1 Tess 2. Etterligner apostlene. (Følger deres eksempel)
Les 1 Tess 2:1-16 og Ap.gj. 16:11-17:1
Forrige uke leste vi dette:
1 Th 1:6 Og dere fulgte vårt og Herrens eget eksempel da dere under hard motgang tok imot Ordet med den glede som Den hellige ånd gir.
De fulgte apostlene. De etterlignet dem. De ga alt. Maximum Effort. Apostlene ga alt. De i Tessalonika ga alt. Vi gir alt.
Vi følger dem slik de fulgte apostlene, som fulgte Jesus. Vi står i en lang, lang rekke av alle være brødre og søstre som følger Jesus. Millioner rundt om i verden og gjennom historie. En stor skare, et utrop av glede, av kjærlighet – alle de frelste, Guds familie, som står sammen. Og Jesus, vårt fremste eksempel, vårt forbilde.
De i Tessalonika etterlignet apostlene. Hva med oss. Kan vi da si til folk: etterligne meg. Kan jeg si det? Kan du si det?
For min del: kanskje i noen ting. Det er noen områder hvor Herren har fornyet meg til den grad at jeg kan si «følg meg». Men det er andre områder hvor jeg heller sier gjør det motsatte av det jeg gjør. Å Herren! Tilgi meg. Tilgi oss. Hjelp oss! Mer av deg Gud. Gjør meg mer lik din sønn. Dypere. Mer.
1. Etterligne i å proklamere evangeliet
1 Th 2:1 Dere vet selv, søsken, at dere ikke tok imot oss forgjeves. 2 Enda vi tidligere, som dere vet, var blitt plaget og mishandlet i Filippi, ga vår Gud oss frimodighet til å tale sitt evangelium til dere, tross sterk motstand.
Det vi sier, sier vi før å tilfredsstille GUD, ikke mennesker. Selv under press. De måtte ha vært fristet til å bare ti stille når de kom til Tessalonika. For i Filippi ble de strekt mishandlet. De forkynte evangeliet. Lydia ble kristen. Og da mange flere. Men det var en slavekvinne med en ond ånd som ble en plage og til slutt befalte Paulus ånden ut av henne. De som eide henne ble sint fordi de kunne ikke tjene penger på henne lenger og så ble Paulus og Silas pisket og fengslet. Mens de sang og priste Gud så kom det jordskjelv og alle dørene åpnet seg. Fangevokteren skulle drepe seg selv fordi de hadde rømt, men Paulus og Silas sa «stopp! Vi er fortsatt her» - og han ble døpt. Dagen etter ble de bedt om å dra av byens befolkning.
Etter slike opplevelse, hvor du fortsatt merke at ryggen gjør vondt hver gang du beveger deg på grunn av pisken, hvor du huske fortsatt hvordan det var å bli fengslet, hvor du høre folk som slenge ord i ditt ansikt, og hele folkemengden som var sint og opprørt på grunn av deg. Etter en sånn opplevelse hvorfor vil du da gjenta det? Og hvorfor dele troen hvis det kan føre til at folk blir arrestert, torturert, og til og med drept?
Skal vi ikke være fornuftig? Ti stille. Eller endre innholdet litt slik at det passe litt bedre med samfunnet vårt? Ok «endre» er litt for skarpt, men bare unnlate å nevne noe provoserende. Såkalte lav terskel. Paulus har vel mye å lære av kirkeledere i dag som vet alt om tilpassing. Ingen her som skaper sånt bråk.
Skal vi være stolt av det?
For noen uker siden så vi på hvordan vi leser Bibelen. Og hvor viktig det er å ha Bibelen som øverste autoritet, ikke bare en blant de autoriteter. (Husk de 4). Her er det som skjer når Bibelen blir en av det og menneskelig «fornuft» og følelser blir regjerende. Lytt til denne. Hvem prøve de å gjøre tilfreds? Gud eller mennesker.
Her er det følelse som styrer. Her er de redd for mennesker og egentlig oppførere seg nokså respektløs for Herren og det Han har sagt. Og egentlig respektløs overfor mennesker fordi det de sier er direkte skadelig. Guds ord beskytter. Sånne ord skader. Så galt går det når vi la noe annet enn Bibelen være vår autoritet.
Og her er det ikke noe forfølgelse. Apostlene ble truet med døden. Arrestert. Pisket. Fengslet. Men de endret ikke kurs. De hørte ikke på de som sa «ro deg ned litt», «du må ikke være så provoserende, «vi må bruke fornuft».
Slike ord har jeg hørt flere ganger fra de som skal være ledere av Guds folk. Rolig. Dempe ned. Nå er ikke riktig tid å dele evangeliet.
Hva sier Gud i hans ord: 2 Enda vi tidligere, som dere vet, var blitt plaget og mishandlet i Filippi, ga vår Gud oss frimodighet til å tale sitt evangelium til dere, tross sterk motstand. Og 4 Nei, Gud selv har prøvet oss og betrodd oss evangeliet. Derfor taler vi som vi gjør, ikke for å gjøre mennesker tilfreds, men Gud, han som prøver våre hjerter.
De tenkte ikke på folket- men på Gud. De etterlignet Kristus, ikke de folket rundt seg. De var ikke styrt av andre, ikke styrt av sin egen lyst for popularitet, eller lyst for komfort – men av Herren. Forfatteren Os Guinness sier at «vi må leve foran et publikum på en». Vi lever for å tilfredsstille Gud.
Apostlene gjorde det – og de endret verden.
Hva driver oss?
2. Etterligne i å dele hele sannheten uten endring
3 For det ligger ikke villfarelse eller urene motiver bak vår forkynnelse. Vi farer heller ikke med svik.
Evangeliet er sannhet. Sann sannhet. Fordi det har sitt opphav i Gud selv. Evangeliet er Guds åpenbaring av seg selv. Hvordan våger vi å tukle med det? Vet vi bedre enn Gud.
Vi legge fram evangeliet UTEN å prøve å lure folk.
4 Nei, Gud selv har prøvet oss og betrodd oss evangeliet. Derfor taler vi som vi gjør, ikke for å gjøre mennesker tilfreds, men Gud, han som prøver våre hjerter.
Og v5 Vi opptrådte aldri med smigrende ord,
Derfor er vi rett fram når vi dele evangeliet. For det er lett å forstå. Synd – det ser alle. Det er noe galt med verden. Med oss. Folk behandler hverandre på dårlig måter. Vi gjør det og. Såre de vi er glade i? Hvorfor? På grunn av synd. Vi må låse døren, vi må lese kontrakten nøye, på grunn av synd. Vi ser ledere som søker bare etter sin egen vinning og som gir blaffen i folket. Synd.
Men det var vi ikke skapt til. Vi var skapt til å etterligne Herren. Med kjærlighet, godhet, uselvisk, gjør det beste for andre, tjene hverandre. Og vi ser glimt av det og. Vi mennesker er delt i to.
Og Jesus kom for å gjør oss hel slik at vi kan være den vi var skapt til å være. For vi er ikke bare frelst FRA synd – men også frelst FOR hellighet. Vi er frelst FRA egoisme, og frelst FOR å følge Herren. Ikke lenge styrt av våre egne lyster, og heller ikke andre, men satt fri til å tjene Herren. V4 ikke for å gjøre mennesker tilfreds, men Gud, han som prøver våre hjerter.
Vi leve foran et publikum på en.
Derfor endre vi ikke evangeliet slik at mennesker er fornøyde og Gud blir glemt! Vi falle ikke i den fellen som vi akkurat så på. Æsj. Stakkars de. De var så forvirret. Så svak. De hadde ingenting å komme med. Ikke rart at kirken tømmes på søndager. Hvem vil høre på sånne smigrende ord. Lik meg, like meg, vær så snill. Jeg sier ting som tilfredsstille deg. Apostelen sier:
5 Vi opptrådte aldri med smigrende ord, det vet dere,
heller ikke med baktanker om egen vinning; Gud er vårt vitne. 6 Vi søkte heller ikke ære hos mennesker, verken hos dere eller andre,
Baktanker om egen vinning. I dag er det mange som ikke ha baktanker, men fram-tanker om egen vinning. Det er det som styre dem. Alt for mange på TV, disse televangelister, som er bare opptatt av penger. Ikke kristne ser det, og lurer på hvordan vi kristne kan tolerere slike svindlere. Som han tulling som skulle blåse Korona vekk. Og han på «Visjon Norge» som ville ha folk sende ham kr2020 og så lovet han at Gud ville beskytte deg fra Korona. Ren svindel. Og Visjon Norge synes det var greit. Hva sier apostelen? 5 Vi opptrådte aldri med smigrende ord, det vet dere, heller ikke med baktanker om egen vinning
For hva gjorde de? 9 For dere husker, søsken, hvordan vi strevde og slet. Vi forkynte Guds evangelium for dere samtidig som vi arbeidet natt og dag for ikke å være til byrde for noen av dere.
I stedet for å suge all pengene ut av de troende – de jobbet hardt. De jobbet for å støtte seg selv slik at de kunne dele evangeliet uten vederlag- Selv om de hadde rett til det- De valgte å ikke bruke sine rettigheter slik at Guds ord kunne gå fram uten hinder.
Så pass på hvem du høre på. Det er mange som bruker kristendom til egen vinning, om det er penger eller ære – pass dere.
Men også – hva med oss? Hvorfor er jeg en kristen? Er det fordi Gud gir meg det jeg vil ha? Eller fordi jeg elsker ham? Derfor er det bra for oss når vi går gjennom vanskeligheter fordi det avsløre det som er i oss. Som vi leste i 1 Pe 1:7 [I prøvelser] blir troen deres prøvet. Selv forgjengelig gull blir prøvet i ild. Troen, som er mye mer verdt, må også prøves, så den kan bli til pris og herlighet og ære for dere når Jesus Kristus åpenbarer seg.
Det er lett å peke fingrene på de prester på TV. Eller på Copeland. Eller Visjon Norge. Og det er riktig og. Det de gjør er riv ruskende galt! Men, det samme svakhet, samme fristelse, samme synd bor i meg. Hvor er det jeg er fristet til å smigre? Til å endre på evangeliet for å gjøre det lettere for meg? Kanskje i hans ord til meg som ektemann eller som far? Vil jeg ikke tjene min kone slik Kristus tjener menigheten? Eller kanskje jeg er lat og vil ikke jobbe, ikke villig til å tjene andre? Eller kanskje jeg ikke vil tilbringe tid med barna mine: å kjenne dem, veilede dem, og også noe disiplin iblant. Vanskelig å si nei noen ganger. Være det store stygge. Men vi gjør det fordi vi elske dem. For å beskytte dem. Fordi vi bryr oss. Fordi vi tjener Herren og er ansvarlig overfor Ham på hvordan vi behandler vår barn!
Derfor taler vi som vi gjør, ikke for å gjøre mennesker tilfreds, men Gud, han som prøver våre hjerter.
3. Etterligne i maks innsats (hardt arbeid)
Og det å være en kristen KREVER alt. MAXIMUM EFFORT. 9 For dere husker, søsken, hvordan vi strevde og slet. Vi forkynte Guds evangelium for dere samtidig som vi arbeidet natt og dag for ikke å være til byrde for noen av dere.
Våre apostlene går fram som vårt eksempel. Se hvordan de levde! 10 Dere, og Gud selv, er vitner om hvordan vi levde hellig, rettskaffent og uklanderlig blant dere troende. 11 Dere vet også at vi var mot hver enkelt av dere som en far mot sine barn: 12 Vi formante, oppmuntret og ba dere inntrengende om å føre et liv verdig for Gud, han som kaller dere til sitt rike og sin herlighet.
Hellig: satt av til et annet formål. Som de gjenstander i Templet. Alteret var hellig fordi det var satt av til å tilby Gud. Prestens drakt var hellig – satt av til bruk i tilbedelse. Du og jeg er hellig: satt av til å ære og prise Gud. Hellig.
Frelst FRA – Frelst TIL.
Rettskaffent – riktig, rettferdig. Deres oppførsel var rett. Ikke grådighet, kjøp kjøp kjøp, må ha, må ha NÅ. De ga. De løy ikke men fortalte sannhet. Og så videre.
Uklanderlig – levde på en slik måte at folk ikke kunne klage. Selv de som var uenig kunne ikke anklage dem for noe. Slik skal vi også leve blant de hedninger og med hverandre. Elsk din neste slik at til og med de som er mot deg sier «jeg kan ikke si noe stygt om dem». Kjærlighet vinner til slutt!
Hvorfor levde apostlene slik? For å gå fram som et eksempel for de da og for oss nå å etterligne.
Jeg har hatt mange travle dager i det siste og blitt ganske utslitt og det har vært godt å lese disse ord å bli minnet på «ja, slik er det å være kristen». Vi er hans tjener. Det er ikke noe galt med deg hvis du synes det er vanskelig eller slitsomt å leve som en kristen.
Maximum effort – maks innsats – i alt vi gjør. Vi proklamere evangeliet, uendret. Vi jobber hardt i alt, dele vårt liv. Fordi det er ikke vi som jobber, men han i oss.
4. Etterligne i Guds kraft.
13 Derfor takker vi stadig Gud, for da dere fikk overlevert det Guds ord som vi forkynte for dere, tok dere imot det – ikke som menneskeord, men som det Guds ord det i sannhet er. Og dette ordet er virksomt i dere som tror.
Evangeliet – ordet – er virksomt i dere som tror. Og her er hele nøkkelen. Det er hans kraft som jobber i oss.
Når vi har opplevd hans kraft, hans kjærlighet, hans tilgivelse – så vil vi gir alt for ham. Og når vi vet at snart – kanskje i dag, vi vil se ham igjen, han som har reddet oss – så vil vi gi alt.
Arbeideren som jobber for seg selv, ser etter minst mulig innsats. Når er jeg ferdig? Når kan jeg skrive ferdig timeliste?
Arbeideren som jobber for Mesterens kjærlighet leter etter MAKSIMAL INNSATS.
14 For dere, søsken, har fulgt eksempelet fra Guds menigheter i Judea, de som er i Kristus Jesus.
Følge eksemplet. Når vi gir alt for Herren så følge vi i deres fotspor, i urkirkens fotspor i Judea, i Tessalonika. Vi følge i apostlenes fotspor. Vi følger i Jesu fotspor.
Og de siste vers varsler oss at enten det - eller ende opp som en motstander av Gud. 15 De er ikke til glede for Gud og står alle mennesker imot.
De «jøde» han snakke om er de fra Tessalonika som jaget dem vekk. Og så plaget dem i Berøa. I Berøa gransket de skriftene. De i Tessalonika gjorde ikke det. Og så gikk de glipp av Jesus. Og ble motstandere av evangeliet.
VI må la Guds ord være vår øverste autoritet – fordi det er Hans ord. Men det er også hans kraft. Og dette ordet er virksomt i dere som tror.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar