Romans 9. The wonderful doctrine of predestination

Romans 9

Listen to MP3

Predestination. A doctrine that makes some people very angry, and others of us confused and worried. But it is a doctrine that is of great comfort and should bring us great joy!

How do I know I’m saved? Because God has chosen you and his mercy is upon you like it was on Abraham, Isaac and Jacob. The same promises are ours in Christ.

I know from personal experience that this passage can be difficult. But I hope it will also be deeply encouraging as we see how great and powerful and scary and full of mercy our God is!

Three points tonight:

1. I would save my people if I were God – but I’m not

2. I did not save myself – God did.

3. The difficult and wonderful doctrine of predestination

1. I would save my people if I were God – but I’m not

9:1 With Christ as my witness, I speak with utter truthfulness. My conscience and the Holy Spirit confirm it. 2 My heart is filled with bitter sorrow and unending grief 3 for my people, my Jewish brothers and sisters. I would be willing to be forever cursed—cut off from Christ!—if that would save them.

Paul’s desire is for the Jews to be saved. But he knows that even if he offered to be cut off forever – such a dramatic gesture – that would not be enough. Only God can save. And Paul must himself bow the knee before God’s sovereign rule.

You can feel the passion. The anguish for his people. Especially when he reminds us that everything that now belongs to the Christian, as he’s shown us in the past few chapters, used to belong to Israel.

4 They are the people of Israel, chosen to be God’s adopted children. God revealed his glory to them. He made covenants with them and gave them his law. He gave them the privilege of worshiping him and receiving his wonderful promises.

That’s what we have in Christ. All that was Israel’s is ours. The covenants, his glory, and adopted as His children – all ours in Christ. And so we worship him. In Christ we are God’s people.

5 Abraham, Isaac, and Jacob are their ancestors, and Christ himself was an Israelite as far as his human nature is concerned. And he is God, the one who rules over everything and is worthy of eternal praise! Amen.

Look at all that they had. But Paul’s heart is broken because they have thrown it all away. They have stumbled over Christ the stumbling stone. They rejected him and they have fallen.

Being Jewish is not enough. It is Christ and faith in him that is required, not your bloodline.

But this throws up a question in our mind: if the Jews had all these promises before me, but the gospel now says they don’t apply to them anymore, but to me – how do I know that the same won’t happen to me?

If God’s people, the Jews, have been rejected by God… can I trust God?

6 Well then, has God failed to fulfil his promise to Israel?

And the answer is simple: 6 No, for not all who are born into the nation of Israel are truly members of God’s people!

Throughout the Bible there is Israel – those born a Jew - and then there is a smaller group: True Israel or the “remnant”. And the Holy Spirit now shows us through Paul’s words that the remnant or True Israel were those chosen by God. This has always been the case, and still is. If you are chosen by God his wonderful promises apply to you, and nothing you do can change that. His favour rests upon you like it did upon Abraham, and Isaac, and Jacob.

But if you are not chosen, then everything you do will lead you away from God and confirm your hardness of heart.

Remember what we have already learnt: We all are sinners without hope. All in Adam. No-one does good, not even one. Condemned. There is no way for us to save ourselves. Morality judges us. The law condemns us. We’re in trouble. Hard heart. We are the source of our condemnation. We do not choose God. We choose, in a sense, hell. That’s what the Jews are doing and Paul is grieving. They reject Jesus, God’s righteousness, and try to earn their own righteousness. And so they stumble.

But, oh glory!, remember 3:21 But now a righteousness FROM God is revealed in Christ. God is the source of salvation. And His Spirit brings new life, new life from within. Not by doing good deeds, not by following the law, but by trusting in Christ’s death and resurrection on the Cross. And tonight’s passage shows that faith comes not from within, but from God’s choice to include us in the promise. And so now there is no condemnation, we are God’s children, we are heirs, and nothing can separate us from God’s love because his promise stands.

We know this, and it brings us unspeakable joy. But it does mean that we cannot MAKE those we love accept the Lord, and we cannot MAKE the Lord accept them either. Even if we were to be cut off for their sake – it would make no difference. We have to simply trust God.

I would save my people if I were God – but I’m not.

2. I did not save myself – God did.

15 For God said to Moses, “I will show mercy to anyone I choose, and I will show compassion to anyone I choose.” 16 So it is God who decides to show mercy. We can neither choose it nor work for it.

This is the one point that tonight’s passage is making: Salvation is God’s domain. Salvation is God’s domain. We can no more choose it or work for it than a dead person can choose it or work for it. Without Christ we are spiritually dead. And it is God who raises us to life.

And this has always been the case. Just like in chapter 4 we are reminded that salvation has always been through faith – Abraham believed God and God credited to him as righteousness – now we are reminded that God’s word has all along promised salvation only to those whom God sovereignly chose. And the Holy Spirit through Paul uses two examples from Israel’s history to show that belonging to God’s people depends not on birth or on anything a person does, but on God’s call.

6 Well then, has God failed to fulfil his promise to Israel? No, for not all who are born into the nation of Israel are truly members of God’s people! 7 Being descendants of Abraham doesn’t make them truly Abraham’s children. For the Scriptures say, “Isaac is the son through whom your descendants will be counted,” though Abraham had other children, too.

The word translated “counted” is kaleo and means named or called, and is key to this section. It is the same word in v12 “he calls people” and in v24 we are among those whom he selected and v26 “there they will be called ‘children of the living God’”

A call is not an invitation. An invitation is “Would you like to come?”. A call is “Come here”. An invitation is your friend saying “Do you want to come to my house after school”. A call is your Dad saying “Come here we need to talk”!
In salvation God does not invite. God calls. He compels.

7b For the Scriptures say, “Isaac is the son through whom your descendants will be counted,” though Abraham had other children, too. 8 This means that Abraham’s physical descendants are not necessarily children of God. Only the children of the promise are considered to be Abraham’s children. 9 For God had promised, “I will return about this time next year, and Sarah will have a son.” 10 This son was our ancestor Isaac.

Do you see the point Paul is making? As God called only some from among Abraham’s descendants to be his people (6b–13), so now he calls even some Gentiles (v24 Those not my people I will now call my people) and the remnant of the Jews 27 Though the people of Israel are as numerous as the sand of the seashore, only a remnant will be saved. That’s the argument. God has always sovereignly chosen some to be saved, some to be “of the promise” and others not. Abraham had Ishmael and Isaac. But Isaac was the son of the promise, not Ishmael.

10 When he (Isaac) married Rebekah, she gave birth to twins. 11 But before they were born, before they had done anything good or bad, she received a message from God. (This message shows that God chooses people according to his own purposes; 12 he calls people, but not according to their good or bad works.) She was told, “Your older son will serve your younger son.” 13 In the words of the Scriptures, “I loved Jacob, but I rejected Esau.”

Can we be sure we are saved? Yes. If God has chosen us, then we are saved, as surely as he chose Isaac and Jacob. If His favour rests upon you then your calling and election is sure. Your good or bad works matter nothing – what matters is the purposes of God.

And this is always the way God has worked. He has not been unfaithful to Israel because he had always made clear that a remnant would be saved, not every Israelite. That is, the mark of salvation was faith in God’s word, and the obedient life that followed from that, not being born a Jew.
Same as being born to Christian parents is not a mark of salvation. I needed to be born again by the Spirit of God. I was called by God out of darkness and into the light. I was on my way to abandoning the faith my parents held. I was following my heart into the darkness. My birth counted for nothing. What counts is God’s mercy.

I did not save myself, God did. You did not save yourself, God did. And if you think you saved yourself, then there is a very real danger that you are not saved. Because that’s what Romans 1-8 has shown us. There is no-one righteous. No-one seeks God, not even one. Not even you. Not until the Spirit breathes life into you.
By the way, if you’re thinking “but I’m seeking God” then praise God, because that means the Spirit is at work in you!

I did not save myself, no more than Isaac chose himself to be the son of the promise, or Jacob chose himself to be greater than his twin brother Esau. I did not save myself – God did.

And that’s what we call predestination or election. That God is sovereign over salvation.

3. The wonderful doctrine of predestination

What is predestination? Article 17 of the 39 articles of faith of the Church of England defines it like this:

Predestination to life belongs to God’s everlasting purpose. Before the foundation of the world, it is his unchangeable decree, in accordance with his secret counsel, to deliver from curse and damnation those whom he has chosen in Christ, and to bring them by him to everlasting salvation, as vessels of his mercy.

In other words God has chosen who will be saved. He did this in eternity before even creating us.

14 Are we saying, then, that God was unfair?

Isn’t that our main objection to predestination. It’s unfair. We have a VERY strong sense of “fairness” in our Norwegian society. Everyone has to get same opportunity. Everyone has to get the same. If one gets a sweet, everyone has to get a sweet. So much so that sweets were banned in my daughter’s class because not everyone could get and some people might feel bad if some had an others didn’t. So no sweets, cakes or biscuits for anyone. Got to be “fair”.

But the gospel is not fair. If the gospel was fair it wouldn’t be good news because we would get what we deserve – eternal judgement.
Is God unfair? No, because he is God he can show mercy to anyone he chooses! 15 For God said to Moses, “I will show mercy to anyone I choose, and I will show compassion to anyone I choose.” 16 So it is God who decides to show mercy.

Just like it is perfectly fair for me to take my kids out on a Daddy date, and not take someone else’s kids out with me. Because I’m my kids Dad. I love my kids. No-one would say “that’s not fair”.
Same with God. He has mercy on those whom he loves. And what mercy! God goes on a rescue mission that involved being born a man, suffering and dying on a cross, in order to rescue us!

Now if you’re struggling with this, let me give you some comfort. You’re struggling because of your culture, not your morality. It is your cultural bias that is being challenged, not necessarily what is good and bad. If you were born in a different place or different time you would have no problem now. So let’s not give our gut reaction too much weight. Our culture is good, but has many flaws.

But our struggle is real. So let’s try to understand this. Because we often misinterpret this as “So you’re saying that I’m a robot!”.
No, the Bible is very clear that we are not robots, that our choices are real and that they matter. In fact it is our choice to reject God that sends us to hell. But the fact that we have real choice (sometimes called “free will”) does not mean that God cannot be sovereign over all things.

But how does that work? I don’t know. How is light a stream of photons and a wave at the same time. No-one knows. But it is. Start reading up on quantum physics. Weird stuff. Impossible stuff. But it happens every day all around us. We live in a complex world where things that seem to contradict and cancel each other out… don’t. Two things that we think should be exclusive aren’t. God’s sovereignty does not change our free choice, and our free choice does not exclude predestination.

Salvation is like a door: we see “Come and choose to be saved” but as we go through the door we see behind us “predestined from before time”. These are two sides of the same coin.

Predestination is fundamental to a gospel of grace. The gospel does not work otherwise. Our very concept of God does not work.
If we throw out predestination we throw out grace. Because grace is by its very nature “unfair”.
We deserve hell (Romans chapter 1,2 and 3) – that is what we chose by the exercise of our free will. But God in his mercy overrides our choice. Predestination. We who did not choose God are chosen by God… and so we then choose God. God changes our hearts so that we love Him and choose to follow him instead of reject him. Instead of us getting what we chose, what we deserve, Jesus takes it. He goes through death and hell so that we don’t have to. He is treated like us. And we are treated like him. Children of God. Eternal inheritance. No condemnation. Nothing can separate us from God’s love.

Without predestination none of that is possible. If you want grace you want predestination. If you want grace you want God’s sovereignty. It is not possible otherwise. This is a wonderful doctrine.

And then Paul goes and ruins it with v17!

17 For the Scriptures say that God told Pharaoh, “I have appointed you for the very purpose of displaying my power in you and to spread my fame throughout the earth.” 18 So you see, God chooses to show mercy to some, and he chooses to harden the hearts of others so they refuse to listen.

Woah dude. God hardens people as well? I didn’t sign up for this! God is a loving God!

Well, maybe it’s time we get rid of the idea that our God is a loving God?

God is a loving God to those whom he loves. But to those whom he does not love, he is not. In the end He is a terrifying judge bringing destruction and eternal damnation. If you don’t know Jesus as Lord and Saviour then be afraid! Fall to your knees and plead for mercy. Maybe He will hear your prayer.

19 Well then, you might say, “Why does God blame people for not responding? Haven’t they simply done what he makes them do?”

Well, if God is sovereign over everything, then what’s the point? How can he judge us? How can I have free will, free choice? And the answer is…. God is God, trust him.

20 No, don’t say that. Who are you, a mere human being, to argue with God? Should the thing that was created say to the one who created it, “Why have you made me like this?” 21 When a potter makes jars out of clay, doesn’t he have a right to use the same lump of clay to make one jar for decoration and another to throw garbage into? 22 In the same way, even though God has the right to show his anger and his power, he is very patient with those on whom his anger falls, who are destined for destruction. 23 He does this to make the riches of his glory shine even brighter on those to whom he shows mercy, who were prepared in advance for glory. 24 And we are among those whom he selected, both from the Jews and from the Gentiles.

This is both terrifying and greatly comforting. The world is divided up into two groups: those chosen in Christ to bring eternal glory to God. Those not chosen who are garbage. Ouch.
But if you’re in Christ, be free. Your salvation rests on God’s election, his eternal choice. You are secure!

Now the annoying thing is that God has not told us why or how he chooses some and not others, and how that lines up with his desire that all men should be saved. We are simply called to trust him, and trust his character revealed in our Lord Jesus, particularly in his death on the cross. When we see Him one day we will understand, and we will praise him.

See how the passage makes us focus on God and on his sovereign choice: over Isaac, over Jacob, over Israel, and over us.
Now there’s a very tempting theory out there called Arminianism which is not happy with God not revealing the reason why some are given saving faith and not others. Arminianism says that God looked into the future and saw our choices. That how he chooses who is saved and who isn’t. It fits well with our culture, it seems to solve the problem of God being a big bad who sends people to hell. Unfortunately it also removes assurance of salvation and puts us squarely in the centre of salvation. Oh, God chose me because I chose him. There’s three reasons why it doesn’t work:

1. God is not bound by time. He’s not looking ahead to see our choices. He’s already there, in the moment. And he’s at the end of time with those he has glorified (Rom 8:30)

2. He made us. He designed every part of us and the world we live in. it’s not like he doesn’t know the factors that will influence our decisions. So you still end up with the same problem: God designed some people in a way that meant they would choose him, but others were designed to reject him.

3. It rejects the Biblical teaching on sin. Rom 3:10 No-one seeks God. Eph 2:1 We are dead in our sins. Rom 5:12 death spread to all men because all sinned. Gen 6:5 every inclination of the heart of man is only evil all the time.
There is no way we can save ourselves because we are dead in sin. We cannot choose. Some people then respond “Ah, but Jesus’ death opened the way for everyone to choose”. But that’s makes all the clear teaching on sin nonsense: if Jesus’ death opens the way for everyone so that everyone can choose, then everyone can seek God – but the Bible says “no-one seeks God”.

4. And here’s a bonus reason: that not what tonight’s passage says! It’s very clear that God decides. Not us. He is the source, not us, no matter how much time is involved.

30 What does all this mean? Even though the Gentiles were not trying to follow God’s standards, they were made right with God. And it was by faith that this took place. 31 But the people of Israel, who tried so hard to get right with God by keeping the law, never succeeded. 32 Why not? Because they were trying to get right with God by keeping the law instead of by trusting in him. They stumbled over the great rock in their path. 33 God warned them of this in the Scriptures when he said, “I am placing a stone in Jerusalem that makes people stumble, a rock that makes them fall. But anyone who trusts in him will never be disgraced.”

Don’t stumble over the stumbling stone of Jesus. Trust him, not in yourself.

See, the doctrine of predestination is wonderful! As the 17^th article says: The reverent consideration of our predestination and election in Christ is full of sweet, pleasant, and unspeakable strength to godly persons, who feel the working in themselves of the Spirit of Christ, mortifying the works of the flesh and their earthly passions and drawing their thoughts upward to high and heavenly realities. This teaching is welcome to us both because it strongly establishes and confirms our assurance of eternal salvation to be enjoyed through Christ, and also because it kindles in us a fervent love to God.

Predestination is fundamental to the gospel and to our understanding of God. It is liberating. It is freeing. God is God and am not and his undeserved favour resets upon me so I’m free to serve him and love him and ador him and when I fail I am not worried because he loves me and has already glorified me – so secure am I!

Praise the Lord.

To end off, I want to give us a gentle push to those of us who are still struggling with this doctrine.

1. You already believe it. You believe that in the beginning God created everything from nothing. He is awesome in power, sovereign over all things. The God who speaks and things are from nothing, is supremely powerful! Of course he’s sovereign over our salvation too.

2. It goes against our culture. Be suspicous of doctrines that tell us what we want to hear.

3. It gives glory to God. We are small, God is big.

4. The greatest theologians of the church throughout history believe in predestination as the clear teaching of Scripture: The Apostle Paul certainly did. So did Augustine, Calvin and Luther, guys who took the Bible very seriously and changed the world.

5. No cults believe in predestination. None of them. Every single cult, whether Jehovah’s Witnesses or Iglasio ni Christo all reject the sovereignty of God and predestination. So does unbiblical nonsense like the prosperity gospel. Why? Because then I can’t get power over you. If salvation comes from God then you don’t need me! But if I can convince you that salvation comes from your own efforts, then I can say “and you need me to coach you, now give me your money”. Predestination protects us from dependence on sinners for salvation.

Brothers and sisters, we serve an awesomely powerful God. And for some reason he has chosen to lavish his love on us. Why, I do not know. But I am so grateful. He called me out of darkness to light, and he has called you. Praise God. Praise him with great praise!

And because He is sovereign, then anyone can be saved. There is always hope, because maybe your family member, your work colleague, your friend, or that stranger on the bus, is elect. Left to our own devices we all reject God. But God has mercy on whom he will have mercy. Amen.

Romerne 9. Den vidunderlig læren om predestinasjon

Romerne 9.

Lytt til MP3

Dette kapitlet er veldig enkelt. Faktisk er det det. Det sier bare en ting: Gud er suveren over frelsen. Og som svar på våre motsigelsene «men det er ikke rettferdig!» i v14 og «Gud kan ikke dømme oss!» i v19 får vi: ja men, Gud er Gud.

Enkelt. Problemet er ikke at det er komplisert. Problemet er at vi liker ikke det det sier! Jeg vet. Jeg har jobbet med dette kapitlet en stund, og funnet ut at man kan ikke kommer bort fra det som står skrevet. Gud utvelger mennesker til frelse. Og han forherder folk i sin dom.

Tre punkter i kveld:

1. Jeg ville frelst mitt folk hvis jeg var Gud - men jeg er ikke det.

2. Jeg frelste ikke meg selv - Gud gjorde det.

3. Den vidunderlig læren om predestinasjon

1. Jeg ville frelst mitt folk hvis jeg var Gud - men jeg er ikke det.

9 Jeg taler sannhet i Kristus, jeg lyver ikke! Min egen samvittighet bekrefter det i Den hellige ånd. 2 Jeg bærer stor sorg i hjertet og plages uavbrutt. 3 Ja, jeg skulle gjerne vært forbannet og skilt fra Kristus, om det bare kunne være til hjelp for mine søsken som er av samme folk som jeg.

Paulus ønsker at jødene skal bli frelst. Men han vet at selv om han tilbød å bli forbannet i evighet – noe så dramatisk! - ville det ikke være nok. Bare Gud kan frelse. Og Paulus må selv bøye kneet før Guds suverenitet.

Du merker at han lider for hans folk. Angsten han har. Spesielt når han sier at alt som nå tilhører den kristne, som han har vist oss i de forrige kapitlene, før tilhørte Israel.

4 De er israelitter; de har retten til å være Guds barn, og herligheten, paktene, loven, tempeltjenesten og løftene tilhører dem.

Det er det vi har i Kristus. Alt som var Israels er vår! Paktene, Hans herlighet og adopsjon – vi er Guds barn! – alt er vårt i Kristus.

5 De har fedrene (Abraham, Isak og Jakob), og fra dem stammer også Kristus, han som er Gud over alt, velsignet i all evighet. Amen.

Se på alt de hadde! Men Paulus sitt hjerte er knust fordi de har kastet det bort. De har snublet over snublesteinen Jesus Kristus. De avviste ham og de har falt.

Å være jødisk er ikke nok. Det er Kristus og tro på ham som kreves, ikke din etnisitet.

Men da dukker kanskje opp et ikke så ubetydelig spørsmål: Hvis jødene hadde alle disse løftene før oss, men evangeliet sier nå at de gjelder ikke lenger for dem, men for meg - hvordan vet jeg at det samme ikke kommer til å skje med meg?

Hvis Guds folk, jødene, er nå blitt avvist av Gud ... kan jeg stole på Gud? Har Guds ord slått feil?

6 Det er ikke slik at Guds ord har slått feil. Hvorfor? For ikke alle israelitter tilhører virkelig Israel.

Gjennom Bibelen er det Israel - de som ble født som jøde - og så er det en mindre gruppe: Sann Israel eller en «rest» (v27). Og Den Hellige Ånd viser oss nå gjennom Paulus ord at Resten eller Sann Israel var de som ble utvalgt av Gud. Dette har alltid vært tilfelle, og er fortsatt. Hvis du er valgt av Gud, gjelder hans vidunderlige løfter for deg, og ingenting du gjør kan endre det. Hans godvilje, hans favør, lyser på deg som det lyste på Abraham, Isak og Jakob.

Men hvis du ikke blir valgt, vil alt du gjør lede deg bort fra Gud og bekrefte ditt hjertes hardhet.

Husk det vi allerede har lært: Vi er alle syndere uten håp. Alle sammen i Adam. Ingen gjør det gode, ikke engang en. Fordømt. Vi kan ikke redde oss selv. Moral dømmer oss. Loven fordømmer oss. Vi har problemer. Harde hjerter. Vi er grunnen til vår egen fordømmelse! Vi velger bort Gud. Vi velger, på en måte, helvete. Det er det jødene gjør og Paulus er full av sorg. De avviser Jesus, Guds rettferdighet, og prøver å tjene seg til sin egen rettferdighet. Og så snublet.

Husk 3:21 men nå er Guds rettferdighet blitt åpenbart i Kristus. Gud er frelsens grunn. Og Hans Ånd bringer nytt liv, nytt liv fra innsiden. Ikke ved å gjøre gode gjerninger, ikke ved å følge loven, men ved å stole på Kristi død og oppstandelse på korset. Og så nå er det ingen fordømmelse, vi er Guds barn, vi er arvinger, og ingenting kan skille oss fra Guds kjærlighet.

Vi kjenner dette godt, og det gir oss stor glede! Men det betyr jo at vi kan ikke tvinger de vi elsker ti lå ta imot Herren, og vi kan heller ikke tvinge Herren til å ta dem imot heller. Selv om vi skulle bli forbannet for deres skyld, ville det ikke oppnå noe som helst. Den eneste vi kan gjøre er å stole på Gud.

Jeg ville frelst mitt folk hvis jeg var Gud - men jeg er ikke det.

2. Jeg frelste ikke meg selv - Gud gjorde det.

15 For han sier til Moses: Jeg viser godhet mot den jeg vil, og er barmhjertig mot den jeg vil. 16 Så kommer det altså ikke an på den som vil eller anstrenger seg, men på Gud som viser godhet

Dagens tekst sier bare en ting: frelse tilhører Gud. Frelse er Guds domene. Vi kan velge det eller tjener oss til det like mye som et lik kan velge det eller tjener det. Vi er åndelig døde uten Kristus. Og det er Gud som reiser oss til livet.

Og slik har det alltid vært. På samme måte som i kapittel 4 er vi minnet på at frelse alltid har vært gjennom tro - Abraham trodde Gud og Gud regnet det som rettferdighet - nå er vi minnet på at Guds ord har alltid lovet frelsen bare til de som Gud valgte ut. Og Den Hellige Ånd gjennom Paulus bruker to eksempler fra Israels historie for å bekrefte dette: de som hører Guds folk til avhenger ikke av fødsel eller ens gjerninger, men på Guds kall.

6 Det er ikke slik at Guds ord har slått feil. For ikke alle israelitter tilhører virkelig Israel, 7 og ikke alle Abrahams etterkommere er Abrahams barn. Det står jo: Gjennom Isak skal du få en ætt som skal kalles din.

Ordet «kalles» er nøkkelen til denne tekstbiten. Samme ordet ser vi igjen i v12 bare av ham som kaller og i v24 Også oss har han kalt og v26 der skal de kalles den levende Guds barn.

Et kall er ikke en invitasjon. En invitasjon er «Vil du komme?». Et kall er «Kom hit». En invitasjon er en venn sier «Vil du hjem til meg etter skolen». Et kall er når pappa sier «Kom hit, vi må ta oss en prat»!
I frelsen inviterer Gud ikke. Gud kaller. Han tvinger.

7b Det står jo: Gjennom Isak skal du få en ætt som skal kalles din. 8 Det betyr: Det er ikke de som er hans barn av kjøtt og blod, som er Guds barn. Bare dem som er barn ut fra løftet, regner han som Abrahams ætt. 9 For det var et løfte han fikk: Jeg kommer tilbake til deg når tiden er inne, og da skal Sara ha en sønn. (Isak)

Forstå det Paulus sier? Som Gud kalte bare noen fra Abrahams etterkommere til å være hans folk (6b-13), nå kaller Han altså visse hedninger (ikke-jøder) (v25 De folket som ikke var mitt, vil jeg kalle mitt folk) og jødenes rest 27 Om Israels barn var så tallrike som havets sand, skal bare en rest bli frelst.
Gud har alltid valgt ut i hans suverenitet noen til frelse, noen som er «ut fra løftet» og andre ikke. Abraham hadde Ismael og Isak. Men Isak var ut fra løftet, ikke Ismael.

10 Men ikke bare det – også Rebekka fikk to sønner med én mann, Isak, vår stamfar. 11–12 Før de var født, da de verken hadde gjort godt eller ondt, sa Gud til henne: Den eldste skal tjene den yngste. Guds plan og utvelgelse skulle stå fast og avhenger ikke av menneskers gjerninger, bare av ham som kaller. 13 For det står skrevet: Jakob elsket jeg, men Esau hadde jeg uvilje mot.

Kan vi være sikre på at vi er frelst? Ja. Hvis Gud har valgt oss, er vi frelste, på lik linje med Isak og Jakob. Hvis hans godvilje, hans favør, lyser på deg så er ditt kall og utvelgelse sikkert. Dine gode eller dårlige gjerninger teller for ingenting - det som betyr noe er Guds vilje.

Og slik har Gud alltid vært. Han har ikke vært utro mot Israel fordi han alltid vært tydelig på at bare en rest ville bli frelst, ikke enhver jøde. Det vil si at frelsens kjennetegn var tro på Guds ord og lydighet som følge - og ikke det å ble født en jøde.
På lik linje er det å bli født inn i en kristen familie ikke noe frelsesmerke. Jeg trengte å bli gjenfødt av Guds Ånd. Gud kalte meg ut av mørket og inn i lyset. Jeg var på vei til å forlate troen mine foreldre holdte. Jeg fulgte mitt hjerte inn i mørket. Min fødsel telte for ingenting. Det som teller er Guds nåde.

Jeg frelste ikke meg, Gud gjorde det. Du frelste ikke deg selv, Gud gjorde det. Og hvis du tror du frelste deg selv, så er det en veldig reell fare for at du ikke er frelst. Det har romerbrevet 1-8 vist oss! Ingen er rettferdige. Ingen søker Gud, ikke engang en. Ikke engang deg. Ikke før Ånden blåse liv i deg.

Forresten, hvis du tenker «men jeg søker Gud», da pris Gud, for det betyr at Ånden jobber i deg!

Jeg frelste ikke meg selv, akkurat slik Isak valgte ikke seg selv til å være løftets sønn, eller Jakob valgte seg selv til å være større enn hans tvillingbror Esau. Jeg frelste ikke meg selv - Gud gjorde.

Og det er det vi kaller predestinasjon, forutbestemmelse eller utvelgelse. At Gud er suveren over frelsen.

3. Den vidunderlig læren om predestinasjon

Hva er predestinasjon? Artikkel 17 av «the Church of Englands» 39 definerer det slik: Predestinasjon eller forutbestemmelse til livet tilhører Guds evige formål. Før verden ble grunnlaget er det hans uforanderlige bestemmelse, i samsvar med hans hemmelige vilje, å redde fra forbannelse og fordømmelse de som han har utvalgt i Kristus, til i evig frelse i ham, bare av nåde.

Med andre ord: Gud har bestemt hvem som skal bli frelst. Han gjorde dette i evigheten før han skapte oss.

14 Hva skal vi si til dette? Er Gud urettferdig?

Er det ikke vår største innvending mot predestinasjon? «Det er urettferdig». I vårt norske samfunn er det stort. Det må være rettferdig. Alle må få samme mulighet. Alle må få det samme. Hvis en få godteri, må alle få godteri. Så viktig er dette at godteri, kaker, og andre godbiter ble forbudt i min datters klasse fordi ikke alle kunne få, og da kunne noen føle seg utestengt. Da ble det forbudt. Må være «rettferdig».

Men evangeliet er ikke rettferdig! Hvis evangeliet var rettferdig, ville det ikke være noe gode nyheter fordi vi ville da få det vi fortjener: evig dom! Er Gud urettferdig? Nei, for han er Gud, og derfor har han lov til å vise nåde til hvem han vil velger! 15 For han sier til Moses: Jeg viser godhet mot den jeg vil, og er barmhjertig mot den jeg vil. 16 Så kommer det altså ikke an på den som vil eller anstrenger seg, men på Gud som viser godhet.

For eksempel, det er helt greit for meg å ta mine barna på en «daddy date», og ikke ta andres barn med meg. Fordi jeg far til mine barn. Jeg elsker dem. Ingen ville ha sagt «det er urettferdig».
Slik er det med Gud. Han er barmhjertig overfor de han elsker. Og hvilken barmhjertighet! Gud utfører en redningsaksjon hvor han bli født som et menneske, han lider og så dør han på korset for å redde oss!

Hvis du sliter med dette, la meg gi deg litt trøst. Du sliter på grunn av din kultur, ikke fordi dette er umoral. Dette utfordre vår, ikke det som er rett og galt. Fordi hvis du hadde blitt født et annet sted eller i en annen tid, ville du ikke hatt noe problem med dette. For noen av dere er veldig glade akkurat nå! Dette er ikke et problem for din kultur. (Din kultur har jo andre problemer med Bibelen!).
La oss ikke legge for mye vekt på vår reaksjon. Vår kultur er god, men har mange feil!

Uansett er dette vanskelig for oss, så vi må jobbe for å prøve å forstå dette. Fordi vi ofte feiltolke dette som «du sier at jeg er en robot!». Nei, Bibelen er veldig tydelig på at vi ikke er roboter, at våre valg er ekte og at de betyr noe. Faktisk er det vårt valg å avvise Gud som sender oss til helvete. Men faktum at vi har reelle valg betyr ikke at Gud er da ikke suveren over alle ting.

Men hvordan fungerer det? Jeg vet ikke. Hvordan er lys en strøm av fotoner og en bølge samtidig. Ingen vet. Men slik er det. Begynn å lese deg opp på kvantumfysikk. Rare ting. Umulige ting. Men det skjer hver dag rundt oss. Vi lever i en kompleks verden der ting som synes å være det motsatte og bør ikke kunne skjer samtidig gjør det! Ting som vi tror skal være eksklusive, er ikke det. Guds suverenitet ødelegge ikke våre frie valg, og våre frie valg utelukker ikke hans suverenitet eller utvelgelse.

Frelse er som en dør: vi se «Kom og velg å bli frelst», men når vi går gjennom døren ser vi bak oss «forutbestemt fra evighet». Disse er to sider av samme mynt.

Predestinasjon, forutbestemmelse er grunnleggende for et evangelium av nåde. Uten det fungere ikke evangeliet! Vårt Gudsbilde i Bibelen fungere ikke uten. Hvis vi kaster ut predestinasjon, kaster vi ut nåde. Fordi nåde er naturen «urettferdig». Vi fortjener helvete (Romerne kapittel 1,2 og 3) - det er det vi valgte ved vår frie vilje. Men Gud i hans barmhjertighet overstyrer dette, og i stedet for at vi får det vi fortjener, tar Jesus det. Han går gjennom død og helvete, i stedet for oss. Han blir behandlet som oss. Og vi blir behandlet som han. Guds barn. Evig arv. Ingen fordømmelse. Ingenting kan skille oss fra Guds kjærlighet.

Uten forutbestemmelse er dette ikke mulig. Hvis du vil ha nåde vil du ha predestinasjon. Hvis du vil ha nåde vil du ha Guds suverenitet. Det er ikke mulig ellers.

Ok. Kanskje vi kan akseptere det. Da går Paulus videre og ødelegger den med v17!

17 For Skriften sier til farao: Jeg lot deg stå fram for å vise min makt på deg, og for at navnet mitt skal bli forkynt over hele jorden. 18 Altså viser han godhet mot den han vil, og forherder den han vil.

Gud forherder folk? Nei, du, det går for langt! Gud er en kjærlig Gud!

Jada. Kanskje er det på tide at vi blir kvitt ideen om at vår Gud er en kjærlig Gud. Gud er en kjærlig Gud mot de han holde kjær. Men for dem som han ikke holde kjær… er Han til slutt en skremmende dommer som bringer ødeleggelse og evig fordømmelse. Hvis du ikke kjenner Jesus som Herre og Frelser, vær redd! Fall på knærne og be om nåde. Kanskje han vil høre bønnen din.

19 Nå vil du vel innvende: «Hva har han da å bebreide oss? Hvem kan stå imot hans vilje?» 20 Men hvem er du, menneske, som tar til motmæle mot Gud? Kan verket si til håndverkeren: «Hvorfor gjorde du meg slik?» 21 Bestemmer ikke pottemakeren over leiren, så han av samme leirklump kan lage én krukke til fint bruk og en annen til simplere bruk? 22 Og enda Gud ville vise sin vrede og gjøre sin makt kjent, har han tålmodig båret over med de krukkene som var under vreden, de som var laget for å gå til grunne. 23 Han gjorde det for å gjøre kjent hvor rik hans herlighet er for dem som han ville vise godhet, og som var gjort ferdige for herligheten. 24 Også oss har han kalt til å være slike krukker, ikke bare blant jødene, men også blant hedningene.

Dette er både skremmende og … trøstende. Verden er delt opp i to grupper: de som er utvalgt i Kristus til å ære Gud i evighet. De som ikke er utvalgt er som… søppel (det er det grunnteksten sier, ikke «simplere bruk» men søppelbøtte). Uff.

Når vi sliter med dette, må vi se til korset. For der se vi Guds kjærlighet åpenbart. Vår Gud som er villig til å dø for sine fiender for å gjøre dem om til hans barn - det er vår Gud. Og vi må stole på Ham. Det er det Paulus sier. Det finnes ikke noe svar på disse spørsmålene - Gud har ikke fortalt oss hvorfor eller hvordan han velger noen og ikke andre, og hvordan dette stemmer med hans ønske om at alle skal bli frelste. Vi må stole på ham, og stol på hans karakter åpenbart i vår Herre Jesus. Når vi se ham en dag, vil vi forstå, og vi vil prise ham.

Et veldig populær feil svar kalles arminianisme, og de fleste av oss tror faktisk på det fordi det passer godt med vår kultur. Arminianisme sier at Gud så inn i fremtiden og så våre valg, og utfra det – ut fra våre valg så valgte han oss. Det er feil, og her er tre grunner hvorfor:

1. Gud er ikke bundet av tid. Han ser ikke fremover for å se våre valg. Han er allerede der, i øyeblikket. Og han er på slutten av tiden med de som han har herliggjort (Rom 8:30)

2. Han skapte oss. Han utformet alle deler av oss og verden vi lever i. Det er ikke som han ikke vet hva som vil påvirke våre beslutninger. Så du ender opp med samme problemet: Gud utformet noen mennesker på en måte som betydde at de ville velge ham, men andre var designet for å avvise ham.

3. Den avviser den bibelske læren om synd. Rom 3:10 Ingen søker Gud. Ef 2:1 Vi er døde i våre synder. Rom 5:12 Død spredte seg til alle mennesker fordi alle syndet. Gen 6:5 alt de ville og planla i sitt hjerte, var ondt, dagen lang.
Det er ingen måte vi kan frelse oss selv på fordi vi er døde i synd.
Å si at Jesu død gjør det mulig – at alle kan nå søke Gud - er fullstendig galt fordi det undergrave den klare læren om synd: Bibelen sier at ingen søker Gud.

Men poenget er: hvis du er i Kristus, vær fri. Din frelse hviler på Guds valg, hans evig valg. Du står på stødig grunn! Lær fra Israel.

30 Hva skal vi så si? Jo, hedningene som ikke jaget etter å få rettferdighet, de har vunnet rettferdighet, det vil si rettferdigheten av tro. 31 Men Israel, som jaget etter loven for å vinne rettferdighet, nådde ikke fram. 32 Hvorfor ikke? Fordi de holdt seg til gjerninger, ikke til tro. De støtte mot snublesteinen, 33 slik det står skrevet: Se, på Sion legger jeg en snublestein og en klippe til fall. Men den som tror på ham, skal ikke bli til skamme.

Ikke snuble over Jesus. Stol på ham, ikke deg selv.

Læren om predestinasjon er vidunderlig! Som den 17. artikkelen sier: Å tenke dypt over vår utvelgelse i Kristus fører til søt, elskverdig og uutslettelig styrke til gudfryktige personer, som merker i seg selv Kristi Ånd, som dreper kjødets gjerninger og deres jordiske lidenskaper og leder sine tanker oppover til høye og himmelske realiteter. Denne læren er ønsket både fordi den etablerer og bekrefter vår visshet om evig frelse i Kristus, og også fordi det tenner en ivrig kjærlighet til Gud i oss.

Predestinasjon er grunnleggende for evangeliet og for vår forståelse av Gud. Den er befriende. Den frigjør. Og hvis vi ikke forstår denne læren, vil vi sliter.

Da vil jeg avslutte med noen hjelpemidler slik at vi kan akseptere predestinasjon

1. Du tror allerede på det. Fordi du tror at i begynnelsen skapte Gud alt fra ingenting. Han er ufattelig i makten, suveren over alle ting. Gud som sier et ord og så er ting fra ingenting – det er overveldende makt! Selvfølgelig er han suveren også over vår frelse.

2. Kirkens største teologer gjennom historien tror på predestinasjon som Skriftens tydelige lære: Apostelen Paulus helt klart. Det gjorde også Augustin, Calvin og Luter, som tok Bibelen på alvor og forandret verden.

3. Ingen kult tror på predestinasjon. Ingen av dem. Hver eneste kult, om det er Jehovas vitner eller Iglasio ni Christo, alle avviser Guds suverenitet og forutbestemmelse. Det gjør også ubibelsk tull som herlighetsteologi. Hvorfor? Fordi da kan jeg ikke få makt over deg. Hvis frelsen kommer fra Gud, trenger du ikke meg! Men hvis jeg kan overbevise deg om at frelsen kommer fra din egen innsats, så kan jeg si «og du trenger meg og mitt hemmelig kunnskap til å lede deg. Nå gi meg pengene dine». Predestinasjon beskytter oss mot å være avhengig av syndere for frelse.

Brødre og søstre, vi tjener en Gud som har allmakt. Og av en eller annen grunn har han valgt å øser ut hans kjærlighet på oss. Hvorfor vet jeg ikke. Men jeg er så takknemlig. Han kalte meg ut av mørket og inn i lyset, og han har kalt deg. Vi priser Gud!

Og fordi han er suveren, så kan hvem som helst blir frelst. Det er alltid håp, fordi kanskje din familiemedlem, din arbeidskollega, din venn, eller den fremmede på bussen, er utvalgt. Hvis vi får velge avviser vi alle Gud. Men Gud er barmhjertig mot den han vil. Amen.

Romans 8.15 to 39 suffering and glory and perfect love

Rom 8:15-39

Listen to MP3

“Crucify him!”

The crowd that only days before had been shouting his praises were now baying for his blood.

“Crucify him! Kill him! Away with this pretender!”
Faces filled with hatred, they cheered as he was beaten, they spat at him as he carried his cross, they mocked him as his hands and feet were nailed to the cross and as he hung there dying.

Christ suffered for our sake.
Why do we think that we will not suffer for his?

For Jesus, the path to glory was through suffering, through the cross, through death to self – why do we think it will be any different for us?

Suffering. It is the big problem of the 21st century Westerner. It is a problem for the atheist who has no answers. “Oh well, that’s the way things are. Hope it doesn’t happen to you!” It is a problem for well-meaning Christians who twist themselves in all sorts of knots trying to push the blame away from God.
And it is a problem for us who know the Bible, but have sneaking doubts. Does God really love me? Do I really belong to God? What’s the point? Why am I suffering?

That is what tonight passage answers. Suffering for the Christian is not meaningless – it is the road to glory. It is the birth pangs of glory.

Tonight I want to change your perspective on suffering. Because the way we view suffering depends on what it produces. And for the Christian it produces endurance, strength of character, and a confident hope of salvation.

Suffering does not mean we do not belong to God, no it is a sign that we are his because we experience the Spirit helping us in our weakness as he cries out to God for us.

And suffering does not mean that God does not love us. Instead we are more than conquerors because even in the darkest moment, in the foulest dungeon, in the deepest pit, we experience God’s love. Nothing can separate us from God’s love.

1. The birth pangs of suffering are… good?

2. We belong to God

3. We are loved by God

1. The birth pangs of suffering are… good?

17 And since we are his children, we are his heirs. In fact, together with Christ we are heirs of God’s glory. But if we are to share his glory, we must also share his suffering. 18 Yet what we suffer now is nothing compared to the glory he will reveal to us later.

Suffering. It is a word we hate. It is wrong. Morally wrong, says our society. But is it?

Whether we view suffering as good or bad depends strongly on the outcome we want to achieve. For example, lifting heavy weights at the gym is a form of suffering! Sweating and grunting and shouting rrargh! But the outcome is strength and health. That’s worthwhile suffering.

We all “suffer” at work. We do things we don’t want to do because the outcome is worthwhile. Money!

When I broke my wrist I had to work hard to rehabilitate it. I suffered greatly! Sweat was pouring down my face and I was in extreme pain as I tried get my wrist to rotate. But the goal was full functionality, which I achieved. The suffering was worth it.

See, there is good suffering and bad suffering – depends on the outcome. And for the Christian all suffering is good – because God is able to turn it to our good, to make us more like Jesus.

18 Yet what we suffer now is nothing compared to the glory he will reveal to us later. 19 For all creation is waiting eagerly for that future day when God will reveal who his children really are. 20 Against its will, all creation was subjected to God’s curse. But with eager hope, 21 the creation looks forward to the day when it will join God’s children in glorious freedom from death and decay. 22 For we know that all creation has been groaning as in the pains of childbirth right up to the present time.

All creation is groaning. When we (mankind, Adam and Eve) fell, all creation fell. When we sinned God’s curse affected all of creation. And so creation is angry with us. Earthquakes and storms and floods and drought are all of a creation that is angry that we sinned, angry that it is bound, subjected to God’s curse. But it is eagerly looking forward to our day – Christians – when we are redeemed, transformed, and all creation with it. Can you imagine that day? Not only us being transformed, but everything. Renewed. Re-forged. This world as it’s truly meant to be. Wow! It will be amazing!

That’s why the picture of childbirth is used here with regard to suffering now. Because I remember when Debby was in extreme pain and I was extremely happy! And so was she! Why? Because they were birth pangs – and those painful contractions meant that our baby was on her way! Every stab of pain was a promise of the happiness to come that was just around the corner. Every stab of pain was a promise of the happiness to come.

And that’s the perspective we should have with suffering. Every time we suffer it is not without hope, it’s not meaningless, it is a reminder of the glory that lies ahead. It reminds us that this is not our home. It reminds us of the inheritance that we have, the glory that is ours in Christ.

Suffering reminds us of the joy to come. The birth pangs of suffering are good.

By the way, this is why the prosperity preachers are so wrong. it’s not content but timing. We will have perfect health and wealth – then. Not now. We’re not promised that now. In fact, what are we promised? V17 suffering!
Why? Because the birth pangs reminding us of what is to come. That’s where our focus must be. That’s where we draw strength from.

But the prosperity gospel, name it and claim it, health and wealth is focused… where? Here. It is dumb and it is wrong.

For example, my dad is not healed. Prosperity gospel says “lack of faith”. How stupid can you get?
The Bible says “it’s a reminder of true treasure in heaven. Look ahead to perfect hearing and no dizziness.”

One thing I’ve noticed about prosperity preachers: they all get sick, they all get old, and they all die. Kenneth Copeland is old. Bill Johnson wears glasses for goodness sake! He’s wrong. They’re all wrong. Their theology is wrong. It is greed and worldliness dressed up in Church language, and we like it because it tells us what we want to hear. But it’s a lie.

This is the truth. There is suffering. We know that. We live in a world under judgement (Romans 1). But as Christians our suffering is not wasted. No-one rejoices over a headache. But everyone is excited when the birth pangs come! Even though birth pangs are much worse pain than a headache - we rejoice! Why ? Because of hope. That sure hope of the promise that’s to come. That new life. A son or daughter in your arms. And for us who belong to Jesus we have a glorious hope that we will see him face to face. And suffering reminds us of that hope.

Suffering reminds us of the joy to come. The birth pangs of suffering are good.

2. We belong to God

22 For we know that all creation has been groaning as in the pains of childbirth right up to the present time. 23 And we believers also groan, even though we have the Holy Spirit within us as a foretaste of future glory, for we long for our bodies to be released from sin and suffering. We, too, wait with eager hope for the day when God will give us our full rights as his adopted children, including the new bodies he has promised us.

Suffering does not mean we don’t belong to God because God has never promised that we won’t suffer in this life. In fact, he’s promised that we will! But we look forward to a secure future where all suffering is no more. It’s now-not yet.
We are saved – it happened;
we are being saved, as we are changed by the Spirit from the inside out to be more like Jesus;
we are going to be saved, when we are finally released from sin and suffering. What a great day that will be!

That’s why v 23 says we have a foretaste (or “firstfruits” in some translations) of the glory that is to come in the Holy Spirit. We experience His power within us – especially when we are suffering.

26 And the Holy Spirit helps us in our weakness. For example, we don’t know what God wants us to pray for. But the Holy Spirit prays for us with groanings that cannot be expressed in words. 27 And the Father who knows all hearts knows what the Spirit is saying, for the Spirit pleads for us believers in harmony with God’s own will.

We are weak. We cry out to God. And God hears us. How can this be? How can our prayers be suitable for the King of heaven? Because of the Spirit, who takes our prayers and makes them suitable! He intercedes for us in our weakness. He prays for us, even groaning for us, perfectly in our weakness, and the Father hears the prayers of the Spirit on our behalf. Amazing. So we can pray with great freedom, knowing that the Spirit takes our prayers and makes them righteous, and we pray in Jesus name to our “Abba, father” so we know he hears us, even if our prayers are incoherent, groans, moans or even wrong! He hears us. And answers correctly, according to His own Spirit. So pray in great confidence.

In our weakness we experience the Holy Spirit helping us. But not just in prayer. In all things. Look at these amazing verses:

28 And we know that God causes everything to work together for the good of those who love God and are called according to his purpose for them. 29 For God knew his people in advance, and he chose them to become like his Son, so that his Son would be the firstborn among many brothers and sisters. 30 And having chosen them, he called them to come to him. And having called them, he gave them right standing with himself. And having given them right standing, he gave them his glory.

Everything. God causes everything to work together for good. Man, that doesn’t make sense unless you see suffering in its proper light. I mean, how can God make my illness work for good. Illness is bad, right? But God causes everything to work together for good. Maybe you’ve been mistreated, abused. I know people even in this church who have been abused physically and sexually. And people who’ve sinned against others in this way.

Can God really use that for good?

Well, what does it say in v28? And we know that God causes everything to work together for the good of those who love God and are called according to his purpose for them.

How? Because he is in control. But his goal with us is not our comfort or our happiness – at least not immediately. His goal is v29 For God knew his people in advance, and he chose them to become like his Son, so that his Son would be the firstborn among many brothers and sisters.

His goal is to make us like Jesus. Everything that happens in your life is to make you more like him. Now that leads to ultimate happiness, but may not lead to happiness in the moment! As Jesus himself prayed “Abba, father, take this cup of suffering from me. But not my will but yours be done.” That is the goal for our life.

As we said a few weeks ago the chief end of man, the reason why we were created is to glorify God and enjoy him forever. Who did that more than Jesus?

It’s like being a top athlete. Whatever it takes to get to the top. Wake early, watch your diet, - suffering. But the reward is the glory. Now that glory fades and is fleeting and there is no guarantee that you’ll even make it – most don’t. But this! This is guaranteed. We will be glorified! We will be like Christ. Therefore these really are light and momentary sacrifices – even jail, even being tortured for your faith – compared to the glory awaiting us.

Now we are not even close to that level of suffering. How easy it should be for us to rejoice in our light suffering, our light burden. But I find the opposite. We struggle more it seems because we have more to lose. Because we are so comfortable. Prosperity is dangerous for us. It is no coincidence that the rapid decline in the church in Norway happened when we became stinking rich.

We need to put suffering in its right perspective. We need these reminders that this world is not our home otherwise we will be tempted! We will go off the path and follow it. We need these reminders so that we will keep our eyes on the glory to come.

I said last week that I wished I had known that Debby was in my future. Because it would have been so much easier to avoid and ignore other temptations that came my way. Why play around with rubbish when pure gold awaits?

That is where we are. Don’t play with rubbish when glory is just around the corner. And suffering reminds us of this. We are chosen by God, loved by God. We have the Spirit of God in us, praying for us, giving us strength when we are weak. And it is when we are weak and suffering that we really experience the power of the Spirit to carry us through. Everything works together to make us more like Christ Jesus. Everything. We belong to God. Chosen by him to become like his Son. And nothing can stop that.

3. We are loved by God

29 For God knew his people in advance, and he chose them to become like his Son, so that his Son would be the firstborn among many brothers and sisters. 30 And having chosen them, he called them to come to him. And having called them, he gave them right standing with himself. And having given them right standing, he gave them his glory. 31 What shall we say about such wonderful things as these? If God is for us, who can ever be against us? 32 Since he did not spare even his own Son but gave him up for us all, won’t he also give us everything else? 33 Who dares accuse us whom God has chosen for his own? No one—for God himself has given us right standing with himself. 34 Who then will condemn us? No one—for Christ Jesus died for us and was raised to life for us, and he is sitting in the place of honour at God’s right hand, pleading for us.

Brothers and sisters we are chosen by God, in His great mercy. We are not chosen because we are better, but because he is better. And Christ is now at God’s right hand pleading for us! We are secure! No condemnation. No one can stand against us.

35 Can anything ever separate us from Christ’s love? Does it mean he no longer loves us if we have trouble or calamity, or are persecuted, or hungry, or destitute, or in danger, or threatened with death? 36 (As the Scriptures say, “For your sake we are killed every day; we are being slaughtered like sheep.”) 37 No, despite all these things, overwhelming victory is ours through Christ, who loved us.

Why? Because we will be glorified. Because in our weakness he is strong. Because when we are battered the Spirit lifts us up.

You know, I struggle to see suffering as anything positive. But reading this chapter has rattled me. It has shifted my perspective. It has been like a hammer blow to my way of thinking and I hope it is to yours too. Birth pangs! I remember how excited that pain made us. Because of the joy set before us the pain seemed light. Or at least bearable!

Sufferings as birth pangs which remind us of the joy to come. So as we suffer, perhaps we can get excited about the world to come? As my toe is in pain where I injured it 3 years ago and it still hurts. Or my C7 vertebrae in my neck which is degenerating or my asthma is acting up – all reminders that this world is not my home. 18 Yet what we suffer now is nothing compared to the glory he will reveal to us later.

And then I’m reminded that my times of greatest growth have come in my times of greatest suffering. My deepest experiences of God have come in those times of darkness and storm, and I would not swap them for anything. Because in my weakness and helplessness when I was not able to do anything for God, when I was angry and rude with God – I experienced his love.

Just one final note: this is only for Christians. If you’re not a Christian, your suffering is a waste. There is no glory but only terror and pain in your future. So ask God to have mercy. Otherwise.. this is as good as it gets. But for us in Christ – this is the worst it gets!

The birth pangs of suffering are… good?
We belong to God
We are loved by God

38 And I am convinced that nothing can ever separate us from God’s love. Neither death nor life, neither angels nor demons, neither our fears for today nor our worries about tomorrow—not even the powers of hell can separate us from God’s love. 39 No power in the sky above or in the earth below—indeed, nothing in all creation will ever be able to separate us from the love of God that is revealed in Christ Jesus our Lord.

Amen.

Let’s take a moment now to think through what we are suffering with and bring that to God in prayer.

Romerbrevet 8:14-39 Lidelse og herlighet og fullkommen kjærlighet

Romerbrevet 8:14-39

Lytt til MP3 

«Korsfest ham!»

Folkemengden som noen dager før hadde priset ham, nå ville drepe ham.

«Korsfest ham! Drep ham! Vekk med denne hykleren!»

Ansikter fylt med hat, de jublet da han ble slått, de spyttet på ham da han bar korset, de spotte ham mens hans hender og føtter ble spikret fast og da han hang der og døde.

Kristus led for våre skyld.

Hvorfor tror vi at vi ikke vil lide for hans?

For Jesus, var veien til herlighet gjennom lidelse, gjennom korset, gjennom å dø bort til seg selv - hvorfor tror vi det vil være annerledes for oss?

Lidelse. Det er det store problemet for oss i Vesten i det 21. århundre. Det er et problem for ateister som ikke har noen svar. «Slik er det bare. Håper det ikke skjer med deg!». Det er et problem for velmenende kristne som vri seg i alle slags retninger for å prøve å beskytte Guds rykte.
Men det er og et problem for oss som kjenner Bibelen – for vi har snikende tvil. Elsker Gud meg virkelig? Tilhører jeg virkelig Gud? Hva er meningen? Hvorfor lider jeg?

Og dagens tekst besvarer dette. Lidelsen for en kristne er ikke meningsløs - det er veien til herligheten. Det er fødselsrier til herligheten.

I dag vil jeg endre hvordan dere ser på lidelse. Fordi måten vi ser på det er avhengig av det den produserer. Og for en kristen produserer lidelse utholdenhet, et prøvet sinn og et sikkert håp.

Lidelse betyr ikke at vi ikke tilhører Gud, nei det er et tegn på at vi er hans, fordi vi opplever Ånden som hjelper oss i vår svakhet og Han roper til Gud for oss.

Og lidelse betyr ikke at Gud ikke elsker oss. I stedet vinner vi mer enn seier fordi selv i det mørkeste øyeblikket, i den dypeste fangeholet, i den dypeste hull - opplever vi Guds kjærlighet. Ingenting kan skille oss fra Guds kjærlighet.

1. Lidelses fødselsrier er ... bra?

2. Vi tilhører Gud

3. Vi er elsket av Gud

1. Lidelses fødselsrier er ... bra?

17 Men er vi barn, er vi også arvinger. Vi er Guds arvinger og Kristi medarvinger, så sant vi lider med ham, så vi også skal få del i herligheten sammen med ham. 18 Jeg mener at det vi må lide i den tiden som nå er, ikke kan regnes for noe mot den herligheten som en gang skal åpenbares og bli vår.

Lidelse. Det er et ord vi hater. Det er feil. Moralsk feil, sier samfunnet vårt. Men er det det?

Om vi ser på lidelse som bra eller dårlig hviler helt av på hva det produsere. For eksempel: det å løfte tunge vekter på gym-en er en form for lidelse! Svett og grimase og hyling! Men resultatet er styrke og helse. Positiv lidelse.

Vi alle "lider" på jobb. Vi gjør ting vi ikke ønsker å gjøre fordi utfallet er penger. Det er verdt det. Positiv lidelse.

Når jeg brakk håndleddet mitt, måtte jeg jobbe hardt for å rehabilitere det. Jeg led sterkt! Hele kroppen ble søkkvåt med svett og jeg hadde ekstrem smerte da jeg prøvde å få håndleddet mitt til å rotere rundt. Men målet var full funksjonalitet, som jeg oppnådde. Lidelsen var verdt det.

Det finnes da god lidelse og dårlig lidelse – og det er utfallet, resultatet, det det produsere som styre om det er godt eller dårlig. Og for vi som er kristen er all lidelsen bra - fordi Gud gjøre om alt til å tjene til det gode, for å gjøre oss Jesus lik.

18 Jeg mener at det vi må lide i den tiden som nå er, ikke kan regnes for noe mot den herligheten som en gang skal åpenbares og bli vår. 19 For det skapte venter med lengsel på at Guds barn skal åpenbares i herlighet. 20 Det skapte ble underlagt forgjengeligheten, ikke frivillig, men fordi han ville det slik. Likevel var det håp, 21 for også det skapte skal bli frigjort fra slaveriet under forgjengeligheten og få den frihet som Guds barn skal eie i herligheten. 22 Vi vet at helt til denne dag sukker og stønner alt det skapte samstemt, som i fødselsrier.

Hele skapelsen stønner. Da vi (menneskeheten, Adam og Eva) falt, falt hele skapelsen. Da vi syndet falt Guds dom, Guds forbannelse over skapelsen. Og så er skapelsen sint på oss. Jordskjelv og stormer og flom og hungersnød er tegn på et skapelsesverk som er sint at vi syndet, sint at det er bundet, utsatt for Guds forbannelse. Men det ser ivrig fram til vår dag - når vi kristne er herliggjort: forvandlet i et øyeblikk sammen med resten av skapelsen. Kan du forestille deg den dagen? Alt blir fornyet. Smidd på nytt. Denne verden uten feil eller rynke, som det burde ha vært. Det kommer til å bli fantastisk!

Derfor brukes fødsel som et bilde med hensyn til lidelse nå. Fordi jeg husker da Debby var i ekstrem smerte og jeg var veldig glad! Og det var hun og! Hvorfor? Fordi de var fødselsrier - og de smertefulle rier var et tegn på at babyen vår var på vei! Hvert smerteanfall var et løfte på lykken som kom rett rundt hjørnet. Hver gang hun kjente smerten ble hun glad, fordi det var et løfte om lykken som skulle komme.

Og slik perspektiv bør vi ha når det gjelder lidelse. Hver gang vi lider, er det ikke uten håp, det er ikke meningsløst, det er en påminnelse på herligheten, evig lykke, som ligger foran oss. Det minner oss på at dette ikke er vårt hjem. Det minner oss på arven som vi har, herligheten som er vår i Kristus.

Lidelse er et tegn på gleden som kommer. Lidelsens fødselsrier er… gode.

Forresten, dette er grunnen til at det som kalles «herlighetsteologi» eller prosperity gospel er så galt. Det er ikke innholdet, men timing. Vi skal ha total helse og rikdom uten liket - da. Ikke nå. Vi er ikke lovet det nå. Faktisk, hva er det Gud lover oss? V17 lidelse!
Hvorfor? Fordi fødselsrier minner oss på det som kommer. Dit bør vår fokus ligger. Det er der vi få styrke.

Men herlighets teologi, nevn det og få det, helse og rikdom, er fokusert ... hvor? Her. Det er dumt og det er feil og det er galt.

For eksempel: min far er ikke helbredet. Herlighetsteologi sier «mangel på tro». Hvor idiotisk kan man være?
Bibelen sier «dette er en påminnelse om din skatt i himmelen. Se fram til perfekt hørsel og ingen svimmelhet.»

En ting jeg har lagt merke til om velstandspredikanter, disse «herlighetsteologer»: de alle blir syke, de alle blir gamle, og de dør alle sammen. Kenneth Copeland er gammel. Bill Johnson bruke briller! Han tar feil. De alle bomme. Deres teologi er feil, vranglære. Det er grådighet og verdslighet som er utkledd i kristen drakt, og vi liker det fordi det forteller oss det vi vil høre. Men det er en løgn.

Her er sannheten. Det er lidelse. Vi vet det. Vi lever i en verden under dom (Romerne 1). Men som kristne er vår lidelse ikke bortkastet. Ingen gleder seg over hodepine. Men alle er begeistret når fødselsrier kommer! Selv om fødselsrier er mye mer smertefullt enn en hodepine, gleder vi oss! Hvorfor ? På grunn av håpet. Det sikre håpet på det som kommer. Det nye livet. En sønn eller datter i dine armer. Og for oss som tilhører Jesus, lidelse sier «snart få du se ham ansikt i ansikt». Lidelse minner oss om gleden som kommer. Lidelse fødselsrier er gode.

2. Vi tilhører Gud

22 Vi vet at helt til denne dag sukker og stønner alt det skapte samstemt, som i fødselsrier. 23 Ja, enda mer: Også vi som har fått Ånden, den første frukt av høsten som kommer, sukker med oss selv og lengter etter å bli Guds barn fullt og helt når kroppen vår blir satt fri.

Lidelse betyr ikke at vi ikke tilhører Gud fordi Gud har aldri lovet at vi ikke skal lide i dette livet. Faktisk lovet han det motsatte! Hvis vi er i Kristus kommer vi til å lide. Men vi ser frem til en trygg fremtid der all lidelse tar slutt. Det er nå – ikke ennå.
Vi er frelst - det skjedde;
Vi blir frelst - Ånden fornye oss fra innsiden ut til å være mer Jesus lik;
Vi skal bli frelst - når vi endelig er løst fra synd og lidelse. For en dag det vil være!

Det er derfor v23 sier at vi har «første frukt» i Ånden: en forsmak av herligheten i Den Hellige Ånd. Vi opplever Hans kraft i oss - spesielt når vi lider.

26 På samme måte kommer også Ånden oss til hjelp i vår svakhet. For vi vet ikke hva vi skal be om for å be rett, men Ånden selv går i forbønn for oss med sukk uten ord. 27 Og han som gransker hjertene, vet hva Ånden vil; for Ånden ber for de hellige etter Guds vilje.

Vi er svake. Vi roper ut til Gud. Og Gud hører oss. Hvordan kan dette være? Hvordan kan våre bønner være egnet for himmelens konge? På grunn av Ånden, som tar våre bønner og gjør dem egnet! Han gripe inn for oss i vår svakhet. Han ber for oss, selv sukker for oss, og Faderen hører Åndens bønn på våre vegne. Fantastisk! Så vi kan be med stor frihet fordi vi vet at Ånden tar våre bønner og gjør dem rettferdige, og vi ber i Jesu navn til vår «Abba, far» og vi vet at han hører oss, selv om våre bønner er forvirret, sukk eller stønn, eller bare galt! Han hører oss. Og svarer riktig i tråd med Hans Ånd. Så be med frihet i stor tro.

I vår svakhet opplever vi at Den Hellige Ånd hjelper oss. Men ikke bare i bønn. I alle ting. Se på disse fantastiske vers:

28 Vi vet at alt tjener til det gode for dem som elsker Gud, dem han har kalt etter sin frie vilje. 29 Dem som han på forhånd har vedkjent seg, har han også på forhånd bestemt til å bli formet etter sin Sønns bilde, så han skal være den førstefødte blant mange søsken. 30 Og dem som han på forhånd har bestemt til dette, har han også kalt. Dem som han har kalt, har han også kjent rettferdige, og dem som han har kjent rettferdige, har han også herliggjort.

Alt. Gud får alt til å tjener til det gode. Hallo, det gir ikke mening hvis vi ikke sette lidelse i sitt riktige lys. Jeg mener, hvordan kan Gud få min sykdom til å tjene til det gode. Sykdom er dårlig, ikke sant? Men Gud får alt til å tjene til det gode.
Kanskje du har blitt mishandlet, misbrukt. Jeg kjenner folk også i denne menigheten som har blitt misbrukt både fysisk og seksuelt. Og folk som har syndet mot andre på denne måten.

Kan Gud virkelig bruke slike for det gode?

Hva står det i v28? 28 Vi vet at alt tjener til det gode for dem som elsker Gud, dem han har kalt etter sin frie vilje.

Hvordan? Fordi han har full kontroll. Men hans mål med oss ​​er ikke vår komfort eller vår lykke - i hvert fall ikke umiddelbart. Målet hans er v29 Dem som han på forhånd har vedkjent seg, har han også på forhånd bestemt til å bli formet etter sin Sønns bilde, så han skal være den førstefødte blant mange søsken.

Hans mål er å gjøre oss Jesus lik. Alt som skjer i livet ditt er til å gjøre deg mer han lik. Og det fører til uendelig lykke - men kan ikke akkurat i det øyeblikket! Som Jesus selv ba «Abba, far, ta denne begeret av lidelsen fra meg. Men ikke som jeg vil, bare som du vil». Det er målet for livet vårt.

Som vi sa for noen uker siden, var menneskets øverste formål, grunnen til at vi ble skapt, å ære Gud og glede oss i ham alltid. Hvem gjorde det mer enn Jesus?

Det er som å være en topputøver. Samme hva det koster skal du nå toppen. Stå tidlig opp, styre kostholdet ditt nøye - lidelse. Men belønningen er seierens herlighet. Sånn glede er jo begrenset og er fort glemt - og det er ingen garanti for at du selv vil nå det - de fleste gjør ikke det. Men dette! Dette er sikker. Vi vil bli herliggjort! Vi blir som Kristus. Derfor er disse virkelig lette og kort trengslene - selv fengsel, selv tortur for din tro - sammenlignet med en evig rikdom av herlighet som vier uendelig mer!

Vi er ikke engang i nærheten av slike lidelse. Hvor lett bør det være da for oss å glede seg over vår lette lidelsene, vår lette byrden. Men jeg opplever det motsatte. Det virker som vi sliter mer, kanskje fordi vi har mer å tape. Vi har det så godt. For godt. Velstand er farlig for oss. Det er ingen tilfeldighet kirkens nedgang i Norge funnet sted da vi ble søkkrike.

Vi trenger å ha riktig perspektiv på lidelse. Vi trenger disse påminnelser om at denne verden er ikke vårt hjem - ellers blir vi fristet! Vi vil gå av sporet og følge den. Vi trenger disse påminnelser, slik at vi vil holde øynene på herligheten som kommer.

Jeg sa forrige uke at jeg ønsket at jeg hadde visst at Debby lå i fremtiden min. Fordi det ville vært så mye lettere å unngå andre fristelser som kom min vei. Hvorfor leke med søppel når gull vente på deg?

Det er her vi er. Ikke lek med søppel når herlighet er rett rundt hjørnet. Og lidelse minner oss om dette. Vi er valgt av Gud, elsket av Gud. Vi har Guds Ånd i oss, han ber for oss, gir oss styrke i vår svakhet. Og det er når vi er svake og lide hvor vi virkelig opplever Åndens kraft til å bære oss gjennom. Alt tjener til det gode for å gjøre oss mer Kristus Jesus lik. Alt. Vi tilhører Gud. Utvalgt av ham til å bli som sin Sønn. Og ingenting kan hindre det.

3. Vi er elsket av Gud

29 Dem som han på forhånd har vedkjent seg, har han også på forhånd bestemt til å bli formet etter sin Sønns bilde, så han skal være den førstefødte blant mange søsken. 30 Og dem som han på forhånd har bestemt til dette, har han også kalt. Dem som han har kalt, har han også kjent rettferdige, og dem som han har kjent rettferdige, har han også herliggjort. 31 Hva skal vi så si til dette? Er Gud for oss, hvem er da mot oss? 32 Han som ikke sparte sin egen Sønn, men ga ham for oss alle, kan han gjøre noe annet enn å gi oss alt sammen med ham? 33 Hvem kan anklage dem Gud har utvalgt? Gud er den som frikjenner. 34 Hvem kan da fordømme? Kristus Jesus er den som døde, ja, mer enn det, han sto opp og sitter ved Guds høyre hånd, og han ber for oss.

Brødre og søstre er vi valgt av Gud i hans store nåde. Vi er ikke utvalgt fordi vi er bedre, men fordi Han er bedre. Og Kristus er nå ved Guds høyre hånd og ber for oss! Vi stå på stødig grunn. Ingen fordømmelse. Ingen kan stå imot oss.

35 Hvem kan skille oss fra Kristi kjærlighet? Nød, angst, forfølgelse, sult, nakenhet, fare eller sverd? 36 Som det står skrevet: For din skyld drepes vi dagen lang, vi regnes som slaktesauer. 37 Men i alt dette vinner vi mer enn seier ved ham som elsket oss.

Hvorfor? Fordi vi vil bli herliggjort. Fordi i vår svakhet er han sterk. Fordi når vi lider, løfter Ånden oss opp.

For å være helt ærlig, jeg sliter med å se lidelse som noe positivt. Men dette kapittelet har rystet meg. Det har endret mitt perspektiv. Det har vært som et hammerslag på mitt rammeverk, min måte å tenke på, og jeg håper det gjør det samme med deg. Fødselsrier! Jeg husker hvor glade den smerten gjorde oss. På grunn av gleden som lå foran oss, virket smerten lett. Eller i det minste utholdelig!

Lidelser som fødselsrier som minner oss på gleden som kommer. Derfor, mens vi lider, kan vi kanskje bli begeistret for den kommende verden? Når stortåa er fortsatt vondt der jeg skadet det for 3 år siden. Eller min C7 ryggvirvel her oppe som smuldre bort eller når min astma slår inn - alle påminnelser på at denne verden ikke er mitt hjem. 18 Jeg mener at det vi må lide i den tiden som nå er, ikke kan regnes for noe mot den herligheten som en gang skal åpenbares og bli vår.

Og så husker jeg at de ganger jeg har vokst mest var i de stunder med størst lidelse. Mine dypeste opplevelser av Gud har kommet i disse tider med mørke og storm, og jeg vil ikke bytte dem ut med noe. Fordi jeg i min svakhet og hjelpeløshet da jeg ikke kunne gjøre noe for Gud, da jeg var sint og frekk mot Gud, opplevde jeg hans kjærlighet.

Bare ett siste kommentar: dette gjelder bare for kristne. Hvis du ikke er kristen, er din lidelse bortkastet. Det er ingen herlighet på vent, men bare frykt og smerte. Så spør Gud om å få nåde. Ellers ... er dette det beste du vil opplever. Men for oss i Kristus - dette er det verste vi vil opplever!

Lidelses fødselsrier er ... bra?
Vi tilhører Gud
Vi er elsket av Gud

38 For jeg er viss på at verken død eller liv, verken engler eller krefter, verken det som nå er eller det som kommer, eller noen makt, 39 verken det som er i det høye eller i det dype, eller noen annen skapning, skal kunne skille oss fra Guds kjærlighet i Kristus Jesus, vår Herre. Amen.

La oss ta et lite stund og tenke gjennom det vi sliter med, der vi lider, og bringe det til Gud i bønn. Endre vårt syn på dette Gud. Sette oss fri!

Rom 8:1-16 The joy of the gospel!

Rom 8:1-16

Listen to MP3 

Rom 8:1 So now there is no condemnation for those who belong to Christ Jesus.

No condemnation. Why? Because we belong to Jesus. Law of Spirit (life) instead of law of sin and death. The law cannot condemn us, just like if you’re dead the police can’t come and arrest you and you can’t be convicted. We have died with Christ and so the law – God’s law – cannot convict us. We are dead to the law and alive to Christ! We are dead to sin because we live for Christ.

This is the message of Romans! No condemnation. We do not have to placate God. We do not have to worry about our “performance”. We do not have to live in fear of disappointing God so much that he throws us out. He is a good, good father. He loves us unconditionally. I don’t know what kind of parents you had. Some of you maybe did grow up in fear. Fear of disappointing them. Fear of upsetting them. But in Christ there is no fear. He has declared us to be in the right with him. He loves us and nothing can separate us from that love.

Nothing can separate us because his love is not based on our performance - we are weak because of sin and so we fail – his love is based on his performance, guaranteed by the cross and resurrection. God has done what the law could not because we are weak. V3 So God did what the law could not do. He sent his own Son in a body like the bodies we sinners have. And in that body God declared an end to sin’s control over us by giving his Son as a sacrifice for our sins.

His sacrifice means that we are in perfect relationship with him. With God. A relationship so perfect that we can call God “father”.

Lord grant us today that we will see the glory and the joy of the gospel. Open our eyes to your mercy. Let us feel it! Amen.

Ok. It’s been a while since we’ve been in Romans. And v1 starts off with the word therefore. If you see a therefore ask what the therefore is there for! Two good reasons to do a quick review of Romans so far.

So let me take us through what we have learned so far to bring us up to this most powerful statement: so there is no condemnation for those who belong to Christ Jesus.

Romans kicks off with something equally powerful: 1:16, our key verse: I am not ashamed of the gospel for IT is the POWER of God for salvation. The gospel is GOD’S power for salvation for ANYONE who believes.

Why? Why do we need the gospel? Why does the gospel need to be God’s power? Why can’t it be our power? 1:18 gives the answer: Ro 1:18 But God shows his anger from heaven against all sinful, wicked people who suppress the truth by their wickedness.
The gospel has to be something FROM God TO us (not us reaching out to God) because we are sinners and God is angry with us. How do we know this? Look around at the world. The mess we see around us is proof of God’s judgement. He gives us over, abandons us to our foolishness. He allows us to sin.

And chapter 2 says the way out isn’t being good – because the good person just condemns themselves! Lying is wrong, but we lie.
And being Jewish doesn’t help either. Because the Jew who is supposed to keep the law, doesn’t. So instead of the Law bringing salvation, it brings condemnation.

And so we end up with this sobering conclusion in 3:10 No-one is righteous, not even one. All our excuses are brought to nothing. How often have you done something despite the fact that you knew it was wrong? What about all those things in the moral “grey area”? Our own morals condemn us long before we even get to God. Ro 3:10 “No one is righteous— not even one. 11 No one is truly wise; no one is seeking God. 12 All have turned away; all have become useless. No one does good, not a single one.”

And that is why we are not ashamed of the gospel! No we rejoice in the gospel! Because in it a righteousness FROM God is revealed. God’s power for salvation in Jesus Christ. Ro 3:22 We are made right with God by placing our faith in Jesus Christ. And this is true for everyone who believes, no matter who we are.
In the gospel God does what we can’t:
we break the law, so Jesus keeps the perfectly law for us. Justified.
We are slaves to sin, in bondage to sin, so Jesus never sins – a perfect sacrifice. He pays the price to set us free. Redeemed.
We face Gods just anger – so Jesus takes our sin upon himself, and satisfies God’s anger with his sacrifice on the cross. Propitiated.
We are justified, redeemed, propitiated.

Ro 5:1 Therefore, since we have been made right in God’s sight by faith, we have peace with God because of what Jesus Christ our Lord has done for us. 2 Because of our faith, Christ has brought us into this place of undeserved privilege where we now stand, and we confidently and joyfully look forward to sharing God’s glory.

But it’s not just our future which is secure, it is now. New life starts now. Not just saved FROM sin but saved FOR God. We have new life. Sin brings death, but faith in Jesus brings life.

As Christians we are the new humanity. Jesus is our new Adam. As human beings we are all sinners, because we are all born “of Adam”. His sin DNA is in us and we all confirm that we are sinners almost immediately. Just watch kids! No-one teaches them to sin but they do. This is why God must be sovereign over salvation. If we had any part to play in our salvation, then the unborn, the mentally challenged, and babies and small children all have no way to be saved. Because they are in Adam Ro 5:12 When Adam sinned, sin entered the world. Adam’s sin brought death, so death spread to everyone, for everyone sinned.

Therefore we are not ashamed of the gospel for it is the power of…. GOD for salvation. Not us, praise God. So anyone can be saved. The unborn, the aborted, the mentally challenged, and you and me. The Spirit can wake anyone to life.
Adam’s one act brought death, but Jesus’ one act brought life - big enough and powerful enough to swallow up Adam’s act of death and reverse the curse. Amen!

Therefore, how should we live? Chapter 6 Like we belong to God! Ro 6:20–23 When you were slaves to sin, you were free from the obligation to do right. 21 And what was the result? You are now ashamed of the things you used to do, things that end in eternal doom. 22 But now you are free from the power of sin and have become slaves of God. Now you do those things that lead to holiness and result in eternal life. 23 For the wages of sin is death, but the free gift of God is eternal life through Christ Jesus our Lord.

But, we say, I don’t FEEL like I’m dead to sin. In fact, sin feels very alive in me! I keep doing what I don’t want to do. Ro 7:23–8:1 But there is another power within me that is at war with my mind. This power makes me a slave to the sin that is still within me. 24 Oh, what a miserable person I am! Who will free me from this life that is dominated by sin and death? 25 Thank God! The answer is in Jesus Christ our Lord.

The answer when we are tempted to sin is to remember who we are. We belong to Christ. We have died to sin. Sin has no power over us. We don’t need to sin anymore!
Because what benefit does sin bring? When was the last time you sinned and thought “I’m so glad I did that”. Sin brings judgement and sin leads to eternal death. But now, in Christ, we can be righteous. For the first time we can choose not to sin!

So there are now two of me inside. The old man of sin and death, and the new man of Spirit and life. I am free now! I don’t have to listen to the old man anymore. I don’t have to follow the old way of life. Ro 8:2 And because you belong to him, the power of the life-giving Spirit has freed you from the power of sin that leads to death.

In Christ we are for the first time truly free. Free to see ourselves as we truly are – sinners. Full of selfishness and self-justification, and excuses for our behaviour and the painful awareness of “me” and how are people seeing me and what if they don’t like me. We’re set free from that self-obsession so that we can glorify and enjoy God – what we were made for.
We’re free to choose not to sin, and we have been given the Spirit who raised Christ from the dead. His power is sufficient!

Chapter 8 continues to remind us of the incredible truths of the gospel as Paul, inspired by the Holy Spirit, writes these words in v3, summing up what we’ve been learning from the previous chapters:

3 The law of Moses was unable to save us because of the weakness of our sinful nature. So God did what the law could not do. He sent his own Son in a body like the bodies we sinners have.

That’s what we just celebrated at Christmas. That God was born a man. Now that is astounding enough – that he became one of us to reveal himself to us. But that’s not all. V3 continues: And in that body God declared an end to sin’s control over us by giving his Son as a sacrifice for our sins. 4 He did this so that the just requirement of the law would be fully satisfied for us, who no longer follow our sinful nature but instead follow the Spirit.

Wow! The law was fully satisfied in Jesus. That’s why there’s now no condemnation. The law was fully satisfied. Why? Because Jesus perfectly kept the law - AND he then took the punishment that law-breakers like us deserve: Death. He died. His death freed us from the condemnation of the law. The fine has been paid, the prison sentence served, the death for the death penalty died, the firing squad has shot a guilty person. Our sins were transferred to Jesus on the cross – he became guilty for us and so our guilt and shame and sin is all gone. We are free! We are reborn!

We now follow a new law in ourselves. No longer a law of sin and death, but a law of the Spirit. A law of life.

That is something that comes from within. You cannot pretend to be a Christian. You must have the Spirit. Because the Spirit changes you from the inside out.

5 Those who are dominated by the sinful nature think about sinful things, but those who are controlled by the Holy Spirit think about things that please the Spirit. 6 So letting your sinful nature control your mind leads to death. But letting the Spirit control your mind leads to life and peace.

You know, I have discovered that that is true. When I sin it leads to problems! Many problems. When I obey God it leads to life and peace. Maybe not instantly, sometimes it means going through difficulties – saying sorry, confessing a lie or a mistake – but it sets the relationship back on track. So many people live with homes full of strife – fighting and arguing and nastiness. Because they’re trying to protect themselves, and so no-one says sorry, no-one says I love you – because that would show I’m vulnerable. As Christians that is not how our homes should be. We should be quick to say sorry because we know we’re sinners. We should say “I love you” and risk being hurt because we’re already perfectly loved by God. And it’s amazing the change you will see. Ask those in the church who’ve become Christians about the change in their home life!

My Dad’s friend when he became a Christian said “I can’t sin properly anymore!” It’s true! There is a new nature within you.

7 For the sinful nature is always hostile to God. It never did obey God’s laws, and it never will. 8 That’s why those who are still under the control of their sinful nature can never please God. 9 But you are not controlled by your sinful nature. You are controlled by the Spirit if you have the Spirit of God living in you. (And remember that those who do not have the Spirit of Christ living in them do not belong to him at all.)

If you find it easy to sin, you are untroubled by sinning, or you find yourself dismissing or ignoring God’s commands – maybe you’re not a Christian. Maybe you don’t have God’s spirit in you and you’re trying to impress God with your own efforts. That is the law of sin and death and you will fail. In fact, as v7 says you are hostile to God.

Please, take the opportunity now to ask God to show you the truth and to repent.
If you’re worried about not belonging to Christ, if you’re worried that “oh no I keep sinning – do I belong to Christ” - the fact that you’re worried about it means you do belong! That desire in you to obey, to stop sinning. That crushing disappointment when you sin. That cry of despair in confession. That resolve to fight sin. All signs that you belong to Christ. For we are in bodies full of sin, but we are in our spirit righteous before God.

10 And Christ lives within you, so even though your body will die because of sin, the Spirit gives you life because you have been made right with God. 11 The Spirit of God, who raised Jesus from the dead, lives in you. And just as God raised Christ Jesus from the dead, he will give life to your mortal bodies by this same Spirit living within you.

Isn’t that amazing? We don’t deserve that. But God takes our sinful rotten, dead selves, and makes us alive.
You know, if we saw ourselves in glory we would fall at our own feet in worship for we would be so glorious and amazing. That is what God I doing in us and will complete. He will turn us into a trophy of grace to the praise of his eternal glory.

Remember that. Remember his power works in you. The same power that raised Christ from the dead – is in you. You can resist sin!

There is deep eternal joy awaiting us. Let’s keep our eyes fixed ahead, for the glory and joy to come.

Debby and I were talking yesterday and I said to her that I wished I knew that she was in my future when I was younger. It would have been so much easier to keep myself from certain temptations and sins knowing that she was waiting for me. Why mess around with junk when gold is ahead?
And it struck me that that is exactly where we are. We know what is coming in our future! We have a glorious, joyful eternity ahead of us. Why mess around with “pleasures” that promise much but deliver only heartache. Fill your mind with him, with your future, and you will find the temptations of this world become quite dull.

12 Therefore, dear brothers and sisters, you have no obligation to do what your sinful nature urges you to do. 13 For if you live by its dictates, you will die. But if through the power of the Spirit you put to death the deeds of your sinful nature, you will live.

Now I could end there. Choose life. Praise God and all that. But I want to end with a little encore. A little extra that will blow your mind. And it’s in the last few verses of today’s reading. When the Spirit opened your eyes and you believed in Jesus this is what happened: you became a child of God. Jesus our brother. God our Father. A new Spirit in us.

14 For all who are led by the Spirit of God are children of God. 15 So you have not received a spirit that makes you fearful slaves. Instead, you received God’s Spirit when he adopted you as his own children. Now we call him, “Abba, Father.” 16 For his Spirit joins with our spirit to affirm that we are God’s children.

We do not need to be afraid. We are not fearful slaves. We are beloved children. I don’t know how good or bad you parents were, but God is perfectly good. To be his child is amazing. We are adopted as his children and we can call him “Abba, father”.
Abba is a word in Aramaic meaning “Daddy” or “Dad”. It is an intimate and personal word. “Father” sounds quite formal – Abba is personal. And we can call him Abba.

But why does the Holy Spirit here use the phrase “Abba , father”? To show us something amazing! There are only three places in the Bible this phrase “Abba, father” is used. Once here, once in Galatians, making the same point as here – but it’s first used in Mark 14:36. Turn back there and read it and be amazed. “Abba” is the intimate word Jesus used to talk to his father. In deep distress the night before his crucifixion he calls out to God saying “Abba, father”. “You are my father, my Dad”, he says.

And this is what is mind-blowing: we can say the same thing. We have the same access to God as father, the same intimacy, the same rights as a son as Jesus. That is what he has given to us. Amazing grace indeed!

If you are in Christ, then you are a child of God. And God is your father. Isn’t that just astounding. Praise God. Praise him with great praise. What a gospel we have.

Ro 1:16 For I am not ashamed of this Good News about Christ. It is the power of God at work, saving everyone who believes. No longer under law, free from sin, we have the Spirit and we are called sons and daughters of God.

O Lord fill us with joy and wonder at your mercy. Fill us with awe at what you have done. Capture our vision so that we are not tempted by the lesser distractions of this world, sin which drags us down – but let us look forward to the glorious future you have prepared for us in your mercy. And let us remember who we are. Child of God. A child of God. Daddy! We cry. Dad! My Dad in Heaven, I praise your name. our Dad in heaven, we love you.

If you don’t know him, get to know him now. If you need to make right with him, do that now during communion. Lord, move in mercy I pray. Amen.

Romerbrevet 8: 1-16 Gleden i evangeliet!

Rom 8:1-16

Lytt til MP3

Ro 8:1 Så er det da ingen fordømmelse for dem som er i Kristus Jesus.

Ingen fordømmelse. Hvorfor? Fordi vi hører Jesus til. Åndens lov (liv) i stedet for synd og dødens lov. Loven kan ikke fordømme oss – hvis du er død, kan politiet ikke komme og arrestere deg, og heller ikke dømme deg. Vi har dødd med Kristus og så kan vi ikke dømmes etter loven! Vi døde fra loven og leve nå til Kristus! Vi døde bort fra synd fordi vi leve nå for Kristus.

Dette er romerbrevets budskap! Ingen fordømmelse i Kristus. Vi trenger ikke å formilde Gud. Vi trenger ikke å bekymre oss om vår prestasjon. Vi trenger ikke å leve i frykt for å skuffe Gud slik at han kaster oss ut. Han er en god, god far. Han elsker oss ubetinget.
Jeg vet ikke hva slags foreldre du hadde. Noen av dere vokste kanskje opp i frykt. Frykt for å skuffe dem. Frykt for å gjør dem sint. Men i Kristus er det ingen frykt. Vi er alltid på hans gode side. Han elsker oss og ingenting kan skille oss fra den kjærligheten.

Ingenting kan skille oss fordi hans kjærlighet er ikke grunnlagt på vår prestasjon - vi er maktesløs på grunn av synd og så bomme vi - hans kjærlighet er grunnlagt på hans prestasjon, sikret av korset og oppstandelsen. Gud gjorde det som loven ikke kunne, fordi vi er svake. 3 Det som var umulig for loven, siden den sto maktesløs fordi vi er av kjøtt og blod, det gjorde Gud. Han sendte sin egen Sønn som syndoffer, i samme slags kjøtt og blod som syndige mennesker har, og holdt dom over synden i oss.

Hans offer betyr at vi er i perfekt forhold til ham. Med Gud. Et forhold så perfekt at vi kan kalle Gud «far».

Å Herren gi oss i dag øyne til å se evangeliets herlighet og glede. Til å skjønner din nåde, din barmhjertighet. La oss føle det! Amen.

Ok. Det var en stund siden vi leste romerbrevet. Og v1 starter med ordet «så». På grunn av det som kom før, så…. Da bør vi bruker litt tid til å oppfriske vår kunnskap og minne oss på det som vi har lært så langt. Slik at vi kan forstå denne mektig setningen: Så er det da ingen fordømmelse for dem som er i Kristus Jesus.

Romerbrevet starter med noe like kraftig: 1:16, vårt nøkkelvers: Jeg skammer meg ikke over evangeliet fordi det er Guds kraft til frelse. Evangeliet er Guds kraft til frelse for alle som tror.

Hvorfor? Hvorfor trenger vi evangeliet? Hvorfor må evangeliet være Guds kraft? Hvorfor ikke vår kraft? 1:18 gir svaret: Guds vrede åpenbares fra himmelen over all ugudelighet og urett hos mennesker som holder sannheten nede i urett.
Evangeliet må være noe FRA Gud TIL oss (ikke vi nå ut til Gud) fordi vi er syndere og Gud er sint på oss. Hvordan vet vi dette? Se på verden. Rotet, ødeleggelse, lidelse vi se rundt oss er bevis på Guds dom. Han gir oss over til vår dumhet. Han lar oss synde.

Og kapittel 2 sier utveien er ikke godhet, moralitet - fordi den gode personen bare fordømmer seg selv! Å lyve er galt, men vi alle lyver.

Å bli en jøde hjelper heller ikke. Fordi jøden som skal holde loven, gjør det ikke. I stedet for at loven bringer frelse, bringer den fordømmelse.

Og så slutter vi med denne alvorlige konklusjonen i 3:10. Det finnes ikke én som er rettferdig, ikke en eneste. Alle våre unnskyldninger teller for ingenting. Hvor ofte har du gjort noe til tross for at du visste at det var galt? Hva med alt det i det moralske «gråområdet»? Vår egen moral fordømmer oss lenge før Gud! Ro 3:10–12 For det står skrevet: Det finnes ikke én som er rettferdig, ikke en eneste. 11 Det finnes ikke én som forstår, ikke én som søker Gud. 12 Alle er kommet på avveier, alle er fordervet. Det finnes ikke én som gjør det gode, ikke en eneste.

Og det er derfor vi skammer oss ikke over evangeliet! Nei, vi gleder oss over evangeliet! Fordi i det er åpenbart en rettferdighet FRA Gud. Guds kraft til frelse i Jesus Kristus. Ro 3:21–22 Men nå er Guds rettferdighet, som loven og profetene vitner om, blitt åpenbart uavhengig av loven. 22 Dette er Guds rettferdighet som gis ved troen på Jesus Kristus til alle som tror.

I evangeliet gjør Gud det vi ikke kan:
Vi bryter loven, så Jesus oppfyller loven for oss. Erklært rettferdig.
Vi er slaver til synd, bundet av synd, så Jesus synder aldri – det perfekte offeret. Jesus betalte prisen for å kjøpe oss fri. Forløst.
Vi er under Guds vrede - så Jesus ta vår synd på seg selv og tilfredsstiller Guds vrede med sitt offer på korset. Forsonet.
Vi er rettferdiggjort, forløst, forsonet.

Ro 5:1–2 Da vi altså er blitt rettferdige ved tro, har vi fred med Gud ved vår Herre Jesus Kristus. 2 Gjennom ham har vi også ved troen fått adgang til den nåde vi står i, og vi er stolte over håpet om Guds herlighet.

Men det er ikke bare vår fremtid som er sikret, det er nå. Nytt liv finne sted nå! Ikke bare reddet FRA synd, men reddet FOR Gud. Vi har et nytt liv. Synd bringer døden, men tro på Jesus bringer livet.

Som kristne er vi den nye menneskeheten. Jesus er vår nye Adam. Som menneske er vi alle syndere, fordi vi alle er født «i Adam». Hans «synd DNA» er i oss, og vi alle bekrefter at vi er syndere nesten umiddelbart. Bare se på barn! Ingen lærer dem å synde…
Det er derfor Gud må være suveren over frelsen. Hvis vi hadde noen rolle å spille i frelsen, så ville de ufødte, de psykisk utviklingshemmet, babyene og småbarnene har ingen mulighet til å bli frelst! Fordi de er i Adam Ro 5:12 Synden kom inn i verden på grunn av ett menneske, og med synden kom døden. Og slik rammet døden alle mennesker fordi alle syndet.

Derfor skammer vi oss ikke over evangeliet fordi det er… GUDS kraft til frelse. Ikke vår, pris Gud! Så alle kan bli frelst. Ufødte, abort-offer, utviklingshemmet, og deg og meg. Ånden kan vekke hvem som helst, uten unntak, til livet.
Adams ene gjerning førte til døden, men Jesu ene gjerning brakte livet - stort nok og kraftig nok til å svelge Adams dødsgjerning og slette forbannelsen. Amen!

Derfor, hvordan bør vi leve? Kapittel 6: som vi tilhører Gud! Ro 6:20–23 Den gang dere var slaver under synden, var dere fri fra det som er rett. 21 Hva slags frukt høstet dere da? Slikt som dere nå skammer dere over, for det fører til død. 22 Men nå er dere frigjort fra synden og er blitt tjenere for Gud, og frukten er helliggjørelse, og det fører til evig liv. 23 Syndens lønn er døden, men Guds nådegave er evig liv i Kristus Jesus, vår Herre.

«Men», sier vi , «jeg opplever ikke at jeg er fri fra synd. Faktisk føles synd meget levende i meg! Jeg fortsetter å gjøre det jeg ikke vil gjøre.» Ro 7:23–25 men jeg merker en annen lov i lemmene. Den kjemper mot loven i mitt sinn og tar meg til fange under syndens lov, som er i lemmene. 24 Jeg ulykkelige menneske! Hvem skal fri meg fra denne dødens kropp? 25 Gud være takk ved Jesus Kristus, vår Herre!

Svaret når vi er fristet til å synde, er å huske hvem vi er. Vi tilhører Kristus. Vi har døde bort fra synd. Når det gjelder synd så er vi død. Ingen reaksjon. Død. Synd har ingen makt over oss. Vi trenger ikke å synde lenger!
Fordi hvilken fordel gir synd? Når var den siste gangen du syndet og tenkte «Jeg er så glad jeg gjorde det». Synd bringer dom og synd bringer evig død. Men nå, i Kristus, kan vi være rettferdige. For første gang kan vi velge å ikke synde!

Så det er nå to av meg inni meg. Den gamle mannen av synd og død, og den nye mannen av Ånd og liv. Jeg er fri nå! Jeg trenger ikke å lytte til den gamle mannen lenger. Jeg trenger ikke å følge den gamle livsstilen. Rom 8:2 For Åndens lov som gir liv, har i Kristus Jesus gjort deg fri fra syndens og dødens lov

I Kristus er vi for første gang virkelig fri. Fritt til å se oss selv som vi virkelig er - syndere. Full av egoisme og selv-rettferdighet, og unnskyldninger for vår oppførsel og den smertefulle bevisstheten om «meg» og hvordan se folk på meg og hva om de ikke liker meg. Vi er satt fri fra den uheldig fokus på oss selv, slik at vi kan forherlige og glede oss i Gud - det vi ble skapt for.
Vi er fri til å velge å ikke synde, og vi har fått Ånden som reiste Jesus opp fra de døde. Det holder.

Og så har vi nådd Kapittel 8, som fortsetter å minne oss om evangeliets utrolige sannheter, da Paulus, inspirert av Den Hellige Ånd, skriver disse ordene i v3 og oppsummerer det vi har lært fra de forrige kapitlene: 3 Det som var umulig for loven, siden den sto maktesløs fordi vi er av kjøtt og blod, det gjorde Gud. Han sendte sin egen Sønn som syndoffer, i samme slags kjøtt og blod som syndige mennesker har,

Det er det vi feiret nettopp under julen. At Gud ble født et menneske. Det er jo underlig nok - at han ble en av oss for å åpenbare seg for oss. Men V3 fortsetter: Han sendte sin egen Sønn som syndoffer, i samme slags kjøtt og blod som syndige mennesker har, og holdt dom over synden i oss. 4 Slik ble lovens krav oppfylt i oss som ikke lever slik kjøttet vil, men slik Ånden vil.

Wow! Loven var tilfredsstilte i Jesus. Derfor er det nå ingen fordømmelse. Loven er tilfredsstilt. Hvordan? Fordi Jesus holdt loven uten feil eller blemme - OG da tok han straffen som lovbrytere fortjener: døden. Han døde. Hans død sette oss fri fra lovens fordømmelsen. Boten er betalt, fengselsstraffen ferdig sonet, dødsstraffen har fått sitt lik, en skyldig person har blitt straffet. Våre synder ble overført til Jesus på korset - han ble skyldig for oss og så er vår skyld og skam og synd helt borte. Vi er fri! Vi er gjenfødt!

Vi følger nå en ny lov i oss. Ikke lenger en lov om synd og død, men Åndens lov. Livets lov.

Det er noe som kommer fra innsiden. Du kan ikke late som å være kristen. Du må ha Ånden. Fordi Ånden forandrer deg fra innsiden ut.

5 De som lever slik kjøttet vil, er bare opptatt av det som hører mennesker til. Men de som lever slik Ånden vil, er opptatt av det som hører Ånden til. 6 For det kjøttet vil, er død, men det Ånden vil, er liv og fred.

Jeg har oppdaget at det er sant. Når jeg synder fører det til problemer! Mange problemer. Når jeg hører på Gud, fører det til liv og fred. Kanskje ikke umiddelbart, noen ganger er det vanskelig i startfasen - å si unnskyld, erkjenne en løgn eller en feil - men det setter forholdet tilbake på sporet. Mange i dag bor i et hjem fullt av strid - kamp og krangling og bitterhet. Fordi de prøver å beskytte seg selv, og så ingen sier unnskyld, min feil, ingen sier «jeg elsker deg» - fordi det ville gjør meg sårbar. Slik skal det ikke være hjem hos vi som er kristne. Vi burde være raske til å si unnskyld fordi vi vet at vi er syndere. Vi burde si «jeg elsker deg» og risikerer å bli såret fordi vi allerede er totalt elsket av Gud. Og så vil vi se noe store endring. Spør de i menigheten som har blitt kristne om forandringen i deres hjemmeliv!

Min fars venn da han ble kristen sa: «Jeg kan ikke synde ordentlig lenger!» Det er sant! Det er en ny natur i deg.

7 Derfor er det som kjøttet vil, fiendskap mot Gud, for det bøyer seg ikke under Guds lov og kan heller ikke gjøre det. 8 De som kjøtt og blod har makten over, kan ikke være til glede for Gud. 9 Men det er ikke kjøttet som har makten over dere, det er Ånden – så sant Guds Ånd bor i dere. Den som ikke har Kristi Ånd, hører ikke Kristus til.

Hvis du finner det lett å synde, du bryr deg ikke om synd, eller du synes det er lett å avvise eller ignorere Guds ord… kan hende at du ikke er en kristen. Kanskje du ikke har Guds Ånd i deg, og du prøver å imponere Gud med din egen innsats. Det er loven om synd og død, og du vil mislykkes. Faktisk, som v7 sier du er fiendtlig mot Gud.

Vær så snill, bruk anledning til å be Gud vise deg sannheten og hjelpe deg å vende om.
Men du som er bekymret at du ikke tilhøre Kristus, hvis du har angst fordi du tenker «Å nei jeg fortsetter å synde - hører jeg Kristus til?» - det at du er bekymret betyr at du hører til! Lengsel til å være lydig, for å slutte å synde. Skuffelsen når du faller i synd. Fortvilelsesrop i syndsbekjennelse. Viljen til å bekjempe synd. Alle tegn på at du tilhører Kristus. For vi i vårt kjøtt er vi full av synd, men i vår ånd rettferdig for Gud. Mitt kjøtt er dødt.

10 Men om Kristus bor i dere, er nok kroppen død på grunn av synden, men ånden er levende på grunn av rettferdigheten. 11 Han reiste Jesus opp fra de døde, og dersom hans Ånd bor i dere, skal han som reiste Kristus opp fra de døde, også gi deres dødelige kropp liv ved sin Ånd, som bor i dere.

Er det ikke utrolige? Vi fortjener det ikke. Men Gud tar syndefulle råtne, døde oss og gjør oss levende.
Du vet, hvis vi så oss i herlighet, ville vi falt foran våre egne føtter i tilbedelse fordi vi skal være så strålende og vidunderlige. Det er det Gud gjør i oss og vil fullføre. Han forvandle oss til et nådens trofé til hans evig ære.

Husk det. Husk hans kraft i deg. Den samme kraften som reiste Kristus opp fra de døde - er i deg. Du kan stå imot synd!

Det er dypt evig glede som venter på oss. La oss holde øynene fast fremover, på æren og gleden som stå i vent.

Når Debby og jeg pratet i går, sa jeg til henne at jeg ønsket at jeg hadde visst at hun var i fremtiden min da jeg var yngre. Det ville vært så mye lettere å holde meg vekk fra visse fristelser og synder. Hvorfor rote rundt med søppel når gull ligger foran?
Og det slo meg at det er akkurat der vi er. Vi vet vår fremtid! Vi har en strålende, gledelig evighet foran oss. Hvorfor rote rundt med «fornøyelser» som lover mye, men levere bare hjertesorg. Fyll sinent ditt med ham, med din fremtid, og du vil merke at fristelsene i denne verdenen blir svak.

12 Derfor, søsken, skylder vi ikke vårt kjøtt og blod noe, så vi skulle leve slik det vil. 13 For hvis dere lever slik kjøttet vil, skal dere dø. Men hvis dere ved Ånden dreper kroppens gjerninger, skal dere leve.

Nå kunne jeg avslutte der. Velg livet. Pris Gud og alt det. Men jeg vil avslutte med en kraftig liten ekstra bit. Noe helt utrolig. Noe som er så tankevekkende det burde nesten få hjernen våre til å eksplodere! Og det er i de siste versene i dagens tekst. Når Ånden åpnet øynene dine og du trodde på Jesus, så er dette som skjedde: Du ble Guds barn. Jesus vår bror. Gud vår Fader. En ny Ånd i oss.

14 Alle som drives av Guds Ånd, er Guds barn. 15 Dere har ikke fått den ånden som slavene har, så dere igjen skulle være redde. Nei, dere har fått Ånden som gir rett til å være Guds barn, den som gjør at vi roper: «Abba, Far!» 16 Ånden selv vitner sammen med vår ånd om at vi er Guds barn.

Vi trenger ikke å være redd. Vi er ikke redde slaver. Vi er kjære barn. Jeg vet ikke hvor bra eller dårlig foreldrene dine var, men Gud er bare god. Å være hans barn er fantastisk. Vi er adoptert som hans barn, og vi kan kalle ham «Abba, Far».
Abba er et ord i arameiske som betyr "pappa". Det er et intimt og personlig ord. "Far" høres ganske formell - Abba er personlig. Og vi kan kalle ham Abba. Pappa.

Men hvorfor bruker den Hellige Ånd uttrykket «Abba, far»? For å vise oss noe fantastisk! Det er bare tre steder i Bibelen denne frase «Abba, far» brukes. En gang her, en gang i galaterne, som sier det samme som her - men det blir først brukt i Markus 14:36. Bla tilbake og les det og blir satt ut.
«Abba» er det intime ordet Jesus brukte når han snakket med sin far. I dyp nød natten før korsfestelsen roper han til Gud og sier «Abba, far». «Du er min far, pappa», sier han.

Og det er dette som er den eksplosive tankegangen: vi kan si det samme. Vi har samme tilgang til Gud som far, like intimt, de samme rettighetene som en sønn som Jesus. Det er det han har gitt oss. Utrolig nåde!

Hvis du er i Kristus, så er du et Guds barn. Gud er din far. Er det ikke bare underlig? Pris Gud. Pris ham i det høyeste! For et evangelium vi har!

Ro 1:16 For jeg skammer meg ikke over evangeliet. Det er en Guds kraft til frelse for hver den som tror. Ikke lenger under loven, fri fra synd, vi har Ånden og vi er Guds sønner og døtre.

Herre, fyll oss med glede og under over din nåde. Fyll oss med ærefrykt over det du har gjort. Fyll vår syn, slik at vi ikke fristes av de svake fornøyelser i denne verden, synd som drar oss ned - men la oss se frem til den strålende fremtid du har forberedt for oss i din barmhjertighet. Og la oss huske hvem vi er. Guds barn. Et Guds barn. «Pappa!» vi roper, min pappa i himmelen, jeg priser ditt navn. Vår far i himmelen, vi elsker deg.

Hvis du ikke kjenner ham, bli kjent med ham nå. Hvis du trenger å gjøre opp med ham, gjør det nå under nattverd. Herre, i din nåde, tilgi oss. Hør vår bønn. I Jesu navn. Amen.