Romerbrevet 8: 1-16 Gleden i evangeliet!

Rom 8:1-16

Lytt til MP3

Ro 8:1 Så er det da ingen fordømmelse for dem som er i Kristus Jesus.

Ingen fordømmelse. Hvorfor? Fordi vi hører Jesus til. Åndens lov (liv) i stedet for synd og dødens lov. Loven kan ikke fordømme oss – hvis du er død, kan politiet ikke komme og arrestere deg, og heller ikke dømme deg. Vi har dødd med Kristus og så kan vi ikke dømmes etter loven! Vi døde fra loven og leve nå til Kristus! Vi døde bort fra synd fordi vi leve nå for Kristus.

Dette er romerbrevets budskap! Ingen fordømmelse i Kristus. Vi trenger ikke å formilde Gud. Vi trenger ikke å bekymre oss om vår prestasjon. Vi trenger ikke å leve i frykt for å skuffe Gud slik at han kaster oss ut. Han er en god, god far. Han elsker oss ubetinget.
Jeg vet ikke hva slags foreldre du hadde. Noen av dere vokste kanskje opp i frykt. Frykt for å skuffe dem. Frykt for å gjør dem sint. Men i Kristus er det ingen frykt. Vi er alltid på hans gode side. Han elsker oss og ingenting kan skille oss fra den kjærligheten.

Ingenting kan skille oss fordi hans kjærlighet er ikke grunnlagt på vår prestasjon - vi er maktesløs på grunn av synd og så bomme vi - hans kjærlighet er grunnlagt på hans prestasjon, sikret av korset og oppstandelsen. Gud gjorde det som loven ikke kunne, fordi vi er svake. 3 Det som var umulig for loven, siden den sto maktesløs fordi vi er av kjøtt og blod, det gjorde Gud. Han sendte sin egen Sønn som syndoffer, i samme slags kjøtt og blod som syndige mennesker har, og holdt dom over synden i oss.

Hans offer betyr at vi er i perfekt forhold til ham. Med Gud. Et forhold så perfekt at vi kan kalle Gud «far».

Å Herren gi oss i dag øyne til å se evangeliets herlighet og glede. Til å skjønner din nåde, din barmhjertighet. La oss føle det! Amen.

Ok. Det var en stund siden vi leste romerbrevet. Og v1 starter med ordet «så». På grunn av det som kom før, så…. Da bør vi bruker litt tid til å oppfriske vår kunnskap og minne oss på det som vi har lært så langt. Slik at vi kan forstå denne mektig setningen: Så er det da ingen fordømmelse for dem som er i Kristus Jesus.

Romerbrevet starter med noe like kraftig: 1:16, vårt nøkkelvers: Jeg skammer meg ikke over evangeliet fordi det er Guds kraft til frelse. Evangeliet er Guds kraft til frelse for alle som tror.

Hvorfor? Hvorfor trenger vi evangeliet? Hvorfor må evangeliet være Guds kraft? Hvorfor ikke vår kraft? 1:18 gir svaret: Guds vrede åpenbares fra himmelen over all ugudelighet og urett hos mennesker som holder sannheten nede i urett.
Evangeliet må være noe FRA Gud TIL oss (ikke vi nå ut til Gud) fordi vi er syndere og Gud er sint på oss. Hvordan vet vi dette? Se på verden. Rotet, ødeleggelse, lidelse vi se rundt oss er bevis på Guds dom. Han gir oss over til vår dumhet. Han lar oss synde.

Og kapittel 2 sier utveien er ikke godhet, moralitet - fordi den gode personen bare fordømmer seg selv! Å lyve er galt, men vi alle lyver.

Å bli en jøde hjelper heller ikke. Fordi jøden som skal holde loven, gjør det ikke. I stedet for at loven bringer frelse, bringer den fordømmelse.

