søndag 26. august 2018

Josva 2. Fra hore til kongelig.

Guds nåde under dom

Josva 2

Lytt til MP3

Reisen til Julestjernen er en kjent film og skuespill her til lands. Det handler en ung fattig jente, Sonja, som bor i et mørkt og trist land. Landet er mørkt og trist fordi kongen mistet sin datter Prinsesse Gulltoppen, og i hans sorg forbannet han julestjernen! Sonja synes dette er veldig trist og sier til kongen at hun skal finne julestjernen for ham. Du – en fattig tjenestepike? Hvem tror du du er?

Ah, men det hun ikke visste var at hun, Sonja, var faktisk den forsvunnet Prinsesse Gulltoppen! Og til slutt etter mange eventyrer og at skurken nesten vinner - så blir de alle gjenforent og tjenestepiken Sonja stå fram for alle kledd i de fineste klær med kronen på hode og mens julestjernen skinne ned på hele det lykkelige land. Aaaaah. Så fin.

Og det kunne ha fått inspirasjon fra dagens tekst. Ikke Sonja, men Rahab, en «tjeneste»-kvinne hun og. Og hun også blir avslørt til å være kongelig, på en merkelig måte en jødisk prinsesse. Hvordan? Da må dere høre på!

For Rahab var ikke en jøde, ikke en del av Israel. Hun var utenfor Guds folk. Faktisk var hun en fiende. Hun bodde i Jeriko. Hun var en del av folket som var under Guds dom. Som Gud sa til Abraham: 1 Mos 15:1316 Og Gud sa til Abram: «Dette skal du vite: Ætten din skal bo som innflyttere i et land som ikke er deres. De skal være slaver og bli plaget av folket der i fire hundre år. 14 Men det folket de må slave for, vil jeg også dømme, og deretter skal de dra ut med stort bytte. 15 Selv skal du gå til dine fedre i fred, du skal bli begravet i høy alder. 16 I det fjerde slektsleddet skal de vende tilbake hit. For amorittenes syndeskyld har ennå ikke fylt sitt mål.»

Disse var ikke hyggelig folk. De var krigersk, umoralsk, drev med avgudsdyrkelse (selvfølgelig) men inkludert barneoffer! Faktisk alt Israel drev med til slutt før Gud dømte dem med Babylon!

Og Rahab var ikke høyt oppe i samfunnet. Hun var ikke noe «god normann». Hun var en prostituert, en hore. Bodde i hus i veggen – ikke en gang i byen ordentlig. Hun var på utsiden av samfunnet på alle mulig måter. Ikke en som man inviterte i høye selskap.

Kanskje noen av dere er slik. På utsiden på grunn av noe feilvalg? Er det noen gang noe håp? Noe vei tilbake? I Kristus er det det. I Kristus er det alltid håp. For om bakgrunn i dette historie er synd og elendighet og dommen, dette handle om håp. Et lys i mørket selv for det mest skrøpelig av folk.

1. Frykt er god, så lenge man frykte riktig ting

I dag gir mange uttrykk på frykt. Folk er redd for alt. Redd for Muslimene. Redd for russerne. Redd for Trump. Redd for barnevernet. Redd for sykdom, helse plage. Redd for omdømme. Redd for hvordan folk se på meg. Er jeg pen nok. Trendy nok. Har jeg de rette meninger? Blir jeg akseptert.

Menneskefrykt er et gjentakende tema i Bibelen. Så ofte gjør folk det som er galt fordi de frykter mennesker i stedet for å frykte Gud. Det største eksempel er jo Pontius Pilatus som dømte Jesus til døden. Hjelpe lite å symbolsk vaske hendene når det er dine ord som dømme en uskyldig mann til døden. Pilatus fryktet folkemengden, og så gjorde den han visste var galt.
Jesus derimot fryktet ingen. Han forholdt seg til Gud. Fordi han visste hvem Gud Faderen er, hvor stor og mektig og trofast han er – så valgte han heller døden enn å svikte. «Ikke min vilje, men din, Far». Og fordi han gjorde det så er vi i dag frelst. Våre syndene tatt, fjernet, på korset – og vi lever fordi han sto jammen opp tre dager senere! Han lever i oss i dag. Frykt mennesker, mennesker som ikke kan gjøre noe som helst – foran Gud som kan gjør hva som helst, til og med reise en fra de døde!

Og Rahab! Hun fryktet ikke mennesker – hun fryktet Gud. Og så handlet hun riktig og på grunn av det er vi alle i dag takknemlige. Og jeg skal si hvorfor i punkt tre!

La oss lese 2:9 [Rahab] sa til dem: «Jeg vet at HERREN har gitt dere dette landet, og at frykten for dere har falt over oss. Alle som bor i landet, skjelver for dere. 10 For vi har hørt hvordan HERREN tørket ut vannet i Sivsjøen (Rødehavet) foran dere da dere dro ut av Egypt, og hva dere gjorde med de to amorittkongene på den andre siden av Jordan, Sihon og Og, som dere slo med bann og utslettet. 11 Da vi hørte om det, smeltet hjertet vårt bort, og vi mistet motet på grunn av dere. For HERREN deres Gud er Gud både i himmelen der oppe og på jorden her nede. 12 Sverg nå ved HERREN at dere vil vise godhet mot min familie, siden jeg har gjort godt mot dere. Gi meg et troskapstegn på 13 at dere vil la min far og mor, mine brødre og søstre og alle i deres hus få leve, og berge livet vårt fra døden.»

Se hvor hennes fokus er. Hennes tillitt er ikke i hæren, i de store tykker vegger som beskyttet Jeriko fra alle andre fiender. Hun fryktet Gud. Hun hadde hørt hva han hadde gjort, og skjønte at det var Gud, og ikke Israel, som sto bak. Hvordan kan du kjempe mot Gud?

Og fordi hun tror, så handle hun ut ifra hennes tro. Det er ingenting som heter privat tro eller hemmelig kristen. Du kan ikke bare holde din tro for deg selv. Det du tror på påvirke det du gjør. Så, fordi hun tror på det Gud har gjort, og fordi hun frykte Herren, så søker hun etter tilgivelse, etter nåde – og hun få det.

Jos 6:2225 Til de to mennene som hadde spionert i landet, sa Josva: «Gå inn i huset til den prostituerte kvinnen. Før henne ut sammen med alle som hører henne til, slik dere har lovet henne med ed.» 23 Da gikk de unge spionene og førte ut Rahab og hennes far og mor og brødre og alle som hørte henne til. Alle slektningene hennes førte de ut og lot dem få slå seg ned utenfor Israels leir. 24 Men byen og alt som var i den, brente de opp. Bare sølvet og gullet og gjenstandene av kobber og jern la de i skattkammeret i HERRENS hus. 25 Den prostituerte Rahab, hennes familie og alle som hørte henne til, lot Josva leve. Hennes familie bor blant israelittene den dag i dag fordi hun skjulte mennene som Josva hadde sendt for å spionere i Jeriko.

Når dommen endelig falt på Jeriko, så var de eneste som overlevde Rahab og hennes familie. Fordi hun fryktet Herren og søkte ly hos ham. Vi kan nesten si at hun hørte på Herrens Ord og så vendte hun om.

Og spørsmålet må da være: hvem frykter du? Har du søkte ly hos Herren. For når han kommer tilbake kommer han for å dømme hele verden. Kjenner du ham? Er du en del av hans folk? Hvis ikke så her har vi en bønn du kan be for å søke Gud om nåde. For hans gjenkomst er like sikkert som dommen som falt på Jeriko, varslet om 400 år før. Ikke falle i samme felle som de godfolket i Jeriko – men heller følger i prostituertes fotspor. Og det er ikke hver dag man kan si det fra prekestolen!

