søndag 6. mai 2018

2. Mosebok 20: Oppfyllelse og frihet

2. Mosebok 20

Lytt til MP3

Forrige søndag sa Petter: «Når ikke-kristne ønsker å gjør oss flau, bruker de loven i det Gamle Testamentet!»

Og hvor sant er det? «Har du ikke lest» sier de med glis. «burde du ikke steine homofile, ikke bare stemme mot dem?» og «Hvorfor har du på deg klær laget av to typer stoff» og «hvorfor spiser du bacon og skalldyr?»

Og vi blir satt ut. Og kanskje mumler noe som «Vi er i Det Nye Testamentet».

Men vi er forvirret. Hva ER forholdet mellom det gamle og det nye testamentet. Hvorfor steine vi ikke folk? Hvorfor kan vi spise svinekjøtt? Hvorfor dreper ikke Gud presten som ikke ha på seg hans hellige underbukser? Viktige spørsmål.
Og ja, hellige preste-underbukse er et krav under loven (28:42)!

For de fleste av oss er Loven, Guds lov, Moseloven, et mysterium. Vi dypper inn når vi trenger det, sitere litt «så sier Herren» når det passer oss, og vi tror kanskje at de 10 bud er ganske viktig - men bortsett fra det vet vi ikke helt hvordan vi skal forholde oss til den.

Og det er et problem. Fordi Moseloven er en stor del av Bibelen! Ikke bare Mosebøkene, men visdommen i Ordspråk og Salmene er basert på Loven, og Israels historie fra Josva til 2.kongebok handler i stor grad om Israel som glemmer loven, er ulydig mot loven, og av og til er lydig mot loven. Og alle profetene snakker om loven.
Loven er en vesentlig og viktig del av vår gudsbilde!

Derfor: hvordan skal vi forstå loven?
Og her er det to feil vi kan gjøre: Vi kan avviser loven. Vi er kristne, ikke jøder. Vi sier «gjelder ikke oss». Og later som den ikke eksistere.

Eller vi lese det som det gjelder oss direkte: Det er Guds ord. Han sa, jeg tror det, ferdig. Gi meg da mine hellige underbukser så jeg kan gå i kirken uten at Gud dreper meg!

Vi kan verken avviser eller ta det direkte til oss. For det er både en kontinuitet (fortsettelsen) og en diskontinuitet (brudd) med oss ​​og det gamle testamentet.

En kontinuitet fordi dette er Guds Ord til sitt folk. (diagram 1) Det er hans åpenbaring av seg selv. Å avvise eller overse dette er å få et skeivt bilde av Gud. Og mange kristne i dag har et feil bilde av Gud fordi de har ikke lest Det Gamle Testamentet. De kjenner ham ikke. Dette, Guds lov, er skrevet til oss.

Men det er et stort diskontinuitet: Jesus. (diagram2) Vi er her - på denne siden av inkarnasjonen (Gud blir menneske) og korset og oppstandelsen. Jesus er Guds fullkommen åpenbaring av seg selv. Denne siden er delvis, men denne siden, etter Kristus, er fullkommen.

Når vi ser på loven, og egentlig noen som helst tekst fra det gamle testamentet, vi må spørre: (diagram)

1. Hva betydde dette for dem da? Fordi det er kontinuitet mellom oss og de troende i det gamle testamentet. Vi er Guds folk, og hører på Guds ord.

2. Hvordan endrer Jesus dette?

Hvordan forstår israelittene Loven, og hvilken forskjell gjør Jesus? Da vil vi forstå hva loven sier til oss i dag?

Vi leser det gamle gjennom det nye testamente. Vi må så å si sette på våre nye testament «briller». Det nye hjelper oss å forstå det gamle gjennom Jesus.

2 punkter i dag:

1. Hva sier Det nye testamente om loven?

2. Gjelder de 10 bud oss?

La oss da ta på våre «briller»: Når vi tenker på loven, hvordan hjelper den Nye oss til å forstå den?


1. Hva sier Det Nye Testamentet om Loven?

Her trenger vi ikke å gå lenger enn Jesu ord. Bergprekenen i Matteus 5 er en studie i Guds lov. Bla om til Matteus 5:17 Tro ikke at jeg er kommet for å oppheve loven eller profetene! Jeg er ikke kommet for å oppheve, men for å oppfylle.

Han kom ikke for å oppheve den, men for å oppfylle. Hvordan? På hvilken måte er det kontinuitet og på hvilken måte diskontinuitet?

Det som er tydelig er at det er diskontinuitet fordi det ikke kan bety at vi som kristne må holde loven! Som å ikke spise svinekjøtt og holde sabbaten og ha på seg hellig preste-undertøy! Jesus oppfyller loven. Han holdt loven fullstendig. Derfor Romerbrevet 8:1 i ham er det nå ingen fordømmelse.... 3 Det som var umulig for loven…det gjorde Gud. Han sendte sin egen Sønn som syndoffer…og holdt dom over synden i oss. 4 Slik ble lovens krav oppfylt i oss som ikke lever slik kjøttet vil, men slik Ånden vil.

Vi er ikke lenger under loven. I Kristus har vi oppfylt loven og derfor trenger ikke lenger å adlyde den. Den er dø.

Oi, oi oi! Det høres litt ekstremt ut, Daniel. Sikker på at du har rett? Husk da vi leste Apostlenes gjerninger: akkurat dette spørsmålet var et stort tema i urkirken! Skal de nye ikke-jødiske troende bli pålagt å adlyde Moseloven? Og hva med jødiske kristne. Og svaret var nei. Nei, Kristus har oppfylt loven. Lovens formål er fullført i Ham. Kristne er ikke lenger pålagt å adlyde Moseloven.

Det er diskontinuiteten. Men hvor er kontinuiteten? Å, vi adlyder ikke loven, men vi opphever ikke loven. Faktisk er vi kalt til å gå forbi loven. Som Jesus fortsetter i Matt 5:18 Sannelig, jeg sier dere: Før himmel og jord forgår, skal ikke den minste bokstav eller en eneste prikk i loven forgå – før alt er skjedd….
20 Ja, jeg sier dere: Dersom ikke deres rettferdighet langt overgår de skriftlærdes og fariseernes, kommer dere aldri inn i himmelriket.

I resten av Bergprekenen utvider Jesus loven og sier at det er ikke bare det ytre, men det indre som teller. Ikke det vi gjør men det vi tenker!

Vår rettferdighet må overgår de fariseernes - og de var de mest hellig folk som fantes. De gikk til og med og skjæret av en tiende av sine urter for å gi til Gud!
Og Jesus sier at slik pirkete lovlydighet er ikke nok.

Og det er her tittelen på denne serien kommer inn: oppfyllelse og frihet. Oppfyllelse, for i Kristus er lovens rettferdige krav oppfylt i oss (Rom 8:4). Og frihet, for i hans kraft er vi fri til å være det vi ble skapt til å være: mer og mer Jesus lik. (Rom 8:29 vi er kalt til å bli formet etter hans Sønns bilde).

Ikke for oss lovens bokstav - men nå i hver situasjon kjærlighetens lov: hva ville Jesus ha gjort i denne situasjonen? Hva vil ære han mest?

«Men det er umulig!» vi roper! Hvordan i all verden skal vi være bedre enn fariseerne? Hvordan kan vi være Jesus lik? Umulig!

Ja! Ja! Og atter ja! Skjønte vi ikke det forrige uke da Petter forklarte kapittel 19 og de første versene i 20? At vår Gud er en hellig Gud. Vår Gud er en hellig Gud og vi er kalt til å være hans hellig folk! Jesus sier i Bergprekenen Matt 5:48 Vær da fullkomne, slik deres himmelske Far er fullkommen.

Bekymret? Slapp av. Derfor kom Jesus. Han oppfylte loven. Han holdt den fordi vi kunne ikke. Og vi trenger ikke. Han har gitt oss hans rettferdighet. I Guds øyne har allerede holdt Guds lov, perfekt. I Kristus er du fullkommen. Leve slik, da! Lev ut din ny identitet!

Vi er ikke kalt til å adlyde loven - vi er kalt for å gå lenger enn den, å overskride den. Ikke bare lovens bokstav, men lovens Ånd.

Bla tilbake til 2. mosebok 20. Les v2. Jeg er HERREN din Gud, som førte deg ut av Egypt, ut av slavehuset.

2 kommer før 3. De ble reddet – frelst – før de fikk loven. De holdt ikke loven for å bli frelst. De ble frelst av Guds nåde. Og slik er det med oss. Vi er ikke lydig for å bli frelst. Vi er lydig fordi vi er frelst. Av natur gjør vi det loven sier fordi vi har en ny natur.

Så, vår Ny Testament briller sier: Loven er oppfylt i Kristus. Og vi går forbi den.
Men hva skal vi adlyde? Hvordan forstår vi da loven? Hva med de 10 bud? De gjelder jo for oss ikke sant?


2. Gjelder de 10 bud oss?

Jeg vil foreslå en prinsipp - en måte å forstå Moseloven på - som vi kan bruke i løpet av de neste ukene. Og vi skal teste det ut i dag på den viktigste delen av loven: de 10 bud.

Og prinsippet er: oppfyllelse og frihet. Fordi loven er oppfylt i Kristus, og vi har hans rettferdighet tilskrevet oss (gitt til oss) - vi har allerede holdt de 10 bud. Vi er fri i forhold til Moseloven! Fri til å forbigå lovens krav!

La oss da teste det ut. Og se om det fungerer med kontinuitet / diskontinuitet. Er det i tråd med Guds ord til sitt folk?

Ex 20:1–3 Gud talte alle disse ordene: 2 Jeg er HERREN din Gud, som førte deg ut av Egypt, ut av slavehuset. 3 Du skal ikke ha andre guder enn meg.

Seriøs? Du tror vi er fri for «du skal ikke ha andre guder enn meg». Vi kan ha flere guder? Hvor da er kontinuiteten?

Nei. Jeg mener ikke det. Fordi frihet fra loven er ikke friheten til gi etter til våre syndige natur! For vi er også blitt ført ut av slaveri. Ikke slaveri i Egypt, men slaveri til synd. Nå er vi ikke lenger slaver for synd, men Guds slaver, rettferdighetens slaver som Romerbrevet 6 sier.

Men dypere, mer grunnleggende, fundamentalt enn det: vi er blitt gjenfødt. Som Jesus sa til Nikodemus i Johannes 3 «Du må bli født på ny av Ånden». Eller en av min fars favoritt vers 2 Kor 5:17 Den som er i Kristus, er en ny skapning. Det gamle er borte, se, det nye er blitt til!

Dette kalles regenerasjon eller gjenskapelse. Når du tror på Kristus, forvandler Ånden deg fra innsiden og ut. Vi får et nytt hjerte. En ny natur. Vi er skapt på ny. Gjenskapt. Vi er ikke lenge det samme. Den dagen Han kalte meg, døde jeg, og da ble jeg født på ny. Den gamle syndige meg døde, den nye meg som vil leve for Kristus ble født.
Som kristne nå lengter vi etter Gud. Mens før vi i verste fall hatet ham, og i beste fall bare overså ham - nå elsker vi ham. Vi ønsker å være sammen med vår Far. Vi ønsker å kjenne Gud. Vi lengter etter å slutte å elske alle disse andre ting, andre guder som roper ut for oppmerksomhet og vi vil elske ham alene.

Så jeg vil påstå at, ja, vi er fri fra befalingen for å ikke ha andre guder, for vår dypest lengsel er nå å være med ham. Ånden i oss roper ut til Faderen. Vi har en ny natur.
Hvordan kan vi ha andre guder hvis vi er Guds barn?

Det er ikke loven som holder oss fra avgudsdyrkelse. Det er identitet. Vi må huske hvem vi er!

4 Du skal ikke lage deg gudebilder, ingen etterligning av noe som er oppe i himmelen eller nede på jorden eller i vannet under jorden. 5 Du skal ikke tilbe dem og ikke la deg lokke til å dyrke dem! For jeg, HERREN din Gud, er en nidkjær Gud som straffer barn i tredje og fjerde ledd for fedrenes synd når de hater meg, 6 men viser trofast kjærlighet i tusen slektsledd mot dem som elsker meg og holder mine bud.

Er vi fri fra dette? Kan vi lage bilder av Gud til å tilbe? Hva med ikoner, hellige relikvier, statuer av helgene, Maria, osv...?
Den Uheldige Hendelsen med Gullkalven i kapittel 32 viser oss at det er ikke noe god ide, for det å lage et bilde av Gud utvikler seg raskt til avgudsdyrkelse - vi tilber tingen i stedet for Gud! Det kan fort bli vår Gud, i stedet for den sanne og levende Gud. Frihet fra loven er ikke frihet til å synde!

Men uansett, for oss kristne, hvorfor skulle VI lage et bilde av Gud når vi allerede har Guds perfekte bilde i Jesus Kristus? Som Jesus sa: «Hvis du har sett meg, har du sett Faderen.» (Johannes 14: 9). Eller Kol 1:15 Kristus er den usynlige Guds bilde

Som Petter påpekte i forrige uke handler det ikke om å tegne et bilde av Jesus eller Jesusfilmen - dette handler om å tilbe ting i stedet for Gud og å prøve å få makt over Gud ved å redusere ham til en ting du kan legge bort i en skap eller noe.

Derfor må vi få vår Gudsbilde fra Åndens ord til oss i Bibelen, slik at vi ser Jesus tydeligere. Ikke fra kunst eller filmer eller Internett «memes» eller andre "bilder" av Gud. Vi trenger å kjenne den sanne Gud som er åpenbart i det Levende Ordet.

Bare et lite kommentar på v5. Hvorfor straffer Gud den tredje og fjerde generasjonen? Tenk på hvordan synd påvirker mennesker. Jeg kjenner en mann som hadde en far som var alkoholiker, og som banket opp moren hans foran hans øyne som småbarn. Det påvirker et mennesket. Han bærer arr som har igjen påvirket hans forhold til sine egne barn. Han er kristen, så mye av det har blitt helbredet, men det er fortsatt problemer. Og barna hans igjen vil sende den videre til sine barn. Synd har en generasjonsvirkning.

Men Guds nåde er større enn vår synd. 6 Jeg viser trofast kjærlighet i tusen slektsledd mot dem som elsker meg og holder mine bud.

7 Du skal ikke misbruke HERREN din Guds navn, for HERREN frikjenner ikke den som misbruker hans navn.

Det tredje «ord» i v7 handler om hvordan vi snakker om Gud. Ja, vi er fri fra loven, så vi kan misbruke Guds navn, snakke dritt om ham. Men hvorfor? Det er navnet vi selv bærer. Det er som om jeg river ned min fars navn – «Han Jack Garratt, forferdelig mann, en elendig person, som alle de Garratts».
Hvorfor i all verden skulle jeg gjøre det? Jeg bærer min fars navn. Jeg elsker han. Derfor vil mine ord ære ham og respektere ham.

På samme måte bærer vi Guds navn. Vi er hans barn, hans ambassadører, hans presterepresentanter her på jorden. Hvorfor ville et Guds barn misbruke Jesu navn?

Igjen ser vi at det er ikke lov men kjærlighet, vår nye natur, vår identitet, som tvinger oss til å gjøre det loven krever. Oppfyllelse i Kristus, fri til å overgå loven!

8 Husk sabbatsdagen og hold den hellig. 9 Seks dager skal du arbeide og gjøre all din gjerning, 10 men den sjuende dagen er sabbat for HERREN din Gud. Da skal du ikke gjøre noe arbeid, verken du eller din sønn eller din datter, verken slaven eller slavekvinnen din, verken buskapen din eller innflytteren som bor i byene dine. 11 For på seks dager laget HERREN himmelen og jorden, havet og alt som er i dem; men den sjuende dagen hvilte han. Derfor velsignet HERREN sabbatsdagen og helliget den.

Å, her har vi et saftig tema! Kanskje vi er glade for at loven om hellige underbukser ikke gjelder for oss, men sabbaten? Kom igjen. Det gjelder, sikkert?
Mange av oss vokste opp slik. Det er forbudt å danse på søndag. Ingen kortspill. Ikke noe kino for der bor djevelen! Ikke noe ikke-kristen musikk. Sånne ting.

Men det et stort problem med å si at vi må holde sabbaten som loven sier.
For det første, da hvorfor spiser du bacon og skalldyr? I andre ord, hvorfor er du inkonsekvent og ikke holder de andre cirka 637 lovene?
For det andre er vi ikke jøder.
For det tredje var sabbaten en lørdag, ikke en søndag. Så hvis vi har forstått nok til å endre dagen vi tilbe Gud fra den dagen jødene hadde til dagen da Jesus sto opp igjen til livet fra de døde, bør vi forstå at ønsket om å sette bort tid for å ære Ham kommer av kjærlighet og ikke fra loven.

Vår viktigste måte å tenke på sabbaten kommer fra Jesus selv. Mk 2:27–3:5 Og Jesus sa til dem: «Sabbaten ble til for mennesket, ikke mennesket for sabbaten. 28 Derfor er Menneskesønnen herre også over sabbaten.» 3:1 Han gikk igjen inn i synagogen. Der var det en mann med en hånd som var visnet. 2 Og de holdt øye med Jesus for å se om han ville helbrede mannen på sabbaten, så de kunne reise anklage mot ham. 3 Men han sa til mannen med den visne hånden: «Reis deg og kom fram!» 4 Så spurte han dem: «Hva er tillatt på sabbaten? Å gjøre godt eller å gjøre ondt, å berge liv eller å ta liv?»

Fariseerne hadde redusert sabbaten til det å ikke arbeide. Jesus påpeker at sabbats hensikt er å ære Gud. Vi hviler for å tilbringe tid sammen med Gud. Sabbaten er til for oss, for å hjelpe oss å ære Gud.

Som kristne er vi ikke pålagt å holde sabbaten. Derfor steiner vi ikke de av oss som jobbe på sykehuset på en søndag! Fordi kjærligheten til de syke er større en loven. Og jeg hviler ikke på søndager. Det å preke er ikke å hvile! Jeg jobber mye hver søndag!

Men fordi vi er ikke under lov, betyr det at vi kan bare jobbe så mye vi vil. Nei, for det er et tidløst, skapelsens, prinsipp der i v11. 11 For på seks dager laget HERREN himmelen og jorden, havet og alt som er i dem; men den sjuende dagen hvilte han.
Vi er en del av skapelsen, og derfor må vi hvile. Det er ikke pålagt men det er uklokt å ikke hvile. En hviledag er en velsignelse. Russland prøvde ut en 10 dagers uke en gang og det mislyktes. 6 dagers arbeid, 1 dags hvile er hvordan Gud har skapt oss.

Derfor må jeg sørge for at jeg tar litt tid å hvile, og ikke jobbe, for da anerkjenne at jeg er ikke Gud. Jeg gir etter for mine begrensninger som et skapt vesen. Og jeg må sette bort tid til å være hos Herren, og være med sitt folk.
Som kristne er vi i Kristus, i den gudgitte hvilen, i det perfekte forholdet mellom Far, Sønn og Ånd. Det er det vi lengter etter. Så vi ære Gud ikke bare på en søndag, men hver dag. Og vi sette av tid til hvile og tid til å være sammen med Gud og Hans folk, i gudstjeneste, Bibelgruppe og utover.

Vi holder ikke sabbaten. Vi går utover det. Og ja, du kan danse, og til og med spille kort på sabbaten som en kristen. Faktisk, på en hvilken som helst dag. Bare vær sikker på å ære Kristus i alt du gjør!

Forstå vi nå hvorfor Paulus sier i Romerne 3:31 Opphever vi da loven ved troen? Slett ikke! Vi stadfester loven.

Vi stadfester, opprettholder, loven fordi vi følger Åndens lov, loven om kjærlighet. Og den kjærligheten tvinger oss på grunn av vår nye natur til å ære Gud i alt vi gjør. Vi går utover sabbaten, utover rene lepper, utover bare å unngå avguder, til Guds hjerte, forholdet mellom Far, Sønn og Ånd. Av tro er vi der. Det er i nådens domene der vi nå stå.

Jeg hadde egentlig planlagt å gå gjennom resten av de ti ord fra Gud som var dundret ut fra fjelltoppen av Gud, men jeg tror vi har nå tunge hoder. Så la oss sette det av til neste uke, sammen med det herlige forbud mot en trapp opp til alteret fordi folk kunne kanskje ser opp under klærne dine! Hellig underbukser! Og vi skal tenke gjennom hva det i all verden kan bety for oss i dag.

For å oppsummere. Kjære brødre, hvis vi er i Kristus, er vi ikke lenger under loven. Den har blitt oppfylt for oss. Vi tar del i Gud, i forholdet Sønnen har med Faderen.
For Sønnen gjør Faderens vilje, ikke fordi han er forpliktet (lov), men fordi hans kjærlighet til Faderen er slik at han ikke kan gjøre noe annet. Det ville være å benekte sin natur. (Gerald Bray).
Og vi har samme natur nå inne i oss. Vi gjør Faderens vilje, ikke på grunn av forpliktelse, lov, men fordi vi elsker Ham. Vi elsker Ham og å handle ellers er å nekte vår egennatur.

Det er derfor før du møter Kristus, det å synde kommer naturlig, av seg selv. Etter Kristus blir du gjenfødt, og det å synde støte. Som min fars venn sa: «Du kan ikke synde ordentlig lenger». Det er nå mot vår fundamental natur!
Ikke loven - det er oppfylt - men i stedet friheten til å være den vi ble gjenfødt for å være gjennom Ånden som gir livet.
Oppfyllelse og

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar