8:1 Så er det da ingen fordømmelse for dem som er i Kristus Jesus.
Fri. Ingen fordømmelse!
Er det slik du føler deg?
Eller ikke? Som en hykler? Forrige søndags preken fra kapittel 6 at synd ikke lenger har makt over oss, og at vi lever nå for å tjene Jesus som hans slaver .... men jeg føler ikke slik! Jeg sliter med synd.
Vi vet i vårt sinn hva vi vil gjøre - men vi opplever en krig i oss. Jeg vil gjøre det gode - men jeg gjør det onde i stedet. 24 Jeg ulykkelige menneske! Hvem skal fri meg fra denne dødens kropp?
Er det ikke slik vi føler oss noen ganger? At vi er ikke ordentlig kristen – bare later som. Vi føler ikke at vi er frie fra synd. Vi føler oss ikke som Guds slaver, men syndens slaver!
Løsningen dagens tekst legger fram for oss er IKKE at vi må da streve mer, eller finner helten i oss selv, eller å forlate kristendommen fordi «det er bare for vanskelig». Løsningen er i Gud være takk ved Jesus Kristus, vår Herre!
Slik er altså jeg: Jeg tjener Guds lov med mitt sinn, men syndens lov med mitt kjøtt og blod. 8:1 Så er det da ingen fordømmelse for dem som er i Kristus Jesus.
Men hvordan fungere det? Hvordan kan jeg være en slave til synd i min syndige natur og likevel ikke bli dømt?
Og hva er dette med sinnet? Hvordan kan jeg følge Guds lov i mitt sinn, men fortsatt synder?
Hvis du kjenner romerbrevet, vet du at kapittel 1-11 er «sinnets» del av brevet. Dette er det vi trenger å VITE før vi kan være lydige. Vi må tenke riktig før vi kan handle riktig. Dette handler om hvordan vi skal tenke. Her oppe er krigssonen. Vi må forstå hvem vi er i Kristus. Dette er vår identitet.
Det er ingen overraskelse da vi kommer til kapittel 12 at det står 1 Ro 12:1–2 Derfor formaner jeg dere…: Bær kroppen fram som et levende og hellig offer til glede for Gud…2 Innrett dere ikke etter den nåværende verden, men la dere forvandle ved at sinnet fornyes, så dere kan dømme om hva som er Guds vilje: det gode, det som er til glede for Gud, det fullkomne.
Hvordan skal vi da tenke på oss selv? Ikke under loven! Men hvordan seire vi over synd uten loven? Med nåde.
1. Nåde er kraftigere enn loven
2. Vi kjemper mot synden med nåde, ikke med loven
3. Nåde setter oss fri fra et liv dominert av synd og døden
1. Nåde er kraftigere enn loven
6 Men nå er vi løst fra loven, vi er døde fra det som bandt oss. Derfor tjener vi Gud i et nytt liv i Ånden, og ikke i det gamle, etter bokstaven.
Det er bare to måter å leve på: ved anstrengelse, eller ved nåde. Vi er alle dømt av gjerninger – spørsmålet er hvem sin gjerninger? Våre egne gjerninger - som avslører vår synd og fører til evig død. Eller Jesu gjerninger, som er rettferdige og fører til evig liv. Stoler jeg på meg, eller på ham? Loven eller Ånden?
4 Slik er det også med dere, mine søsken. Gjennom Kristi kropp er dere døde for loven.
Loven har ingen makt over den som er død. Vi døde med Kristus. Akkurat som om ektefellen dør, er en da fri til å gjengifte seg - loven om ekteskap gjelder ikke lenger. Døden bryter lovens kraft. Så hvis vi har dødd i Kristus, gjelder ikke loven lenger for oss. 8:1 Så er det da ingen fordømmelse for dem som er i Kristus Jesus.
Fordi loven fordømmer oss. Loven som en kraftig søkelys avslører vår synd og fordømmer oss – og det med rette. Men i Kristus er vi døde bort fra loven. Den kan ikke lenger fordømme oss!
4 Slik er det også med dere, mine søsken. Gjennom Kristi kropp er dere døde for loven. Dere tilhører en annen, han som er stått opp fra de døde, for at vi skal bære frukt for Gud.
Ser du det. Resultatet av et liv som leves etter loven, er fordømmelse. Resultatet av nåde gjennom tro er at vi bærer frukt for Gud. Så hvis du vil gjøre gode gjerninger - husk hvem du er. Ikke strev. Ikke pisk deg selv med loven. Husk hvem du. Døde bort fra synd, levende til Kristus. Mitt kjøtt er dødt!
Og hvorfor fungerer ikke loven? 5 Da vårt kjøtt og blod hadde makten over oss, gjorde loven at de syndige lidenskapene ble vakt til live i lemmene våre, så vi bar frukt for døden.
6 Men nå er vi løst fra loven, vi er døde fra det som bandt oss. Derfor tjener vi Gud i et nytt liv i Ånden, og ikke i det gamle, etter bokstaven.
Vi er fri! Ikke bare har vi døde fra synden, men vi lever i Ånden. Vi er ikke bare frelst FRA vår synd, men frelst FOR Gud. Frelsen er et bevegelse med to steg. Og han puster nytt liv inn i oss. Vi har hans Ånd.
Og det er derfor det føles som det er kamp i oss. Fordi har vår gamle, syndige natur som gir seg ikke. Nei det er min innsats som teller. Og vi har den nye Åndelige natur. Det er bare Jesus. Og det skaper konflikt inn i oss.
Forestill deg at du var der da Jesus ble korsfestet. Du ser ham slått og blodig. Du hører hans underbare ord «Fader, tilgi dem, for de vet ikke hva de gjør». Du ser roper ut - og like før han skal utånde, hans store verk fullført endelig – så roper du ut «VENT!». Jesus puster inn helt overrasket, og kikke på deg. «Vent, vent, vent, jeg trenger bare å legge til min del av dette». Jesus, hans armer utstrakte, spikret gjennom hendene, oppdraget fullført, et liv levd i fullkommen lydighet til Faderen, som nå gir sitt liv i fullkommen kjærlighet, og bærer alle våre synder i sin egen kropp, Jesus ser bare på deg med forundring. Du løper fram og drar ut lommeboken. Se! Det jeg ga til TV aksjonen! Og den gangen hjalp jeg min venn! Og her er min tilstedeværelsesrapport fra kirken. Nesten hver søndag. Ser du det Jesus?
Tåpelig er det ikke?
Og så kikke Jesus på det med øyne full av kjærlighet: «Mitt barn, ingen av det er nødvendige. Min gjerning er tilstrekkelig.» Og så roper han høyt ut «Far i dine hender overgir jeg min ånd» og dør under en mørkets himmel midt på dagen mens jorden skjelver og klippene sprekker og den romerske offiseren sier: «Sannelig, denne mannen var Guds sønn.» Jesu gjerning er tilstrekkelig.
Hvorfor tror vi vi kan legge noe til?
Nåde er kraftigere enn loven. Og han viste det når han brøyt ut fra graven noen dager senere. Hvem av oss kan gjør det? Stol ikke på deg selv. Stol på Jesus! Vær fri! Nåde er kraftigere enn loven.
2. Vi kjemper mot synden med nåde, ikke med loven
14 Vi vet at loven er av Ånden, mens jeg er av kjøtt og blod, solgt som slave til synden.
Hva er problemet med loven? Meg! Jeg er problemet med loven. Loven er god. Den er Guds gode lov. Den kom fra hans munn. Den er perfekte. Men som en vei til frelse er det alvorlig feil. Faktisk, som Christian påpekte i forrige uke, anerkjenner loven selv at den er feil, fordi den har offersystemet innebygd - for alle de ganger du ikke klarer å holde den! «Her er loven, men du kan ikke holde den, så her er måten du bli tilgitt når du ikke holder den.»
Loven var aldri veien til å bli frelst. Vi er frelst av nåde. Abraham ble frelst av nåde. David ble frelst av nåde. Det er ingen annen måte å bli frelst på. Ingen.
Loven er et uttrykk for Guds karakter. Den er god og hellig og ren - men som en måte å bli frelst på eller veiledning til et kristent, hellig liv… den er fryktelig dårlig og leder oss til fortvilelse og forbannelse. Du kan ikke tilfredsstille lovens krav. Som kristne ser vi ikke til loven for å leve det kristne livet. Ikke hvis du tar den på alvor. For oppsummering av loven er «Elsk Herren din Gud med hele ditt hjerte, sjel og sinn» Hvem av oss gjør det? Kunne muligens gjøre det? For å ikke snakk om del 2 som er lettere «elsk din nabo som deg selv». Vi elsker ikke vår nabo, og det avslører at vi elsker ikke Gud.
Loven er fjern og fast som et fjell. Det er perfekt perfeksjon, like hard som diamant, og den vil knuse oss. Lovens hellighet, fullkommenhet, er døden for oss.
7 Hva skal vi så si? Er loven synd? Slett ikke! Men uten loven ville jeg ikke visst av synden. Jeg ville ikke visst hva begjær var, dersom ikke loven sa: Du skal ikke begjære.
Guds lov avslører min synd. Som et søkelys. Jeg er fanget! Det som ville vært klok, ville være å omvende seg! Men så koble min syndige natur inn. 8 Synden benyttet seg av budet og vakte all slags begjær i meg, men uten loven er synden død.
I sommeren var barna og jeg på safari, og vi oppdaget et neshorn på display – et ekte utstoppet neshorn. Vi kunne se levende neshorn like over gjerdet - men denne du kunne komme nær nok til å ta på. Oppleve ekte neshornskinn. Du kunne forestille deg at du sto ved siden av.
Men så var det et skilt. Og skiltet sa «ikke rør». Vet du hva? Skiltet ga oss ikke mindre lyst til å ta på neshornet! Faktisk ga oss mer lyst. Det var forbudt.
Vi tok på det.
Og slik er vi med Guds lov. Gud sier «ikke gjør det». Og umiddelbart vil vi gjøre det. Fordi hvis jeg late som jeg er Gud i mitt liv, må jeg vise hvem som virkelig er sjefen. Å røre ved et stoppet neshorn har liten følge bortsett fra noen «hyttetu» - men å bryte Guds lov dreper oss.
9 Før levde jeg uten loven. Men da budet kom, fikk synden liv, 10 og jeg døde.
14 Vi vet at loven er av Ånden, mens jeg er av kjøtt og blod, solgt som slave til synden.
Problemet er med meg, en slave til synden. Brødre, la oss ikke lure oss selv. Vi kan ikke kjempe synd med loven. Loven gjør alt verre. Vi banke oss opp med loven «slutte å synde, dette er feil».
Det fungere ikke. «Bli bedre!» har aldri oppnådd noe. Loven er maktesløs til helliggjørelse. Bare Guds nåde kan forandre oss, fordi nåde kommer med Guds Ånd.
La oss da ikke si «bli bedre» men «i din nåde, hjelp meg». Se, lovbasert religion er meg-fokusert. Det er min innsats som vil hjelpe meg. Selv om jeg kan snakke høyt om Gud, det er egentlig meg og min styrke og min disiplin som vil hjelpe meg å lykkes. Jada, Gud kan hjelpe meg, men det er Gud som hjelper meg. Jeg er i arenaen, og han heiet på meg. Det vil føre til frustrasjon og død.
Nåde handler om å erkjenne min hjelpeløshet. Den ser ikke til meg, men til Jesus. Han er i arenaen som og kjemper det slaget jeg ikke kan vinne, og jeg heie på ham. Ja Jesus, takk Jesus! Han er fokuset, ikke meg. Og det er enorm frihet i det. Jeg er solgt som en slave til synden sier v14. Tror du på det? Eller tror du fortsatt at med litt fokus og disiplin du kan vinne? Stoler du på deg eller ham?
Vi kjemper mot synden med nåde, ikke med loven.
3. Nåde setter oss fri fra et liv dominert av synd og døden
24 Jeg ulykkelige menneske! Hvem skal fri meg fra denne dødens kropp? 25 Gud være takk ved Jesus Kristus, vår Herre!
Uansett vårt problem er det synd som ligger ved roten. Og den eneste løsningen på synd er JESUS. Alle andre løsning er å prøve å bekjempe synd med .. mer synd. Selv Guds perfekte lov, noe fra himmelen, fra den levende Guds munn, ikke kan løse vårt problem. Hvorfor ser vi til vår ektefelle eller politikere, eller psykologer, eller disiplin eller metoder? Synd har ødelagt dem alle.
Det er bare en løsning: Jesus Kristus, vår Herre. For et mirakel jul er. Jesus – Gud som ble mennesket, født av Maria, som ble Kristus: den frelseren, redningsmannen, lovet i Skriften, og viste at han er Herren, den levende Gud, i hans ord, mirakler, kjærlighet og oppstandelsen. Jesus Kristus, vår Herre. Stopper du noen gang opp bare beundre ham. Hans storhet? Se på evangeliets skjønnhet og ufattelig nåde med undring. Ære være Gud i det høyeste!
25 Gud være takk ved Jesus Kristus, vår Herre!
15 For jeg forstår ikke hva jeg selv gjør. Det jeg vil, gjør jeg ikke, og det jeg avskyr, det gjør jeg.
Jeg fortsetter å synde. Hvorfor? Jeg vet at det er synd - jeg er enig med loven! 16 Men gjør jeg det jeg ikke vil, gir jeg loven rett i at den er god. 17 Så er det ikke lenger jeg som gjør det, men synden som bor i meg.
Det er to av meg inni meg. Når du blir kristen, går du inn i en kamp. En kamp i ditt sinn. To naturer som kjemper for kontroll. Takk til Gud at vi vet at Ånden vinner fram på den siste dagen - men inntil den dagen er vi låst i et desperat brytekamp mot oss selv.
22 Mitt indre menneske sier med glede ja til Guds lov, 23 men jeg merker en annen lov i lemmene. Den kjemper mot loven i mitt sinn og tar meg til fange under syndens lov, som er i lemmene. 24 Jeg ulykkelige menneske! Hvem skal fri meg fra denne dødens kropp?
Ikke meg! Ikke min kone. Ikke psykologen. Ikke politikerne. Ikke engang den kristen predikant med litt gospel-lite poppsykologi – Jesus er min life coach. Bare Jesus, Jesus i all sin herlighet, Jesus som allmektig Gud, som Herre, har makt til å beseire synden. Bare Jesus kan endre oss fra innsiden og ut. Glem ikke det. Vårt gamle natur lyver til oss bestandig og prøve å lure oss til å stole på oss selv til å løse problemet, i stedet for friheten vi har når vi til legger alt i Guds hender. Loven fungere ikke og virkelig kan aldri fungere. Vi må drepe tanken i oss at hvis vi følger disse regler, eller oppførere oss slik eller gå på sånne møter eller å unngå disse matvarer eller disse former på underholdning, at dette vil gjøre oss til rette. Vi må drepe den ideen som sitte langt inne i norske kulturen. Bare Kristus Jesus kan gjøre oss til rette med Gud. Og ingenting annet. Vi kan ikke legge noe til Kristi gjerning.
Jeg opplevde dette nylig. Jeg ble stresset, engstelig. Gleden min forsvant. Jeg var ikke spent på neste dagen - selv om det var en dag i Ordet for å forberede en preken. Fare!
Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt hvem kirken og menigheten tilhørte. Jeg hadde glemt hvem som hadde ansvar for dere, og alle på utkanten, og menighetene i Oslo og Vestfold, og evangeliets tilstand i Norge, og bygningen, og det var ikke meg! Det er Jesus. Tosk som jeg er. Min kone og Petter måte tale meg til rette og minne meg på at jeg ikke er den uendelige Skaperen og Opprettholderen av alle ting! Og jeg ga slipp av byrden jeg aldri kunne bære og aldri måtte bære – å lettelse! Og gleden kom tilbake. Pris Herren for han er god.
I Kristus er vi frie.
8:1 Så er det da ingen fordømmelse for dem som er i Kristus Jesus.
Vi kan ikke legge noe til det Jesus gjorde på korset. Så hvordan anvende vi dette? En ting vi ikke kan gjøre er å gå ut herfra og stole på oss selv for å leve det kristne livet. Vi er ikke svaret på våre problemer. Vi må ydmyke oss og vende oss til Jesus. Jesus er ikke vår life coach, treneren for livet, som hjelper oss videre - vi faller for hans føtter mens han løfter oss opp og forvandle oss til et skinnende prakteksempel av hans nåde.
Hvordan fungere det vi har lært i praksis da? Hvordan kjempe vi mot synd med nåde i stedet for loven og gripe fatt i den friheten vi har i Kristus?
Problemer oppstår alltid i enhver forhold. De vi elske mest sliter vi også mest med! Hvorfor? Fordi du sette syndere sammen! Om det er ekteskap eller det er jobbkollegear du har to syndere som er satt sammen og det føre til gnist og problemer. Men her er nøkkelen: Alle relasjonsproblemer - ALLE – kommer fra i synd. Enten din synd eller den andres eller mest sannsynlig en kombinasjon. Roten er synd. Egoisme.
Og hvem kan fikse synd? Ikke meg, ikke deg, men Jesus. Vi fikse et forhold vertikalt før det kan fikse horisontalt. Husk trekanten - særlig hvis du er gift. Du (L). Din ektefelle (R). Gud (Top). Jo nærmere du kommer Gud, jo nærmere du kommer hverandre. Hvordan er det i det hele tatt mulig å elske en annen person? Ikke stole på deg selv - kom nær til Gud, og Han vil gi deg alt du trenger for å elske henne. Dra nær til Gud, og ting falle på plass. Det er derfor vi er samlet i dag. Dra nær til Gud i beundring og takknemlighet og ydmykhet.
Våre synder som gjør oss oppgitt og full av angst er en påminnelse at vi er svake og trenger nåde. Ikke bank deg selv opp med loven men vend deg til ham som døde for deg på korset og sto opp for å gi deg hans livgivende Ånd. Han er helten i vår historie. La oss huske det og leve slik. Hurra for Jesus! Amen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar