I februar 1996 holdt jeg på å dø.
Jeg var med på en fjelltur med en masse andre studenter fra University of Cape Town. Det var sent på kvelden og mørkt – og jeg og en kompis bestemte oss å ta en snarvei. Vi skulle klatre rett opp. Og med sånn dømmekraft endte jeg halvveis opp en bratt fjellvegg og kunne hverken bevege meg opp eller ned. Jeg så lysene fra Cape Town sentrum under meg, og stjerner over meg, og jeg innså at kanskje dette var en skikkelig dum ide. Jeg begynte å bli redde når jeg ble klar over min situasjon. Armene og beinene mine begynte å skjelve.
10 Det finnes ikke én som er rettferdig, ikke en eneste. 11 Det finnes ikke én som forstår, ikke én som søker Gud. 12 Alle er kommet på avveier, alle er fordervet. Det finnes ikke én som gjør det gode, ikke en eneste.
Disse vers beskriver vår situasjon. Vi har valgt feil. I stedet for å velge Guds vei, har vi gått vår egen vei. Og nå begynner vi å innse at kanskje dette ikke var veldig lurt. Kanskje du er her i dag fordi dine armer og bein begynner å skjelve og du vet ikke hvor lenge du kan fortsetter før du miste grep.
Kanskje du ser nedover til bakken langt nede og er fristet til å bare gi opp. Ta eget liv. I hvert fall får du fred?
Kanskje jeg ville ha begynt å ha sånne tanker mens jeg hang der på fjellveggen 300 meter over Cape Town? Hvor lenge kunne jeg har holdt ut?
Jeg vet ikke, for plutselig kom det en arm som grep tak i en av mine armer, og dro meg oppover. Jeg ble reddet! Jeg var i en håpløs situasjon, og jeg ble reddet av en som sto på stødig grunn.
20 For ikke noe menneske blir rettferdig for Gud på grunn av gjerninger som loven krever. Ved loven lærer vi synden å kjenne. 21 Men nå er Guds rettferdighet, som loven og profetene vitner om, blitt åpenbart uavhengig av loven. 22 Dette er Guds rettferdighet som gis ved troen på Jesus Kristus til alle som tror.
Hvis du er en synder her i dag - og det er du fordi du er et menneske - du er en synder her i dag, så trenger du, som meg, noen til å redde deg fra deg selv. Og det er det Jesus gjør. Han er den mektige armen som strekker seg ned og drar deg oppover.
I mitt tilfelle på fjellveggen var det min venn Mark, som hadde klatret ved siden av meg og også satt bom fast, men etter en liten stund med svetting og desperat bønn i en litt høyere oktav enn vanlig fra oss begge to, klarte han å se en bitteliten busk som han fikk tak i, og kom seg opp, og da klarte å dra meg opp, også med hjelp av busken «bønnesvar».
Jeg må si at Mark og jeg hadde sann tro den kvelden. Fordi vi satset alt på den busken. Hvis den hadde kommet seg løs ville vi begge to har falt, og sannsynligvis ikke overlevde. Jeg står her foran dere i dag fordi jeg hadde tro og satt min lit til en liten busk på Signal Hill i Cape Town i februar 1996 – og den satt!
Men hva med deg? Hva har du satt din lit til? Hva er det du tror på? Er det deg selv? Henger du alt du er både nå og i evighet på deg selv? Eller er det din moral? Din bakgrunn? Din godhet? Eller er det «vitenskap» (som jeg synes er alltid litt rart. Jeg tror på vitenskap. Alle tror på vitenskap. Den forklarer hvordan verden vi lever i fungerer og er under konstant utvikling. Det er som å si «jeg tror på ordboka»). Eller kanskje du tror på Buddha eller Mohammed eller Krishna eller utallige andre guder eller alternativ filosofier. Eller religion – som er egentlig en annen måte å si ”jeg tror på meg selv og min egen prestasjon”.
Hvor sikker er du på at det holder? Fungerer deg nå? Eller merke du at den begynner å løsne, og røttene begynner å miste feste i jorda, og du ser foran deg den lange reisen nedover.
Gud sier at alt annet enn han er forgjeves. Du kan kanskje klatre opp på egen hånd en liten stund, og noen av oss kommer litt lengre enn andre – men vi alle sitter fast. Ingen av oss nå opp til Gud på egen hånd. Ingen av oss er god nok. Vi alle sitter bom fast. Og venter på det uunngåelig.
10 Det finnes ikke én som er rettferdig, ikke en eneste. 11 Det finnes ikke én som forstår, ikke én som søker Gud. 12 Alle er kommet på avveier, alle er fordervet. Det finnes ikke én som gjør det gode, ikke en eneste.
Vi avviser Gud, og det er roten til det Bibelen kaller synd. Synd er et begrep som inneholder alt som er galt med oss og verden. Det betyr ikke det å være slem, og det er ikke slik reklamene bruker det nå for å være noe godt «å isen er syndefullt». Synd er opprør mot Gud – vi har valgt egen vei. Og fordi vi har snudd ryggen til Gud, avbrutt vårt forhold med ham, så begynner alt å gå gærent.
Synd er dessverre den enkleste påstand å bevise. Vi alle kjenne det alt for godt. Skru på nyhetene. Se på ditt eget liv. Hvordan vi såre folk – selv de vi elsker mest. Og bli såret av dem og.
Hvorfor? Fordi vi har valgt vår vei i stedet for Guds. Vi ble skapt til å fungere med Gud som konge - da går alt på skinner. Men vi har valgt dødens vei.
Bare les v10 til 17. Beskriver ikke dette vår verden, og alt for ofte våre egne liv?
10 Det finnes ikke én som er rettferdig, ikke en eneste. 11 Det finnes ikke én som forstår, ikke én som søker Gud. 12 Alle er kommet på avveier, alle er fordervet. Det finnes ikke én som gjør det gode, ikke en eneste. 13 Strupen deres er en åpen grav, på tungen har de svik, under leppene ormegift, 14 munnen er full av forbannelse og bitterhet. 15 De er raske på foten når de vil utøse blod, 16 der de ferdes, er det ødeleggelse og elendighet. 17 Fredens vei kjenner de ikke. 18 Frykt for Gud har de ikke for øye.
Det er en oppsummering av det Bibelen sier om mennesker uten Gud. Og fy og skam – han har rett. Verden er full av vold og maktmisbruk. Våre liv er alt for ofte full av løgn og baksnakking, forbannelse og bitterhet. Og fred – fred mangler vi! Det er ikke noe fred i verden, og ikke noe fred inn i oss.
Hva gjør vi når vi innser dette? Jeg skal bli flinkere, sier vi. Jeg skal bli bedre, jobbe hardere, vær et godt menneske.
Vi har historien om Israel i Bibelen for å fortelle oss at det fungere ikke. For de hadde ikke bare sin egen oppdiktet moral, men Guds moral, kalt «loven», gitt til dem. De hadde Tempel, og mirakler, og hadde opplevd Guds godhet og trofasthet – og de klarte ikke å holde loven. Som v19 og 20 sier – loven, eller moral, er ikke veien til frelsen, men bare spotter oss ved å vise oss at vi ikke klare det. Loven ler av oss og setter da søkelys på akkurat de områder hvor vi feile mest.
19 Vi vet at alt det loven sier, er sagt til dem som har loven, for at hver munn skal tie og hele verden stå skyldig for Gud. 20 For ikke noe menneske blir rettferdig for Gud på grunn av gjerninger som loven krever. Ved loven lærer vi synden å kjenne.
Ta bare de ti bud: Ikke noen andre guder. Bom. Ikke tilbe noe annet enn meg. Oi. Penger, makt, sportsbiler… Bom. Hedre din mor og far. Bom. Være ren seksuelt. Bom. Ikke lyver. Bom. Ikke begjære (lengte etter) det andre har. Bom.
Det er bare noen av de ti bud for å ikke snakke om alt de andre. Og for å ikke snakke om det Jesus sa.
Loven ler av oss. Og du bommer totalt hvis du kommer til Bibelen for å finne en måte å imponere Gud på, som om du kunne være lydige nok for Gud, som de fariseerne som drepte Jesus trodde de kunne, og som kulter som Jehovas Vitner og Iglasio ni Christo tror i dag.
20 For ikke noe menneske blir rettferdig for Gud på grunn av gjerninger som loven krever. Ved loven lærer vi synden å kjenne.
Hva slags håp har vi? For hvis vi har syndet mot Gud og ikke kan gjøre opp for det fordi vi ikke kan være gode nok og hvis loven er ikke noe frelsesvei men en dom, og hvis religion har ikke noe svar og vitenskap har ikke noe svar og humanetikk rekker ikke opp heller – for hvis de jødene som fikk Guds moral direkte fra Gud nådd ikke opp, vi kan være ganske sikker på at det å følge våre egne oppdiktet moral når i hvert fall ikke opp. Hvis ingenting annet fungerer – hva slags håp har vi?
Akkurat som meg på fjellveggen – vi trenger en redningsmann. Vi trenger en over oss, en som står på stødig grunn til å strekke seg ned og drar oss opp. Vi trenger en som kan gjør det som vi ikke kan gjøre. Og det er det Jesus gjøre.
20 For ikke noe menneske blir rettferdig for Gud på grunn av gjerninger som loven krever. Ved loven lærer vi synden å kjenne. 21 Men nå er Guds rettferdighet, som loven og profetene vitner om, blitt åpenbart uavhengig av loven. 22 Dette er Guds rettferdighet som gis ved troen på Jesus Kristus til alle som tror. Her er det ingen forskjell, 23 for alle har syndet og mangler Guds herlighet. 24 Men ufortjent og av hans nåde blir de kjent rettferdige, frikjøpt i Kristus Jesus. 25 Ham har Gud stilt synlig fram for at han ved sitt blod skulle være soningsstedet for dem som tror. Slik viste Gud sin rettferdighet. For han hadde tidligere i tålmodighet holdt tilbake straffen for de synder som var begått. 26 Men i vår tid ville han vise sin rettferdighet, både at han selv er rettferdig, og at han kjenner den rettferdig som tror på Jesus.
La oss da bruke noen få minutter på disse vers. For dette er kristendommens kjerne.
21 Men nå er Guds rettferdighet, som loven og profetene vitner om, blitt åpenbart uavhengig av loven.
Ordet «men» er et ufattelige deilig ord å lese der. For alt håp var ute – men Gud gjorde noe. Vi var helt ut av spill – skjelven på fjellveggen – uten håp. Og så høre vi en stemme «grep hånden min». Å, for en gledesbeskjed! Men hvor dustete ville det har vært hvis jeg hadde sagt «nei takk, jeg tror jeg greie det selv jeg». Ikke gjør det i dag. Ta imot, og la Jesus drar deg opp.
I engelsk kaller vi v21 for God’s big butt! Ja, barnslig jeg vet (Guds store rumpe). Men det er Guds store MEN! Vi fortjener dom. Vi fortjener helvete, fordi vi valgte liv uten Gud og liv uten Gud er selve definisjon på helvete! Som Homer Simpson sier «Doh!»
MEN GUD! Gud satt i gang en redningsplan, og i stedet for at VI dør, skulle HAN dør. Det er kjærlighet.
21 Men nå er Guds rettferdighet … blitt åpenbart uavhengig av loven.
Jesus nåde er ikke nådd gjennom loven. Du trenger ikke å pusse livet op før du kommer til han. Det har ingenting med din prestasjon å gjøre. uavhengig av loven
22 Dette er Guds rettferdighet som gis ved troen på Jesus Kristus til alle som tror. Det er en gave. Den er gitt, ikke fortjent. Du sier jo ikke på julaften «hvor mye skylder jeg deg» etter du har åpnet julepresangen? Det er en gave. Nådens gave fra Gud til hver av oss som tar imot.
22 Dette er Guds rettferdighet som gis ved troen på Jesus Kristus til alle som tror. Her er det ingen forskjell, 23 for alle har syndet og mangler Guds herlighet.
Dette er ikke noe bare for de «gode», de som er flink med religion, de etnisk norske eller de som er ordentlig folk. Dette er for alle. For alle har syndet. Jeg har syndet, du har syndet, paven har syndet, kongen har syndet. Vi er alle sammen syndere, og vi trenger alle sammen Jesus. Vi alle mangler Guds herlighet, og ordet der betyr bokstavelig talt kommet kort eller bommet. Vi rekke ikke opp, vi har kommet oss for kort, vi har bommet på målet og er latterlig langt vekk.
24 Men ufortjent og av hans nåde blir de kjent rettferdige, frikjøpt i Kristus Jesus. 25 Ham har Gud stilt synlig fram for at han ved sitt blod skulle være soningsstedet for dem som tror. Slik viste Gud sin rettferdighet. For han hadde tidligere i tålmodighet holdt tilbake straffen for de synder som var begått. 26 Men i vår tid ville han vise sin rettferdighet, både at han selv er rettferdig, og at han kjenner den rettferdig som tror på Jesus.
På korset tok Jesus vår straff. Vi er alle syndere, og så strakk han ut armene og bæret alle våre synder på skuldrene sine. Han bår vår synder ned i døden og gjorde slutt på dem der.
Når Jesus var på korset – Guds sønn på korset – samlet Gud Faderen alle syndene som alle hans folk hadde begått fra fortiden og fremtiden – alle dine synder og alle mine synder – og tømte dem ut på Jesus på korset. Som når man bruker et forstørrelsesglass eller prisme til å samle og fokusere lys til et punkt, et brennende punkt, var det som Gud hadde et digert kosmisk forstørrelsesglass som samlet alle våre synder og fokuserte dem på brennpunktet på korset.
«Det er fullbrakt» ropte Jesus og utåndet. Og gjorde slutt på alle våre synder. Amen og halleluja. Hans blod er nå soningsstedet for alle som tror. Han kaller oss «rettferdig» fordi vi er frikjøpt i Kristus Jesus. Hans død, hans blod, har renset oss og gjort oss ren. Ja, vi er syndere, men vi er tilgitte syndere, erklært rettferdig av dommeren, og da er vi rettferdig.
Tenk om du var uheldig nok til å havne i retten. Du vente på dommen. Dommerens ord har makt, har allmakt. Hvis han sier skyldig – så er du det, og da kommer straffen. Men hvis han sier uskyldig – så er du det, og du er fri.
I Jesus er vi erklært «uskyldig». Og hvis en dommer her på jorden har så mye makt med hans dom – hvor mye mer Allmaktens Gud?
Hvis du er her i dag og du føler deg uverdig, fortapt, skrøpelig er du på riktig sted. Vi her er ikke gode mennesker som har imponert Gud, men vi er syndige mennesker som har fått øynene åpnet. Vi mennesker er av naturen egoister som overser Gud. Og vi har kommet til ham for å si beklager – og så oppdage vi at det er Han som har ropte på oss og jobbet i oss for å kalle oss til Ham. Velkommen hit i dag, spesielt hvis det er første gang, spesielt hvis du ikke er kristen. For du er her fordi den Hellige Ånd jobber i deg. Gud sier til deg «kom, jeg tar deg imot som du er.»
I denne menigheten kommer du som du er. Her er det nåde å finne. Her har du lov til å mislykkes, å være en synder, uten dom. Her påpeker vi at vi er syndere, men at det er tilgivelse.
Noen av dere sitter der nå og du sier til deg selv «ja, men dette gjelder ikke meg. Jeg er for dårlig for Jesus. Han vil ikke akseptere meg.»
Hvis det er deg, så har jeg et ord til deg: tull! Jesus kom for deg. Du som kjenner at du er for skittent, for ødelagt, for dårlig, for syndig – det er deg han kom for. Han kom ikke for de som tror de greie det, men for oss som innrømmer at vi ikke kan, at vi trenger han.
Det er av tro. Ikke prestasjon. Det spiller ingen rolle hva slags fortid du hadde. Norsk samfunn vil dømme deg – men Jesus dømme deg ikke. Her er det er alltid håp. I denne menigheten er det folk akkurat som deg. Folk som har gjort det samme som deg. Til og med verre! Og de har fått opplevd sannheten som vi leser om her. Vi er tilgitte. Gud tilgir oss på grunn av Jesu offer på korset.
Ta imot. Ikke henger lenger på fjellvegg med skjelven armer og bein. Løft blikket opp og ser Jesus som stå der med ustrakt arm og sier «ta min hånd, du trenger ikke å streve mer. Hos meg er du trygg. Hos meg finner du fred».
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar