Daniel 6. Guds trofaste mann urettferdig dømt

Daniel 6. Guds trofaste mann urettferdig dømt

Hva skjer når Guds trofaste mann blir urettferdig dømt? Hva skjer når alt han gjør er god.
Han er så god at de rundt ham hater ham fordi de er redde for at han ta makt fra dere.
Han er så god at det eneste de kan beskylde han for er å være den han er.
Han er så god at de rope «korsfest ham» og gjør akkurat det.

Jeg snakke da selvfølgelig om Jesus. For Daniel i kapittel 6 gir oss et bilde av hva det er å være trofast mot Gud. Å tjene Herren uansett. Å sette først Guds rike og hans rettferdighet.

Daniel, vi har sett gjennom boken, er trofast. Han lever for å ære Herren – i motsetning til de andre som lever for å ære seg selv. Og til slutt vinne rettferdigheten fram.

Og det er egentlig det Daniels bok handler om, og derfor snakke tydelig til oss i dag. Stol på Herren. For rettferdigheten vinne fram til slutt.
En dag vil denne verdens rike blir til støv og Guds fjell består. Akkurat som Kong Nebukadnesar drømte om i kapittel 2.
En dag vil vi se den «gammel av dager» på tronen, og menneskesønnen – JESUS – kommer med himmelens skyer, og så gå bort til Gud Far på tronen og få herskermakt, ære og rike så alle folk og nasjoner og tungemål skal tjene ham. Det er i kapittel 7.

Rettferdigheten vinne fram til slutt.

Men nå, som Daniel, lever vi i «eksil». Utenfor det lovede landet. Fortsatt i en verden med urettferdighet, med slit, med sykdom, med kreft, og operasjoner, og kne som feiler, og vi blir eldre og «uff oi. Det gjorde vondt.» Og i en verden med krig, og flyktninger, og rasisme, og vold, og forurensing, og…
Vi lever i en verden vi var ikke skapt til å leve i. Fordi vi snudd ryggen til Gud. Synd tok over. Og vi ser resultatet av synd overalt. I vår verden. I vårt land. I vårt liv.

Hva kan vi gjøre da? Hva kan jeg si til Kristin i dag hvor hun ta et steg inn i det voksne verden? La oss høre da på hva Daniel – ikke meg altså men ham - og hva Gud gjennom ham forteller Kristin og oss om hvordan vi bør leve i denne verden, med suksess eller «stor fremgang» som det står i v29.

1. Guds trofaste mann vekker sinne og sjalusi hos hans fiender

Daniel er valgt ut av kongen fordi v4 «det var en usedvanlig ånd i ham». Daniel var kjent gjennom hele sitt liv til å være trofast. En god arbeider som man kunne stole på. Og selv nå at Media og Persia har overtatt Babylon, så ser de at han Daniel, han som jobbet for Nebukadnesar før, han må vi ha. Så god var hans rykte. Selv om han var åpenlyst en troende, en som tjente Herren.

Husk at Daniel kom til Babylon som en fange. Han ble dratt ut av det lovede landet, «Guds land», og Jerusalem ble ødelagt og templet brent og lagt i ruiner. Det var ingenting igjen. Ikke noe tegn på at Gud var med hans folk.

Derfor bestemte Daniel seg å… hva ville du ha gjort? Alt har gått galt. Du føle som om Gud har forlatt deg. Det er ingenting igjen. Livet ditt er lagt i ruiner. Hva gjør du? Noen av dere har vært i en slik situasjon. Hva gjorde du?

Vi vet hva Daniel gjorde. Daniel bestemte seg å ære Herren. Han bestemte seg å stole fullt og helt på ham. Hvorfor?
For var ikke helt riktig det jeg sa. «Ikke noe tegn på at Gud var med hans folk». Bortsett fra hans ord. Hans løfter. Historien av Gud med hans folk. Akkurat som vi har.

Daniel skjønte Skriftene – at de (jødene) hadde syndet mot Gud og derfor blitt dømt. Han visste at Gud var ikke bare Gud i Israel, men Gud i hele verden, også i Babylon. Også i Norge.

Og det viste seg at Daniel hadde rett. Og han ble raskt en suksess. Kongedømmets nest mektigste mann. Rådmannen til kongen. Og igjen, etter å ha jobbet i neste 60 år, igjen er han utvalgt til som v4 sier 4 Daniel utmerket seg framfor de andre ministrene og satrapene, for det var en usedvanlig ånd i ham, og kongen tenkte på å sette ham over hele riket. Ikke verst for en innvandre! En flyktning!

Daniels «utmerket ånd». Fordi han er min navnebror så ha det verset vært en utfordring og en oppmuntring for meg. At jeg skal leve for Jesus Kristus. At i alt jeg gjør blir preget av hans Ånd. Hvordan jeg er som far. Som ektemann. Som venn. På jobb. Fra prekestolen. Gjør alt til å ære ham, til å reflektere litt av hvem han er, slik vi var skapt til.

Det er det Kristin sier i dag og. Hun sier «jeg vil leve for å ære Jesus Kristus i alt. Han er mitt liv. Han er min konge, min Herre».

Og Daniel viser oss at det er ikke bare godt fordi vi få belønning etter døden (såkalte pie in the sky when you die» - men fordi det fungere nå. Fordi det er slikt vi var skapt til å leve.

Bare tenk på Norge. Norge er bygd på kristne verdier – og vi lever i et av verdens beste samfunn. Ja, ja vi vet at det er problemer, men kan vi ikke stoppe opp litt og takke Gud for hvordan vi har det? Er det ikke flott å bo i Norge? Hvor folk er ærlig og moral og medmenneskelige? Dette er et trygt og godt land. Fordi det er bygd på Kristi kjærlighet. 1000 år med Elsk Gud. Elsk din neste.

Daniel jobbet for å ære Gud – og fordi han gjorde det så tjente han de rundt seg. Han gjorde en usedvanlig god jobb. Han gjorde en god jobb i en sekulær jobb med en sekulær sjef i et sekulært land - fordi han elsket HERREN.

Daniel er et godt eksempel på det vi leste for noen måneder siden i efesernes bok. Arbeid for Herren.

Men. Det er ikke alle som liker det. Det er alltid noen som er sjalu. Alltid noen som hater rettferd. Folk som er sint fordi han har oppnådd suksess. v5 Men de klarte ikke å finne noe å anklage ham for eller noe galt å si om ham. For han var pålitelig, og de fant verken forsømmelse eller feil hos ham.

Så bestemmer de seg å bruke hans tro til å ødelegge for ham. Og de lage en felle. De kommer til kongen v7 «Lenge leve kong Dareios! 8 Alle ministrene, guvernørene, satrapene, rådsherrene og stattholderne har holdt råd og er blitt enige om at kongen bør utstede en forordning med et strengt påbud om at enhver som i tretti dager ber en bønn til noen annen gud eller noe annet menneske enn deg, konge, skal kastes i løvehulen.

Vokt dere for smiger hvis du er har makt! Spesielt hvis du vet at folk er misunnelige på en annen. Men Dareios ble lettlurt. «Å takk! Ja det høres bra ut. Ingen skal be til noen andre enn meg. Ja!»

Han hørte ikke med Daniel, hans mest trofaste rådgiver. Men lot seg overtale. For en dust! Samme felle som Nebukadnesar og Belsasar før ham. Han ble fanget av hans egen stolthet. Daniel ære Gud. Dareios ære Dareios.

Guds trofaste mann vekker sinne og sjalusi hos hans fiender. Jeg tenker på en annen trofaste mann som vekket sjalusi og harme blant de som sto ved makten. Som også ikke kunne anklages for noe fordi han var rettferdig. Som var trofast, og god, og det eneste de kunne ta han på var sannheten. «Jeg er veien, sannheten og livet» sa Jesus. «Ingen kommer til Far uten ved meg.» (Johannes 14:6).

Slike likt ikke de religiøse ledere, fordi det ville tjene seg fram til himmelen. De ville gjør Gud om til en skyldnere. Det er religion – at vi prøve å arbeide fram en maktposisjon over Gud ved våre bønner, vår tiende, våre arbeid. Men frelse er av nåde. En gave.

Og slik likte ikke de sekulære ledere, for Jesus avslørte deres jag etter penger, deres maktmisbruk, og viste seg å ikke ble berørt av sånne ting.

Kanskje du har også opplevd det samme (i mindre grad). Folk blir aggressiv og truende fordi du er ikke med på det de er med på. Du kan ble anklaget fordi du nekte å lyve. Eller fuske litt med tallene. Eller legge litt til på regningen. Eller blir «en av guttene» dritings ut på byen. Ordet hellig betyr «utskilt». Og slik er det noen gang å leve som kristen. At du står alene.
Kristin vil oppleve det. Har opplevd det. Å stå alene mot dine venner, mot dine klassekamerater som en tenåring er vanskelig. Jesus vet. Han har vært det. Stå fast. Vær trofast. Følg Jesus. Lær fra Daniel.

Guds trofaste mann vekker sinne og sjalusi hos hans fiender.

2. Guds trofaste mann i løvehulen

Daniel få høre om befalingen. «Ikke lov til å be til noen andre enn Dareios». Hva gjør han? Han kunne bedt i de skjule. Hvem vil vet?

Daniel.
Og Gud.
Og faktisk alle de andre, fordi de vet at han ber hver dag!
Lurer på hvor lang Daniel kjempet mot seg selv.
Virker ikke som det veldig lenge faktisk. v11 Så snart Daniel fikk vite at skrivet var satt opp, gikk han hjem. I takkammeret hadde han åpne vinduer som vendte mot Jerusalem. Tre ganger om dagen falt han på kne for sin Gud med bønn og lovprisning, for slik hadde han alltid gjort.

Med en gang trosset han loven og æret Herren. Det kom bare naturlig. Så disiplinert var hans hjerte. Hans tanker. Det var en vane å tjene Herren. Og derfor når han ble satt under press, så var hans naturlige reaksjon å stå for Herren.

Jeg trener Taekwondo og der gjør vi de samme øvelser gang på gang på gang slik at når vi plutselig er i en kamp så vet kroppen hva vi skal gjøre uten å tenke.

Slik var Daniel. Han levde et disiplinert liv. Ba hver dag, tre ganger daglig. Uten feil. Folk visste om det. Han studerte Skriftene – ikke bare leste dem, men kjente Guds ord, bygd livet hans på dem. Og det viste seg i livet hans.
Mange av oss vil være som Daniel, men vi er ikke villig til å ofre noe som helst. Ikke rart at vi ofte slite. Vi kjenne ikke Bibelen og be sjeldent – og så da lure på hvorfor vi sliter?

Men Daniel har et «svart belte» i å ære Herren. Og som lav hvite belter så bør vi høre på de som er foran oss i troen.

«Ok Gud, hva gjør jeg nå. Skal jeg skamme meg over deg? Skamme meg over den eneste som til slutt betyr noe. Alt dette er støv. Du er realiteten.» Og så åpne han vinduet, kneler, og ber.

Å! For en mann. For en leder. For et eksempel. En usedvanlig ånd. Ja.

Men her kommer de som lever for å ære seg selv. 13 «Konge, har du ikke utstedt et påbud om at enhver som i tretti dager ber til noen annen gud eller noe annet menneske enn deg, konge, skal kastes i løvehulen?» Kongen svarte: «Jo, det står fast etter medernes og persernes uforanderlige lov.» 14 Da sa de til kongen: «Daniel, en av de bortførte fra Juda, retter seg verken etter deg eller etter det påbudet du har utstedt. Tre ganger om dagen ber han sin bønn.»

Fanget! Vi har ham.

Kongen skjønner at han er blitt lurt, at alle deres fine ord var på grunn av sjalusi. Men han er fanget av sine egne ord. 17 Så befalte kongen at de skulle hente Daniel og kaste ham i løvehulen. Kongen sa til Daniel: «Måtte din Gud, som du fortsatt dyrker, berge deg!»

Guds trofaste mann i løvehulen.

Lure på hva Daniel tenkte når han ble kastet inn i hulen. I mørket hvor han kunne høre de dyrene puster og knurrer.
Vil Gud redde meg? Eller vil det plutselig komme et brøl og klør og tenner… og så er det slutt?

Men da vil du stå med Herren i paradis, i himmelen, hvor alt er fornyet. Ikke noe synd. Ikke noe skam. En ny jord, ny kropp, og hvor vi kan se Herren ansikt i ansikt.

Det er lett for oss fordi vi vet slutten. Daniel visste ikke det. Daniel måtte gå gjennom det. Stole på Guds ord i mørket. Kanskje han husket Davids salme 22 hvor David, Israels konge, roper ut til Gud! Salme 22:14 De sperrer opp gapet mot meg lik en løve som brøler og river i stykker. Og 22 [Herren,] Fri meg fra løvens gap! Du har reddet meg fra villoksers horn.

Men vi er kanskje mer kjent med åpningsversene til Salme 22:2 Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?

Den er Salmen Jesus siterte på korset. Salmen av Guds konge, Guds rettferdige mann som blir dårlig behandlet. Den uskyldige som blir for ingen grunn urettferdig dømt. Som lider uten grunn.

Har du vært der? Hvor det føles ut som du er forlatt? Urettferdig dømt. Lider uten grunn. Har du vært der i de mørkeste stunder hvor du føler som om himmelen er stengt og du få ingen svar og bibeltekstene høres så teit ut. Rom 8:38 Ingenting kan skille meg fra hans kjærlighet? Virkelig? Men hvorfor har dette skjedd da? Hvorfor er jeg i løvehulen? Det er urettferdig! Hvorfor har du forlatt meg?

Vi kjenne folk i løvehulen. Frode og Julijean er i løvehulen. Glenn og Birthe har vært gjennom det nylig. Og kanskje du er og der i dag. I løvehulen.

Daniel forteller oss at det er håp. Fordi Herren er med hans folk. Sammen med de tre i flammene i kapittel 3. Og Gud var med Daniel når de skulle drepes i kapittel 2 fordi kongen hadde en drøm ingen kunne tyder – og han ga Daniel tydningen. Og igjen i kapittel 4. Og igjen i kapittel 5. I eksil. Ingen tempel. Ingen «jødedom». Ingen land. Ingen konge. Ingen prester. Men Gud er ikke begrenset. Gud er med hans folk. «jeg er med dere alle dager inntil verdens ende» sa Jesus i Matt 28:20

20 Tidlig om morgenen, ved soloppgang, sto kongen opp og skyndte seg til løvehulen. 21 Da han nærmet seg hulen, ropte han med angst i stemmen på Daniel: «Daniel, du tjener for den levende Gud, har din Gud, som du stadig dyrker, kunnet berge deg fra løvene?» 22 Da svarte Daniel: «Lenge leve kongen! 23 Min Gud sendte sin engel og lukket løvenes gap så de ikke skadet meg. For jeg er funnet uskyldig for ham. Og heller ikke mot deg, konge, har jeg gjort noe galt.»
24 Da ble kongen svært glad og befalte at de skulle dra Daniel opp av hulen. Da de hadde dratt Daniel opp av hulen, fantes det ingen skade på ham, for han hadde stolt på sin Gud.

Daniel ble reddet. Guds trofaste mann ble reddet fordi v24 han stolte på Gud. Daniel var ikke forlatt. Du er ikke forlatt. Fordi Jesus ble forlatt.
Jesus ble ikke reddet. Han døde i hans løvehulen. Han ga sitt liv på korset med vilje. Han ga sitt liv slik at du og jeg kan leve. Han ga sitt liv som et offer, slik at syndere som du og jeg og ja til og med Daniel kan bli tilgitt, bli satt fri, bli elsket av Gud, og kalt hans barn. Sønner og døtre av den levende Gud.

La meg illustrere.

For vi var skapt i Guds bilde og alt var perfekt. Glede.
Men så bestemte vi oss å være egen sjef. Vi vil ikke ha gud lenge. Vekk med deg. Trenger deg ikke.

Det er synd. Og det skilte oss fra Gud. Og uten ham, dør vi. For han er livets kilde. Og gledens opphav.
Vi prøver å være gode, moralske, til og med religiøse - men ingenting vi gjør rekker fram til Gud. Vi kan ikke frelse oss selv.

Men Gud er så full av kjærlighet at han kom selv for å redde oss. På korset gjorde Jesus opp med vår synd! Han strakk ut armene og dekket over gapet mellom oss og Gud.

Og ved å tro på Jesus, og stole på hans død og oppstandelse, kan du komme til Gud og oppleve evig liv, evig glede. Det du ble skapt til.

Vi er i vår forfedres bilde og synder. Men Jesus var i hans fars bilde. Kjærlighet. Og derfor valgte han å dø for oss. Vi få hans rettferdighet. Han tar vår synd. Han dør. Vi lever.

Daniels budskap til Kristin, til oss i dag er «stol på Herren». For uansett hva som skjer så vil han være med deg. Og han skal redde deg til slutt. Daniel så visjoner av fremtiden, og fremtiden er sikret av han på tronen. Og det er ikke deg eller meg, eller Putin eller Trump, eller Erna. Det er Jesus. Han regjere.
Er Gud med oss også i Norge? Ja! Vi trenger ikke å bekymre oss. Alt går etter hans plan, og selv om vi ikke skjønner alt, selv om vi er i løvehulen noen ganger, så løfte han oss opp igjen og til slutt vil vi se han ansikt i ansikt.
Og nå til og med Kong Dareios skjønte dette.

26 «Rikelig fred! 27 Hermed gir jeg påbud om at overalt i mitt kongerike, så langt mitt velde når, skal folket frykte og skjelve for Daniels Gud. For han er den levende Gud, han blir til evig tid. Hans kongerike går ikke til grunne, hans velde er uten ende. 28 Han berger og redder, han gjør tegn og under i himmelen og på jorden. Han berget Daniel fra løvenes klør.» 29 Daniel hadde stor fremgang mens Dareios og perseren Kyros var konger.

Stol på Herren og leve. Står ikke imot han. For en dag vil Guds trofaste Kongen viser seg, og alt som står imot han vil bli til støv.

Daniel 5. Et bilde av synd.

Daniel 5. Et bilde av synd. (Domme-tiden).

Nei, dette er ikke et bilde av meg og Kaleb. Det er faktisk et bilde av min far og meg. Dette er meg. Dette er min sønn.

For min sønn ser ut som meg. Jeg ser ut som min faren. Og han ser ut som faren sin. Vi er skapt i hverandres bilde. Jeg er et bilde av min far.

Og Belsasar i sitt fars bildet. Kong Nebukadnesar var stolt, arrogant, selvopptatt. Og Belsasar er den samme. Stolt. Arrogant. Selvopptatt.

Kong Nebukadnesar tenkte ikke på Herren. Ga blaffen i himmelen og helvete. Ga blaffen i dommen som kommer. Han ga blaffen i å ære Gud. Tvert imot: han levde for å ære seg selv. Ikke for å gjør herren glad, men for å behage seg selv.

Inntil Herren i sin barmhjertighet, ydmyket ham som vi leste om forrige uke. 4:37 Jeg, Nebukadnesar, lover, priser og ærer nå himmelens konge. For alle hans gjerninger er sanne og hans veier rette. Han kan bøye dem som er hovmodige i sin ferd.»

Det fikk han virkelig oppleve det! Gud kan bøye dem, ydmyke dem som er hovmodig i sin ferd.

Men Belsasar. Belsasar har ikke blitt ydmyket. Belsasar er stolt. Belsasar avviser bevisst farens ydmykhet og omfavner arroganse. Nebukadnesar priser himmelens Gud? Fint. Da drikker jeg fra de hellige koppene som er hentet fra Tempelet hans. Det vil viser ham!

Belsasar er akkurat som faren sin. Han er i Nebukadnesars bilde. Arrogant. Stolt. Selvopptatt. Syndig.

To punkter i dag: 1. Belsasar avviser Gud. 2. Dommen faller.

1. Belsasar avviser Gud

Da 5:1 Kong Belsasar holdt et stort festmåltid for de tusen stormennene sine og satt og drakk vin sammen med dem. 2 Belsasar ble påvirket av vinen og befalte at de skulle hente de gullkarene og sølvkarene som hans far Nebukadnesar hadde ført bort fra tempelet i Jerusalem. Så skulle kongen og stormennene, konene og medhustruene hans drikke av dem. 3 Da hentet de gullkarene som var ført bort fra tempelet, fra Guds hus i Jerusalem, og de drakk av dem, både kongen og stormennene, konene og medhustruene hans. 4 De drakk vin og priste guder av gull og sølv, bronse og jern, tre og stein.

Dette er et bevisst opprør. En fullstendig avvisning av Nebukadnesar og av Gud. Jeg vil ikke ha noe med dette å gjøre. Jeg bøye ikke kne til denne «guden» fra Israel og Juda. Vi vant over dem. Våre guder vant over denne «guden». Bare se hva han kalle Daniel i v13 «Du er Daniel, en av de bortførte fra jødene, som min far, kongen, brakte hit fra Juda!»

Du er en slave. En ingenting. Og din Gud er ingenting.

Men husk hva som skjedde med Nebukadnesar. Han var kongen over Babylon, og Babylon hersket over hele den kjente verden. Verdensmakten nr 1. De angrep Juda og førte Daniel og hans tre venner i eksil for nesten 70 år siden.

Det var Nebukadnesar i kapittel 2 som hadde en drøm om den stor og kraftig statue – som ble knust av en stein - Guds stein, som da ble et stort fjell som dekker hele jorden. Denne jorden riker, dens prakt og ære og stolthet, blir blåst bort som agner, som støv, foran Guds stein. Enten det er Babylon, Hellas og Roma, eller USA, Russland, Kina og Norge - de vil en dag bli blåst bort som støv på vinden. All deres kraft og makt vil bøye seg for Jesus, kongens konge, Guds stein. THE ROCK. Vår klippe.

Det var Nebukadnesar som satt opp en statue i sin ære og prøvde å brenne Daniels tre venner, Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego. Men mens han så på, så han FIRE menn i flammene – Gud var med dem. Jesus med hans folk. Og Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego var urørt av ilden.

Men for Nebukadnesar var en drøm ikke nok. Gud i flammene var ikke nok. Han måtte oppleve personlig i hans egen kropp, i hans sinn, at Gud er Gud og ikke han. Han måtte sitte i skolebenken til Livets Harde Skole. Livet hans ble snudd oppned, og han ble bokstavelig talt, klin kokos. Han levde som et dyr! Spiste gress. Inntil han innså at Gud var Gud.

Og Belsasar visste alt dette. Og han fornektet det. Han avviste det fullstendig.

Belsasar ikke interessert i å hedre noen andre enn ... Belsasar.

Belsasar er akkurat som hans far. Akkurat som Nebukadnesar uten Guds nåde.

Og du og jeg er akkurat som Belsasar. Akkurat som Nebukadnesar. Så hvis du leter etter den som spille din rolle i denne historie. Noe man kan identifisere med, så er det dessverre Belsasar og ikke Daniel. Fordi også vi er «bilde-bærere». Det vil si vi er i vår forfedres bilde. Vi er preget av dem. Vi bærer bildet av våre forfedre Adam og Eva, som forkastet Guds gode ord og valgte sin egen vei. Og vi har alle gjort det siden.

Bare se på verden i dag. Dagens mantra er «se ut for nummer 1» og det er deg selv. Pleie deg selv. Tilfredsstille deg selv. Til og med «gi livet ditt din egen mening». Så selvopptatt. Navlesynet som det holder. 7 milliarder Belsasarer som løpe rundt.

Hvem av oss synes det er lett å adlyde Herren? Hvor ofte slite vi med hans ord om tilgivelse. Om kjærlighet. Og å ikke lyve. Om å ofre. Å tjene. Å be.

Vi blir alltid dratt til å gjøre ting på vår egen måte. Jeg vet best.

Selv som kristne, med himmelens kraft på vår side, med den Hellige Ånd i oss, vi sliter med å adlyde Herren. Bare se på bønnemøtene våre. Så få av oss. Hvorfor? Fordi det er vanskelig. Fordi det minner oss om at vi er avhengige av ham. At vi er små og han er store. Og så gjør vi opprør. Går ikke.

Belsasar avviser Gud. Og før vi dømme ham så må vi innrømme at vi er mye mer lik ham enn vi tror.

2. Dommen kommer

5 I samme øyeblikk kom fingrene av en menneskehånd til syne, og de skrev på den kalkede veggen i kongens slott, midt imot lysestaken. Kongen så hånden som skrev. 6 Ansiktet til kongen bleknet, og tankene hans skremte ham. Hoftene ble svake, og knærne slo mot hverandre. 7 Kongen ropte høyt at de skulle hente åndemanerne, stjernetyderne og tegntyderne. Han sa til vismennene i Babel: «Den som kan lese denne skriften og fortelle meg hva den betyr, han skal bli kledd i purpur og få gullkjede om halsen og herske som tredjemann i riket.»

Kan du tenke deg. Sitte og har en stor fest. Babylon er under press. Media og Persia stille til angrep. Men de er langt borte. Og klare ikke å bryte inn. Her er vi trygge. Her røre ingen oss. Og så bestemme du å gjør narr av den eneste gud som ydmyket Babylons største konge. Han må vel være død nå? Ta fram hans begere, la oss drikke og feste med dem. Haahahahaaaa AAAAAA! Gulp!

Og så plutselig se du en hånd. Bare en hånd, ikke noe arm, ikke noe kropp, bare en hånd som skrive fire ord på veggen. Mene. Mene. Tekel. Peres.

Ikke rart at v6 hans ansiktet bleknet, og knærne slo mot hverandre, og v7 han ropte HØYT! HJEEEELP! Kanskje det ikke var så lurt å fornærme Gud. Kanskje det var tanken som skremte ham.

Men som vanlig er disse «vise menn» ubrukelig.

8 Da kom alle vismennene til kongen inn. Men de klarte ikke å lese skriften eller fortelle kongen tydningen. 9 Da ble kong Belsasar så vettskremt at ansiktet bleknet, og stormennene hans sto rådville.

Så kommer dronningen eller dronningmoren til å redde dem. Og hun sier «du trenger Daniel».

Daniel?

Han som turte å si til min far at han måtte vende om. Han som fortsatt tilbe Gud i himmelen. Han tosken? Du vil at jeg, JEG, skal be ham om hjelp?

Det måtte har vært en skikkelig kamp mellom Belsasars hovmod og hans frykt. Og frykten vant.

Ok da. Hent ham. Men jeg skal ikke vær høflig!

13 Så ble Daniel ført fram for kongen, og kongen sa til ham: «Du er Daniel, en av de bortførte fra jødene, som min far, kongen, brakte hit fra Juda!

Vi slo deg. Vi er bedre. Kjenn hvem du er utlending! Kjenn din plass. Du er ikke en av oss. Noen av dere opplevde slik før?
Men hvorfor hater han Daniel egentlig? Det er fordi han hater Gud.

Men Daniel er like begeistret over Belsasar som Belsasar er over Daniel. Bare se på v17 Daniel svarte kongen: «Behold de fine gavene dine selv, eller gi dem til en annen!

Det er en skarp irettesettelse. Daniel er sannsynligvis nesten 80 år nå. Kong Nebukadnesar døde for 20 år siden. Og han har sett riket falle fra. Perserne er rett utenfor døren. Belsasar har rotet det til. Daniel trenger ikke ære fra kongen. Daniel søker æren fra kongenes konge. Han lever for Herren.

Og så advarer og irettesetter han Belsasar ganske tydelig.

Men skriften skal jeg lese for kongen og fortelle tydningen. 18 Konge! Gud, Den høyeste, ga rike og makt, ære og herlighet til din far Nebukadnesar. 19 Fordi Gud hadde gitt ham så stor makt, skalv alle folk og nasjoner og tungemål for ham og var redde. Den han ville, lot han drepe, og den han ville, lot han leve; den han ville, opphøyde han, og den han ville, fornedret han. 20 Men da han ble stor i egne tanker og stolt og hovmodig i sin ånd, ble han støtt ned fra kongetronen, og hans ære ble tatt fra ham. 21 Han ble jaget bort fra menneskene, og hans hjerte ble som et dyrehjerte. Han holdt til blant villeslene og spiste gress som oksene. Kroppen hans ble vætet med dugg fra himmelen, inntil han forsto at Gud, Den høyeste, rår over menneskenes rike og kan gi det til hvem han vil. 22 Men du, Belsasar, hans sønn, har ikke blitt ydmyk, enda du visste alt dette. 23 Du har opphøyd deg mot himmelens herre.

Hva skjer med de som gjør opprør mot Herren?

Israel gjorde opprør - og ble erobret av assyrerne.

Juda ble igjen - og til slutt gjorde de og opprør - og Babylon og Nebukadnesar kom og erobret dem, tok dem som fanger, og brente Templet.

Nebukadnesar ga blaffen i Herren og ble full av stolthet. Men han lærte at det som er stolte vil bli ydmyket når galskapen tok ham, og han levde som et dyr inntil han løftet blikket mot himmelen.

Hva med deg?

Fordi disse hendelsene er skrevet ned for vår lære. Det sies at de som ikke lærer av historien, er dømt til å gjenta det.

Belsasar lærte ikke av Nebukadnesar.

Igjen, hva med deg?

Er du klar for Herrens dom? Før det er for sent. For for Belsasar er det for sent.

23 Du har opphøyd deg mot himmelens herre. De har kommet til deg med kar fra hans hus, og du og stormennene, konene og medhustruene dine har drukket vin av dem. Du priste guder av sølv og gull, bronse og jern, tre og stein, som verken ser eller hører eller skjønner noe. Men den Gud som har livet ditt i sin hånd, og som rår for hele din livsvei, ham har du ikke æret. 24 Derfor ble denne hånden sendt fra ham og denne skriften skrevet. 25 Dette er det som ble skrevet: mene, mene, tekel peres. 26 Og dette er tydningen av ordene: Mene – talt. Gud har talt ditt kongedømmes dager og gjort slutt på det. 27 Tekel – veid. Du er veid på vekten og funnet for lett. 28 Peres – delt opp. Riket ditt er delt opp og gitt til mederne og perserne.»

Dommen er klar. Han har blitt veid og funnet manglende.

For de som er interesserte i etymologi – i ord. Hva betyr mene mene tekel (ufarsin eller) peres (disse ordene er samme rot). De tre ordene har med vekt og derfor verdi å gjøre. Penger (Mene = mina; Tekel = sjekel; Peres = aksjer / deler). Tolkning kombinerte ideen om å bli veid og verdsatt med ordspill. «Mene» sitt rot er fra verbet «å telle». Tekel som verb betyr «veie» eller «vurdere» og ufarsin (flertall) peres entall er «deler» - men høres ut som perserne.
Belsasars rike hadde blitt veid og verdsatt; dagene hans brukt opp; og det skal bli delt ut mellom medene og perserne (et ordspill på peres).

Veid og vurdert og funnet manglende.

Og denne historien har dessverre ingen lykkelig slutt. Det er ingen anger. Daniel er hyllet mot hans vilje. Og Belsasar? Han er ferdig.

29 Da befalte Belsasar at de skulle kle Daniel i purpur, henge gullkjedet om halsen hans og rope ut at han skulle herske som tredjemann i riket. 30 Men samme natt ble Belsasar, kaldeerkongen, drept. 6:1 Mederen Dareios overtok kongeriket. Han var da 62 år gammel.

Guds dom faller.

Og det er ingen utvei.

Hva skal vi si da fra dagens tekst? For det er interessant å sammenligne det med forrige ukes, med kapittel 4. For der var Belsasars far (eller farfar) Nebukadnesar. Og han vendt om. Han løftet øynene opp og priste Gud.

Kapittel 4 viser oss håp. Kapittel 5 sier til oss: lær fra Belsasars dumhet. Ikke gå i samme felle!

Han ble veid i vekten. Og justisskala tippet mot dom.
Og det samme gjelder for oss også. Vi var skapt til å være perfekt. Til å reflektere Guds ære. Når Gud så på verden han hadde skapt var det svært godt. Det er det ikke i dag. På grunn av vårt opprør, vår synd. Og syndens lønn er døden.

Vi er og blitt veid og telt og vurdert og vi har kommet kort. Mene, mene, tekel, ufarsin kunne vært skrevet på min vegg – og din.
Vi er ikke perfekt. Vi er ikke fulle av kjærlighet. Vi ærer ikke Gud. Vi reflektere ikke hans odet. Vekten ligger på dødens side.
Hvem kan stå imot Gud? Hvem kan betale prisen for vårt opprør?
Som vi så i forrige uke, er det bare Gud som kan redde deg fra Gud.

La meg illustrere.

For vi var skapt i Guds bilde og alt var perfekt. Glede.
Men så bestemte vi oss å være egen sjef. Vi vil ikke ha gud lenge. Vekk med deg. Trenger deg ikke.

Det er synd. Og det skilte oss fra Gud. Og uten ham, dør vi. For han er livets kilde. Og gledens opphav.
Vi prøver å være gode, moralske, til og med religiøse - men ingenting vi gjør rekker fram til Gud. Vi kan ikke frelse oss selv.

Men Gud er så full av kjærlighet at han kom selv for å redde oss. På korset gjorde Jesus opp med vår synd! Han strakk ut armene og dekket over gapet mellom oss og Gud.

Og ved å tro på Jesus, og stole på hans død og oppstandelse, kan du komme til Gud og oppleve evig liv, evig glede. Det du ble skapt til.

Vi er i vår forfedres bilde og synder. Men Jesus var i hans fars bilde. Kjærlighet. Og derfor valgte han å dø for oss. Vi få hans rettferdighet. Han tar vår synd. Han dør. Vi lever.

For å bruke bilde som teksten bruke: vi er blitt veid og vekten vippe mot dommen og døden. Rop ut om nåde! Jesus! Frels meg.
Og så en dråpe blod, en dråpe fra hendene som ble gjennomboret, hendene til kongen på korset, kongen som elsker oss, Gud som dør for sitt folk. En dråpe ren kjærlighet.
En dråpe blod vil falle på vekten og vippe den mot livet. En dråpe blod.

Det er vårt sikkert håp og vår evige glede.

Amen.

Daniel 4 Når livet er snudd opp ned

Daniel 4 Jesus er Kongen over alle Konger / Når livet er snudd opp ned.

Hva gjør du når du er den største i verden? Mektigste. Mest viktig. Du er den personen.

Har du ikke hatt slike drømmer. Når du gjør noe så fantastisk, og alle bare bøyer seg for føttene dine. Dagdrømme om suksess på jobben - alle er «wow du gjorde en slik god jobb!» Applaus.
Eller sosialt: alle elsker deg bare og henger på hvert ord dryppe fra din munn og venter på at du skal komme og lyse opp rommet.
Eller du drømme at du har så mye penger til å kjøpe hva du vil.
Slike drømmer. Jeg er STOR!

