1. Tessalonikerbrevet 2:17-3:13 Glede i evangeliets enhet

1. Tessalonikerbrevet 2:17-3:13

Glede i evangeliets enhet

15. mars 2020. Det var første søndag hvor vi måtte møte online i stedet for å samles. 9 uker på rad. Å så deilig det var når vi kunne samles igjen fysisk. Se hverandre. Hilse hverandre med mer enn et smilefjes eller «like-klikk». Prate sammen. Synge sammen. Høre Guds ord sammen.

Er det ikke godt å være sammen?

Det er en glede å samles som Guds folk. Søsken, brødre og søstre. Det er ingenting som kan sammenlignes med den kristne familie. Overalt i verden hvor du går så møte du søsken. De brenner med samme hjerte. Du kan være i Kina eller Sør-Afrika, Australia eller Brazil, og føler deg hjemme. Språket er annerledes, møte oppsett er noen du er ikke vant med, men folket – de er familie. Ånden er det samme. Han er til stedet. Og der er gleden. Samlet i Jesu navn. Og du vet at de bryr seg om deg, og du bryr deg om dem.

Det er glede i evangeliets enhet.

For vi står sammen i Kristus. I gode tider, i vanskeligheter, så står vi sammen.

1. Du er vår ære og vår glede

2. Vi dele hverandres sorg og lidelse!

3. Vi står sammen.

1. Du er vår ære og vår glede

1 Th 2:19 For hvem er vel vårt håp, vår glede og vår seierskrans om ikke dere, når vår Herre Jesus kommer og vi står for hans ansikt? 20 Ja, dere er vår ære og vår glede!

Forrige uke så vi hvordan apostlene gikk frem som et eksempel. De delte hele seg. De holdt ingenting tilbake. De jobbet natt og dag – maximum effort – for å frelse de i Tessalonika, for å vise dem hvordan de skulle nå leve, og for å etablere dem i troen. Vi ser det i v8 og 9: 2:8 sier han «slik var vi blitt inderlig glad i dere og ville gjerne gi dere ikke bare Guds evangelium, men også vårt eget liv. Så høyt elsket vi dere. 9 For dere husker, søsken, hvordan vi strevde og slet. Vi forkynte Guds evangelium for dere samtidig som vi arbeidet natt og dag for ikke å være til byrde for noen av dere.»

De kom og forkynte evangeliet, og det var ikke forgjeves, for det var mange som tok imot og ble kristen. Og selv om det var bare noen få uker at de var der så ble det knyttet sterke bånd. 17 For en kort tid ble vi skilt fra dere, søsken, som barn fra sine foreldre; dere var ute av øye, men ikke av sinn. Men vi lengtet etter dere og håpet inderlig å kunne se dere ansikt til ansikt.

Du ser hans hjerte. Hvor glad han er i dem. Som en foreldre med sine barn.

Du vet, det er ingenting som kan sammenlignes med det øyeblikket hvor du først se din datter eller din sønn. Det er så følelsesladet. «Hei kjære. Jeg er din pappa.»

Og Paulus føler slik om hans baby menighet i Tessalonika.
Og vet du hva, jeg har merket det samme glede, det samme omsorg, det samme ansvarsfølelse med dere. Hver og en av dere er en glede, særlig dere som ble kristen i Rock. For en ære å se hva Gud gjøre blant oss.

Men tenk om du måtte forlate din baby etter bare noen få uker. Hvor er han? Hvordan går det? Er det noen som passe på dem? Vokser de?

Og enda verre hvis du vet de er under press. I fare!

18 Derfor ville vi besøke dere; og jeg, Paulus, forsøkte både én og to ganger, men Satan hindret oss.

Paulus var bekymret. «Hvordan går det? De trenger sin far! Jeg ble ikke ferdig med etableringsarbeidet. Det er så mye mer de trenger å lære.»
Og nå blir han hindret av de som er mot evangeliet.
Han snakket om «jødene» forrige uke, de som i stedet for å ta imot deres messias med glede har snudd ryggen til sin frelser og sin Gud, og blitt derfor evangeliets motstandere og fiender. Slik kommer fra Satan. Det er ikke mennesker vi kjempe mot, men åndskrefter som ligger bak.
For alle mennesker kan bli frelst!
Så lenge de puste, så lenge Jesus er på tronen, så kan de bli frelst. Selv den største motstander kan bli frelst. Som Paulus.

Satan er mektig, men Gud er allmektig. Og han har beskyttet hans kirke i Tessalonika til apostlenes store glede!

19 For hvem er vel vårt håp, vår glede og vår seierskrans om ikke dere, når vår Herre Jesus kommer og vi står for hans ansikt? 20 Ja, dere er vår ære og vår glede!

Dette slo meg når jeg leste det. Interessant perspektiv - de vi deler evangeliet med er vårt skryt, vår ære, vår krone! Vår glede! Og det er sant. Jeg er så glad i hver eneste av dere som er her i dag. En glede som kommer fra Herren. En glede som kommer fra å se hans arbeid i deg. I dere.

Tenke du på de du har delt evangeliet med slik? At kanskje du tok med en venn til en gudstjeneste eller en samling hvor vi delte evangeliet. Kanskje du møtte og leste bibelen sammen med dem. Ba for dem. De er din håp og glede og seierkrans.

Og faktisk går det et steg lengre: ordet oversatt seierskrans er egentlig «å skryte». Bokstavelig talt du er vårt skryt, vår ros, foran Herren. Noe vi kan være stolt av. Samme tanken er i 1 Kor 15:31, 2 Tess 1:4, 2 Kor 1:14.

Det føles ikke helt riktig. Kan jeg være stolt av dere foran Herren når han kommer? Virkelig? All æren går til Ham, for han har frelst dere, ikke meg! Jeg føler meg ikke helt komfortabel med dette. Men jeg tar feil siden Ånden inspirerer apostelen Paulus til å skrive dette!

Så jeg må kunne si «dere er min stolthet og min glede når Jesus kommer tilbake. Min seierskrans». Og vet du hva? Alle som sitter her nå på grunn av deg, alle som er frelst på grunn av våre misjonærer som vi støtte på grunn av det du har gitt, alle som er Jesu disippel i dag fordi du turte å dele evangeliet med dem, prate med dem, be for dem, lese bibelen sammen med dem, inviter dem til et møte – de er en del av seierskransen vi skal få. Er ikke det fantastisk – at Gud allmektig la oss ta del i hans ære og hans glede i frelsesarbeidet.

Og håp? Ja, fordi når jeg se dere, og huske før og etter Kristus, da vet jeg det er håp for mange andre! Da er jeg minnet på evangeliets kraft. Da er jeg oppmuntret til å fortsette å dele de gode nyheter vi har.

Du er vår ære og vår glede.

2. Vi dele hverandres sorg og lidelse!

4 Da vi var hos dere, sa vi dere på forhånd at vi skulle møte motgang. Slik gikk det også, som dere vet. 5 Og fordi jeg ikke holdt ut å vente lenger, sendte jeg ham til dere. Jeg måtte få vite hvordan det sto til med troen deres, om fristeren hadde klart å friste dere slik at vårt arbeid hadde vært forgjeves.

Når du elske noen så bryr du deg om dem. Når de går gjennom vanskeligheter så går du gjennom det med dem. Paulus lider sammen med menigheten i Tessalonika. Og han er bekymret at de bøye under, knekke, under press. Under lidelser.

Blir de fristet av å gi opp. Er dette for vanskelig. Er arbeidet mitt forgjeves, bortkastet.

Vi kjenner til de samme bekymringene. Er det ikke rart hvordan Gud sveiser oss sammen og vi begynne å bry oss om hverandre. Lider sammen. Blir bekymret. Jeg merke det. Når dere har gått gjennom sykdom, var nær døden, i sorg, opplevde tap, er misbrukt av staten, av barnevern, til og med satt i fengsel! Jeg merke det. Vi merke det. Som om vi var i fengsel sammen med dere. Eller på sykehuset. Eller om vi hadde mistet noen.

Og da er min bønn alltid: Herren, vær med de. La dem vite at du er der. At du er Herren. Og at vi står sammen. De er ikke alene.
Guds familie.

Er det egentlig ikke rart at vi bryr oss om hverandre så inderlig. Jeg synes det. Noen ganger tenke jeg meg om. Hvorfor føler jeg dette så dypt. Hun er egentlig en fremmed. Jeg har ikke samme medfølelse for en kollega eller noen på sportsklubben, selv om jeg har kjent dem lengre. Merkelig.
En far. Og så er vi satt sammen til en familie.

Og Gud har vært trofast. Jeg sier sammen med Paulus «Jeg har blitt oppmuntret»

6 Men nå er Timoteus nettopp kommet tilbake fra dere med godt nytt om deres tro og kjærlighet. Han forteller at dere stadig husker på oss med glede og lengter etter å se oss, akkurat som vi lengter etter dere.

Selv om Paulus ble hindret, så kunne han sendte Timoteus, hans medarbeider som hadde vært med å etablere menigheten. Og han ble sendt for å lære dem.

3:1 Da vi ikke lenger holdt dette ut, bestemte vi oss for å bli alene igjen i Aten 2 og sendte Timoteus til dere, vår bror og Guds medarbeider i tjenesten for Kristi evangelium.

Han skulle styrke dere i troen og oppmuntre dere 3 så ingen skulle vakle under denne motgangen.

Hvordan stå vi fast. Hvordan kan vi takle å stå i stormen? Hvordan klarer vi maks innsats – maximum effort – i motgang, i lidelse?

Ved å være godt etablert – dype røtter – i evangeliet. I ordet. Timoteus skulle styrke dem i troen. Det er samme ordet som i v13 Slik skal han styrke hjertene deres. Men «han» i v13 er Jesus, Herren.
Gud og Timoteus jobbe sammen for å styrke dem. Det er derfor han ble kalt Guds medarbeider i v2. Så dere det? Guds medarbeider. Merkelig. Fantastisk.

Og jeg tror ikke at jeg trekke det for langt hvis jeg sier at når vi, du og jeg, dele evangeliet, be, lese Bibelen med noen, for å etablere dem i troen – så jobbe vi side ved side ved Herren. Guds medarbeider!
Når vi OPPMUNTRE hverandre. Og det er ikke «jippi så bra» - men ordet er aktiv. Ikke passiv. Som i tautrekking. Du står sammen og drar, og drar. Det er å oppmuntre. Blir med.

Fordi vi vil lide. Vi vil møte motgang. Prøvelse. Vi vil bli fristet til å gi opp. Gi blaffen i Herren. For de i Tessalonika var det mest forfølgelse. For oss, kanskje ikke så mye – men noe merke vi. Men vi blir ikke truet med døden eller miste ikke jobben. En så lenge.

Men vi trenger å bli rotfestet slik at vi kan stå. Vi trenger å stå sammen slik at vi kan stå.

Og når vi gjør det, står vi fast i stormen til vår og hverandre glede.

Jeg husker et intervju som jeg så. Det var en Amerikansk kvinne som møtte noe indisk kvinner som hadde blitt angrepet og skadet med syre fordi de var kristne. Og hun fra USA spurte dem om hvordan de kunne fortsatt tro når de hadde opplevd slike lidelser. Og svare deres var oppsiktsvekkende. De sa «vi vet at vi tror fordi vi har gått gjennom lidelser og han har vært trofast. Du som har aldri gått gjennom lidelse, hvordan vet du at du tror?»

Dere som har lidd har fått en stor ære, en stor gave, som dere også har delt med oss. At Herren er trofast. Når du går gjennom vanskeligheter og fortsatt tror. For en glede å stå sammen med dere på søndager. Derfor hvis du sliter nå, ikke tenk at du har ikke noe å bidra med, eller at du må holde deg vekk fra menigheten inntil du er strek. Nei. Han er sterk. Vi er sterke, sammen. Kom og del din svakhet for vi ser Kristus i deg og med deg.

Se på Paulus sin glede når han høre at de i Tessalonika fortsatt står fast. Amen.

1. Du er vår ære og vår glede

2. Vi dele hverandres sorg og lidelse!

3. Vi står sammen.

7 Og slik, søsken, har deres tro gitt oss trøst i vår uro for dere midt i all vår motgang og nød. 8 Nå lever vi, siden dere står fast i Herren. 9 Hvordan kan vi da takke Gud nok for dere, for all den glede som fyller oss for Guds ansikt på grunn av dere?

Å stå fast i stormen oppmuntrer andre.
Paulus følte seg som død. Utslitt. Nede. Var alt slit bortkastet? Og så komme Timoteus tilbake. De står! Glede! Ny kraft! Nå lever vi sier han i v8. Det er virkelig gode nyheter når vi se og hører at folk står fast i evangeliet.

Salme 119:74 De som frykter deg, skal se meg og bli glade, for jeg venter på ditt ord.

Når vi ser hverandres tro, hverandres utholdenhet, hverandres håp rotfeste i ordet, så blir vi glade. Oppmuntret.

10 Natt og dag ber vi inntrengende om å få se dere igjen, ansikt til ansikt, og utfylle det som ennå mangler i deres tro. 11 Må Gud selv, vår Far, og vår Herre Jesus føre oss til dere!

Å det er så mye mer jeg vil fortelle dere, vise dere fra Skriftene. Så mye mer å oppleve av Gud. Det er ikke at de ikke er fullverdig kristne, men det er Paulus lengsel til å være deres pastor. Så mye mer det er å vise dere!

Enhet i troen.

12 Og må Herren la kjærligheten dere har til hverandre og til alle mennesker, få vokse seg rik og stor, slik som vår kjærlighet til dere! 13 Slik skal han styrke hjertene deres, så dere står uklanderlige og hellige for vår Gud og Far når vår Herre Jesus kommer med alle sine hellige. Amen.

La oss oppsummere litt. Dette handler om gleden av å være sammen. Gleden av å være Guds familie. Vi står sammen. Vi går gjennom gode tider og dårlige tider sammen. Dele hverandres glede og sorg. Vi har kjærlighet til hverandre, som da øses ut over til alle vi møte.

Men ikke bare det. Vi er en del av et mye større kollektiv. Vi elsker ikke bare hverandre, men vi har søsken overalt i verden.

Vi gir 15% av alt vi få inn i Rock til vår søsken i troen. Til Misheck og menigheten i Kenya. Paul og menigheten i Zambia. McDonald og hans arbeid i Sør-Afrika. Til Åpne dører og til Wycliffe Bibel oversettere. Seierskrans. (Det er den eneste måten vi kan ta pengene våres inn i de nye skapelsen! Investere i evangeliets framgang!)

Vi har søsken overalt. I år har jeg virkelig savnet «the EMA» i London. Å stå sammen med 1500 søsken, pastorer som vil dele evangeliet og undervise fra Bibelen. Samme hjerte. Jeg savner McDonald, min bror fra en annen mor. Det er samme hjerte som banker. Samme kjærlighet for Herren. Det er ingenting som kan sammenlignes med gleden i evangeliets enhet.
Jeg er med å grunnlegge The Gospel Coalition Nordic med folk fra Danmark og Island og Sverige og Finland. For en glede å være sammen (på Teams!) men brødre som elske Herren og vil at hans navn skal æres i Skandinavia. Enhet i evangeliet. Glede.

Jeg tenker på Frode – tidligere kapellan her, og Johan som var pastor i misjonskirken. Gode venner, brødre som elsker Herren. Så oppmuntrende å være med de. Gleden av enhet i evangeliet. Og Tor Erik i Betania.

Og gode venner i Cape Town, i Perth, i London, over hele verden. For en dag skal vi alle stå sammen når Jesus kommer tilbake. Uklanderlig. Hellig. Alle de hellig. Guds universell kirke. Det er vårt håp. Det er vårt glede. Jesu blod som renset oss, forvandle oss. Hans kjærlighet i oss som binde oss sammen. Hans styrke, hans kraft som rotfeste oss slik at vi kan stå i stormen. Hans ord som frelser og etablere oss. Jesus. For en glede å være hans søsken.

Gleden i evangeliets enhet.

1. Du er vår ære og vår glede

2. Vi dele hverandres sorg og lidelse!

3. Vi står sammen.

1 Tess 2.1til16. Etterligner apostlene. (Følger deres eksempel)

1 Tess 2. Etterligner apostlene. (Følger deres eksempel)

Les 1 Tess 2:1-16 og Ap.gj. 16:11-17:1

Forrige uke leste vi dette:
1 Th 1:6 Og dere fulgte vårt og Herrens eget eksempel da dere under hard motgang tok imot Ordet med den glede som Den hellige ånd gir.

De fulgte apostlene. De etterlignet dem. De ga alt. Maximum Effort. Apostlene ga alt. De i Tessalonika ga alt. Vi gir alt.
Vi følger dem slik de fulgte apostlene, som fulgte Jesus. Vi står i en lang, lang rekke av alle være brødre og søstre som følger Jesus. Millioner rundt om i verden og gjennom historie. En stor skare, et utrop av glede, av kjærlighet – alle de frelste, Guds familie, som står sammen. Og Jesus, vårt fremste eksempel, vårt forbilde.

De i Tessalonika etterlignet apostlene. Hva med oss. Kan vi da si til folk: etterligne meg. Kan jeg si det? Kan du si det?
For min del: kanskje i noen ting. Det er noen områder hvor Herren har fornyet meg til den grad at jeg kan si «følg meg». Men det er andre områder hvor jeg heller sier gjør det motsatte av det jeg gjør. Å Herren! Tilgi meg. Tilgi oss. Hjelp oss! Mer av deg Gud. Gjør meg mer lik din sønn. Dypere. Mer.

1. Etterligne i å proklamere evangeliet

1 Th 2:1 Dere vet selv, søsken, at dere ikke tok imot oss forgjeves. 2 Enda vi tidligere, som dere vet, var blitt plaget og mishandlet i Filippi, ga vår Gud oss frimodighet til å tale sitt evangelium til dere, tross sterk motstand.

Det vi sier, sier vi før å tilfredsstille GUD, ikke mennesker. Selv under press. De måtte ha vært fristet til å bare ti stille når de kom til Tessalonika. For i Filippi ble de strekt mishandlet. De forkynte evangeliet. Lydia ble kristen. Og da mange flere. Men det var en slavekvinne med en ond ånd som ble en plage og til slutt befalte Paulus ånden ut av henne. De som eide henne ble sint fordi de kunne ikke tjene penger på henne lenger og så ble Paulus og Silas pisket og fengslet. Mens de sang og priste Gud så kom det jordskjelv og alle dørene åpnet seg. Fangevokteren skulle drepe seg selv fordi de hadde rømt, men Paulus og Silas sa «stopp! Vi er fortsatt her» - og han ble døpt. Dagen etter ble de bedt om å dra av byens befolkning.

Etter slike opplevelse, hvor du fortsatt merke at ryggen gjør vondt hver gang du beveger deg på grunn av pisken, hvor du huske fortsatt hvordan det var å bli fengslet, hvor du høre folk som slenge ord i ditt ansikt, og hele folkemengden som var sint og opprørt på grunn av deg. Etter en sånn opplevelse hvorfor vil du da gjenta det? Og hvorfor dele troen hvis det kan føre til at folk blir arrestert, torturert, og til og med drept?

Skal vi ikke være fornuftig? Ti stille. Eller endre innholdet litt slik at det passe litt bedre med samfunnet vårt? Ok «endre» er litt for skarpt, men bare unnlate å nevne noe provoserende. Såkalte lav terskel. Paulus har vel mye å lære av kirkeledere i dag som vet alt om tilpassing. Ingen her som skaper sånt bråk.

Skal vi være stolt av det?

For noen uker siden så vi på hvordan vi leser Bibelen. Og hvor viktig det er å ha Bibelen som øverste autoritet, ikke bare en blant de autoriteter. (Husk de 4). Her er det som skjer når Bibelen blir en av det og menneskelig «fornuft» og følelser blir regjerende. Lytt til denne. Hvem prøve de å gjøre tilfreds? Gud eller mennesker.

NRK https://www.nrk.no/video/har-du-lov-til-aa-ha-sex-uten-aa-vaere-gift_f037ae8d-5159-4e86-9136-d31488d1843e

Her er det følelse som styrer. Her er de redd for mennesker og egentlig oppførere seg nokså respektløs for Herren og det Han har sagt. Og egentlig respektløs overfor mennesker fordi det de sier er direkte skadelig. Guds ord beskytter. Sånne ord skader. Så galt går det når vi la noe annet enn Bibelen være vår autoritet.

Og her er det ikke noe forfølgelse. Apostlene ble truet med døden. Arrestert. Pisket. Fengslet. Men de endret ikke kurs. De hørte ikke på de som sa «ro deg ned litt», «du må ikke være så provoserende, «vi må bruke fornuft».
Slike ord har jeg hørt flere ganger fra de som skal være ledere av Guds folk. Rolig. Dempe ned. Nå er ikke riktig tid å dele evangeliet.

Hva sier Gud i hans ord: 2 Enda vi tidligere, som dere vet, var blitt plaget og mishandlet i Filippi, ga vår Gud oss frimodighet til å tale sitt evangelium til dere, tross sterk motstand. Og 4 Nei, Gud selv har prøvet oss og betrodd oss evangeliet. Derfor taler vi som vi gjør, ikke for å gjøre mennesker tilfreds, men Gud, han som prøver våre hjerter.

De tenkte ikke på folket- men på Gud. De etterlignet Kristus, ikke de folket rundt seg. De var ikke styrt av andre, ikke styrt av sin egen lyst for popularitet, eller lyst for komfort – men av Herren. Forfatteren Os Guinness sier at «vi må leve foran et publikum på en». Vi lever for å tilfredsstille Gud.

Apostlene gjorde det – og de endret verden.

Hva driver oss?

2. Etterligne i å dele hele sannheten uten endring

3 For det ligger ikke villfarelse eller urene motiver bak vår forkynnelse. Vi farer heller ikke med svik.

Evangeliet er sannhet. Sann sannhet. Fordi det har sitt opphav i Gud selv. Evangeliet er Guds åpenbaring av seg selv. Hvordan våger vi å tukle med det? Vet vi bedre enn Gud.

Vi legge fram evangeliet UTEN å prøve å lure folk.

4 Nei, Gud selv har prøvet oss og betrodd oss evangeliet. Derfor taler vi som vi gjør, ikke for å gjøre mennesker tilfreds, men Gud, han som prøver våre hjerter.
Og v5 Vi opptrådte aldri med smigrende ord,

Derfor er vi rett fram når vi dele evangeliet. For det er lett å forstå. Synd – det ser alle. Det er noe galt med verden. Med oss. Folk behandler hverandre på dårlig måter. Vi gjør det og. Såre de vi er glade i? Hvorfor? På grunn av synd. Vi må låse døren, vi må lese kontrakten nøye, på grunn av synd. Vi ser ledere som søker bare etter sin egen vinning og som gir blaffen i folket. Synd.

Men det var vi ikke skapt til. Vi var skapt til å etterligne Herren. Med kjærlighet, godhet, uselvisk, gjør det beste for andre, tjene hverandre. Og vi ser glimt av det og. Vi mennesker er delt i to.

Og Jesus kom for å gjør oss hel slik at vi kan være den vi var skapt til å være. For vi er ikke bare frelst FRA synd – men også frelst FOR hellighet. Vi er frelst FRA egoisme, og frelst FOR å følge Herren. Ikke lenge styrt av våre egne lyster, og heller ikke andre, men satt fri til å tjene Herren. V4 ikke for å gjøre mennesker tilfreds, men Gud, han som prøver våre hjerter.

Vi leve foran et publikum på en.

Derfor endre vi ikke evangeliet slik at mennesker er fornøyde og Gud blir glemt! Vi falle ikke i den fellen som vi akkurat så på. Æsj. Stakkars de. De var så forvirret. Så svak. De hadde ingenting å komme med. Ikke rart at kirken tømmes på søndager. Hvem vil høre på sånne smigrende ord. Lik meg, like meg, vær så snill. Jeg sier ting som tilfredsstille deg. Apostelen sier:

5 Vi opptrådte aldri med smigrende ord, det vet dere,
heller ikke med baktanker om egen vinning; Gud er vårt vitne. 6 Vi søkte heller ikke ære hos mennesker, verken hos dere eller andre,

Baktanker om egen vinning. I dag er det mange som ikke ha baktanker, men fram-tanker om egen vinning. Det er det som styre dem. Alt for mange på TV, disse televangelister, som er bare opptatt av penger. Ikke kristne ser det, og lurer på hvordan vi kristne kan tolerere slike svindlere. Som han tulling som skulle blåse Korona vekk. Og han på «Visjon Norge» som ville ha folk sende ham kr2020 og så lovet han at Gud ville beskytte deg fra Korona. Ren svindel. Og Visjon Norge synes det var greit. Hva sier apostelen? 5 Vi opptrådte aldri med smigrende ord, det vet dere, heller ikke med baktanker om egen vinning

For hva gjorde de? 9 For dere husker, søsken, hvordan vi strevde og slet. Vi forkynte Guds evangelium for dere samtidig som vi arbeidet natt og dag for ikke å være til byrde for noen av dere.

I stedet for å suge all pengene ut av de troende – de jobbet hardt. De jobbet for å støtte seg selv slik at de kunne dele evangeliet uten vederlag- Selv om de hadde rett til det- De valgte å ikke bruke sine rettigheter slik at Guds ord kunne gå fram uten hinder.

Så pass på hvem du høre på. Det er mange som bruker kristendom til egen vinning, om det er penger eller ære – pass dere.

Men også – hva med oss? Hvorfor er jeg en kristen? Er det fordi Gud gir meg det jeg vil ha? Eller fordi jeg elsker ham? Derfor er det bra for oss når vi går gjennom vanskeligheter fordi det avsløre det som er i oss. Som vi leste i 1 Pe 1:7 [I prøvelser] blir troen deres prøvet. Selv forgjengelig gull blir prøvet i ild. Troen, som er mye mer verdt, må også prøves, så den kan bli til pris og herlighet og ære for dere når Jesus Kristus åpenbarer seg.

Det er lett å peke fingrene på de prester på TV. Eller på Copeland. Eller Visjon Norge. Og det er riktig og. Det de gjør er riv ruskende galt! Men, det samme svakhet, samme fristelse, samme synd bor i meg. Hvor er det jeg er fristet til å smigre? Til å endre på evangeliet for å gjøre det lettere for meg? Kanskje i hans ord til meg som ektemann eller som far? Vil jeg ikke tjene min kone slik Kristus tjener menigheten? Eller kanskje jeg er lat og vil ikke jobbe, ikke villig til å tjene andre? Eller kanskje jeg ikke vil tilbringe tid med barna mine: å kjenne dem, veilede dem, og også noe disiplin iblant. Vanskelig å si nei noen ganger. Være det store stygge. Men vi gjør det fordi vi elske dem. For å beskytte dem. Fordi vi bryr oss. Fordi vi tjener Herren og er ansvarlig overfor Ham på hvordan vi behandler vår barn!
Derfor taler vi som vi gjør, ikke for å gjøre mennesker tilfreds, men Gud, han som prøver våre hjerter.

3. Etterligne i maks innsats (hardt arbeid)

Og det å være en kristen KREVER alt. MAXIMUM EFFORT. 9 For dere husker, søsken, hvordan vi strevde og slet. Vi forkynte Guds evangelium for dere samtidig som vi arbeidet natt og dag for ikke å være til byrde for noen av dere.

Våre apostlene går fram som vårt eksempel. Se hvordan de levde! 10 Dere, og Gud selv, er vitner om hvordan vi levde hellig, rettskaffent og uklanderlig blant dere troende. 11 Dere vet også at vi var mot hver enkelt av dere som en far mot sine barn: 12 Vi formante, oppmuntret og ba dere inntrengende om å føre et liv verdig for Gud, han som kaller dere til sitt rike og sin herlighet.

Hellig: satt av til et annet formål. Som de gjenstander i Templet. Alteret var hellig fordi det var satt av til å tilby Gud. Prestens drakt var hellig – satt av til bruk i tilbedelse. Du og jeg er hellig: satt av til å ære og prise Gud. Hellig.
Frelst FRA – Frelst TIL.

Rettskaffent – riktig, rettferdig. Deres oppførsel var rett. Ikke grådighet, kjøp kjøp kjøp, må ha, må ha NÅ. De ga. De løy ikke men fortalte sannhet. Og så videre.

Uklanderlig – levde på en slik måte at folk ikke kunne klage. Selv de som var uenig kunne ikke anklage dem for noe. Slik skal vi også leve blant de hedninger og med hverandre. Elsk din neste slik at til og med de som er mot deg sier «jeg kan ikke si noe stygt om dem». Kjærlighet vinner til slutt!

Hvorfor levde apostlene slik? For å gå fram som et eksempel for de da og for oss nå å etterligne.

Jeg har hatt mange travle dager i det siste og blitt ganske utslitt og det har vært godt å lese disse ord å bli minnet på «ja, slik er det å være kristen». Vi er hans tjener. Det er ikke noe galt med deg hvis du synes det er vanskelig eller slitsomt å leve som en kristen.

Maximum effort – maks innsats – i alt vi gjør. Vi proklamere evangeliet, uendret. Vi jobber hardt i alt, dele vårt liv. Fordi det er ikke vi som jobber, men han i oss.

4. Etterligne i Guds kraft.

13 Derfor takker vi stadig Gud, for da dere fikk overlevert det Guds ord som vi forkynte for dere, tok dere imot det – ikke som menneskeord, men som det Guds ord det i sannhet er. Og dette ordet er virksomt i dere som tror.

Evangeliet – ordet – er virksomt i dere som tror. Og her er hele nøkkelen. Det er hans kraft som jobber i oss.

Når vi har opplevd hans kraft, hans kjærlighet, hans tilgivelse – så vil vi gir alt for ham. Og når vi vet at snart – kanskje i dag, vi vil se ham igjen, han som har reddet oss – så vil vi gi alt.

Arbeideren som jobber for seg selv, ser etter minst mulig innsats. Når er jeg ferdig? Når kan jeg skrive ferdig timeliste?
Arbeideren som jobber for Mesterens kjærlighet leter etter MAKSIMAL INNSATS.

14 For dere, søsken, har fulgt eksempelet fra Guds menigheter i Judea, de som er i Kristus Jesus.

Følge eksemplet. Når vi gir alt for Herren så følge vi i deres fotspor, i urkirkens fotspor i Judea, i Tessalonika. Vi følge i apostlenes fotspor. Vi følger i Jesu fotspor.

Og de siste vers varsler oss at enten det - eller ende opp som en motstander av Gud. 15 De er ikke til glede for Gud og står alle mennesker imot.
De «jøde» han snakke om er de fra Tessalonika som jaget dem vekk. Og så plaget dem i Berøa. I Berøa gransket de skriftene. De i Tessalonika gjorde ikke det. Og så gikk de glipp av Jesus. Og ble motstandere av evangeliet.

VI må la Guds ord være vår øverste autoritet – fordi det er Hans ord. Men det er også hans kraft. Og dette ordet er virksomt i dere som tror.

1 Tess 1. Stå fast! (Maximum Effort!)

1 Tess 1. Stå fast!

Hvordan skal man leve som kristen?

Er det vanlig med sånn forfølgelse?

Hvordan holder man ut?

Når kommer Jesus tilbake?

Hva skjer med de som har allerede dødd som kristne? Hvordan skal de se Jesus?

Det var slike spørsmål menigheten i Tessalonika var opptatt av. Paulus ble jaget ut av byen etter skarve tre uker. Ikke lenge nok til å undervise dem. Timoteus og Silas ble litt lengre men de kom med en rekke spørsmål til apostelen. Og han skrive nå til dem. Hold ut. Ikke gi opp. For plutselig vil vi se Jesus. De som har dødd vil stå opp. Og vi vil være sammen med han. Derfor stå fast. Jobbe, anstrenge deg, med hans kraft, for å leve det livet vi er kalt til og skapt til.

1. Fra hvem til hvem?

1 Th 1 Paulus, Silvanus og Timoteus hilser menigheten i Tessalonika, i Gud, vår Far, og Herren Jesus Kristus. Nåde og fred være med dere!

Paulus er apostelen til hedninger – ikke jøder. Vår apostel. Silvanus eller Silas og Timoteus reiste sammen med Paulus på hans misjonsreisen.

Vi møter Silas etter det første kirkemøte i Apostlenes gjerninger 15. Der ble det bestemt at de som sa at kristne må i tillegg til å tro på Jesus må også følge jødisk lover og bli omskjæret tok feil – takk og pris – sola fide – vi er frelst av tro alene i Kristus alene. Og Silas var en av de trofaste menn som skulle reise rundt til de menighetene og lever det gode nyheter om dette.
Ap gj. 15:22 Da vedtok apostlene og de eldste, sammen med hele menigheten, å utpeke noen menn som skulle sendes til Antiokia sammen med Paulus og Barnabas. Det ble Judas, også kalt Barsabbas, og Silas, to ledende menn blant brødrene.
31–32 Da det var blitt lest opp, gledet alle seg over den trøsten det ga. 32 Judas og Silas, som selv var profeter, talte lenge til søsknene der og oppmuntret og styrket dem.

Etter det reiste Paulus og Silas sammen, og de plukket om Timoteus på vei. Timoteus møter vi i kapittel 16:1 Han kom da også fram til Derbe og Lystra. Der var det en disippel som het Timoteus. Han var sønn av en troende jødisk kvinne, og faren var greker. 2 Søsknene i Lystra og Ikonium hadde bare godt å si om ham.

De var alle tre med i Tessalonika som vi kan lese om i kapittel 17:
Ap gj 17:1–18 De reiste gjennom Amfipolis og Apollonia og kom til Tessalonika. Der var det en jødisk synagoge, 2 og Paulus gikk dit, som han pleide. Tre sabbater hadde han samtaler med dem ut fra skriftene. 3 Han åpnet skriftene for dem og forklarte at Messias måtte lide og stå opp fra de døde.
«Og denne Messias», sa han, «er Jesus, han som jeg forkynner for dere.»
4 Noen av dem ble overbevist og sluttet seg til Paulus og Silas. Det gjorde også en stor gruppe grekere av dem som dyrket Gud, og en god del av de fremste kvinnene.
5 Dette gjorde jødene brennende harme, og de fikk med seg noen fra pøbelen på torget og laget et oppløp som satte byen på ende. De stormet mot huset til Jason og lette etter dem for å føre dem ut til folket. 6 Da de ikke fant dem, slepte de Jason og noen av brødrene med seg til byens embetsmenn og ropte: «Disse folkene som oppvigler hele verden, nå er de kommet hit også, 7 og Jason har tatt imot dem. Alle handler de stikk imot keiserens befalinger, for de påstår at en annen er konge, nemlig Jesus.»
8 Både folkemengden og byens embetsmenn ble oppskremt da de hørte dette, 9 og Jason og de andre fikk ikke gå før de hadde stilt en pengesum som sikkerhet.
10 Så snart det ble natt, sendte brødrene Paulus og Silas til Berøa. Da de var kommet dit, gikk de til jødenes synagoge. 11 Jødene der hadde et edlere sinnelag enn de i Tessalonika, og de tok imot Ordet med all velvilje og gransket skriftene daglig for å se om alt stemte. 12 Mange av dem kom til tro, det samme gjorde en del fornemme greske kvinner og mange greske menn. 13 Men da jødene i Tessalonika fikk greie på at Paulus forkynte Guds ord også i Berøa, kom de dit og hisset opp folkemengden og laget bråk. 14 Straks sendte brødrene Paulus av gårde for at han skulle dra ned til kysten, mens Silas og Timoteus ble igjen.

Nå forstår vi litt bedre det vi leser om i brevet i v6 Og dere fulgte vårt og Herrens eget eksempel da dere under hard motgang tok imot Ordet med den glede som Den hellige ånd gir.

Og i 2:17 For en kort tid ble vi skilt fra dere, søsken, som barn fra sine foreldre; dere var ute av øye, men ikke av sinn. Men vi lengtet etter dere og håpet inderlig å kunne se dere ansikt til ansikt. 18 Derfor ville vi besøke dere; og jeg, Paulus, forsøkte både én og to ganger, men Satan hindret oss.

Det var mye opposisjon til evangeliet. Det var vanskelig. Samfunnet var ikke imøtekommende for de nye kristne. Motvind.

Og Paulus skrive til dem og sier: ikke gi opp. Stå fast. Bruk all din kraft, kraft som Herren gir deg, og stå fast. Maximum effort. Maksimal innsats. Gi alt!

For Kristus gjør alt for oss, men det gjør oss ikke passiv som kristne. Det setter oss fri til å gjøre det vi er skapt til å gjøre. Vi jobber mer enn andre, med glede fordi vi jobbe med hans styrke.

Maximum effort. Selv under press. Selv i motgang. Selv når alle er mot deg. Fordi snart, veldig snart, så få vi se Jesus.

Brødre og søstre. Nåde og fred være med dere!

Verden møte deg med dom. Med hat, med motvilje – men i Kristus møte vi nåde. Livet kan være full av konflikt, folk mot deg på grunn av det du tror på – men vi har fred med Gud. Fred. Ikke lenger hans fiender. Men nå hans venner.

For mange av oss så oppleve vi lite motgang på grunn av vår tro. Men noen av oss her har opplevd strek motgang. Snakk med (Jerusalem og Samual). Jerusalems bror ble fengslet for hans tro. De har opplevd å ble forbigått av sine landsmenn også her i Norge på grunn av sin tro. Men hva er det når vi har nåde og fred fra Gud!

Det var kontekst. En menighet under press. Men en menighet som står fast. Fordi de gi maximum effort (maks innsats) i å følge Jesus.

2. Maks innsats

2 Vi takker alltid Gud for dere alle når vi husker på dere i våre bønner. 3 For vår Gud og Fars ansikt husker vi stadig på hvordan dere er virksomme i tro, arbeider i kjærlighet og holder ut i håp til vår Herre Jesus Kristus. 4 Dere er elsket av Gud, søsken, og vi vet at dere er utvalgt.

For en menighet. Ung men full av kraft. Deres tro er lagt merke til over hele den kjente verden. Noe for oss å etterligne. Vi er ung men blir lagt merke til. La oss streve enda mer slik at Jesus navn opphøyes blant oss.

Merk ordene Paulus bruker i v2:

virksomme i tro,

arbeider i kjærlighet og

holder ut i håp

Virksomme betyr aktiv, dynamisk, arbeidende. Ordet er «ergou» som betyr «jobb» eller «gjøre».
Litt interessant å snakke om å jobbe i tro, vel? Hvordan kan man det? For tro er jo… tro.
Men tro som er aldri satt på prøve er ikke noe tro. Vi bekjenne, viser det vi tror på, når vi gjøre ting som viser det.
Tro er ikke passivt men aktivt. Vi aktivt stole på Herren med hele vårt liv. Ikke bare i det store, men i det små. Når vi møte hat med kjærlighet. Når vi åpner våre hjem. Når vi elske hverandre i menighet selv om det koster. Når vi står opp og komme i gudstjeneste! Noen gang krever det virkelig Guds kraft i oss for å gjør troen levende!
I den vanlige hverdagen viser vi at vi tilhøre ham. Å dele evangeliet, ja. Men også i hvordan vi er hjemme. Søker vi etter vår kones beste? Er vi villig til å lede? Til å tjene? Bruker vi tid sammen? Og med våre barn?
Og hvordan går det med å sette av tid til bønn og bibellesning? Ethvert forhold krever innsats.
Tror vi at Han er det viktigste i livet vårt så vil det synes.

Kjærlighet er det samme. Paulus sier v2 arbeider i kjærlighet. Kjærlighet er heller ikke passivt. Det krever mye av oss.
Kan hende du må våge å refse, å være upopulær med de du elske! Barn er jo en selvfølge. De må lære alt! Og de er syndere de og, og gjør feil. De trenger mye rettledning og noen gang disiplin og ikke minst trygge rammer. Men også din ektefelle. For vi voksne er også jo syndere alle sammen og trenger rettelse og veiledning!
Kjærlighet er ikke bare en følelse, men er en aktivitet. Love is a verb (DC Talk). Det er aktivt!
Og kjærlighet føles ikke alltid som kjærlighet. Noen gang gjør det vondt når folk virkelig elske oss! De sier ting, drar opp ting, som vi ikke vil. Gud gjør det hele tiden jo! Åpne Bibelen og… oi. Men poenget er å bygge opp. Kvitte seg med det som er dårlig og bli sterkere.
Folk som bare bryte deg ned er ikke full av kjærlighet. Men de som sier de «harde sannheter» fordi de elske deg og vil det beste for deg og så hjelpe deg gjennom prosessen. Det er kjærlighet.

Snillhet er ikke alltid kjærlighet. Gjør hva du vil er ikke alltid kjærlighet. Faktisk ofte det motsatte.
Kjærlighet krever engasjement. Tid. Krefter. Du må bry deg. Vil det beste for dem.

Arbeid i kjærlighet. Maks innsats. Fordi vi elske herren og elske hverandre.

holder ut i håp. Utholdenhet. Her er bilde av noen som står i en storm og står fast. Eller i en kamp og motstanderen prøve å dytte deg over ende men du står fast. Alle musklene brukes, all energi, for å stå. Hold ut! HOLD UT!

3 For vår Gud og Fars ansikt husker vi stadig på hvordan dere er virksomme i tro, arbeider i kjærlighet og holder ut i håp til vår Herre Jesus Kristus.

Og vi gjør det fordi vi tilhører ham. Vi er elsket. Utvalgt. Da står vi fast. Da elsker vi. Da tror vi.

4 Dere er elsket av Gud, søsken, og vi vet at dere er utvalgt.

Maks innsats. Maximum effort.
Å følge Kristus krever innsats. Det krever svett og kraft og makt og engasjement. Bibelen kjenner ikke til en lat kristen.

En lat kristen er et avvik. Vi jobber hardt. Jobber hardt i bønn. Jobber hardt i bibellesning. Jobber hardt i å bekjempe synd. Vi skal drepe synd. Vi bekjempe fristelsen. Og vi er engasjert som pappa. Ektemann. Arbeider. I menighet.

Hvis du er blitt våknet av den Hellige Ånd, hvis Han brenner i deg, hvordan kan du da bli lat?
Guds kraft i oss som gjør at vi er virksomme i tro.

Maks innsats…

3. I Guds kraft

5 For da vårt evangelium kom til dere, skjedde det ikke bare med ord, men også med kraft, ved Den hellige ånd og med full overbevisning.

Hva betyr det?
Når vi tenker om kraft og den hellige ånd hva tenker vi? Helbredelse. Ild. Vind. Noe mirakuløs. Heftig.
Men hva snakke Paulus egentlig om? Hvordan beviste de i Tessalonika Guds kraft over hele verden? Hva var kjennetegnet på Guds kraft?
Se v8-10 8 For fra dere har Herrens ord fått lyde vidt utover. Ikke bare i Makedonia og Akaia, men alle steder har de hørt om deres tro på Gud, så vi ikke behøver å si noe. 9 De forteller selv
hvordan vi ble mottatt hos dere, og
hvordan dere vendte om til Gud fra avgudene
for å tjene den levende og sanne Gud 10 og vente på hans Sønn fra himmelen, han som Gud reiste opp fra de døde, Jesus som redder oss fra vreden som kommer.

Det var at de trodde på apostlenes ord, Guds ord – og vendte om. Ja noe så vanlig. Men så mirakuløs er det! Omvendelse. Deres omvendelse vitnet om Guds kraft i dem. Å endre et hjerte er et mye større mirakel enn dilldall med ild og vind!
Helbredelse og så videre er kjekt å ha og vi er veldig takknemlig når Gud hører våre bønner og vi har jo opplevde flere mirakuløse helbredelser i denne menigheten – men det er ikke det som er det store og det vi har fokus på. For det er ikke det vår apostel har fokus på. Og heller ikke den Hellige Ånd som skrev dette her ved Paulus!

Disse vers minne oss på at der vi virkelig se Guds kraft, hvor vi ser den Hellige Ånden – er i omvendelse. I trofasthet. I folk som kan stå i motvind, sto i virvelvinden, i stormen, og stå fast i Kristus. Som bruke alle sine krefter til å stå fast. Hold! Hold! Det er bildet.

Og de rundt omkring som så de i Tessalonika som brukte maksimal innsats til å stå – de vitnet om Guds kraft aktiv i dem. De rundt omkring som så det priste Gud og ble oppmuntret.

Derfor dere som går gjennom vanskeligheter og tenker å jeg er så svak og tenker at andre vil se ned på deg – tvert imot! Vi er oppmuntret. For vi se den hellige Ånd i deg fordi du holder ut. Du er slått ned men ikke ute. Du holder ut. Og det er et stort vitnesbyrd. Så ikke tenke at fordi du går gjennom vanskeligheter har du ingenting å lære oss som menighet, at det er bare de sterke som kan bidra. For de i Tessalonika, under press, svake, lærer oss fortsatt! Kom, bli med. Del. Vis oss Guds trofasthet i vanskelige tider fordi du holder ut. Ja, vi er svake – men han er sterk!

5 Dere vet selv hva vi gjorde hos dere; vi tenkte bare på dere. 6 Og dere fulgte vårt og Herrens eget eksempel da dere under hard motgang tok imot Ordet med den glede som Den hellige ånd gir. 7 Slik ble dere et forbilde for alle de troende i Makedonia og Akaia. 8 For fra dere har Herrens ord fått lyde vidt utover. Ikke bare i Makedonia og Akaia, men alle steder har de hørt om deres tro på Gud, så vi ikke behøver å si noe.

Du møter en som sier han er kristen. Men han hater utlendinger. Snakke nedlatende om andre. Er rasistisk. Gjør narr av folk. Er selvopptatte. Snakke aldri om Jesus.
Hæ? Er han kristen da?

Sann kristendom endre en. Du ble gjenskapt. Fornyet. De rundt deg merke endringer. Du merke endringer. En nyfrelst bror sa til meg «jeg bryr meg nå om folk jeg brydde meg ikke om før». Et nytt hjerte. Det er så spennende!

Det er ikke bare ord. Men kraft. Den hellige ånd. Full overbevisning. For de i Tessalonika var dette et tema – for her satte du alt på spill: jobb, rykte, ståstedet i samfunnet, til og med livet! Da må du være fullt overbevist! Og det krever Guds åpenbaring av seg selv. For når vi har møtt han så endres alt. Jeg kan ikke bare går fra ham, selv om jeg noen gang blir fristet til å måtte ønske det! Jeg har møtt han. Jeg kjenner han. Jeg har opplevd hans tilgivelse, hans kjærlighet. Jeg lese hans ord og det forklare verden og forklare meg. Og så er det verdenshistorien som bevise hans aktivitet i verden. Oppstandelsen. Og så vet jeg at han kommer tilbake. Guds kraft i meg. Jeg hørte apostlenes budskap: Jesus Kristis er Herren. Og så vendte jeg om.

9 De forteller selv hvordan vi ble mottatt hos dere, og hvordan dere vendte om til Gud fra avgudene for å tjene den levende og sanne Gud 10 og vente på hans Sønn fra himmelen, han som Gud reiste opp fra de døde, Jesus som redder oss fra vreden som kommer.

Tegn på sann tro:

1. Ta imot apostler

2. Omvend deg - vend deg fra avguder for å tjene Gud (uansett kostnad. Mye lidelse. - men glede)

3. Lev i lyset av den kommende verden.

Guds kraft i oss.

La oss oppsummere:

Maximum effort. Maks innsats:
virksomme i tro,
arbeider i kjærlighet og
holder ut i håp

Hvordan? Gjennom Guds kraft.

Hvordan snakke med Gud i bønn

Les Matt 6:7-13

«Pappa kan du hente det jeg rekker ikke opp.»
«Pappa jeg kan ikke åpne denne. Hjelp!»
«Pappa hva gjør jeg med denne personen.»
«Pappaaaaa.»

Du spørre ikke noen som er svakere enn deg om hjelp. Du spørre ikke de som er dummere. Du spørre den som har makt til å hjelpe. De med kunnskap og visdom.

For bønn er å snakke med Gud. Vi snakke med ham som er sterkere enn oss, med ubegrenset makt, utømmelig nåde, uendelig kjærlighet, og som er opphavet til alt visdom.

Vi snakke med vår himmelske far.

Og hvis det er en ting dere må huske fra i dag er det dette – at bønn er å snakke med vår himmelske far.

Jeg vet for noen av oss ordet «far» er ikke koblet til noe godt. Dere har opplevd det motsatt av det en far skal være. Men Gud er vår drømme-far. Han er det en far skal være. Han er det alle gode fedre streve etter å være. Alltid god. Full av kjærlighet. Omfavne oss med hans godhet. Noen av oss har hatt gode fedre, fantastiske fedre. Thanks Dad! Men til og med min far er ikke fullkommen. Vår himmelske far er bedre enn Jack! Tenk på det.
Og så hvorfor skulle vi ikke sette av tid hver dag til å høre fra ham i Bibelen og til å snakke med ham i bønn. Hvorfor ikke gå bevisst gjennom dagen sammen med ham. Stå opp i Jesu navn (hva sier min far? Våkne og sier «svaret er JA! Nå fortell meg hva du vil jeg skal gjøre»). Spise frokost i Jesu navn. Kjøre på jobb eller skole i Jesu navn. (ikke kjør som en dust. Hold fartsgrensen). Be på veien. Og husk at det er ikke nødvendig å lukke øynene når man ber. Det er noe vi gjør for å hjelpe oss fokusere på Ham. Men hvis du beveger deg – åpne opp øynene.

Hver dag, uansett hva du gjør er Herren med deg. Og i bønn gjør vi oss selv bevisst på deg. I bønn blir vi koblet til ham i Ånden. Vi er da klar over Åndens kraft som er våres – det samme kraft som reiste Jesus fra de døde.

Bønn er en gave, et mirakel, et fantastisk privilegium.

Hvorfor sliter vi da med det?

1. Planlegg å be

2. Kontekst: etterligne din Far

3. VÅR FAR

4. La dine drømmer oppfylles

5. Gi meg det jeg trenger: mat, tilgivelse, frelse

6. For jeg er svak men du er sterk

7. Planlegg å be!

1. Planlegg tid sammen med din Far

Hvis du vil få en kristen til å føle seg skyldig spørre to spørsmål: hvordan går det med bibellesning og hvordan går det med bønnelivet ditt!

Mye fordi vi planlegge ikke å be. Det skal liksom være noe som «bare kommer». Men gjør andre viktige samtaler?

Dere som har fått litt rådgivning i ekteskap og parforhold - hva er det første vi sier?
Sette av tid til hverandre.
Hver dag.
Se hverandre i øynene. Gi full oppmerksomhet.
Lytt til hverandre. Og prat.
Prat om det store ting, prat om hvordan det har gått, prat om dumme ting. Men skape en kobling. Hver dag. 15 minutt. Vekk med telefon, slå av TV – du og jeg. Du er viktig. Jeg satse på oss.
Og det gjør underverk!
Ikke sant…!

Og det samme gjelder vårt forhold med Herren. Vi må sette av tid til å være sammen med ham. Og øyeeple til øyeeple tid!
Hvordan se vi Gud i øyne? Åpne opp ordet, gi full oppmerksomhet, be «hjelp meg Gud til å lytte til deg. Ånden, tal til meg i Jesu navn.» Og så les. Og høre.

Og så noen gang sier han 4. Mos 13:18–23 Får noen en byll på huden og den blir helbredet, 19 men det så kommer en hvit blemme eller en lyserød flekk der byllen var, da skal han vise seg for presten. 20 Presten skal undersøke ham. Hvis flekken ligger dypere enn huden og hårene på den er blitt hvite, skal presten erklære ham for uren. Det er et angrep av hudsykdom, den har brutt ut i byllen. 21 Men hvis presten undersøker flekken og det ikke er hvite hår der og den ikke ligger dypere enn huden og den er blek, da skal presten holde ham innestengt i sju dager. Gjesp. Ok men noen ganger så prate jeg om Star Wars til Debby og hun lytter til meg. Poenget er å sette av tid hver dag til hverandre. Og la ting kommer. Noen gang er det litt mindre spennende. Men ofte sier han noe slik: For jeg er viss på at verken død eller liv, verken engler eller krefter, verken det som nå er eller det som kommer, eller noen makt, verken det som er i det høye eller i det dype, eller noen annen skapning, skal kunne skille oss fra Guds kjærlighet i Kristus Jesus, vår Herre. (Ro 8:38–39)

Amen!

Og forresten, 4. Mosebok lærer oss mye om hvor uren vi er bare ved å leve som mennesker. Alt gjør oss uren. Og gir oss et bilde av hvor stort og vakkert Guds nåde er som dekker over alle våre urenhet. Takk Jesus for ditt blod som vasker oss ren! Og takk Jesus for at du har oppfylt loven slik at vi trenger ikke å gjøre alt det som står i 4 Mosebok.

Litt avsporing. Men hele Bibelen lærer oss om ham. Vi få et dypere forhold til ham ved å tilbringe tid sammen med ham. Også når vi leser «kjedelig» steder i Bibelen. Og da lærer vi å be slik vi skal be – etter hans vilje.

Da håper jeg i dag vil gi oss et lite dytt til å ta dette på alvor, til så sette av tid, til å planlegge.

For if you fail to plan… you plan to fail.
(Hvis du planlegger ikke, så planlegger du å feile).

La oss da høre på Jesu ord i Matteus 6:9 Slik skal dere da be:

Vår Far i himmelen! La navnet ditt helliges.
10 La riket ditt komme. La viljen din skje på jorden slik som i himmelen.

11 Gi oss i dag vårt daglige brød, 12 og tilgi oss vår skyld, slik også vi tilgir våre skyldnere.

13 Og la oss ikke komme i fristelse, men frels oss fra det onde.

For riket er ditt og makten og æren i evighet. Amen.

2. Kontekst: etterligne din Far!

Kontekst er Bergprekenen. Jesus lærer hans disipler om Guds rike, og han sier at loven sier det – men JEG sier og drar det enda lenger. Loven sier ikke slå i hjel – jeg sier at å gjør narr av din bror og kalle han idiot gjør deg skyldig til helvetes ild!
Loven sier ikke drive hor (bryte ekteskap) - men JEG sier den som se på en kvinne med begjær har begått ekteskapsbrudd!
Loven sier elsk din nabo – dere legger til da kan vi hater våre fiender - jeg sier elsk din fiende.
Og i 5:48 han oppsummere det slik «Vær da fullkomne, slik deres himmelske far er fullkomne».

Ikke rart da vi trenger å be!

Ikke rart heller at han fortsetter slik i 6:25 Derfor sier jeg dere: Vær ikke bekymret og i v32 Alt dette er hedningene opptatt av. Men den Far dere har i himmelen, vet jo at dere trenger alt dette. 33 Søk først Guds rike og hans rettferdighet, så skal dere få alt det andre i tillegg.

Igjen – relasjon. Vi er hans barn. Hva skal vi da frykte?

Og igjen i 7:7–11 Be, så skal dere få. Let, så skal dere finne. Bank på, så skal det lukkes opp for dere. 8 For den som ber, han får, og den som leter, han finner, og den som banker på, skal det lukkes opp for. 9 Eller hvem av dere vil gi sønnen sin en stein når han ber om brød, 10 eller gi ham en orm når han ber om en fisk? 11 Når selv dere som er onde, vet å gi barna deres gode gaver, hvor mye mer skal ikke da deres Far i himmelen gi gode gaver til dem som ber ham!

Be til Gud. Be til herren. Tilbringe til sammen med Ham.

Og bønn er å prate. Å prate er ikke å bare kaste opp en haug med pugget ord. Eller si det samme om igjen og om igjen. Fader vår er et mønster - slik skal vi be. Ikke disse eksakte ord skal dere be. Vi er ikke muslimer som må be spesifikke bestemte ordriktig bønner for bestemte tider. Allhuackbar. Eller Hinduister som må be «Oooooom»! Eller Hare Krishna som bare repetere Hare krishna krishna krishna. Vi repetere ikke Fader vår du som er i himmelen, Fader vår du som er i himmelen, Fader vår du som er i himmelen – akkurat som når jeg se Debby så sier jeg ikke «hallo Debby, hvordan her du det» «hallo Debby, hvordan her du det» «hallo Debby, hvordan her du det»
Vi be fritt. Med våre egne ord. Snakke med vår Far. Men med fokus på ham. Hvordan ber vi da? Slik:

3. Vår Far

9 Vår Far i himmelen! La navnet ditt helliges.
10 La riket ditt komme. La viljen din skje på jorden slik som i himmelen.

De første to ordene er de viktigste. Der finner vi hele grunnen til at vi be. Hele poenget. De første to ord er det som gjør bønnen mulig. De første to ord er vidunderlig, fantastisk. V9 «Vår FAR».
For vi, du og jeg, kan kalle Gud Allmektig, Universets Skaper, Han som sitter på tronen, han som er omringet av tusenvis av engler, majestetiske og hellig, blendede lys og torden og lyn og makt og kraft – vi hopper opp på fange hans i bønn og sier «Hei Pappa»!

Vår Far.

Vår. FAR. Pappa.

Vet du hva? I det Gamle Testament kalte de ikke Gud Far. I andre religioner de kaller ikke Gud Far. Jehovas Vitner endre denne bønn og erstatter «Far» med «Jehova». De tørr ikke å kalle han far. For dem er han skremmende. Annerledes.

Men for oss som er kristne, for oss som er i Kristus Jesus: vi kaller han far. Vår far. Ikke bare Jesu far. Vår far. Fordi vi er kledd i hans rettferd. Fordi alle våre synder er lagt på ham. Fordi han døde for oss, og byttet plass med oss, og ikke bare det at våre synder er ordnet opp i, men at vi også få hans plass. Det er to deler: han tar vårt, OG vi få hans. Derfor er vi et like godt forhold med Faderen som Jesus har!

Og derfor kan vi med frimodighet sier «Abba, Far» Pappa, Far.
For et forhold vi har! For et Gud vi har.
Har du ikke lyst nå til å løpe ut og begynne å be. Minn deg selv på den fantastisk forhold du har med den levende Gud. Og det som en gave. Ufortjent har vi fått det. Halleluja!

4. La dine drømmer oppfylles

9 Vår Far i himmelen! La navnet ditt helliges.
10 La riket ditt komme. La viljen din skje på jorden slik som i himmelen.

Dette er en mal for oss for bønn. Et mønster.
Fordi vi er ofte opptatt av det vi sliter med, og alt for ofte kan vi oppsummer våre bønner slik: «Gud, oppfyll MINE drømmer!». Jeg vil at du skal gjør det jeg vil på akkurat den måten jeg har bestemt.

Men Jesus korriger oss men en gang. Debby oppsummerte bønnen slik: «Himmelske Far, la dine drømmer bli oppfylt.»

For vi vet egentlig ikke hva som er best. Vi kan ikke se utfallet av alt. Hvor ofte har du gjort noe som hadde et uforventet utfall? Men vår Far? I hans styrke, i hans visdom, er jeg trygg.

Jeg husker som barn når jeg måtte stole på min far. «Hopp ned. Jeg har deg?» «du har meg» «Ja». «ok» og så hopper du og så blir tatt imot med sterke arme og du visste at du var trygg.
Noen gang er det skremmende å stole på vår Himmelske Far. Men han tar oss imot. Han svikter ikke. Selv noen gang hvor det er vanskelig eller er vondt. Som når jeg var barn og skadet meg og min far måtte rense såret. Oi det gjorde vondt – men jeg stolte på han fordi jeg visste han elsket meg. Og så etterpå forsto jeg hvorfor: infeksjon.
Ofte er det slik med Herren.

Fader vår, la din vilje skje. La ditt rike komme. Vi vil se deg ansikt til ansikt, Far. Vi lengte etter den dagen. Kom Herre Jesus kom.

La navnet ditt helliges. Så ofte opptatt av meg selv.
Vær fri. Hvordan kan jeg løfte han opp. Ære Herren.
Igjen, et forhold. Intimt. Jesus levde for å ære faderen. Han elsket å gi ham all ære. Slik skal vi også være og derfor ikke rart at det er helt i begynnelsen. La navnet ditt helliges betyr «la alle løfte opp navnet ditt og ære deg» - men også «la meg løfte opp navnet ditt og ære deg i alt deg jeg gjør». Ære jeg min Far med det jeg sier? Ære jeg min Far med mine forhold? Ære jeg min Far med på jobb? Hjemme? I fritid? Sier mitt liv: ære være Deg Herren. Eller ære være Daniel?

Slik skal vårt fokus være i våre bønner. Herre la dine drømmer oppfylles. La din vilje skjer. Som Jesus ba i Getsemane hagen: ikke min vilje, men din. Oi.

9 Vår Far i himmelen! La navnet ditt helliges.
10 La riket ditt komme. La viljen din skje på jorden slik som i himmelen.

5. Gi meg det jeg trenger: mat, tilgivelse, frelse

For når jeg be til ham og er opptatt av hans ære – så er jeg klar over hvor stor og mektig han er og hvor liten og svak jeg er. Hvor fort jeg synder. Hvor lett jeg blir fristet. Hvor sårbar jeg er. Og derfor erkjenne vi det i bønn. Far, jeg trenger hjelp!

11 Gi oss i dag vårt daglige brød, 12 og tilgi oss vår skyld, slik også vi tilgir våre skyldnere.

13 Og la oss ikke komme i fristelse, men frels oss fra det onde.

Og den minne meg på hvem jeg er. Avhengig. Skyldig. Lett å friste. Trenge frelse. Som en sau som trenger en hyrde å vise ham hvor mat og vann er.

11 Gi oss i dag vårt daglige brød, - det er han som skal forsørge oss. Vårt daglig brød, det vi trenger. Ikke alt det vi ønsker. 25 Derfor sier jeg dere: Vær ikke bekymret for livet, hva dere skal spise, eller hva dere skal drikke, heller ikke for kroppen, hva dere skal kle dere med…. 32 Alt dette er hedningene opptatt av. Men den Far dere har i himmelen, vet jo at dere trenger alt dette. 33 Søk først Guds rike og hans rettferdighet, så skal dere få alt det andre i tillegg.

Det er Gud som er vår forsørger. Alt vi har er fra ham. Gi oss i dag vårt daglig brød. Søk først ham og hans rettferdighet – og alt annet vil følge etter. Gjør det som er riktig og stol på Gud.
Interessant også at vi skal be for daglig brød. Ikke brød for et år. Vi vil ha mer slik at vi ikke er avhengig lenger. Men som Israelittene i ørkenen med manna må vi lære at vår Far passe på oss hver dag. Han er vår forsørger.

12 og tilgi oss vår skyld, slik også vi tilgir våre skyldnere. Slik vi er behandlet, skal vi behandle andre. Husk Jesu lignelse om tjeneren som skyldte masse, og kongen var full av nåde og slettet hans gjeld, og rett etterpå så fant han en som skyldte han noe penger, og banket ham opp og fikk han fengslet. Kongen var rasende. Slik skal vi ikke være. Vi som er tilgitt skal tilgi andre. Her skal det være et trygt sted for syndere. Her i menigheten, hjem hos oss, skal tilgivelse og kjærlighet være lett tilgjengelig.

13 Og la oss ikke komme i fristelse, men frels oss fra det onde.

Vi er så lett fristet. Vi falle så lett. Vi er i en kamp – og vår verste fiende er oss selv. Som Ef 2 sier verden, djevelen og oss selv, vårt kjøtt, kjempe mot oss. Men mitt kjøtt er dødt i Kristus. Takk og pris vi er fri. Hjelp meg å leve i frihet Himmelske Far.

11 Gi oss i dag vårt daglige brød, 12 og tilgi oss vår skyld, slik også vi tilgir våre skyldnere.

13 Og la oss ikke komme i fristelse, men frels oss fra det onde.

Vi bekjenne våre synder, for vi skal huske at vi er tilgitte. Vi ber om hjelp for å tjene ham. Vi løfte opp våre hoder til han som gir oss mat. Slik skal våre bønner være.

6. For jeg er svak men du er sterk

For riket er ditt og makten og æren i evighet. Amen.

Vi ber ikke til hvem som helst. Vi ber til Ham som har allmakt. Vi ber til Universets Konge. Derfor ber vi med trygghet og glede og i tro. Han hører. Han svarer. Og det kan vi slå oss til ro med. Jeg er ikke redd, for denne er min Fars verden.

riket er ditt og makten og æren i evighet forteller oss noe om bønn.

1. Bønn er ikke til for å fortelle Gud ting han ikke vet. Han vet alt. Salme 139:4 Før jeg har et ord på tungen, HERRE, kjenner du det fullt ut.

2. Bønn er ikke til for å prøve å manipulere Gud til å gjøre min vilje. Vi kan ikke presse Gud ved å bruke riktig ord eller be lang nok (skal jeg holde på en halvtime, en time, kanskje da Gud er nødt til å gjøre jeg ber om). Mt 6:7 Når dere ber, skal dere ikke ramse opp ord slik hedningene gjør; de tror de blir bønnhørt ved å bruke mange ord. 8 Vær ikke lik dem!

3. Bønn er ikke til å kalle ned himmelen eller «endre på den åndelig atmosfære» eller for oss å løse den hellige ånd. Himmelen er allerede her. Gud trenger ikke noe hjelp fra oss. Bønn er til for å minne oss at Gud er her og har full kontroll!

Han har full kontroll.

For riket er ditt og makten og æren i evighet. Amen.

7. Planlegg å be

Hva er bønn til da?

Bønn er for oss. Det er en gave, en nådegave til oss. I bønn er vi i Guds nærvær. I bønn blir vi minnet på det intime forholdet vi har. I bønn kan vi bearbeider alt som skjer med oss. I bønn bli vi minnet på Hans suverenitet, hans allmakt, og hans kjærlighet for oss. Og også bare for å være sammen. For ofte prate vi med de vi er glad i bare fordi. For å være sammen. For å glede oss i hverandres nærvær. Å være sammen med Pappaen vår.

Bønn er ikke en plikt – noe Gud er avhengig av. Men en glede - noe vi er avhengig av.

Det er hva bønn er og hvorfor vi ber. Derfor planlegg å be. Sette av tid hver dag til å være sammen med din Far – og se hvordan forholdet deres vokser og du blir mer kjent med Ham.

Hjelp oss å be!

Gud visker ikke. Hvordan høre Guds stemme?

Gud visker ikke. Hvordan høre Guds stemme?

Da 6:8 Alle…er blitt enige om…at enhver som i tretti dager ber en bønn til noen annen gud eller noe annet menneske enn deg, konge, skal kastes i løvehulen…. 11 Så snart Daniel fikk vite at skrivet var satt opp, gikk han hjem. I takkammeret hadde han åpne vinduer som vendte mot Jerusalem. Tre ganger om dagen falt han på kne for sin Gud med bønn og lovprisning, for slik hadde han alltid gjort.

Noe som Matthew la veldig merke til når vi gikk gjennom Daniels bok var Daniels bønneliv. Flere ganger ser vi at han ber. Under krise – i kapittel 2 – når de skulle drepes fordi ingen kunne tolk kongens drøm. Daniel ba for hans land og folk - Guds folk - i kapittel 9. Han gikk i forbønn som Jesus gjør for oss. Og her i kapittel 6 så se vi at han ba regelmessig. Strukturert. Ikke rart at han hadde en «usedvanlig ånd». Ikke rart at han snublet ikke, men var lydig mot Herren selv under stor press. Fordi han investerte tid sammen med Herren. Her er nøkkelen til hans suksess Da 8:11 Tre ganger om dagen falt han på kne for sin Gud med bønn og lovprisning, for slik hadde han alltid gjort.

Derfor dagens preken og neste ukes er inspirert av Daniel. Hvordan kan vi lære å satse på tid sammen med Gud i bønn. Hvordan kan vi be bønner som er effektiv. Hvordan kan vi lære å være bønnekrigere. For hvis vi bestemme å bli like disiplinert som Daniel - hvis vi alle satt av tid til å være med Herren tre ganger om dagen – oi, tenk på det Herren ville gjort i oss. For vi leve av hans kraft. Hans verk. Hans kjærlighet. Gud faderen, Jesus sønnen og den Hellige Ånd er vårt liv. Jesus ba. Vi leser ofte at han trakk seg tilbake og sto opp tidlig for å be. Det var Jesus! Hvis han trengte det – hvor mye mer lille syndefylte meg! Jeg er mer som disiplene som når du skulle be mens Jesus ba i Getsemane – de sov! De ble distrahert av søvn – vi av søvn, internett, telefon, spill, film, jobb, hobby, hva det måtte være. Ikke rart da at når vi er satt på prøve følge vi i disiplenes fotspor og feile for vi har ikke satt av tid sammen med Herren. Vi er soldater uten rustning.

Daniel ba.

Men han ba ikke hva som helst. Han ba ikke uten forståelse. Underliggende hans bønn var kjennskap til Gud. Han ba ikke til Gud fordi han trodde hans bønner var full av kraft. Han ba til Gud fordi han visste at Gud har kraft. Han har makt. Selv om alt han hadde opplevd sa det motsatte. Fordi han skjønte skriftene, forsto han Guds dom. Fordi han kjente skriftene, så visste han at Guds løfte holdt fortsatt. Han ba i tro på at Gud høre og at Gud gjør ting etter hans vilje.

Før vi snakke om bønn, vi må snakke om Guds ord. For før vi kan snakke med Gud, så må vi høre på Gud.

Det er mange som be tomme bønner – bønner uten kraft – fordi de ber ikke etter Guds vilje. Det er ikke hvor mye man ber, eller hvor mange bord man bruker. Det er et forhold, ikke et ritual eller en presentasjon. Fordi vi kjenne Herren og mer viktig er kjent av Herren, så snakke vi. Akkurat som jeg bruker tid til å snakke med min kone. Jeg kjenner Debby, elsker Debby, og derfor bruke jeg tid sammen med henne. Jeg går ikke inn, gjør noe rare bevegelser, og fortelle hun alt jeg synes og så drar. Nei, jeg høre på henne. Bruke tid til å bli kjent med henne. Bryr meg om henne behov, hennes tanker.

Hvor mye mer bør vi gjør det med vår Himmelske Far, vår skaper, vår Herre, vår Gud Allmektig.

Derfor skal vi bruker litt tid denne uke til å tenke på hvordan vi hører fra Gud. Og neste uke hvordan vi snakke til Gud.

Hvordan hører vi Guds stemme?
Jeg skal fortelle dere. Hør etter, for dette er ekstremt viktig.

_{(Gå inn i hjørnet og hviske) Gud snakker med en liten lav stemme. Du må søke etter det hver dag, ved å være åndelig følsom. Bare spesielle mennesker hører stemmen hans. Hører du ikke stemmen hans? Det må være noe galt med deg. Du er ikke spesiell.}

Kan noen høre meg? Nei? Og hvem sin feil er det? Vel, hvis jeg står og hvisker i et hjørne, og ingen av dere kan høre meg ... det er ikke din feil. Det er min feil. Hvis jeg vil snakke med deg, må jeg snakke tydelig og høyt nok til at du kan høre meg.

Samme med Gud. Han hvisker ikke. Gud spiller ikke spill. Han gjemmer seg ikke for oss, barna sine. Det første vi leser om Gud i Bibelen er «og Gud sa»! Gud en person. Og han er en person som snakker.

1. Gud hvisker ikke. Han snakker høyt og tydelig: gjennom sitt ord snakker han, og gjennom sin sønn snakker han

2. Gud hvisker ikke: Hans ord er dynamitt!

Så la oss fortsette og lytte til Gud.

1. Gud hvisker ikke. Han snakker høyt og tydelig gjennom sitt ord

«Lytt til den lille stemmen inn i deg. Det er Gud.» Har du hørt folk si det? Eller «du må søke etter hans stemme – for Gud snakke med en rolig, liten, stemme.» Og de henvise til 1. Kongebok 19 som «bevis» på en sånn uttalelse som er ikke mer en «lytt til ditt hjerte» - som er ikke bibelsk i det hele tatt.

For overalt i Bibelen når Gud snakke er det veldig tydelig. Skremmende, ofte. Gud snakker for å bli hørt. Han hvisker ikke i et mørkt hjørne.

Jeg vil at du skal legge merke til nøyaktig hva som faktisk skjer når Gud går forbi Elia, som Gud gikk forbi Moses.

Først spør Gud Elia v9 Hvorfor er du her, Elia?

Elia stønner «Å jeg er helt alene». 10 Han svarte: «Jeg har vist brennende iver for HERREN, hærskarenes Gud. For israelittene har forlatt din pakt, dine altere har de revet ned, og dine profeter har de drept med sverd. Jeg er den eneste som er igjen, og nå står de meg etter livet.»

Elia var ned i grøftet. Han ønsket en opplevelse av Gud, slik Moses hadde. Han ønsket at Gud skulle snakke til ham, som han snakket med Moses. Derfor reiste Elia helt til det samme fjellet, Sinai-fjellet. Han ønsket at Gud skulle fortelle ham hva han skulle gjøre. Da Moses gikk opp og Gud gikk forbi, talte han i førti dager og netter til ham og ga ham Guds lov.

Elia ønsket det.

Vi kjenner alle den følelsen, ikke sant? Snakk med meg Herre, jeg vet ikke hva jeg skal gjøre.

Og Elia hadde god grunn. Kong Ahab og hans kone Jesebel var ute etter å drepe ham.

Men hva gjør Gud?

11 Da sa HERREN: «Gå ut og still deg opp på fjellet for HERRENS ansikt, så vil HERREN gå forbi!» Foran HERREN kom en stor og sterk storm som kløvde fjell og knuste klipper, men HERREN var ikke i stormen. Etter stormen kom et jordskjelv, men HERREN var ikke i jordskjelvet. 12 Etter jordskjelvet en ild, men HERREN var ikke i ilden. Etter ilden – lyden av skjør stillhet.

Det er det som i den King James versjon av Bibelen er oversatt «a still small voice» - som da ha kommet tilbake på norsk som «en rolig liten stemme» eller Guds liten stemme, eller Gud hvisker. Men vår norske bibel oversette det riktig. Lyden av en skjør stillhet. Bokstavelig talt en tynn stillhet - en stillhet du kan høre. Gud var ikke i stormen eller jordskjelvet eller ilden, og etter alt det bråket var det en hørbar stillhet. Som etter en eksplosjon, susen i ørene. En stillhet du kan høre.
Merk at det IKKE står at Gud var i stillheten. Det står ikke at Gud pratet med en liten stemme. Eller at han hvisket. Det er bare uhyggelig stille. Så Elijah går ut for å se hva som skjer.

13 Da Elia hørte den, dro han kappen for ansiktet, gikk ut og stilte seg i huleåpningen.

Og så har de akkurat den samme samtalen som de hadde i begynnelsen. Og en stemme sa: «Hvorfor er du her, Elia?»

14 Han svarte: «Jeg har vist brennende iver for HERREN, hærskarenes Gud. For israelittene har forlatt din pakt. Dine altere har de revet ned, og dine profeter har de drept med sverd. Jeg er den eneste som er igjen, og nå står de meg etter livet.»

Gud sa ikke et ord. Det var ikke noe retning eller veiledning i stillheten. Elia var like fortvilet. Gud gikk forbi ham og sa… ingenting.

For å si det rett ut – det er ingenting i Bibelen som sier at Gud hvisker, eller at vi må prøve å lete etter hans stille veiledning. Det er mye som sier at vi må være stille foran ham. Flere salmer som sier til oss vær stille eller hold opp og kjenn at jeg er Gud (Salme 46:11). Men i den stillheten skal vi huske det han har allerede sagt – tydelig – i hans ord.

Og det var det samme for Elia. Gud gikk forbi ham, akkurat som med Moses, men sa ingenting fordi han har allerede sagt alt det Elia trenger til Moses. Mitt ord er nok. Du vet allerede hva du skal gjøre. Jeg har allerede snakket. Jeg snakket gjennom Moses. Hvorfor kommer du tilbake hit og vil ha nye ord? Gjør det du skal gjøre.

Det vi lærer av 1. Kongebok 19, er ikke «vent litt på en liten stemme - for det er Gud ... sannsynligvis, tror jeg, kanskje». Vi lærer at Gud allerede har talt tydelig i sitt ord. Gud hvisker ikke. Han snakker høyt og tydelig gjennom sitt ord, Bibelen. Les Bibelen vår for å høre Gud snakke!

For ofte er vi som Elia. Vi vet akkurat det vi som bør gjøre – og vi vil ikke. Og vi late som vi er hellig og vil høre Guds stemme – men egentlig lete vi etter en utvei hvor vi trenger ikke å adlyde det han har allerede sagt.

Min søster hadde et vennepar som var forlovede. De slet med seksuelle fristelse. De visste det Gud sier i hans Ord om sex før ekteskap. Men det var så vanskelig. Derfor ba de til Gud og de hørte hans stemme! Og vet du hva han sa til dem? Han sa «det er greit, dere kan ha sex».

De hørte en stemme, men det var ikke Guds stemme. Hvis jeg måtte gjette så kan jeg tenke meg hvilken kroppsdel de hørte snakke!

Hvor er det vi prøve å unngå å høre Gud? Kanskje vi gjør det ved å søke etter hans stemme i stedet for å lese Bibelen. Eller kanskje vi unngå å lese Bibelen totalt. Eller velge akkurat den biten, de vers som vi vet utfordrer oss. Hva er det du sliter med nå? Er det noen du må tilgi? Noen du må elske? Noen du ikke vil dele evangeliet med? Kanskje du vil ikke jobbe, eller du orker ikke å bruke tid med dine barn. Å det er så slitsomt. Og så velge du å overse Guds ord om vårt ansvar som foreldre?

Hva med å være seksuelt ren? Hvordan går det? Kristen etikk er lett: er du gift med dem: har sex, masse sex til ære for Gud. Er du ikke gift med dem: ikke rør! Det inkludere også pornografi og seksuelle fantasier. (forresten, hvis du sliter med porno – se på øynene deres. Og du vil ført skjønne at dette er et menneske som du se på, ofte en som blir utnyttet. Og da vil lysten forsvinner ganske fort),

Lytter vi til Gud? Eller later vi som om vi ikke hører ham, stenger ham ute - og så klager vi ikke over stemmen hans, og klager over at livet vårt er så rotete?

Hva med å være tålmodig, snill, sjenerøs, selvdisiplinert, trofast, gavmild og så videre - vær som Jesus…

A.W. Tozer skrev dette: «De fleste kristne hører ikke Guds stemme fordi vi allerede har bestemt oss for at vi ikke skal gjøre det han sier.»

Våre bønner er mager og har ingen kraft fordi vi kjenne ikke Guds ord. Vårt liv er kaotisk og vanskelig fordi vi nekte å høre på han og vi gjøre hva vi vil i stedet for. Gud hvisker ikke. Å Gud, unnskyld at vi slite så ofte med å høre på det du allerede har sagt. Tilgi oss vår synd. Hjelp oss å vende om og søke dine livgivende ord!

2. Gud hvisker ikke: Hans ord er dynamitt!

Som kristne er vi fri. Fri fra behovet for trolldom, for å være på et spesielt sted eller være en «hellig mann», en prest eller noe sånt for å høre Gud stemme. Enhver som tror hører stemmen hans. Jesus sa i Johannes 10:27 Mine sauer hører min stemme; jeg kjenner dem, og de følger meg. «Mine sauer hører min stemme».
Det er ikke de kanskje har en liten sjanse til å høre hans stemme, hvis de er flinke. Nei, vi høre hans stemme.

Han hvisker ikke. Hvis Gud vil fortelle deg noe, så vil du ikke lurer – du vil høre det, tro du meg! Gud hvisker ikke. Faktisk brøler han ofte. Spesielt i Åpenbaringen. Nesten alle snakke med en «mektig stemme» som en basun!

Tenk: denne boken er et mirakel. Det er Guds ord til oss, skrevet ned. Den Hellige Ånd gjør det levende slik at når vi leser Bibelen så høre vi Guds stemme. Når Jesus kjempet mot djevelen hva gjorde han? Han siterte fra Bibelen: Matteus 4:4 Jesus svarte: «Det står skrevet: Mennesket lever ikke av brød alene, men av hvert ord som kommer fra Guds munn.»

Dette er vårt livsbrød. Det var for Jesus. Og vi tror vi klare oss uten? Jesus kjente skriftene. Så ofte sa han «Slik skulle skriftene oppfylles» «slik oppfylles skriftene», «for å oppfylle skriftene». Alt han gjorde var drevet av Guds ord. Alt jeg gjøre er drevet av mine lyster. Men jeg er nå i Kristus en ny skapning! Jeg er satt fri! Jeg kan høre på Gud. I Kristus kan jeg være Jesus lik. Å Gud tenne en iver inni meg for ditt ord slik at jeg sammen med Kong David kan si Hvor høyt jeg elsker din lov (ditt ord)! Jeg grunner på den hele dagen. Det er fra den legnste Salme, Salme 119 som handler om: Guds ord. v105 Ditt ord er en lykt for min fot og et lys for min sti.
v127 Derfor elsker jeg dine bud mer enn gull, ja, skinnende gull. 128 v14–16 Dine lovbud viser meg vei, de gir like stor glede som all rikdom. 15 Jeg vil grunne på dine påbud, feste blikket på dine stier. 16 Jeg fryder meg over dine forskrifter, jeg glemmer ikke dine ord.

Kong David skjønte det! Kraften, gleden, visdom, i hans ord. Det er ingen grunn for oss kristne til å la Biblene våre til å støve ned.

For den samme kraften som reist Jesus opp fra de døde virke i oss nå. Evangeliet er bare ord. Men ord som gir liv. Ord som skaper noe nytt. For det er den samme kraften som framkalte hele verden. Tenk på 1 Mosebok 1. Og Gud sa! La det ble lys. Og det ble lys. Hans ord er mektig. Kan kalle fram det som er ut ifra det som er ikke.

Og vi bare meh. Trenger ikke å åpne Bibelen.

Ikke rart vi sliter.

Dette er dynamitt. Eksplosiv. Og kanskje derfor vi vil ikke.

Å. Daniel forsto dette. Utlending. Flyktning. Krigsfange. Templet ødelagt. Jerusalem i ruiner. Men Guds ord! Guds ord løftet ham opp. Han visste 70 år – 70 år så skal vi hjem. Og han opplevd det. Han opplevd at Gud holdt sine løfter. Og han så fram til Jesu dag. Fordi – og jeg skal avslutte med dette selv om det er MYE mer som vi kunne si om kraften i Guds ord - men vi har alle egentlig opplevd det – vi hørte ordet å bli forandret – og vi har sett andre som blir totalt forvandlet bare av et budskap. Oi det er Guds kraft! Men la meg avslutte med dette: Han Daniel så fram til Jesu dag fordi Jesus er Guds ord. Gud har snakket tydeligst til oss i Jesus.

Heb 1:1–3 Mange ganger og på mange måter har Gud i tidligere tider talt til fedrene gjennom profetene. 2 Men nå, i disse siste dager, har han talt til oss gjennom Sønnen. Ham har Gud innsatt som arving over alle ting, for ved ham skapte han verden. 3 Han er utstrålingen av Guds herlighet og bildet av hans vesen, og han bærer alt ved sitt mektige ord. Da han hadde fullført renselsen for våre synder, satte han seg ved Majestetens høyre hånd i det høye.

Hvordan vet vi hvordan Gud er? Gjennom Jesus. Dette er grunnen til at Jesus kalles Guds Ord. Husk begynnelsen på Johannesevangeliet: I begynnelsen var Ordet, og Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud.

Jesus er Guds perfekte ord til oss. Den perfekte måten å fortelle oss hvordan han er og hvem han er. Hvis vi vil kjenne Gud, må vi bare se på Jesus. Gud snakker til oss gjennom Jesus Kristus.

Gud hvisker ikke. Han snakker høyt og tydelig gjennom sitt ord, gjennom sin Sønn. Og vi kan kjenne ham, hører ham. For en glede vi har.

TAKK GUD! For at vi leter ikke i mørket. Vi vet hvem du er og hvordan du er fordi du har snakket tydelig til oss. Takk at du hvisker ikke, men snakke tydelig på et språk og en måte vi kan forstå. Takk at Bibelen budskap er forståelig uansett alder og etnisitet og bakgrunn og kjønn. Takk for at Jesus kom for å vise deg. Hvem har sett Gud – ingen! Men hvis du har sett meg har du sett Faderen. Takk Jesus at du kom for å vise oss hvem du er. At vi kan kjenne Gud. Takk Gud at du snakker. Takk Gud at du snakker tydelig. Hjelp meg å lytte?

Daniel. Hvordan leve for Kristus i «eksil»?

Daniel. Hvordan leve for Kristus i «eksil»?

Sokneprest i Kautokeino Bjarne Gustad fikk en storm av kritikk for å si det som Bibelen sier. Er det verdt det?
I Sudan ble en pastors sønn og andre familie medlemmer banket opp i Khartoum. Er det verdt det?

Nå har vi gått gjennom Daniels bok, og det er nyttig med et tilbakeblikk på det vi har lært.

1. Hvordan leve for Jesus når samfunnet synes han er irrelevant (eller farlig!)?

2. Er det verdt å leve i lys av Guds fremtidige løfter nå?

3. Hvordan leve for Jesus når livet er lett og behagelig?

1. Hvordan leve for Jesus når samfunnet synes han er irrelevant?

Boken åpne slik Da 1:1–2 I det tredje året Jojakim var konge i Juda, kom Nebukadnesar, kongen i Babel, til Jerusalem og beleiret byen. 2 Herren overga Juda-kongen Jojakim i hans hender, sammen med noe av utstyret fra Guds hus. Nebukadnesar tok det med til Sinear-landet, til sin guds hus. Han satte tempelutstyret i skattkammeret til sin gud.

Dette kapitlet og 8-12 var skrevet på Hebraisk. Derfor rettet mot jødene. Og det åpne med den verste tenkelig bilde. Jerusalem beleiret og overvunnet. Guds hus, selve Templet, hjerte av jødedommen, var vanhelliget, spottet – ikke-jøder, hedninger, kom inn i templet, og tok med noe av utstyret. De hellige tingene som ble brukt til å tilbe Gud. Det som de prestene måtte bruke. Det hellige. Og Nebukadnesar kom og tok det! Og han døde ikke. Gud kjempet ikke for hans by. Som v2 sier Herren overga Juda-kongen Jojakim i hans hender, sammen med noe av utstyret fra Guds hus.

Hvorfor skjedde dette? Jo fordi Israel hadde syndet mot Gud. Deres religion var blitt utvendig, en slags tom ritual, hvor de møtte opp hver uke men det hadde lite betydning ellers i livet. En «kulturarv» som vi liker å ha og hviler litt på. Men ikke noe som krever noe fra oss nå. Ikke et personlig forhold med den levende Gud, nei. Et land hvor det er grådighet - jakt etter penger, etter makt, seksuelle immoralitet, og hvor de fattige er overkjørt og ikke fått rettferd.

Snakke jeg om Israel, eller Norge?

Skremmende likhetstrekk mellom de da og oss nå. Har vi ikke lært noe? Ikke rart at Daniel ba både for landet og kirken i kapittel 9. 9:5–7 Vi har syndet, handlet ille, gjort urett, vært trassige og veket bort fra dine bud og dommer. 6 Vi har ikke hørt på dine tjenere profetene som talte i ditt navn til kongene våre, stormennene og fedrene og til alt folket i landet. 7 Din er rettferdigheten, Herre, og vår er skammen.

Og fordi de hadde syndet. Fordi «kirken» hadde snublet og sluttet å formidle Guds ord men blitt bare som alle de andre land rundt omkring. Så ga Gud dem det de ønsket. De ble en del av de andre land rundt seg! Babylon kom og erobret Israel. Og Daniel ble flyttet fra Israel til Babylon. Inn i udyrets domene.

Hva gjør man da? Hva gjør man når alt har gått til grunne? Når Gud ser så svakt ut. Babylons guder, Marduk og Neb, hadde vunnet.

Er det ikke slik det føles noen ganger for oss? At andre makter har vunnet? Tatt over? At vi er en liten dumme minoritet som tror på et eventyrfortelling? Realiteten er jo Marduk og Babylon! Det er vitenskap og staten. Det er det materielle. Det er de norske guder. Eller hvis vi er i et annet land så er det er Muhammed eller Buddha eller Krishna eller Shinto eller… . Det du tror på er svak og dum. Hvorfor skal du da tro på Gud? Hvorfor skal du tro på Jesus? Lever etter hans ord? Adlyde ham?

Men hvem husker Marduk og Neb nå? Hvem tilbe dem? De er en ingenting, glemt. Hvor er makten? Hvor er frykten? Tenk på alle som tilba dem. Ofret alt for noe som ikke varer. Tenk på alle som nå ofre alt for politisk makt, for å være biskop, for «vitenskap». Og med vitenskap mener de bare den delen av vitenskap som mener det jeg mener. Hvis vitenskap går mot dagens moral så glemme vi det…. Uansett vitenskap er bare våre beste tanker om verden, og er under kontinuerlig utvikling. Jeg lærte nylig at det var faktisk Stalin som kom opp med «vitenskapelige ateisme» som begrep, som er nå å finne i alle youtube kommentarfeltet verden over.

Er det verdt det å leve for Jesus når samfunnet ikke gjør det. Ja! Fordi det er han som regjere. Det er han som styre alt selv om man elver i eksil. Selv om man lever i udyrets reir, i selve Babel.

Gud (YHWH) var en taper. Neb og Marduk var den virkelige sannheten.

Men hvor er de nå?

Noen ødelagte statuer i et museum. Ingen makt. Dette er Marduk. Dette er Bel.

Vi lever i en verden besatt av makt. Folk viser seg fram på verdensscenen og tenker at de er fantastiske. Men Daniel lærer oss at sann makt finnes bare i Kristus. Han kan løfte opp og rive ned. Han er kongenes konge og herrenes herrer.

2600 år fra nå kan verdensreligioner ha endret seg. Men kirken vil fremdeles stå. Evangeliet vil fremdeles fortsette. Det er ustoppelig - fordi det er Guds evangelium. Så frykt ikke.

Hvordan leve for Jesus når samfunnet synes han er irrelevant? Vet at han er den sanne realiteten. Og styre livet deretter.

En umulig følge av det er at vi gir blaffen i det Gud sier og gjør det vi vil, og glir inn i samfunnets normer.

Det vi må gjøre er å høre på Gud og leve etter det han sier og ikke blir som alle de rundt oss. Vi skal legges merke til på hvordan vi behandler folk, vår kjærlighet til hverandre, og, ja, vår moralitet, som ikke bare beskytte de sterke og de som snakke høyst, men beskytte de svake og er ydmyk nok til å innrømme at kanskje han som skapte oss vet hva som er best for oss.

Hvordan praktisk kan vi gjøre dette? Vi kan lære litt fra Daniel: Sett av tid hver dag til å lese Bibelen og be. Be gjennom dagen. Ta beslutninger som er kanskje litt upopulær for å være trofast mot Gud.

I tillegg kan vi be og lese Bibelen sammen som familie, som ektepar. Kom på Bibelgrupper. Gudstjeneste. Sett av tid til å være sammen med dine søsken i Kristus.

Disse er noe tips, ikke kommandoer, men tips på hvordan vi kan leve for Jesus i et samfunn som synes han er irrelevant.

Men er det verdt det?

2. Er det verdt å leve i lys av Guds fremtidige løfter nå?

Da 3:14 Nebukadnesar tok til orde og sa til dem: «Er det sant, Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego, at dere ikke dyrker min gud og ikke tilber gullstatuen jeg har stilt opp? 15 Nå, er dere villige når dere hører lyden av horn, fløyte, sitar, harpe, lutt, sekkepipe og alle andre slags instrumenter, til å falle ned og tilbe statuen jeg har laget? For vil dere ikke tilbe den, skal dere straks kastes i ovnen med flammende ild. Finnes det da noen gud som kan berge dere fra min hånd?»

Noen gang koster det. Noen gang føles det ikke verdt de ti det hele tatt. Noen ganger er man fristet til å late som Jesus betyr ingenting, til å svare «kongen» det er greit og så bøyer seg. Men bare høre på hvordan de tre unge menn svare verdens mektigste mann som truer dem med døden hvis de ikke høre etter. Og lære!
16 Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego svarte kong Nebukadnesar: «Vi behøver ikke å svare deg på dette. 17 Om den Gud som vi dyrker, kan berge oss ut fra ovnen med flammende ild og fra din hånd, konge, så vil han berge oss. 18 Og om han ikke gjør det, skal du vite, konge, at vi likevel ikke vil dyrke din gud og ikke tilbe gullstatuen du har reist.»

De tjente Herren. De levede for Gud. De så ikke den mektige mann foran dem. De så bare Herren vår Gud.

For det er han som har makten. Og viser det ved å redde dem midt i fiendens leir. For Nebukadnesar kaster dem i ovnen der de skulle brenne – men! v24 Da ble kong Nebukadnesar forskrekket. Han reiste seg brått og spurte rådsherrene sine: «Var det ikke tre menn vi bandt og kastet ned i ilden?» «Jo visst, konge», svarte de. 25 Han sa: «Men jeg ser fire menn gå fritt omkring i ilden, og det finnes ikke skade på dem. Den fjerde ser ut som en gudesønn.»

Gud er med hans folk. I flammene. I løvehulen. Gjennom sykdom. Gjennom prøvelse. Når livet er godt er vi føler oss så lykkelig, og når livet er vanskelig og vi føler oss forbannet – Herren er med oss. Vi har alle opplevd hans makt, hans kraft som holder oss oppe når vi holder på å dette. Gud er med hans folk. Vi kan stole på hans løfter, vi kan stole på hans ord, fordi han har allmakt.

For har du noen gang lurte på hvorfor det er så mange mirakler i akkurat Daniels bok? Drømmen om staute og tydning, reddet fra flammene, Nebukadnesar blir gal og leve som en dyr, skriften på veggen, og løvehulen. Pluss de visjoner og englebesøk.

Det er fordi Gud gjør mirakler på nøkkelpunkter i hans historie. Moses – utvandring fra Egypt. Store mirakler. Guds løfter holder fremdeles til og med under slaveri!

Elia / Elias – under Israels konger. Guds løfter holder fremdeles selv om kongene er onde og gjør feil og ødelegge landet.

Daniel - eksil. Guds løfter gjelder fremdeles selv når vi synder og lever i eksil.

Det er Daniel erfart og visste om. Men vi vet om to ganger til hvor det var masse mirakler og hvor Gud visste sin kraft. For Daniel var disse løfter. Vi vet at disse løftene ble oppfylt.

Jesus. Guds sønn, kongen som skal redde hele verden. Guds løfter oppfylt.

Kirken er født. Er dette fra Gud? Ja. Snakke apostlene Guds ord? Ja!

Det er han som sitte på tronen. Akkurat som Daniel så.

Da 7:9–14 Videre så jeg: Tronstoler ble satt fram, og en som var gammel av dager, tok sete. Klærne hans var hvite som snø og håret på hodet som ren ull. Tronen var flammende luer, og hjulene under den var luende ild. 10 En elv av ild fløt fram og strømmet ut foran ham. Tusen på tusen tjente ham, titusener på titusener sto foran ham. Retten ble satt og bøker åpnet.
11 Jeg fortsatte å se fordi jeg hørte de store ordene som hornet talte. Og mens jeg så, ble dyret drept, og kroppen ble knust og kastet på ilden for å brennes. 12 Også de andre dyrenes herskermakt ble tatt fra dem, og livslengden deres ble fastsatt med dag og time. (ondskap, maktmisbruk, falsk religion- synd! – den går ut på dato!)
13 Jeg så i mine nattsyner, og se! – med himmelens skyer kom en som var lik en menneskesønn. Han gikk bort mot den som var gammel av dager og ble ført fram for ham. 14 Han fikk herskermakt, ære og rike så alle folk og nasjoner og tungemål skal tjene ham. Hans herskermakt er en evig makt som ikke skal forgå. Hans rike går aldri til grunne.

Er det verdt å leve i lys av Guds fremtidige løfter nå? Daniel gir oss et rungende ja. Hele livet hans vitnet om det. Daniel tenkte alltid «hvordan jeg kan tjene Herren i denne situasjonen.»

Hvorfor? Fordi han har ØYNE. Øyne til å se verden som den virkelig er. Han se makten bak maktene. Han ser den åndelig verden. Og hans bok gir oss et glimt bak sceneteppet. Hvor det er engler som Gabriel, Mikael, og andre, som kjemper mot demoner – «fyrsten over perserriket» og andre makter. Og han viser oss at Gud har full kontroll. At han reiser opp konger og ydmyker dem. At han kan redde hans folk fra løver og fra ilden. At Han er med hans folk uansett hvor de er. Uansett hvor vanskelig de har det. Gud er med hans folk. Og Daniel viser oss at han har et plan. Daniel se Guds plan hvor Babylon herje, og så Persia, og så Hellas – inntil Romerne kommer og da kommer steinen fra himmelen som knuser alle andre kongeriker og så vokser til et stort fjell, Guds fjell, som dekke hele verden og vil stå for alltid. Daniel så Jesus. Han så hans tid. Han så Guds plan for å redde verden og for å sette hans konge på tronen. Og han trodde.

Har du øyne? Øyne for å se den virkelige verden?

For vi har sett Daniels visjon oppfylt. Vi kjenne menneskesønnen, han som fikk ære og allmakt til å regjere fra han «gammel av dager» på tronen. Vi har sett at han viste sin kraft med mirakler, og ved hans død og oppstandelse. Og han skal komme igjen med skyene til å dømme de levende og de døde.

Har du øyne å se?

Vi lever nå i lys av Guds fremtidige løfter – fordi han holder hans løfter.

3. Hvordan leve for Jesus når livet er lett og behagelig?

1:17–20 Gud ga de fire guttene kunnskap og kyndighet i alle skrifter og all slags visdom. Og Daniel skjønte seg på alle slags syner og drømmer. 18 Da tiden kongen hadde fastsatt, var til ende og de skulle føres fram for ham, førte hoffsjefen dem fram for Nebukadnesar. 19 Kongen snakket med dem, og det fantes ingen som kunne måle seg med Daniel, Hananja, Misjael og Asarja. Og de trådte inn i kongens tjeneste. 20 Hver gang kongen spurte dem til råds i saker som krevde visdom og forstand, fant han dem ti ganger visere enn alle drømmetydere og åndemanere i hele riket.

Daniel ble godt likt og hadde stor suksess fordi han tjente Gud.

For vi lærer to ting av Daniel.

Det første vi lære at det å være lydig mot Gud og hans ord fører til et godt liv. Daniel og hans venner var velsignet. De ble kjent for å ha en usedvanlig ånd i seg. Daniel var den nest mektigste mann i hele verden – fordi han satset alt på Gud.

Guds ord, hans lover, hans kommandoer, er gitt oss for å gagne oss. Det gevinst, fortjeneste, framgang, ved å høre på ham. Bibelen er et skattekammer og inneholder alt vi trenger for å leve et liv fullt av gode relasjoner. For det er synd som ødelegger – og hellighet, godhet som bygger opp. Synd hater og rive ned – Guds kjærlighet etablere og bygger opp.

Slik var Daniel. Han rettet sitt liv etter Herrens vilje. Han satset på det. Brukte tid på det. Ba hver dag, tre ganger daglig. Uten feil. Folk visste om det. Han studerte Skriftene – ikke bare leste dem, men kjente Guds ord, bygd livet hans på dem. Og det viste seg i livet hans.

Og det er den andre ting vi lære fra Daniel. Hvordan vi står imot den fristelsen å ikke leve for Jesus fordi han har velsignet oss så mye og livet vårt er lett og behagelig. Og det å stå for Jesus føles ubehagelig! For vi frykter at vi vil ødelegge vår komfort. «Å nei livet blir vanskelig.» Men hva om vi ta feil. Hva om vi gå glipp av å LEVE fordi vi tørr ikke å tro på Jesus. Daniel LEVDE. Han satset alt – og ble en suksess, ikke bare på en åndelig måte, men også i verdens øyne. Daniel var valgt ut av konge etter konge. De stolte på ham, ga ham makt og ære. Kanskje det livet du ønsker, kanskje det makt og ære og anerkjennelse, eller er det kjærlighet og varme relasjoner, hva din drøm er – kanskje det er alltid litt utenfor rekkevidden din fordi du tørr ikke å gi slipp fordi du egentlig stoler ikke på Gud.

Mange av oss vil være som Daniel, men vi er ikke villig til å ofre noe som helst. Vi vil være «den fyren» - men uten å gjøre noe. Jeg møte ofte kristen som sier for eksempel at «å gå i gudstjenesten er viktig» - men når jeg spørre når de møtte opp sist så husker de ikke! En lang vei å gå mellom den de vil være (eller tror de er) og dem de egentlig er. Ikke rart at vi ofte slite. Vi kjenne ikke Bibelen og be sjeldent – og så da lure på hvorfor vi sliter?

Men Daniel satt av tid til å være med Herren. Og livet han bærer stort preg av det. 6:4 Daniel utmerket seg framfor de andre ministrene og satrapene, for det var en usedvanlig ånd i ham, og kongen tenkte på å sette ham over hele riket.
La oss da sette vekk telefonen og alt annet som forstyrrer, og sette av tid til å være sammen med vår Herre og hans folk. Høre på hans ord i Bibelen. Snakke med ham i bønn gjennom dagen. Og se hvordan livet ditt begynne å bære preg av Herrens usedvanlig ånd. Slik var vi skapt til å leve, og det er fantastisk!

For folkens, Jesus regjere. Han kjenner oss. Han er med oss. Vi, som Daniel, har et plass nå, allerede nå i himmelen. Siste verset i Daniel: 12:13 Og du, gå endetiden i møte! Du skal hvile og stå opp til din lodd ved dagenes ende.

Til din lodd. Din plass. Det er dit vi skal. Det er vår identitet, vår framtid. Sammen med ham i evighet. Evig glede. Evig kjærlighet. Hvo overstrømmende rik er hans nåde! Og hvis vi, som Daniel, har fokus på det. Da er det lett å takle hva som helst. Da er det lett å stå for ham. Lett å bruke tid sammen med ham. Lett å ofre for ham. For hva har denne verden å tilby sammenlignet med det som venter på oss. Ingenting.

Som hedningskonge Nebukadnesar til slutt sa om Herren 4:3 Hvor store er hans tegn, hvor veldige hans under! Hans kongerike er et evig rike, hans velde varer fra slekt til slekt. Amen.

Daniel 10-12. Åndens makt.

Daniel 10-12. Åndens makt.

Vi har nå kommet til Daniels siste og lengste visjonen – det dekker faktisk 3 hele kapitler! Og derfor gjør vi det litt annerledes. Vi skal ikke lese det først og så gå gjennom, men jeg skal være en veiviser mens vi leser gjennom. Kapittel 11 handler mest om en detaljert gjennomgang av verdenshistorie i Midtøsten fra 539f.kr og fram til Kristi fødsel. Vi skal ikke lese det hele fordi det er litt kjedelig – men det som det fortelle oss er ikke kjedelig: Gud vet framtiden. I det minste detalj. Og kapittel 12 viser oss at Gud ikke bare vet det, men styre det. Gud har kontroll. Hva skal vi da frykte?

Viktig for dem da som leste det. De som opplevd disse ordene oppfylt – noe av det helt forferdelig. Gud har kontroll og er med hans folk og vi vil være med ham i vår lodd eller porsjon eller våre bestemte plasser som 12:13 sier, det siste verset i Daniel. Like viktig for oss å vite når vi og ser statsmakter og ledere og falske profeter som står fram som udyr. Herren har kontroll. Herren er med oss. Og han vil fører oss trygt hjem gjennom alle trengsler til vi stå sammen med ham i den nye skapeselen. Amen.

1. Åndelig krig.

2. Gud vet.

3. Gud har kontroll.

1. Åndelig krig

Da 10:1 I perserkongen Kyros’ tredje regjeringsår ble et ord åpenbart for Daniel, som ble kalt Beltsasar. Ordet var sant og handlet om en hard strid. Han merket seg ordet så han forsto synet.

Det er intro. Året er ca. 537. Daniel er cirka 90 år gammel. Kyros er konge over hele Persia. Dareios var konge over Babylon, under Kyros. Kyros har oppfylt Jesaja 44:28 hvor Gud sier: Jeg sier om Kyros: «Min hyrde, som skal gjennomføre alt det jeg vil, si om Jerusalem: Hun skal bygges! og om tempelet: Det skal grunnlegges!».

Og det skjedde. I 539 Kong Kyros sa til jødene (og andre folk) at de kunne reise tilbake til sitt hjemland. Og de begynte å gjenreise Templet. Men de hadde møt motstand, og så har alt stoppet opp igjen. Sannsynligvis derfor v2 2 På den tiden hadde jeg, Daniel, vært i sorg i tre uker. 3 Lekker mat spiste jeg ikke, kjøtt og vin kom ikke over leppene mine, og jeg salvet meg ikke før de tre ukene var til ende.

Han er i dyp sorg. Det han ba for i kapittel 9 og som Gabriel fortalte ham skulle skje, har nå stoppet opp. Eksilet skal være over, men alt har stoppet opp. Og Daniel er i sorg. Gud, er du med oss. Herren, vil du holde dine løfter?

Og så komme svaret:

4 Den tjuefjerde dagen i den første måneden sto jeg ved bredden av Storelven, det vil si Tigris. 5 Jeg løftet øynene. Jeg så, og se! – en mann kledd i lin, med et belte av Ufas-gull om livet. 6 Kroppen hans var som krysolitt, ansiktet som glimtet av et lyn, øynene som luer av ild, og armene og føttene var som skinnende bronse. Når han talte, lød stemmen som bruset av en folkemengde. 7 Jeg, Daniel, var den eneste som så synet. De mennene som var sammen med meg, så ikke synet. Likevel ble de så forskrekket at de flyktet og gjemte seg. 8 Så ble jeg alene tilbake. Da jeg så dette store synet, svant kreftene, jeg skiftet farge og ble likblek. Til slutt var all min kraft borte. 9 Jeg hørte lyden av ordene hans, og da jeg hørte lyden, lå jeg bevisstløs med ansiktet mot jorden.

Han se Herren. Sammenligne dette med Åpenbaringen, hvor Johannes ser Jesus. Åp 1:13b en som var lik en menneskesønn, kledd i en fotsid kjortel og med et belte av gull om brystet. 14 Hodet og håret hans var hvitt som hvit ull eller som snø, øynene var som flammende ild, 15 føttene som bronse glødet i en ovn, og røsten var som bruset av veldige vannmasser. …17 Da jeg så ham, falt jeg som død ned for føttene hans.

Daniel se Herren. Han se Jesus. Kledd i lin, som var det prestene brukte. Deres hellig drakt var lagd av lin. Her har vi en som er hellig som en prest, med lyn og ild, tegn på Guds makt, og med en stemme som bruset av en folkemengde. Å være i nærheten av ham blir du grepet av frykt. V7 Likevel ble de så forskrekket at de flyktet og gjemte seg. Voksen menn. HJeeeeeelp! Og de gjemmer seg som barn. Daniel er som limt fast. Kan ikke beveger seg. Å se Herren er skremmende. Og å høre ham? V9 Daniel bare besvime.

Mange som snakke i dag at de vil høre Guds stemme. Du vet ikke hva du be om. Det er ikke en liten søt stemme. Det er noe som slå deg bevisstløs av frykt! Jesus tok på seg tjenesteskikkelse, men han er ikke en tjener. Han er kongen over alle konger. Han dempe sin makt og hellighet for oss slik at vi kan være i hans nærvær – men blir ikke lurt av det. Han er skremmende. Full av kraft og en brennende hellighet som er livsfarlig for slike som oss. Our God is an awesome God.

Daniel er bevisstløs, de andre er vettskremte – men se nå Guds nåde: Jesus sende hans engel til å gi ham styrke og å snakke med ham.

10 Da rørte en hånd ved meg, ristet i meg og fikk meg opp på hender og knær. 11 Han sa til meg: «Daniel, du høyt elskede, forstå ordene som jeg vil tale til deg. Reis deg opp, for nå er jeg sendt til deg.»

Er ikke det flott! «Høyt elsket».

Da han talte disse ordene til meg, reiste jeg meg skjelvende opp. 12 Så sa han til meg: «Vær ikke redd, Daniel! For fra den første dagen du viet ditt hjerte til å vinne innsikt og til å ydmyke deg for din Gud, er ordene dine blitt hørt, og på grunn av ordene dine har jeg kommet. 13 Fyrsten over Perserriket gjorde motstand mot meg i tjueen dager. Da kom Mikael, en av de fremste fyrstene, og hjalp meg der jeg var holdt tilbake hos perserkongene. 14 Nå har jeg kommet for å få deg til å forstå hva som skal hende folket ditt i de siste dager. For dette er enda et syn som handler om de dagene.»

Her få vi et sjeldent blikk «bak gardinen» og inn i den åndelige verden. Med en gang ble Daniels bønn hørt – men når engelen skulle svare, ble han hindret av det han kaller v13 «fyrsten over Perserriket». Og så kjempet de mot hverandre i 21 dager, før Mikael en av de fremste fyrstene kom. Og senere i v19 sier han må tilbake til kampen. Nå må jeg vende tilbake for å føre strid mot fyrsten over Persia. Og etter det kommer Hellas. Når jeg drar ut, kommer fyrsten over Javan. Vi vet allerede at det er spådd, og vi vet at det skjedde. Etter Persia kom Hellas (Makedonia) og Alexander den Store. Det åndelige og det materielle (fysisk) kan ikke skilles. De påvirke hverandre. Vi er åndelige vesener. Vi har både kropp og sjel. Hvordan gir du din sjel næring? Guds ord, og bønn. Og å være lydig mot Gud.

Litt Ny Testament for å hjelpe oss forstå dette. Heb 1:14 sier at englene [er] ånder i Guds tjeneste, som sendes ut for å hjelpe dem som skal arve frelsen. Satan selv er en fallen engel. Han er under Guds autoritet. Noe som vi ser til slutt når tiden er inne så blir han bare feid av bordet. Det er en åndelig realitet som vi må være klar over – men det er ikke noe å bli opptatt av heller. Bibelen sier med vilje veldig lite og det er ikke for oss å spekulere. Heller ikke å begynne å be til engler. Daniel ba til Gud, og en engel kom med Guds svar. De er budbærer, og skal ikke tilbys. Sorry Marte Louise.

Hvordan se englene ut? Ifølge Daniel, «som et menneske» (v16 og 8:15, 9:21) – men ganske skremmende. Må være noe med dem som framkalle frykt. Kanskje det at de er hellig. Og vi merke det i møte med dem. Uansett må engelen sier «Frykt ikke». Og selv etter Daniel er berørt så klarer han ikke å snakke.

15 Mens han talte slik til meg, bøyde jeg ansiktet mot jorden i taushet. 16 En som lignet et menneske, rørte da ved leppene mine. Da åpnet jeg munnen og talte, jeg sa til ham som sto foran meg: «Herre, synet ga meg slike kramper at all min kraft er borte. 17 Hvordan skulle min herres tjener kunne tale med en herre som deg? Kreftene har tatt slutt, og det er ikke livspust igjen i meg.» 18 Han som så ut som et menneske, rørte enda en gang ved meg og ga meg styrke. Han sa: «Vær ikke redd, du høyt elskede. Fred være med deg! Vær sterk, vær sterk!» Og mens han talte til meg, ble jeg styrket og sa: «Tal, herre, for du har gitt meg styrke.»

Se hvordan han få nåde fra Gud. Høyt elsket. Frykt ikke. Fred være med deg. Han få styrke til å stå. Styrke til å snakke. Alt er en gave fra Himmelen. Nåde i ordet. Nåde til å høre. Nåde til å forstå.

Samme med oss. Vi kan ikke forstå Guds ord uten Guds Ånd. Uten hjelp så vrir vi Bibelens budskap til å tilfredsstille oss. Vi misbruke ordet til å manipulere andre og til å vinne makt og penger. Derfor ber vi hver gang for den Hellige Ånd å åpne hans ord til oss.

19 Da spurte han meg: Vet du hvorfor jeg har kommet til deg? Nå må jeg vende tilbake for å føre strid mot fyrsten over Persia. Når jeg drar ut, kommer fyrsten over Javan. 20 Men jeg skal fortelle deg det som er skrevet i Sannhetens bok. Det er ikke en eneste som støtter meg mot dem, unntatt Mikael, som er fyrsten over dere.

Åndelig krig. Rart å tenke på- Vet ikke hvor mange av dere leste Frank Perettis bøker når dere var tenåringer? This present Darkness og Piercing the Darkness. Der skrev han om engleverden og når de kristne ba så fikk englene ny styrke og så kunne vinne. Hjalp meg som tenåring å be litt mer. Men det er faktisk ingenting i dagens tekst som sier at det er sant. Selv om det høres kul ut. De få styrke fra Herren. Daniel ba ikke om hjelp fra Mikael! «Mikael kan du redde...» Og det skal vi ikke heller. Nei, Daniel ba til Herren.

Hva med oss da? Hvordan er vi en del av den åndelige krigen? Efeserne 6:10 Til slutt: Bli sterke i Herren, i hans veldige kraft! 11 Ta på Guds fulle rustning, så dere kan stå dere mot djevelens listige knep. 12 For vår kamp er ikke mot kjøtt og blod, men mot makter og åndskrefter, mot verdens herskere i dette mørket, mot ondskapens åndehær i himmelrommet. 13 Ta derfor på Guds fulle rustning (evangeliet)… 17 Ta imot frelsens hjelm og Åndens sverd, som er Guds ord. 18 Gjør dette i bønn, og legg alt fram for Gud! Be alltid i Ånden! Våk og hold ut i bønn for alle de hellige, 19 også for meg. Be om at de rette ordene må bli gitt meg når jeg skal tale, så jeg frimodig kan gjøre evangeliets mysterium kjent.

Åndelig krigere er de som lese Bibelen, be, del evangeliet, og leve som kristne. Så enkelt er det. Å husk at det å angripe folk, til og med drepe folk, løser ingenting. Det er ikke kjøtt og blod vi kjempe mot, men makter og åndskrefter. Vi vil redde kjøtt og blod fra disse åndskreftene.

For å oppsummere: engler, demoner, og åndelig krig er ekte. Og vi som kristne er åndelig krigførere når vi lese Bibelen, når vi ber, når vi dele evangeliet, og når vi leve som kristne, hjemme, på jobb, hvor som helst vi er. Stå fast da, og adlyde Herren, for med oss er Himmelens hærskare. Vær sterk, du som er høyt elsket i Kristus.

Ordet «engelen» betyr budbærer – hva var budskapet engelen kom med? Da går vi over til kapittel 11.

2. Gud vet.

11:1 Og jeg, det første året mederen Dareios regjerte, sto jeg hos ham som støtte og vern. 2 Nå vil jeg kunngjøre sannheten for deg. Enda tre konger skal stå fram i Persia, og den fjerde skal skaffe seg større rikdom enn de andre. Og når rikdommen har gjort ham mektig, skal han hisse opp alle mot Javan. 3 Så skal en krigerkonge stå fram. Han skal herske med stor makt og gjøre som han vil. 4 Men så snart han har stått fram, skal kongeriket hans bli knust og delt etter de fire himmelretningene.

Jeg vet, jeg vet! Dette har vi hørt før – det var Aleksander den Store, og så døde han og has ssønner var drept og rike hans ble delt i fire og så kom kongen i nord i Syria som het Seleukus og kongen i sør i Egypt som het Ptolomey. For dette har vi lest før. Men nå ble Daniel fortalt i nøyaktig detalj det som skal skje fra hans tid og inntil Jesus kommer.

Og det er faktisk så nøye, og så riktig, at alle kommentator og bibel «eksperter» som er ikke troende - og det er mange av dem, noe som jeg synes er veldig rart – hvorfor bruke hele livet ditt til å studere noe du synes er falskt. Uansett, alle de som tror at Gud ikke eksistere sier at fordi dette er så nøyaktig så er det umulig at det er skrevet i år 539. Det måtte ha blitt skrevet ETTER alt hadde skjedd.

Så nøye, så detaljert er profetien. For eksempel v6 Noen år senere skal de inngå en allianse, og datteren til kongen i sør kommer til kongen i nord for å bekrefte forliket.

Handler om Berenesius, datteren til kongen i sør, Ptolomey den andre, som giftet seg med Antiokus den andre i nord. Men alliansen varte ikke, og de dør v6, og Ptolomey den 3. angriper nord i v7. 7 Da skal et skudd fra røttene hennes komme i hans sted. Han går mot hæren til kongen i nord, trenger inn i festningen hans og seirer over dem. 8 Også gudene deres fører han som fanger til Egypt, sammen med de støpte bildene og det kostbare utstyret av sølv og gull.

Og den fortsetter slik. De to kongedømmer angriper og kriger mot hverandre. Hvis noen er interessert så kan jeg sende deg utklipp fra kommentaren som går gjennom alt dette.

Det er verdt å merke Antiokus IV Epfanes – han «mindre horn» vi leste om i kapittel 8 – den grusomme konge som angrep Jerusalem og slaktet en gris og senere mennesker på alteret i Templet. 31 Noen av hans hærstyrker kommer og vanhelliger tempelborgen, avskaffer det daglige offeret og stiller opp det motbydelige som ødelegger.

Det «motbydelig som ødelegger» - som etterpå ble brukt som symbol på alt det onde som står imot Gud og hans folk. Og synet går over fra historie til akkurat det. Til å bruke Antiokus IV Epfanes som symbol på alle statsmakter og konger som setter seg opp mot Gud, som egentlig tjener djevelen. Ikke kjøtt og blod men åndsmakter…

36 Kongen skal gjøre som han vil, opphøye seg og gjøre seg større enn alle guder. Mot Gud over gudene taler han uhørte ord. Han har lykken med seg inntil vreden tar slutt. For det som er fastsatt, må skje.

Gud visste hva han folk skulle gjennom, og han vet hva vi skal gjennom. Det er ikke ukjent for Gud. han ble ikke overrasket når Jerusalem ble angrepet. Han ble ikke tatt på senga. Han vet.

Men mer enn det. Han styrer. Se igjen på slutten av v36. For det som er fastsatt, må skje.

La oss da gå over til punkt 3.

3. Gud har kontroll

For fra 36 til slutten av 12 er det mye diskusjon hvorvidt det er historisk og hvor mye det er symbolikk. Og svaret er ja. Delvis begge deler. Fordi vi kan alltid se statsmakter, ledere som opptrer slik: uten nåde, gir blaffen i Gud, opphøyer seg selv, går til angrep mot andre. Vi kan nevne flere leder i dag som kunne pass inn i disse vers. Flere stater som angripe kristne, som forfølge Guds folk. Men la v45 være et varsel. Han slår opp sitt kongelige telt mellom havet og det herlige, hellige fjellet. Men han går mot sin undergang, og ingen hjelper ham.

Vi har lært gang på gang at ondskapen tid er begrenset. Tiden for å ære deg selv er snart over. For dommedagen kommer. En dag vil Gud sende han englehær for å rydde opp. 12:1 På den tiden skal Mikael stå fram, den store fyrsten som står ved dine landsmenns side. Det skal komme en trengselstid som det ikke har vært maken til fra folkeslag oppsto og helt til den tiden. Men på den tiden skal ditt folk bli berget, alle som er skrevet opp i boken. 2 Mange av dem som sover i jorden, skal våkne, noen til evig liv, andre til spott og evig avsky. 3 De kloke skal skinne som den strålende himmelhvelvingen; og de som har ført de mange til rettferd, skal skinne som stjernene til evig tid.

Dette er det samme som Jesus snakker om i blant annet Markus 13. Mk 13:19 For i de dager skal det komme en trengselstid som det aldri før har vært, fra Gud i begynnelsen skapte verden og til nå, og som det aldri mer skal bli. 20 Om ikke Herren forkortet de dagene, ville ikke noe menneske bli frelst. Men for deres skyld som han har utvalgt, har han forkortet de dagene… 26 Da skal de se Menneskesønnen komme i skyene med stor makt og herlighet. 27 Han skal sende ut englene og samle sine utvalgte fra de fire verdenshjørner, fra jordens ytterste grense til himmelens ytterste grense.

Og Johannes Åpenbaring, hvor vi leser om boken. Jesu bok. Lammets bok. Han som ble slaktet for hans folk slik at vi som er hans folk som er syndere som alle de andre kan likevel bli berget fordi vi er dekket av hans blod. Og vi vil stå sammen med ham. Vi og hans folk gjennom tidene, Abraham, Moses, Daniel, alle troende i det Gamle og Nye Testamentet, alle som kom før oss, og alle etter. En stor folkemengde til jubel og pris!

Når skal alt dette skje? 6 En av dem spurte mannen som var kledd i lin, og som var over vannet i elven: «Hvor lenge skal det vare før alt dette underfulle får sin ende?» 7 Mannen som var kledd i lin, og som var over vannet i elven, løftet høyre og venstre hånd mot himmelen, og jeg hørte ham sverge ved Han som lever evig: «Én tid og tider og en halv tid. Når det hellige folkets makt er helt knust, skal alt dette ta slutt.»

Når? Om en stund. Snart. Pappa, når er vi framme… snart.

Budskapet er vær klok. 8 Jeg hørte det, men forsto det ikke og spurte: «Herre, hva er slutten på dette?» 9 Han svarte: «Gå bort, Daniel, for ordene skal holdes skjult og være forseglet inntil endetiden. 10 Mange skal bli renset, lutret og vasket rene. Men de urettferdige skal gjøre urett, og ingen av dem skal forstå. Men de kloke skal forstå. 11 Fra den tid da det daglige offeret blir avskaffet og det motbydelige som ødelegger, blir stilt opp, skal det gå 1290 dager. 12 Salig er den som venter og når fram til 1335 dager.

1290 er cirka 3.5 år – tid (1), tider (2) og en halv tid (.5) = 3.5. Som er halvparten av 7 - Guds tall. Tallet som symboliser komplett. Ferdig. Vi er lever i midten av «7»en. I det 3.5. Men 7 vil kommer. 1335-1290 er 45. 45 halvparten av 70 – 7 (komplett) ganger 10 (lang tid). Stå fast derfor, med Guds rustning på!
Derfor på riktig tidspunktet, når tiden er inne, da vil alt ta slutt. Og v13 bekrefte dette.

13 Og du, gå endetiden i møte! Du skal hvile og stå opp til din lodd ved dagenes ende.»

Gud har kontroll. Han vet hvem som er hans, og de ha navnet sitt skrevet i livets bok og vil bli berget. Og da vil de ta sin bestemte plass, sin «lodd» ved dagenes ende. Som Jesus sa i Johannes 14:2 I min Fars hus er det mange rom…jeg går og gjøre i stand et sted for dere.

Jesus har full oversikt over og kontroll på historie og fremtiden. Jesus regjerer over verdenshistorie. Åndelig krig? Det har han vunnet. Hva da skal vi frykte? Ingenting. Herren er med oss. Ja livet er vanskelig. Ja udyret er fryktelig – men Jesus regjere og er med oss og han berge oss.

Og derfor er det verdt det å leve for Kristus. Uansett. Fordi han har kontroll. Han styrere. Han er kongen over alle konger og han har satt av en plass til deg. Hvis det er fremtiden vår – å stå sammen med ham i herligheten - hvordan skal vi da leve?