Les Josva 3:14-6:25
Hvis du skulle går I krig, hvilken av disse våpen ville du valgt? En sverd! En tank! Eller… et trompet???
Gjett hvilken våpen Gud sa til Josva at han skulle velge! Jos 6:4 Sju prester skal bære sju bukkehorn foran paktkisten. På den sjuende dagen skal dere gå sju ganger rundt byen, og prestene skal blåse i bukkehornene.
Et stort og sterkt by, et mektig folk – og Gud sende oss mot dem med bukkehorn? Et trompet? Hallo!
Noen ganger føles det sånn ikke sant? At Gud sende oss ut i verden, ut i krigssonen, utstyrt for kamp med et trompet! Evangeliet føles latterlig svak sammenlignet med alt annet. Filosofi, psykologi, vitenskap, politikk. Så mektig. Så stor. Og vi kommer med tro på Guds Ord. Med en gummitrompet. Som har smeltet. Helt latterlig.
Men i dag så ser vi at Guds idioti, Guds svakhet, Guds dumhet – er faktisk makt, visdom, og redning. Evangeliet er sterkere enn en sverd, mektigere enn en tank. Den har vunnet over diktaturer, erobret imperier. Evangeliet om Jesus Kristus har blitt angrepet utallige ganger, men den holder ut, den varer, mens alle angripere går til slutt til grunns.
Så hvordan holde vi ut? Husk. Forplikte. Og se!
1. Husk det Gud har gjort.
4:4 Da kalte Josva til seg de tolv mennene han hadde utpekt blant israelittene, én fra hver stamme, 5 og sa til dem: «Gå midt ut i Jordan, foran paktkisten til HERREN deres Gud! Ta så opp en stein hver og legg den på skulderen, like mange steiner som det er stammer i Israel. 6 Dette skal være et tegn mellom dere. Når barna deres i morgen spør: Hva betyr disse steinene? 7 skal dere svare: Vannet i Jordan ble borte foran HERRENS paktkiste. Da den kom ut i elven, ble vannet i Jordan borte, og disse steinene skal israelittene ha som et minne om det for all fremtid.»
De skulle ta fram steinene fra Jordanelven som et fysisk minne, slik at de skulle huske det Gud hadde gjort for dem. For Gud var fortsatt med hans folk, selv om Moses døde. Pakten opprettholdes. Gud holder sine løfter. Selv om de hadde vært utro og måtte vandre i ørkenen i 40 år, så holdt Gud fortsatt hans løfter. Akkurat slik de hadde kommet ut av Egypt, og gikk tørrskodd over Rødehavet (Sivsjøen), så går de inn i det lovede landet, tørrskodd over elven Jordan. Gud er med dem.
Og de har en god leder i han Josva. Hva sa Gud til ham i kapittel en? Til denne kirketjener som ble leder for Guds folk og måtte bli kampleder: vær modig og sterk! Jos 1:6–7 Vær modig og sterk! For du skal gjøre dette folket til eiere av landet som jeg med ed lovet deres fedre å gi dem. 7 Vær bare modig og sterk, så du trofast følger hele den loven som Moses, min tjener, påla deg å holde. Vik ikke av fra den, verken til høyre eller venstre, så skal du lykkes overalt hvor du går.
Lytt til det Gud sier og gjør det. Han måtte kjenne til loven så godt, det ble en selvfølge for ham, det ble en del av ham, hvordan han tenkte, hvordan han så på verden. Josva måtte sette sin lit til Gud – måtte stole på Gud.
Og han gjorde det. Gud sa til Josva «dette må du gjøre» og så gjorde Josva det. Og Gud sviktet ikke. Se v14 Den dagen gjorde HERREN Josva stor i israelittenes øyne, og så lenge han levde, fryktet de ham slik de hadde fryktet Moses.
Bare å bemerke at Josva ble stor fordi ikke fordi han ville være stor, ikke fordi han forsøkte å legge seg fram «Brand Me» - men fordi han ville at Gud vil være stor. Hvis du krever storhet, hvis du er ambisiøs, adlyd Herren! Søk etter hans storhet, og la han ta seg av din storhet eller ikke.
Så de hører på Gud, og Gud svikter ikke. De går tørrskodd over elven og lage et minnesmerke på det som også minne dem på det Gud gjorde når han frelste dem fra slaveri i Egypt.
20 De tolv steinene som de hadde tatt med seg fra Jordan, reiste Josva i Gilgal, 21 og han sa til israelittene: «Når barna deres i morgen spør sine fedre: Hva betyr disse steinene? 22 skal dere forklare det for barna og si: Her gikk israelittene over Jordan på tørt land. 23 HERREN deres Gud tørket ut vannet i Jordan for dere til dere hadde gått over, slik HERREN deres Gud gjorde med Sivsjøen, som han tørket ut for oss til vi hadde gått over. 24 Dette gjorde han for at alle jordens folk skal skjønne at HERRENS hånd er sterk, og for at dere alle dager skal frykte HERREN deres Gud.»
For oss i dag, ser vi ikke tilbake til Utvandringen. For det var bare et skygge, et tegn, som pekte fram mot vår offerlam, vår redningsmann: Jesus. Han ga sitt liv som vår forløser. Han byttet plass med oss slik at vi kunne lever mens han døde. Han frelste oss fra slaveri til synd, og ga oss nytt liv, nytt identitet. Som Israel ble ledet gjennom ørkenen, og ble et folk, med Gud som konge, å er vi også ledet gjennom «ørkenen» av dette livet, med ny identitet som Guds folk. Vi fikk også hans ord – men ikke fra et fjelltopp, men fra Jesus, og fra den Hellige Ånd, gjennom hans apostlene og profetene.
Alt vi har er bedre, så mye mer! Vi ser ikke tilbake til et steinhaug som minne oss om den gangen vi gikk tørrskodd over elven – selv om det er faktisk en del av vår historie som kristne, som vitne om Guds trofasthet også for oss – men vi ser tilbake til korset. Det er korset vi ser tilbake til, korset vi huske på. Det er korset vi forteller våre barn om og sier «Her blir vi frelst, hvor Gud kom ned og ble et menneske for å redde oss. Han levde blant oss og lærte oss, viste sin makt, og så døde for oss slik at vi kan leve. Og så sto han opp igjen for å vise hans makt over døden.» Det er evangeliet!
Josva, du hadde det bra, men vi har det enda bedre!
Så vi trenger ikke å fortviler. Gud er med oss.
Så ofte er vi full av angst fordi vi ikke huske det Gud har gjort. Så ofte velge vi feil fordi vi ikke huske hvem Gud er. Gjør det som er riktig, og stol på Herren.
Husk det Gud har gjort.
2. Forplikte eller binde deg til Ham
Josva 5:2 På den tiden sa HERREN til Josva: «Lag deg noen flintkniver og omskjær israelittene på ny.» 3 Da laget Josva flintkniver og omskar israelittene ved Haaralot-høyden.
8 Da hele folket var omskåret, holdt de seg i ro i leiren til de ble friske igjen. 9 HERREN sa til Josva: «I dag har jeg veltet Egypts vanære vekk fra dere.» Derfor ble stedet kalt Gilgal, og det heter det den dag i dag. 10 Mens israelittene lå i leir ved Gilgal, holdt de påske der på Jeriko-slettene, om kvelden den fjortende dagen i måneden. 11 Og dagen etter påske, nettopp den dagen, spiste de av landets grøde: usyret brød og ristet korn. 12 Fra den dagen ble det slutt på mannaen. Siden israelittene nå kunne spise av landets grøde, fikk de ikke mer manna. Det året spiste de av avlingen fra Kanaans land.
Dagen de endelig satte føttene sine i det lovede landet var dagen de forpliktet seg til Gud. De husket pakten og deltok i en ytre tegn at de tilhører Gud. Da var det omskjærelse. I dag er det… ja, dåp. Noe jeg og alle menn her er glad for!
Men dette var stort. Det som Gud hadde lovet Abraham går i oppfyllelse. Her er den et folk, et stort folk, under Guds velsignelser – med Guds ord, hans lover, og med Guds mann, Josva som leder. Og så er de endelig i Guds sted: Kanaan, landet han hadde lovet. Tenk på det. Tenk hvor spennende det måtte har vært! Her er vi!
Når jeg bodde i Israel som misjonærbarn jeg har få positiv minner – det er et hardt sted å bo! Men det som var så spennende var å gå rundt på de samme steder som Jesus gikk. Her skjedde det. Her står jeg på samme sted som Jesus gjorde for 1950 år siden. Han sto her. Sannheten, virkeligheten i historiene ble mer tydelig for meg. Dette handler om faktiske hendelser som skjedde i faktiske steder som her hvor jeg står.
Litt av det samme med Israel. Tenk at du var et ung barn som ble født i Egypt under slaveriet. Vokst opp med fortellinger om det lovede landet. Vi skal en dag få et land. Måtte har virket veldig fjernt. Men nå stå du der. I det lovede landet. Akkurat som Gud hadde lovet. Du store!
For oss er det som himmelen i dag – At Gud skal gjenskape jorden. At alt blir nytt. At Jesus kommer tilbake. Virker litt fjernt. Men en dag skal vi stå på den nye jorden. En dag skal vi se Jesus med våre øyne. En dag blir det like virkelig som det vi opplever nå.
Hvordan vet vi det? Fordi Gud holder sine løfter. De som var slaver sto nå i det lovede landet som frie mennesker.
Og så binde de seg til Gud. Ja Herren, vi tilhører deg. De skiller seg fra alle de rundt seg, fra alle de andre guder og ikke guder – eller ingen gud. De sier: vi tilhører Herren. Han er vår Gud og vi er hans folk. Ja, det var skremmende med tanke på alle fiender rundt, men de husket var Gud hadde gjort, og så forpliktet de seg til ham, og stolte på ham.
Når vi står fram under dåpen så gjør vi det samme. Vi gir avsky på alt annet. Vi seir «jeg tilhører Jesus. Mitt liv er nå hans, og hans liv er mitt. Jeg lever for å ære Ham.» Det er det det betyr å være kristen. Vi lever for å ære Jesus. Og hvis du misliker det, så vi du misliker sterkt himmelen, den nye skapelsen. For himmelen er der vi skal prise og ære og opphøyer Jesus i evighet. Det er Han som er fokuset. Hvis du ikke liker Jesus, vil du ikke like himmelen. Vårt liv nå forbereder oss for vår ekte liv da. Dette er et forsmak. Vi lever for Ham. Og det er virkelig LIV!
Husk hva Gud har gjort. Binde deg til ham.
3. Se hva Han gjøre
De har husket på Herren. De har bindet seg til Herren med et tegn. Og så komme svaret med en gang! Gud er med oss.
Eller?
5:13 En gang Josva var ved Jeriko, så han opp og fikk øye på en mann som sto framfor ham med løftet sverd i hånden. Josva gikk bort til ham og sa: «Er du med oss eller med fiendene våre?» 14 Mannen sa: «Nei, jeg er føreren for HERRENS hær. Nå er jeg kommet.» Da falt Josva ned med ansiktet mot jorden og sa: «Hva har min herre å si til sin tjener?»
Jeg har kommet! Merk hans svar – han er hverken fiende eller venn. Jeg grøsser litt når jeg leser dette. «Er du med eller mot oss?»
«Nei. Jeg er kommet.»
For han – lederen av Guds engler, Hans åndelig hær – han hører bare på Gud. Han utfører Guds vilje, og ingen andres. Han kan ikke manipuleres, du kan ikke forhandle med ham. Han se hverken til venstre eller til høyre, men utfører Herrens Ord.
Det oppsiktsvekkende er at spørsmålet vi bør stille er ikke om Gud er for meg eller mot meg – men om JEG er for Gud eller mot Gud! Ikke om Gud er på min side men om jeg er på Guds side. For hvem er jeg?
Og når vi leser de neste kapitler så ser vi at hvis du stå sammen med Gud - så kriger han føreren for deg. Men stå imot, gir blaffen i Gud og hans ord – så er det likegyldig om du bære navnet «jøde» eller «Guds mann» eller «kristen», så vil du oppleve at han kriger mot deg – som vi skal se neste uke.
Gud er ikke noe maskin som man kan justere. Putte inn riktig formulering og så få du ut det du vil ha! Han er heller ikke et menneske som kan manipuleres. Han er Gud. Står over oss og adskilt fra oss.
Er du for oss eller mot oss? Nei. Men jeg er kommet.
Men i dag så ser vi at han kriger for Israel. 6:2 Men HERREN sa til Josva: «Se, jeg gir Jeriko med kongen og hans tapre krigere i dine hender.
Det er mye snakk om Josva i disse dager, om at han var enn blodtørst kriger som erobret hele folkegrupper. En elendig fyr. En Hitler type. Men hvis du faktisk lese disse kapitler, så ser du at det er ikke han som går i krig, men Gud. I deres første slag, mot områdets sterkeste by, Jeriko, med tykke vegger og digre soldater, må Josva…. ta opp hans trompet og gå rundt byen hver dag. Hæ?
Han er ikke noe strategisk geni. Husk at han hadde ikke noe erfaring. Og ikke noe kamptrening. Han var Moses assistent, og var kirketjener. Han sto utenfor telthelligdommen. Det var hans jobb! Han var modig og sterk fordi han hørte på Herren. Og hans strategi var å høre på Gud, og gjør akkurat det Gud sa.
Kanskje han var et geni, da!
Så går de i kamp. Med bukkehorn. Og prestene. Og paktkisten. Ikke en vanlig kampoppsett!
Jos 6:8–11 Da Josva hadde talt til folket, gikk de sju prestene som bar de sju bukkehornene, foran HERREN og blåste i hornene, mens HERRENS paktkiste fulgte etter dem. 9 Krigerne gikk foran prestene som blåste i hornene, og baktroppen fulgte etter kisten. De gikk, og hornene ljomet (ga lyd). 10 Josva hadde befalt folket: «La det ikke høres krigsrop, gi ikke lyd fra dere og la ikke et ord komme fra munnen deres før den dagen jeg sier at dere skal rope! Da skal dere rope.» 11 Så lot han HERRENS paktkiste bli ført én gang rundt byen. Siden gikk de tilbake til leiren og overnattet der.
Tenk på det. Forestill deg at du var en soldat i Jeriko. Alle var redde for her kommer Israel! Byen er stengt. Ingen går inn eller ut. Alle gjør seg klar for kamp. Og her kommer Israel! «Kom igjen! Kom igjen menn! Mot! Vi tar dem»
Og da dramatikk blir til forvirring og så til latter. Hva er det de driver med? For hele hæren til Israel går i stillhet rundt byen.
De gjør ikke noe - ikke noe tegn på aggresjon.
«Er dette en vits?» Og de eneste som gir noe lyd er jo prestene som bære med seg en eske og blåser på noe horn. Og så gå de en runde… og så gå hjem.
Og slik holdt Israel på i SEKS dager. Gjett om de måtte blitt hånet fra veggene! Hahahaaa! Idioter! Dere gikk i førti år, er det det eneste dere kan. Gå.
Blås litt mer, prestene, kanskje du kan vekke din gud.
15 Den sjuende dagen sto de opp ved daggry og gikk på samme måten rundt byen, sju ganger. Det var bare den dagen de gikk sju ganger rundt byen.
Gjett om folk pekte og lo! Oooo! SJU ganger. Pass dere. Kom igjen gutter, kan vi ikke bare ta dem nå dette blir latterlig.
16 Den sjuende gangen prestene blåste i hornene, sa Josva til folket: «Rop! For HERREN har gitt dere byen.
«Hahahahaa! Og så roper han nå! Hva skal de gjøre. Å nei, så roper de oss alle til døden. Hahaha.»
Og så forandre ansiktsuttrykket fra hån til redsel når bymurene begynner å skjelve.
«Hva? Hva er det som skjer. Det er ikke mulig!»
Og så hører du et smell og se at en del av bymuren har rast sammen. «Hææe?»
Og grunnen som virket så stødig nå føles like trofast som myr eller kvikksand.
20 Folket ropte mens prestene blåste i bukkehornene. Så snart folket hørte lyden av hornene, satte de i et høyt rop. Muren styrtet sammen, og hver og en gikk rett inn i byen. Så inntok de byen.
Guds usynlig hær angriper Jeriko, og byen faller. Tydelig at det er ikke Israel som vinner slaget. Det er Gud som går i krig. Dommen har falt etter 400 år. Guds tålmodighet er brukt opp.
Noen ganger føles det helt idiotisk å sette vår lit til Guds Ord. Du tror vel ikke på hvert ord i den gamle boken, eller? Å sette vår lit til evangeliet. Kom igjen. Det er jo et eventyr. Som Ole Brumm. Du basere ditt liv på det. Og noen ganger er de som kalle seg kristne, brødre, vår verste fiender. Nei, nei, nei, du må kutt ut de snakk om helvete og dom. Folk misliker det. Kirken dør hvis vi fortsetter med det. Vi lever jo i det 21. århundre. Så tåpelig at dere kan tro på en sånn Gud i disse tidene. Gud er en Gud full av kjærlighet. Han dømmer ikke. Alle menneske er hans barn. Samme hva de har gjort. Lav terskel.
Men hva slags Gud tror vi på? Bibelens Gud eller tidsåndens gud?
For hva har skjedd med kirken siden de innførte «lav terskel» og vi bestemte at vi burde redigere litt på Bibelen og endre evangeliet litt. Ja, kristne vandre rundt i mørket og vet ikke hva de tror på. Besøkstallet har falt kraftig. Bare siden 2005 – 13 år siden – har den norske kirken hatt 1,2 millioner færre på gudstjeneste. Et fall på hele 22%. 2 tredjedeler av søndagsskoler har stenget siden 1975. Og så videre. Stor suksess!
Skal vi stole på Gud, eller stole på vår egen visdom?
Brødre og søstre, vi må stole på Gud! Vi alle her er et vitnesbyrd om at evangeliet er full av kraft. Og at Guds Ord, Bibelen, er det vi trenger. Denne menigheten er bevis på det! Ingen annen grunn til at vi er fortsatt her etter 6 år og fortsatt vokser. Gud er nok!
Og ikke bli fristet av andre «kilder»: Josva ble fortalt «ikke vike fra denne boken». Han skulle ikke bli fristet av andre «profetisk ord» eller «Facebook memes» eller til og med populær kristne bøker eller forkynnere. Husk alltid å still dette spørsmålet som vil beskytte deg fra det meste «Hvor står det i Bibelteksten?»
Så om det føles som du har et smeltet trompet som våpen i livets kamp – fortvil ikke. For de store vegger vil falle foran vår Gud, hvis ikke i dag, på den dagen han kommer tilbake. Og det er like sikkert som Jerikos fall. Gud holder sine løfter.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar