«Korsfest ham!»
Folkemengden som noen dager før hadde priset ham, nå ville drepe ham.
«Korsfest ham! Drep ham! Vekk med denne hykleren!»
Ansikter fylt med hat, de jublet da han ble slått, de spyttet på ham da han bar korset, de spotte ham mens hans hender og føtter ble spikret fast og da han hang der og døde.
Kristus led for våre skyld.
Hvorfor tror vi at vi ikke vil lide for hans?
For Jesus, var veien til herlighet gjennom lidelse, gjennom korset, gjennom å dø bort til seg selv - hvorfor tror vi det vil være annerledes for oss?
Lidelse. Det er det store problemet for oss i Vesten i det 21. århundre. Det er et problem for ateister som ikke har noen svar. «Slik er det bare. Håper det ikke skjer med deg!». Det er et problem for velmenende kristne som vri seg i alle slags retninger for å prøve å beskytte Guds rykte.
Men det er og et problem for oss som kjenner Bibelen – for vi har snikende tvil. Elsker Gud meg virkelig? Tilhører jeg virkelig Gud? Hva er meningen? Hvorfor lider jeg?
Og dagens tekst besvarer dette. Lidelsen for en kristne er ikke meningsløs - det er veien til herligheten. Det er fødselsrier til herligheten.
I dag vil jeg endre hvordan dere ser på lidelse. Fordi måten vi ser på det er avhengig av det den produserer. Og for en kristen produserer lidelse utholdenhet, et prøvet sinn og et sikkert håp.
Lidelse betyr ikke at vi ikke tilhører Gud, nei det er et tegn på at vi er hans, fordi vi opplever Ånden som hjelper oss i vår svakhet og Han roper til Gud for oss.
Og lidelse betyr ikke at Gud ikke elsker oss. I stedet vinner vi mer enn seier fordi selv i det mørkeste øyeblikket, i den dypeste fangeholet, i den dypeste hull - opplever vi Guds kjærlighet. Ingenting kan skille oss fra Guds kjærlighet.
1. Lidelses fødselsrier er ... bra?
2. Vi tilhører Gud
3. Vi er elsket av Gud
1. Lidelses fødselsrier er ... bra?
17 Men er vi barn, er vi også arvinger. Vi er Guds arvinger og Kristi medarvinger, så sant vi lider med ham, så vi også skal få del i herligheten sammen med ham. 18 Jeg mener at det vi må lide i den tiden som nå er, ikke kan regnes for noe mot den herligheten som en gang skal åpenbares og bli vår.
Lidelse. Det er et ord vi hater. Det er feil. Moralsk feil, sier samfunnet vårt. Men er det det?
Om vi ser på lidelse som bra eller dårlig hviler helt av på hva det produsere. For eksempel: det å løfte tunge vekter på gym-en er en form for lidelse! Svett og grimase og hyling! Men resultatet er styrke og helse. Positiv lidelse.
Vi alle "lider" på jobb. Vi gjør ting vi ikke ønsker å gjøre fordi utfallet er penger. Det er verdt det. Positiv lidelse.
Når jeg brakk håndleddet mitt, måtte jeg jobbe hardt for å rehabilitere det. Jeg led sterkt! Hele kroppen ble søkkvåt med svett og jeg hadde ekstrem smerte da jeg prøvde å få håndleddet mitt til å rotere rundt. Men målet var full funksjonalitet, som jeg oppnådde. Lidelsen var verdt det.
Det finnes da god lidelse og dårlig lidelse – og det er utfallet, resultatet, det det produsere som styre om det er godt eller dårlig. Og for vi som er kristen er all lidelsen bra - fordi Gud gjøre om alt til å tjene til det gode, for å gjøre oss Jesus lik.
18 Jeg mener at det vi må lide i den tiden som nå er, ikke kan regnes for noe mot den herligheten som en gang skal åpenbares og bli vår. 19 For det skapte venter med lengsel på at Guds barn skal åpenbares i herlighet. 20 Det skapte ble underlagt forgjengeligheten, ikke frivillig, men fordi han ville det slik. Likevel var det håp, 21 for også det skapte skal bli frigjort fra slaveriet under forgjengeligheten og få den frihet som Guds barn skal eie i herligheten. 22 Vi vet at helt til denne dag sukker og stønner alt det skapte samstemt, som i fødselsrier.
Hele skapelsen stønner. Da vi (menneskeheten, Adam og Eva) falt, falt hele skapelsen. Da vi syndet falt Guds dom, Guds forbannelse over skapelsen. Og så er skapelsen sint på oss. Jordskjelv og stormer og flom og hungersnød er tegn på et skapelsesverk som er sint at vi syndet, sint at det er bundet, utsatt for Guds forbannelse. Men det ser ivrig fram til vår dag - når vi kristne er herliggjort: forvandlet i et øyeblikk sammen med resten av skapelsen. Kan du forestille deg den dagen? Alt blir fornyet. Smidd på nytt. Denne verden uten feil eller rynke, som det burde ha vært. Det kommer til å bli fantastisk!
Derfor brukes fødsel som et bilde med hensyn til lidelse nå. Fordi jeg husker da Debby var i ekstrem smerte og jeg var veldig glad! Og det var hun og! Hvorfor? Fordi de var fødselsrier - og de smertefulle rier var et tegn på at babyen vår var på vei! Hvert smerteanfall var et løfte på lykken som kom rett rundt hjørnet. Hver gang hun kjente smerten ble hun glad, fordi det var et løfte om lykken som skulle komme.
Og slik perspektiv bør vi ha når det gjelder lidelse. Hver gang vi lider, er det ikke uten håp, det er ikke meningsløst, det er en påminnelse på herligheten, evig lykke, som ligger foran oss. Det minner oss på at dette ikke er vårt hjem. Det minner oss på arven som vi har, herligheten som er vår i Kristus.
Lidelse er et tegn på gleden som kommer. Lidelsens fødselsrier er… gode.
Forresten, dette er grunnen til at det som kalles «herlighetsteologi» eller prosperity gospel er så galt. Det er ikke innholdet, men timing. Vi skal ha total helse og rikdom uten liket - da. Ikke nå. Vi er ikke lovet det nå. Faktisk, hva er det Gud lover oss? V17 lidelse!
Hvorfor? Fordi fødselsrier minner oss på det som kommer. Dit bør vår fokus ligger. Det er der vi få styrke.
Men herlighets teologi, nevn det og få det, helse og rikdom, er fokusert ... hvor? Her. Det er dumt og det er feil og det er galt.
For eksempel: min far er ikke helbredet. Herlighetsteologi sier «mangel på tro». Hvor idiotisk kan man være?
Bibelen sier «dette er en påminnelse om din skatt i himmelen. Se fram til perfekt hørsel og ingen svimmelhet.»
En ting jeg har lagt merke til om velstandspredikanter, disse «herlighetsteologer»: de alle blir syke, de alle blir gamle, og de dør alle sammen. Kenneth Copeland er gammel. Bill Johnson bruke briller! Han tar feil. De alle bomme. Deres teologi er feil, vranglære. Det er grådighet og verdslighet som er utkledd i kristen drakt, og vi liker det fordi det forteller oss det vi vil høre. Men det er en løgn.
Her er sannheten. Det er lidelse. Vi vet det. Vi lever i en verden under dom (Romerne 1). Men som kristne er vår lidelse ikke bortkastet. Ingen gleder seg over hodepine. Men alle er begeistret når fødselsrier kommer! Selv om fødselsrier er mye mer smertefullt enn en hodepine, gleder vi oss! Hvorfor ? På grunn av håpet. Det sikre håpet på det som kommer. Det nye livet. En sønn eller datter i dine armer. Og for oss som tilhører Jesus, lidelse sier «snart få du se ham ansikt i ansikt». Lidelse minner oss om gleden som kommer. Lidelse fødselsrier er gode.
2. Vi tilhører Gud
22 Vi vet at helt til denne dag sukker og stønner alt det skapte samstemt, som i fødselsrier. 23 Ja, enda mer: Også vi som har fått Ånden, den første frukt av høsten som kommer, sukker med oss selv og lengter etter å bli Guds barn fullt og helt når kroppen vår blir satt fri.
Lidelse betyr ikke at vi ikke tilhører Gud fordi Gud har aldri lovet at vi ikke skal lide i dette livet. Faktisk lovet han det motsatte! Hvis vi er i Kristus kommer vi til å lide. Men vi ser frem til en trygg fremtid der all lidelse tar slutt. Det er nå – ikke ennå.
Vi er frelst - det skjedde;
Vi blir frelst - Ånden fornye oss fra innsiden ut til å være mer Jesus lik;
Vi skal bli frelst - når vi endelig er løst fra synd og lidelse. For en dag det vil være!
Det er derfor v23 sier at vi har «første frukt» i Ånden: en forsmak av herligheten i Den Hellige Ånd. Vi opplever Hans kraft i oss - spesielt når vi lider.
26 På samme måte kommer også Ånden oss til hjelp i vår svakhet. For vi vet ikke hva vi skal be om for å be rett, men Ånden selv går i forbønn for oss med sukk uten ord. 27 Og han som gransker hjertene, vet hva Ånden vil; for Ånden ber for de hellige etter Guds vilje.
Vi er svake. Vi roper ut til Gud. Og Gud hører oss. Hvordan kan dette være? Hvordan kan våre bønner være egnet for himmelens konge? På grunn av Ånden, som tar våre bønner og gjør dem egnet! Han gripe inn for oss i vår svakhet. Han ber for oss, selv sukker for oss, og Faderen hører Åndens bønn på våre vegne. Fantastisk! Så vi kan be med stor frihet fordi vi vet at Ånden tar våre bønner og gjør dem rettferdige, og vi ber i Jesu navn til vår «Abba, far» og vi vet at han hører oss, selv om våre bønner er forvirret, sukk eller stønn, eller bare galt! Han hører oss. Og svarer riktig i tråd med Hans Ånd. Så be med frihet i stor tro.
I vår svakhet opplever vi at Den Hellige Ånd hjelper oss. Men ikke bare i bønn. I alle ting. Se på disse fantastiske vers:
28 Vi vet at alt tjener til det gode for dem som elsker Gud, dem han har kalt etter sin frie vilje. 29 Dem som han på forhånd har vedkjent seg, har han også på forhånd bestemt til å bli formet etter sin Sønns bilde, så han skal være den førstefødte blant mange søsken. 30 Og dem som han på forhånd har bestemt til dette, har han også kalt. Dem som han har kalt, har han også kjent rettferdige, og dem som han har kjent rettferdige, har han også herliggjort.
Alt. Gud får alt til å tjener til det gode. Hallo, det gir ikke mening hvis vi ikke sette lidelse i sitt riktige lys. Jeg mener, hvordan kan Gud få min sykdom til å tjene til det gode. Sykdom er dårlig, ikke sant? Men Gud får alt til å tjene til det gode.
Kanskje du har blitt mishandlet, misbrukt. Jeg kjenner folk også i denne menigheten som har blitt misbrukt både fysisk og seksuelt. Og folk som har syndet mot andre på denne måten.
Kan Gud virkelig bruke slike for det gode?
Hva står det i v28? 28 Vi vet at alt tjener til det gode for dem som elsker Gud, dem han har kalt etter sin frie vilje.
Hvordan? Fordi han har full kontroll. Men hans mål med oss er ikke vår komfort eller vår lykke - i hvert fall ikke umiddelbart. Målet hans er v29 Dem som han på forhånd har vedkjent seg, har han også på forhånd bestemt til å bli formet etter sin Sønns bilde, så han skal være den førstefødte blant mange søsken.
Hans mål er å gjøre oss Jesus lik. Alt som skjer i livet ditt er til å gjøre deg mer han lik. Og det fører til uendelig lykke - men kan ikke akkurat i det øyeblikket! Som Jesus selv ba «Abba, far, ta denne begeret av lidelsen fra meg. Men ikke som jeg vil, bare som du vil». Det er målet for livet vårt.
Som vi sa for noen uker siden, var menneskets øverste formål, grunnen til at vi ble skapt, å ære Gud og glede oss i ham alltid. Hvem gjorde det mer enn Jesus?
Det er som å være en topputøver. Samme hva det koster skal du nå toppen. Stå tidlig opp, styre kostholdet ditt nøye - lidelse. Men belønningen er seierens herlighet. Sånn glede er jo begrenset og er fort glemt - og det er ingen garanti for at du selv vil nå det - de fleste gjør ikke det. Men dette! Dette er sikker. Vi vil bli herliggjort! Vi blir som Kristus. Derfor er disse virkelig lette og kort trengslene - selv fengsel, selv tortur for din tro - sammenlignet med en evig rikdom av herlighet som vier uendelig mer!
Vi er ikke engang i nærheten av slike lidelse. Hvor lett bør det være da for oss å glede seg over vår lette lidelsene, vår lette byrden. Men jeg opplever det motsatte. Det virker som vi sliter mer, kanskje fordi vi har mer å tape. Vi har det så godt. For godt. Velstand er farlig for oss. Det er ingen tilfeldighet kirkens nedgang i Norge funnet sted da vi ble søkkrike.
Vi trenger å ha riktig perspektiv på lidelse. Vi trenger disse påminnelser om at denne verden er ikke vårt hjem - ellers blir vi fristet! Vi vil gå av sporet og følge den. Vi trenger disse påminnelser, slik at vi vil holde øynene på herligheten som kommer.
Jeg sa forrige uke at jeg ønsket at jeg hadde visst at Debby lå i fremtiden min. Fordi det ville vært så mye lettere å unngå andre fristelser som kom min vei. Hvorfor leke med søppel når gull vente på deg?
Det er her vi er. Ikke lek med søppel når herlighet er rett rundt hjørnet. Og lidelse minner oss om dette. Vi er valgt av Gud, elsket av Gud. Vi har Guds Ånd i oss, han ber for oss, gir oss styrke i vår svakhet. Og det er når vi er svake og lide hvor vi virkelig opplever Åndens kraft til å bære oss gjennom. Alt tjener til det gode for å gjøre oss mer Kristus Jesus lik. Alt. Vi tilhører Gud. Utvalgt av ham til å bli som sin Sønn. Og ingenting kan hindre det.
3. Vi er elsket av Gud
29 Dem som han på forhånd har vedkjent seg, har han også på forhånd bestemt til å bli formet etter sin Sønns bilde, så han skal være den førstefødte blant mange søsken. 30 Og dem som han på forhånd har bestemt til dette, har han også kalt. Dem som han har kalt, har han også kjent rettferdige, og dem som han har kjent rettferdige, har han også herliggjort. 31 Hva skal vi så si til dette? Er Gud for oss, hvem er da mot oss? 32 Han som ikke sparte sin egen Sønn, men ga ham for oss alle, kan han gjøre noe annet enn å gi oss alt sammen med ham? 33 Hvem kan anklage dem Gud har utvalgt? Gud er den som frikjenner. 34 Hvem kan da fordømme? Kristus Jesus er den som døde, ja, mer enn det, han sto opp og sitter ved Guds høyre hånd, og han ber for oss.
Brødre og søstre er vi valgt av Gud i hans store nåde. Vi er ikke utvalgt fordi vi er bedre, men fordi Han er bedre. Og Kristus er nå ved Guds høyre hånd og ber for oss! Vi stå på stødig grunn. Ingen fordømmelse. Ingen kan stå imot oss.
35 Hvem kan skille oss fra Kristi kjærlighet? Nød, angst, forfølgelse, sult, nakenhet, fare eller sverd? 36 Som det står skrevet: For din skyld drepes vi dagen lang, vi regnes som slaktesauer. 37 Men i alt dette vinner vi mer enn seier ved ham som elsket oss.
Hvorfor? Fordi vi vil bli herliggjort. Fordi i vår svakhet er han sterk. Fordi når vi lider, løfter Ånden oss opp.
For å være helt ærlig, jeg sliter med å se lidelse som noe positivt. Men dette kapittelet har rystet meg. Det har endret mitt perspektiv. Det har vært som et hammerslag på mitt rammeverk, min måte å tenke på, og jeg håper det gjør det samme med deg. Fødselsrier! Jeg husker hvor glade den smerten gjorde oss. På grunn av gleden som lå foran oss, virket smerten lett. Eller i det minste utholdelig!
Lidelser som fødselsrier som minner oss på gleden som kommer. Derfor, mens vi lider, kan vi kanskje bli begeistret for den kommende verden? Når stortåa er fortsatt vondt der jeg skadet det for 3 år siden. Eller min C7 ryggvirvel her oppe som smuldre bort eller når min astma slår inn - alle påminnelser på at denne verden ikke er mitt hjem. 18 Jeg mener at det vi må lide i den tiden som nå er, ikke kan regnes for noe mot den herligheten som en gang skal åpenbares og bli vår.
Og så husker jeg at de ganger jeg har vokst mest var i de stunder med størst lidelse. Mine dypeste opplevelser av Gud har kommet i disse tider med mørke og storm, og jeg vil ikke bytte dem ut med noe. Fordi jeg i min svakhet og hjelpeløshet da jeg ikke kunne gjøre noe for Gud, da jeg var sint og frekk mot Gud, opplevde jeg hans kjærlighet.
Bare ett siste kommentar: dette gjelder bare for kristne. Hvis du ikke er kristen, er din lidelse bortkastet. Det er ingen herlighet på vent, men bare frykt og smerte. Så spør Gud om å få nåde. Ellers ... er dette det beste du vil opplever. Men for oss i Kristus - dette er det verste vi vil opplever!
Lidelses fødselsrier er ... bra?
Vi tilhører Gud
Vi er elsket av Gud
38 For jeg er viss på at verken død eller liv, verken engler eller krefter, verken det som nå er eller det som kommer, eller noen makt, 39 verken det som er i det høye eller i det dype, eller noen annen skapning, skal kunne skille oss fra Guds kjærlighet i Kristus Jesus, vår Herre. Amen.
La oss ta et lite stund og tenke gjennom det vi sliter med, der vi lider, og bringe det til Gud i bønn. Endre vårt syn på dette Gud. Sette oss fri!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar