1 Tess 4:1-12 Hellighet.

1 Tess 4:1-12

Dagens kapittel handle om hva vi skal være. Vi skal være HELLIG.

7 For Gud kalte oss ikke til urenhet, men til et hellig liv.

Hellig. Perfekt. Oppriktig. Som Jesus.

Maximum effort.

Føler du presset? Merker du kravet? Slik skal vi være som kristne.

3 For dette er Guds vilje: at dere skal være hellige

Og å være hellig betyr at vi behandle hverandre i kjærlighet. Og den Hellige Ånd gjennom apostelen sikte inn på to områder: sex, og arbeid. Hvordan viser vi kjærlighet når det gjelder sex. Og hvordan viser vi kjærlighet i arbeid.

Men før vi hopper ut i dette så må vi huske kontekst.

1. Kontekst: utvalgt

Dagens åpningsvers: 1:4Dere er elsket av Gud, søsken, og vi vet at dere er utvalgt. For da vårt evangelium kom til dere, skjedde det ikke bare med ord, men også med kraft, ved Den hellige ånd og med full overbevisning.

Det starter og slutter med Guds nåde. Elsket av Gud. Utvalgt. Det er noe Han gjøre av sin egen nåde. Vi fortjener ikke dette. Vi er ikke bedre enn andre. Vi har ikke oppnådd noe minstekrav for å komme inn. Frelst av nåde. Det er Gud som kaller. 2:12 Vi formante, oppmuntret og ba dere inntrengende om å føre et liv verdig for Gud, han som kaller dere til sitt rike og sin herlighet.

Og det er Gud som er aktiv i oss. 2:13 Derfor takker vi stadig Gud, for da dere fikk overlevert det Guds ord som vi forkynte for dere, tok dere imot det – ikke som menneskeord, men som det Guds ord det i sannhet er. Og dette ordet er virksomt i dere som tror.

dette ordet er virksomt i dere som tror. Nåde er ikke passivt men aktivt. Det gjøre noe med oss. Vi ble gjort hellig.
Hans nåde fører til maximum effort, maks innsats i å være mer Jesus lik. I hans styrke. I hans kraft.

Men det er en prosess. Og en del av helliggjørelse er at vi begynne å oppdage vår egen synd.

Så hvis du lese disse kapitler og tenke «jøye meg, jeg er så uhellig» ikke da tenke «jeg er ikke en kristen». Nei, den overbevisning av din egen svikt, din egen skittenhet foran Herren, den avsløring av din egen nakenhet og urett og synd – det er den Hellige ånd aktivt i deg. Bare når vi se vår synd kan vi vende om og vende oss til ham og få kraft til å leve slik han vil.

Motgiften til synd er kjennskap til Gud. Og jo mer vi kjenne ham, jo mer lik han vi vil være fordi han ord er kraftig og hans nærvær er helliggjørende.

Hele veien i dette brevet har vi sett koblingen mellom tro og gjerninger. Men det er tro som kommer først. Fordi vi tror, fordi Gud ha fylt oss med hans kraft, hans ånd, hans glede – så kan vi da etterligne apostlene og etterligne Kristus. Maximum effort i å leve helhjertet for Kristus – uansett hva det skulle koste. For når man finne den man elske, så satse man alt på det.

Men vi gjør det ikke alene. Vi gjør det sammen. Det å være en kristen er ikke et enmannsspill. Det er en lagsport. Når vi blir kristen, vi få ikke bare Herren, og håp, og en fremtid, og kjærlighet og tilgivelse – men i tillegg en verdensomspennende familie. Brødre og søstre som elsker oss og ta vare på oss – og vi finne i oss, en ny glede og kjærlighet. Vi bryr oss om dem. Og de bryr seg om oss.

Det så vi i kapittel 3. 19 For hvem er vel vårt håp, vår glede og vår seierskrans om ikke dere, når vår Herre Jesus kommer og vi står for hans ansikt? 20 Ja, dere er vår ære og vår glede!

Vi er glad i hverandre, vi elske hverandre. Vi dele hverandres sorg og lidelser, og vi dele hverandres glede. Vi står sammen.

Og vi hjelper hverandre å følge Jesus. Dette er et lag. Kom igjen. Vi oppmuntrer hverandre. Hjelper hverandre. Refser hverande. «Ikke gi opp. Stå opp. Kjemp!» Som i et løp eller på gymmen. Kom igjen. Slik er vi med hverandre. Og vårt mål er hellighet.

4:1 For øvrig, søsken, ber og oppfordrer vi dere i Herren Jesus: Dere har mottatt og lært av oss hvordan dere bør leve og være til glede for Gud, og slik lever dere allerede. Men dere må gjøre enda større fremskritt i dette! 2 Dere vet jo hvilke påbud vi ga dere fra Herren Jesus. 3 For dette er Guds vilje: at dere skal være hellige.

Vi er utvalgt. Elsket. Vi har hans ånd, hans kraft i oss. Vi har vår apostlene som går fram som vårt eksempel. Vi kjenne dem i skriften. Vi følger dem slik de følger Kristus. Og vi har hverandre.

Vi er utvalgt til å være hellig. Og vi skal være hellig i alt vi gjør. Om det er det private og intimt område av sex og kjærlighet, eller det mer offentlige område av søskenkjærlighet og arbeid – så tjener vi Herren i alt vi gjør. Det er Han vi tjener inn på soverommet og Han vi tjener på kontoret.

La oss da snakke om sex og arbeid.

2. Hellig sex

3 For dette er Guds vilje: at dere skal være hellige, så dere holder dere borte fra hor. 4 Hver av dere skal vite å vinne seg sin egen kone i hellighet og ære, 5 ikke i sanselig begjær som hedningene; de kjenner jo ikke Gud. 6 Ingen må krenke eller utnytte sin bror på noen måte. Herren straffer alt slikt, det har vi tidligere sagt dere klart og tydelig. 7 For Gud kalte oss ikke til urenhet, men til et hellig liv. 8 Den som avviser dette, avviser derfor ikke et menneske, han avviser Gud, som gir dere sin hellige Ånd.

Det er alvorlig å ta imot Jesus. Vi tilhører nå en annen. Vi kan ikke bare gi etter til våre lyster. Vår kropp, MIN kropp er ikke lenger min. Den tilhører Herren. Alt jeg er er blitt kjøpt av hans dyrbare blod. Jeg tilhører han dobbelt – fordi hans skapte meg, og fordi han frelst meg.

Derfor det jeg gjør med kroppen min har betydning. Jeg viser at jeg elsker Herren i det jeg ser på eller ikke ser på, i det jeg tar på eller ikke tar på, og i hvem jeg er fysisk intimt med og hvem jeg ikke er.

3 For dette er Guds vilje: at dere skal være hellige, så dere holder dere borte fra hor.

Ordet oversatt «Hor» har faktisk et videre betydning enn bare å være utro. Det omfatter alt som er seksuell umoral. Det vil si alt utenfor ekteskap. Som v4 Hver av dere skal vite å vinne seg sin egen kone i hellighet og ære, 5 ikke i sanselig begjær som hedningene; de kjenner jo ikke Gud.

Vi er mennesker, ikke dyr. Vi er ikke drevet av våre lyster, men drevet av kjærlighet. Vi skal ikke misbruke hverandre men ære hverandre. Kristen seksuell etikk er lett. Er du gift med dem skal du ha sex med dem. Er du ikke gift med dem, behandler dem som søsken.
Er du gift og så ha sex da ære du Herren. En mann og kone som kommer sammen i kjærlighet, som elske hverandre, som begge vil gi den andre glede, som behandler hverandre kropp med respekt og omhu – og som er da bundet sammen som en kropp, intimt, trygt, sammen. For et bilde av kjærlighet! Da ære du Gud med din samkoms. Har du tenkt på det? Som ektefelle ære du Herren når dere ha sex. Sex i ekteskapet er hellig og ære Gud som v4 sier.

Og så ære vi Herren når vi avstå fra seksuelle umoral. Vi ære Herren når vi ikke se på pornografi. For du er jo ikke gift med den på skjermen. Som v6 sier Ingen må krenke eller utnytte sin bror på noen måte. Herren straffer alt slikt, det har vi tidligere sagt dere klart og tydelig. Det er noen andres søster, eller kona, eller datter. La oss ikke utnytte andre for å tilfredsstille våre lyster.
Og det samme gjelder for alle typer seksuelle handlinger. Hvor mye kan jeg gjøre hvis jeg ikke er gift? Like mye som du ville ha gjort med din mor eller søster!

7 For Gud kalte oss ikke til urenhet, men til et hellig liv.

Og hvordan kan vi være slik? Hvordan kan vi stå imot fristelser? Nøkkelen er i v5. 5 ikke i sanselig begjær som hedningene; de kjenner jo ikke Gud.
Vi kjenner Gud. Og derfor kan stå imot fristelser.

Jeg er så glad for dagens tekst. For dette er et viktig tema. For folk blir skadet. Jeg kjenne en gutt på 13 som har ligget med sin kjæreste. To 13 åringer som var venner fra barndom og ofte overnattet hos hverandre. Ble tenåringer. Og så kom hun inn til ham og de hadde sex. Familien var rasende og de visste ikke hvorfor. For sex er jo ikke noe stort?

En 14 år gammel jente hadde sex for første gang med kjæresten sin. Han maste og maste. Ok da. De lå sammen - og så slo han opp med henne. Hun er knust.

En 20 åring gikk ut på byen mens kjæresten var borte. Han traff ei dame. Han elsket kjæresten. Men som han sa til meg etterpå «jeg klarte ikke å stå imot mine egne lyster. Jeg klarte ikke å stoppe.» Han var utro og kjæresten slo opp med ham og han var knust.

Som kristne er vi fri! Ikke slave til våre lyster.

En annen måte å oversette v4 på er Hver av dere skal holde sin egen kropp i hellighet og ære.

Sex kan skade oss. I sin riktig plass er den en velsignelse. Fantastisk. Utenfor det er den farlig skadelig. Som bensin. Putte den i bilen. Knallbra. Leke med det som om det var vannpistoler og sprute overalt…. Boom. Det skader oss.

Gud vil ikke ødelegge vår moro, men beskytte oss. Han skapte oss. Han vet hva er best.

Bare et lite ord til oss som er gift. Det er frihet i ekteskap, ja, med frihet til å ære Gud. Grov misbruk, egoistisk sex, skadelig sex er utelukket. Som menn er vi kalt til å være Jesus inn på soverommet og!
Som ektefeller: Ære du Herren i sexlivet? Føler du deg elsket, ivaretatt, beskyttet i sexlivet deres,- og gjør din kone eller mann og. Har du snakket sammen om dette? Har du bedt sammen om dette? Kanskje du gjør noe som du egentlig ikke vil. Si ifra. Kanskje du kommer sammen alt for lite for å være intimt? Jeg vet hvordan det er med barn og jobb og unge og man kan bli distrahert og det kan være bekymringer og det kan gå flere dager uten noe tegn på kjærlighet. Og dager blir til uker og sexlivet begynne å visne. Det er ikke bra. Guds ord er ganske tydelig at vi tilhører hverandre og skal ha sex ofte som ektefelle. (1 Kor 7:3-5)

Hvordan kan jeg ære Gud i mitt sexliv? Hvis du er gift hvordan kan jeg tjene min kone eller min mann. Hvordan kan jeg være hellig og være trofast mot dem og mot Gud ved å ikke gi etter for fristelser.
Hvis du er ikke gift med den personen behandle dem da som en bror eller søster.
Samme gjelder for oss som er singel. Vi ære Gud i våre sexliv ved å ikke gi etter til fristelse. Fordi vi kjenne Herren.

8 Den som avviser dette, avviser derfor ikke et menneske, han avviser Gud, som gir dere sin hellige Ånd.

3. Hellig arbeid

9 Om søskenkjærligheten trenger vi ikke skrive til dere. For dere har selv lært av Gud å elske hverandre, 10 og dere viser denne kjærligheten mot alle våre søsken i hele Makedonia. Like fullt oppfordrer vi dere, søsken, til å gjøre enda større fremskritt. 11 Dere skal sette deres ære i å føre et stillferdig liv, passe deres egne plikter og arbeide med hendene, slik vi har pålagt dere. 12 Da kan dere gå fram slik det sømmer seg overfor dem som står utenfor, og trenger ikke å be noen om hjelp.

Vi trenger ikke å gjøre noe stort, noe rart. Ofte tenke vi at de som er ekte kristne er de som er ut på misjonsfeltet, de som gjør noe stort, noe ekstremt. Også de som gå på bibelskolen. De er første rangs kristne. Og så er det oss da, som går på jobb, og tusle hjemme, og gjør aldri noe banebrytende. Vi må da være annenrangs kristne vel?

Feil! Se på det vi er kalt til i v11. 11 Dere skal sette deres ære i å føre et stillferdig liv, passe deres egne plikter og arbeide med hendene, slik vi har pålagt dere.

Føre et stillferdig liv. Jobbe. Oi. Det kan jeg jo gjør. Dette kunne vært skrevet til oss nordmenn. Passe oss bra. Føre et stillferdig liv. Jepp!

Det å leve et «vanlig» liv er å ære Herren hvis vi leve det for Ham. Hvis han er vår motivasjon og det som styrer oss. Da ære vi han på skolen, på jobb, hjemme, på butikken. Hvordan? Ved å jobbe med maximum effort. Vi er gode arbeider fordi vi gjør det for Herren. Vi ære ham i vårt arbeid. Og det gjelder om vi få betalt for jobben vi gjør eller ikke. Bare husarbeid? Nei, gjør det for Herren. Surmuling. Ingen andre plukke opp etter seg, bitterhet. Krangel. Nei, ser deg rundt, hva kan jeg gjøre her. Hvordan kan jeg ære Herren i mitt arbeid. På jobb hvordan kan jeg gjøre jobben min til ære for Herren.

Joda, man kan dele evangeliet. Men hvis du er lat og gjøre en dårlig jobb – hvem vil høre på deg? Eller lat og nekte å jobbe. Eller hvis du er lat og huset er skittent og barna har ingen ren tøy bare fordi du gadd ikke – hva slags vitne er det. Dea mangler du søskenkjærlighet.

Dere kjenner snehvit og de sju dvergene – hiho hiho its off to work i go. Det er blitt gjort om til «i owe, i owe, it’s of to work I go» /jeg skylder, jeg skylder, derfor må jeg jobbe).

Men som kristne kan vi synge «I love, I love, it’s off to work I shove».
Jeg elsker, jeg elsker, så skal jeg jobbe.

Våre apostlene går fram som eksempel. I 2:9 leste vi For dere husker, søsken, hvordan vi strevde og slet. Vi forkynte Guds evangelium for dere samtidig som vi arbeidet natt og dag for ikke å være til byrde for noen av dere.

Det å jobbe betyr at vi er ikke en byrde for andre. Vi jobber slik at vi kan dele med andre. Vi jobber slik at vi kan gi. Støtte menighetens arbeid. Støtte McDonald og familie.

Og folk utenfor legge merke til det. Hvordan du jobber er et vitnesbyrd. Hvordan du er med penger er et vitnesbyrd. Du gir maks innsats – hvorfor? Hvorfor ikke bare slappe av. «Fordi jeg vil ære Herren». Jaså? Hvorfor har du så lite penger? Nei fordi jeg er med å støtte menigheten og støtte folk i Sør-Afrika, Kenya, Malawi, og Zambia. Jaså? Hvorfor?

Fordi jeg er frelst av nåde, mine synder er rengjort, fordi jeg er elsket og utvalgt og helliggjort av nåde, helt ufortjent, og fordi jeg er full av glede og vil ære ham med hele mitt liv!

Amen.

Så la oss da arbeide ut det som Gud har arbeidet i oss. Vi har en ny natur, en ny ånd i oss. Vi er erklært hellig og så blir vi da mer og mer hellig. La oss da streve å være hellig i arbeid, hellig i sex, og hellig i søskenkjærlighet. Og la oss hjelpe hverandre til å tjene Herren.

7 For Gud kalte oss ikke til urenhet, men til et hellig liv.

Visjon 2021: Nå ut.

Visjon 2021: Nå ut.

Ro 10:8–17 8 Men hva sier [skriften]? Ordet er deg nær, i din munn og i ditt hjerte. Dette er troens ord, det som vi forkynner.
9 For hvis du med din munn bekjenner at Jesus er Herre, og i ditt hjerte tror at Gud har oppreist ham fra de døde, da skal du bli frelst.
10 Med hjertet tror vi så vi blir rettferdige, med munnen bekjenner vi så vi blir frelst.
11 Skriften sier: Ingen som tror på ham, skal bli til skamme. 12 For her er det ikke forskjell på jøde og greker [(ikke-jøder)]. Alle har samme Herre, og han er rik nok for alle som påkaller ham. 13 Hver den som påkaller Herrens navn, skal bli frelst.
14 Men hvordan kan de påkalle en de ikke tror på? Hvordan kan de tro på en de ikke har hørt om? Og hvordan kan de høre uten at noen forkynner? 15 Og hvordan kan de forkynne hvis de ikke er utsendt? Det står jo skrevet: Hvor vakre de er, føttene til dem som bringer godt budskap!
16 Men ikke alle var lydige mot evangeliet. Jesaja sier: Herre, hvem trodde vårt budskap?
17 Så kommer da troen av det budskapet en hører, og budskapet kommer av Kristi ord.

For et år 2020 var! Rart. Vanskelig. Pandemien. Men også med mye gode nyheter. Kjærlighet blant søsken. Folk ble frelst. Vi fant ut at Guds løfter holder selv når du går gjennom vanskeligheter.

La oss kikke litt bakover på 2020 og tar lærdom fra det vi kan, før vi sikte på framtiden og i år: 2021.

1. 2020: Korona

Dette sa jeg om Korona i mars.

Tre ting Koronaviruset lærer oss.

1. Et lite virus, og hele verden er lamslått.
Ordspråk 1:7 Å frykte HERREN er begynnelsen til kunnskap.
Heb 10:31 Det er forferdelig å falle i hendene på den levende Gud!
Koronaviruset viser oss at vi er ikke i kontroll. At vi faktisk er sårbare og svak.
Det første jeg lære er dette: Jeg er ikke Gud.

2. Det er en påminnelse på Guds dom over vår synd. Ro 1:18 Guds vrede åpenbares fra himmelen over all ugudelighet og urett hos mennesker som holder sannheten nede i urett.
Hva er synd? Ikke først og fremst alt vi gjør, men det at v21 vi kjente Gud, men likevel lovpriste og takket de ham ikke som Gud. Og fordi vi har brudd i vårt forhold med Gud, så sårer vi hverandre.
Derfor sendte han sin sønn, Jesus, for å ta straffen for oss. Han døde slik at vi kunne leve. 3:23 … alle har syndet og mangler Guds herlighet. 24 Men ufortjent og av hans nåde blir de kjent rettferdige, frikjøpt i Kristus Jesus.

a. Merk at Guds dom er ikke på grunn av «de homofile» eller «de transkjønnene». Og hvis du høre noen som sier det kan du be dem å holde kjeft i Jesu navn. Vi er alle syndere, og kan ikke legge skylden på en liten utsatt og sårbar gruppe. For Rom 2:1 sier Derfor har du ingen unnskyldning, du menneske som dømmer, hvem du enn er. For når du dømmer en annen, fordømmer du deg selv. Du som dømmer, gjør jo det samme selv. Hvis vi dømmer andre for å synde, og så synde… men mine synder er mye bedre enn deres synder…
Merk at vi er kalt til å elske og ta vare på de som er mest utsatt i samfunnet – og de inkludere homofile og trans personer. Vi skal elske dem i Jesu navn, for de som vi trenger å møte Jesus.

b. Koronaviruset minne oss på Guds dom.

3. Det viser oss at vi trenger hverandre og er avhengig av hverandre. Vi avlyste og begrenset møtene våre for å beskytte hverandre. Vi begrenset vår frihet for de som er i risikogruppen. For å ikke overbelaste sykehuset.
Det er også grunnen til at vi vaksinere oss mot farlige sykdommer: for å beskytte de svakeste. Det er en kristen respons. Å elske vår neste.
Koronaviruset viser oss at vi trenger hverandre.

Det var tre ting:
Jeg er ikke Gud.
Dette er et tegn på Guds dom på VÅR synd - derfor vend om og ta imot Jesu frelse.
Vi trenger hverandre – derfor handle i kjærlighet.

Men jeg vil legge til en ting til for oss kristne:

4. Vi som kristne trenger ikke å frykte. Herren er med oss. For de fleste hvis de få de er symptomer mild og så blir vi bedre igjen. Men hva vi det verste skje og vi er dødssyk? Salme 23:4 Om jeg enn skulle vandre i dødsskyggens dal, frykter jeg ikke noe ondt. For du er med meg. Din kjepp og din stav, de trøster meg.
Og om vi dør? Da ser vi vår Herre ansikt til ansikt.
Vi har ingenting å frykte fordi vi er elsket. Vår Himmelske Far er med oss.

Ps 23 En salme av David. HERREN er min hyrde, jeg mangler ikke noe. 2 Han lar meg ligge i grønne enger, han leder meg til vann der jeg finner hvile. 3 Han gir meg nytt liv. Han fører meg på rettferdighets stier for sitt navns skyld. 4 Om jeg enn skulle vandre i dødsskyggens dal, frykter jeg ikke noe ondt. For du er med meg. Din kjepp og din stav, de trøster meg. 5 Du dekker bord for meg like foran mine fiender. Du salver mitt hode med olje. Mitt beger renner over. 6 Bare godhet og miskunn skal følge meg alle mine dager, og jeg skal bo i HERRENS hus gjennom alle tider.

2. 2020 Vanskeligheter

For noen har virkelig gått gjennom dødsskyggens dal i år. Frode, Juliejean, Hazel og Liam ble først rammet av fly restriksjoner slik at Juliejean og barna ikke kunne komme hjem. Og så når vi fikk dem hjem med mye bønn og litt hjelp fra menigheten – så ble de arrestert og fengslet i 8 lange uker! Helt uten bevis, bare fordi en litt for ivrig byråkrat i barnevernet hadde satt i gang en prosess basert mer på fordommer og synsing i stedet for konkret bevis.
Dette var en skremmende påminnelse på hvordan statens makt kan misbrukes.
Og en bekreftelse at vår beslutning å gjøre noe med barnevernet i 2020 var riktig. Vi må beskytte de svake.

Som kristne er vi pålagt å ta vare på de «fattige» - de som er undertrykket i samfunnet og som ikke har tilgang til rettferd. Som Herren sier i 2. Mosebok 22:21–24 Du skal ikke undertrykke og ikke gjøre urett mot en innflytter, for dere har selv vært innflyttere i Egypt. 22 Dere skal ikke plage enker og farløse. 23 Plager du dem, og de så roper til meg, vil jeg høre ropet deres.
Og 3. Mos 19:13 Du skal ikke undertrykke din neste eller røve noe fra ham…. 15 Dere skal ikke gjøre urett når dere dømmer…Du skal dømme landsmannen din rettferdig.
Jakobs brev 1:27 En gudsdyrkelse som er ren og feilfri for Gud, vår Far, er å hjelpe enker og foreldreløse barn i deres nød, og ikke la seg flekke til av verden.
Ga 6:10 Så la oss gjøre godt mot alle så lenge det er tid, og mest mot dem som er vår familie i troen.

Fordi Matt 25:40 Sannelig, jeg sier dere: Det dere gjorde mot én av disse mine minste søsken, har dere gjort mot meg.

Barnevernet på Notodden har dessverre et dårlig rykte – og dessverre er det ikke uten grunn. Fordi vi elsker Herren og hans folk. Fordi vi har omsorg for de fattig og vil stå opp for de uten stemme, så fortsetter vi med detter arbeid i 2021 og trappe det opp.
Målet er en velfungerende barnevernet. Og vi vil se på mulighetene til å jobbe sammen med dem slik at vi kan begynne å hjelpe dem gjør en god jobb. Målet er at om noen år har vi et barnevern på Notodden som har et godt rykte og som er kjent for sin visdom og medmenneskelighet.

Men det var også sykdom i 2020. Vi har fulgt med Birthe og Glenn med kreftdiagnosen. Som alltid med kreft har det vært både oppturer og nedturer. Akkurat nå er det en veldig nedtur. Men Salme 23:4 igjen: 4 Om jeg enn skulle vandre i dødsskyggens dal, frykter jeg ikke noe ondt. For du er med meg

Min far, Jack, var et bønnemnet når han ble operert og fikk ny kne – men det var noen dager hvor vi ikke visste om han kom hjem eller kom Hjem!

Og så husker vi at til og med døden er overvunnet. Det er ikke slutten, men begynnelsen på det evige håpet, det evige gledet vi har i Kristus. Å være sammen med Ham. For oss som er i Kristus er ikke døden slutten, men «Vi ses igjen snart». For et håp vi har. Det var det håpet Kristus kjøpte for oss på korset.

Åpenbaringen 21:1–5 Og jeg så en ny himmel og en ny jord. For den første himmel og den første jord var borte, og havet fantes ikke mer. 2 Og jeg så den hellige byen, det nye Jerusalem, stige ned fra himmelen, fra Gud, gjort i stand og pyntet som en brud for sin brudgom. 3 Og jeg hørte fra tronen en høy røst som sa: «Se, Guds bolig er hos menneskene. Han skal bo hos dem, og de skal være hans folk, og Gud selv skal være hos dem. Han skal være deres Gud. 4 Han skal tørke bort hver tåre fra deres øyne, og døden skal ikke være mer, heller ikke sorg eller skrik eller smerte. For det som en gang var, er borte.» 5 Han som sitter på tronen, sa: «Se, jeg gjør alle ting nye.» Og han la til: «Skriv det ned, for dette er troverdige og sanne ord.»

Vanskeligheter har det vært. Men vårt trofaste håp overgår alt! Amen.

3. 2020 PLUSS!

Men masse godt har skjedd i 2020 og. Jesus frelser folk. Vi hadde stor glede å få en ny bror og søster i år: Renaldo og Stephanie. For en glede å bli en del av Herrens frelsearbeid. Fantastisk.

Samuel og Jerusalem fikk oppleve det samme med Feven og Robel og Mirakel og familien

Vi fikk nye menn inn i Bibelgruppen. Og den filippinske bibelgruppen fortsette å vokse og ta vare på folk.

Vi ble godt kjent med livestream og zoom – og hadde så mange på livestream. Føltes nesten som vi var samlet!

Vi klarte å overleve og ta vare på hverandre selv om vi ikke så hverandre. Og vi fortsetter med restriksjoner inn i 2021 – derfor HUSK Å MELDE IFRA hvis du sliter! Send en melding. Fordi det er mye vanskeligere nå å plukke opp når vi ikke kan møtes fritt som vanlig.

Og vi har lært mye fra Herren i 2020. Ikke bare det med Korona, men han talte til oss fra Johannes. Johannes 20:31 Men disse [tegn] er skrevet ned for at dere skal tro at Jesus er Messias, Guds Sønn, og for at dere ved troen skal ha liv i hans navn.

Det er bevis for vår tro. Og Jesus kom for å gi oss liv. Det er det vi feiret nå. Jul. Jesus ga oss seg selv slik at vi – du og jeg – kan leve. Hvis du har sønnen så har du liv.

Fra Kolosserne. Hvor vi ble minnet på hvor stor og mektig Jesus er. En god påminnelse når vi føler oss svak og nedtrykket:
Kol1:15-17 Han er den usynlige Guds bilde, den førstefødte før alt det skapte. For i ham er alt blitt skapt, i himmelen og på jorden, det synlige og det usynlige, troner og herskere, makter og åndskrefter – alt er skapt ved ham og til ham.

Han er før alt, og i ham blir alt holdt sammen.

Livet handler ikke om MEG. Men om Ham. Jeg lever for å ære Ham. Alt er skapt ved ham og TIL ham. Amen

En sommer med gode nyheter hvor vi alle delte vårt favoritt vers som forkynte evangeliet.

Daniels bok. Daniel var trofast i eksil – utenfor Guds land. Vi er jo ikke i det nye skapelsen. Han lærer oss hvordan vi kan satse alt på Herren også i ørkenen. For de store guder Marduk og Neb ble til ingenting. Herren står. Daniel så Herren. Daniel stolte på hans løfter. Uansett hva det kostet så satset Daniel på Herren fordi… han kommer snart. Og Han regjere.

Og så 1. Tessalonika som vi fortsetter med i år. Maximum effort. Jeg glede meg til neste søndag!

For et lærerikt år vi har hatt. For et privilegium å kunne lese Guds ord, høre hans røst.

Takk Herren for at du taler til oss!

4. 2021

I Rock sitt visjon har vi fire mål: BYGGE. LÆRE. EVANGELISERE. FORVANDLE.
VED Å FORKYNNE GUDS ORD.

• bygge den allmenn kirken, (ikke bare oss – derfor er vår møter og gudstjenester åpen for alle, også de som går fast i andre menigheter. Vi skal bygge hverandre opp!)

I 2021 har vi flere samarbeid på gang. Vi er med å grunnlegge The Gospel Coalition Nordic. Hvor vår fokus er å være en samlingspunkt for alle i Skandinavia som har fokus på å lære Guds ord og nå ut med evangeliet. Hjelpe ledere og alle kristne bli bedre kjent med Herren gjennom hans ord. Lære pastorer å forkynne fra bibelteksten. Hjelpe oss å tenke gjennom det som skjer i verden fra et bibelsk perspektiv. Komme i kontakt med menigheter som oss som er kanskje isolert, og danne et støttenettverk hvor vi kan hjelpe hverandre å være trofast og frimodig. Spennende!

Vi også er blitt kjent med Matt Stanghelle, en amerikansk misjonær som har plantet den førstepresbyteriansk kirke i Norge i Stavanger. Og vi skal se på muligheter til å jobbe sammen og støtte hverandre i 2021.

Og, selvfølgelig, så tar vi del i det arbeidet som skjer i Kenya, Malawi, Zambia og Sør-Afrika gjennom vår partnerskap i støtten vi sender.

Bygge Guds kirke.

• lære de hellige, (les Ordet. «Hvor finner du det i teksten?»)

Grunnlag for alt vi gjør. Dette er vårt levebrød. Vi hører på Herren og er alt avhengig av det. Han leder og styrer.

• evangelisere de bortkomne, (ut å dele evangeliet – det eneste håpet for verden er budskapet om Jesus. «Problemet er synd. Løsningen er Jesus.»)

Dele evangeliet.

Dere alle vet om rente på rente. Hvis du har kredittkort såp vet du hvor fort det kan bli veldig dyrt. Men samme prinsipp gjelder også ved å dele evangeliet. For i 2021 under korona er det ikke sikkert vi kan ha mange store evangelistiske samlinger. Men du kan møte med folk!

Tenk hvis du dele evangeliet med bare en i år – så har vi nådd ut til 30. Hvis du dele evangeliet med 5 – så har vi nådd ut til 150! Og tenk hvis en blir kristen – og så de også dele evangeliet med ytterlige 5 – så har vi plutselig nådd ut til 300. Og hvis to blir kristen – så snakke vi om 450. Og så 2 av de blir kristen og så dele de evangeliet har vi nådd 1000 mennesker. Slik har kirken alltid vokst.
Er det 5 du kunne dele evangeliet med? Tenk på dem nå. Gjerne skriv ned navnet. Begynn å be. Og se etter muligheter.

Husk at vi har Uncover og Christianity Explored / Ett liv som hjelpemidler for å hjelpe deg forklare evangeliet til noen.

Tenk på det – å sitte med din venn og spørre «har du lyst til å lese Bibelen sammen og finne ut litt mer om Jesus» og så sier de JA! Det er mulig! Vi fikk oppleve det i 2020. Og faktisk hvert år før det og! Og la den Hellige Ånd virke. Og så ganske ofte har vi hørt «jeg vil ta imot Jesus Kristus som min Herre og frelser». Woohoo! Hurra for Jesus! Amen.

Og det siste målet er

• å forvandle samfunnet

Vi tar vare på hverandre. Vi tar vare på de svakeste. Dette har jeg allerede snakket om.

Men det er ikke bare Notodden som trenger slike menigheter. Og jeg har enda en liten utfordring for oss i 2021 – og det er å plante to nye menigheter i løpet av året! Jaja. Vi få se hva Gud vil! Men det er lov å be, lov å håpe, lov å satse. Og hvis vi feiler – da har vi i hvert fall prøvd.

Samme gjelder med dine venner. Spør. Hvis de sier nei, så har du i hvert fall prøvd. Hvis du ikke tørr så få de aldri mulighet til å sier JA!

Som vi leste i begynnelsen Rom 10:15 Det står jo skrevet: Hvor vakre de er, føttene til dem som bringer godt budskap!

Ordet for 2021 er NÅ UT!

NÅ UT! Del evangeliet. Ta vare på de fattige. Plante.

NÅ UT!

1. Tessalonikerbrevet 2:17-3:13 Glede i evangeliets enhet

1. Tessalonikerbrevet 2:17-3:13

Glede i evangeliets enhet

15. mars 2020. Det var første søndag hvor vi måtte møte online i stedet for å samles. 9 uker på rad. Å så deilig det var når vi kunne samles igjen fysisk. Se hverandre. Hilse hverandre med mer enn et smilefjes eller «like-klikk». Prate sammen. Synge sammen. Høre Guds ord sammen.

Er det ikke godt å være sammen?

Det er en glede å samles som Guds folk. Søsken, brødre og søstre. Det er ingenting som kan sammenlignes med den kristne familie. Overalt i verden hvor du går så møte du søsken. De brenner med samme hjerte. Du kan være i Kina eller Sør-Afrika, Australia eller Brazil, og føler deg hjemme. Språket er annerledes, møte oppsett er noen du er ikke vant med, men folket – de er familie. Ånden er det samme. Han er til stedet. Og der er gleden. Samlet i Jesu navn. Og du vet at de bryr seg om deg, og du bryr deg om dem.

Det er glede i evangeliets enhet.

For vi står sammen i Kristus. I gode tider, i vanskeligheter, så står vi sammen.

1. Du er vår ære og vår glede

2. Vi dele hverandres sorg og lidelse!

3. Vi står sammen.

1. Du er vår ære og vår glede

1 Th 2:19 For hvem er vel vårt håp, vår glede og vår seierskrans om ikke dere, når vår Herre Jesus kommer og vi står for hans ansikt? 20 Ja, dere er vår ære og vår glede!

Forrige uke så vi hvordan apostlene gikk frem som et eksempel. De delte hele seg. De holdt ingenting tilbake. De jobbet natt og dag – maximum effort – for å frelse de i Tessalonika, for å vise dem hvordan de skulle nå leve, og for å etablere dem i troen. Vi ser det i v8 og 9: 2:8 sier han «slik var vi blitt inderlig glad i dere og ville gjerne gi dere ikke bare Guds evangelium, men også vårt eget liv. Så høyt elsket vi dere. 9 For dere husker, søsken, hvordan vi strevde og slet. Vi forkynte Guds evangelium for dere samtidig som vi arbeidet natt og dag for ikke å være til byrde for noen av dere.»

De kom og forkynte evangeliet, og det var ikke forgjeves, for det var mange som tok imot og ble kristen. Og selv om det var bare noen få uker at de var der så ble det knyttet sterke bånd. 17 For en kort tid ble vi skilt fra dere, søsken, som barn fra sine foreldre; dere var ute av øye, men ikke av sinn. Men vi lengtet etter dere og håpet inderlig å kunne se dere ansikt til ansikt.

Du ser hans hjerte. Hvor glad han er i dem. Som en foreldre med sine barn.

Du vet, det er ingenting som kan sammenlignes med det øyeblikket hvor du først se din datter eller din sønn. Det er så følelsesladet. «Hei kjære. Jeg er din pappa.»

Og Paulus føler slik om hans baby menighet i Tessalonika.
Og vet du hva, jeg har merket det samme glede, det samme omsorg, det samme ansvarsfølelse med dere. Hver og en av dere er en glede, særlig dere som ble kristen i Rock. For en ære å se hva Gud gjøre blant oss.

Men tenk om du måtte forlate din baby etter bare noen få uker. Hvor er han? Hvordan går det? Er det noen som passe på dem? Vokser de?

Og enda verre hvis du vet de er under press. I fare!

18 Derfor ville vi besøke dere; og jeg, Paulus, forsøkte både én og to ganger, men Satan hindret oss.

Paulus var bekymret. «Hvordan går det? De trenger sin far! Jeg ble ikke ferdig med etableringsarbeidet. Det er så mye mer de trenger å lære.»
Og nå blir han hindret av de som er mot evangeliet.
Han snakket om «jødene» forrige uke, de som i stedet for å ta imot deres messias med glede har snudd ryggen til sin frelser og sin Gud, og blitt derfor evangeliets motstandere og fiender. Slik kommer fra Satan. Det er ikke mennesker vi kjempe mot, men åndskrefter som ligger bak.
For alle mennesker kan bli frelst!
Så lenge de puste, så lenge Jesus er på tronen, så kan de bli frelst. Selv den største motstander kan bli frelst. Som Paulus.

Satan er mektig, men Gud er allmektig. Og han har beskyttet hans kirke i Tessalonika til apostlenes store glede!

19 For hvem er vel vårt håp, vår glede og vår seierskrans om ikke dere, når vår Herre Jesus kommer og vi står for hans ansikt? 20 Ja, dere er vår ære og vår glede!

Dette slo meg når jeg leste det. Interessant perspektiv - de vi deler evangeliet med er vårt skryt, vår ære, vår krone! Vår glede! Og det er sant. Jeg er så glad i hver eneste av dere som er her i dag. En glede som kommer fra Herren. En glede som kommer fra å se hans arbeid i deg. I dere.

Tenke du på de du har delt evangeliet med slik? At kanskje du tok med en venn til en gudstjeneste eller en samling hvor vi delte evangeliet. Kanskje du møtte og leste bibelen sammen med dem. Ba for dem. De er din håp og glede og seierkrans.

Og faktisk går det et steg lengre: ordet oversatt seierskrans er egentlig «å skryte». Bokstavelig talt du er vårt skryt, vår ros, foran Herren. Noe vi kan være stolt av. Samme tanken er i 1 Kor 15:31, 2 Tess 1:4, 2 Kor 1:14.

Det føles ikke helt riktig. Kan jeg være stolt av dere foran Herren når han kommer? Virkelig? All æren går til Ham, for han har frelst dere, ikke meg! Jeg føler meg ikke helt komfortabel med dette. Men jeg tar feil siden Ånden inspirerer apostelen Paulus til å skrive dette!

Så jeg må kunne si «dere er min stolthet og min glede når Jesus kommer tilbake. Min seierskrans». Og vet du hva? Alle som sitter her nå på grunn av deg, alle som er frelst på grunn av våre misjonærer som vi støtte på grunn av det du har gitt, alle som er Jesu disippel i dag fordi du turte å dele evangeliet med dem, prate med dem, be for dem, lese bibelen sammen med dem, inviter dem til et møte – de er en del av seierskransen vi skal få. Er ikke det fantastisk – at Gud allmektig la oss ta del i hans ære og hans glede i frelsesarbeidet.

Og håp? Ja, fordi når jeg se dere, og huske før og etter Kristus, da vet jeg det er håp for mange andre! Da er jeg minnet på evangeliets kraft. Da er jeg oppmuntret til å fortsette å dele de gode nyheter vi har.

Du er vår ære og vår glede.

2. Vi dele hverandres sorg og lidelse!

4 Da vi var hos dere, sa vi dere på forhånd at vi skulle møte motgang. Slik gikk det også, som dere vet. 5 Og fordi jeg ikke holdt ut å vente lenger, sendte jeg ham til dere. Jeg måtte få vite hvordan det sto til med troen deres, om fristeren hadde klart å friste dere slik at vårt arbeid hadde vært forgjeves.

Når du elske noen så bryr du deg om dem. Når de går gjennom vanskeligheter så går du gjennom det med dem. Paulus lider sammen med menigheten i Tessalonika. Og han er bekymret at de bøye under, knekke, under press. Under lidelser.

Blir de fristet av å gi opp. Er dette for vanskelig. Er arbeidet mitt forgjeves, bortkastet.

Vi kjenner til de samme bekymringene. Er det ikke rart hvordan Gud sveiser oss sammen og vi begynne å bry oss om hverandre. Lider sammen. Blir bekymret. Jeg merke det. Når dere har gått gjennom sykdom, var nær døden, i sorg, opplevde tap, er misbrukt av staten, av barnevern, til og med satt i fengsel! Jeg merke det. Vi merke det. Som om vi var i fengsel sammen med dere. Eller på sykehuset. Eller om vi hadde mistet noen.

Og da er min bønn alltid: Herren, vær med de. La dem vite at du er der. At du er Herren. Og at vi står sammen. De er ikke alene.
Guds familie.

Er det egentlig ikke rart at vi bryr oss om hverandre så inderlig. Jeg synes det. Noen ganger tenke jeg meg om. Hvorfor føler jeg dette så dypt. Hun er egentlig en fremmed. Jeg har ikke samme medfølelse for en kollega eller noen på sportsklubben, selv om jeg har kjent dem lengre. Merkelig.
En far. Og så er vi satt sammen til en familie.

Og Gud har vært trofast. Jeg sier sammen med Paulus «Jeg har blitt oppmuntret»

6 Men nå er Timoteus nettopp kommet tilbake fra dere med godt nytt om deres tro og kjærlighet. Han forteller at dere stadig husker på oss med glede og lengter etter å se oss, akkurat som vi lengter etter dere.

Selv om Paulus ble hindret, så kunne han sendte Timoteus, hans medarbeider som hadde vært med å etablere menigheten. Og han ble sendt for å lære dem.

3:1 Da vi ikke lenger holdt dette ut, bestemte vi oss for å bli alene igjen i Aten 2 og sendte Timoteus til dere, vår bror og Guds medarbeider i tjenesten for Kristi evangelium.

Han skulle styrke dere i troen og oppmuntre dere 3 så ingen skulle vakle under denne motgangen.

Hvordan stå vi fast. Hvordan kan vi takle å stå i stormen? Hvordan klarer vi maks innsats – maximum effort – i motgang, i lidelse?

Ved å være godt etablert – dype røtter – i evangeliet. I ordet. Timoteus skulle styrke dem i troen. Det er samme ordet som i v13 Slik skal han styrke hjertene deres. Men «han» i v13 er Jesus, Herren.
Gud og Timoteus jobbe sammen for å styrke dem. Det er derfor han ble kalt Guds medarbeider i v2. Så dere det? Guds medarbeider. Merkelig. Fantastisk.

Og jeg tror ikke at jeg trekke det for langt hvis jeg sier at når vi, du og jeg, dele evangeliet, be, lese Bibelen med noen, for å etablere dem i troen – så jobbe vi side ved side ved Herren. Guds medarbeider!
Når vi OPPMUNTRE hverandre. Og det er ikke «jippi så bra» - men ordet er aktiv. Ikke passiv. Som i tautrekking. Du står sammen og drar, og drar. Det er å oppmuntre. Blir med.

Fordi vi vil lide. Vi vil møte motgang. Prøvelse. Vi vil bli fristet til å gi opp. Gi blaffen i Herren. For de i Tessalonika var det mest forfølgelse. For oss, kanskje ikke så mye – men noe merke vi. Men vi blir ikke truet med døden eller miste ikke jobben. En så lenge.

Men vi trenger å bli rotfestet slik at vi kan stå. Vi trenger å stå sammen slik at vi kan stå.

Og når vi gjør det, står vi fast i stormen til vår og hverandre glede.

Jeg husker et intervju som jeg så. Det var en Amerikansk kvinne som møtte noe indisk kvinner som hadde blitt angrepet og skadet med syre fordi de var kristne. Og hun fra USA spurte dem om hvordan de kunne fortsatt tro når de hadde opplevd slike lidelser. Og svare deres var oppsiktsvekkende. De sa «vi vet at vi tror fordi vi har gått gjennom lidelser og han har vært trofast. Du som har aldri gått gjennom lidelse, hvordan vet du at du tror?»

Dere som har lidd har fått en stor ære, en stor gave, som dere også har delt med oss. At Herren er trofast. Når du går gjennom vanskeligheter og fortsatt tror. For en glede å stå sammen med dere på søndager. Derfor hvis du sliter nå, ikke tenk at du har ikke noe å bidra med, eller at du må holde deg vekk fra menigheten inntil du er strek. Nei. Han er sterk. Vi er sterke, sammen. Kom og del din svakhet for vi ser Kristus i deg og med deg.

Se på Paulus sin glede når han høre at de i Tessalonika fortsatt står fast. Amen.

1. Du er vår ære og vår glede

2. Vi dele hverandres sorg og lidelse!

3. Vi står sammen.

7 Og slik, søsken, har deres tro gitt oss trøst i vår uro for dere midt i all vår motgang og nød. 8 Nå lever vi, siden dere står fast i Herren. 9 Hvordan kan vi da takke Gud nok for dere, for all den glede som fyller oss for Guds ansikt på grunn av dere?

Å stå fast i stormen oppmuntrer andre.
Paulus følte seg som død. Utslitt. Nede. Var alt slit bortkastet? Og så komme Timoteus tilbake. De står! Glede! Ny kraft! Nå lever vi sier han i v8. Det er virkelig gode nyheter når vi se og hører at folk står fast i evangeliet.

Salme 119:74 De som frykter deg, skal se meg og bli glade, for jeg venter på ditt ord.

Når vi ser hverandres tro, hverandres utholdenhet, hverandres håp rotfeste i ordet, så blir vi glade. Oppmuntret.

10 Natt og dag ber vi inntrengende om å få se dere igjen, ansikt til ansikt, og utfylle det som ennå mangler i deres tro. 11 Må Gud selv, vår Far, og vår Herre Jesus føre oss til dere!

Å det er så mye mer jeg vil fortelle dere, vise dere fra Skriftene. Så mye mer å oppleve av Gud. Det er ikke at de ikke er fullverdig kristne, men det er Paulus lengsel til å være deres pastor. Så mye mer det er å vise dere!

Enhet i troen.

12 Og må Herren la kjærligheten dere har til hverandre og til alle mennesker, få vokse seg rik og stor, slik som vår kjærlighet til dere! 13 Slik skal han styrke hjertene deres, så dere står uklanderlige og hellige for vår Gud og Far når vår Herre Jesus kommer med alle sine hellige. Amen.

La oss oppsummere litt. Dette handler om gleden av å være sammen. Gleden av å være Guds familie. Vi står sammen. Vi går gjennom gode tider og dårlige tider sammen. Dele hverandres glede og sorg. Vi har kjærlighet til hverandre, som da øses ut over til alle vi møte.

Men ikke bare det. Vi er en del av et mye større kollektiv. Vi elsker ikke bare hverandre, men vi har søsken overalt i verden.

Vi gir 15% av alt vi få inn i Rock til vår søsken i troen. Til Misheck og menigheten i Kenya. Paul og menigheten i Zambia. McDonald og hans arbeid i Sør-Afrika. Til Åpne dører og til Wycliffe Bibel oversettere. Seierskrans. (Det er den eneste måten vi kan ta pengene våres inn i de nye skapelsen! Investere i evangeliets framgang!)

Vi har søsken overalt. I år har jeg virkelig savnet «the EMA» i London. Å stå sammen med 1500 søsken, pastorer som vil dele evangeliet og undervise fra Bibelen. Samme hjerte. Jeg savner McDonald, min bror fra en annen mor. Det er samme hjerte som banker. Samme kjærlighet for Herren. Det er ingenting som kan sammenlignes med gleden i evangeliets enhet.
Jeg er med å grunnlegge The Gospel Coalition Nordic med folk fra Danmark og Island og Sverige og Finland. For en glede å være sammen (på Teams!) men brødre som elske Herren og vil at hans navn skal æres i Skandinavia. Enhet i evangeliet. Glede.

Jeg tenker på Frode – tidligere kapellan her, og Johan som var pastor i misjonskirken. Gode venner, brødre som elsker Herren. Så oppmuntrende å være med de. Gleden av enhet i evangeliet. Og Tor Erik i Betania.

Og gode venner i Cape Town, i Perth, i London, over hele verden. For en dag skal vi alle stå sammen når Jesus kommer tilbake. Uklanderlig. Hellig. Alle de hellig. Guds universell kirke. Det er vårt håp. Det er vårt glede. Jesu blod som renset oss, forvandle oss. Hans kjærlighet i oss som binde oss sammen. Hans styrke, hans kraft som rotfeste oss slik at vi kan stå i stormen. Hans ord som frelser og etablere oss. Jesus. For en glede å være hans søsken.

Gleden i evangeliets enhet.

1. Du er vår ære og vår glede

2. Vi dele hverandres sorg og lidelse!

3. Vi står sammen.

1 Tess 2.1til16. Etterligner apostlene. (Følger deres eksempel)

1 Tess 2. Etterligner apostlene. (Følger deres eksempel)

Les 1 Tess 2:1-16 og Ap.gj. 16:11-17:1

Forrige uke leste vi dette:
1 Th 1:6 Og dere fulgte vårt og Herrens eget eksempel da dere under hard motgang tok imot Ordet med den glede som Den hellige ånd gir.

De fulgte apostlene. De etterlignet dem. De ga alt. Maximum Effort. Apostlene ga alt. De i Tessalonika ga alt. Vi gir alt.
Vi følger dem slik de fulgte apostlene, som fulgte Jesus. Vi står i en lang, lang rekke av alle være brødre og søstre som følger Jesus. Millioner rundt om i verden og gjennom historie. En stor skare, et utrop av glede, av kjærlighet – alle de frelste, Guds familie, som står sammen. Og Jesus, vårt fremste eksempel, vårt forbilde.

De i Tessalonika etterlignet apostlene. Hva med oss. Kan vi da si til folk: etterligne meg. Kan jeg si det? Kan du si det?
For min del: kanskje i noen ting. Det er noen områder hvor Herren har fornyet meg til den grad at jeg kan si «følg meg». Men det er andre områder hvor jeg heller sier gjør det motsatte av det jeg gjør. Å Herren! Tilgi meg. Tilgi oss. Hjelp oss! Mer av deg Gud. Gjør meg mer lik din sønn. Dypere. Mer.

1. Etterligne i å proklamere evangeliet

1 Th 2:1 Dere vet selv, søsken, at dere ikke tok imot oss forgjeves. 2 Enda vi tidligere, som dere vet, var blitt plaget og mishandlet i Filippi, ga vår Gud oss frimodighet til å tale sitt evangelium til dere, tross sterk motstand.

Det vi sier, sier vi før å tilfredsstille GUD, ikke mennesker. Selv under press. De måtte ha vært fristet til å bare ti stille når de kom til Tessalonika. For i Filippi ble de strekt mishandlet. De forkynte evangeliet. Lydia ble kristen. Og da mange flere. Men det var en slavekvinne med en ond ånd som ble en plage og til slutt befalte Paulus ånden ut av henne. De som eide henne ble sint fordi de kunne ikke tjene penger på henne lenger og så ble Paulus og Silas pisket og fengslet. Mens de sang og priste Gud så kom det jordskjelv og alle dørene åpnet seg. Fangevokteren skulle drepe seg selv fordi de hadde rømt, men Paulus og Silas sa «stopp! Vi er fortsatt her» - og han ble døpt. Dagen etter ble de bedt om å dra av byens befolkning.

Etter slike opplevelse, hvor du fortsatt merke at ryggen gjør vondt hver gang du beveger deg på grunn av pisken, hvor du huske fortsatt hvordan det var å bli fengslet, hvor du høre folk som slenge ord i ditt ansikt, og hele folkemengden som var sint og opprørt på grunn av deg. Etter en sånn opplevelse hvorfor vil du da gjenta det? Og hvorfor dele troen hvis det kan føre til at folk blir arrestert, torturert, og til og med drept?

Skal vi ikke være fornuftig? Ti stille. Eller endre innholdet litt slik at det passe litt bedre med samfunnet vårt? Ok «endre» er litt for skarpt, men bare unnlate å nevne noe provoserende. Såkalte lav terskel. Paulus har vel mye å lære av kirkeledere i dag som vet alt om tilpassing. Ingen her som skaper sånt bråk.

Skal vi være stolt av det?

For noen uker siden så vi på hvordan vi leser Bibelen. Og hvor viktig det er å ha Bibelen som øverste autoritet, ikke bare en blant de autoriteter. (Husk de 4). Her er det som skjer når Bibelen blir en av det og menneskelig «fornuft» og følelser blir regjerende. Lytt til denne. Hvem prøve de å gjøre tilfreds? Gud eller mennesker.

NRK https://www.nrk.no/video/har-du-lov-til-aa-ha-sex-uten-aa-vaere-gift_f037ae8d-5159-4e86-9136-d31488d1843e

Her er det følelse som styrer. Her er de redd for mennesker og egentlig oppførere seg nokså respektløs for Herren og det Han har sagt. Og egentlig respektløs overfor mennesker fordi det de sier er direkte skadelig. Guds ord beskytter. Sånne ord skader. Så galt går det når vi la noe annet enn Bibelen være vår autoritet.

Og her er det ikke noe forfølgelse. Apostlene ble truet med døden. Arrestert. Pisket. Fengslet. Men de endret ikke kurs. De hørte ikke på de som sa «ro deg ned litt», «du må ikke være så provoserende, «vi må bruke fornuft».
Slike ord har jeg hørt flere ganger fra de som skal være ledere av Guds folk. Rolig. Dempe ned. Nå er ikke riktig tid å dele evangeliet.

Hva sier Gud i hans ord: 2 Enda vi tidligere, som dere vet, var blitt plaget og mishandlet i Filippi, ga vår Gud oss frimodighet til å tale sitt evangelium til dere, tross sterk motstand. Og 4 Nei, Gud selv har prøvet oss og betrodd oss evangeliet. Derfor taler vi som vi gjør, ikke for å gjøre mennesker tilfreds, men Gud, han som prøver våre hjerter.

De tenkte ikke på folket- men på Gud. De etterlignet Kristus, ikke de folket rundt seg. De var ikke styrt av andre, ikke styrt av sin egen lyst for popularitet, eller lyst for komfort – men av Herren. Forfatteren Os Guinness sier at «vi må leve foran et publikum på en». Vi lever for å tilfredsstille Gud.

Apostlene gjorde det – og de endret verden.

Hva driver oss?

2. Etterligne i å dele hele sannheten uten endring

3 For det ligger ikke villfarelse eller urene motiver bak vår forkynnelse. Vi farer heller ikke med svik.

Evangeliet er sannhet. Sann sannhet. Fordi det har sitt opphav i Gud selv. Evangeliet er Guds åpenbaring av seg selv. Hvordan våger vi å tukle med det? Vet vi bedre enn Gud.

Vi legge fram evangeliet UTEN å prøve å lure folk.

4 Nei, Gud selv har prøvet oss og betrodd oss evangeliet. Derfor taler vi som vi gjør, ikke for å gjøre mennesker tilfreds, men Gud, han som prøver våre hjerter.
Og v5 Vi opptrådte aldri med smigrende ord,

Derfor er vi rett fram når vi dele evangeliet. For det er lett å forstå. Synd – det ser alle. Det er noe galt med verden. Med oss. Folk behandler hverandre på dårlig måter. Vi gjør det og. Såre de vi er glade i? Hvorfor? På grunn av synd. Vi må låse døren, vi må lese kontrakten nøye, på grunn av synd. Vi ser ledere som søker bare etter sin egen vinning og som gir blaffen i folket. Synd.

Men det var vi ikke skapt til. Vi var skapt til å etterligne Herren. Med kjærlighet, godhet, uselvisk, gjør det beste for andre, tjene hverandre. Og vi ser glimt av det og. Vi mennesker er delt i to.

Og Jesus kom for å gjør oss hel slik at vi kan være den vi var skapt til å være. For vi er ikke bare frelst FRA synd – men også frelst FOR hellighet. Vi er frelst FRA egoisme, og frelst FOR å følge Herren. Ikke lenge styrt av våre egne lyster, og heller ikke andre, men satt fri til å tjene Herren. V4 ikke for å gjøre mennesker tilfreds, men Gud, han som prøver våre hjerter.

Vi leve foran et publikum på en.

Derfor endre vi ikke evangeliet slik at mennesker er fornøyde og Gud blir glemt! Vi falle ikke i den fellen som vi akkurat så på. Æsj. Stakkars de. De var så forvirret. Så svak. De hadde ingenting å komme med. Ikke rart at kirken tømmes på søndager. Hvem vil høre på sånne smigrende ord. Lik meg, like meg, vær så snill. Jeg sier ting som tilfredsstille deg. Apostelen sier:

5 Vi opptrådte aldri med smigrende ord, det vet dere,
heller ikke med baktanker om egen vinning; Gud er vårt vitne. 6 Vi søkte heller ikke ære hos mennesker, verken hos dere eller andre,

Baktanker om egen vinning. I dag er det mange som ikke ha baktanker, men fram-tanker om egen vinning. Det er det som styre dem. Alt for mange på TV, disse televangelister, som er bare opptatt av penger. Ikke kristne ser det, og lurer på hvordan vi kristne kan tolerere slike svindlere. Som han tulling som skulle blåse Korona vekk. Og han på «Visjon Norge» som ville ha folk sende ham kr2020 og så lovet han at Gud ville beskytte deg fra Korona. Ren svindel. Og Visjon Norge synes det var greit. Hva sier apostelen? 5 Vi opptrådte aldri med smigrende ord, det vet dere, heller ikke med baktanker om egen vinning

For hva gjorde de? 9 For dere husker, søsken, hvordan vi strevde og slet. Vi forkynte Guds evangelium for dere samtidig som vi arbeidet natt og dag for ikke å være til byrde for noen av dere.

I stedet for å suge all pengene ut av de troende – de jobbet hardt. De jobbet for å støtte seg selv slik at de kunne dele evangeliet uten vederlag- Selv om de hadde rett til det- De valgte å ikke bruke sine rettigheter slik at Guds ord kunne gå fram uten hinder.

Så pass på hvem du høre på. Det er mange som bruker kristendom til egen vinning, om det er penger eller ære – pass dere.

Men også – hva med oss? Hvorfor er jeg en kristen? Er det fordi Gud gir meg det jeg vil ha? Eller fordi jeg elsker ham? Derfor er det bra for oss når vi går gjennom vanskeligheter fordi det avsløre det som er i oss. Som vi leste i 1 Pe 1:7 [I prøvelser] blir troen deres prøvet. Selv forgjengelig gull blir prøvet i ild. Troen, som er mye mer verdt, må også prøves, så den kan bli til pris og herlighet og ære for dere når Jesus Kristus åpenbarer seg.

Det er lett å peke fingrene på de prester på TV. Eller på Copeland. Eller Visjon Norge. Og det er riktig og. Det de gjør er riv ruskende galt! Men, det samme svakhet, samme fristelse, samme synd bor i meg. Hvor er det jeg er fristet til å smigre? Til å endre på evangeliet for å gjøre det lettere for meg? Kanskje i hans ord til meg som ektemann eller som far? Vil jeg ikke tjene min kone slik Kristus tjener menigheten? Eller kanskje jeg er lat og vil ikke jobbe, ikke villig til å tjene andre? Eller kanskje jeg ikke vil tilbringe tid med barna mine: å kjenne dem, veilede dem, og også noe disiplin iblant. Vanskelig å si nei noen ganger. Være det store stygge. Men vi gjør det fordi vi elske dem. For å beskytte dem. Fordi vi bryr oss. Fordi vi tjener Herren og er ansvarlig overfor Ham på hvordan vi behandler vår barn!
Derfor taler vi som vi gjør, ikke for å gjøre mennesker tilfreds, men Gud, han som prøver våre hjerter.

3. Etterligne i maks innsats (hardt arbeid)

Og det å være en kristen KREVER alt. MAXIMUM EFFORT. 9 For dere husker, søsken, hvordan vi strevde og slet. Vi forkynte Guds evangelium for dere samtidig som vi arbeidet natt og dag for ikke å være til byrde for noen av dere.

Våre apostlene går fram som vårt eksempel. Se hvordan de levde! 10 Dere, og Gud selv, er vitner om hvordan vi levde hellig, rettskaffent og uklanderlig blant dere troende. 11 Dere vet også at vi var mot hver enkelt av dere som en far mot sine barn: 12 Vi formante, oppmuntret og ba dere inntrengende om å føre et liv verdig for Gud, han som kaller dere til sitt rike og sin herlighet.

Hellig: satt av til et annet formål. Som de gjenstander i Templet. Alteret var hellig fordi det var satt av til å tilby Gud. Prestens drakt var hellig – satt av til bruk i tilbedelse. Du og jeg er hellig: satt av til å ære og prise Gud. Hellig.
Frelst FRA – Frelst TIL.

Rettskaffent – riktig, rettferdig. Deres oppførsel var rett. Ikke grådighet, kjøp kjøp kjøp, må ha, må ha NÅ. De ga. De løy ikke men fortalte sannhet. Og så videre.

Uklanderlig – levde på en slik måte at folk ikke kunne klage. Selv de som var uenig kunne ikke anklage dem for noe. Slik skal vi også leve blant de hedninger og med hverandre. Elsk din neste slik at til og med de som er mot deg sier «jeg kan ikke si noe stygt om dem». Kjærlighet vinner til slutt!

Hvorfor levde apostlene slik? For å gå fram som et eksempel for de da og for oss nå å etterligne.

Jeg har hatt mange travle dager i det siste og blitt ganske utslitt og det har vært godt å lese disse ord å bli minnet på «ja, slik er det å være kristen». Vi er hans tjener. Det er ikke noe galt med deg hvis du synes det er vanskelig eller slitsomt å leve som en kristen.

Maximum effort – maks innsats – i alt vi gjør. Vi proklamere evangeliet, uendret. Vi jobber hardt i alt, dele vårt liv. Fordi det er ikke vi som jobber, men han i oss.

4. Etterligne i Guds kraft.

13 Derfor takker vi stadig Gud, for da dere fikk overlevert det Guds ord som vi forkynte for dere, tok dere imot det – ikke som menneskeord, men som det Guds ord det i sannhet er. Og dette ordet er virksomt i dere som tror.

Evangeliet – ordet – er virksomt i dere som tror. Og her er hele nøkkelen. Det er hans kraft som jobber i oss.

Når vi har opplevd hans kraft, hans kjærlighet, hans tilgivelse – så vil vi gir alt for ham. Og når vi vet at snart – kanskje i dag, vi vil se ham igjen, han som har reddet oss – så vil vi gi alt.

Arbeideren som jobber for seg selv, ser etter minst mulig innsats. Når er jeg ferdig? Når kan jeg skrive ferdig timeliste?
Arbeideren som jobber for Mesterens kjærlighet leter etter MAKSIMAL INNSATS.

14 For dere, søsken, har fulgt eksempelet fra Guds menigheter i Judea, de som er i Kristus Jesus.

Følge eksemplet. Når vi gir alt for Herren så følge vi i deres fotspor, i urkirkens fotspor i Judea, i Tessalonika. Vi følge i apostlenes fotspor. Vi følger i Jesu fotspor.

Og de siste vers varsler oss at enten det - eller ende opp som en motstander av Gud. 15 De er ikke til glede for Gud og står alle mennesker imot.
De «jøde» han snakke om er de fra Tessalonika som jaget dem vekk. Og så plaget dem i Berøa. I Berøa gransket de skriftene. De i Tessalonika gjorde ikke det. Og så gikk de glipp av Jesus. Og ble motstandere av evangeliet.

VI må la Guds ord være vår øverste autoritet – fordi det er Hans ord. Men det er også hans kraft. Og dette ordet er virksomt i dere som tror.

1 Tess 1. Stå fast! (Maximum Effort!)

1 Tess 1. Stå fast!

Hvordan skal man leve som kristen?

Er det vanlig med sånn forfølgelse?

Hvordan holder man ut?

Når kommer Jesus tilbake?

Hva skjer med de som har allerede dødd som kristne? Hvordan skal de se Jesus?

Det var slike spørsmål menigheten i Tessalonika var opptatt av. Paulus ble jaget ut av byen etter skarve tre uker. Ikke lenge nok til å undervise dem. Timoteus og Silas ble litt lengre men de kom med en rekke spørsmål til apostelen. Og han skrive nå til dem. Hold ut. Ikke gi opp. For plutselig vil vi se Jesus. De som har dødd vil stå opp. Og vi vil være sammen med han. Derfor stå fast. Jobbe, anstrenge deg, med hans kraft, for å leve det livet vi er kalt til og skapt til.

1. Fra hvem til hvem?

1 Th 1 Paulus, Silvanus og Timoteus hilser menigheten i Tessalonika, i Gud, vår Far, og Herren Jesus Kristus. Nåde og fred være med dere!

Paulus er apostelen til hedninger – ikke jøder. Vår apostel. Silvanus eller Silas og Timoteus reiste sammen med Paulus på hans misjonsreisen.

Vi møter Silas etter det første kirkemøte i Apostlenes gjerninger 15. Der ble det bestemt at de som sa at kristne må i tillegg til å tro på Jesus må også følge jødisk lover og bli omskjæret tok feil – takk og pris – sola fide – vi er frelst av tro alene i Kristus alene. Og Silas var en av de trofaste menn som skulle reise rundt til de menighetene og lever det gode nyheter om dette.
Ap gj. 15:22 Da vedtok apostlene og de eldste, sammen med hele menigheten, å utpeke noen menn som skulle sendes til Antiokia sammen med Paulus og Barnabas. Det ble Judas, også kalt Barsabbas, og Silas, to ledende menn blant brødrene.
31–32 Da det var blitt lest opp, gledet alle seg over den trøsten det ga. 32 Judas og Silas, som selv var profeter, talte lenge til søsknene der og oppmuntret og styrket dem.

Etter det reiste Paulus og Silas sammen, og de plukket om Timoteus på vei. Timoteus møter vi i kapittel 16:1 Han kom da også fram til Derbe og Lystra. Der var det en disippel som het Timoteus. Han var sønn av en troende jødisk kvinne, og faren var greker. 2 Søsknene i Lystra og Ikonium hadde bare godt å si om ham.

De var alle tre med i Tessalonika som vi kan lese om i kapittel 17:
Ap gj 17:1–18 De reiste gjennom Amfipolis og Apollonia og kom til Tessalonika. Der var det en jødisk synagoge, 2 og Paulus gikk dit, som han pleide. Tre sabbater hadde han samtaler med dem ut fra skriftene. 3 Han åpnet skriftene for dem og forklarte at Messias måtte lide og stå opp fra de døde.
«Og denne Messias», sa han, «er Jesus, han som jeg forkynner for dere.»
4 Noen av dem ble overbevist og sluttet seg til Paulus og Silas. Det gjorde også en stor gruppe grekere av dem som dyrket Gud, og en god del av de fremste kvinnene.
5 Dette gjorde jødene brennende harme, og de fikk med seg noen fra pøbelen på torget og laget et oppløp som satte byen på ende. De stormet mot huset til Jason og lette etter dem for å føre dem ut til folket. 6 Da de ikke fant dem, slepte de Jason og noen av brødrene med seg til byens embetsmenn og ropte: «Disse folkene som oppvigler hele verden, nå er de kommet hit også, 7 og Jason har tatt imot dem. Alle handler de stikk imot keiserens befalinger, for de påstår at en annen er konge, nemlig Jesus.»
8 Både folkemengden og byens embetsmenn ble oppskremt da de hørte dette, 9 og Jason og de andre fikk ikke gå før de hadde stilt en pengesum som sikkerhet.
10 Så snart det ble natt, sendte brødrene Paulus og Silas til Berøa. Da de var kommet dit, gikk de til jødenes synagoge. 11 Jødene der hadde et edlere sinnelag enn de i Tessalonika, og de tok imot Ordet med all velvilje og gransket skriftene daglig for å se om alt stemte. 12 Mange av dem kom til tro, det samme gjorde en del fornemme greske kvinner og mange greske menn. 13 Men da jødene i Tessalonika fikk greie på at Paulus forkynte Guds ord også i Berøa, kom de dit og hisset opp folkemengden og laget bråk. 14 Straks sendte brødrene Paulus av gårde for at han skulle dra ned til kysten, mens Silas og Timoteus ble igjen.

Nå forstår vi litt bedre det vi leser om i brevet i v6 Og dere fulgte vårt og Herrens eget eksempel da dere under hard motgang tok imot Ordet med den glede som Den hellige ånd gir.

Og i 2:17 For en kort tid ble vi skilt fra dere, søsken, som barn fra sine foreldre; dere var ute av øye, men ikke av sinn. Men vi lengtet etter dere og håpet inderlig å kunne se dere ansikt til ansikt. 18 Derfor ville vi besøke dere; og jeg, Paulus, forsøkte både én og to ganger, men Satan hindret oss.

Det var mye opposisjon til evangeliet. Det var vanskelig. Samfunnet var ikke imøtekommende for de nye kristne. Motvind.

Og Paulus skrive til dem og sier: ikke gi opp. Stå fast. Bruk all din kraft, kraft som Herren gir deg, og stå fast. Maximum effort. Maksimal innsats. Gi alt!

For Kristus gjør alt for oss, men det gjør oss ikke passiv som kristne. Det setter oss fri til å gjøre det vi er skapt til å gjøre. Vi jobber mer enn andre, med glede fordi vi jobbe med hans styrke.

Maximum effort. Selv under press. Selv i motgang. Selv når alle er mot deg. Fordi snart, veldig snart, så få vi se Jesus.

Brødre og søstre. Nåde og fred være med dere!

Verden møte deg med dom. Med hat, med motvilje – men i Kristus møte vi nåde. Livet kan være full av konflikt, folk mot deg på grunn av det du tror på – men vi har fred med Gud. Fred. Ikke lenger hans fiender. Men nå hans venner.

For mange av oss så oppleve vi lite motgang på grunn av vår tro. Men noen av oss her har opplevd strek motgang. Snakk med (Jerusalem og Samual). Jerusalems bror ble fengslet for hans tro. De har opplevd å ble forbigått av sine landsmenn også her i Norge på grunn av sin tro. Men hva er det når vi har nåde og fred fra Gud!

Det var kontekst. En menighet under press. Men en menighet som står fast. Fordi de gi maximum effort (maks innsats) i å følge Jesus.

2. Maks innsats

2 Vi takker alltid Gud for dere alle når vi husker på dere i våre bønner. 3 For vår Gud og Fars ansikt husker vi stadig på hvordan dere er virksomme i tro, arbeider i kjærlighet og holder ut i håp til vår Herre Jesus Kristus. 4 Dere er elsket av Gud, søsken, og vi vet at dere er utvalgt.

For en menighet. Ung men full av kraft. Deres tro er lagt merke til over hele den kjente verden. Noe for oss å etterligne. Vi er ung men blir lagt merke til. La oss streve enda mer slik at Jesus navn opphøyes blant oss.

Merk ordene Paulus bruker i v2:

virksomme i tro,

arbeider i kjærlighet og

holder ut i håp

Virksomme betyr aktiv, dynamisk, arbeidende. Ordet er «ergou» som betyr «jobb» eller «gjøre».
Litt interessant å snakke om å jobbe i tro, vel? Hvordan kan man det? For tro er jo… tro.
Men tro som er aldri satt på prøve er ikke noe tro. Vi bekjenne, viser det vi tror på, når vi gjøre ting som viser det.
Tro er ikke passivt men aktivt. Vi aktivt stole på Herren med hele vårt liv. Ikke bare i det store, men i det små. Når vi møte hat med kjærlighet. Når vi åpner våre hjem. Når vi elske hverandre i menighet selv om det koster. Når vi står opp og komme i gudstjeneste! Noen gang krever det virkelig Guds kraft i oss for å gjør troen levende!
I den vanlige hverdagen viser vi at vi tilhøre ham. Å dele evangeliet, ja. Men også i hvordan vi er hjemme. Søker vi etter vår kones beste? Er vi villig til å lede? Til å tjene? Bruker vi tid sammen? Og med våre barn?
Og hvordan går det med å sette av tid til bønn og bibellesning? Ethvert forhold krever innsats.
Tror vi at Han er det viktigste i livet vårt så vil det synes.

Kjærlighet er det samme. Paulus sier v2 arbeider i kjærlighet. Kjærlighet er heller ikke passivt. Det krever mye av oss.
Kan hende du må våge å refse, å være upopulær med de du elske! Barn er jo en selvfølge. De må lære alt! Og de er syndere de og, og gjør feil. De trenger mye rettledning og noen gang disiplin og ikke minst trygge rammer. Men også din ektefelle. For vi voksne er også jo syndere alle sammen og trenger rettelse og veiledning!
Kjærlighet er ikke bare en følelse, men er en aktivitet. Love is a verb (DC Talk). Det er aktivt!
Og kjærlighet føles ikke alltid som kjærlighet. Noen gang gjør det vondt når folk virkelig elske oss! De sier ting, drar opp ting, som vi ikke vil. Gud gjør det hele tiden jo! Åpne Bibelen og… oi. Men poenget er å bygge opp. Kvitte seg med det som er dårlig og bli sterkere.
Folk som bare bryte deg ned er ikke full av kjærlighet. Men de som sier de «harde sannheter» fordi de elske deg og vil det beste for deg og så hjelpe deg gjennom prosessen. Det er kjærlighet.

Snillhet er ikke alltid kjærlighet. Gjør hva du vil er ikke alltid kjærlighet. Faktisk ofte det motsatte.
Kjærlighet krever engasjement. Tid. Krefter. Du må bry deg. Vil det beste for dem.

Arbeid i kjærlighet. Maks innsats. Fordi vi elske herren og elske hverandre.

holder ut i håp. Utholdenhet. Her er bilde av noen som står i en storm og står fast. Eller i en kamp og motstanderen prøve å dytte deg over ende men du står fast. Alle musklene brukes, all energi, for å stå. Hold ut! HOLD UT!

3 For vår Gud og Fars ansikt husker vi stadig på hvordan dere er virksomme i tro, arbeider i kjærlighet og holder ut i håp til vår Herre Jesus Kristus.

Og vi gjør det fordi vi tilhører ham. Vi er elsket. Utvalgt. Da står vi fast. Da elsker vi. Da tror vi.

4 Dere er elsket av Gud, søsken, og vi vet at dere er utvalgt.

Maks innsats. Maximum effort.
Å følge Kristus krever innsats. Det krever svett og kraft og makt og engasjement. Bibelen kjenner ikke til en lat kristen.

En lat kristen er et avvik. Vi jobber hardt. Jobber hardt i bønn. Jobber hardt i bibellesning. Jobber hardt i å bekjempe synd. Vi skal drepe synd. Vi bekjempe fristelsen. Og vi er engasjert som pappa. Ektemann. Arbeider. I menighet.

Hvis du er blitt våknet av den Hellige Ånd, hvis Han brenner i deg, hvordan kan du da bli lat?
Guds kraft i oss som gjør at vi er virksomme i tro.

Maks innsats…

3. I Guds kraft

5 For da vårt evangelium kom til dere, skjedde det ikke bare med ord, men også med kraft, ved Den hellige ånd og med full overbevisning.

Hva betyr det?
Når vi tenker om kraft og den hellige ånd hva tenker vi? Helbredelse. Ild. Vind. Noe mirakuløs. Heftig.
Men hva snakke Paulus egentlig om? Hvordan beviste de i Tessalonika Guds kraft over hele verden? Hva var kjennetegnet på Guds kraft?
Se v8-10 8 For fra dere har Herrens ord fått lyde vidt utover. Ikke bare i Makedonia og Akaia, men alle steder har de hørt om deres tro på Gud, så vi ikke behøver å si noe. 9 De forteller selv
hvordan vi ble mottatt hos dere, og
hvordan dere vendte om til Gud fra avgudene
for å tjene den levende og sanne Gud 10 og vente på hans Sønn fra himmelen, han som Gud reiste opp fra de døde, Jesus som redder oss fra vreden som kommer.

Det var at de trodde på apostlenes ord, Guds ord – og vendte om. Ja noe så vanlig. Men så mirakuløs er det! Omvendelse. Deres omvendelse vitnet om Guds kraft i dem. Å endre et hjerte er et mye større mirakel enn dilldall med ild og vind!
Helbredelse og så videre er kjekt å ha og vi er veldig takknemlig når Gud hører våre bønner og vi har jo opplevde flere mirakuløse helbredelser i denne menigheten – men det er ikke det som er det store og det vi har fokus på. For det er ikke det vår apostel har fokus på. Og heller ikke den Hellige Ånd som skrev dette her ved Paulus!

Disse vers minne oss på at der vi virkelig se Guds kraft, hvor vi ser den Hellige Ånden – er i omvendelse. I trofasthet. I folk som kan stå i motvind, sto i virvelvinden, i stormen, og stå fast i Kristus. Som bruke alle sine krefter til å stå fast. Hold! Hold! Det er bildet.

Og de rundt omkring som så de i Tessalonika som brukte maksimal innsats til å stå – de vitnet om Guds kraft aktiv i dem. De rundt omkring som så det priste Gud og ble oppmuntret.

Derfor dere som går gjennom vanskeligheter og tenker å jeg er så svak og tenker at andre vil se ned på deg – tvert imot! Vi er oppmuntret. For vi se den hellige Ånd i deg fordi du holder ut. Du er slått ned men ikke ute. Du holder ut. Og det er et stort vitnesbyrd. Så ikke tenke at fordi du går gjennom vanskeligheter har du ingenting å lære oss som menighet, at det er bare de sterke som kan bidra. For de i Tessalonika, under press, svake, lærer oss fortsatt! Kom, bli med. Del. Vis oss Guds trofasthet i vanskelige tider fordi du holder ut. Ja, vi er svake – men han er sterk!

5 Dere vet selv hva vi gjorde hos dere; vi tenkte bare på dere. 6 Og dere fulgte vårt og Herrens eget eksempel da dere under hard motgang tok imot Ordet med den glede som Den hellige ånd gir. 7 Slik ble dere et forbilde for alle de troende i Makedonia og Akaia. 8 For fra dere har Herrens ord fått lyde vidt utover. Ikke bare i Makedonia og Akaia, men alle steder har de hørt om deres tro på Gud, så vi ikke behøver å si noe.

Du møter en som sier han er kristen. Men han hater utlendinger. Snakke nedlatende om andre. Er rasistisk. Gjør narr av folk. Er selvopptatte. Snakke aldri om Jesus.
Hæ? Er han kristen da?

Sann kristendom endre en. Du ble gjenskapt. Fornyet. De rundt deg merke endringer. Du merke endringer. En nyfrelst bror sa til meg «jeg bryr meg nå om folk jeg brydde meg ikke om før». Et nytt hjerte. Det er så spennende!

Det er ikke bare ord. Men kraft. Den hellige ånd. Full overbevisning. For de i Tessalonika var dette et tema – for her satte du alt på spill: jobb, rykte, ståstedet i samfunnet, til og med livet! Da må du være fullt overbevist! Og det krever Guds åpenbaring av seg selv. For når vi har møtt han så endres alt. Jeg kan ikke bare går fra ham, selv om jeg noen gang blir fristet til å måtte ønske det! Jeg har møtt han. Jeg kjenner han. Jeg har opplevd hans tilgivelse, hans kjærlighet. Jeg lese hans ord og det forklare verden og forklare meg. Og så er det verdenshistorien som bevise hans aktivitet i verden. Oppstandelsen. Og så vet jeg at han kommer tilbake. Guds kraft i meg. Jeg hørte apostlenes budskap: Jesus Kristis er Herren. Og så vendte jeg om.

9 De forteller selv hvordan vi ble mottatt hos dere, og hvordan dere vendte om til Gud fra avgudene for å tjene den levende og sanne Gud 10 og vente på hans Sønn fra himmelen, han som Gud reiste opp fra de døde, Jesus som redder oss fra vreden som kommer.

Tegn på sann tro:

1. Ta imot apostler

2. Omvend deg - vend deg fra avguder for å tjene Gud (uansett kostnad. Mye lidelse. - men glede)

3. Lev i lyset av den kommende verden.

Guds kraft i oss.

La oss oppsummere:

Maximum effort. Maks innsats:
virksomme i tro,
arbeider i kjærlighet og
holder ut i håp

Hvordan? Gjennom Guds kraft.

Hvordan snakke med Gud i bønn

Les Matt 6:7-13

«Pappa kan du hente det jeg rekker ikke opp.»
«Pappa jeg kan ikke åpne denne. Hjelp!»
«Pappa hva gjør jeg med denne personen.»
«Pappaaaaa.»

Du spørre ikke noen som er svakere enn deg om hjelp. Du spørre ikke de som er dummere. Du spørre den som har makt til å hjelpe. De med kunnskap og visdom.

For bønn er å snakke med Gud. Vi snakke med ham som er sterkere enn oss, med ubegrenset makt, utømmelig nåde, uendelig kjærlighet, og som er opphavet til alt visdom.

Vi snakke med vår himmelske far.

Og hvis det er en ting dere må huske fra i dag er det dette – at bønn er å snakke med vår himmelske far.

Jeg vet for noen av oss ordet «far» er ikke koblet til noe godt. Dere har opplevd det motsatt av det en far skal være. Men Gud er vår drømme-far. Han er det en far skal være. Han er det alle gode fedre streve etter å være. Alltid god. Full av kjærlighet. Omfavne oss med hans godhet. Noen av oss har hatt gode fedre, fantastiske fedre. Thanks Dad! Men til og med min far er ikke fullkommen. Vår himmelske far er bedre enn Jack! Tenk på det.
Og så hvorfor skulle vi ikke sette av tid hver dag til å høre fra ham i Bibelen og til å snakke med ham i bønn. Hvorfor ikke gå bevisst gjennom dagen sammen med ham. Stå opp i Jesu navn (hva sier min far? Våkne og sier «svaret er JA! Nå fortell meg hva du vil jeg skal gjøre»). Spise frokost i Jesu navn. Kjøre på jobb eller skole i Jesu navn. (ikke kjør som en dust. Hold fartsgrensen). Be på veien. Og husk at det er ikke nødvendig å lukke øynene når man ber. Det er noe vi gjør for å hjelpe oss fokusere på Ham. Men hvis du beveger deg – åpne opp øynene.

Hver dag, uansett hva du gjør er Herren med deg. Og i bønn gjør vi oss selv bevisst på deg. I bønn blir vi koblet til ham i Ånden. Vi er da klar over Åndens kraft som er våres – det samme kraft som reiste Jesus fra de døde.

Bønn er en gave, et mirakel, et fantastisk privilegium.

Hvorfor sliter vi da med det?

1. Planlegg å be

2. Kontekst: etterligne din Far

3. VÅR FAR

4. La dine drømmer oppfylles

5. Gi meg det jeg trenger: mat, tilgivelse, frelse

6. For jeg er svak men du er sterk

7. Planlegg å be!

1. Planlegg tid sammen med din Far

Hvis du vil få en kristen til å føle seg skyldig spørre to spørsmål: hvordan går det med bibellesning og hvordan går det med bønnelivet ditt!

Mye fordi vi planlegge ikke å be. Det skal liksom være noe som «bare kommer». Men gjør andre viktige samtaler?

Dere som har fått litt rådgivning i ekteskap og parforhold - hva er det første vi sier?
Sette av tid til hverandre.
Hver dag.
Se hverandre i øynene. Gi full oppmerksomhet.
Lytt til hverandre. Og prat.
Prat om det store ting, prat om hvordan det har gått, prat om dumme ting. Men skape en kobling. Hver dag. 15 minutt. Vekk med telefon, slå av TV – du og jeg. Du er viktig. Jeg satse på oss.
Og det gjør underverk!
Ikke sant…!

Og det samme gjelder vårt forhold med Herren. Vi må sette av tid til å være sammen med ham. Og øyeeple til øyeeple tid!
Hvordan se vi Gud i øyne? Åpne opp ordet, gi full oppmerksomhet, be «hjelp meg Gud til å lytte til deg. Ånden, tal til meg i Jesu navn.» Og så les. Og høre.

Og så noen gang sier han 4. Mos 13:18–23 Får noen en byll på huden og den blir helbredet, 19 men det så kommer en hvit blemme eller en lyserød flekk der byllen var, da skal han vise seg for presten. 20 Presten skal undersøke ham. Hvis flekken ligger dypere enn huden og hårene på den er blitt hvite, skal presten erklære ham for uren. Det er et angrep av hudsykdom, den har brutt ut i byllen. 21 Men hvis presten undersøker flekken og det ikke er hvite hår der og den ikke ligger dypere enn huden og den er blek, da skal presten holde ham innestengt i sju dager. Gjesp. Ok men noen ganger så prate jeg om Star Wars til Debby og hun lytter til meg. Poenget er å sette av tid hver dag til hverandre. Og la ting kommer. Noen gang er det litt mindre spennende. Men ofte sier han noe slik: For jeg er viss på at verken død eller liv, verken engler eller krefter, verken det som nå er eller det som kommer, eller noen makt, verken det som er i det høye eller i det dype, eller noen annen skapning, skal kunne skille oss fra Guds kjærlighet i Kristus Jesus, vår Herre. (Ro 8:38–39)

Amen!

Og forresten, 4. Mosebok lærer oss mye om hvor uren vi er bare ved å leve som mennesker. Alt gjør oss uren. Og gir oss et bilde av hvor stort og vakkert Guds nåde er som dekker over alle våre urenhet. Takk Jesus for ditt blod som vasker oss ren! Og takk Jesus for at du har oppfylt loven slik at vi trenger ikke å gjøre alt det som står i 4 Mosebok.

Litt avsporing. Men hele Bibelen lærer oss om ham. Vi få et dypere forhold til ham ved å tilbringe tid sammen med ham. Også når vi leser «kjedelig» steder i Bibelen. Og da lærer vi å be slik vi skal be – etter hans vilje.

Da håper jeg i dag vil gi oss et lite dytt til å ta dette på alvor, til så sette av tid, til å planlegge.

For if you fail to plan… you plan to fail.
(Hvis du planlegger ikke, så planlegger du å feile).

La oss da høre på Jesu ord i Matteus 6:9 Slik skal dere da be:

Vår Far i himmelen! La navnet ditt helliges.
10 La riket ditt komme. La viljen din skje på jorden slik som i himmelen.

11 Gi oss i dag vårt daglige brød, 12 og tilgi oss vår skyld, slik også vi tilgir våre skyldnere.

13 Og la oss ikke komme i fristelse, men frels oss fra det onde.

For riket er ditt og makten og æren i evighet. Amen.

2. Kontekst: etterligne din Far!

Kontekst er Bergprekenen. Jesus lærer hans disipler om Guds rike, og han sier at loven sier det – men JEG sier og drar det enda lenger. Loven sier ikke slå i hjel – jeg sier at å gjør narr av din bror og kalle han idiot gjør deg skyldig til helvetes ild!
Loven sier ikke drive hor (bryte ekteskap) - men JEG sier den som se på en kvinne med begjær har begått ekteskapsbrudd!
Loven sier elsk din nabo – dere legger til da kan vi hater våre fiender - jeg sier elsk din fiende.
Og i 5:48 han oppsummere det slik «Vær da fullkomne, slik deres himmelske far er fullkomne».

Ikke rart da vi trenger å be!

Ikke rart heller at han fortsetter slik i 6:25 Derfor sier jeg dere: Vær ikke bekymret og i v32 Alt dette er hedningene opptatt av. Men den Far dere har i himmelen, vet jo at dere trenger alt dette. 33 Søk først Guds rike og hans rettferdighet, så skal dere få alt det andre i tillegg.

Igjen – relasjon. Vi er hans barn. Hva skal vi da frykte?

Og igjen i 7:7–11 Be, så skal dere få. Let, så skal dere finne. Bank på, så skal det lukkes opp for dere. 8 For den som ber, han får, og den som leter, han finner, og den som banker på, skal det lukkes opp for. 9 Eller hvem av dere vil gi sønnen sin en stein når han ber om brød, 10 eller gi ham en orm når han ber om en fisk? 11 Når selv dere som er onde, vet å gi barna deres gode gaver, hvor mye mer skal ikke da deres Far i himmelen gi gode gaver til dem som ber ham!

Be til Gud. Be til herren. Tilbringe til sammen med Ham.

Og bønn er å prate. Å prate er ikke å bare kaste opp en haug med pugget ord. Eller si det samme om igjen og om igjen. Fader vår er et mønster - slik skal vi be. Ikke disse eksakte ord skal dere be. Vi er ikke muslimer som må be spesifikke bestemte ordriktig bønner for bestemte tider. Allhuackbar. Eller Hinduister som må be «Oooooom»! Eller Hare Krishna som bare repetere Hare krishna krishna krishna. Vi repetere ikke Fader vår du som er i himmelen, Fader vår du som er i himmelen, Fader vår du som er i himmelen – akkurat som når jeg se Debby så sier jeg ikke «hallo Debby, hvordan her du det» «hallo Debby, hvordan her du det» «hallo Debby, hvordan her du det»
Vi be fritt. Med våre egne ord. Snakke med vår Far. Men med fokus på ham. Hvordan ber vi da? Slik:

3. Vår Far

9 Vår Far i himmelen! La navnet ditt helliges.
10 La riket ditt komme. La viljen din skje på jorden slik som i himmelen.

De første to ordene er de viktigste. Der finner vi hele grunnen til at vi be. Hele poenget. De første to ord er det som gjør bønnen mulig. De første to ord er vidunderlig, fantastisk. V9 «Vår FAR».
For vi, du og jeg, kan kalle Gud Allmektig, Universets Skaper, Han som sitter på tronen, han som er omringet av tusenvis av engler, majestetiske og hellig, blendede lys og torden og lyn og makt og kraft – vi hopper opp på fange hans i bønn og sier «Hei Pappa»!

Vår Far.

Vår. FAR. Pappa.

Vet du hva? I det Gamle Testament kalte de ikke Gud Far. I andre religioner de kaller ikke Gud Far. Jehovas Vitner endre denne bønn og erstatter «Far» med «Jehova». De tørr ikke å kalle han far. For dem er han skremmende. Annerledes.

Men for oss som er kristne, for oss som er i Kristus Jesus: vi kaller han far. Vår far. Ikke bare Jesu far. Vår far. Fordi vi er kledd i hans rettferd. Fordi alle våre synder er lagt på ham. Fordi han døde for oss, og byttet plass med oss, og ikke bare det at våre synder er ordnet opp i, men at vi også få hans plass. Det er to deler: han tar vårt, OG vi få hans. Derfor er vi et like godt forhold med Faderen som Jesus har!

Og derfor kan vi med frimodighet sier «Abba, Far» Pappa, Far.
For et forhold vi har! For et Gud vi har.
Har du ikke lyst nå til å løpe ut og begynne å be. Minn deg selv på den fantastisk forhold du har med den levende Gud. Og det som en gave. Ufortjent har vi fått det. Halleluja!

4. La dine drømmer oppfylles

9 Vår Far i himmelen! La navnet ditt helliges.
10 La riket ditt komme. La viljen din skje på jorden slik som i himmelen.

Dette er en mal for oss for bønn. Et mønster.
Fordi vi er ofte opptatt av det vi sliter med, og alt for ofte kan vi oppsummer våre bønner slik: «Gud, oppfyll MINE drømmer!». Jeg vil at du skal gjør det jeg vil på akkurat den måten jeg har bestemt.

Men Jesus korriger oss men en gang. Debby oppsummerte bønnen slik: «Himmelske Far, la dine drømmer bli oppfylt.»

For vi vet egentlig ikke hva som er best. Vi kan ikke se utfallet av alt. Hvor ofte har du gjort noe som hadde et uforventet utfall? Men vår Far? I hans styrke, i hans visdom, er jeg trygg.

Jeg husker som barn når jeg måtte stole på min far. «Hopp ned. Jeg har deg?» «du har meg» «Ja». «ok» og så hopper du og så blir tatt imot med sterke arme og du visste at du var trygg.
Noen gang er det skremmende å stole på vår Himmelske Far. Men han tar oss imot. Han svikter ikke. Selv noen gang hvor det er vanskelig eller er vondt. Som når jeg var barn og skadet meg og min far måtte rense såret. Oi det gjorde vondt – men jeg stolte på han fordi jeg visste han elsket meg. Og så etterpå forsto jeg hvorfor: infeksjon.
Ofte er det slik med Herren.

Fader vår, la din vilje skje. La ditt rike komme. Vi vil se deg ansikt til ansikt, Far. Vi lengte etter den dagen. Kom Herre Jesus kom.

La navnet ditt helliges. Så ofte opptatt av meg selv.
Vær fri. Hvordan kan jeg løfte han opp. Ære Herren.
Igjen, et forhold. Intimt. Jesus levde for å ære faderen. Han elsket å gi ham all ære. Slik skal vi også være og derfor ikke rart at det er helt i begynnelsen. La navnet ditt helliges betyr «la alle løfte opp navnet ditt og ære deg» - men også «la meg løfte opp navnet ditt og ære deg i alt deg jeg gjør». Ære jeg min Far med det jeg sier? Ære jeg min Far med mine forhold? Ære jeg min Far med på jobb? Hjemme? I fritid? Sier mitt liv: ære være Deg Herren. Eller ære være Daniel?

Slik skal vårt fokus være i våre bønner. Herre la dine drømmer oppfylles. La din vilje skjer. Som Jesus ba i Getsemane hagen: ikke min vilje, men din. Oi.

9 Vår Far i himmelen! La navnet ditt helliges.
10 La riket ditt komme. La viljen din skje på jorden slik som i himmelen.

5. Gi meg det jeg trenger: mat, tilgivelse, frelse

For når jeg be til ham og er opptatt av hans ære – så er jeg klar over hvor stor og mektig han er og hvor liten og svak jeg er. Hvor fort jeg synder. Hvor lett jeg blir fristet. Hvor sårbar jeg er. Og derfor erkjenne vi det i bønn. Far, jeg trenger hjelp!

11 Gi oss i dag vårt daglige brød, 12 og tilgi oss vår skyld, slik også vi tilgir våre skyldnere.

13 Og la oss ikke komme i fristelse, men frels oss fra det onde.

Og den minne meg på hvem jeg er. Avhengig. Skyldig. Lett å friste. Trenge frelse. Som en sau som trenger en hyrde å vise ham hvor mat og vann er.

11 Gi oss i dag vårt daglige brød, - det er han som skal forsørge oss. Vårt daglig brød, det vi trenger. Ikke alt det vi ønsker. 25 Derfor sier jeg dere: Vær ikke bekymret for livet, hva dere skal spise, eller hva dere skal drikke, heller ikke for kroppen, hva dere skal kle dere med…. 32 Alt dette er hedningene opptatt av. Men den Far dere har i himmelen, vet jo at dere trenger alt dette. 33 Søk først Guds rike og hans rettferdighet, så skal dere få alt det andre i tillegg.

Det er Gud som er vår forsørger. Alt vi har er fra ham. Gi oss i dag vårt daglig brød. Søk først ham og hans rettferdighet – og alt annet vil følge etter. Gjør det som er riktig og stol på Gud.
Interessant også at vi skal be for daglig brød. Ikke brød for et år. Vi vil ha mer slik at vi ikke er avhengig lenger. Men som Israelittene i ørkenen med manna må vi lære at vår Far passe på oss hver dag. Han er vår forsørger.

12 og tilgi oss vår skyld, slik også vi tilgir våre skyldnere. Slik vi er behandlet, skal vi behandle andre. Husk Jesu lignelse om tjeneren som skyldte masse, og kongen var full av nåde og slettet hans gjeld, og rett etterpå så fant han en som skyldte han noe penger, og banket ham opp og fikk han fengslet. Kongen var rasende. Slik skal vi ikke være. Vi som er tilgitt skal tilgi andre. Her skal det være et trygt sted for syndere. Her i menigheten, hjem hos oss, skal tilgivelse og kjærlighet være lett tilgjengelig.

13 Og la oss ikke komme i fristelse, men frels oss fra det onde.

Vi er så lett fristet. Vi falle så lett. Vi er i en kamp – og vår verste fiende er oss selv. Som Ef 2 sier verden, djevelen og oss selv, vårt kjøtt, kjempe mot oss. Men mitt kjøtt er dødt i Kristus. Takk og pris vi er fri. Hjelp meg å leve i frihet Himmelske Far.

11 Gi oss i dag vårt daglige brød, 12 og tilgi oss vår skyld, slik også vi tilgir våre skyldnere.

13 Og la oss ikke komme i fristelse, men frels oss fra det onde.

Vi bekjenne våre synder, for vi skal huske at vi er tilgitte. Vi ber om hjelp for å tjene ham. Vi løfte opp våre hoder til han som gir oss mat. Slik skal våre bønner være.

6. For jeg er svak men du er sterk

For riket er ditt og makten og æren i evighet. Amen.

Vi ber ikke til hvem som helst. Vi ber til Ham som har allmakt. Vi ber til Universets Konge. Derfor ber vi med trygghet og glede og i tro. Han hører. Han svarer. Og det kan vi slå oss til ro med. Jeg er ikke redd, for denne er min Fars verden.

riket er ditt og makten og æren i evighet forteller oss noe om bønn.

1. Bønn er ikke til for å fortelle Gud ting han ikke vet. Han vet alt. Salme 139:4 Før jeg har et ord på tungen, HERRE, kjenner du det fullt ut.

2. Bønn er ikke til for å prøve å manipulere Gud til å gjøre min vilje. Vi kan ikke presse Gud ved å bruke riktig ord eller be lang nok (skal jeg holde på en halvtime, en time, kanskje da Gud er nødt til å gjøre jeg ber om). Mt 6:7 Når dere ber, skal dere ikke ramse opp ord slik hedningene gjør; de tror de blir bønnhørt ved å bruke mange ord. 8 Vær ikke lik dem!

3. Bønn er ikke til å kalle ned himmelen eller «endre på den åndelig atmosfære» eller for oss å løse den hellige ånd. Himmelen er allerede her. Gud trenger ikke noe hjelp fra oss. Bønn er til for å minne oss at Gud er her og har full kontroll!

Han har full kontroll.

For riket er ditt og makten og æren i evighet. Amen.

7. Planlegg å be

Hva er bønn til da?

Bønn er for oss. Det er en gave, en nådegave til oss. I bønn er vi i Guds nærvær. I bønn blir vi minnet på det intime forholdet vi har. I bønn kan vi bearbeider alt som skjer med oss. I bønn bli vi minnet på Hans suverenitet, hans allmakt, og hans kjærlighet for oss. Og også bare for å være sammen. For ofte prate vi med de vi er glad i bare fordi. For å være sammen. For å glede oss i hverandres nærvær. Å være sammen med Pappaen vår.

Bønn er ikke en plikt – noe Gud er avhengig av. Men en glede - noe vi er avhengig av.

Det er hva bønn er og hvorfor vi ber. Derfor planlegg å be. Sette av tid hver dag til å være sammen med din Far – og se hvordan forholdet deres vokser og du blir mer kjent med Ham.

Hjelp oss å be!

Gud visker ikke. Hvordan høre Guds stemme?

Gud visker ikke. Hvordan høre Guds stemme?

Da 6:8 Alle…er blitt enige om…at enhver som i tretti dager ber en bønn til noen annen gud eller noe annet menneske enn deg, konge, skal kastes i løvehulen…. 11 Så snart Daniel fikk vite at skrivet var satt opp, gikk han hjem. I takkammeret hadde han åpne vinduer som vendte mot Jerusalem. Tre ganger om dagen falt han på kne for sin Gud med bønn og lovprisning, for slik hadde han alltid gjort.

Noe som Matthew la veldig merke til når vi gikk gjennom Daniels bok var Daniels bønneliv. Flere ganger ser vi at han ber. Under krise – i kapittel 2 – når de skulle drepes fordi ingen kunne tolk kongens drøm. Daniel ba for hans land og folk - Guds folk - i kapittel 9. Han gikk i forbønn som Jesus gjør for oss. Og her i kapittel 6 så se vi at han ba regelmessig. Strukturert. Ikke rart at han hadde en «usedvanlig ånd». Ikke rart at han snublet ikke, men var lydig mot Herren selv under stor press. Fordi han investerte tid sammen med Herren. Her er nøkkelen til hans suksess Da 8:11 Tre ganger om dagen falt han på kne for sin Gud med bønn og lovprisning, for slik hadde han alltid gjort.

Derfor dagens preken og neste ukes er inspirert av Daniel. Hvordan kan vi lære å satse på tid sammen med Gud i bønn. Hvordan kan vi be bønner som er effektiv. Hvordan kan vi lære å være bønnekrigere. For hvis vi bestemme å bli like disiplinert som Daniel - hvis vi alle satt av tid til å være med Herren tre ganger om dagen – oi, tenk på det Herren ville gjort i oss. For vi leve av hans kraft. Hans verk. Hans kjærlighet. Gud faderen, Jesus sønnen og den Hellige Ånd er vårt liv. Jesus ba. Vi leser ofte at han trakk seg tilbake og sto opp tidlig for å be. Det var Jesus! Hvis han trengte det – hvor mye mer lille syndefylte meg! Jeg er mer som disiplene som når du skulle be mens Jesus ba i Getsemane – de sov! De ble distrahert av søvn – vi av søvn, internett, telefon, spill, film, jobb, hobby, hva det måtte være. Ikke rart da at når vi er satt på prøve følge vi i disiplenes fotspor og feile for vi har ikke satt av tid sammen med Herren. Vi er soldater uten rustning.

Daniel ba.

Men han ba ikke hva som helst. Han ba ikke uten forståelse. Underliggende hans bønn var kjennskap til Gud. Han ba ikke til Gud fordi han trodde hans bønner var full av kraft. Han ba til Gud fordi han visste at Gud har kraft. Han har makt. Selv om alt han hadde opplevd sa det motsatte. Fordi han skjønte skriftene, forsto han Guds dom. Fordi han kjente skriftene, så visste han at Guds løfte holdt fortsatt. Han ba i tro på at Gud høre og at Gud gjør ting etter hans vilje.

Før vi snakke om bønn, vi må snakke om Guds ord. For før vi kan snakke med Gud, så må vi høre på Gud.

Det er mange som be tomme bønner – bønner uten kraft – fordi de ber ikke etter Guds vilje. Det er ikke hvor mye man ber, eller hvor mange bord man bruker. Det er et forhold, ikke et ritual eller en presentasjon. Fordi vi kjenne Herren og mer viktig er kjent av Herren, så snakke vi. Akkurat som jeg bruker tid til å snakke med min kone. Jeg kjenner Debby, elsker Debby, og derfor bruke jeg tid sammen med henne. Jeg går ikke inn, gjør noe rare bevegelser, og fortelle hun alt jeg synes og så drar. Nei, jeg høre på henne. Bruke tid til å bli kjent med henne. Bryr meg om henne behov, hennes tanker.

Hvor mye mer bør vi gjør det med vår Himmelske Far, vår skaper, vår Herre, vår Gud Allmektig.

Derfor skal vi bruker litt tid denne uke til å tenke på hvordan vi hører fra Gud. Og neste uke hvordan vi snakke til Gud.

Hvordan hører vi Guds stemme?
Jeg skal fortelle dere. Hør etter, for dette er ekstremt viktig.

_{(Gå inn i hjørnet og hviske) Gud snakker med en liten lav stemme. Du må søke etter det hver dag, ved å være åndelig følsom. Bare spesielle mennesker hører stemmen hans. Hører du ikke stemmen hans? Det må være noe galt med deg. Du er ikke spesiell.}

Kan noen høre meg? Nei? Og hvem sin feil er det? Vel, hvis jeg står og hvisker i et hjørne, og ingen av dere kan høre meg ... det er ikke din feil. Det er min feil. Hvis jeg vil snakke med deg, må jeg snakke tydelig og høyt nok til at du kan høre meg.

Samme med Gud. Han hvisker ikke. Gud spiller ikke spill. Han gjemmer seg ikke for oss, barna sine. Det første vi leser om Gud i Bibelen er «og Gud sa»! Gud en person. Og han er en person som snakker.

1. Gud hvisker ikke. Han snakker høyt og tydelig: gjennom sitt ord snakker han, og gjennom sin sønn snakker han

2. Gud hvisker ikke: Hans ord er dynamitt!

Så la oss fortsette og lytte til Gud.

1. Gud hvisker ikke. Han snakker høyt og tydelig gjennom sitt ord

«Lytt til den lille stemmen inn i deg. Det er Gud.» Har du hørt folk si det? Eller «du må søke etter hans stemme – for Gud snakke med en rolig, liten, stemme.» Og de henvise til 1. Kongebok 19 som «bevis» på en sånn uttalelse som er ikke mer en «lytt til ditt hjerte» - som er ikke bibelsk i det hele tatt.

For overalt i Bibelen når Gud snakke er det veldig tydelig. Skremmende, ofte. Gud snakker for å bli hørt. Han hvisker ikke i et mørkt hjørne.

Jeg vil at du skal legge merke til nøyaktig hva som faktisk skjer når Gud går forbi Elia, som Gud gikk forbi Moses.

Først spør Gud Elia v9 Hvorfor er du her, Elia?

Elia stønner «Å jeg er helt alene». 10 Han svarte: «Jeg har vist brennende iver for HERREN, hærskarenes Gud. For israelittene har forlatt din pakt, dine altere har de revet ned, og dine profeter har de drept med sverd. Jeg er den eneste som er igjen, og nå står de meg etter livet.»

Elia var ned i grøftet. Han ønsket en opplevelse av Gud, slik Moses hadde. Han ønsket at Gud skulle snakke til ham, som han snakket med Moses. Derfor reiste Elia helt til det samme fjellet, Sinai-fjellet. Han ønsket at Gud skulle fortelle ham hva han skulle gjøre. Da Moses gikk opp og Gud gikk forbi, talte han i førti dager og netter til ham og ga ham Guds lov.

Elia ønsket det.

Vi kjenner alle den følelsen, ikke sant? Snakk med meg Herre, jeg vet ikke hva jeg skal gjøre.

Og Elia hadde god grunn. Kong Ahab og hans kone Jesebel var ute etter å drepe ham.

Men hva gjør Gud?

11 Da sa HERREN: «Gå ut og still deg opp på fjellet for HERRENS ansikt, så vil HERREN gå forbi!» Foran HERREN kom en stor og sterk storm som kløvde fjell og knuste klipper, men HERREN var ikke i stormen. Etter stormen kom et jordskjelv, men HERREN var ikke i jordskjelvet. 12 Etter jordskjelvet en ild, men HERREN var ikke i ilden. Etter ilden – lyden av skjør stillhet.

Det er det som i den King James versjon av Bibelen er oversatt «a still small voice» - som da ha kommet tilbake på norsk som «en rolig liten stemme» eller Guds liten stemme, eller Gud hvisker. Men vår norske bibel oversette det riktig. Lyden av en skjør stillhet. Bokstavelig talt en tynn stillhet - en stillhet du kan høre. Gud var ikke i stormen eller jordskjelvet eller ilden, og etter alt det bråket var det en hørbar stillhet. Som etter en eksplosjon, susen i ørene. En stillhet du kan høre.
Merk at det IKKE står at Gud var i stillheten. Det står ikke at Gud pratet med en liten stemme. Eller at han hvisket. Det er bare uhyggelig stille. Så Elijah går ut for å se hva som skjer.

13 Da Elia hørte den, dro han kappen for ansiktet, gikk ut og stilte seg i huleåpningen.

Og så har de akkurat den samme samtalen som de hadde i begynnelsen. Og en stemme sa: «Hvorfor er du her, Elia?»

14 Han svarte: «Jeg har vist brennende iver for HERREN, hærskarenes Gud. For israelittene har forlatt din pakt. Dine altere har de revet ned, og dine profeter har de drept med sverd. Jeg er den eneste som er igjen, og nå står de meg etter livet.»

Gud sa ikke et ord. Det var ikke noe retning eller veiledning i stillheten. Elia var like fortvilet. Gud gikk forbi ham og sa… ingenting.

For å si det rett ut – det er ingenting i Bibelen som sier at Gud hvisker, eller at vi må prøve å lete etter hans stille veiledning. Det er mye som sier at vi må være stille foran ham. Flere salmer som sier til oss vær stille eller hold opp og kjenn at jeg er Gud (Salme 46:11). Men i den stillheten skal vi huske det han har allerede sagt – tydelig – i hans ord.

Og det var det samme for Elia. Gud gikk forbi ham, akkurat som med Moses, men sa ingenting fordi han har allerede sagt alt det Elia trenger til Moses. Mitt ord er nok. Du vet allerede hva du skal gjøre. Jeg har allerede snakket. Jeg snakket gjennom Moses. Hvorfor kommer du tilbake hit og vil ha nye ord? Gjør det du skal gjøre.

Det vi lærer av 1. Kongebok 19, er ikke «vent litt på en liten stemme - for det er Gud ... sannsynligvis, tror jeg, kanskje». Vi lærer at Gud allerede har talt tydelig i sitt ord. Gud hvisker ikke. Han snakker høyt og tydelig gjennom sitt ord, Bibelen. Les Bibelen vår for å høre Gud snakke!

For ofte er vi som Elia. Vi vet akkurat det vi som bør gjøre – og vi vil ikke. Og vi late som vi er hellig og vil høre Guds stemme – men egentlig lete vi etter en utvei hvor vi trenger ikke å adlyde det han har allerede sagt.

Min søster hadde et vennepar som var forlovede. De slet med seksuelle fristelse. De visste det Gud sier i hans Ord om sex før ekteskap. Men det var så vanskelig. Derfor ba de til Gud og de hørte hans stemme! Og vet du hva han sa til dem? Han sa «det er greit, dere kan ha sex».

De hørte en stemme, men det var ikke Guds stemme. Hvis jeg måtte gjette så kan jeg tenke meg hvilken kroppsdel de hørte snakke!

Hvor er det vi prøve å unngå å høre Gud? Kanskje vi gjør det ved å søke etter hans stemme i stedet for å lese Bibelen. Eller kanskje vi unngå å lese Bibelen totalt. Eller velge akkurat den biten, de vers som vi vet utfordrer oss. Hva er det du sliter med nå? Er det noen du må tilgi? Noen du må elske? Noen du ikke vil dele evangeliet med? Kanskje du vil ikke jobbe, eller du orker ikke å bruke tid med dine barn. Å det er så slitsomt. Og så velge du å overse Guds ord om vårt ansvar som foreldre?

Hva med å være seksuelt ren? Hvordan går det? Kristen etikk er lett: er du gift med dem: har sex, masse sex til ære for Gud. Er du ikke gift med dem: ikke rør! Det inkludere også pornografi og seksuelle fantasier. (forresten, hvis du sliter med porno – se på øynene deres. Og du vil ført skjønne at dette er et menneske som du se på, ofte en som blir utnyttet. Og da vil lysten forsvinner ganske fort),

Lytter vi til Gud? Eller later vi som om vi ikke hører ham, stenger ham ute - og så klager vi ikke over stemmen hans, og klager over at livet vårt er så rotete?

Hva med å være tålmodig, snill, sjenerøs, selvdisiplinert, trofast, gavmild og så videre - vær som Jesus…

A.W. Tozer skrev dette: «De fleste kristne hører ikke Guds stemme fordi vi allerede har bestemt oss for at vi ikke skal gjøre det han sier.»

Våre bønner er mager og har ingen kraft fordi vi kjenne ikke Guds ord. Vårt liv er kaotisk og vanskelig fordi vi nekte å høre på han og vi gjøre hva vi vil i stedet for. Gud hvisker ikke. Å Gud, unnskyld at vi slite så ofte med å høre på det du allerede har sagt. Tilgi oss vår synd. Hjelp oss å vende om og søke dine livgivende ord!

2. Gud hvisker ikke: Hans ord er dynamitt!

Som kristne er vi fri. Fri fra behovet for trolldom, for å være på et spesielt sted eller være en «hellig mann», en prest eller noe sånt for å høre Gud stemme. Enhver som tror hører stemmen hans. Jesus sa i Johannes 10:27 Mine sauer hører min stemme; jeg kjenner dem, og de følger meg. «Mine sauer hører min stemme».
Det er ikke de kanskje har en liten sjanse til å høre hans stemme, hvis de er flinke. Nei, vi høre hans stemme.

Han hvisker ikke. Hvis Gud vil fortelle deg noe, så vil du ikke lurer – du vil høre det, tro du meg! Gud hvisker ikke. Faktisk brøler han ofte. Spesielt i Åpenbaringen. Nesten alle snakke med en «mektig stemme» som en basun!

Tenk: denne boken er et mirakel. Det er Guds ord til oss, skrevet ned. Den Hellige Ånd gjør det levende slik at når vi leser Bibelen så høre vi Guds stemme. Når Jesus kjempet mot djevelen hva gjorde han? Han siterte fra Bibelen: Matteus 4:4 Jesus svarte: «Det står skrevet: Mennesket lever ikke av brød alene, men av hvert ord som kommer fra Guds munn.»

Dette er vårt livsbrød. Det var for Jesus. Og vi tror vi klare oss uten? Jesus kjente skriftene. Så ofte sa han «Slik skulle skriftene oppfylles» «slik oppfylles skriftene», «for å oppfylle skriftene». Alt han gjorde var drevet av Guds ord. Alt jeg gjøre er drevet av mine lyster. Men jeg er nå i Kristus en ny skapning! Jeg er satt fri! Jeg kan høre på Gud. I Kristus kan jeg være Jesus lik. Å Gud tenne en iver inni meg for ditt ord slik at jeg sammen med Kong David kan si Hvor høyt jeg elsker din lov (ditt ord)! Jeg grunner på den hele dagen. Det er fra den legnste Salme, Salme 119 som handler om: Guds ord. v105 Ditt ord er en lykt for min fot og et lys for min sti.
v127 Derfor elsker jeg dine bud mer enn gull, ja, skinnende gull. 128 v14–16 Dine lovbud viser meg vei, de gir like stor glede som all rikdom. 15 Jeg vil grunne på dine påbud, feste blikket på dine stier. 16 Jeg fryder meg over dine forskrifter, jeg glemmer ikke dine ord.

Kong David skjønte det! Kraften, gleden, visdom, i hans ord. Det er ingen grunn for oss kristne til å la Biblene våre til å støve ned.

For den samme kraften som reist Jesus opp fra de døde virke i oss nå. Evangeliet er bare ord. Men ord som gir liv. Ord som skaper noe nytt. For det er den samme kraften som framkalte hele verden. Tenk på 1 Mosebok 1. Og Gud sa! La det ble lys. Og det ble lys. Hans ord er mektig. Kan kalle fram det som er ut ifra det som er ikke.

Og vi bare meh. Trenger ikke å åpne Bibelen.

Ikke rart vi sliter.

Dette er dynamitt. Eksplosiv. Og kanskje derfor vi vil ikke.

Å. Daniel forsto dette. Utlending. Flyktning. Krigsfange. Templet ødelagt. Jerusalem i ruiner. Men Guds ord! Guds ord løftet ham opp. Han visste 70 år – 70 år så skal vi hjem. Og han opplevd det. Han opplevd at Gud holdt sine løfter. Og han så fram til Jesu dag. Fordi – og jeg skal avslutte med dette selv om det er MYE mer som vi kunne si om kraften i Guds ord - men vi har alle egentlig opplevd det – vi hørte ordet å bli forandret – og vi har sett andre som blir totalt forvandlet bare av et budskap. Oi det er Guds kraft! Men la meg avslutte med dette: Han Daniel så fram til Jesu dag fordi Jesus er Guds ord. Gud har snakket tydeligst til oss i Jesus.

Heb 1:1–3 Mange ganger og på mange måter har Gud i tidligere tider talt til fedrene gjennom profetene. 2 Men nå, i disse siste dager, har han talt til oss gjennom Sønnen. Ham har Gud innsatt som arving over alle ting, for ved ham skapte han verden. 3 Han er utstrålingen av Guds herlighet og bildet av hans vesen, og han bærer alt ved sitt mektige ord. Da han hadde fullført renselsen for våre synder, satte han seg ved Majestetens høyre hånd i det høye.

Hvordan vet vi hvordan Gud er? Gjennom Jesus. Dette er grunnen til at Jesus kalles Guds Ord. Husk begynnelsen på Johannesevangeliet: I begynnelsen var Ordet, og Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud.

Jesus er Guds perfekte ord til oss. Den perfekte måten å fortelle oss hvordan han er og hvem han er. Hvis vi vil kjenne Gud, må vi bare se på Jesus. Gud snakker til oss gjennom Jesus Kristus.

Gud hvisker ikke. Han snakker høyt og tydelig gjennom sitt ord, gjennom sin Sønn. Og vi kan kjenne ham, hører ham. For en glede vi har.

TAKK GUD! For at vi leter ikke i mørket. Vi vet hvem du er og hvordan du er fordi du har snakket tydelig til oss. Takk at du hvisker ikke, men snakke tydelig på et språk og en måte vi kan forstå. Takk at Bibelen budskap er forståelig uansett alder og etnisitet og bakgrunn og kjønn. Takk for at Jesus kom for å vise deg. Hvem har sett Gud – ingen! Men hvis du har sett meg har du sett Faderen. Takk Jesus at du kom for å vise oss hvem du er. At vi kan kjenne Gud. Takk Gud at du snakker. Takk Gud at du snakker tydelig. Hjelp meg å lytte?