1 Tess 1. Stå fast! (Maximum Effort!)

1 Tess 1. Stå fast!

Hvordan skal man leve som kristen?

Er det vanlig med sånn forfølgelse?

Hvordan holder man ut?

Når kommer Jesus tilbake?

Hva skjer med de som har allerede dødd som kristne? Hvordan skal de se Jesus?

Det var slike spørsmål menigheten i Tessalonika var opptatt av. Paulus ble jaget ut av byen etter skarve tre uker. Ikke lenge nok til å undervise dem. Timoteus og Silas ble litt lengre men de kom med en rekke spørsmål til apostelen. Og han skrive nå til dem. Hold ut. Ikke gi opp. For plutselig vil vi se Jesus. De som har dødd vil stå opp. Og vi vil være sammen med han. Derfor stå fast. Jobbe, anstrenge deg, med hans kraft, for å leve det livet vi er kalt til og skapt til.

1. Fra hvem til hvem?

1 Th 1 Paulus, Silvanus og Timoteus hilser menigheten i Tessalonika, i Gud, vår Far, og Herren Jesus Kristus. Nåde og fred være med dere!

Paulus er apostelen til hedninger – ikke jøder. Vår apostel. Silvanus eller Silas og Timoteus reiste sammen med Paulus på hans misjonsreisen.

Vi møter Silas etter det første kirkemøte i Apostlenes gjerninger 15. Der ble det bestemt at de som sa at kristne må i tillegg til å tro på Jesus må også følge jødisk lover og bli omskjæret tok feil – takk og pris – sola fide – vi er frelst av tro alene i Kristus alene. Og Silas var en av de trofaste menn som skulle reise rundt til de menighetene og lever det gode nyheter om dette.
Ap gj. 15:22 Da vedtok apostlene og de eldste, sammen med hele menigheten, å utpeke noen menn som skulle sendes til Antiokia sammen med Paulus og Barnabas. Det ble Judas, også kalt Barsabbas, og Silas, to ledende menn blant brødrene.
31–32 Da det var blitt lest opp, gledet alle seg over den trøsten det ga. 32 Judas og Silas, som selv var profeter, talte lenge til søsknene der og oppmuntret og styrket dem.

Etter det reiste Paulus og Silas sammen, og de plukket om Timoteus på vei. Timoteus møter vi i kapittel 16:1 Han kom da også fram til Derbe og Lystra. Der var det en disippel som het Timoteus. Han var sønn av en troende jødisk kvinne, og faren var greker. 2 Søsknene i Lystra og Ikonium hadde bare godt å si om ham.

De var alle tre med i Tessalonika som vi kan lese om i kapittel 17:
Ap gj 17:1–18 De reiste gjennom Amfipolis og Apollonia og kom til Tessalonika. Der var det en jødisk synagoge, 2 og Paulus gikk dit, som han pleide. Tre sabbater hadde han samtaler med dem ut fra skriftene. 3 Han åpnet skriftene for dem og forklarte at Messias måtte lide og stå opp fra de døde.
«Og denne Messias», sa han, «er Jesus, han som jeg forkynner for dere.»
4 Noen av dem ble overbevist og sluttet seg til Paulus og Silas. Det gjorde også en stor gruppe grekere av dem som dyrket Gud, og en god del av de fremste kvinnene.
5 Dette gjorde jødene brennende harme, og de fikk med seg noen fra pøbelen på torget og laget et oppløp som satte byen på ende. De stormet mot huset til Jason og lette etter dem for å føre dem ut til folket. 6 Da de ikke fant dem, slepte de Jason og noen av brødrene med seg til byens embetsmenn og ropte: «Disse folkene som oppvigler hele verden, nå er de kommet hit også, 7 og Jason har tatt imot dem. Alle handler de stikk imot keiserens befalinger, for de påstår at en annen er konge, nemlig Jesus.»
8 Både folkemengden og byens embetsmenn ble oppskremt da de hørte dette, 9 og Jason og de andre fikk ikke gå før de hadde stilt en pengesum som sikkerhet.
10 Så snart det ble natt, sendte brødrene Paulus og Silas til Berøa. Da de var kommet dit, gikk de til jødenes synagoge. 11 Jødene der hadde et edlere sinnelag enn de i Tessalonika, og de tok imot Ordet med all velvilje og gransket skriftene daglig for å se om alt stemte. 12 Mange av dem kom til tro, det samme gjorde en del fornemme greske kvinner og mange greske menn. 13 Men da jødene i Tessalonika fikk greie på at Paulus forkynte Guds ord også i Berøa, kom de dit og hisset opp folkemengden og laget bråk. 14 Straks sendte brødrene Paulus av gårde for at han skulle dra ned til kysten, mens Silas og Timoteus ble igjen.

Nå forstår vi litt bedre det vi leser om i brevet i v6 Og dere fulgte vårt og Herrens eget eksempel da dere under hard motgang tok imot Ordet med den glede som Den hellige ånd gir.

Og i 2:17 For en kort tid ble vi skilt fra dere, søsken, som barn fra sine foreldre; dere var ute av øye, men ikke av sinn. Men vi lengtet etter dere og håpet inderlig å kunne se dere ansikt til ansikt. 18 Derfor ville vi besøke dere; og jeg, Paulus, forsøkte både én og to ganger, men Satan hindret oss.

Det var mye opposisjon til evangeliet. Det var vanskelig. Samfunnet var ikke imøtekommende for de nye kristne. Motvind.

Og Paulus skrive til dem og sier: ikke gi opp. Stå fast. Bruk all din kraft, kraft som Herren gir deg, og stå fast. Maximum effort. Maksimal innsats. Gi alt!

For Kristus gjør alt for oss, men det gjør oss ikke passiv som kristne. Det setter oss fri til å gjøre det vi er skapt til å gjøre. Vi jobber mer enn andre, med glede fordi vi jobbe med hans styrke.

Maximum effort. Selv under press. Selv i motgang. Selv når alle er mot deg. Fordi snart, veldig snart, så få vi se Jesus.

Brødre og søstre. Nåde og fred være med dere!

Verden møte deg med dom. Med hat, med motvilje – men i Kristus møte vi nåde. Livet kan være full av konflikt, folk mot deg på grunn av det du tror på – men vi har fred med Gud. Fred. Ikke lenger hans fiender. Men nå hans venner.

For mange av oss så oppleve vi lite motgang på grunn av vår tro. Men noen av oss her har opplevd strek motgang. Snakk med (Jerusalem og Samual). Jerusalems bror ble fengslet for hans tro. De har opplevd å ble forbigått av sine landsmenn også her i Norge på grunn av sin tro. Men hva er det når vi har nåde og fred fra Gud!

Det var kontekst. En menighet under press. Men en menighet som står fast. Fordi de gi maximum effort (maks innsats) i å følge Jesus.

2. Maks innsats

2 Vi takker alltid Gud for dere alle når vi husker på dere i våre bønner. 3 For vår Gud og Fars ansikt husker vi stadig på hvordan dere er virksomme i tro, arbeider i kjærlighet og holder ut i håp til vår Herre Jesus Kristus. 4 Dere er elsket av Gud, søsken, og vi vet at dere er utvalgt.

For en menighet. Ung men full av kraft. Deres tro er lagt merke til over hele den kjente verden. Noe for oss å etterligne. Vi er ung men blir lagt merke til. La oss streve enda mer slik at Jesus navn opphøyes blant oss.

Merk ordene Paulus bruker i v2:

virksomme i tro,

arbeider i kjærlighet og

holder ut i håp

Virksomme betyr aktiv, dynamisk, arbeidende. Ordet er «ergou» som betyr «jobb» eller «gjøre».
Litt interessant å snakke om å jobbe i tro, vel? Hvordan kan man det? For tro er jo… tro.
Men tro som er aldri satt på prøve er ikke noe tro. Vi bekjenne, viser det vi tror på, når vi gjøre ting som viser det.
Tro er ikke passivt men aktivt. Vi aktivt stole på Herren med hele vårt liv. Ikke bare i det store, men i det små. Når vi møte hat med kjærlighet. Når vi åpner våre hjem. Når vi elske hverandre i menighet selv om det koster. Når vi står opp og komme i gudstjeneste! Noen gang krever det virkelig Guds kraft i oss for å gjør troen levende!
I den vanlige hverdagen viser vi at vi tilhøre ham. Å dele evangeliet, ja. Men også i hvordan vi er hjemme. Søker vi etter vår kones beste? Er vi villig til å lede? Til å tjene? Bruker vi tid sammen? Og med våre barn?
Og hvordan går det med å sette av tid til bønn og bibellesning? Ethvert forhold krever innsats.
Tror vi at Han er det viktigste i livet vårt så vil det synes.

Kjærlighet er det samme. Paulus sier v2 arbeider i kjærlighet. Kjærlighet er heller ikke passivt. Det krever mye av oss.
Kan hende du må våge å refse, å være upopulær med de du elske! Barn er jo en selvfølge. De må lære alt! Og de er syndere de og, og gjør feil. De trenger mye rettledning og noen gang disiplin og ikke minst trygge rammer. Men også din ektefelle. For vi voksne er også jo syndere alle sammen og trenger rettelse og veiledning!
Kjærlighet er ikke bare en følelse, men er en aktivitet. Love is a verb (DC Talk). Det er aktivt!
Og kjærlighet føles ikke alltid som kjærlighet. Noen gang gjør det vondt når folk virkelig elske oss! De sier ting, drar opp ting, som vi ikke vil. Gud gjør det hele tiden jo! Åpne Bibelen og… oi. Men poenget er å bygge opp. Kvitte seg med det som er dårlig og bli sterkere.
Folk som bare bryte deg ned er ikke full av kjærlighet. Men de som sier de «harde sannheter» fordi de elske deg og vil det beste for deg og så hjelpe deg gjennom prosessen. Det er kjærlighet.

Snillhet er ikke alltid kjærlighet. Gjør hva du vil er ikke alltid kjærlighet. Faktisk ofte det motsatte.
Kjærlighet krever engasjement. Tid. Krefter. Du må bry deg. Vil det beste for dem.

Arbeid i kjærlighet. Maks innsats. Fordi vi elske herren og elske hverandre.

holder ut i håp. Utholdenhet. Her er bilde av noen som står i en storm og står fast. Eller i en kamp og motstanderen prøve å dytte deg over ende men du står fast. Alle musklene brukes, all energi, for å stå. Hold ut! HOLD UT!

3 For vår Gud og Fars ansikt husker vi stadig på hvordan dere er virksomme i tro, arbeider i kjærlighet og holder ut i håp til vår Herre Jesus Kristus.

Og vi gjør det fordi vi tilhører ham. Vi er elsket. Utvalgt. Da står vi fast. Da elsker vi. Da tror vi.

4 Dere er elsket av Gud, søsken, og vi vet at dere er utvalgt.

Maks innsats. Maximum effort.
Å følge Kristus krever innsats. Det krever svett og kraft og makt og engasjement. Bibelen kjenner ikke til en lat kristen.

En lat kristen er et avvik. Vi jobber hardt. Jobber hardt i bønn. Jobber hardt i bibellesning. Jobber hardt i å bekjempe synd. Vi skal drepe synd. Vi bekjempe fristelsen. Og vi er engasjert som pappa. Ektemann. Arbeider. I menighet.

Hvis du er blitt våknet av den Hellige Ånd, hvis Han brenner i deg, hvordan kan du da bli lat?
Guds kraft i oss som gjør at vi er virksomme i tro.

Maks innsats…

3. I Guds kraft

5 For da vårt evangelium kom til dere, skjedde det ikke bare med ord, men også med kraft, ved Den hellige ånd og med full overbevisning.

Hva betyr det?
Når vi tenker om kraft og den hellige ånd hva tenker vi? Helbredelse. Ild. Vind. Noe mirakuløs. Heftig.
Men hva snakke Paulus egentlig om? Hvordan beviste de i Tessalonika Guds kraft over hele verden? Hva var kjennetegnet på Guds kraft?
Se v8-10 8 For fra dere har Herrens ord fått lyde vidt utover. Ikke bare i Makedonia og Akaia, men alle steder har de hørt om deres tro på Gud, så vi ikke behøver å si noe. 9 De forteller selv
hvordan vi ble mottatt hos dere, og
hvordan dere vendte om til Gud fra avgudene
for å tjene den levende og sanne Gud 10 og vente på hans Sønn fra himmelen, han som Gud reiste opp fra de døde, Jesus som redder oss fra vreden som kommer.

Det var at de trodde på apostlenes ord, Guds ord – og vendte om. Ja noe så vanlig. Men så mirakuløs er det! Omvendelse. Deres omvendelse vitnet om Guds kraft i dem. Å endre et hjerte er et mye større mirakel enn dilldall med ild og vind!
Helbredelse og så videre er kjekt å ha og vi er veldig takknemlig når Gud hører våre bønner og vi har jo opplevde flere mirakuløse helbredelser i denne menigheten – men det er ikke det som er det store og det vi har fokus på. For det er ikke det vår apostel har fokus på. Og heller ikke den Hellige Ånd som skrev dette her ved Paulus!

Disse vers minne oss på at der vi virkelig se Guds kraft, hvor vi ser den Hellige Ånden – er i omvendelse. I trofasthet. I folk som kan stå i motvind, sto i virvelvinden, i stormen, og stå fast i Kristus. Som bruke alle sine krefter til å stå fast. Hold! Hold! Det er bildet.

Og de rundt omkring som så de i Tessalonika som brukte maksimal innsats til å stå – de vitnet om Guds kraft aktiv i dem. De rundt omkring som så det priste Gud og ble oppmuntret.

Derfor dere som går gjennom vanskeligheter og tenker å jeg er så svak og tenker at andre vil se ned på deg – tvert imot! Vi er oppmuntret. For vi se den hellige Ånd i deg fordi du holder ut. Du er slått ned men ikke ute. Du holder ut. Og det er et stort vitnesbyrd. Så ikke tenke at fordi du går gjennom vanskeligheter har du ingenting å lære oss som menighet, at det er bare de sterke som kan bidra. For de i Tessalonika, under press, svake, lærer oss fortsatt! Kom, bli med. Del. Vis oss Guds trofasthet i vanskelige tider fordi du holder ut. Ja, vi er svake – men han er sterk!

5 Dere vet selv hva vi gjorde hos dere; vi tenkte bare på dere. 6 Og dere fulgte vårt og Herrens eget eksempel da dere under hard motgang tok imot Ordet med den glede som Den hellige ånd gir. 7 Slik ble dere et forbilde for alle de troende i Makedonia og Akaia. 8 For fra dere har Herrens ord fått lyde vidt utover. Ikke bare i Makedonia og Akaia, men alle steder har de hørt om deres tro på Gud, så vi ikke behøver å si noe.

Du møter en som sier han er kristen. Men han hater utlendinger. Snakke nedlatende om andre. Er rasistisk. Gjør narr av folk. Er selvopptatte. Snakke aldri om Jesus.
Hæ? Er han kristen da?

Sann kristendom endre en. Du ble gjenskapt. Fornyet. De rundt deg merke endringer. Du merke endringer. En nyfrelst bror sa til meg «jeg bryr meg nå om folk jeg brydde meg ikke om før». Et nytt hjerte. Det er så spennende!

Det er ikke bare ord. Men kraft. Den hellige ånd. Full overbevisning. For de i Tessalonika var dette et tema – for her satte du alt på spill: jobb, rykte, ståstedet i samfunnet, til og med livet! Da må du være fullt overbevist! Og det krever Guds åpenbaring av seg selv. For når vi har møtt han så endres alt. Jeg kan ikke bare går fra ham, selv om jeg noen gang blir fristet til å måtte ønske det! Jeg har møtt han. Jeg kjenner han. Jeg har opplevd hans tilgivelse, hans kjærlighet. Jeg lese hans ord og det forklare verden og forklare meg. Og så er det verdenshistorien som bevise hans aktivitet i verden. Oppstandelsen. Og så vet jeg at han kommer tilbake. Guds kraft i meg. Jeg hørte apostlenes budskap: Jesus Kristis er Herren. Og så vendte jeg om.

9 De forteller selv hvordan vi ble mottatt hos dere, og hvordan dere vendte om til Gud fra avgudene for å tjene den levende og sanne Gud 10 og vente på hans Sønn fra himmelen, han som Gud reiste opp fra de døde, Jesus som redder oss fra vreden som kommer.

Tegn på sann tro:

1. Ta imot apostler

2. Omvend deg - vend deg fra avguder for å tjene Gud (uansett kostnad. Mye lidelse. - men glede)

3. Lev i lyset av den kommende verden.

Guds kraft i oss.

La oss oppsummere:

Maximum effort. Maks innsats:
virksomme i tro,
arbeider i kjærlighet og
holder ut i håp

Hvordan? Gjennom Guds kraft.