Bibelen i et nøtteskall:
Åp 20:11–15 Og jeg så en stor, hvit trone og ham som satt på den. Jord og himmel flyktet bort fra hans ansikt og var ikke lenger til.
Og jeg så de døde, både store og små: De sto foran tronen, og bøker ble åpnet.
Så ble en annen bok åpnet, livets bok.
Og de døde ble dømt etter det som sto skrevet i bøkene, etter sine gjerninger. Havet ga fra seg de døde som var der, og døden og dødsriket ga fra seg de døde som var i dem, og enhver ble dømt etter sine gjerninger.
Så ble døden og dødsriket kastet i ildsjøen. Og ildsjøen, det er den annen død.
Og om noen ikke var skrevet inn i livets bok, ble han kastet i ildsjøen.
I Matteus 13:47–50 sier Jesus På samme måte er himmelriket likt en dragnot som ble satt i sjøen og fanget fisk av alle slag.
Da den var full, dro fiskerne den opp på stranden. De satte seg ned og samlet de gode fiskene i kar, men kastet ut de ubrukelige.
Slik skal det gå ved verdens ende: Englene skal dra ut og skille de onde fra de rettferdige og kaste dem i ildovnen, der de gråter og skjærer tenner.
Hvordan kan man unngå å bli kastet i ilden som en ubrukelig fisk? Hevd ut på søppeldynge. Slaktet ned av englene på siste dagen.
Hva kan man gjøre for å være innenfor og ikke utenfor på den siste dagen hvor Jesus kommer for å dømme de levende og de døde.
Hvor vil du stå? Og hvorfor?
For Bibelen gir oss svar på det. Det forklare hvorfor vi er her, hva meningen med livet er. Den sier at vi er skapt med vilje. At vi er ikke tilfeldig, ikke bare heldig DNA. Det sier at det vi gjør har meningen. Faktisk at det vi gjør i dette livet har ringvirkninger i evighet.
Men Bibelen handler ikke om oss.
Åpne Bibelen din til den aller første bok, den aller første side, aller første kapittel, og den aller første vers. 1. Mosebok 1:1 I begynnelsen skapte Gud
Den første del av Bibelen er
1. Skapelsen
I begynnelsen… Gud. Han var der. Han er opphavet til alt. I begynnelsen skapte Gud. Du og jeg skapte ikke. Du og jeg er skapt. Når vi blir litt høy på pære husk det 1:1 I begynnelsen skapte Gud. Han sa – og det var. Prøv det nå. Si «la det bli...» og se om du er Gud. La det bli hamburger…
Så hvorfor late vi som om vi er Gud da og ikke høre på Ham hvis vi kan ikke gjøre noe så enkelt?
Bibelen starter med Gud: i begynnelsen Gud. Han er «Jeg er». Når Moses spørre Gud «Hvem er du, hvem skal jeg si har sendt med?» svare Gud fra den brennende busken «Jeg er».
Han er. Han er Gud. Og kapittel 1 og 2 lærer oss at Gud er opphavet til alt. Han skapte alt. Han skapte alt med orden. Dag 1 til 3 skaper han områder. 4 til 6 så fylles de. Vi er skapt som hans kroneverk: av støv slik de andre dyr – men innblåst av hans ånd, skapt i hans bilde. Vi er ikke bare dyr, men Guds barn. 2:7 Da formet HERREN Gud mennesket av støv fra jorden. Han blåste livspust i nesen på det, og mennesket ble en levende skapning.
Og han skapte ved hans ord. Han SA, og det ble slik. Hans ord er mektig og skaper liv. Ikke tilfeldig da at både Jesus og evangeliet er kalt Ordet. Jesus gir liv. Evangeliet gir liv. Vi som er kristne er født på ny, vekket opp fra døden, fått evig liv fordi vi hørte Ordet, og det skapte liv i oss.
Gud skapte og alt var bra. 1:31 Gud så på alt det han hadde gjort, og se, det var svært godt!
Men slik er det ikke nå. Hva skjedde?
2. Fallet
Gud skapte alt og det var veldig god. Men vi ble fristet «du kan være Gud lik»
Og så falte vi. 3:1 [Djevelen] sa til kvinnen: «Har Gud virkelig sagt… noter at djevelen angriper Guds ord. Han vil ikke at vi skal høre på ordet. Hvorfor er det så lite Bibel i menighetene? For vi høre fortsatt på løgnene «har Gud sagt»
Og har Gud sagt blir fort hvis du ikke høre på Gud v5 vil øynene deres bli åpnet, og dere vil bli som Gud.
Vi hørte ikke på Guds ord, latet som vi var Gud, spist av frukten han sa vi ikke må spise av, og så falte vi. Konsekvensene legger Gud ut i 14-19. konflikt i ekteskap, smerte i fødselen, slit på jobb, sykdom og døden.
Vi brøyt vårt forhold med Gud. Vi sa nei til ham og valgte å høre på oss selv eller andre i stedet for ham. Det er det som Bibelen kalles synd. Det er ikke først å fremst at vi gjøre dårlig ting – du kan gjøre gode ting som er synd hvis du gjør det med feil motivasjon. Synd er først og fremst et brudd i vårt forhold med Gud. Og det ødela alt.
Og det er verden vi lever i nå. Brudd i forhold med Gud og hverandre. Vi har ekteskapsproblemer på grunn av synd. Vi prøver å løse det ved å ikke gifte oss – vi blir samboere – for det er jo ekteskap som er problemet. Og alle samboer lever i ro og fred og har ingen problemer.
Statistikk viser at samboere har MER problemer og mer kortvarig forhold enn de som er gift. For det er ikke ekteskap som er problemet, det er oss. Du og jeg. Og min og din synd. Synd, selviskhet, egoisme, det drar vi med inn i alle våre forhold.
Jeg vil være Gud i mitt liv. Jeg skal bestemmer. Men hvis jeg later som om jeg er Gud – og DU later som om du er Gud, når vi møtes… hvem skal være Gud da?
Og der finner vi roten til all KONFLIKT! Fra to småbarn som krangle over alle leker (den er MIN!), til land som går til krig for samme grunn (den er MIN!), til krangling over pengeforbruket og hvem skulle rydde stue og hvem skal skifte bleie i ethvert norsk hjem!
Vi har et stort problem. Og Bibelen forteller historien om Guds redningsplan. Gud har en plan. Og det er fantastisk! Og krever 2000 år, en mann Abraham, en nasjon Israel, som må bli reddet ut av slaveri av en profet Moses, og til slutt ledet av deres største konge: David. Det er tre store navn man må kjenne til:
Abraham. Moses. David.
1. Abraham
Abraham levde 2000 før Kristus, og fikk et løfte fra Gud. For alt har gått til helvete bokstavelig talt. Vi hadde Noa og flommen, men det hjalp ingenting. Folk er like syndig etter flommen som før. De tilber ikke Gud, elsker ikke Gud, kriger og hater hverandre. Abraham selv tilba ikke Gud. Han tilba «andre guder» (Josva 24:2), sannsynligvis månen! Han var ikke noe god og oppriktig mann. Gud valgte ham ut bare av nåde, og Abraham trodde Gud. Som Romerne 4:3 sier For hva sier Skriften? Abraham trodde Gud, og derfor regnet Gud ham som rettferdig.
Gud åpenbarte seg til Abraham, og ga han løfter, og Abraham trodde på Guds Ord.
Akkurat som oss. Gud åpenbare seg – han åpne våre øyne. Gud gir oss løfter i hans ord: Kristus døde for syndene dine, er stått opp til å gi deg nytt liv. Vend om og ta imot. Og vi tror på hans ord, og leve som om det er sant. Fordi det er sant. Og han har gitt oss bevis på det. Hvis du tviler på det, lytt til forrige ukes preken som heter «Hvordan dikte opp evangeliene i 10 enkle trinn»
Løftene Abraham fikk var som følge:
12:1–3 HERREN sa til Abram: «Dra bort fra landet ditt og fra slekten din og fra farshuset ditt til det landet som jeg skal vise deg! 2 Jeg vil gjøre deg til et stort folk. Jeg vil velsigne deg og gjøre navnet ditt stort. Du skal bli til velsignelse. 3 Jeg vil velsigne dem som velsigner deg, men den som forbanner deg, skal jeg forbanne. I deg skal alle slekter på jorden velsignes.»
Det er gjentatt i kapittel 15, og igjen i 17. Et land. Et folk. En velsignelse. Gjennom en av hans etterkommere. Da er vi på jakt etter den som kommer som skal velsigne hele verden.
Derfor slekts tabeller! Hver gang ett barn blir født: er det ham? Han som skal redde oss.
Men nei. Alle dør. Abraham dør. Isak dør. Jakob dør. Men Guds løfter holder fortsatt. Abrahams etterkommer vokser stort. Men de er ikke i de lovede landet som var Israel. De er i Egypt. Og de er ikke velsignet – de er slaver! Slik avslutter 1. Mosebok. Og da møter vi
2. Moses
Redningsmannen 1500 år før Kristus. Gud møtte Moses og kalte han fra den brennende busken. Han ble utvalgt av Gud – Moses, som var en drapsmann, som levde i eksil, fordi han prøvde å redde hans folk, men feilet. Men av nåde velger Gud Moses, og han får en ny sjanse til å redde hans folk. Men denne gangen med Gud!
Og Moses går til Farao og sier «Slipp mitt folk fri». Og han sier «Nei» og så «du må høre på Gud, ellers så blir det pest og plage» og «Nei, hvem er denne Guden, jeg høre ikke på ham. Jeg er en gud. Gjør det du vil».
Og så går alt veldig dårlig for Farao og hans folk. 10 plager, hver plage verre enn den forrige. Og til slutt blir det mørke og så dør den førstefødte sønn. Men Abrahams folk? Der er det lys. Der dør ingen – for de hadde en innbytter, et offerlam. Lammet døde slik at de kunne leve. Og for de som var dekket over av lammets blod, så falt dommen ikke på dem.
Du ser hvordan det sikte mot Jesus. Mørkt når han døde midt på dagen. Et tegn på Guds dom. Han, den førstefødte, døde. Vårt innbytte – han døde i vårt sted slik at du og jeg kan leve. Vi er dekket av Jesus blod.
Og så forlater Abrahams folk, jødene, Egypt. Etter litt om og men og litt jakt av Farao som endret mening og så Sivsjøen (røde havet) hvor de gikk tørrskodd over havet så kommer de fram til Sinaifjellet. Og der fikk de ti bud og alle de andre lover og regler.
Og mange tenker at disse regler er hvordan mann kommer til himmelen. Holder disse bud og så blir Gud fornøyd med deg. Men det er helt feil.
Se på 20:1–3 Gud talte alle disse ordene: 2 Jeg er HERREN din Gud, som førte deg ut av Egypt, ut av slavehuset. 3 Du skal ikke ha andre guder enn meg.
Merk at v2 kommer før 3. Frelsen kommer før loven. De 10 bud er IKKE hvordan mann kommer til himmelen, men hvordan man lever nå som Guds folk. Som de frelste.
Men mange misforsto. Prøvde å leke Gud ved å følge reglene. Ha, se Gud jeg fulgte alle reglene dine – nå skylder du meg frelse.
Barn som åpne gave på julaften. Snu seg til foreldre. Sukk «hvor mye skylder jeg deg».
Mange kristne lever slik. Tror de må tjene til seg Guds godvilje. Prøver å være god nok for himmelen. Derfor blir menge religiøse sinte når de høre om NÅDE i evangeliet. For alt det strevet er nullverdt! Fordi de tjene seg selv. De avviser Gud og det han sier om synd f.eks Rom 3:10 det finnes ikke en som er rettferdig, ikke en eneste og de sier nei, jeg trenger ikke Jesus og alt det der, jeg kan gjør det selv. Eller den litt mer ydmyk variant: Jesus kan hjelper MEG i mitt frelsesarbeid.
De leker Gud. Derfor alle de «gode gjerninger» de gjør teller for ingenting fordi de tar Guds plass. De later som de er Gud!
De er som de fariseerne som drepte Jesus. De var så sinte på at han tok imot «synder» som tollere og horer og arbeidere og sånt – og ikke de gode flinke oppriktige. Ordentlig folk. Som dem. De ble så sinte når han sa at de var i fare og var imot Gud. Og de bestemte å vise hvor god de var ved å planlegge og gjennomføre Jesu drap…. Ups.
Moseloven var aldri frelsesplanen. Frelsesplanen var Guds konge.
3. David
1000 år før Kristus kom David, kongen som Gud hadde lovet. En Konge som elsket Gud. Med en slik Konge hadde de fred. Men David var ikke perfekt. Han og var en synder, og en dag var han ute på balkongen, og bladde gjennom alle takterrassene som lå rundt omkring palasset, mens han egentlig skulle ha vært på jobb. Han bladde gjennom inntil han kom til Batsebas profil. Mmm. Deilig. Han visste det var feil, visste at det var konen til en av hans trofaste venner. Men deilig var hun. Og hun visste at han så på. I Andre Samuels bok 11 så lese vi at hun badet der oppe. Tok ikke lang tid før David lot lystene styrer, han kalte tjeneren hans og sa «Få hun hit». Hun kom, og de de hadde samleie.
Men krise! Hun ble gravid. Hva gjør man? Han prøvde å få mannen hennes, Uria, til å komme hjem fra krigen – der David skulle ha vært – og ligge med henne. Men han var for oppriktig. Derfor bestemte David å drepe Uria. Og slik ble det. Midt opp i slaget så forsvant pluteselig alle Uria medsoldatene, og Uria ble slaktet. David tok Batseba som kone. Alt gikk bra.
Men Gud visste. Og en dag kom profeten Natan til David og avslørte Davids synd. Og David skrev i Salme 51:3 Vær meg nådig, Gud, i din kjærlighet, stryk ut mitt lovbrudd i din store barmhjertighet! 4 Vask meg ren for skyld og rens meg for min synd! 5 For mine lovbrudd kjenner jeg, min synd står alltid for meg. 6 Mot deg alene har jeg syndet, det som er ondt i dine øyne, har jeg gjort. Derfor har du rett når du taler, du er ren når du feller dom.
Selv David, Israels største konge, er ikke nok. Vi trenger en bedre konge, en perfekt konge, en evig konge.
4. Eksil
Etter David kommer Salomo, og alt er bra. Men Salomo har samme problem som hans Far – styrt av lystene sine. Han samlet til seg over 1000 koner, mange fra andre land, og han endte opp med å tilbe deres guder. Han hørte ikke lenge på Gud, men gjorde det han hadde lyst på når han hadde lyst på det. Frihet? Med 1000 koner som drar deg i hver sin retning?
Og sønnen hans, Rehoboam, splitter landet i to. Israel i nord, Juda i sør. Og ting blir ikke noe bedre. Israel har bare onde konger som gir avsky på Gud og hans ord og ødelegge landet. Dommen faller og i 722 faller Israel (nord) til Assyrerne. De truer også Jerusalem, men kong Hiskia holder trofast til Herren og Han redder dem. En engel kommer og dreper 130 000 menn i en natt, og Assyrerne går hjem!
Men Hiskia dør. Og hans sønn er Manasse, som hater Gud, og ofrer sine egne barn til falske guder. Juda lider veldig under ham og vi se at løsning vi trenger er en god konge en perfekt konge som lever evig.
Og så kollapse alt på grunn av synd og i 587 Judah blir erobret og ende i eksil og alt se håpløs ut inntil en dag en engel viste seg for en tenåringsjente!
5. Jesus
Han er Abrahams ætt. Og oppfylle pakten. Vi har et land: hele det nye jorden, himmelen. Vi er et folk: kristne fra alle tider, alle land. Et stort skare. Vi er velsignet. Frelst. Med den Hellige Ånd. Jesus, Abrahams ætt og oppfyllelse. Derfor sier Jesus Johannes 8:56 Deres far Abraham jublet over å skulle se min dag.
Han er en som Moses som frigjøre oss fra slaveri til synd, lede oss ut av slaveri og inn til det lovede land – Himmelen – og han er vårt offerlam, som gir sitt blod slik at dommen ikke falle på oss. Jesus er en bedre Moses, et bedre offerlam, Påskehøytidens oppfyllelse.
Han er Kongen i Davids ætt. En evig, perfekt Konge som aldri feiler. Som leder sitt folk på en rettferdig og oppriktig måte. Som lever i fred.
Han er Templet - møteplassen mellom Gud og mennesker.
Han er oppfyllelsen av loven. Han levde perfekt. Rettferdig. Og gir oss hans rettferdighet. I Kristus har vi holdt de ti bud. I Kristus har vi oppfylt loven. Vi har allerede bestått prøven!
Han er nåde.
Han er kjærlighet.
Han er visdom.
Bibelen handler ikke om oss. Ikke en selvhjelp bok. Ikke kalt til å være som de store helter. De var alle syndere! Vær en drapsmann som Moses eller David…?? Nei, når vi leser Bibelen se vi at det er ikke mulig for oss å frelse oss selv. Vi kan ikke gjør det. Synd har gjennomsyret oss. Vi trenger ett nytt hjerte. Bare Gud kan gjør det. Vi trenger han. Det er ham som er helten. Ikke vi. Og takk og pris. For da er det av nåde, og ikke gjerninger.
Bibelen handler ikke om oss. Det handler om Jesus.
Hvordan da sikre man seg at når Dommedagen kom at vi er den som blir frelst?
Ved å satse alt på Jesus.
Vend om og tar imot. Stå fast på dette: at mine synder er betalt av hans offer, og jeg har fått hans rettferdighet.
Når du blir spurt den dagen på hvorfor du skal slippes inn i det nye skapelsen, hvis svaret ditt starte med «jeg» så blir du kastet ut. Jeg er en god person. Jeg har ikke drept noen. Jeg leser Bibelen. Jeg har stor tro. Jeg tok nattverd. Jeg ble døpte. Jeg går hver søndag i kirken. Gode ting. Men søppel sammenlignet med dette: Jesus døde for meg.
Fil 3:3 Ytre sett har jeg grunn til selvtillit. Om andre mener de kan sette sin lit til det ytre, kan jeg det enda mer: 5 Jeg er omskåret på den åttende dagen, jeg er av Israels folk og Benjamins stamme, hebreer av hebreere, lovlydig fariseer, 6 en brennende ivrig forfølger av kirken, uklanderlig i min rettferdighet etter loven. 7 Men det som før var en vinning for meg, det regner jeg nå for Kristi skyld som tap. 8 Ja, jeg regner alt som tap fordi det å kjenne Kristus Jesus, min Herre, er så mye mer verdt. For hans skyld har jeg tapt alt, og alt jeg har tapt, regner jeg som verdiløst skrap, bare jeg kan vinne Kristus 9 og bli funnet i ham, ikke med min egen rettferdighet, den som loven gir, men med den rettferdigheten jeg får ved troen på Kristus. Det er rettferdigheten fra Gud, bygd på tro.
Åpenbaringen 22:17 Ånden og bruden sier: «Kom!» Og den som hører det, skal si: «Kom!» Den som tørster, skal komme, og den som vil, skal få livets vann som gave.
22:20–21 Han som vitner om dette, sier: «Ja, jeg kommer snart.» Amen. Kom, Herre Jesus! 21 Herren Jesu nåde være med alle!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar