Daniel 5. Et bilde av synd.

Daniel 5. Et bilde av synd. (Domme-tiden).

Nei, dette er ikke et bilde av meg og Kaleb. Det er faktisk et bilde av min far og meg. Dette er meg. Dette er min sønn.

For min sønn ser ut som meg. Jeg ser ut som min faren. Og han ser ut som faren sin. Vi er skapt i hverandres bilde. Jeg er et bilde av min far.

Og Belsasar i sitt fars bildet. Kong Nebukadnesar var stolt, arrogant, selvopptatt. Og Belsasar er den samme. Stolt. Arrogant. Selvopptatt.

Kong Nebukadnesar tenkte ikke på Herren. Ga blaffen i himmelen og helvete. Ga blaffen i dommen som kommer. Han ga blaffen i å ære Gud. Tvert imot: han levde for å ære seg selv. Ikke for å gjør herren glad, men for å behage seg selv.

Inntil Herren i sin barmhjertighet, ydmyket ham som vi leste om forrige uke. 4:37 Jeg, Nebukadnesar, lover, priser og ærer nå himmelens konge. For alle hans gjerninger er sanne og hans veier rette. Han kan bøye dem som er hovmodige i sin ferd.»

Det fikk han virkelig oppleve det! Gud kan bøye dem, ydmyke dem som er hovmodig i sin ferd.

Men Belsasar. Belsasar har ikke blitt ydmyket. Belsasar er stolt. Belsasar avviser bevisst farens ydmykhet og omfavner arroganse. Nebukadnesar priser himmelens Gud? Fint. Da drikker jeg fra de hellige koppene som er hentet fra Tempelet hans. Det vil viser ham!

Belsasar er akkurat som faren sin. Han er i Nebukadnesars bilde. Arrogant. Stolt. Selvopptatt. Syndig.

To punkter i dag: 1. Belsasar avviser Gud. 2. Dommen faller.

1. Belsasar avviser Gud

Da 5:1 Kong Belsasar holdt et stort festmåltid for de tusen stormennene sine og satt og drakk vin sammen med dem. 2 Belsasar ble påvirket av vinen og befalte at de skulle hente de gullkarene og sølvkarene som hans far Nebukadnesar hadde ført bort fra tempelet i Jerusalem. Så skulle kongen og stormennene, konene og medhustruene hans drikke av dem. 3 Da hentet de gullkarene som var ført bort fra tempelet, fra Guds hus i Jerusalem, og de drakk av dem, både kongen og stormennene, konene og medhustruene hans. 4 De drakk vin og priste guder av gull og sølv, bronse og jern, tre og stein.

Dette er et bevisst opprør. En fullstendig avvisning av Nebukadnesar og av Gud. Jeg vil ikke ha noe med dette å gjøre. Jeg bøye ikke kne til denne «guden» fra Israel og Juda. Vi vant over dem. Våre guder vant over denne «guden». Bare se hva han kalle Daniel i v13 «Du er Daniel, en av de bortførte fra jødene, som min far, kongen, brakte hit fra Juda!»

Du er en slave. En ingenting. Og din Gud er ingenting.

Men husk hva som skjedde med Nebukadnesar. Han var kongen over Babylon, og Babylon hersket over hele den kjente verden. Verdensmakten nr 1. De angrep Juda og førte Daniel og hans tre venner i eksil for nesten 70 år siden.

Det var Nebukadnesar i kapittel 2 som hadde en drøm om den stor og kraftig statue – som ble knust av en stein - Guds stein, som da ble et stort fjell som dekker hele jorden. Denne jorden riker, dens prakt og ære og stolthet, blir blåst bort som agner, som støv, foran Guds stein. Enten det er Babylon, Hellas og Roma, eller USA, Russland, Kina og Norge - de vil en dag bli blåst bort som støv på vinden. All deres kraft og makt vil bøye seg for Jesus, kongens konge, Guds stein. THE ROCK. Vår klippe.

Det var Nebukadnesar som satt opp en statue i sin ære og prøvde å brenne Daniels tre venner, Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego. Men mens han så på, så han FIRE menn i flammene – Gud var med dem. Jesus med hans folk. Og Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego var urørt av ilden.

Men for Nebukadnesar var en drøm ikke nok. Gud i flammene var ikke nok. Han måtte oppleve personlig i hans egen kropp, i hans sinn, at Gud er Gud og ikke han. Han måtte sitte i skolebenken til Livets Harde Skole. Livet hans ble snudd oppned, og han ble bokstavelig talt, klin kokos. Han levde som et dyr! Spiste gress. Inntil han innså at Gud var Gud.

Og Belsasar visste alt dette. Og han fornektet det. Han avviste det fullstendig.

Belsasar ikke interessert i å hedre noen andre enn ... Belsasar.

Belsasar er akkurat som hans far. Akkurat som Nebukadnesar uten Guds nåde.

Og du og jeg er akkurat som Belsasar. Akkurat som Nebukadnesar. Så hvis du leter etter den som spille din rolle i denne historie. Noe man kan identifisere med, så er det dessverre Belsasar og ikke Daniel. Fordi også vi er «bilde-bærere». Det vil si vi er i vår forfedres bilde. Vi er preget av dem. Vi bærer bildet av våre forfedre Adam og Eva, som forkastet Guds gode ord og valgte sin egen vei. Og vi har alle gjort det siden.

Bare se på verden i dag. Dagens mantra er «se ut for nummer 1» og det er deg selv. Pleie deg selv. Tilfredsstille deg selv. Til og med «gi livet ditt din egen mening». Så selvopptatt. Navlesynet som det holder. 7 milliarder Belsasarer som løpe rundt.

Hvem av oss synes det er lett å adlyde Herren? Hvor ofte slite vi med hans ord om tilgivelse. Om kjærlighet. Og å ikke lyve. Om å ofre. Å tjene. Å be.

Vi blir alltid dratt til å gjøre ting på vår egen måte. Jeg vet best.

Selv som kristne, med himmelens kraft på vår side, med den Hellige Ånd i oss, vi sliter med å adlyde Herren. Bare se på bønnemøtene våre. Så få av oss. Hvorfor? Fordi det er vanskelig. Fordi det minner oss om at vi er avhengige av ham. At vi er små og han er store. Og så gjør vi opprør. Går ikke.

Belsasar avviser Gud. Og før vi dømme ham så må vi innrømme at vi er mye mer lik ham enn vi tror.

2. Dommen kommer

5 I samme øyeblikk kom fingrene av en menneskehånd til syne, og de skrev på den kalkede veggen i kongens slott, midt imot lysestaken. Kongen så hånden som skrev. 6 Ansiktet til kongen bleknet, og tankene hans skremte ham. Hoftene ble svake, og knærne slo mot hverandre. 7 Kongen ropte høyt at de skulle hente åndemanerne, stjernetyderne og tegntyderne. Han sa til vismennene i Babel: «Den som kan lese denne skriften og fortelle meg hva den betyr, han skal bli kledd i purpur og få gullkjede om halsen og herske som tredjemann i riket.»

Kan du tenke deg. Sitte og har en stor fest. Babylon er under press. Media og Persia stille til angrep. Men de er langt borte. Og klare ikke å bryte inn. Her er vi trygge. Her røre ingen oss. Og så bestemme du å gjør narr av den eneste gud som ydmyket Babylons største konge. Han må vel være død nå? Ta fram hans begere, la oss drikke og feste med dem. Haahahahaaaa AAAAAA! Gulp!

Og så plutselig se du en hånd. Bare en hånd, ikke noe arm, ikke noe kropp, bare en hånd som skrive fire ord på veggen. Mene. Mene. Tekel. Peres.

Ikke rart at v6 hans ansiktet bleknet, og knærne slo mot hverandre, og v7 han ropte HØYT! HJEEEELP! Kanskje det ikke var så lurt å fornærme Gud. Kanskje det var tanken som skremte ham.

Men som vanlig er disse «vise menn» ubrukelig.

8 Da kom alle vismennene til kongen inn. Men de klarte ikke å lese skriften eller fortelle kongen tydningen. 9 Da ble kong Belsasar så vettskremt at ansiktet bleknet, og stormennene hans sto rådville.

Så kommer dronningen eller dronningmoren til å redde dem. Og hun sier «du trenger Daniel».

Daniel?

Han som turte å si til min far at han måtte vende om. Han som fortsatt tilbe Gud i himmelen. Han tosken? Du vil at jeg, JEG, skal be ham om hjelp?

Det måtte har vært en skikkelig kamp mellom Belsasars hovmod og hans frykt. Og frykten vant.

Ok da. Hent ham. Men jeg skal ikke vær høflig!

13 Så ble Daniel ført fram for kongen, og kongen sa til ham: «Du er Daniel, en av de bortførte fra jødene, som min far, kongen, brakte hit fra Juda!

Vi slo deg. Vi er bedre. Kjenn hvem du er utlending! Kjenn din plass. Du er ikke en av oss. Noen av dere opplevde slik før?
Men hvorfor hater han Daniel egentlig? Det er fordi han hater Gud.

Men Daniel er like begeistret over Belsasar som Belsasar er over Daniel. Bare se på v17 Daniel svarte kongen: «Behold de fine gavene dine selv, eller gi dem til en annen!

Det er en skarp irettesettelse. Daniel er sannsynligvis nesten 80 år nå. Kong Nebukadnesar døde for 20 år siden. Og han har sett riket falle fra. Perserne er rett utenfor døren. Belsasar har rotet det til. Daniel trenger ikke ære fra kongen. Daniel søker æren fra kongenes konge. Han lever for Herren.

Og så advarer og irettesetter han Belsasar ganske tydelig.

Men skriften skal jeg lese for kongen og fortelle tydningen. 18 Konge! Gud, Den høyeste, ga rike og makt, ære og herlighet til din far Nebukadnesar. 19 Fordi Gud hadde gitt ham så stor makt, skalv alle folk og nasjoner og tungemål for ham og var redde. Den han ville, lot han drepe, og den han ville, lot han leve; den han ville, opphøyde han, og den han ville, fornedret han. 20 Men da han ble stor i egne tanker og stolt og hovmodig i sin ånd, ble han støtt ned fra kongetronen, og hans ære ble tatt fra ham. 21 Han ble jaget bort fra menneskene, og hans hjerte ble som et dyrehjerte. Han holdt til blant villeslene og spiste gress som oksene. Kroppen hans ble vætet med dugg fra himmelen, inntil han forsto at Gud, Den høyeste, rår over menneskenes rike og kan gi det til hvem han vil. 22 Men du, Belsasar, hans sønn, har ikke blitt ydmyk, enda du visste alt dette. 23 Du har opphøyd deg mot himmelens herre.

Hva skjer med de som gjør opprør mot Herren?

Israel gjorde opprør - og ble erobret av assyrerne.

Juda ble igjen - og til slutt gjorde de og opprør - og Babylon og Nebukadnesar kom og erobret dem, tok dem som fanger, og brente Templet.

Nebukadnesar ga blaffen i Herren og ble full av stolthet. Men han lærte at det som er stolte vil bli ydmyket når galskapen tok ham, og han levde som et dyr inntil han løftet blikket mot himmelen.

Hva med deg?

Fordi disse hendelsene er skrevet ned for vår lære. Det sies at de som ikke lærer av historien, er dømt til å gjenta det.

Belsasar lærte ikke av Nebukadnesar.

Igjen, hva med deg?

Er du klar for Herrens dom? Før det er for sent. For for Belsasar er det for sent.

23 Du har opphøyd deg mot himmelens herre. De har kommet til deg med kar fra hans hus, og du og stormennene, konene og medhustruene dine har drukket vin av dem. Du priste guder av sølv og gull, bronse og jern, tre og stein, som verken ser eller hører eller skjønner noe. Men den Gud som har livet ditt i sin hånd, og som rår for hele din livsvei, ham har du ikke æret. 24 Derfor ble denne hånden sendt fra ham og denne skriften skrevet. 25 Dette er det som ble skrevet: mene, mene, tekel peres. 26 Og dette er tydningen av ordene: Mene – talt. Gud har talt ditt kongedømmes dager og gjort slutt på det. 27 Tekel – veid. Du er veid på vekten og funnet for lett. 28 Peres – delt opp. Riket ditt er delt opp og gitt til mederne og perserne.»

Dommen er klar. Han har blitt veid og funnet manglende.

For de som er interesserte i etymologi – i ord. Hva betyr mene mene tekel (ufarsin eller) peres (disse ordene er samme rot). De tre ordene har med vekt og derfor verdi å gjøre. Penger (Mene = mina; Tekel = sjekel; Peres = aksjer / deler). Tolkning kombinerte ideen om å bli veid og verdsatt med ordspill. «Mene» sitt rot er fra verbet «å telle». Tekel som verb betyr «veie» eller «vurdere» og ufarsin (flertall) peres entall er «deler» - men høres ut som perserne.
Belsasars rike hadde blitt veid og verdsatt; dagene hans brukt opp; og det skal bli delt ut mellom medene og perserne (et ordspill på peres).

Veid og vurdert og funnet manglende.

Og denne historien har dessverre ingen lykkelig slutt. Det er ingen anger. Daniel er hyllet mot hans vilje. Og Belsasar? Han er ferdig.

29 Da befalte Belsasar at de skulle kle Daniel i purpur, henge gullkjedet om halsen hans og rope ut at han skulle herske som tredjemann i riket. 30 Men samme natt ble Belsasar, kaldeerkongen, drept. 6:1 Mederen Dareios overtok kongeriket. Han var da 62 år gammel.

Guds dom faller.

Og det er ingen utvei.

Hva skal vi si da fra dagens tekst? For det er interessant å sammenligne det med forrige ukes, med kapittel 4. For der var Belsasars far (eller farfar) Nebukadnesar. Og han vendt om. Han løftet øynene opp og priste Gud.

Kapittel 4 viser oss håp. Kapittel 5 sier til oss: lær fra Belsasars dumhet. Ikke gå i samme felle!

Han ble veid i vekten. Og justisskala tippet mot dom.
Og det samme gjelder for oss også. Vi var skapt til å være perfekt. Til å reflektere Guds ære. Når Gud så på verden han hadde skapt var det svært godt. Det er det ikke i dag. På grunn av vårt opprør, vår synd. Og syndens lønn er døden.

Vi er og blitt veid og telt og vurdert og vi har kommet kort. Mene, mene, tekel, ufarsin kunne vært skrevet på min vegg – og din.
Vi er ikke perfekt. Vi er ikke fulle av kjærlighet. Vi ærer ikke Gud. Vi reflektere ikke hans odet. Vekten ligger på dødens side.
Hvem kan stå imot Gud? Hvem kan betale prisen for vårt opprør?
Som vi så i forrige uke, er det bare Gud som kan redde deg fra Gud.

La meg illustrere.

For vi var skapt i Guds bilde og alt var perfekt. Glede.
Men så bestemte vi oss å være egen sjef. Vi vil ikke ha gud lenge. Vekk med deg. Trenger deg ikke.

Det er synd. Og det skilte oss fra Gud. Og uten ham, dør vi. For han er livets kilde. Og gledens opphav.
Vi prøver å være gode, moralske, til og med religiøse - men ingenting vi gjør rekker fram til Gud. Vi kan ikke frelse oss selv.

Men Gud er så full av kjærlighet at han kom selv for å redde oss. På korset gjorde Jesus opp med vår synd! Han strakk ut armene og dekket over gapet mellom oss og Gud.

Og ved å tro på Jesus, og stole på hans død og oppstandelse, kan du komme til Gud og oppleve evig liv, evig glede. Det du ble skapt til.

Vi er i vår forfedres bilde og synder. Men Jesus var i hans fars bilde. Kjærlighet. Og derfor valgte han å dø for oss. Vi få hans rettferdighet. Han tar vår synd. Han dør. Vi lever.

For å bruke bilde som teksten bruke: vi er blitt veid og vekten vippe mot dommen og døden. Rop ut om nåde! Jesus! Frels meg.
Og så en dråpe blod, en dråpe fra hendene som ble gjennomboret, hendene til kongen på korset, kongen som elsker oss, Gud som dør for sitt folk. En dråpe ren kjærlighet.
En dråpe blod vil falle på vekten og vippe den mot livet. En dråpe blod.

Det er vårt sikkert håp og vår evige glede.

Amen.