Og så slutter vi med denne alvorlige konklusjonen i 3:10. Det finnes ikke én som er rettferdig, ikke en eneste. Alle våre unnskyldninger teller for ingenting. Hvor ofte har du gjort noe til tross for at du visste at det var galt? Hva med alt det i det moralske «gråområdet»? Vår egen moral fordømmer oss lenge før Gud! Ro 3:10–12 For det står skrevet: Det finnes ikke én som er rettferdig, ikke en eneste. 11 Det finnes ikke én som forstår, ikke én som søker Gud. 12 Alle er kommet på avveier, alle er fordervet. Det finnes ikke én som gjør det gode, ikke en eneste.

Og det er derfor vi skammer oss ikke over evangeliet! Nei, vi gleder oss over evangeliet! Fordi i det er åpenbart en rettferdighet FRA Gud. Guds kraft til frelse i Jesus Kristus. Ro 3:21–22 Men nå er Guds rettferdighet, som loven og profetene vitner om, blitt åpenbart uavhengig av loven. 22 Dette er Guds rettferdighet som gis ved troen på Jesus Kristus til alle som tror.

I evangeliet gjør Gud det vi ikke kan:
Vi bryter loven, så Jesus oppfyller loven for oss. Erklært rettferdig.
Vi er slaver til synd, bundet av synd, så Jesus synder aldri – det perfekte offeret. Jesus betalte prisen for å kjøpe oss fri. Forløst.
Vi er under Guds vrede - så Jesus ta vår synd på seg selv og tilfredsstiller Guds vrede med sitt offer på korset. Forsonet.
Vi er rettferdiggjort, forløst, forsonet.

Ro 5:1–2 Da vi altså er blitt rettferdige ved tro, har vi fred med Gud ved vår Herre Jesus Kristus. 2 Gjennom ham har vi også ved troen fått adgang til den nåde vi står i, og vi er stolte over håpet om Guds herlighet.

Men det er ikke bare vår fremtid som er sikret, det er nå. Nytt liv finne sted nå! Ikke bare reddet FRA synd, men reddet FOR Gud. Vi har et nytt liv. Synd bringer døden, men tro på Jesus bringer livet.

Som kristne er vi den nye menneskeheten. Jesus er vår nye Adam. Som menneske er vi alle syndere, fordi vi alle er født «i Adam». Hans «synd DNA» er i oss, og vi alle bekrefter at vi er syndere nesten umiddelbart. Bare se på barn! Ingen lærer dem å synde…
Det er derfor Gud må være suveren over frelsen. Hvis vi hadde noen rolle å spille i frelsen, så ville de ufødte, de psykisk utviklingshemmet, babyene og småbarnene har ingen mulighet til å bli frelst! Fordi de er i Adam Ro 5:12 Synden kom inn i verden på grunn av ett menneske, og med synden kom døden. Og slik rammet døden alle mennesker fordi alle syndet.

Derfor skammer vi oss ikke over evangeliet fordi det er… GUDS kraft til frelse. Ikke vår, pris Gud! Så alle kan bli frelst. Ufødte, abort-offer, utviklingshemmet, og deg og meg. Ånden kan vekke hvem som helst, uten unntak, til livet.
Adams ene gjerning førte til døden, men Jesu ene gjerning brakte livet - stort nok og kraftig nok til å svelge Adams dødsgjerning og slette forbannelsen. Amen!

Derfor, hvordan bør vi leve? Kapittel 6: som vi tilhører Gud! Ro 6:20–23 Den gang dere var slaver under synden, var dere fri fra det som er rett. 21 Hva slags frukt høstet dere da? Slikt som dere nå skammer dere over, for det fører til død. 22 Men nå er dere frigjort fra synden og er blitt tjenere for Gud, og frukten er helliggjørelse, og det fører til evig liv. 23 Syndens lønn er døden, men Guds nådegave er evig liv i Kristus Jesus, vår Herre.

«Men», sier vi , «jeg opplever ikke at jeg er fri fra synd. Faktisk føles synd meget levende i meg! Jeg fortsetter å gjøre det jeg ikke vil gjøre.» Ro 7:23–25 men jeg merker en annen lov i lemmene. Den kjemper mot loven i mitt sinn og tar meg til fange under syndens lov, som er i lemmene. 24 Jeg ulykkelige menneske! Hvem skal fri meg fra denne dødens kropp? 25 Gud være takk ved Jesus Kristus, vår Herre!

Svaret når vi er fristet til å synde, er å huske hvem vi er. Vi tilhører Kristus. Vi har døde bort fra synd. Når det gjelder synd så er vi død. Ingen reaksjon. Død. Synd har ingen makt over oss. Vi trenger ikke å synde lenger!
Fordi hvilken fordel gir synd? Når var den siste gangen du syndet og tenkte «Jeg er så glad jeg gjorde det». Synd bringer dom og synd bringer evig død. Men nå, i Kristus, kan vi være rettferdige. For første gang kan vi velge å ikke synde!

Så det er nå to av meg inni meg. Den gamle mannen av synd og død, og den nye mannen av Ånd og liv. Jeg er fri nå! Jeg trenger ikke å lytte til den gamle mannen lenger. Jeg trenger ikke å følge den gamle livsstilen. Rom 8:2 For Åndens lov som gir liv, har i Kristus Jesus gjort deg fri fra syndens og dødens lov

I Kristus er vi for første gang virkelig fri. Fritt til å se oss selv som vi virkelig er - syndere. Full av egoisme og selv-rettferdighet, og unnskyldninger for vår oppførsel og den smertefulle bevisstheten om «meg» og hvordan se folk på meg og hva om de ikke liker meg. Vi er satt fri fra den uheldig fokus på oss selv, slik at vi kan forherlige og glede oss i Gud - det vi ble skapt for.
Vi er fri til å velge å ikke synde, og vi har fått Ånden som reiste Jesus opp fra de døde. Det holder.

Og så har vi nådd Kapittel 8, som fortsetter å minne oss om evangeliets utrolige sannheter, da Paulus, inspirert av Den Hellige Ånd, skriver disse ordene i v3 og oppsummerer det vi har lært fra de forrige kapitlene: 3 Det som var umulig for loven, siden den sto maktesløs fordi vi er av kjøtt og blod, det gjorde Gud. Han sendte sin egen Sønn som syndoffer, i samme slags kjøtt og blod som syndige mennesker har,

Det er det vi feiret nettopp under julen. At Gud ble født et menneske. Det er jo underlig nok - at han ble en av oss for å åpenbare seg for oss. Men V3 fortsetter: Han sendte sin egen Sønn som syndoffer, i samme slags kjøtt og blod som syndige mennesker har, og holdt dom over synden i oss. 4 Slik ble lovens krav oppfylt i oss som ikke lever slik kjøttet vil, men slik Ånden vil.

Wow! Loven var tilfredsstilte i Jesus. Derfor er det nå ingen fordømmelse. Loven er tilfredsstilt. Hvordan? Fordi Jesus holdt loven uten feil eller blemme - OG da tok han straffen som lovbrytere fortjener: døden. Han døde. Hans død sette oss fri fra lovens fordømmelsen. Boten er betalt, fengselsstraffen ferdig sonet, dødsstraffen har fått sitt lik, en skyldig person har blitt straffet. Våre synder ble overført til Jesus på korset - han ble skyldig for oss og så er vår skyld og skam og synd helt borte. Vi er fri! Vi er gjenfødt!

Vi følger nå en ny lov i oss. Ikke lenger en lov om synd og død, men Åndens lov. Livets lov.

Det er noe som kommer fra innsiden. Du kan ikke late som å være kristen. Du må ha Ånden. Fordi Ånden forandrer deg fra innsiden ut.

5 De som lever slik kjøttet vil, er bare opptatt av det som hører mennesker til. Men de som lever slik Ånden vil, er opptatt av det som hører Ånden til. 6 For det kjøttet vil, er død, men det Ånden vil, er liv og fred.

Jeg har oppdaget at det er sant. Når jeg synder fører det til problemer! Mange problemer. Når jeg hører på Gud, fører det til liv og fred. Kanskje ikke umiddelbart, noen ganger er det vanskelig i startfasen - å si unnskyld, erkjenne en løgn eller en feil - men det setter forholdet tilbake på sporet. Mange i dag bor i et hjem fullt av strid - kamp og krangling og bitterhet. Fordi de prøver å beskytte seg selv, og så ingen sier unnskyld, min feil, ingen sier «jeg elsker deg» - fordi det ville gjør meg sårbar. Slik skal det ikke være hjem hos vi som er kristne. Vi burde være raske til å si unnskyld fordi vi vet at vi er syndere. Vi burde si «jeg elsker deg» og risikerer å bli såret fordi vi allerede er totalt elsket av Gud. Og så vil vi se noe store endring. Spør de i menigheten som har blitt kristne om forandringen i deres hjemmeliv!

Min fars venn da han ble kristen sa: «Jeg kan ikke synde ordentlig lenger!» Det er sant! Det er en ny natur i deg.

7 Derfor er det som kjøttet vil, fiendskap mot Gud, for det bøyer seg ikke under Guds lov og kan heller ikke gjøre det. 8 De som kjøtt og blod har makten over, kan ikke være til glede for Gud. 9 Men det er ikke kjøttet som har makten over dere, det er Ånden – så sant Guds Ånd bor i dere. Den som ikke har Kristi Ånd, hører ikke Kristus til.

Hvis du finner det lett å synde, du bryr deg ikke om synd, eller du synes det er lett å avvise eller ignorere Guds ord… kan hende at du ikke er en kristen. Kanskje du ikke har Guds Ånd i deg, og du prøver å imponere Gud med din egen innsats. Det er loven om synd og død, og du vil mislykkes. Faktisk, som v7 sier du er fiendtlig mot Gud.

Vær så snill, bruk anledning til å be Gud vise deg sannheten og hjelpe deg å vende om.
Men du som er bekymret at du ikke tilhøre Kristus, hvis du har angst fordi du tenker «Å nei jeg fortsetter å synde - hører jeg Kristus til?» - det at du er bekymret betyr at du hører til! Lengsel til å være lydig, for å slutte å synde. Skuffelsen når du faller i synd. Fortvilelsesrop i syndsbekjennelse. Viljen til å bekjempe synd. Alle tegn på at du tilhører Kristus. For vi i vårt kjøtt er vi full av synd, men i vår ånd rettferdig for Gud. Mitt kjøtt er dødt.

10 Men om Kristus bor i dere, er nok kroppen død på grunn av synden, men ånden er levende på grunn av rettferdigheten. 11 Han reiste Jesus opp fra de døde, og dersom hans Ånd bor i dere, skal han som reiste Kristus opp fra de døde, også gi deres dødelige kropp liv ved sin Ånd, som bor i dere.

Er det ikke utrolige? Vi fortjener det ikke. Men Gud tar syndefulle råtne, døde oss og gjør oss levende.
Du vet, hvis vi så oss i herlighet, ville vi falt foran våre egne føtter i tilbedelse fordi vi skal være så strålende og vidunderlige. Det er det Gud gjør i oss og vil fullføre. Han forvandle oss til et nådens trofé til hans evig ære.

Husk det. Husk hans kraft i deg. Den samme kraften som reiste Kristus opp fra de døde - er i deg. Du kan stå imot synd!

Det er dypt evig glede som venter på oss. La oss holde øynene fast fremover, på æren og gleden som stå i vent.

Når Debby og jeg pratet i går, sa jeg til henne at jeg ønsket at jeg hadde visst at hun var i fremtiden min da jeg var yngre. Det ville vært så mye lettere å holde meg vekk fra visse fristelser og synder. Hvorfor rote rundt med søppel når gull ligger foran?
Og det slo meg at det er akkurat der vi er. Vi vet vår fremtid! Vi har en strålende, gledelig evighet foran oss. Hvorfor rote rundt med «fornøyelser» som lover mye, men levere bare hjertesorg. Fyll sinent ditt med ham, med din fremtid, og du vil merke at fristelsene i denne verdenen blir svak.

12 Derfor, søsken, skylder vi ikke vårt kjøtt og blod noe, så vi skulle leve slik det vil. 13 For hvis dere lever slik kjøttet vil, skal dere dø. Men hvis dere ved Ånden dreper kroppens gjerninger, skal dere leve.

Nå kunne jeg avslutte der. Velg livet. Pris Gud og alt det. Men jeg vil avslutte med en kraftig liten ekstra bit. Noe helt utrolig. Noe som er så tankevekkende det burde nesten få hjernen våre til å eksplodere! Og det er i de siste versene i dagens tekst. Når Ånden åpnet øynene dine og du trodde på Jesus, så er dette som skjedde: Du ble Guds barn. Jesus vår bror. Gud vår Fader. En ny Ånd i oss.

14 Alle som drives av Guds Ånd, er Guds barn. 15 Dere har ikke fått den ånden som slavene har, så dere igjen skulle være redde. Nei, dere har fått Ånden som gir rett til å være Guds barn, den som gjør at vi roper: «Abba, Far!» 16 Ånden selv vitner sammen med vår ånd om at vi er Guds barn.

Vi trenger ikke å være redd. Vi er ikke redde slaver. Vi er kjære barn. Jeg vet ikke hvor bra eller dårlig foreldrene dine var, men Gud er bare god. Å være hans barn er fantastisk. Vi er adoptert som hans barn, og vi kan kalle ham «Abba, Far».
Abba er et ord i arameiske som betyr "pappa". Det er et intimt og personlig ord. "Far" høres ganske formell - Abba er personlig. Og vi kan kalle ham Abba. Pappa.

Men hvorfor bruker den Hellige Ånd uttrykket «Abba, far»? For å vise oss noe fantastisk! Det er bare tre steder i Bibelen denne frase «Abba, far» brukes. En gang her, en gang i galaterne, som sier det samme som her - men det blir først brukt i Markus 14:36. Bla tilbake og les det og blir satt ut.
«Abba» er det intime ordet Jesus brukte når han snakket med sin far. I dyp nød natten før korsfestelsen roper han til Gud og sier «Abba, far». «Du er min far, pappa», sier han.

Og det er dette som er den eksplosive tankegangen: vi kan si det samme. Vi har samme tilgang til Gud som far, like intimt, de samme rettighetene som en sønn som Jesus. Det er det han har gitt oss. Utrolig nåde!

Hvis du er i Kristus, så er du et Guds barn. Gud er din far. Er det ikke bare underlig? Pris Gud. Pris ham i det høyeste! For et evangelium vi har!

Ro 1:16 For jeg skammer meg ikke over evangeliet. Det er en Guds kraft til frelse for hver den som tror. Ikke lenger under loven, fri fra synd, vi har Ånden og vi er Guds sønner og døtre.

Herre, fyll oss med glede og under over din nåde. Fyll oss med ærefrykt over det du har gjort. Fyll vår syn, slik at vi ikke fristes av de svake fornøyelser i denne verden, synd som drar oss ned - men la oss se frem til den strålende fremtid du har forberedt for oss i din barmhjertighet. Og la oss huske hvem vi er. Guds barn. Et Guds barn. «Pappa!» vi roper, min pappa i himmelen, jeg priser ditt navn. Vår far i himmelen, vi elsker deg.

Hvis du ikke kjenner ham, bli kjent med ham nå. Hvis du trenger å gjøre opp med ham, gjør det nå under nattverd. Herre, i din nåde, tilgi oss. Hør vår bønn. I Jesu navn. Amen.