Jeg lest nylig Westminster-katekismen. Og det første spørsmålet den starter med, er dette: hva er menneskets øverste og høyeste formål?
Det er: Hvorfor er vi her? Hvorfor eksisterer vi?
I starten på et nytt år, med nye muligheter, det er et godt sted å starte. Å tenke gjennom hvorfor er vi her og hva er hensikten med oss.
Og da skal vi tenke på kirken: Hva er kirken, menigheten og hva er dens formål?
Og til slutt vår visjon for 2018. Hvor går vi sammen i år som en menighet, under Gud. Hva er vår hensikt som en kirke?
1. Hvorfor er vi her og hva er vårt formål?
Hva er menneskets øverste og høyeste formål?
Svaret som Westminster-katekismen gir, er dette: Menneskets øverste formål er å ære Gud og å glede oss i ham for alltid.
Knallbra! Vi eksisterer for å ære Gud. Vi ble skapt i Guds bilde for å reflektere Guds herlighet. Som månen reflekterer solens lys og lyser opp nattehimmelen, så bør vi reflektere Guds herlighet.
Ro 11:36 For fra ham og ved ham og til ham er alle ting. Ham være ære i all evighet! Amen.
1 Co 10:31 Men enten dere spiser eller drikker, eller hva dere enn gjør, gjør alt til Guds ære!
Men ikke bare det! Det er ikke bare at vi skal ære Gud, men også at vi skal glede oss i ham for alltid. Vi ble skapt for glede – i Ham. Vi ble skapt for hans glede, og skapt til å bli fullkommen og glad i Ham. Gud gjør oss hel!
Salme 73:25 Hvem har jeg ellers i himmelen? Når jeg er hos deg, har jeg ikke glede i noe på jorden. 26 Om kropp og hjerte forgår, er Gud for evig mitt hjertes klippe og min del. 27 De som holder seg borte fra deg, går til grunne, du gjør ende på alle som er utro mot deg. 28 Men for meg er det godt å være nær Gud. Jeg har tatt min tilflukt til Herren GUD. Jeg vil fortelle om alle dine gjerninger.
Jn 17:21–23 Må de alle være ett, slik du, Far, er i meg og jeg i deg. Slik skal også de være i oss, for at verden skal tro at du har sendt meg. 22 Den herligheten du har gitt meg, har jeg gitt dem, for at de skal være ett, slik vi er ett: 23 jeg i dem og du i meg, så de helt og fullt kan være ett. Da skal verden skjønne at du har sendt meg, og at du elsker dem slik du har elsket meg.
Menneskets øverste og høyeste formål - vårt hensikt, grunnen til at vi er, den høyeste meningen i våre liv er dette: å ære Gud og å fullt ut glede oss i Ham for alltid. Har du noen gang tenkt på det?
Liker du Gud? Vil du ære Ham? Er livet ditt hans? Eller er det slit og å må jeg gå i kirken og må jeg lese Bibelen, og må jeg adlyde? Ja, for det å følge Kristus er å dø bort fra meg selv. Noen ganger er det veldig smertefullt. Det er jo en kamp, en dødens kamp. Men det er også en stor glede! Vi burde elske å komme hit. Vi burde elske å være sammen med hverandre. Jeg gjør det! Jeg elsker å se alle dere. Jeg elsker at Gud har skapt en menighet der det ikke var en. Jeg er så glad at Gud har brakt hver enkelt av dere inn i våre liv og hverandres liv. Jeg elsker det at her hører vi Guds levende ord. Her kan vi komme og høre Bibelen, og vi prøver å holde fast til det Bibelen sier, slik at vi går ikke bort tomhendt og magert og forvirret - kanskje utfordret og fornærmet, men åndelig mett. Oppretthold av Gud. Det er en glede, en fryd å være her!
Som mange av dere vet, har jeg aldri hatt noe ønske om å være pastor. Jeg er en innadvendt av naturen. Jeg blir sliten av å være med folk. Jeg har begrenset kapasitet. Da jeg vokste opp, ble jeg ofte spurt: «skal du være predikant som din far?» - og svaret mitt var alltid «nei, jeg skal være regnskapsfører»! Jeg er jo det og, men jeg endte opp med å plante en menighet, og her er vi 5 år senere. Har det vært vanskelig? Ja! Mye arbeid? Å ja! Men har det vært en glede? Å JA! Jeg har et førsteradssete til det som Gud gjør blant sitt folk. Det er spennende å se Ånden på jobb i dere og å være medarbeider med Gud. Glede!
Det er som når barna mine var små og bakte en kake med Debby. Debby var tydeligvis hjernen bak alt - hun bakte kaken. De barne rotet ting til og mistet melet og fikk smør i håret. Men da kaken ble ferdig, kunne de si «Jeg bakte kake pappa!». Fordi de gjorde det. De var en del av det.
Slik er det å tjener i menigheten. Og alle dere som tjener, om det er å lage te eller forkynne eller undervise i barnekirken eller gi penger, eller være barnevakt for en i menighet eller fikse ting for folk eller å kjøre folk – uansett hvor og hvordan vi har tjent, er vi en del av Guds menighet og vi kan si at jeg gjorde dette sammen med min Far. Spennende!
Å tjene kan jo være krevende, ja, men man få så mye igjen fra det. Og du vokser! Hvis du ikke vet hvor du kan hjelpe til, kom og spør meg. Vi vil gjerne sette deg i gang!
Det er en glede å jobbe med Herren. Men ikke bare i menigheten. I alle områder av livet. 1 Kor 10:31 hva dere enn gjør, gjør alt til Guds ære.
Som et eksempel: Jeg måtte jobbe som revisor i noen år. Og jeg hatet den jobben. Gørrkjedelig! Vet du hva som hjalp meg å overleve? Jeg husket at jeg jobbet for Herren. At han hadde gitt meg jobben, og hva du enn, gjør alt til Guds ære. Jeg jobbet for Guds ære. Jeg representerte ham. Han var med meg. Jeg tok styrke fra det, tok meg sammen, og jobbet, og gjorde det beste jeg kunne gjøre. Jeg var ikke akkurat glad, men jeg kunne gjøre det i hans styrke. Hans glede strømmet gjennom meg og gjorde meg i stand til å ære Ham.
Salme 73:25 Hvem har jeg ellers i himmelen? Når jeg er hos deg, har jeg ikke glede i noe på jorden. 26 Om kropp og hjerte forgår, er Gud for evig mitt hjertes klippe og min del.
Det har blitt sagt at vi alle har et gudformet hull inne i oss. Vi trenger ham. Han gjør oss hel.
Salme 42:2 Som hjorten lengter etter bekker med vann, lengter min sjel etter deg, min Gud. 3 Min sjel tørster etter Gud, etter den levende Gud.
Lengte du etter Ham? Tørste du etter Gud vår Far? Er det der du er? Hvis ikke, spør Herren om å vekke deg til liv igjen.
Her er to grunner hvorfor dette er viktig, takket være John Piper.
Dt 28:47–48 Fordi du ikke tjente HERREN din Gud av et godt hjerte, i glede over all din overflod, 48 må du tjene de fiendene HERREN sender mot deg.
Glede er et krav for Guds folk! Hæ? Jo, fordi djevelen kjenne Gud godt. Djevelen har hatt flere riktig teologiske tanker om Gud enn du vil i hele ditt liv. Satans problem er ikke lære, men glede. Han kjenner Gud godt – og hater ham. Vi som er hans folk bør glede oss! Ikke bare tenke rette tanker.
Vår hensikt, årsaken til at vi er her, er å ære Gud og glede oss i ham for alltid. I evighet vil vi gjøre det! I herliggjørelse og pris og sang og i GLEDE! Og det kan vi oppleve nå.
Hva er menneskets øverste og høyeste formål?
Menneskets øverste formål er å ære Gud og å glede oss i ham for alltid.
2. Hva er kirken og hva er dens formål?
Det må vel være for å ære Gud og å glede oss i Ham - sammen! Kirken, denne kirken, er til for å ære Gud. Det er ikke en selvhjelpsklubb. Det handler ikke først om oss. Det handler om Ham. Vi samles for å se vår Gud. Vi samles for å ære, forherlige, opphøye Ham. Å lytte til ham. Å be til ham. Å elske og beundre ham.
Jeg vil at vi skal forstå hvor fantastisk kirken er, denne samlingen av mennesker frelst av Guds nåde, så la oss henvende oss til Efeserne 1 i våre Bibler. Jeg skal lese fra v3-10, og deretter 20-23.
Ef 1:3 Velsignet er Gud, vår Herre Jesu Kristi Far, han som i Kristus har velsignet oss med all Åndens velsignelse i himmelen. 4 I Kristus utvalgte han oss før verdens grunnvoll ble lagt, til å stå for hans ansikt, hellige og uten feil. I kjærlighet 5 og etter sin egen gode vilje avgjorde han på forhånd at vi skulle få rett til å være hans barn ved Jesus Kristus, 6 til lov og pris for hans herlighet og nåde, som han overøste oss med i ham som han elsker så høyt. 7 I ham har vi friheten, kjøpt med hans blod, tilgivelse for syndene. Så rik er Guds nåde, 8 som han har latt strømme over oss med all visdom og forstand, 9 da han kunngjorde for oss sin viljes mysterium, det han gjerne ville gjøre i ham. 10 Han ville fullføre sin frelsesplan i tidens fylde: å sammenfatte alt i Kristus, alt i himmel og på jord i ham….
20 Med denne veldige makt og styrke reiste han Kristus opp fra de døde og satte ham ved sin høyre hånd i himmelen, 21 over alle makter og åndskrefter, over alt velde og herredømme og over alle navn som nevnes kan, ikke bare i denne tid, men også i den kommende. 22 Alt la han under hans føtter, og ham, hodet over alle ting, ga han til kirken, 23 som er Kristi kropp, fylt av ham som fyller alt i alle.
Vi er frelst av Guds nåde, utvalgt før verdens grunnlag - det er ingenting i oss som er bedre enn de som ikke er frelst. Vi kan ikke si «Jeg er bedre enn deg, derfor valgte Gud meg». Nei, det er av nåde! bare av nåde. Gud er suveren også over frelsen. Og må være det, ellers så er det noe i oss som gjør oss bedre enn andre. Frelst av nåde.
Og alt er plassert under Kristi myndighet, kirkens hode. Jesus har full kontroll. Dette er hans kirke, hans menighet. Vi er hans kropp til hans ære og glede.
Men hva er kirken? Kirken er Guds folk samlet for å høre Guds ord. Kirken uten Bibelen er ikke noe kirke. En menighet hvor de overse Guds ord, er ikke en menighet. Fordi Jesus er hodet, er vi ikke fri til å overse, ignorere, gir blaffen i det han sier! Hvis vi gjør det, er vi ikke lenger en menighet.
Den første "kirken" eller menighet vi møter i Bibelen er i 2. Mosebok da israelittene er samlet rundt Sinaifjellet etter at Gud hadde reddet dem fra Egypt, og Gud bringer sitt ord til dem: loven. Det er da de ble Guds folk. Guds folk samlet for å høre Guds ord. Det er en kirke. Søndagsmøter og bibelgruppe er «kirke». Når vi sosialiserer, er vi kirken, men vi «kirker» ikke. Vi er alltid hans menighet, men det er bare en kirkemøte når vi er samlet om Guds ord.
Så det er det som er kirken: Guds folk samlet for å høre Guds ord.
Men hvem er kirken? Det er enhver troende. Alle som er utvalgt av Gud ved sin nåde, er en del av den universelle kirken. Det er bare en kirke i himmelen. På jorden er hver ekte lokale menighet et uttrykk for denne himmelske samlingen.
Hvem er kirken? Vi som tilhører Kristus er kirken. Kirken er alle Guds folk. Rock er den lokale del av det.
Hva er kirkens formål? Det er en av Guds velsignelseskilder til oss. Det er en av måtene han velsigner oss. Her får vi åndelig mat, det er vårt arsenalet til åndelige kamp, det er vår tilflukt, trygt sted, vår familie, Kristi legeme og vårt primære verktøy for evangelisering!
Kirkens hovedrolle er å undervise. Jesus befaling til Peter var «fø (mate) sauene mine». Kirken er hvor vi får åndelig mat. Fôr sauene mine. Det er derfor kirken uten Bibelen ikke er en kirke.
Jn 21:15–19 Da de var ferdige med måltidet, sier Jesus til Simon Peter: «Simon, sønn av Johannes, elsker du meg mer enn disse?» Han svarte: «Ja, Herre, du vet at jeg har deg kjær.» Jesus sier til ham: «Fø lammene mine!» 16 Igjen, for annen gang, sier han: «Simon, sønn av Johannes, elsker du meg?» «Ja, Herre, du vet at jeg har deg kjær», svarte Peter. Jesus sier: «Vær gjeter for sauene mine!» 17 Så sier han for tredje gang: «Simon, sønn av Johannes, har du meg kjær?» Peter ble bedrøvet over at Jesus for tredje gang spurte om han hadde ham kjær, og han sa: «Herre, du vet alt. Du vet at jeg har deg kjær.» Jesus sier til ham: «Fø sauene mine!»
Tre ganger! Dette er viktig! Da når vi kommer til Apostlenes gjerninger, hva gjøre apostlene? De forkynne og undervise.
Faktisk, når det er en heftig diskusjon matfordeling - noe som kunne ha splittet kirken - sier de Ap gj. 6:2-4 De tolv kalte da sammen alle disiplene og sa: «Det ville være galt om vi forsømte Guds ord for å gjøre tjeneste ved bordene. 3 Velg nå ut blant dere, brødre, sju menn som har godt ord på seg og er fylt av Ånd og visdom; dem vil vi sette til denne oppgaven. 4 Så skal vi vie oss til bønnen og tjenesten med Ordet.»
Så hvis du er lei deg for at du ikke har blitt besøkt eller fått ansikt til ansikt tid med en av lederne i denne kirken, er det fordi vårt FØRSTE plikt foran Gud er å sørge for at vi lærer bort hans Ord. Og det tar mye tid. Fordi vi er syndere. Og det er jobb og slit for å sikre at det vi lærer er Guds tanker, ikke våre egne. Be for oss!
Det er her vi får åndelig mat. Jada, det finnes gode kosttilskudd på internett og andre predikanter - men Guds design er at vi skal finne vår primære åndelige næring i vår lokal menighet. Han har gitt menigheten lokale pastorer og lærere, menn som du kjenner, og som kjenner deg som kan bringe Guds Ord til å bære på riktig tidspunkt og på den riktige måten, på en profetisk måte, i Åndens kraft. Forakt ikke den lokale menigheten. Det er her vi er få næring i troen.
Dette er også arsenalet. Det er her vi blir opprustet for uken som kommer. Ta på deg rustningen og gjør deg klar for kampen! Kjemp mot synd og drep den, stå imot djevelen, elsk Herren og gled deg i Ham. Dette er hvor vi samles for å bli oppmuntret og for å få det vi trenger for den kommende uken.
Menigheten er også et tilfluktssted, et trygt sted. Hvis noen av dere ikke føler deg trygge her, kom og snakk med meg. Og hvis jeg er problemet, snakk med Debby eller Christian. De vil sette meg til rette. Dette skal være et trygt sted for deg, hvor du er elsket og tatt vare på. Fordi vi er din familie: i Kristus er vi brødre og søstre.
Og hvis du ikke er en troende enda, er dette stedet også trygt for deg. Fordi kirken er også for ikke-kristne. Det er her vi dele evangeliet. Som en har sagt «Kirken er den eneste institusjon som eksisterer til fordel for sine ikke-medlemmer». Veldig mye sannhet i det. Vi kunne bare blitt tatt opp til himmelen i det øyeblikket vi tror. Men vi forblir her for å ære Gud, og en del av det er å dele evangeliet. Vi er fortsatt her for de som går fortapte.
Så hvis du ikke er en kristen ennå - velkommen. Du er en kjærkommen gjest i vårt hjem. Vær her så lenge du vil, og i Guds nåde vil du kanskje bli adoptert inn i familien!
Ro 10:13–17 Hver den som påkaller Herrens navn, skal bli frelst. 14 Men hvordan kan de påkalle en de ikke tror på? Hvordan kan de tro på en de ikke har hørt om? Og hvordan kan de høre uten at noen forkynner? 15 Og hvordan kan de forkynne hvis de ikke er utsendt? Det står jo skrevet: Hvor vakre de er, føttene til dem som bringer godt budskap! … 17 Så kommer da troen av det budskapet en hører, og budskapet kommer av Kristi ord.
Kirken er Guds folk samlet for å høre på Guds ord. Vi er til for å gi ære til Gud og å glede oss i ham. Først, hører vi på ham. Kirkens hovedrolle, dets første oppgave, er å undervise Ordet, Bibelen. Og så åndelig matet og utrustet, går vi ut!
3. Vår visjon for 2018
Ps 127:1 Hvis HERREN ikke bygger huset, arbeider bygningsmennene forgjeves.
Jeg har ingen stor plan for dette året. Jeg aner ikke hva året vil by på. Det er veldig mye som kan skje. Så mange mennesker akkurat på kanten. Mange av dere står klar til å ta neste steg i deres trosreise, for å vokse. Jeg be at det kommer til å skje i år. Minn bønn er jo at vi vil vokse i modenhet. Jeg ber at mange blir frelst. Jeg håper og ber at vi kan vokser til 100, 200 mennesker. Fantastisk. Men jeg kan ikke gjøre noe. Kan ikke forutse noe. Kanskje vi blir mindre, med til 20, til 10! Hvem vet. Og jeg har ingen makt.
Derfor er vår visjon for 2018 å erklære vår avhengighet av Gud. For å si «Allmektig Gud, vår Far, vi er her for å ære deg og gjør deg glad. Uansett hva du vil at vi skal gjøre, vil vi gjøre det. Du er god, god far og vi overlater oss til deg».
Mennesker lyver, misbruker, skader. Folk er onde. Vi er onde. Men vår Far gjør bare det som er god. La oss skinne som stjerner i himmelen for Ham!
I bibelstudiet på onsdag leste vi disse ordene: Phil 2:12–13… [A]rbeid på deres egen frelse med respekt og ærefrykt. 13 For det er Gud som er virksom i dere, så dere både vil og gjør det som er etter Guds gode vilje.
Det er den første delen av visjon 2018: at vi modnes i Kristus, jobbe ut det som Gud har lagt i oss. Jobbet ut det som Gud har jobbet i!
Og den andre delen er dette:
Mt 9:36–38 Og da han så folkemengdene, fikk han inderlig medfølelse med dem, for de var forkomne og hjelpeløse, som sauer uten gjeter. 37 Da sa han til disiplene sine: «Høsten er stor, men arbeiderne få. 38 Be derfor høstens herre sende ut arbeidere for å høste inn grøden hans.»
Herre, la oss være de arbeiderne. La oss se mange i år vende fra død til liv. Herre Jesus, du advarte oss sterkt om helvetes grusomheter, en evig smerte, skilt fra deg. Vi ønsker at ingen skal oppleve det, men mange velger det for seg selv, og tror at det å være uten deg er frihet. Det er ikke frihet, men slaveri. Slaveri til synd, til egoets forferdelige smerte, tenker alltid på deg selv, ikke i stand til å bøye kneet til Gud. For alltid kuttet av fra livskilden og lyset. Dette er fryktelig! Vi be nå for de vi kjenner! I et minutts stillhet bringer de fram for Gud som du vet er på vei til helvete.
Herre, hør vår bønn i din nåde.
Vi er veldig små og svake. Men se på vår lederstruktur. Hvem sin menighet er denne? Ikke din. Ikke min. Men Jesus sin. Han er lederen av denne menighet. Og hver av oss har en jobb å gjøre. Vår kirke, vår menighet vil ikke, kan ikke vokse hvis jeg løper rundt og prøve å gjøre alt. Vi vil vokse, folk vil bli frelst, hvis DU arbeide ut din frelse, vokser i modenhet, og deler evangeliet. Du vil bli overrasket over hva Gud kan gjøre gjennom lite ubetydelige deg.
Vi er små og svake, men vår Gud er en stor stor Gud.
Som noen sa til meg nylig, «Jeg trodde jeg var stor og sterk, men nå skjønner jeg at jeg bare er en redd kanin». Vi kan være redde kaniner - men vi står med en løve. Jesus, Judas løve. Ikke vær redd. Tjene herren med glede. Ære Ham i alt du gjør, fullstendig avhengig av Ham. Det er vår visjon for 2018. I din nåde Herre, hør vår bønn. Amen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar