Daniel 6. Guds trofaste mann urettferdig dømt

Daniel 6. Guds trofaste mann urettferdig dømt

Hva skjer når Guds trofaste mann blir urettferdig dømt? Hva skjer når alt han gjør er god.
Han er så god at de rundt ham hater ham fordi de er redde for at han ta makt fra dere.
Han er så god at det eneste de kan beskylde han for er å være den han er.
Han er så god at de rope «korsfest ham» og gjør akkurat det.

Jeg snakke da selvfølgelig om Jesus. For Daniel i kapittel 6 gir oss et bilde av hva det er å være trofast mot Gud. Å tjene Herren uansett. Å sette først Guds rike og hans rettferdighet.

Daniel, vi har sett gjennom boken, er trofast. Han lever for å ære Herren – i motsetning til de andre som lever for å ære seg selv. Og til slutt vinne rettferdigheten fram.

Og det er egentlig det Daniels bok handler om, og derfor snakke tydelig til oss i dag. Stol på Herren. For rettferdigheten vinne fram til slutt.
En dag vil denne verdens rike blir til støv og Guds fjell består. Akkurat som Kong Nebukadnesar drømte om i kapittel 2.
En dag vil vi se den «gammel av dager» på tronen, og menneskesønnen – JESUS – kommer med himmelens skyer, og så gå bort til Gud Far på tronen og få herskermakt, ære og rike så alle folk og nasjoner og tungemål skal tjene ham. Det er i kapittel 7.

Rettferdigheten vinne fram til slutt.

Men nå, som Daniel, lever vi i «eksil». Utenfor det lovede landet. Fortsatt i en verden med urettferdighet, med slit, med sykdom, med kreft, og operasjoner, og kne som feiler, og vi blir eldre og «uff oi. Det gjorde vondt.» Og i en verden med krig, og flyktninger, og rasisme, og vold, og forurensing, og…
Vi lever i en verden vi var ikke skapt til å leve i. Fordi vi snudd ryggen til Gud. Synd tok over. Og vi ser resultatet av synd overalt. I vår verden. I vårt land. I vårt liv.

Hva kan vi gjøre da? Hva kan jeg si til Kristin i dag hvor hun ta et steg inn i det voksne verden? La oss høre da på hva Daniel – ikke meg altså men ham - og hva Gud gjennom ham forteller Kristin og oss om hvordan vi bør leve i denne verden, med suksess eller «stor fremgang» som det står i v29.

1. Guds trofaste mann vekker sinne og sjalusi hos hans fiender

Daniel er valgt ut av kongen fordi v4 «det var en usedvanlig ånd i ham». Daniel var kjent gjennom hele sitt liv til å være trofast. En god arbeider som man kunne stole på. Og selv nå at Media og Persia har overtatt Babylon, så ser de at han Daniel, han som jobbet for Nebukadnesar før, han må vi ha. Så god var hans rykte. Selv om han var åpenlyst en troende, en som tjente Herren.

Husk at Daniel kom til Babylon som en fange. Han ble dratt ut av det lovede landet, «Guds land», og Jerusalem ble ødelagt og templet brent og lagt i ruiner. Det var ingenting igjen. Ikke noe tegn på at Gud var med hans folk.

Derfor bestemte Daniel seg å… hva ville du ha gjort? Alt har gått galt. Du føle som om Gud har forlatt deg. Det er ingenting igjen. Livet ditt er lagt i ruiner. Hva gjør du? Noen av dere har vært i en slik situasjon. Hva gjorde du?

Vi vet hva Daniel gjorde. Daniel bestemte seg å ære Herren. Han bestemte seg å stole fullt og helt på ham. Hvorfor?
For var ikke helt riktig det jeg sa. «Ikke noe tegn på at Gud var med hans folk». Bortsett fra hans ord. Hans løfter. Historien av Gud med hans folk. Akkurat som vi har.

Daniel skjønte Skriftene – at de (jødene) hadde syndet mot Gud og derfor blitt dømt. Han visste at Gud var ikke bare Gud i Israel, men Gud i hele verden, også i Babylon. Også i Norge.

Og det viste seg at Daniel hadde rett. Og han ble raskt en suksess. Kongedømmets nest mektigste mann. Rådmannen til kongen. Og igjen, etter å ha jobbet i neste 60 år, igjen er han utvalgt til som v4 sier 4 Daniel utmerket seg framfor de andre ministrene og satrapene, for det var en usedvanlig ånd i ham, og kongen tenkte på å sette ham over hele riket. Ikke verst for en innvandre! En flyktning!

Daniels «utmerket ånd». Fordi han er min navnebror så ha det verset vært en utfordring og en oppmuntring for meg. At jeg skal leve for Jesus Kristus. At i alt jeg gjør blir preget av hans Ånd. Hvordan jeg er som far. Som ektemann. Som venn. På jobb. Fra prekestolen. Gjør alt til å ære ham, til å reflektere litt av hvem han er, slik vi var skapt til.

Det er det Kristin sier i dag og. Hun sier «jeg vil leve for å ære Jesus Kristus i alt. Han er mitt liv. Han er min konge, min Herre».

Og Daniel viser oss at det er ikke bare godt fordi vi få belønning etter døden (såkalte pie in the sky when you die» - men fordi det fungere nå. Fordi det er slikt vi var skapt til å leve.

Bare tenk på Norge. Norge er bygd på kristne verdier – og vi lever i et av verdens beste samfunn. Ja, ja vi vet at det er problemer, men kan vi ikke stoppe opp litt og takke Gud for hvordan vi har det? Er det ikke flott å bo i Norge? Hvor folk er ærlig og moral og medmenneskelige? Dette er et trygt og godt land. Fordi det er bygd på Kristi kjærlighet. 1000 år med Elsk Gud. Elsk din neste.

Daniel jobbet for å ære Gud – og fordi han gjorde det så tjente han de rundt seg. Han gjorde en usedvanlig god jobb. Han gjorde en god jobb i en sekulær jobb med en sekulær sjef i et sekulært land - fordi han elsket HERREN.

Daniel er et godt eksempel på det vi leste for noen måneder siden i efesernes bok. Arbeid for Herren.

Men. Det er ikke alle som liker det. Det er alltid noen som er sjalu. Alltid noen som hater rettferd. Folk som er sint fordi han har oppnådd suksess. v5 Men de klarte ikke å finne noe å anklage ham for eller noe galt å si om ham. For han var pålitelig, og de fant verken forsømmelse eller feil hos ham.

Så bestemmer de seg å bruke hans tro til å ødelegge for ham. Og de lage en felle. De kommer til kongen v7 «Lenge leve kong Dareios! 8 Alle ministrene, guvernørene, satrapene, rådsherrene og stattholderne har holdt råd og er blitt enige om at kongen bør utstede en forordning med et strengt påbud om at enhver som i tretti dager ber en bønn til noen annen gud eller noe annet menneske enn deg, konge, skal kastes i løvehulen.

Vokt dere for smiger hvis du er har makt! Spesielt hvis du vet at folk er misunnelige på en annen. Men Dareios ble lettlurt. «Å takk! Ja det høres bra ut. Ingen skal be til noen andre enn meg. Ja!»

Han hørte ikke med Daniel, hans mest trofaste rådgiver. Men lot seg overtale. For en dust! Samme felle som Nebukadnesar og Belsasar før ham. Han ble fanget av hans egen stolthet. Daniel ære Gud. Dareios ære Dareios.

Guds trofaste mann vekker sinne og sjalusi hos hans fiender. Jeg tenker på en annen trofaste mann som vekket sjalusi og harme blant de som sto ved makten. Som også ikke kunne anklages for noe fordi han var rettferdig. Som var trofast, og god, og det eneste de kunne ta han på var sannheten. «Jeg er veien, sannheten og livet» sa Jesus. «Ingen kommer til Far uten ved meg.» (Johannes 14:6).

Slike likt ikke de religiøse ledere, fordi det ville tjene seg fram til himmelen. De ville gjør Gud om til en skyldnere. Det er religion – at vi prøve å arbeide fram en maktposisjon over Gud ved våre bønner, vår tiende, våre arbeid. Men frelse er av nåde. En gave.

Og slik likte ikke de sekulære ledere, for Jesus avslørte deres jag etter penger, deres maktmisbruk, og viste seg å ikke ble berørt av sånne ting.

Kanskje du har også opplevd det samme (i mindre grad). Folk blir aggressiv og truende fordi du er ikke med på det de er med på. Du kan ble anklaget fordi du nekte å lyve. Eller fuske litt med tallene. Eller legge litt til på regningen. Eller blir «en av guttene» dritings ut på byen. Ordet hellig betyr «utskilt». Og slik er det noen gang å leve som kristen. At du står alene.
Kristin vil oppleve det. Har opplevd det. Å stå alene mot dine venner, mot dine klassekamerater som en tenåring er vanskelig. Jesus vet. Han har vært det. Stå fast. Vær trofast. Følg Jesus. Lær fra Daniel.

Guds trofaste mann vekker sinne og sjalusi hos hans fiender.

2. Guds trofaste mann i løvehulen

Daniel få høre om befalingen. «Ikke lov til å be til noen andre enn Dareios». Hva gjør han? Han kunne bedt i de skjule. Hvem vil vet?

Daniel.
Og Gud.
Og faktisk alle de andre, fordi de vet at han ber hver dag!
Lurer på hvor lang Daniel kjempet mot seg selv.
Virker ikke som det veldig lenge faktisk. v11 Så snart Daniel fikk vite at skrivet var satt opp, gikk han hjem. I takkammeret hadde han åpne vinduer som vendte mot Jerusalem. Tre ganger om dagen falt han på kne for sin Gud med bønn og lovprisning, for slik hadde han alltid gjort.

Med en gang trosset han loven og æret Herren. Det kom bare naturlig. Så disiplinert var hans hjerte. Hans tanker. Det var en vane å tjene Herren. Og derfor når han ble satt under press, så var hans naturlige reaksjon å stå for Herren.

Jeg trener Taekwondo og der gjør vi de samme øvelser gang på gang på gang slik at når vi plutselig er i en kamp så vet kroppen hva vi skal gjøre uten å tenke.

Slik var Daniel. Han levde et disiplinert liv. Ba hver dag, tre ganger daglig. Uten feil. Folk visste om det. Han studerte Skriftene – ikke bare leste dem, men kjente Guds ord, bygd livet hans på dem. Og det viste seg i livet hans.
Mange av oss vil være som Daniel, men vi er ikke villig til å ofre noe som helst. Ikke rart at vi ofte slite. Vi kjenne ikke Bibelen og be sjeldent – og så da lure på hvorfor vi sliter?

Men Daniel har et «svart belte» i å ære Herren. Og som lav hvite belter så bør vi høre på de som er foran oss i troen.

«Ok Gud, hva gjør jeg nå. Skal jeg skamme meg over deg? Skamme meg over den eneste som til slutt betyr noe. Alt dette er støv. Du er realiteten.» Og så åpne han vinduet, kneler, og ber.

Å! For en mann. For en leder. For et eksempel. En usedvanlig ånd. Ja.

Men her kommer de som lever for å ære seg selv. 13 «Konge, har du ikke utstedt et påbud om at enhver som i tretti dager ber til noen annen gud eller noe annet menneske enn deg, konge, skal kastes i løvehulen?» Kongen svarte: «Jo, det står fast etter medernes og persernes uforanderlige lov.» 14 Da sa de til kongen: «Daniel, en av de bortførte fra Juda, retter seg verken etter deg eller etter det påbudet du har utstedt. Tre ganger om dagen ber han sin bønn.»

Fanget! Vi har ham.

Kongen skjønner at han er blitt lurt, at alle deres fine ord var på grunn av sjalusi. Men han er fanget av sine egne ord. 17 Så befalte kongen at de skulle hente Daniel og kaste ham i løvehulen. Kongen sa til Daniel: «Måtte din Gud, som du fortsatt dyrker, berge deg!»

Guds trofaste mann i løvehulen.

Lure på hva Daniel tenkte når han ble kastet inn i hulen. I mørket hvor han kunne høre de dyrene puster og knurrer.
Vil Gud redde meg? Eller vil det plutselig komme et brøl og klør og tenner… og så er det slutt?

Men da vil du stå med Herren i paradis, i himmelen, hvor alt er fornyet. Ikke noe synd. Ikke noe skam. En ny jord, ny kropp, og hvor vi kan se Herren ansikt i ansikt.

Det er lett for oss fordi vi vet slutten. Daniel visste ikke det. Daniel måtte gå gjennom det. Stole på Guds ord i mørket. Kanskje han husket Davids salme 22 hvor David, Israels konge, roper ut til Gud! Salme 22:14 De sperrer opp gapet mot meg lik en løve som brøler og river i stykker. Og 22 [Herren,] Fri meg fra løvens gap! Du har reddet meg fra villoksers horn.

Men vi er kanskje mer kjent med åpningsversene til Salme 22:2 Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?

Den er Salmen Jesus siterte på korset. Salmen av Guds konge, Guds rettferdige mann som blir dårlig behandlet. Den uskyldige som blir for ingen grunn urettferdig dømt. Som lider uten grunn.

Har du vært der? Hvor det føles ut som du er forlatt? Urettferdig dømt. Lider uten grunn. Har du vært der i de mørkeste stunder hvor du føler som om himmelen er stengt og du få ingen svar og bibeltekstene høres så teit ut. Rom 8:38 Ingenting kan skille meg fra hans kjærlighet? Virkelig? Men hvorfor har dette skjedd da? Hvorfor er jeg i løvehulen? Det er urettferdig! Hvorfor har du forlatt meg?

Vi kjenne folk i løvehulen. Frode og Julijean er i løvehulen. Glenn og Birthe har vært gjennom det nylig. Og kanskje du er og der i dag. I løvehulen.

Daniel forteller oss at det er håp. Fordi Herren er med hans folk. Sammen med de tre i flammene i kapittel 3. Og Gud var med Daniel når de skulle drepes i kapittel 2 fordi kongen hadde en drøm ingen kunne tyder – og han ga Daniel tydningen. Og igjen i kapittel 4. Og igjen i kapittel 5. I eksil. Ingen tempel. Ingen «jødedom». Ingen land. Ingen konge. Ingen prester. Men Gud er ikke begrenset. Gud er med hans folk. «jeg er med dere alle dager inntil verdens ende» sa Jesus i Matt 28:20

20 Tidlig om morgenen, ved soloppgang, sto kongen opp og skyndte seg til løvehulen. 21 Da han nærmet seg hulen, ropte han med angst i stemmen på Daniel: «Daniel, du tjener for den levende Gud, har din Gud, som du stadig dyrker, kunnet berge deg fra løvene?» 22 Da svarte Daniel: «Lenge leve kongen! 23 Min Gud sendte sin engel og lukket løvenes gap så de ikke skadet meg. For jeg er funnet uskyldig for ham. Og heller ikke mot deg, konge, har jeg gjort noe galt.»
24 Da ble kongen svært glad og befalte at de skulle dra Daniel opp av hulen. Da de hadde dratt Daniel opp av hulen, fantes det ingen skade på ham, for han hadde stolt på sin Gud.

Daniel ble reddet. Guds trofaste mann ble reddet fordi v24 han stolte på Gud. Daniel var ikke forlatt. Du er ikke forlatt. Fordi Jesus ble forlatt.
Jesus ble ikke reddet. Han døde i hans løvehulen. Han ga sitt liv på korset med vilje. Han ga sitt liv slik at du og jeg kan leve. Han ga sitt liv som et offer, slik at syndere som du og jeg og ja til og med Daniel kan bli tilgitt, bli satt fri, bli elsket av Gud, og kalt hans barn. Sønner og døtre av den levende Gud.

La meg illustrere.

For vi var skapt i Guds bilde og alt var perfekt. Glede.
Men så bestemte vi oss å være egen sjef. Vi vil ikke ha gud lenge. Vekk med deg. Trenger deg ikke.

Det er synd. Og det skilte oss fra Gud. Og uten ham, dør vi. For han er livets kilde. Og gledens opphav.
Vi prøver å være gode, moralske, til og med religiøse - men ingenting vi gjør rekker fram til Gud. Vi kan ikke frelse oss selv.

Men Gud er så full av kjærlighet at han kom selv for å redde oss. På korset gjorde Jesus opp med vår synd! Han strakk ut armene og dekket over gapet mellom oss og Gud.

Og ved å tro på Jesus, og stole på hans død og oppstandelse, kan du komme til Gud og oppleve evig liv, evig glede. Det du ble skapt til.

Vi er i vår forfedres bilde og synder. Men Jesus var i hans fars bilde. Kjærlighet. Og derfor valgte han å dø for oss. Vi få hans rettferdighet. Han tar vår synd. Han dør. Vi lever.

Daniels budskap til Kristin, til oss i dag er «stol på Herren». For uansett hva som skjer så vil han være med deg. Og han skal redde deg til slutt. Daniel så visjoner av fremtiden, og fremtiden er sikret av han på tronen. Og det er ikke deg eller meg, eller Putin eller Trump, eller Erna. Det er Jesus. Han regjere.
Er Gud med oss også i Norge? Ja! Vi trenger ikke å bekymre oss. Alt går etter hans plan, og selv om vi ikke skjønner alt, selv om vi er i løvehulen noen ganger, så løfte han oss opp igjen og til slutt vil vi se han ansikt i ansikt.
Og nå til og med Kong Dareios skjønte dette.

26 «Rikelig fred! 27 Hermed gir jeg påbud om at overalt i mitt kongerike, så langt mitt velde når, skal folket frykte og skjelve for Daniels Gud. For han er den levende Gud, han blir til evig tid. Hans kongerike går ikke til grunne, hans velde er uten ende. 28 Han berger og redder, han gjør tegn og under i himmelen og på jorden. Han berget Daniel fra løvenes klør.» 29 Daniel hadde stor fremgang mens Dareios og perseren Kyros var konger.

Stol på Herren og leve. Står ikke imot han. For en dag vil Guds trofaste Kongen viser seg, og alt som står imot han vil bli til støv.