Daniel 8. Hva skjer når udyret angriper kristne?

Daniel 8. Hva skjer når udyret angriper kristne?

For en del år seiden i Moskva satt en ung jente på skolebenken og hørte på læreren. Læreren snakket om Gud. Og læreren sa at «Gud» - han eksistere ikke. Om igjen og om igjen. «Gud eksisterer ikke!».
Og hun begynte å lure - hvorfor var de så ivrig på å fortelle henne at «Gud» ikke fantes? Da begynte hun å undersøke! Hun fant seg en Bibel. Begynte å lese. Og ble omvendt.
Fordi en kommunistlærere fortalte henne at Gud ikke eksisterte!

For gjennom verdenshistorie har mennesker, nasjoner, konger og keisere satt seg opp mot Guds folk. Med trusler om død og tortur har de erklært at Gud er død!

Men det er de som er nå død. Og Gud og hans kirke bobler over med liv. I Østen, Afrika, Midtøsten er det tusenvis av mennesker hver dag som blir frelst. Til og med i Norge, et veldig hardt og tøft land åndelig sett, med lite innhøsting – så kaller Jesus hans utvalgte. Som dere.

Selv i eksil. Selv under udyrets makt, så regjere Herren. Selv når hans folk blir mishandlet, drept, og satt til side – så går evangeliet og kirken seirende fram.

For denne verden lever på lånt tid. Tid, tider og en halv tid. 2300 dager. Tiden for å ære deg selv er snart over. Målt. Veiet. Og funnet for lett. Knust – men ikke av menneskehånd.

Daniel viser oss slutten. Han viser oss fremtiden. Han viser oss sannheten bak statsmaktene og sier til oss som i kapittel 7: ja det er skremmende, ja det blir vanskelig, men jeg har kontroll, og du vi seire til slutt. Jeg kommer menneskesønnen kommer, og jeg har makt nok til å frelse mitt folk.

La oss da se på dagens tekst som er skrevet til Guds utvalgte folk.

1. Daniel ser fremtiden (visjonen av Persia og Hellas)

Han se for seg at han er i Susa – som er hovedstaden i Persia. V1 I det tredje året Belsasar var konge, fikk jeg, Daniel, enda et syn, etter det jeg tidligere hadde hatt. 2 I dette synet så jeg at jeg var i borgen Susa, som ligger i provinsen Elam, og jeg så at jeg var ved Ulai-elven.

Persia var en del av Babylon – men snart vil den tar over. For husk kapittel 5 hvor kong Belsasar så skriften på veggen. Det var i hans 20de år som konge. Nå er vi tilbake i år 3. og Daniel se et syn hvor han se at Persia – væren - vil reise seg og ta over hele verden.

Og det skjedde. Kong Dareios av Media og Persia tok over den samme natt står det i 5:30 og 6:1.

Tenk på det. Daniel visste om kongerikets fall 17 år før det skjedde!

For hva ser han?

3 Jeg løftet øynene. Jeg så, og se! – en vær (det vil si en saubukk – en «hann» sau) sto ved elven. Den hadde to horn. Begge hornene var lange, men det ene var lengre enn det andre, og det lengste vokste fram sist. Det er MedioPersia, som besto av Media og Persia – men Persia var sterkere (det lengste hornet). Vi trenger ikke å lure – engelen Gabriel forteller Daniel og oss det i v20 Væren som du så, den med de to hornene, er kongene av Media og Persia.

4 Jeg så væren stange mot vest og mot nord og mot sør. Ingen dyr kunne stå opp mot den, og ingen kunne berge noen fra den. Den gjorde som den ville, og fikk stor makt.

Det persiske imperiet spredte seg vest til Babylonia, Syria og Lilleasia, nord til Armenia og det Kaspiske hav, og sør inn i Afrika. Akkurat som Gud viste Daniel.

Men det er mer: 5 Mens jeg tenkte på dette, kom det en geitebukk fra vest, og den fór over hele jorden uten å komme nær marken. Bukken hadde et veldig horn i pannen.

Geitebukken er v21 og geitebukken er kongen av Javan. Det store hornet i pannen er den første kongen. Javan var det de jødene kalte Hellas (se på fotnoten). I mange andre oversettelser står det bare Hellas. Og den først kongen er han vi kaller Aleksander den store.
Hans strategi var lynangrep hvor han kom med så stor fart (den fór over hele jorden uten å komme nær marken) og makt at han overveldet og knust motstanderen. (Napolean og Hitler brukte samme strategi)

6 Bukken kom bort til væren med de to hornene, den jeg så stå foran elven. Og den løp mot den med voldsom kraft. 7 Jeg så hvordan den kom helt bort til væren, stanget til den i sinne og brakk begge hornene på den. Væren hadde ikke styrke til å stå opp mot den. Bukken kastet den til jorden og tråkket den ned. Ingen kunne berge væren fra bukken.

Mellom 334 og 331 før Kristus knuste han Persia. 25 år gammel. Kongen av verden.
Men det varer ikke lenge. 8 Bukken fikk svært stor makt. Men da den var på sitt mektigste, ble det store hornet brukket av, og det vokste opp fire veldige horn i stedet for det, mot de fire himmelretningene.

Alexander den store døde når han var bare 33. Og hans kongeriket ble delt i fire, med hver sin konge.

Men dette har vi sett tidligere. Udyrene forrige uke i kapittel 7. Nebukadnesars drøm i kapittel 2. Han va gullhode. Så kom sølv – Persia. Og så Aleksander og grekere – bronse. Og så Romerne – jern.

Hvorfor gjentar han dette? Ok. Gud har kontroll. Han regjere over alle statsmakter.

Det er et hint som vi ikke se i våre Bibler, men hvis vi så på grunnteksten så ville det vært ganske tydelig. For forfatteren har byttet språk! Kapittel 2-7 er skrevet på arameisk – verdensspråk. Kapittel 1 og 8-12 er skrevet på hebraisk. Jødenes språk.

Hvorfor? Fordi 2-7 er et budskap for hele verden. 1 og 8-12 er for Guds folk. Som i dag – hvis du skulle fortelle hele verden noe ville du har skrevet på engelsk. Men hvis du vil si noe til nordmenn så ville du ha skrevet på svensk. Norsk…!

Synet er for Guds folk. For de må vite at det er håp i de vanskelige tider som kommer. For Guds folk er ikke bare en del av denne verden med dets problemer – men vi er også et angrepsmål for onde mennesker og krefter som hater Gud og vil bli kvitt hans regler og hans regjerende makt.

Som, for eksempel Antiokos IV Epifanes.

For det er han som er det mindre horn i v9 som vokste ut av de fire horn. Og det er han som skal danne klimakset for hele synet.

2. Guds folk under press

Aleksander sin imperiet ble delt i fire 304 f.Kr., og så over tid ble det til to maktsenter: kongen i sør, som het Ptolmey og regjerte fra Egypt, og kongen i nord, som het Seleukus Nikator og regjerte fra Syria. Fra hans slekt i 175f.Kr. kom Antiokos IV. Han var aggressiv og gikk til angrep på flere land, og særlig mot Jerusalem og Israel.

Han kalte seg «Teos Antiokos EpiFanes» som betyr Antiokos, den berømte gud. Noen andre kalte ha «epiManes» som betyr «gal»…

Antiokos var ikke noe stormann i verdenshistorie. Men for Guds folk, jødene i Israel, var han en av de verste fiende de noen gang opplevde.

Bare se på hvordan han ble beskrevet i Daniels syn: 9 Fra ett av hornene gikk det ut et mindre horn. Det vokste seg stadig større mot sør og mot øst og mot det herlige landet. (Israel) 10 Det vokste helt opp til himmelens hær og kastet noen av hæren og noen av stjernene til jorden og tråkket dem ned. 11 Ja, det vokste helt opp til fyrsten for hæren. Det daglige offeret ble tatt fra ham, og plassen der hans helligdom står, ble vanæret. 12 Hornet fikk makt til å gjøre opprør mot det daglige offeret. Det kastet sannheten til jorden og lyktes i alt det gjorde.

Det er noe djevelsk i det han gjør. Han vil opphøye seg selv over Gud, og gjør alt han kan for å knuse de trofaste jødene som fortsatt tilba Gud. Han allierte seg med de sekulære jødene – de som hadde snudd ryggen til Gud. Antiokos kaltes seg Teos epiFanes «den berømte gud» og sikret at det var umulig å tilbe Gud på Templet. Faktisk tok han og slaktet en gris på alteret. (Gris var uren – ikke koscher). Det er å vanære Guds helligdom. Men ikke bare det. Han satte en statue av avguden Zeus i templet, og enda verre, ofret mennesker på alteret. Som Gabriel sier i slutten av v23 en konge med hardt ansikt og forstand på å føre folk bak lyset. 24 Hans styrke blir stor, men ikke som den første styrke. Han skal gjøre uhyggelig skade og lykkes i alt han gjør. Han skal utslette de mektige og folket av de hellige.

Hans vanære, hans arroganse, og hans blodige grusomhet skapte opprør. Jødene ble så fornærmet av alt dette at de gikk til krig mot ham – det som kalles det makkabeernes opprør. Og det var faktisk begynnelsen av enden for kongedømmet i nord som v23 sier Når riket deres går mot sin slutt og syndene har nådd sin fylde

v23 syndene har nådd sin fylde? Snakke han om de stormaktene? Eller Guds folk som synder? Og her er det litt uklart. For i neste kapittel vil Daniel bekjenne deres synder – Guds folk som har syndet og derfor ble de ført ut i eksil som en del av Guds dom, Guds disiplin. Men vi har også sett i Daniels bok at Gud dømmer alle mennesker og nasjoner. I kapittel 7 så vi gammel av dager som satte seg for å dømme oss alle. 7:10 En elv av ild fløt fram og strømmet ut foran ham. Tusen på tusen tjente ham, titusener på titusener sto foran ham. Retten ble satt og bøker åpnet.

Derfor tror jeg at det Gabriel snakke om er dom mot nasjonene, mot stormaktene og kongene. De har syndet og nå skal de dømmes. For de ha løftet seg opp mot Gud. De ha vanæret Herren og slaktet hans folk. Som v25 Fordi han er kløktig, skal han lykkes med sitt svik. Han skal være stor i egne tanker, og med lett hjerte skal han utslette mange. Han skal reise seg mot fyrstenes fyrste… (stor og sterk i egne øyne. Ære seg selv. Det finnes ikke noe Gud. Jeg er min egen mester, min egen herre. Jeg bestemmer min egen realitet, jeg gir mitt liv min egen mening. Han reise seg mot Gud v25Han skal reise seg mot fyrstenes fyrste… og bli knust, men ikke av menneskehånd.

Gud viser Daniel fremtiden. Han se Persia og så Hellas (Javan). Han se fire horn og til slutt et lite og arrogant horn som angriper Guds folk. Guds folk under press. Ikke rart at han v27 lå syk i flere dager. Ikke greit når man vet at vanskelige dager kommer for ditt folk. Hva om Gud viste deg om at etter en stund (faktisk var det 400år) vil Norges befolkning ble overrumplet av en stygg fiende. De vil sprenge Operahuset, stortinget og slottet. De vil brenne bryggen i Bergen og jevne Nidarosdomen. Og alle nordmenn vil bli slaver.

Men vi vet at vanskelig dager er her. Vi vet at i dag er Guds folk under press. Våre brødre og søstre.

Men Gud ser. Gud vet. Gud har kontroll. Og når tiden er inne så vil dommen falle. For slik skal ikke verden være.

3. Guds makt og Guds dom

Daniel ser fremtiden. Og det ser ikke lyst ut. Stormaktene som regjere. Korrupt og grusomme ledere. Guds folk forfulgt. Slik er det i dag og.

Og det er derfor vi har Daniels bok. For det var skrevet for de som måtte gå gjennom disse tidene: holdt ut. Ikke gi håp. Vær trofast. Gud er fortsatt med deg når alt se håpløst ut. Når det er mørkt, når du er i fiendes leir, i løvehulen, i flammene – Gud er med hans folk.

For når Daniel se hornet i v12 som ødelegge alt og til og med kastet sannheten til jorden og lyktes i alt det gjorde. Når alt er forferdelig og grusom hva høre han? 13 Så hørte jeg en av de hellige snakke, og en annen av de hellige spurte ham som snakket: «Hvor lenge gjelder synet om det daglige offeret, om den ødeleggende synden og om at både helligdommen og hæren skal overgis til å tråkkes ned?»

Hvor lenge? Hvor lenge? Hvor ofte har ikke vi ropte det ut når vi er under press. Hvor lenge Herren? Og det høres ut som det ikke er noe svar men se her – englene selv rope ut over oss «Hvor lenge». Himmelen hører. Himmelen roper ut «Hvor lenge». Og det varer ikke evig. Ondskapen tid er begrenset.

14 Han svarte meg: «I 2300 kvelder og morgener. Så skal helligdommen få sin rett tilbake.»

Amen.

Men ikke bare det. Gud møte oss i vår smerte. For Daniel var det Gabriel som ble sendt. 16 Og jeg hørte en menneskestemme rope over Ulai: «Gabriel, forklar synet for ham!»
17 Så kom han bort til der jeg sto, og da han kom, ble jeg skremt og kastet meg ned med ansiktet mot jorden. Han sa til meg: «Forstå, menneske, at synet handler om endetiden.» 18 Mens han snakket med meg, lå jeg bevisstløs med ansiktet mot jorden. Men han rørte ved meg, reiste meg opp så jeg sto,

Daniel har ikke noe styrke igjen. Skremt og tom for krefter han faller pladask på bakken. Og engelen kommer bort, røre ved ham, og gir ham styrke for å takle synet.

Hvor ofte få vi styrke fra Herren? Hvor ofte i vår mørkeste stunder er ikke Gud med oss på en kjennelig måte og gir oss styrke.
Jeg husker en av våre verste stunder var når vi fant ut at vi hadde mistet vårt første barn (spontanabort). Men at noe gikk galt og Debby ble veldig syk og måtte opereres. Men jeg satt fast i England en uke mens Debby var i Cape Town. I tillegg var jeg veldig syk med oppkast osv mens jeg bodde hos noen venner. Jeg huske den telefonsamtale. «Vi har mistet barnet» «Å, kjære. Det er så trist. Vent et lite øyeblikk jeg må kaste opp». Vi var begge to så svak, på andre siden av verden – men vet du hva? Vi merket at Herren var med oss. At han bår oss. Og han ført oss sammen i ånden på en måte slik at vi ikke følte som om vi ikke var sammen.

Og det er flere i menigheten som har opplevd det samme. Når vi er helt ferdig, når vår styrke er brukt opp, der er Herren. Vær sterk i hans styrke. Vi har Himmelens styrke med oss. Den Hellige Ånd er i oss. Hva skal vi da frykte?

Og den tredje ting vi legge merke til er at Gud vil gjør slutt på ondskap. V25 Fordi han er kløktig, skal han lykkes med sitt svik. Han skal være stor i egne tanker, og med lett hjerte skal han utslette mange. Han skal reise seg mot fyrstenes fyrste og bli knust, men ikke av menneskehånd.

Antiokos, den berømte gud, ble alvorlig syk, og døde. Noen sier hans mage ble råttent og så sprakk han. Vet ikke. Uansett alle historier sier at han døde brått av en brutal sykdom. Kaptein av egen skjebne? Berømte gud? Skapte han sin egen mening? Alt blir tullprat når du møte Gud. Alle ble vraket på Guds fjell, hans klippe.

Men det er en ting til vi må snakke om. Noe som Daniel ikke visste. For han lå syk i flere dager. Visjonen var skremmende. Og akkurat som forrige uke hvor han bare ble skremt av synet av Menneskesønnen så er vi velsignet fordi vi vet hva som kommer. For Guds folk ble angrepet, ble overvunnet, først av Antiokus og så kommer Roma. Og det skjedde i de dager at det utgikk et bud…

Det skjedde i de dager. Eller som Romerne 5:6 sier Mens vi ennå var svake, døde Kristus for ugudelige da tiden var inne.

Da tiden var inne. På det riktige tidspunktet. Gud har en plan – og det er Kristus Jesus. Efeserne 1:10 Han ville fullføre sin frelsesplan i tidens fylde: å sammenfatte alt i Kristus, alt i himmel og på jord i ham.

Løft opp dine øyne og se. Se Jesus, høyt og løftet opp. Han regjere. Og enten kan du følge i Antiokus EpiManes sitt fotspor – men det er galskap. Eller du kan bøye kneet og si til Jesus: du er min Herre.

Og for oss som er i Kristus? Hvorfor er vi bekymret? Ikke for evangeliet, for det stoppes ikke. Ikke for kirken, for det er uknuselig. Ikke for oss, fordi Herren er med oss og det verste som kan skje er at vi bli kalt hjem til Himmelen.

Udyret dør. Herren består. I det mørkeste tidspunkt, så er ikke lyset sluknet. Det er alltid håp.