me tell some of the story of Asif, a Muslim in Pakistan. But one day Asif had a motorbike accident and broke his leg – and a Christian lady prayed for him and his leg was healed!
This made Asif angry – how dare she pray to Jesus – but also set Asif to thinking. This thinking lead to investigating, lead to reading the Bible, and to him asking questions of the local mulvi (the Muslim religious leader). Who saw the danger signs so tried to poison him before Asif could accept Jesus! So Asif accepted Jesus. He was thrown out of home. Beaten. Arrested. And carries on preaching the gospel to anyone who will listen. Asif’s story is not unique. He serves, no matter the cost. He follows Jesus on the path to Jerusalem.

We are servants too, called to die to self, and live for Christ.

But after reading something like that I just feel guilty. Who can live like that? If you’re anything like me your heart is always loudly demanding its rights and sulking and being put out when it doesn’t get its way. I get angry when I’m put out. I’m so selfish!

Jesus, the way of loving service is impossible! I can’t do it!

Exactly. Doing this – following Jesus - requires Jesus’ miraculous power at work in us.

3. We need to be served by our King so we can serve him

51 “What do you want me to do for you?” Jesus asked. “My Rabbi,” the blind man said, “I want to see!” 52 And Jesus said to him, “Go, for your faith has healed you.” Instantly the man could see, and he followed Jesus down the road.

The man was healed, then he FOLLOWED Jesus.

I’m so happy that this miracle is placed right here. Because I can’t do this! I need Jesus’ power to live for Jesus.

The first in blind man miracle in 8:22-26 showed us that we cannot recognise God without God’s power to open our eyes. So pray for those who don’t know Jesus as Lord and Saviour – that’s the most important thing you can do for them. And then tell them, invite them to church or Bible study, and keep praying.

But this miracle is for Christians. Because this section is all about how do you follow Jesus. And just when the disciples are getting it all wrong, again, Jesus opens the eyes of a blind man. We need God to open our eyes to see Jesus. And we need God to open our eyes to keep following Jesus.

Just like the disciples, this blind man knows who Jesus is. And just like the disciples, this man cannot follow Jesus because of his blindness. 47 When Bartimaeus heard that Jesus of Nazareth was nearby, he began to shout, “Jesus, Son of David, have mercy on me!” 48 “Be quiet!” many of the people yelled at him. But he only shouted louder, “Son of David, have mercy on me!”

Son of David – the rightful King. The one who fulfils God’s promise to David in 2 Sam 7 of an everlasting descendant who will rule over all Israel in righteousness and justice and peace forever. It is this blind man who first acknowledges Jesus as King of Israel. And he cries out for mercy.

Jesus hears his cry and opens his eyes, and the man immediately follows Jesus. He leaves behind his coat, probably his only possession, and instantly takes off after Jesus. He sees Jesus, and follows him. This beggar, this lowest of the low, sitting in the dust, a nothing. Suddenly is lifted up by the King. He stands face to face with Jesus, and he serves him by hgealing him. The first thing he sees is his saviour’s face. What a sight. His whole life is transformed. No longer a beggar in the dust, but a servant of the servant king. A new identity and a new destination.

Jesus gives us a new identity. See, Jesus could be humble, could serve willingly, even to death, because he was secure in the knowledge of who he is. He knew he was the King, so he had no need to prove it.
But when you are trying to boost yourself, stroke your ego, constantly aware of who’s looking at me, what do they think – you cannot serve. What would people think?
Bit when you are secure in who you are, a child of God, seated in Christ at the very throne of God, declared innocent, with a perfect record of obedience already proclaimed from now until the day you die – wow. Then your sensitive ego can be shut up while you throw yourself into whatever task God has given you, however small or difficult or demeaning (low) it is. Because then you are following in the footsteps of Christ, secure in his love.

Isn’t the gospel amazing? Isn’t it just the most wonderful news you’ve ever heard? Isn’t this something we just want to run out and tell people? New life! New life! And given as a free gift! Jesus can save. He is the Servant King, and he calls us now: “Follow me”.

We live to serve, because that’s what Jesus does. He is the Servant King who dies, and then rises from the dead.

So come to the King, he is gentle and kind, powerful to save, a servant King. Come to him you who are rebels against him and find forgiveness. Come to him you who belong to him and find strength to follow in his footsteps. We do NOT do this alone, for He is with us. He must open our eyes to see him, and then we will follow him.

En kristen lommebok: visdomsord fra Ordspråkene

Lytt til MP3

Ingen kan tjene to herrer. Han vil hate den ene og elske den andre, eller holde seg til den ene og forakte den andre. Dere kan ikke tjene både Gud og Mammon (penger). – Jesus i Matt 6:24

1 Tim 6:10 For kjærligheten til penger er roten til alt ondt. Drevet av den er mange ført vill, bort fra troen, og har påført seg selv mange lidelser.

En som het David Guzik sa det slik: "Hvis du er villig til å ofre for pengenes skyld, men ikke for Jesus skyld, ikke lur deg selv: penger er din gud."

Hvordan skal vi som kristne forholde oss til penger? Er det ondt? Er det godt? Skal vi prøve å tjene penger? Skal vi leve i fattigdom? Går det an å være rik – som vi alle er når vi sammenligner vår levestandard med resten av verden – kan vi være rike som vi er og fortsatt være kristne?

1. Penger er gode fordi de er en gave fra Gud.
2. Penger er farlige på grunn av synd
3. Kristus er bedre enn penger.

1. Penger er gode fordi de er en gave fra Gud

10:22 Det er HERRENS velsignelse som gjør rik, eget strev legger ingenting til.

22:4 Å være ydmyk og frykte HERREN gir rikdom, ære og liv.

Alt vi har er en gave fra Gud. Hvordan bør vi da leve?

Hvis det er Herrens velsignelse som gjør rik – bør vi streve, eller takke? Bør vi glemme han, eller sette av tid til å høre på hans ord, lese Bibelen og møte sammen med hans folk?
Hvor mye tid ofrer vi for penger, men er ikke villig til å ofre litt tid til bibelgruppe eller gudstjeneste eller bønn. Og det er dumt fordi det er Gud som styrer våre penger! Det er han som er roten til velsignelsen! Fordi han er suveren over alt.

Guds måte å leve på fører til velsignelse. Det fungerer. Gud skapte verden, skapte oss, skapte hvordan alt fungerer. Han skapte fysiske lover som tyngdekraft, og han skapte moralske lover. Og hvis du trosser tyngdekraften ved å hoppe fra taket, da brekker du beinet, og hvis du trosser Guds moralske lover så opplever du smerte. Men hvis du følger dem, så fungerer livet. Alt vi har kommer fra ham.

De vise har sett at et liv levd til ære for Gud fører til velsignelse. Vi kan jo sette Gud først, og la han ta seg av alt annet.

10:3 HERREN lar ikke den rettferdige sulte, men avslår de urettferdiges krav. 4 Doven hånd gjør fattig, men flittige hender gjør rik. 5 Den forstandige samler mens det er sommer, skam får den som sover når det er tid for å høste. 6 Velsignelse kommer over den rettferdiges hode, men urettferdiges munn dekker over vold.…8 Den som er vis i hjertet, tar budene til seg, men den som har dumhet på leppene, går til grunne.

3:9-10 Gi HERREN ære med det du eier, med førstegrøden av hele din avling. 10 Da skal din matbod fylles opp, pressekummene renner over av ny vin.

Jesus sier at vi ikke skal bekymre oss over det vi trenger. Vi skal ikke bli opptatt av strevet etter penger, men i stedet legge det i hans hender.

Mt 6:25–34 Derfor sier jeg dere: Vær ikke bekymret for livet, hva dere skal spise, eller hva dere skal drikke, heller ikke for kroppen, hva dere skal kle dere med. Er ikke livet mer enn maten og kroppen mer enn klærne? 26 Se på fuglene under himmelen! De sår ikke, de høster ikke og samler ikke i hus, men den Far dere har i himmelen, gir dem føde likevel. Er ikke dere mer verdt enn de? 27 Hvem av dere kan vel med all sin bekymring legge en eneste alen til sin livslengde? 28 Og hvorfor er dere bekymret for klærne? Se på liljene på marken, hvordan de vokser! De strever ikke og spinner ikke, 29 men jeg sier dere: Selv ikke Salomo i all sin prakt var kledd som en av dem. 30 Når Gud kler gresset på marken så fint, det som gror i dag og kastes i ovnen i morgen, hvor mye mer skal han ikke da kle dere – dere lite troende! 31 Så gjør dere ikke bekymringer, og si ikke: ‘Hva skal vi spise?’ eller: ‘Hva skal vi drikke?’ eller: ‘Hva skal vi kle oss med?’ 32 Alt dette er hedningene opptatt av. Men den Far dere har i himmelen, vet jo at dere trenger alt dette. 33 Søk først Guds rike og hans rettferdighet, så skal dere få alt det andre i tillegg.

Penger er noe vi får fra Gud. Det er en gave fra han. La oss da jage etter ham og la alt annet falle på plass.

Hva betyr det da? Det betyr at vi er lydige mot det han sier uten at vi bekymrer oss over «Å jeg kan miste jobben min» eller «hvis folk vet jeg er kristen vil jeg ikke få framgang» eller «hvis jeg ikke lyver nå vil jeg miste den kunden» og sånne ting. Gjør det som er riktig og la Gud bekymre seg over utfallet!
Men det betyr også at vi «gå til mauren, du late» - at vi faktisk jobber som om vi jobbet for Gud! Vi tar ansvar og gjør det vi er kalt til. Vi er ikke ofre, men menn (og kvinner) som kan stå fram og velge å gjøre det som er riktig. Og når vi gjør det vil vi merke at den Hellige Ånd gir oss kraft til å gjennomføre det som vi bør gjøre.

Det er å våkne hver dag og si «svaret er «ja» Gud – hva vil du jeg skal gjøre. Vi lever hver dag, hvert minutt for Kristus, ikke oss selv.

Penger er gode fordi de er en gave fra Gud. Derfor bør vi adlyde Gud i alt. Men

2. Penger er farlige på grunn av synd

1:19 Slik går det med alle som jakter på vinning, den tar livet av sin eier.

28:22 Den gjerrige (grådig, bokstavelig: «den med et ondt øye») har det travelt med å vinne rikdom, han skjønner ikke at han kommer til å lide nød.

28:25 Den grådige volder trette, den som stoler på HERREN, blir mett.

Synd ødelegger alt. Penger er en gave fra Gud. Men når vi blir opptatt av gaven og glemmer giveren… da regjerer grådighet. Da jager vi penger. Da er vi fanget. Og penger blir vår mester. Aldri nok. Aldri nok!

Og vi vil ikke gi styring av VÅRE penger over til Gud. Vi gir de aldri bort. Vi hjelper ikke andre. Vi blir kjent for å være gjerrig. Og når folk ser på oss og vi er slik men sier at vi er kristne – hva slags bilde får de av Gud? Gavmild, full av kjærlighet. Nei.

11:28 Den som stoler på sin rikdom, faller, de rettferdige vokser fram som løvet.

Synd er den roten i oss som sier, nei, jeg vil bestemme selv. Hvis Gud sier sånn er det vil vi gjøre det motsatte, for å bevise for Gud at jeg er Herre over eget liv!
Vi alle har gjort og sagt ting som vi visste var galt – men vi gjorde det likevel. Vi alle har opplevd smerte i livet vårt fordi vi har trosset Guds moralske lover. Og vi har opplevd smerte fordi andre har gjort det mot oss.

At vi er syndere og vi bor iblant syndere er dessverre alt for lett å bevise. Merk at «du er en synder» betyr ikke «du er fæl» eller «du er slem» «du er en dårlig person» slik vi bruker språket. Det Bibelen mener med begrepet «synder» er en som ignorerer, overser, eller motsier Gud. Du kan være en god person og en synder. I Jesu tid var det de gode, de oppriktige, (faktisk de religiøse!) som var hans største fiender (fariseerne og skriftlærde). «Du er en synder» betyr at du ikke har et riktig forhold med Gud. Du er en synder likesom paven er en synder og kongen er en synder og jeg er en synder. Vi mennesker har alle sammen snudd ryggen til Gud (Rom 3:12). Vi har alle sammen brutte forhold med vår Himmelske Far.

Dette gjelder også for oss som er kristne. Også vi som går i kirken er syndere som trenger Guds nåde.

Og det er derfor penger er så farlig. For det er lett å bli opptatt av det i stedet for Gud. Det er lett å tjene penger, jage etter penger, i stedet for å jage etter Gud.

Jeg åpnet med Jesu ord fra Matt 6:24 Ingen kan tjene to herrer. Han vil hate den ene og elske den andre, eller holde seg til den ene og forakte den andre. Dere kan ikke tjene både Gud og Mammon (penger). Men så ofte tror vi at vi kan. Vi tror at vi kan elske penger og fortsatt elske Gud. Men det går ikke an. Vi ødelegger oss selv. Vi kan ikke sette noe som helst foran Gud. Det er avgudsdyrkelse!

1 Tim 6:10 For kjærligheten til penger er roten til alt ondt. Drevet av den er mange ført vill, bort fra troen, og har påført seg selv mange lidelser.

Merk at det er IKKE penger som er roten til alt ondt, men kjærligheten til penger. Det er et hjerteproblem. Vi elsker noe høyere enn Gud. Vi lar penger ta Guds plass. Vi sier at det er mer viktig.

Og det er bare dumt.

11:4 Rikdom er til ingen nytte på vredens dag, men rettferd berger fra døden.

Når du møter Gud på dommedagen, tror du du kan kjøpe deg inn i himmelen? Tar du Mastercard?
Penger er en håpløs gud som verken kan frelse eller velsigne – og det er i tillegg upålitelig, her en dag og borte den neste.

23:5 Når du ser etter rikdommen, er den borte, brått får den vinger og flyr mot himmelen som en ørn.

Forkynneren 5:9 Den som er glad i penger, blir aldri mett på penger. Den som elsker rikdom, får aldri vinning nok. Også dette er forgjeves.

Og Jesus sier: «Dere skal ikke samle skatter på jorden, hvor møll og mark ødelegger, og hvor tyver bryter inn og stjeler. 20 Men dere skal samle skatter i himmelen, der verken møll eller mark ødelegger og tyver ikke bryter inn og stjeler. 21 For der skatten din er, vil også hjertet ditt være.» - Mt 6:19–21

Penger blir spist opp av møll og mark. De varer ikke. Alle skatter vi får tak i her forsvinner til slutt, blir tilintetgjort. Bare støv. I stedet skal vi satse på himmelske skatter, skatter som varer evig.

Penger er farlig på grunn av synd. Vi er fristet til å sette vår lit til penger, og «sikkerheten» de tilbyr. Men det er en illusjon, lureri.

Det er interessant at Judas Iskariot, Jesu forræder, elsket penger. Bare legg dem ut der. Gjør med dem hva du vil!

Penger er gode fordi de er en gave fra Gud. Men penger er farlige på grunn av synd. Derfor bør vi fokusere på ham som er mer verdt enn alt annet!

3. Kristus er bedre enn penger.

Penger er verken noe ondt eller godt. Det er nøytralt. Hvordan vi bruker penger– vår innstilling – gjør om det blir godt eller ondt. Det er et hjerteproblem.

30:7–9 To ting ber jeg deg om, nekt meg dem ikke så lenge jeg lever: 8 Hold falskhet og løgn langt borte fra meg! Gjør meg verken fattig eller rik, men la meg få den maten jeg trenger. 9 Ellers kunne jeg bli så mett at jeg fornektet deg og sa: «Hvem er HERREN?» eller bli så fattig at jeg stjal og krenket min Guds navn.

Han som sa dette er vis. Han kjenner igjen seg selv og hans eget hjerte. For mye penger og vi glemmer Gud. Bare se på Norge. Velsignet, rikt, har alt vi trenger. Og har mistet alt fordi vi har snudd ryggen til han som velsignet oss.
For lite penger og vi blir fristet til å stjele!

Penger er farlige fordi den avslører våre hjerter. I denne menigheten er vi klar over at vi er grådige (i forskjellige grader). Vi er klar over at vi er syndere som fortjener Guds vrede fordi Gud er en hellig (perfekt, feilfrie) Gud som ikke godtar noen form for synd. Han er lyset og det finnes ikke noe mørke hos ham. Det er umulig for syndere som oss å ha noe med Ham å gjøre.

Og det er derfor vi jubler over evangeliet! Jesus kom nettopp fordi vi er grådige syndere som blir villedet av noe så tåpelig som penger! Hos Jesus får vi tilgivelse – gratis. Han har gjort opp for syndene våre. Det er det Jesus gjorde på korset – tok straffen vår, betalte gjelden vår, tok vår plass – ga sitt liv slik at vi får evig liv (liv sammen med Gud) i stedet for evig død, helvete (liv uten Gud/mot Gud). Og dette gjelder uansett vår fortid, uansett hva vi har gjort, uansett hvilken religion vi tilhører eller hvilket land vi kommer fra.

1:7 Å frykte HERREN er begynnelsen til kunnskap, de dumme forakter formaning og visdom.

Hvis vi frykter ham i stedet for om vi har nok penger så er vi på rett bane. Da har vi begynt å skjønne ting.

3:5–6 Stol på HERREN av hele ditt hjerte, støtt deg ikke til din egen innsikt! Tenk på ham hvor du enn ferdes, så gjør han stiene dine jevne.

Legg lommeboken i hans hender. Da råder ikke pengene dine over deg.

Under forberedelsen av denne preken spurte Debby meg: hvis du skulle gi noen råd - 3 ting man bør vite om håndtering av penger, hva ville du si?

Jeg trengte ikke å tenke en gang. Jeg svarte øyeblikkelig. «Trenger ikke tre ting en gang. Det er bare en ting du trenger å gjøre. Et råd som vil hjelpe deg håndtere penger på en kristen måte, som vil verne deg fra grådighet, fra å elske penger, fra å tjene penger i stedet for Gud. En ting man må gjøre.
Gi bort minst 10 % av alt du får inn til evangeliet.»

Å gi dreper grådighet. Å gi lærer oss å budsjettere og å være flinke med penger, fordi vi må plutselig bruke mindre penger!
Men etter hvert vil vi oppdage at neimen, jeg har faktisk mer penger nå, etter at jeg har begynte å gi, enn før. Hvordan er det mulig?

En grunn er fordi grådigheten i hjerte begynner å bli kvelt av givergleden, og så bruker du mindre penger på tull. Men det er slik Guds økonomi fungerer. Gi bort og så vil du få.

11:24-25 Én strør ut og får mer igjen, en annen er gjerrig og ender i fattigdom. 25 Den gavmilde får gode dager, den som øser ut til andre, får rikelig tilbake.

Men hvis du gir for å få… hvis motivasjonen er grådighet, og ikke lydighet… som herlighetsteologer, ”djevler i hvit dress” som sier «send penger inn nå så blir du rik, Gud velsigner deg» - det er å prøve å imponere Gud med synd. Ordspråk 1:19 Slik går det med alle som jakter på vinning, den tar livet av sin eier.

Hva har vi da lært om penger?

Penger er en gave fra Gud. Hvis du jobber hardt og er full av visdom vil du sannsynligvis få penger. Men hvis alt du bryr deg om er å få mer penger, er du en dust.

Gud gir deg penger slik at du kan forsørge deg selv og andre rundt deg OG gi det bort til å støtte evangeliets framgang. Han er sjenerøs – da bør vi være det og.

Bare Gud gir sikkerhet for framtid, ikke sparepenger. Det er lurt å spare litt penger, men heller invester i evangeliet!

Penger er en velsignelse fra Gud hvis vi holder det på rett plass ved å gi det bort, ellers blir det fort en forbannelse som styrer livet vårt.

Jakt etter Jesus og hans kongedømme, og legg alt annet under hans føtter, inkludert lommeboken din!

Kristen på arbeidsplassen: visdomsord fra Ordspråkene.

Link til mp3

Hva er det vi sier når vi sier «Jeg er en kristen»?

Hva betyr det å si «Jeg tror på Jesus»?

Det det betyr er jeg stole på ham. Jeg legge hele min vekt på ham. Det betyr jeg er lydig mot ham. «Jeg er en kristen» betyr ikke «jeg synes at Jesus er greit» eller «Jeg synes han levde» eller «jeg er overbevist om oppstandelsen» men «jeg lever ikke lenger. Men han lever i meg. Alt jeg gjør, gjør jeg for Kristus.»

Det å bli en kristen er ikke bare å legge til Jesus. Det er å fjerne alt annet som stå imot ham. Det er en total forvandling – du blir nyskapt.

Det er en TV-serie som heter Doctor Who. Og hvis «The Doctor» er nær døden – hvis han blir skutt eller forgiftet eller noe annet – han har en måte å komme seg unna døden: han kan «regenerate» dvs forvandle seg selv. Hver selle blir fornyet, endret, hele kroppen endres, og han blir en hel ny person. Ny utseende, ny kropp, ny personlighet. At dette skjer når de må bytte skuespilleren i hovedrollen tror jeg er bare tilfeldig! Men han er helt ny – men han er fortsatt «The Doctor». Samme person i ny kropp.
Slik er det med oss. Når vi sette vår lit til Jesus Kristus blir vi «regenerated» som «The Doctor» - total forvandlet. Samme person, men med et helt nytt liv. Et liv som er levd for Kristus. Et liv som er virkelig liv. Et liv full av glede og velsignelse, også – eller særlig – når livet blir vanskelig. Et liv som fortsetter inn i evighet og aldri ta slutt. Et liv som ærer Gud.

Og det ser vi når vi ser på Ordspråk. For det er ikke et område hvor det tie stille! Det finnes et ord for hver eneste del av livet vårt. Som Abraham Kuyper sa «Det er ikke en centimeter i hele område av vår menneskelige eksistens hvor Kristus, som er suveren over alt, ikke sier: «Mine»». Han er Kongen over alt, inkludert deg og meg. Det er bare lurt å høre på ham!

Hva da med arbeidsplassen vår? Vi tilbringer mye tid der, vi tar mange beslutninger. Hvordan kan vi ære Gud på arbeidsplassen?

Må vi synge lovsanger mens vi jobbe? Må vi hører på salmer? Må vi snakke høytidelig og sier «Gud velsigne deg, min bror» når vi prater med våre kollegaer?

1. Gud er suveren over alt, inkludert din jobb

2. Du er på jobb for å jobbe, ikke evangelisere

3. Arbeidsplassen er et bra sted å evangelisere, derfor tar alle muligheter Gud gir deg!

Ok, la oss sette i gang.

1. Gud er suveren over alt, inkludert din jobb

Vi liker å dele livet opp i det som er «hellig», åndelig. Det er Guds del. Han tar seg av det. Men da har vi resten av livet, det «virkelige» livet. Og der er der vi lever. Og Gud har veldig lite med det å gjøre.
Å, vi sier det ikke sånn, vi sier at Gud er Gud over alt – men vi lever jo sånn. Vi lever som om Gud finnes bare når vi ber eller lese Bibelen – men ikke når vi er på jobb, eller sammen med familien vår, eller på Internett, eller hva som helst annet vi gjøre. Men den Hellige Ånd er i oss. Gud ser alt vi gjør. Det er IKKE slik at når vi går inn i arbeidsplassen den Hellige Ånd sier «Ha det! Jeg kan ikke bli med inn. Ses klokke 4!». Det er latterlig – men mange av oss leve slik. Som om det var sant.

Og det ser vi når vi leser ordspråk. Se, for eksempel på 16:3-14 Legg alt du gjør, i HERRENS hånd, så skal dine planer lykkes. 4 HERREN skapte alt for et formål, også den urettferdige for ulykkens dag. 5 HERREN avskyr den som har et hovmodig hjerte, når tiden er inne, blir han straffet. 6 Med godhet og troskap blir skyld sonet, den som frykter HERREN, vender seg bort fra det onde. 7 Den som går veier som gleder HERREN, får fred også med fiendene sine. 8 Bedre å ha lite med rettferd enn å få stor vinning med urett. 9 I hjertet tenker mannen ut sin vei, men det er HERREN som styrer skrittene hans. 10 På kongens lepper er rette svar, han svikter ikke når han feller dom. 11 Rett vekt og vektskål er HERRENS sak, hvert vektlodd i pungen er hans verk. 12 Konger avskyr lovløs gjerning, for ved rettferd skal tronen trygges. 13 Ærlige lepper er til glede for kongen, han elsker den som taler rett. 14 Kongens harme bærer bud om død, men en vis kan stille harmen.

I løpet av 11 vers så dekke vi våre tanker, det indre oss, hovmod, troskap, jakt etter rikdom, ærlighet i salg, og hvordan kongen skal oppføre seg. Og slik er det hele veien i ordspråk. Alt er «tilfeldig» blandet sammen. Og det er gjort med vilje. Vi kan ikke skille ut det og det som mer eller mindre viktig for Gud. Alt er under hans domene. Alt er det han er interessert i, fra det minste hvit løgn til det største åndelig verk. Alt tilhører ham, og alt skal ære ham.

Hvis du leser Moseloven der ser du samme prinsippet. Alt er tilfeldig blandet sammen: åndelig lover, moralske lover, lover for landet, lover for hverdagsliv. Du kan ikke bare følge den ene – de åndelige lover – uten de andre. Det er umulig å være en «søndagskristen». Hvis du er bare en kristen på søndag – da er du ikke en kristen. Og hvis det er deg, da er det på tide å spørre Gud om nåde, og om han kan ta over resten av livet ditt.

Det er ikke mulig å være i gudstjeneste på søndag og være utro på mandag. Men mange «kristne» gjør det. Det var noe min far opplevde. Han jobbet med å levere kull tidlig på dagen – og så mange som satt på kirkebenken på søndag og så hellig og god ut – han så disse kom klatrende ut av soveromsvinduer til nabokoner bak huset, mens mannen kom inn i inngangsdør foran. Og de trodde Gud ikke la merke til det. Helt utenkelig.

Men gjør ikke vi det samme? Forhåpentligvis ikke utroskap – men hva med pornografi. Tror du vi skjuler det for Gud når vi trykke på «privat nettlesing». Ingenting er skjult for Gud. Og hva med . Og når vi lyver på jobb «nei, han er ikke her» «nei det var ikke vår feil» «nei, garantien dekker ikke det» «å, jeg så ikke eposten din» - alle de små og ikke så små løgner vi forteller. Eller når vi villeder kunder for å tjener litt ekstra. Når vi legge på litt fordi… bare fordi.

Hva sier Gud? 11 Rett vekt og vektskål er HERRENS sak, hvert vektlodd i pungen er hans verk.

I gamle dager når du kjøpte for eksempel mel så veide de det og du betalte etter vekten. Så tok du fram en en-kilo vektlodd og la det på den ene siden, mel på det andre, og så fikk du betalt. Men noen fant ut at hvis de borte vekk noe av vektlodd og så dekket til hullet kunne de lurer folk.

Tror du Gud er lurt? 16:11 leste vi 11 Rett vekt og vektskål er HERRENS sak, hvert vektlodd i pungen er hans verk.

11:11 HERREN avskyr falsk vekt, men gleder seg over nøyaktige lodd.

20:10 To slags vekt og to slags mål, HERREN avskyr dem begge.

20:23 HERREN avskyr to slags lodd, falsk vekt er ikke av det gode.

Tror vi Gud ikke ser det vi gjør? Og det vi gjør avslører om vi virkelig tror på ham eller ikke.

Hvordan vi jobbe sier mye om vår tro. Vi jobber verken for oss selv eller vår sjef eller vårt firma – vi jobber først og fremst for Gud. Gud er suveren over alt, inkludert vårt arbeid, fordi han skapte oss! Og han skapte oss til å jobbe.

2. Vi er skapt av Gud til å jobbe

For å vise dere dette må vi helt tilbake til 1. Mosebok 1&2 skapte Gud oss mennesker, og han skapte oss for å jobbe! 1:26 Gud sa: «La oss lage mennesker i vårt bilde, så de ligner oss! De skal råde over fiskene i havet og fuglene under himmelen, over feet og alle ville dyr og alt krypet som det kryr av på jorden.» 2:15 Så tok HERREN Gud mennesket og satte det i Edens hage til å dyrke og passe den.

Som Gud jobber, så jobber vi. Vi er skapt for å dyrke og råde over verden, under Gud. Og merk at vi er skapt til å jobbe FØR syndefallet. Å jobbe er godt. Arbeid er noe av alt Gud så på og sa «dette er svært godt!» (1:31)

Å arbeide er godt. Og her snakke vi ikke bare om betalt arbeid. Men alle arbeid: Gud snakke om alt fra å være CEO av Google til å skifte bleie midt på natten. Det velsigner Gud. Og sier det er godt.

Hvorfor er det så vanskelig og slitsomt, da? Der komme syndefallet inn. På grunn av vår synd, sier Gud i 1. Mos kapittel tre, sier Gud til mannen Jorden forbannet for din skyld. Med strev skal du nære deg av den alle dine levedager…. Med svette i ansiktet skal du spise ditt brød. Og til kvinnen sa Gud «Tungt vil jeg gjøre ditt strev når du er med barn, med smerte skal du føde. Du skal begjære din mann, og han skal herske over deg.»

Det ser vi at arbeid er forbannet: både det utenfor hjemmet, ut i verden, betalt, og det innenfor hjemmet, fødsel og barn er full av smerte, og ekteskapsrelasjoner krever mye arbeid!

Hva gjør vi da? Gir vi bare opp. Å dette er for slitsomt. Nei men, da går vi mot det vi var skapt til. Du ser det med menn som går arbeidsledig over lengre tid – det går utover dem som person. De blir mindre, de miste selvtillit og ofte bruker andre midler til å dempe smerten. Vi er jo skapt til å jobbe, og når vi ikke kan så slite vi. Vi går imot det vi er skapt til. Og du ser det med kvinner og. Vi er skapt til å jobbe på hjemmebanen og ut i verden. Men det er slitsomt. Hva sier da ordspråk til oss, er det noe visdomsord?

Ja da!

6:6-11 Gå til mauren, du late, se hva den gjør, og bli vis! 7 Den har ingen hærfører, verken oppsynsmann eller hersker. 8 Likevel sørger den for mat om sommeren og samler inn føde om høsten. 9 Hvor lenge vil du ligge, du late, når vil du våkne og stå opp? 10 Bare sov litt til, en ørliten blund, legg hendene sammen og hvil en stund, 11 så kommer fattigdommen over deg som en farende fant og nøden som en væpnet mann.

Det er noe vi trenger å høre i dagens samfunn, hvor målet med livet er å sitte i godstolen og «slappe av». Er det ditt mål? For en idiotisk bortkastet liv! Ja, vi trenger å hvile, vi er ikke Gud – men vi trenger også å jobbe. Gå til mauren du late!

Jeg så en overskrift nylig og det sto «hvorfor ha barn hvis du skal ikke tilbringer noe tid sammen med dem». Barn krever mye tid og arbeid. Det gjør din kone og. Bruker du tid for å være en far? Ser du det som din jobb. Forsørger. Far. Ektemann. Gå til mauren!

For hvis vi ikke er villig til å jobbe, hva skjer? Hva skjer med inntekt, med ekteskapet, med familielivet, forhold med våre barn?

24:30-34 Jeg gikk forbi en lat manns åker, langs vinmarken til et menneske uten forstand. 31 Se, der var det fullt av nesler, grunnen var overgrodd av tistler, og steingjerdet var revet ned. 32 Jeg la merke til dette og la meg det på hjertet, jeg tok lærdom av det jeg så. 33 «Litt søvn, litt hvile med hendene i fanget, 34 så kommer fattigdommen over deg som en farende fant og nøden som en væpnet mann.»

Jobber når du er på jobb, og jobber når du er hjemme. Ellers blir livet ditt som en vill hage, full av torner og ugress. Du er ikke en offer for fortiden din eller omstendighetene dine. Gå til mauren! Og gå til Gud og spør ham for kraften til å tjene ham som du bør – og så gjør det. Dag etter dag stelle din «hage» – ditt liv.

12:11 Den som dyrker sin jord, kan spise seg mett; den som jager etter tomhet, er uten forstand.

28:19 Den som dyrker sin jord, får spise seg mett, den som jager etter tomhet, mettes med fattigdom.

12:24 Flittig hånd får herske, latskap fører til slavekår.

La oss dyrke vår jord, hjemme, på arbeidsplassen, og herske! For da tjener vi Gud slik vi var skapt til. Gud er suveren over alt, han skapte oss for å jobbe, og vi ære han med måten vi jobber på.

3. Hvordan vi jobber avslører hva vi synes om Gud, og er et vitnesbyrd, om det er dårlig eller bra!

Det vi gjør hver dag har betydning! Vi er skapt til å ære Gud i alt det vi gjør – også på arbeidsplassen. En sitat jeg er veldig glad i kommer fra filmen Gladiator, og det er «What we do in life echoes in eternity» «det vi gjør i hverdagen ropes inn i evigheten»

Måten vi arbeide på sier noe om vårt forhold med Gud. La oss da jobbe for Herren! La oss takke ham for jobben vi har, og gjør det beste innsats for ham. Fordi vi er jans tjenere. Vi lever for ham!

Og ikke bare det. Fordi måten vi arbeide på vitner også om Gud. Våre kollegaer på jobb ser i oss hva slags Gud han er. De få en inntrykk av hvem Gud er gjennom vår arbeid. Vi er det første «Bibel» noen vil leser – det første som vitner om Gud.

Alt vi gjør og sier vitner om Gud. Hva slags bilde av Gud få folk når de ser på deg på jobb? Hva med meg?

Ordspr. 10:26 Som eddik for tennene og røyk for øynene er den dovne for den som setter ham i arbeid.

La oss ikke være sånn, men i stedet for en velsignelsen for de vi jobbe med!

Og når vi har dummet oss ut, la osss være ærlig nok og ydmyk nolk til å si unnskyld. For det er et strerk vitnesbyrd. Fordi evangliet er ikke «vi er perfekte og feilfrie folk som har imponert Gud nok slik at han elske oss» men «Gud elsker oss selv om vi er ikke feilfrie, men han tilgi oss av nåde». Derfor skal ydmykhet være en kjennetegn blant oss.

For eksempel, jeg vet at jeg må snakke med min sjef, som også eier selskap, på mandag. Og jeg må si unnskyld til ham. For jeg har ikke jobbet 100% på jobb. Jeg har vært utslitt etter søndager og har lot det går over jobben min. Og det er ikke riktig. Det ærer ikke Gud.

Men da ser han en liten tegn på evangeliet. Og forhåpentligvis fører det til en mulighet til å fortelle ham mer om Jesus. Vi har hatt noe samtaler opp gjennom årene. Jeg ber for flere.

For selv om vårt største vitnesbyrd på jobb er måten vi jobbe på, må vi også forteller folk at vi er kristne, og ta alle muligheter til å dele evangeliet. Ellers hvordan vet de det? De vil bare tro at vi liker å jobbe, er gode folk som er interessert i dem – og de vil aldri få vite at det er fordi vi jobber for Jesus at vi er slik med mindre at vi sier det!

Er det vanskelig? Er det skummelt? Ja, men husk nøkkelverset i ordspråk: 1:7 Å frykte HERREN er begynnelsen til kunnskap, de dumme forakter formaning og visdom.

La oss ikke frykte mennesker, men vår Herre, vår Far, vår Gud!

Men det er mye lettere når det er flere - let også etter andre kristne på jobb og møte sammen med de. Bare 5 minutt bønn sammen før jobb kan endre hele dagen og er en stor velsignelse. Eller hva med å starte en bibelgruppe i den ene lunsjpausen? Mange muligheter.

Det er mye mer som kunne sis. Vi har noen bøker som kan være behjelpelig. Men den som hjelper oss mest er den her: Bibelen. Les gjennom ordspråk, for eksempel. En kapittel hver dag når du kommer på jobb, før du starter. Visdom for livet.

I dag lærte vi at det er ikke bare prester som jobber. Vi som sosialarbeider, snekker, leder, lærer, regnskapsfører jobber for Gud? VI som fedre jobber for Gud og dyrke vår familie. Vi som ektemenn jobber for Gud. I alt vi gjør jobber vi for Han, for han er vår Skaper og er suveren over alt. Og han er med oss. Den Hellige Ånd sier ikke «ha det» når vi forlater disse lokalene. Han er med oss.

La oss tjener Gud i alt vi gjør. Og deler med andre hvorfor vi jobber slik vi gjør.

Jeg vil gjerne ber for oss som jobber ut i verden. Vi ber ofte for det ulønnet arbeid, men ikke så ofte det vi få betalt for!