Vi gjør det med en kristen vri og. Du kjenner til de dagdrømmene der du sier det mest fantastisk ting og vennen din blir kristen der og da. Eller du deler vitnesbyrdet ditt under lunsj på jobben, og folk faller på kne, og priser Gud (ja, men du er også der). Mmmmm. Deilig frysninger gjennom kroppen. Eller du be og de blir HELBREDET! Og så i drømmen er du så ydmyk «Å det er ikke meg» men du nyter i all hemmelighet all oppmerksomheten!

Herren er nådig for ikke å oppfylle våre drømmer. Fordi vi ville være uutholdelige!

Og i dagens tekst møter vi en mann som har fått alle hans er drømmer oppfylt. Og han er ARROGANT. Full av stolthet, hovmod. Rett og slett uutholdelig. I stedet for takknemlighet møter vi arroganse. Ingen tegn på takknemlighet. I stedet for ydmykhet finne vi stolthet. I stedet for å pris Gud, ære han seg selv.

Men tiden for å ære seg selv er snart over.

Den mannen er Nebukadnesar. Og det første punktet i dag handler om ham. Faktisk går vi 1. Nebukadnesar. 2. Daniel og 3. Tilbake til Nebukadnesar

1. Nebukadnesar

Og det interessante er at kapittel 4 er skrevet av: Neb. Se v1 «Kong Nebukadnesar til alle folk og nasjoner og tungemål som bor over hele jorden: Rikelig fred! 2 Nå vil jeg gjerne kunngjøre de tegn og under som Gud, Den høyeste, har gjort mot meg. 3 Hvor store er hans tegn, hvor veldige hans under! Hans kongerike er et evig rike, hans velde varer fra slekt til slekt.

Oi noe ha skjedd her! Fordi vi allerede har møtt Kong Nebukadnesar. Han var kongen over Babylon, og Babylon hersket over hele den kjente verden. De var verdensmakten nr 1. De hadde erobret Assyria før dem og nå sto de alene. Og Nebukadnesar var kongen over alle andre konger.

Og det var Nebukadnesar angrep Juda og førte Daniel og hans tre venner i eksil.

Det var Nebukadnesar i kapittel 2 som hadde en drøm om den stor og kraftig statue – som ble knust av en stein - Guds stein, som da ble et stort fjell som dekker hele jorden.
Han – Nebukadnesar - var hodet av gull. Som Daniel sa: Da 2:37–38 Du konge, kongenes konge, som himmelens Gud har gitt kongedømmet, makten, kraften og æren! 38 Menneskene, hvor de enn bor, dyrene på marken og fuglene under himmelen, alle har han gitt i din hånd, og han har satt deg til hersker over dem. Du er hodet av gull.

Oi! Men legg merke til hva Daniel sa: Du konge, kongenes konge, som himmelens Gud har gitt kongedømmet, makten, kraften og æren!

Hva hørte Nebukadnesar? «Du, konge, kongenes konge».

Fordi hva så vi i forrige uke? Kapittel 3? Han setter opp en STOR STATUE til ære for ham - og prøvde å BRENNE de tre amigos fordi de nektet å tilbe noen andre enn himmelens Gud.

Han gikk glipp av poenget med drømmen. Og det var KRAFTIG. Daniel FORTALT HAN HANS DRØM! Det er ganske utrolig mirakuløst. Hvis du kom til meg og fortalte meg ord for ord hva jeg hadde drømt om i går, ville jeg ha freaket helt ut! Nebukadnesar er som wow, fantastisk, og IGNORER drømmen.

For i drømmen blir rikene på denne jorden, strålende i sin prakt, kraft og makt, blåst bort som agner, som støv, foran Guds stein. Enten det er Babylon, Hellas og Roma, eller USA, Russland, Kina og Norge - de vil en dag bli blåst bort som agner. Støv på vinden. All deres kraft og makt vil bøye seg for Jesus, kongens konge, Guds stein. THE ROCK. Vår ROCK. Vår klippe.

Men det hadde Nebukadnesar bare blåst i. At mitt rike er ikke mitt, men en gave fra Gud. At mitt liv er i hans hender. At jeg styrer ikke alt? At alt dette skal forsvinner som støv og skygger. Nei.

Hvor ofte er vi det samme. Ignorer Gud. Overse hans varsler. Se bare på meg selv. Ha navlefokus i stedet for å løfte øynene OPP.

For Neb var en drøm ikke nok. Guds engel i flammene var ikke nok. Men denne gangen skjønner vi at den traff. Den satt. I Guds nåde så fikk Neb en sjanse til, til å bøye kne og unngå Guds endelig dom.

4 Jeg, Nebukadnesar, levde sorgløst i mitt hus og satt sunn og frisk i slottet mitt. 5 Da hadde jeg en drøm som gjorde meg redd. Tankene jeg fikk mens jeg lå i sengen, og synene jeg hadde i mitt hode, skremte meg. 6 Jeg ga påbud om at alle vismenn i Babel skulle føres fram for meg og gi meg tydningen av drømmen. 7 Da kom drømmetyderne, åndemanerne, stjernetyderne og tegntyderne inn, og jeg fortalte dem drømmen. Men de kunne ikke gi meg tydningen.

Litt annerledes enn forrige gang: nå forteller han dem drømmen! Men fremdeles kunne ingen tolke - ingen unntatt Guds mann. Mannen som ærer Herren i alt det han gjør.

8 Til sist kom Daniel fram for meg, han som kalles Beltsasar etter navnet på min gud. I ham er de hellige guders ånd.
Den hedenske kongen så forskjellen i Daniel. Guds Ånd i ham. Daniel levde for Herren.
Jeg fortalte drømmen til ham: 9 Beltsasar, du som er leder for drømmetyderne, jeg vet at i deg er de hellige guders ånd, og at ikke noe mysterium er for vanskelig for deg. Hør hva jeg så i drømmen, og si meg tydningen! 10 Jeg hadde syner i hodet mens jeg lå i sengen: Og se, et tre sto midt på jorden. Det var svært høyt. 11 Treet vokste seg så stort og kraftig at det nådde til himmelen og var synlig til jordens ende. 12 Løvet var vakkert og frukten rik, det ga føde til alle. Dyrene på marken fant skygge under det, og fuglene under himmelen bygde rede i greinene. Alt liv fikk sin føde fra det. 13 Jeg hadde syner i hodet mens jeg lå i sengen. Jeg så, og se! – en hellig vokter kom ned fra himmelen.

Ser du bildet? Et enormt tre som strekker seg til himmelen. Massivt. Kraftig dominerende. Tilsynelatende evig.

Men den hellig vokter kommer NED.
Minne meg om Babels tårn - menneskeheten samlet for å nå himmelen. Vi bygger så høyt vi kan - og Gud ser NED for å se hva som skjer.

14 Han ropte med høy stemme: Hugg treet ned, skjær greinene av; riv løvet av, kast frukten utover! Dyrene under det skal flykte og fuglene fly bort fra greinene. 15 La bare rotstubben stå igjen i jorden, i gresset på marken, men bundet med lenker av jern og bronse. Han skal vætes med dugg fra himmelen, som dyrene skal han ete plantene på marken. 16 Hans menneskehjerte skal forvandles, et dyrehjerte skal han få. Sju tider skal fare over ham.
(Ok så treet representerer en person. Hmm lurer jeg på hvem…?)

17 Dette har vokterne vedtatt i sitt råd, dette har de hellige avgjort ved sitt ord. Slik skal alle som lever, forstå at Den høyeste rår over menneskenes rike. Han gir det til hvem han vil, og den laveste av alle mennesker kan han sette over det.

18 Dette var drømmen som jeg, kong Nebukadnesar, hadde. Gi meg tydningen, du Beltsasar! For ingen vismann i mitt rike kan det. Men du kan, for de hellige guders ånd er i deg.»

19 Daniel, som kaltes Beltsasar, sto en stund forferdet; tankene hans skremte ham. Da sa kongen: «Beltsasar, la ikke drømmen og tydningen skremme deg.» Beltsasar svarte: «Herre, måtte drømmen gjelde fiendene dine og tydningen motstanderne dine!

Oi! Hvis du var Neb, hvordan ville du ha følt deg nå? Redd?

Men Neb, han var kongenes konge. Kanskje han var ikke så redd. Når folk hører om Guds dom. Jaså?

20 Treet du så, var stort og kraftig. Toppen nådde til himmelen, og treet var synlig over hele jorden. 21 Løvet var vakkert og frukten rik, det ga føde til alle. Dyrene på marken holdt til under det, og fuglene under himmelen hadde rede i greinene.
22 Dette treet er deg selv, konge, stor og mektig som du er. Din makt har vokst, den når helt til himmelen og ditt herredømme til jordens ende.

Treet er Neb. Stor. Mektig. Den største av de store i hele verden. Trump, Putin, Xi Jinping på sin tid.

Men kjenn din plass. For ingen er større en Gud. For engelen kommer ned…. 23 Konge, du så en hellig vokter komme ned fra himmelen, og han sa: Hugg treet ned og ødelegg det! La bare rotstubben stå igjen i jorden, i gresset på marken, men bundet med lenker av jern og bronse. Han skal vætes med dugg fra himmelen og leve som dyrene på marken inntil sju tider har fart over ham. 24 Dette er tydningen, konge. Den høyeste har besluttet at dette skal komme over min herre kongen: 25 Du skal jages bort fra menneskene og holde til blant dyrene på marken. Du skal spise gress som oksene, og med dugg fra himmelen skal du vætes. Sju tider skal fare over deg inntil du forstår at Den høyeste rår over menneskenes rike og gir det til hvem han vil. 26 Når det ble sagt at en rotstubb av treet skulle stå igjen, betyr det at riket igjen skal være ditt fra den tid du forstår at Himmelen har makten.

Neb, ydmyk deg for Herren, ellers blir du ydmyket.
Kjenn din plass! Siden Eden har vårt indre ønske vært å være Gud. Det jeg kaller godt er godt og det jeg kaller ondt er ondt. Ingen over meg. Ingen over ingen ved siden. JEG ER!

Det er Nebs hjerte, og, hvis vi er ærlig, så er det vårt hjerte. Meg meg meg. Men de fleste av oss har ikke like stor mulighet til å vise det. Men Neb har det.

Og han blir varslet.

27 Derfor, konge, ta imot mitt råd! Riv deg løs fra dine synder med rettferd og fra din skyld med barmhjertighet mot de nødlidende. Så skal din lykke vare lenge.»

Vend om og tro på Gud! Vend om kongen. Her er varselet. Vend om ellers blir det lykke du har nå kortvarig. For Guds dom vil falle på deg. Er det noe du trenger å høre i dag? Vend om.

Det var Neb. Stor. Arrogant. Selvopptatt. VEND OM!

Men nå til den andre i historien. Daniel.

2. Daniel

Før vi finner ut hva som skjedde med Neb, la oss stoppe og tenke på hvorfor denne historien er her. Hvorfor Daniel skrev hans bok.

Hvor er Daniel? Babylon. Utenfor det lovede landet. I eksil.

Hvem skriver han til? Litt vanskelig. Men noe av dette var kjent for de i eksil. Han sto fram som et lys, et bilde av hvordan man skulle leve for Gud i et fremmed land. Faktisk er Daniel nevnt i Ezekiels profetier, som var profet i Daniels levetid, som en rettferdig og vis mann. Eze 14:14 Om disse tre mennene, Noah, Daniel og Job, var der, kunne de ved sin rettferdighet bare berge sitt eget liv, sier Herren GUD.

Daniel var kjent allerede da i hans egen livstid.

Men han skriver også til de som kommer etter. Til de som kommer tilbake til det lovede landet, til de som vil sliter under de statsmaktene som kommer. Ikke bøye under. Ikke bli fristet av gudene til Hellas, til Roma. Tjen Herren.

For de var fristet til å følge persere / Hellas / Roma i stedet for Gud. Men hva sier Daniel? De er knust. Skygger og støv.

Daniel lærer oss å se verden slik det egentlig er. Å se hvem som sitter på tronen. For de er ikke Nebukadnesar. Det er Herren. Og Daniel vet dette. Og det endre alt. Bare Se på v27 og tenk litt på Daniel! 27 Derfor, konge, ta imot mitt råd! Riv deg løs fra dine synder med rettferd og fra din skyld med barmhjertighet mot de nødlidende. Så skal din lykke vare lenge.»
Se på hans trofasthet og hans tro. Han la seg ikke stoppe. Han refse den største! Tenk å stå foran Putin eller Trump eller Jinping og si VEND OM OG TRO PÅ JESUS

Daniel har mot. Hvorfor? For Daniel tjener ikke først Neb. Daniel tjener først Herren. I alt han gjør sette han Herren først.

For hvordan klare Daniel å være trofast? Hvorfor gjør han og de tre gutter det som er riktig. Hvorfor frykter de Herren og ingen andre?

Fordi de er disiplinert og dyrker sitt forhold med Herren. For husk de er i eksil. Ingen tempel. Ingen offersystem. Ingen prester. De kunne bare gitt opp. Men Daniel gjorde ikke det. I kapittel 6 finner vi ut at Daniel ber hver dag, tre ganger om dagen. Han var trofast i bønn. Er vi overrasket? Og i kapittel 9 finner vi at han kjenner Bibelen. Han studere skriftene, Guds ord. Og tror på det.

Hm. Så enkelt er det. Hvorfor er Daniel trofast og full av visdom, en mektig Guds mann?
Fordi han regelmessig leser bibelen sin og ber. Noen vi kan også gjøre! Les Bibelen og be. Og så beslutter deg for å adlyde Herren ved hvert steg. Daniel startet med noe tilsynelatende små. Ikke den maten. Satt et stryk. Og det var en velsignelse for alle rundt Ham. Livet hans skilte seg ut. En «usedvanlig ånd» var i ham sier 6:3

Vil du være en sånn? Vil du være den fyren?

Mange av oss vil være den fyren, men vi vil ikke gjøre innsatsen det krever! Den lille innsatsen med å lese Bibelen og be hver dag. 10 minutter!!! Kjære vene. Går på bibelgruppe. Å det er for vanskelig. Vi kaste lett bort to timer på internett eller TV eller en hobby. Men bibelgruppe? Gudstjeneste? Nei. For vanskelig.

Folkens SE hva Gud har gitt oss. En ekte kirke/menighet! Med ekte mennesker som faktisk elsker og bryr seg om hverandre. Guds ord er faktisk forkynt – ikke bare andres meninger om Gud, men Guds ord. Vet du hvilken skatt dette er ???!

Hvis du vil være DEN FYREN, så følg i Daniels fotspor. Vær disiplinert til å lytte til Herren i Bibelen og adlyde ham. Leve for å ære ham. Gi opp livet ditt, mist livet ditt for ham, og du vil få det…

Jesus sa ta opp korset ditt...

For å illustrere. Jeg har ofte sagt at jeg vil gjerne lære å spille fiolin. Men det er en løgn. Jeg har ikke lyst til å LÆRE å spille – men jeg har lyste til å kunne SPILLE fiolinen. Strålende. Uten de ti år med eeee, æææææ. Jeg vil være DER uten å ta de nødvendige steg.

Hvor ofte gjør vi det samme? Å, vi vil tjene Gud sier vi – men vi vil ikke bøye kneet i det små. Hverdag.

Og dagens tekst varsle oss. Den setter opp en kontrast, en sammenligning: vær som Daniel. Ellers blir vi som Nebukadnesar.

3. Tilbake til Neb

28 Alt dette hendte med kong Nebukadnesar. 29 Tolv måneder senere, da kongen en gang gikk omkring på taket av slottet i Babel, 30 utbrøt han: «Dette er det store Babel som jeg med min veldige makt har bygd til kongssete, til ære for min herlighet!»

Hvor er øynene hans? Fiksert på ham. Magesynet.

31 Før kongen var ferdig med å snakke, kom en stemme fra himmelen: «Dette er sagt til deg, kong Nebukadnesar: Riket er tatt fra deg. 32 Du skal jages bort fra menneskene og holde til blant dyrene på marken. Du skal spise gress som oksene. Sju tider skal fare over deg inntil du forstår at Den høyeste rår over menneskenes rike og gir det til hvem han vil.»

33 I samme øyeblikk gikk dette ordet i oppfyllelse på Nebukadnesar. Han ble jaget bort fra menneskene og spiste gress som oksene. Med dugg fra himmelen ble kroppen hans vætet, inntil håret ble langt som ørnefjær og neglene som fugleklør.

Og plutselig er livet hans snudd opp ned.

Etter å ha fremstilt seg som overmenneskelig, ble han som et dyr.
Etter å ha satt opp sin egen statue for å bli tilbedt som et bilde av en gud, mistet han livet som Guds bilde – ikke lenge et menneske, men et dyr, en ku, eller okse.
Etter å ha æret seg selv miste han alle ære og herlighet og blir ydmyket.
Etter å ha oppført seg på en umenneskelig og nådeløs måte, som et udyr – så høstet han nå det han har sådd. Han blir et udyr. Utvendig som han var innvendig.

Guds dom faller på ham.

Dette er det som vil skje med alle som ikke ydmyker seg for Herren.

2 Pe 3:10 …Herrens dag skal komme som en tyv. Da skal himmelen forgå med et rungende drønn, elementene skal komme i brann og bli fortært, og jorden og alle gjerninger som er gjort på jorden, skal komme fram i lyset. 11 Når alt skal gå i oppløsning på denne måten, hvor hellig og gudfryktig bør dere ikke da leve 12 mens dere venter på at Guds dag skal komme, og fremskynder den. Da skal himlene bli fortært av ild, og elementene skal brenne og smelte. 13 Men etter hans løfte venter vi på en ny himmel og en ny jord, hvor rettferdighet bor.

Når alt skal gå i oppløsning på denne måten, hvor hellig og gudfryktig bør dere ikke da leve

Hva skjedde da med Neb, som fikk en forsmak av den kommende dommen på oss alle? Fordi det er HÅP!

34 «Da tiden var omme, løftet jeg, Nebukadnesar, blikket mot himmelen, og jeg fikk forstanden tilbake. Jeg priste Den høyeste og æret ham som lever evig: Hans velde er et evig velde, hans rike varer fra slekt til slekt.
35 Alle som bor på jorden, er for ingenting å regne. Han gjør som han vil med himmelens hær og med dem som bor på jorden. Ingen kan holde ham tilbake, ingen kan si til ham: Hva er det du gjør?

Neb løfter øynene. Han ser på Gud i stedet for på seg selv. I v30 var øynene fiksert hvor? På seg SELV.

I 34: på Herren.

Neb forstå nå. Han vet at ham og denne verdens kongedømmer vil forgå. Ingen tilber Zeus eller Mars eller Tor i dag. Stormaktene i dag vil også forsvinne. USA, Kina, Norge. Borte. Denne verden og dens riker vil forgå. Skygger og støv. Neb forstår det i v34.
V35 vi er som ingenting. Et pust. En tåke. Her i dag og borte i morgen. En dag vil noen sier navnet ditt for aller siste gang. Borte.

Bare Herren står for alltid. Hans rike vil aldri ta slutt.

Jeg priste Den høyeste og æret ham som lever evig: Hans velde er et evig velde, hans rike varer fra slekt til slekt.
35 Alle som bor på jorden, er for ingenting å regne. Han gjør som han vil med himmelens hær og med dem som bor på jorden. Ingen kan holde ham tilbake, ingen kan si til ham: Hva er det du gjør?

Hva gjør du? Sette deg mot Gud. Neste uke se vi på en som gjorde akkurat det!
Hvem er du, mennesket, som skal stille spørsmål ved Gud? Kan du se det han se? Er du god som han? Klok som ham? Stor som ham. Vi tjener en STOR GUD. Kongenes konge.

36 I samme øyeblikk fikk jeg forstanden tilbake, og jeg fikk min herlighet og glans igjen, til ære for kongeriket mitt. Rådsherrene og stormennene mine søkte meg. På ny ble jeg innsatt som konge og fikk enda større makt enn før. 37 Jeg, Nebukadnesar, lover, priser og ærer nå himmelens konge. For alle hans gjerninger er sanne og hans veier rette. Han kan bøye dem som er hovmodige i sin ferd.».

Her se vi EVANGELIET. Neb er en hedning. Datidens Hitler. Et diktatur. Og han blir likevel vist nåde til å omvende seg.

Er han virkelig omvendt. Er han troende? Uvisst. Men hvis jeg så han i himmelen ville jeg ikke blitt overrasket.

Hvorfor? Hvordan? Hvordan kan en slik bli tilgitt. Daniel visste ikke! Men han vet at dommen kommer – og vet at den eneste som kan redde deg fra Gud – er Gud.

Vi vet. Jesus tok straffen. Tok vreden. Det kalles forsoning. Han tok straffen vår i sin egen kropp. Han er vårt skjold som beskytte oss fra Guds vrede.

Bare Gud kan redde deg fra Gud.

Johannes 3:36 Den som tror på Sønnen, har evig liv. Den som er ulydig mot Sønnen, skal ikke se livet, men Guds vrede er og blir over ham.
Har du sønnen, har du livet. Har du ikke sønnen...

Og hvis vi har sønnen: hvordan skal vi da leve?

2. Peter 3:11 Når alt skal gå i oppløsning på denne måten, hvor hellig og gudfryktig bør dere ikke da leve