Lk 12:47 (s1184) Til dere, mine venner, sier jeg: Vær ikke redde for dem som slår kroppen i hjel, men siden ikke kan gjøre mer. 5 Jeg skal vise dere hvem dere skal frykte: Frykt ham som kan slå i hjel og siden har makt til å kaste i helvete. Ja, jeg sier dere: Det er ham dere skal frykte! 6 Selges ikke fem spurver for et par skilling? Og ikke én av dem er glemt hos Gud. 7 Men til og med hvert hårstrå dere har på hodet, er talt. Vær ikke redde! Dere er mer verdt enn mange spurver.

Frykt det som er riktig å frykte. Frykt Herren, og ikke noe annet. Og da trenger man ikke å frykte noe!

2. Se verden gjennom Hans øyne

Dette er veldig kurant for oss som kjenner Jesus. For vi er under press hver dag å frykte verden i stedet for å frykte Gud. For å høre på andre i stedet for å høre fra gud gjennom hans ord. Så mange nå prøve å forkaste Guds Ord, eller vrir den, eller «tolke» det slik at den passe inn i dagens samfunn. Det er å skape Gud i vår egen bilde, og er avgudsdyrkelse, idolatri. Og vi lurere bare oss selv. Nei vi må se med trosøynene. Den tryggeste sted er i Guds vilje – der vi adlyder Gud. Ikke nødvendigvis den mest komfortabel, eller trivelig – men trygt er det. For ellers så melde vi oss på en kamp mot Gud. Og det går aldri bra.

For det er veldig interessant nå og gå tilbake å lese hva skjedde 40 år tidligere når Moses sendte de første sett spioner inn i landet. For nå vet vi at de skjelvet i frykt for Herren var med dem. Men hva sa Israels spioner?

Bla tilbake til 4. Mos 13:27 (side 160, bunn av første kolonne) Til Moses fortalte de: «Vi kom inn i det landet du sendte oss til. Det flyter virkelig med melk og honning, og dette er frukten som vokser der. 28 Men folket som bor i landet, er sterkt, og byene er befestet og svært store. Der så vi også anakitter. (folk som var kjemper)
32 De satte ut rykter blant israelittene om landet de hadde utforsket. De sa:
«Det landet vi dro gjennom og undersøkte, er et land som fortærer dem som bor der. Og alle folkene vi så, var storvokste menn. 33 Der så vi kjemper også anakittene hører til kjempene. I egne øyne var vi som gresshopper, og det var vi i deres øyne også.» 14:1 Da brøt menigheten ut i høye rop, og folket gråt den natten. 2 Alle israelittene klaget til Moses og Aron. Hele menigheten ropte til dem: «Bare vi hadde fått dø i Egypt eller her i ørkenen. Bare vi hadde fått dø! 3 Hvorfor fører HERREN oss til dette landet så vi må falle for sverd og kvinnene og småbarna våre bli krigsbytte? Var det ikke bedre for oss å vende tilbake til Egypt?» 4 Og de sa til hverandre: «Vi velger en leder og drar tilbake til Egypt!»
5 Da kastet Moses og Aron seg ned med ansiktet mot jorden foran hele Israels menighet. 6 Josva, Nuns s
ønn, og Kaleb, Jefunnes sønn, som begge hadde vært med og utforsket landet, flerret klærne sine 7 og sa til hele Israels menighet: «Det landet vi dro gjennom og utforsket, er et svært godt og innbydende land. 8 Om han har sin glede i oss, fører HERREN oss inn i dette landet og gir det til oss, et land som flyter av melk og honning. 9 Gjør bare ikke opprør mot HERREN! Dere skal ikke være redde for folket i landet, de er bare en brødbit for oss. Deres skygge har vendt seg bort fra dem, men HERREN er med oss. Vær ikke redde for dem!» 10 Men hele menigheten ropte at de skulle steines.

Vi må se ting gjennom Herrens øyne. Hvis ikke, ser vi uklart, og vi sliter. Vi vil tilbake til «Egypt», tilbake til slaveri under synd!
Vi som kristne tror på Gud, vi vet at han er trofast, vi vet at han er nådig, vi vet at han har full kontroll. Så hvorfor hører vi ikke etter. Hvorfor er vi alt så ofte som de ti spioner, og se på verden som om Gud ikke finnes. Tenk på dem. De hadde akkurat opplevd frelse fra Egypt, de gikk tørrskodd over Rødehavet. Gud tok dem trygt gjennom ørkenen med mat fra himmelen hver dag. Og de hadde allerede vunnet et slag på mirakuløs vis hvor så lenge Moses løftet hendene vant de. Og de fortsatt sier «Å nei, dette går ikke an, for vanskelig. Her klare ikke Gud å holde sine løfter.»

Vi ønsker å være som Josva og Kaleb – men alt for ofte er vi de ti andre spioner.

Ting går mot oss og vi glemme Gud. Vi er under finansielle press og vi prøve å finne snarveier ut. Jukse litt på skatt. Unngå å betale det. Låne penger og glemme å betale tilbake. Slutte å gi. Alt som sier at vi stoler ikke på Gud som vår forsørger og ser heller på oss selv. Vi frykter omstendigheter i stedet for han som styrer omstendighetene!

Eller ting går bra og vi blir slurve med ting. Denne sommer hvor vi hadde så god tid – brukte vi tiden til å lese i Bibelen, eller ber? Eller sløste vi det bort? Og jeg snakke til meg selv her. For vet dere hva: det er ikke det som vi vil gjerne gjøre som avslører hvem vi er, men det vi faktisk gjøre. Når jeg møter folk som er kristne så pleie jeg å spørre hvilken menighet de går i og hvor ofte. Å ja, jeg går regelmessig i den. Når gikk du sist? Uh, kanskje for et par måneder siden. Et stor gap mellom dem de ønske å være og dem de er. Og vi alle lurer oss selv på lignende måte. Hellige Ånd, hvis oss vår synd, det vi egentlig gjør, slik at vi kan ta oppgjør.

Et stort skjult problem blant vi som har det så godt og lever så trygt – er at vi er grådig for mer. Mer! Det er nært mellom visdom og grådighet. Et problem for meg som er økonomimann er med min privat økonomi – er dette visdom, god planlegging, eller grådighet? Løsningen er å gi, og gi mer. Gjerne spørre deg selv: «Hvor mye gir jeg? Hvor mye styrer kjærlighet for Jesus og kjærlighet for andre min budsjett? Og hvor mye komfort og luksus og det jeg vil ha?»
Alt vi har er fra Gud. Bør vi ikke da se med hans øyne og være gavmild og sjenerøs? Her til lands burde evangelisk arbeid aldri går tom for penger, for vi nesten drukne i rikdom.

For dagens tekst handle om en som satset alt på Guds ord. Hun hørte om Gud, trodde på det, fryktet ham og derfor fryktet ikke noen andre. Hun risikerte livet sitt for å gjemme de spioner. Hun satset livet hennes på Guds ord. Og Han sviktet ikke. Hun ble reddet, og hele hennes familie.

Det var sikkert mange andre som mente det samme som Rahab, men som grep ikke sjansen. Bare en folkegruppe, de Gibeonittene, grep også sjansen, og søkte nåde. Vi leser om dem i kapittel 9. De levde fordi de fryktet Gud. Men ingen andre. De andre forberedt seg til krig fordi de fryktet, men ikke nok. De trodde de kjempet mot Israel, og ikke Israels Gud! Eller de trodde de kunne vinner over Gud. De fryktet ikke nok.

Mange slike i dag som tror de kan vinner over Gud. Forhandler fram en god avtale. Viser han litt gode gjerninger slik at han blir gjort tilfreds med det – som å kaste en godbit etter en hund. Vi frykter ham ikke nok!
En ting vi lære ved Israels historie: det å ikke frykte Gud nok er en kjempetabbe! Hvis det er deg, ikke falle i samme felle. Gud er farlig god. Og han vil dømme deg, og du vil få stryk som oss alle andre. Du er ikke så mye bedre enn oss andre. Men i dag er det en utvei. Som Rahab kan du søke ly hos Gud, og du vil få det på grunn av Jesus. Jesus sier «kom til meg, som du er». For ingen av oss er god nok, men han er god nok. Og hvis du kommer til han få du hans godhet som gave, slik at når Gud dømme deg så har du allerede bestått fordi du har fått Jesu karakter skrevet på ditt liv! Frykt Gud, og ta imot Jesus.

Og brødre, frykt Gud, og ikke noe annet. Og leve radikalt kristne liv.

Følg i hores fotspor. For vi var også skrøpelig, utenfor, tiggere på gate åndelig sett – og nå er vi Kongens barn, arvinger av kongeriket, akkurat som Rahab.

3. Fra hore til kongelig

For Rahab ble en del av Israel, Guds folk. Fra utsiden til innsiden. Men ikke bare det! Kom med meg over til det nye testament og se hvor helt utrolig Guds nåde er. Matt 1:1 s1085 Dette er ættetavlen til Jesus Kristus, Davids sønn og Abrahams sønn: 2 Abraham fikk sønnen Isak, Isak fikk Jakob bla bla bla. 5 Salma fikk sønnen Boas med. Rahab!
Ja, ikke bare er hun reddet, ikke bare ble hun en del av Israel, men hun er en del av Guds frelsesplan for verden. Hun er en del av Jesu ætt. Hvor utrolig er det! Hun er Messias sin tipp-tipp-tipp…oldemor! Rahab den prostituerte. Tipp-tipp-tipp-oldemor til Universets Konge, vår frelse og Herre. Litt av en endring i status.

Så hvis du tro noen ganger at du er ikke verdt noe – at kan ikke frelse deg. Se på Rahab. Du kommer ikke lavere. Og du kommer ikke høyere!
Og hvis du tror at jeg er bare enn skrøpelig kristen, «Gud kan ikke bruke meg til noe»… husk Rahab. Og følg Herren, og la han ta seg av resten. For Rahab finnes i liste over trosheltene i Hebreerbrevet 11, nevnte i samme ånd som Abraham og Moses og David: Heb 11:31 s1386 I tro ble Rahab, hun som var prostituert, reddet fra å omkomme sammen med de ulydige; for med fred hadde hun tatt imot dem som kom for å speide ut landet.

Og igjen i Jakobs brev 2:25 s1392 Var det ikke slik med Rahab også, hun som var prostituert? Hun ble kjent rettferdig på grunn av gjerninger, fordi hun tok imot utsendingene og slapp dem ut en annen vei. 26 For som kroppen er død uten ånd, er troen død uten gjerninger.

La meg avslutte ved å lese en historie fra Sudan. ?? var en misjonær som ble fengslet i 446 dager for Herren. Alene i en hule, med bare et lite hull i veggen som ga han lys, ble han fylt av… glede! Han sang og priste Herren. Han sa «det var så merkelig, men Herren var med meg». Etter tre måneder fikk han en Bibel, som han leste i den smale lysstråle. Dette skjønte han etterpå var til å forberede ham – for etter seks måneder ble han flyttet til en stor fengsel med 10000 fanger. Og der startet ham sammen med tre andre Sundanesere brødre en liten menighet. Til slutt var det over tre hundre som kom, og flere ble frelst. I Sudan, i en Muslimsk land, hvor forkynnelse er forbudt, i en fengsel – der ble evangeliet proklamert og tatt imot. For en Gud vi har!

Brødre, stol på Herren, for Han er med oss. Og om vi lever i luksus i Norge, eller er i fengsel i Sudan, vi trenger ikke å frykte noe som helst. Herren er med oss. Lær fra Rahab, og følge i prostituertes fotspor! Satse alt på Herren, for Han svikte ikke. I Ham er vi trygge, i Ham er vi frelst. Alt annet fører til slutt til elendighet og dom. Velg i dag hvem du vil tjene. Følg i Rahabs fotspor!

1 kommentar:

  1. Joshua 2. From whore to royalty
    1. “Reisen til Julestjernen” is a well-known Norwegian film about a young servant girl named Sonja who becomes the Princess. It could have been inspired by Rahab. Because she was a “service” woman, an outcast, a nobody. And she, in a way, became Jewish royalty.
    2. Rahab lived amongst sinful people under judgement (Gen 15:13-16 pg13). Idol-worshippers, who even sacrificed their children to their gods, warlike, immoral. And Rahab was a prostitute, lived in the wall, an outcast among her own people.
    3. Maybe you feel like that: an outcast because of mistakes you have made. Is there any hope? This true story tells us that in Christ there is always hope.

    4. Fear is good if you fear the right thing. We fear many things these days. Muslims, Russians, Trump, illness, reputation, am I pretty enough, trendy enough, etc.
    5. Fear of people instead of fearing the Lord leads people to do wring things. Like Pilate. He feared the crowd and sentenced an innocent man to death. Jesus feared no-one. “Not my will but yours” he prayed. And so we are saved!
    6. Rahab feared the Lord and so did what was right. Joshua 2:9-13 pg181
    7. She believed the word of the Lord, and because she believed she acted. And was saved. Joshua 6:22-25 pg184. There is no such thing as a “private faith”.
    8. Question: whom do you fear? Have you sought favour with the Lord? Don’t follow in the footsteps of the “good” people of Jericho – follow the prostitute!
    9. Luke 12:4-7 pg865. Fear only what is right to fear: fear the Lord and nothing else. And then we will fear nothing!

    10. See the world through His eyes. We are tempted today to change the Bible, twist God’s word to suit us, make God in our own image. No! Trust Him. Learn from the spies. Rahab told us the people were afraid – what did the spies think? Numbers 13:27-10 pg 124.
    11. If we don’t see with eyes of faith, we will panic and want to go back to “Egypt” to slavery to sin.
    12. As Christians we know God. We know his faithfulness. So why don’t we listen? Why don’t we obey? Why are we like the ten spies who see the world as if God doesn’t exist.
    13. Under pressure, we look for shortcuts and forget the Lord. We fear our circumstances instead of Him who controls our circumstances! In good times we are lazy, don’t read our Bibles, don’t pray (in the summer…). Why? We are rich – and give so little. There is a fine line between good financial planning and greed. Giving generously sorts that out.
    14. We should be like Rahab. She risked everything on God’s word. She feared Him alone. She risked her life to hide the spies - and God did not let her down. She was saved.
    15. There were many others who heard the same message: but they decided to fight! To fight God! They did not fear enough. Many today believe they can “make a deal” with God. If there’s one thing Israel’s history teaches us: fear God!
    16. God will judge us, and we all have failed. An “F”. But, like Rahab, fear Him and turn to Christ. And you will find mercy. No-one is good enough – but Jesus is. And he gives us his goodness. And so, in Christ, we get a pass, His “A”, on the final judgement!
    17. Fear God, and nothing else, and live a radical Christian life.

    18. From whore to royalty. Just like Rahab, we were outsiders, beggars at the gate – now we are children of the King, the Living God, heirs of the Kingdom! For Rahab became a part of God’s people, Israel – but more than that – check out Matt 1:1 and then v5 pg799.
    19. Not just a part of Israel, but part of God’s salvation plan for the world: Jesus great-great-great…grandmother! Quite a change in status!
    20. If you thing you’re worthless, that God can’t save you: look to Rahab. You can’t get lower. And you can’t end up any higher!
    21. If you think you’re a rubbish Christian “God can’t use me”: remember Rahab! Trust the Lord, and let Him deal with the rest.

    SvarSlett