Daniel. Hvordan leve for Kristus i «eksil»?

Daniel. Hvordan leve for Kristus i «eksil»?

Sokneprest i Kautokeino Bjarne Gustad fikk en storm av kritikk for å si det som Bibelen sier. Er det verdt det?
I Sudan ble en pastors sønn og andre familie medlemmer banket opp i Khartoum. Er det verdt det?

Nå har vi gått gjennom Daniels bok, og det er nyttig med et tilbakeblikk på det vi har lært.

1. Hvordan leve for Jesus når samfunnet synes han er irrelevant (eller farlig!)?

2. Er det verdt å leve i lys av Guds fremtidige løfter nå?

3. Hvordan leve for Jesus når livet er lett og behagelig?

1. Hvordan leve for Jesus når samfunnet synes han er irrelevant?

Boken åpne slik Da 1:1–2 I det tredje året Jojakim var konge i Juda, kom Nebukadnesar, kongen i Babel, til Jerusalem og beleiret byen. 2 Herren overga Juda-kongen Jojakim i hans hender, sammen med noe av utstyret fra Guds hus. Nebukadnesar tok det med til Sinear-landet, til sin guds hus. Han satte tempelutstyret i skattkammeret til sin gud.

Dette kapitlet og 8-12 var skrevet på Hebraisk. Derfor rettet mot jødene. Og det åpne med den verste tenkelig bilde. Jerusalem beleiret og overvunnet. Guds hus, selve Templet, hjerte av jødedommen, var vanhelliget, spottet – ikke-jøder, hedninger, kom inn i templet, og tok med noe av utstyret. De hellige tingene som ble brukt til å tilbe Gud. Det som de prestene måtte bruke. Det hellige. Og Nebukadnesar kom og tok det! Og han døde ikke. Gud kjempet ikke for hans by. Som v2 sier Herren overga Juda-kongen Jojakim i hans hender, sammen med noe av utstyret fra Guds hus.

Hvorfor skjedde dette? Jo fordi Israel hadde syndet mot Gud. Deres religion var blitt utvendig, en slags tom ritual, hvor de møtte opp hver uke men det hadde lite betydning ellers i livet. En «kulturarv» som vi liker å ha og hviler litt på. Men ikke noe som krever noe fra oss nå. Ikke et personlig forhold med den levende Gud, nei. Et land hvor det er grådighet - jakt etter penger, etter makt, seksuelle immoralitet, og hvor de fattige er overkjørt og ikke fått rettferd.

Snakke jeg om Israel, eller Norge?

Skremmende likhetstrekk mellom de da og oss nå. Har vi ikke lært noe? Ikke rart at Daniel ba både for landet og kirken i kapittel 9. 9:5–7 Vi har syndet, handlet ille, gjort urett, vært trassige og veket bort fra dine bud og dommer. 6 Vi har ikke hørt på dine tjenere profetene som talte i ditt navn til kongene våre, stormennene og fedrene og til alt folket i landet. 7 Din er rettferdigheten, Herre, og vår er skammen.

Og fordi de hadde syndet. Fordi «kirken» hadde snublet og sluttet å formidle Guds ord men blitt bare som alle de andre land rundt omkring. Så ga Gud dem det de ønsket. De ble en del av de andre land rundt seg! Babylon kom og erobret Israel. Og Daniel ble flyttet fra Israel til Babylon. Inn i udyrets domene.

Hva gjør man da? Hva gjør man når alt har gått til grunne? Når Gud ser så svakt ut. Babylons guder, Marduk og Neb, hadde vunnet.

Er det ikke slik det føles noen ganger for oss? At andre makter har vunnet? Tatt over? At vi er en liten dumme minoritet som tror på et eventyrfortelling? Realiteten er jo Marduk og Babylon! Det er vitenskap og staten. Det er det materielle. Det er de norske guder. Eller hvis vi er i et annet land så er det er Muhammed eller Buddha eller Krishna eller Shinto eller… . Det du tror på er svak og dum. Hvorfor skal du da tro på Gud? Hvorfor skal du tro på Jesus? Lever etter hans ord? Adlyde ham?

Men hvem husker Marduk og Neb nå? Hvem tilbe dem? De er en ingenting, glemt. Hvor er makten? Hvor er frykten? Tenk på alle som tilba dem. Ofret alt for noe som ikke varer. Tenk på alle som nå ofre alt for politisk makt, for å være biskop, for «vitenskap». Og med vitenskap mener de bare den delen av vitenskap som mener det jeg mener. Hvis vitenskap går mot dagens moral så glemme vi det…. Uansett vitenskap er bare våre beste tanker om verden, og er under kontinuerlig utvikling. Jeg lærte nylig at det var faktisk Stalin som kom opp med «vitenskapelige ateisme» som begrep, som er nå å finne i alle youtube kommentarfeltet verden over.

Er det verdt det å leve for Jesus når samfunnet ikke gjør det. Ja! Fordi det er han som regjere. Det er han som styre alt selv om man elver i eksil. Selv om man lever i udyrets reir, i selve Babel.

Gud (YHWH) var en taper. Neb og Marduk var den virkelige sannheten.

Men hvor er de nå?

Noen ødelagte statuer i et museum. Ingen makt. Dette er Marduk. Dette er Bel.

Vi lever i en verden besatt av makt. Folk viser seg fram på verdensscenen og tenker at de er fantastiske. Men Daniel lærer oss at sann makt finnes bare i Kristus. Han kan løfte opp og rive ned. Han er kongenes konge og herrenes herrer.

2600 år fra nå kan verdensreligioner ha endret seg. Men kirken vil fremdeles stå. Evangeliet vil fremdeles fortsette. Det er ustoppelig - fordi det er Guds evangelium. Så frykt ikke.

Hvordan leve for Jesus når samfunnet synes han er irrelevant? Vet at han er den sanne realiteten. Og styre livet deretter.

En umulig følge av det er at vi gir blaffen i det Gud sier og gjør det vi vil, og glir inn i samfunnets normer.

Det vi må gjøre er å høre på Gud og leve etter det han sier og ikke blir som alle de rundt oss. Vi skal legges merke til på hvordan vi behandler folk, vår kjærlighet til hverandre, og, ja, vår moralitet, som ikke bare beskytte de sterke og de som snakke høyst, men beskytte de svake og er ydmyk nok til å innrømme at kanskje han som skapte oss vet hva som er best for oss.

Hvordan praktisk kan vi gjøre dette? Vi kan lære litt fra Daniel: Sett av tid hver dag til å lese Bibelen og be. Be gjennom dagen. Ta beslutninger som er kanskje litt upopulær for å være trofast mot Gud.

I tillegg kan vi be og lese Bibelen sammen som familie, som ektepar. Kom på Bibelgrupper. Gudstjeneste. Sett av tid til å være sammen med dine søsken i Kristus.

Disse er noe tips, ikke kommandoer, men tips på hvordan vi kan leve for Jesus i et samfunn som synes han er irrelevant.

Men er det verdt det?

2. Er det verdt å leve i lys av Guds fremtidige løfter nå?

Da 3:14 Nebukadnesar tok til orde og sa til dem: «Er det sant, Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego, at dere ikke dyrker min gud og ikke tilber gullstatuen jeg har stilt opp? 15 Nå, er dere villige når dere hører lyden av horn, fløyte, sitar, harpe, lutt, sekkepipe og alle andre slags instrumenter, til å falle ned og tilbe statuen jeg har laget? For vil dere ikke tilbe den, skal dere straks kastes i ovnen med flammende ild. Finnes det da noen gud som kan berge dere fra min hånd?»

Noen gang koster det. Noen gang føles det ikke verdt de ti det hele tatt. Noen ganger er man fristet til å late som Jesus betyr ingenting, til å svare «kongen» det er greit og så bøyer seg. Men bare høre på hvordan de tre unge menn svare verdens mektigste mann som truer dem med døden hvis de ikke høre etter. Og lære!
16 Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego svarte kong Nebukadnesar: «Vi behøver ikke å svare deg på dette. 17 Om den Gud som vi dyrker, kan berge oss ut fra ovnen med flammende ild og fra din hånd, konge, så vil han berge oss. 18 Og om han ikke gjør det, skal du vite, konge, at vi likevel ikke vil dyrke din gud og ikke tilbe gullstatuen du har reist.»

De tjente Herren. De levede for Gud. De så ikke den mektige mann foran dem. De så bare Herren vår Gud.

For det er han som har makten. Og viser det ved å redde dem midt i fiendens leir. For Nebukadnesar kaster dem i ovnen der de skulle brenne – men! v24 Da ble kong Nebukadnesar forskrekket. Han reiste seg brått og spurte rådsherrene sine: «Var det ikke tre menn vi bandt og kastet ned i ilden?» «Jo visst, konge», svarte de. 25 Han sa: «Men jeg ser fire menn gå fritt omkring i ilden, og det finnes ikke skade på dem. Den fjerde ser ut som en gudesønn.»

Gud er med hans folk. I flammene. I løvehulen. Gjennom sykdom. Gjennom prøvelse. Når livet er godt er vi føler oss så lykkelig, og når livet er vanskelig og vi føler oss forbannet – Herren er med oss. Vi har alle opplevd hans makt, hans kraft som holder oss oppe når vi holder på å dette. Gud er med hans folk. Vi kan stole på hans løfter, vi kan stole på hans ord, fordi han har allmakt.

For har du noen gang lurte på hvorfor det er så mange mirakler i akkurat Daniels bok? Drømmen om staute og tydning, reddet fra flammene, Nebukadnesar blir gal og leve som en dyr, skriften på veggen, og løvehulen. Pluss de visjoner og englebesøk.

Det er fordi Gud gjør mirakler på nøkkelpunkter i hans historie. Moses – utvandring fra Egypt. Store mirakler. Guds løfter holder fremdeles til og med under slaveri!

Elia / Elias – under Israels konger. Guds løfter holder fremdeles selv om kongene er onde og gjør feil og ødelegge landet.

Daniel - eksil. Guds løfter gjelder fremdeles selv når vi synder og lever i eksil.

Det er Daniel erfart og visste om. Men vi vet om to ganger til hvor det var masse mirakler og hvor Gud visste sin kraft. For Daniel var disse løfter. Vi vet at disse løftene ble oppfylt.

Jesus. Guds sønn, kongen som skal redde hele verden. Guds løfter oppfylt.

Kirken er født. Er dette fra Gud? Ja. Snakke apostlene Guds ord? Ja!

Det er han som sitte på tronen. Akkurat som Daniel så.

Da 7:9–14 Videre så jeg: Tronstoler ble satt fram, og en som var gammel av dager, tok sete. Klærne hans var hvite som snø og håret på hodet som ren ull. Tronen var flammende luer, og hjulene under den var luende ild. 10 En elv av ild fløt fram og strømmet ut foran ham. Tusen på tusen tjente ham, titusener på titusener sto foran ham. Retten ble satt og bøker åpnet.
11 Jeg fortsatte å se fordi jeg hørte de store ordene som hornet talte. Og mens jeg så, ble dyret drept, og kroppen ble knust og kastet på ilden for å brennes. 12 Også de andre dyrenes herskermakt ble tatt fra dem, og livslengden deres ble fastsatt med dag og time. (ondskap, maktmisbruk, falsk religion- synd! – den går ut på dato!)
13 Jeg så i mine nattsyner, og se! – med himmelens skyer kom en som var lik en menneskesønn. Han gikk bort mot den som var gammel av dager og ble ført fram for ham. 14 Han fikk herskermakt, ære og rike så alle folk og nasjoner og tungemål skal tjene ham. Hans herskermakt er en evig makt som ikke skal forgå. Hans rike går aldri til grunne.

Er det verdt å leve i lys av Guds fremtidige løfter nå? Daniel gir oss et rungende ja. Hele livet hans vitnet om det. Daniel tenkte alltid «hvordan jeg kan tjene Herren i denne situasjonen.»

Hvorfor? Fordi han har ØYNE. Øyne til å se verden som den virkelig er. Han se makten bak maktene. Han ser den åndelig verden. Og hans bok gir oss et glimt bak sceneteppet. Hvor det er engler som Gabriel, Mikael, og andre, som kjemper mot demoner – «fyrsten over perserriket» og andre makter. Og han viser oss at Gud har full kontroll. At han reiser opp konger og ydmyker dem. At han kan redde hans folk fra løver og fra ilden. At Han er med hans folk uansett hvor de er. Uansett hvor vanskelig de har det. Gud er med hans folk. Og Daniel viser oss at han har et plan. Daniel se Guds plan hvor Babylon herje, og så Persia, og så Hellas – inntil Romerne kommer og da kommer steinen fra himmelen som knuser alle andre kongeriker og så vokser til et stort fjell, Guds fjell, som dekke hele verden og vil stå for alltid. Daniel så Jesus. Han så hans tid. Han så Guds plan for å redde verden og for å sette hans konge på tronen. Og han trodde.

Har du øyne? Øyne for å se den virkelige verden?

For vi har sett Daniels visjon oppfylt. Vi kjenne menneskesønnen, han som fikk ære og allmakt til å regjere fra han «gammel av dager» på tronen. Vi har sett at han viste sin kraft med mirakler, og ved hans død og oppstandelse. Og han skal komme igjen med skyene til å dømme de levende og de døde.

Har du øyne å se?

Vi lever nå i lys av Guds fremtidige løfter – fordi han holder hans løfter.

3. Hvordan leve for Jesus når livet er lett og behagelig?

1:17–20 Gud ga de fire guttene kunnskap og kyndighet i alle skrifter og all slags visdom. Og Daniel skjønte seg på alle slags syner og drømmer. 18 Da tiden kongen hadde fastsatt, var til ende og de skulle føres fram for ham, førte hoffsjefen dem fram for Nebukadnesar. 19 Kongen snakket med dem, og det fantes ingen som kunne måle seg med Daniel, Hananja, Misjael og Asarja. Og de trådte inn i kongens tjeneste. 20 Hver gang kongen spurte dem til råds i saker som krevde visdom og forstand, fant han dem ti ganger visere enn alle drømmetydere og åndemanere i hele riket.

Daniel ble godt likt og hadde stor suksess fordi han tjente Gud.

For vi lærer to ting av Daniel.

Det første vi lære at det å være lydig mot Gud og hans ord fører til et godt liv. Daniel og hans venner var velsignet. De ble kjent for å ha en usedvanlig ånd i seg. Daniel var den nest mektigste mann i hele verden – fordi han satset alt på Gud.

Guds ord, hans lover, hans kommandoer, er gitt oss for å gagne oss. Det gevinst, fortjeneste, framgang, ved å høre på ham. Bibelen er et skattekammer og inneholder alt vi trenger for å leve et liv fullt av gode relasjoner. For det er synd som ødelegger – og hellighet, godhet som bygger opp. Synd hater og rive ned – Guds kjærlighet etablere og bygger opp.

Slik var Daniel. Han rettet sitt liv etter Herrens vilje. Han satset på det. Brukte tid på det. Ba hver dag, tre ganger daglig. Uten feil. Folk visste om det. Han studerte Skriftene – ikke bare leste dem, men kjente Guds ord, bygd livet hans på dem. Og det viste seg i livet hans.

Og det er den andre ting vi lære fra Daniel. Hvordan vi står imot den fristelsen å ikke leve for Jesus fordi han har velsignet oss så mye og livet vårt er lett og behagelig. Og det å stå for Jesus føles ubehagelig! For vi frykter at vi vil ødelegge vår komfort. «Å nei livet blir vanskelig.» Men hva om vi ta feil. Hva om vi gå glipp av å LEVE fordi vi tørr ikke å tro på Jesus. Daniel LEVDE. Han satset alt – og ble en suksess, ikke bare på en åndelig måte, men også i verdens øyne. Daniel var valgt ut av konge etter konge. De stolte på ham, ga ham makt og ære. Kanskje det livet du ønsker, kanskje det makt og ære og anerkjennelse, eller er det kjærlighet og varme relasjoner, hva din drøm er – kanskje det er alltid litt utenfor rekkevidden din fordi du tørr ikke å gi slipp fordi du egentlig stoler ikke på Gud.

Mange av oss vil være som Daniel, men vi er ikke villig til å ofre noe som helst. Vi vil være «den fyren» - men uten å gjøre noe. Jeg møte ofte kristen som sier for eksempel at «å gå i gudstjenesten er viktig» - men når jeg spørre når de møtte opp sist så husker de ikke! En lang vei å gå mellom den de vil være (eller tror de er) og dem de egentlig er. Ikke rart at vi ofte slite. Vi kjenne ikke Bibelen og be sjeldent – og så da lure på hvorfor vi sliter?

Men Daniel satt av tid til å være med Herren. Og livet han bærer stort preg av det. 6:4 Daniel utmerket seg framfor de andre ministrene og satrapene, for det var en usedvanlig ånd i ham, og kongen tenkte på å sette ham over hele riket.
La oss da sette vekk telefonen og alt annet som forstyrrer, og sette av tid til å være sammen med vår Herre og hans folk. Høre på hans ord i Bibelen. Snakke med ham i bønn gjennom dagen. Og se hvordan livet ditt begynne å bære preg av Herrens usedvanlig ånd. Slik var vi skapt til å leve, og det er fantastisk!

For folkens, Jesus regjere. Han kjenner oss. Han er med oss. Vi, som Daniel, har et plass nå, allerede nå i himmelen. Siste verset i Daniel: 12:13 Og du, gå endetiden i møte! Du skal hvile og stå opp til din lodd ved dagenes ende.

Til din lodd. Din plass. Det er dit vi skal. Det er vår identitet, vår framtid. Sammen med ham i evighet. Evig glede. Evig kjærlighet. Hvo overstrømmende rik er hans nåde! Og hvis vi, som Daniel, har fokus på det. Da er det lett å takle hva som helst. Da er det lett å stå for ham. Lett å bruke tid sammen med ham. Lett å ofre for ham. For hva har denne verden å tilby sammenlignet med det som venter på oss. Ingenting.

Som hedningskonge Nebukadnesar til slutt sa om Herren 4:3 Hvor store er hans tegn, hvor veldige hans under! Hans kongerike er et evig rike, hans velde varer fra slekt til slekt. Amen.