søndag 3. desember 2017

Romerbrevet 5:12-6:5 Jesus, den nye Menneskeheten

Romerbrevet 5:12-6:5

Lytt til MP3

I dag skal jeg lære deg hvordan du kommer deg unna døden. Men ikke bare det: i tillegg gir jeg deg hemmeligheten til å seire over livet, og nøkkelen til å knekke synd i ditt liv. Jeg vise deg veien til evig liv. Og alt dette for bare nittini tusen ni hundre og nittini! (Vi må jo kjøpe en bygning.)

Nei! Faktisk gir Jesus oss alt dette - GRATIS! Fra død til liv. Og et seirende liv, hvor vi vinner over synd - i det å dø bort fra oss selv og bli oppreist til liv i Jesus.

Vårt problem er at vi er i Adam. Vi er mennesker. Mennesker synder. Syndere dør. Oi.

Vi må bli gjenskapt. Menneskeheten må startes på nytt. Og det er det Jesus gjør. Han er den nye Adam. I Kristus Jesus dør vi bort fra den gamle Adams vei, og blir reist opp til liv (åndelig liv). Jesus er den nye Adam. Og vi er mennesker versjon 2. Vi er den herlige gjenopprettet menneskeheten – slik vi burde har vært, men bedre, for i Kristus vil vi bli reist opp den siste dagen uforgjengelige, perfekte, ikke i Adams bilde, men bildet av Jesus Kristus, Guds sønn. Amen.

Bare to punkter i dag.

1. Adam kom med synd og død

2. Jesus kommer med nåde og liv

1. Adam kom med synd og død

12 Synden kom inn i verden på grunn av ett menneske, og med synden kom døden. Og slik rammet døden alle mennesker fordi alle syndet.

Synd kom inn i verden. I den opprinnelige gresk er det første ordet i v12 «derfor». Den Hellige Ånd gjennom Paulus kommer tilbake til og bygger videre på det som har kommet før. Og derfor vil jeg bruker noen minutter på å minne oss på det vi ha lærte så langt fra kapittel 1 til 4, fordi alt kommer i fokus i dagens tekst.

Synd kom inn i verden og vi er alle syndere. Det var kapittel 1, 2 og tre. Kapittel 1: Vi er syndere under Guds vrede. Vi se Guds vrede som åpenbares i verden rundt oss hvor Han la syndere synde. Han gir oss over til det vi har lyst til å gjøre. Han la oss, i et begrenset grad, oppleve syndens syndighet. Han gir oss det vi vil ha, og det er skremmende. Og kapittel 2 sier at loven, religion, er ingen hjelp, fordi Gud lov bare åpenbar hvor syndig vi er: som et flomlys blir vår synd avdekket av loven. Og det å være god, oppriktig hjelper heller ikke -det avslører bare oss som hyklere, fordi vi gjør det samme som det vi dømmer andre for. Vi alle sier at det er galt å lyve, men vi alle lyver. Dømt av vår egen dom.

Forstå vi nå hvorfor frelse må være av nåde og kan ikke være av oss? Som Skriften sier, «Det finnes ikke en som er rettferdig - ikke en eneste» (03:10).

Derfor blir vi gjort rettferdige ved å ta imot Jesu rettferdighet gitt som en gave, helt gratis. Vi får Jesu rettferdighet. I Kristus er vi forenet med Gud fordi vi i Kristus er kjent rettferdig, frikjøpt, og hans vrede er tilfredsstilte gjennom hans offer.

For det er det tredobbelte problemet vi har med Gud:
1. Vi har brutt hans lover og er så erklærte skyldige. Som en rettferdig dommer må han finne oss skyldig.
2. Vi er slaver under synd. Vi kan ikke slutte å synde og blir derfor skilt fra Gud.
3. Vi er under Guds vrede. På grunn av vår synd, hvor vi sier til Ham, «Jeg skulle ønske du var død», og vises i hvordan vi mennesker behandler hverandre på en grusomme måte, er Gud sint på oss og det med god grunn. Det er riktig.

I Kristus disse blir gjort opp.

Vi er skyldige, og Gud rettferdiggjøre oss. Gud som dommer sier: rettferdig, uskyldig. Det er en juridisk erklæring. Under loven er vi kjent rettferdige. Ikke lenger sette det lys på vår synd, men nå sette det lys på Jesu rettferdighet.

Vi er slaver under synd, og Gud kjøper oss fri. Jesus betalte prisen på korset for å kjøpe oss tilbake. Vi tilhører nå Gud. Rettferdighetens slaver. Vi tilhører Gud fordi han skapte oss og tilhører Gud fordi han kjøpte oss med sitt blod. Derfor er vi ikke lenger slaver til synd, men nå er vi fri til å tjene Gud i rettferd.

Vi er under Guds vrede, og Gud ofrer seg selv for å tilfredsstille hans vrede. For syndens lønn er døden fordi synden er å velge bort Gud, og å forkaste Gud er å forkaste bort livet… og så dør vi. Men Jesus tok vår plass som vår innbytter. Han ofret seg selv i vårt sted. I Kristus er vi ikke lenger under Guds vrede, for i Kristus døde vi og så tilfredsstilte hans riktig vrede. Det er nå ingen fordømmelse, ingen vrede for oss som er i Kristus.

I Kristus er vi kjent rettferdig, frikjøpt, og hans vrede er tilfredsstilte gjennom hans offer. Det er ingen dom over oss. Vi er ikke lenger slaver til synd. Gud er ikke sint på oss lenger. Vi er forenet med Gud, og vi har fred med ham. Vi lever i nådens rike.

Derfor. Det er det vi har lært. Og så v12.

12 Synden kom inn i verden på grunn av ett menneske, og med synden kom døden. Og slik rammet døden alle mennesker fordi alle syndet.

Den Hellige Ånd gjennom Paulus øker nå trykket. Han gjør ting mye verre for den personen som fortsatt tviholder på det at han kan rettferdiggjøre seg selv for Gud.

På grunn av arvesynden, selv om vi levde et perfekte liv, ville vi fortsatt blitt dømt. Fordi vi er «i Adam». Vi har arvet hans synd. Og hvis ikke Jesus er vår representant, vår stedfortreder – så er Adam det.

Hvordan vet vi at Adam er vår representant? Vi dør! Synden kom inn i verden på grunn av ett menneske, og med synden kom døden. Og slik rammet døden alle mennesker fordi alle syndet.

«Men» sier du kanskje «synd er å bryte Guds lov. Det var ingen lov å bryte før Moses, så hvordan kan du si at de syndet?»

13 Det var synd i verden også før loven kom, men synden blir ikke regnet som synd når det ikke finnes noen lov. 14 Likevel hersket døden fra Adam til Moses, også over dem som ikke hadde begått noe lovbrudd slik som Adam. Adam er her et motstykke til ham som skulle komme.

Døden er det store beviset på at vi er syndere! Ingen synd, ingen død. Men vi alle dør som bevis på at vi er syndere. Vi blir gamle fordi vi er syndere. Vi lider fordi vi er syndere. Den eneste som ikke forble død er Jesus. Oppstandelsen er avgjørende. Hvis Jesus forble døde, var han også en synder. Men fordi døden ikke kunne holde ham, viste han sin rettferdighet - en rettferdighet han gir til oss. Fordi Jesus sto opp fra de døde kan du og jeg være sikre på at i Kristus lever vi!

v13 er litt forvirrende «men synden blir ikke regnet som synd når det ikke finnes noen lov». Det er forvirrende fordi dette er noe han skal ta opp i kapittel 7, så her er det bare et lite «frø», og egentlig ikke forklart. For i kapittel 7 leser vi at vi har dødd i Kristus, og loven gjelder ikke de døde. Du kan ikke si til et lik «hei, du adlydte ikke loven. Bot.». Han er jo død!
Det han mener er at før loven kom, kunne vi ikke aktivt velge å bryte Guds lov. Vi kunne ikke velge å være ulydige, hvor Gud sier «gjør dette» og vi velger å gjøre det motsatte. Vi kan ikke synde ved å bryte loven dersom det ikke er loven!

Men alle dør. Selv de som ikke valgte å bryte loven, fortsatt døde. Hvorfor? Fordi de er i Adam. Vi alle arver hans syndig natur. Vi er alle dømte fordi han er vår representant. Selv bort fra loven, dør vi.

Om vi aktivt velge å være ulydige mot Gud, eller bare passivt går «i Adam», er vi i samme båten. 14 Likevel hersket døden fra Adam til Moses, også over dem som ikke hadde begått noe lovbrudd slik som Adam.
Du kan ikke si til Gud at «Jeg har ikke aktivt valgt å være ulydige mot deg, da er du nødt til å godta meg». For selv om vi ikke syndet som Adam - og det har vi faktisk alle gjort, men la oss si at vi ikke gjorde det – problemet er at vi fortsatt har Adam «DNA», hans syndige natur. Hvis du ikke tror på det jeg sier, bare vent til du har barn. Fordi jeg satte meg ikke ned med dem en natt og sa «Kristin, Kaleb, en viktig livsferdighet jeg må lære deg er å lyve. Jeg skal lære deg nå hvordan man lyver». Jeg gjorde ikke det!
Det kom naturlig fram, innefra.
Jeg lærte dem ikke å sloss eller å være ulydige mot meg og Debby eller å krangle. Det kom fra deres indre natur. Hver eneste en av oss bekrefter hver dag med våre ord, tanker, handlinger og mangel på de at vi er Adams barn. Og så vil hver og en av oss med rette visner bort og dø.

Adam kom med synd og død

2. Jesus kommer med nåde og liv

18 Altså: Som ett menneskes fall ble til fordømmelse for alle mennesker, slik fører ett menneskes rettferdige gjerning til frifinnelse og liv for alle.

V18 fortsetter setningen som ble avbrutt i v12. Paul skulle sammenligne Adam og Jesus, men han skjønte da at han trengte å forklare litt mer. 12 Synden kom inn i verden på grunn av ett menneske, og med synden kom døden... 18 Som ett menneskes fall ble til fordømmelse for alle mennesker, slik fører ett menneskes rettferdige gjerning til frifinnelse og liv for alle.

Det er motstykke og parallell. Fordi Jesus og Adam er både like og ulike. De er like i at begge står som våre representanter. Begge gjorde en handling som bestemte vår skjebne. Adam syndet og kom med døden, Jesus døde i vårt sted og kom med livet.

Men de er også ulike. For Jesus er større enn Adam. Den andre Adam er større enn den første.

15 Men med nåden er det annerledes enn med fallet. På grunn av den enes fall måtte de mange dø. Men nåden, Guds gave, er noe uendelig mye større: Den gis i overflod til de mange på grunn av nåden fra det ene mennesket Jesus Kristus.

Adam synder en gang og fordømmer mange. En til mange. Men Guds nåde i Jesus Kristus er at de mange er sluket opp, oppsamlet, i den ene rettferdshandlingen. Se foran deg et glass full av klinkekuler. Veldig lett å knuse glasset. En handling. Og mange klinkekuler. Det er lett å ødelegge, veldig vanskelig å sette ting sammen igjen.

Jesus og Adam er like i det at en handling påvirker mange, men Jesus er så mye større fordi hans handling fikser alt. Han gjenskaper alt. Alt er gjort ny! V16 fortsetter: 16 Og med gaven er det annerledes enn med den enes synd. For dommen over den ene førte til fordømmelse, men nåden mot de mange førte til frifinnelse, enda mange hadde falt.

Mange hadde falt. Synd føre til mer synd. Adams ene synd førte til en verden i kaos. Tenk bare på hvor raskt ting trappet opp: deres førstefødte sønn, Kain, drepte sin bror Abel. Fra en ulydighetshandling «nei, jeg skal bestemme over meg selv takk», og så er det sjalusi, misunnelse, hat og en mann som står over sin bror med en stein.

I gresk mytologi leser vi om Pandoras eske. Pandora var første kvinnen på jorden og guden Zeus ga henne en gave: en eske (eller krukke). Og ble streng advart om ikke å åpne den. Selvfølgelig, full av nysgjerrighet, åpner hun den – og hun utløser alt ondskap og grusomhet og døden på verden. Hun prøver desperat å lukke igjen esken, men kan ikke. Hvordan kan Pandoras eske lukkes igjen når den er blitt åpnet?

Det er ikke mulig for oss. Men det som vi ikke kan, kan Jesus. Pandoras «syndkasse» har dømt verden. En handling av Adam utløst alt ondskap og har ødelagt oss. Men Jesus er større. Fordi hans en handling samler opp all menneskets synd og galskap og ondskap – alt som dreper oss fra all tid og rom, selv dypt inne i oss. Vår synd, hele vår synd, synd i vår fortid, synd i vår fremtid, synd vi ikke er en gang klar over, og syndene vi er klare over og burde ha sluttet å gjøre, men vi fortsetter å velge å gjøre - selv de synder har Jesus samlet sammen. Hans ene handling av rettferdighet på korset tok sammen alle disse syndene, denne Pandoras dødseske. Fra all tidsepoker og fra hele universet samlet Jesus all vår synd og han tok det inn på seg selv, alt inn på kroppen hans og drepte vår synd med hans egen død. 17 Døden fikk herredømme på grunn av ett menneskes fall. Hvor mye mer skal da ikke de som tar imot Guds store nåde og rettferdighetens gave, eie livet og få herredømme ved den ene, Jesus Kristus. Halleluja! Lovet være Herren! Fordi i Kristus er våre synder blitt tilintetgjort. De har blitt drept. Vi har døde bort fra synden og så nå lever for Kristus.

I Jesus er vi mennesker som vi egentlig er skapt til å være. Fornyet. En ny start. En ny menneskeheten. Adam er av jord til jord. Kristus er fra døden til livet. Evig liv!

Og loven truer ikke dette. Ja, Guds lov skinner et flomlys på synden vår og sier «Ut! Ut! Dømt! Skyldig». Men 20 Loven kom til for at fallet skulle bli stort. Men der synden ble stor, ble nåden enda større.

Vår synd er ingen trussel mot Guds nåde. Jo større vår synd, jo større hans nåde. Det er som når jeg vokste opp og skulle ta håndbak med min far - jo sterkere jeg ble, jo sterkere ble han! Det var det jeg opplevde. Tydeligvis brukte han ikke hans fulle styrke i starten. Selv om jeg presset mer og mer, så matchet han meg bare, ingen årsak. Jeg kunne ikke vinne over hans styrke.
På samme måte kan vår synd ikke vinne over Guds nåde. Jo større vår synd, jo større hans nåde. Han matche det, ingen årsak. 21 For slik som synden hersket gjennom døden, skal nåden herske gjennom rettferdigheten og gi evig liv ved Jesus Kristus, vår Herre.

Hva har vi da lært i dag? Det kan oppsummeres slik «På samme måte som synden kom inn i verden gjennom en mann (Adam) og døden gjennom synden, og på denne måten rammet døden til alle mennesker fordi alle syndet, så rettferdigheten kom inn i verden gjennom en mann (Jesus) og livet gjennom rettferdigheten»

Eller for å si det veldig enkelt: i Adam dør vi. I Jesus lever vi!

Greit. Men hva betyr det for oss? Hvordan påvirker dette hvordan vi lever? I de siste minuttene skal vi la Den Hellige Ånd anvende disse sannhetene til oss gjennom 6:1-5

6:1 Hva skal vi da si? Skal vi fortsette å synde så nåden kan bli enda større? 2 Slett ikke! Hvordan kan vi som døde bort fra synden, fremdeles leve i den?

Den første virkning av det å være i Kristus og ikke i Adam er: lydighet. Vi er fri fra synd. Vi er ikke lenger i Adam. Vi trenger ikke å synde lenger. Vi kan gjøre det som er riktig.

3 Eller vet dere ikke at alle vi som ble døpt til Kristus Jesus, ble døpt til hans død? 4 Vi ble begravet med ham da vi ble døpt med denne dåpen til døden. Og som Kristus ble reist opp fra de døde ved sin Fars herlighet, skal også vi vandre i et nytt liv. 5 Har vi vokst sammen med Kristus i en død som er lik hans, skal vi være ett med ham i en oppstandelse som er lik hans.

Vi har døde bort fra synd og lever nå i Kristus. Vi har en ny kraft i oss.

Det er sant at vi ofte blir oppgitt over vår synd - men ofte er det fordi vi prøver å bekjempe synd i vår egen kraft. «Kom igjen, ta deg sammen» «Prøv mer» «Gjør det bedre» «Din tosk, din idiot» og så videre. Vi blir mentalt banket opp av oss selv. Det er ikke kristen framgangsmåte. Tror du ikke på det at i Adam er vi utsatt for synd som fører til døden? Du kan ikke kjempe synd med Adam – med deg selv, din syndig natur. Tror du ikke på det at vi har ikke makt i oss selv å kjempe mot synd?

Men Jesus kan. Derfor må vi spørre ham om hjelp. Ydmyke oss foran korset. «Jesus, jeg har syndet igjen. Jeg kan ikke bekjempe dette, men du kan. Jeg tror på din nåde, kjøpt på korset, som betyr at du akseptere meg som jeg er. Det betyr at du hører min bønn. Hjelp meg til å dø bort fra synd, og lever for deg, Herre!»

Vi har døpt flere i denne menigheten, og dåp er et knallbra bilde av dette. Vi dør bort fra oss selv, og vi lever for Kristus. Vi gir opp vårt liv, vår egen kraft, vår egen innsats, vår selvtillit. Vi dør når vi går under vannet, og vi står opp i troen på Kristus, på Åndens makt, på hans ene handling som bringer oss evig livet.

La oss dø bort fra å synde og lever for Kristus. Vi er ikke lenger i den gamle mannen, Adam, men i den nye mannen, Jesus Kristus. La oss leve! Amen.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar