Josva 2. Fra hore til kongelig.

Guds nåde under dom

Josva 2

Lytt til MP3

Reisen til Julestjernen er en kjent film og skuespill her til lands. Det handler en ung fattig jente, Sonja, som bor i et mørkt og trist land. Landet er mørkt og trist fordi kongen mistet sin datter Prinsesse Gulltoppen, og i hans sorg forbannet han julestjernen! Sonja synes dette er veldig trist og sier til kongen at hun skal finne julestjernen for ham. Du – en fattig tjenestepike? Hvem tror du du er?

Ah, men det hun ikke visste var at hun, Sonja, var faktisk den forsvunnet Prinsesse Gulltoppen! Og til slutt etter mange eventyrer og at skurken nesten vinner - så blir de alle gjenforent og tjenestepiken Sonja stå fram for alle kledd i de fineste klær med kronen på hode og mens julestjernen skinne ned på hele det lykkelige land. Aaaaah. Så fin.

Og det kunne ha fått inspirasjon fra dagens tekst. Ikke Sonja, men Rahab, en «tjeneste»-kvinne hun og. Og hun også blir avslørt til å være kongelig, på en merkelig måte en jødisk prinsesse. Hvordan? Da må dere høre på!

For Rahab var ikke en jøde, ikke en del av Israel. Hun var utenfor Guds folk. Faktisk var hun en fiende. Hun bodde i Jeriko. Hun var en del av folket som var under Guds dom. Som Gud sa til Abraham: 1 Mos 15:13–16 Og Gud sa til Abram: «Dette skal du vite: Ætten din skal bo som innflyttere i et land som ikke er deres. De skal være slaver og bli plaget av folket der i fire hundre år. 14 Men det folket de må slave for, vil jeg også dømme, og deretter skal de dra ut med stort bytte. 15 Selv skal du gå til dine fedre i fred, du skal bli begravet i høy alder. 16 I det fjerde slektsleddet skal de vende tilbake hit. For amorittenes syndeskyld har ennå ikke fylt sitt mål.»

Disse var ikke hyggelig folk. De var krigersk, umoralsk, drev med avgudsdyrkelse (selvfølgelig) men inkludert barneoffer! Faktisk alt Israel drev med til slutt før Gud dømte dem med Babylon!

Og Rahab var ikke høyt oppe i samfunnet. Hun var ikke noe «god normann». Hun var en prostituert, en hore. Bodde i hus i veggen – ikke en gang i byen ordentlig. Hun var på utsiden av samfunnet på alle mulig måter. Ikke en som man inviterte i høye selskap.

Kanskje noen av dere er slik. På utsiden på grunn av noe feilvalg? Er det noen gang noe håp? Noe vei tilbake? I Kristus er det det. I Kristus er det alltid håp. For om bakgrunn i dette historie er synd og elendighet og dommen, dette handle om håp. Et lys i mørket selv for det mest skrøpelig av folk.

1. Frykt er god, så lenge man frykte riktig ting

I dag gir mange uttrykk på frykt. Folk er redd for alt. Redd for Muslimene. Redd for russerne. Redd for Trump. Redd for barnevernet. Redd for sykdom, helse plage. Redd for omdømme. Redd for hvordan folk se på meg. Er jeg pen nok. Trendy nok. Har jeg de rette meninger? Blir jeg akseptert.

Menneskefrykt er et gjentakende tema i Bibelen. Så ofte gjør folk det som er galt fordi de frykter mennesker i stedet for å frykte Gud. Det største eksempel er jo Pontius Pilatus som dømte Jesus til døden. Hjelpe lite å symbolsk vaske hendene når det er dine ord som dømme en uskyldig mann til døden. Pilatus fryktet folkemengden, og så gjorde den han visste var galt.
Jesus derimot fryktet ingen. Han forholdt seg til Gud. Fordi han visste hvem Gud Faderen er, hvor stor og mektig og trofast han er – så valgte han heller døden enn å svikte. «Ikke min vilje, men din, Far». Og fordi han gjorde det så er vi i dag frelst. Våre syndene tatt, fjernet, på korset – og vi lever fordi han sto jammen opp tre dager senere! Han lever i oss i dag. Frykt mennesker, mennesker som ikke kan gjøre noe som helst – foran Gud som kan gjør hva som helst, til og med reise en fra de døde!

Og Rahab! Hun fryktet ikke mennesker – hun fryktet Gud. Og så handlet hun riktig og på grunn av det er vi alle i dag takknemlige. Og jeg skal si hvorfor i punkt tre!

La oss lese 2:9 [Rahab] sa til dem: «Jeg vet at HERREN har gitt dere dette landet, og at frykten for dere har falt over oss. Alle som bor i landet, skjelver for dere. 10 For vi har hørt hvordan HERREN tørket ut vannet i Sivsjøen (Rødehavet) foran dere da dere dro ut av Egypt, og hva dere gjorde med de to amorittkongene på den andre siden av Jordan, Sihon og Og, som dere slo med bann og utslettet. 11 Da vi hørte om det, smeltet hjertet vårt bort, og vi mistet motet på grunn av dere. For HERREN deres Gud er Gud både i himmelen der oppe og på jorden her nede. 12 Sverg nå ved HERREN at dere vil vise godhet mot min familie, siden jeg har gjort godt mot dere. Gi meg et troskapstegn på 13 at dere vil la min far og mor, mine brødre og søstre og alle i deres hus få leve, og berge livet vårt fra døden.»

Se hvor hennes fokus er. Hennes tillitt er ikke i hæren, i de store tykker vegger som beskyttet Jeriko fra alle andre fiender. Hun fryktet Gud. Hun hadde hørt hva han hadde gjort, og skjønte at det var Gud, og ikke Israel, som sto bak. Hvordan kan du kjempe mot Gud?

Og fordi hun tror, så handle hun ut ifra hennes tro. Det er ingenting som heter privat tro eller hemmelig kristen. Du kan ikke bare holde din tro for deg selv. Det du tror på påvirke det du gjør. Så, fordi hun tror på det Gud har gjort, og fordi hun frykte Herren, så søker hun etter tilgivelse, etter nåde – og hun få det.

Jos 6:22–25 Til de to mennene som hadde spionert i landet, sa Josva: «Gå inn i huset til den prostituerte kvinnen. Før henne ut sammen med alle som hører henne til, slik dere har lovet henne med ed.» 23 Da gikk de unge spionene og førte ut Rahab og hennes far og mor og brødre og alle som hørte henne til. Alle slektningene hennes førte de ut og lot dem få slå seg ned utenfor Israels leir. 24 Men byen og alt som var i den, brente de opp. Bare sølvet og gullet og gjenstandene av kobber og jern la de i skattkammeret i HERRENS hus. 25 Den prostituerte Rahab, hennes familie og alle som hørte henne til, lot Josva leve. Hennes familie bor blant israelittene den dag i dag fordi hun skjulte mennene som Josva hadde sendt for å spionere i Jeriko.

Når dommen endelig falt på Jeriko, så var de eneste som overlevde Rahab og hennes familie. Fordi hun fryktet Herren og søkte ly hos ham. Vi kan nesten si at hun hørte på Herrens Ord og så vendte hun om.

Og spørsmålet må da være: hvem frykter du? Har du søkte ly hos Herren. For når han kommer tilbake kommer han for å dømme hele verden. Kjenner du ham? Er du en del av hans folk? Hvis ikke så her har vi en bønn du kan be for å søke Gud om nåde. For hans gjenkomst er like sikkert som dommen som falt på Jeriko, varslet om 400 år før. Ikke falle i samme felle som de godfolket i Jeriko – men heller følger i prostituertes fotspor. Og det er ikke hver dag man kan si det fra prekestolen!

Lk 12:4–7 (s1184) Til dere, mine venner, sier jeg: Vær ikke redde for dem som slår kroppen i hjel, men siden ikke kan gjøre mer. 5 Jeg skal vise dere hvem dere skal frykte: Frykt ham som kan slå i hjel og siden har makt til å kaste i helvete. Ja, jeg sier dere: Det er ham dere skal frykte! 6 Selges ikke fem spurver for et par skilling? Og ikke én av dem er glemt hos Gud. 7 Men til og med hvert hårstrå dere har på hodet, er talt. Vær ikke redde! Dere er mer verdt enn mange spurver.

Frykt det som er riktig å frykte. Frykt Herren, og ikke noe annet. Og da trenger man ikke å frykte noe!

2. Se verden gjennom Hans øyne

Dette er veldig kurant for oss som kjenner Jesus. For vi er under press hver dag å frykte verden i stedet for å frykte Gud. For å høre på andre i stedet for å høre fra gud gjennom hans ord. Så mange nå prøve å forkaste Guds Ord, eller vrir den, eller «tolke» det slik at den passe inn i dagens samfunn. Det er å skape Gud i vår egen bilde, og er avgudsdyrkelse, idolatri. Og vi lurere bare oss selv. Nei vi må se med trosøynene. Den tryggeste sted er i Guds vilje – der vi adlyder Gud. Ikke nødvendigvis den mest komfortabel, eller trivelig – men trygt er det. For ellers så melde vi oss på en kamp mot Gud. Og det går aldri bra.

For det er veldig interessant nå og gå tilbake å lese hva skjedde 40 år tidligere når Moses sendte de første sett spioner inn i landet. For nå vet vi at de skjelvet i frykt for Herren var med dem. Men hva sa Israels spioner?

Bla tilbake til 4. Mos 13:27 (side 160, bunn av første kolonne) Til Moses fortalte de: «Vi kom inn i det landet du sendte oss til. Det flyter virkelig med melk og honning, og dette er frukten som vokser der. 28 Men folket som bor i landet, er sterkt, og byene er befestet og svært store. Der så vi også anakitter. (folk som var kjemper)
32 De satte ut rykter blant israelittene om landet de hadde utforsket. De sa: «Det landet vi dro gjennom og undersøkte, er et land som fortærer dem som bor der. Og alle folkene vi så, var storvokste menn. 33 Der så vi kjemper også – anakittene hører til kjempene. I egne øyne var vi som gresshopper, og det var vi i deres øyne også.» 14:1 Da brøt menigheten ut i høye rop, og folket gråt den natten. 2 Alle israelittene klaget til Moses og Aron. Hele menigheten ropte til dem: «Bare vi hadde fått dø i Egypt eller her i ørkenen. Bare vi hadde fått dø! 3 Hvorfor fører HERREN oss til dette landet så vi må falle for sverd og kvinnene og småbarna våre bli krigsbytte? Var det ikke bedre for oss å vende tilbake til Egypt?» 4 Og de sa til hverandre: «Vi velger en leder og drar tilbake til Egypt!»
5 Da kastet Moses og Aron seg ned med ansiktet mot jorden foran hele Israels menighet. 6 Josva, Nuns sønn, og Kaleb, Jefunnes sønn, som begge hadde vært med og utforsket landet, flerret klærne sine 7 og sa til hele Israels menighet: «Det landet vi dro gjennom og utforsket, er et svært godt og innbydende land. 8 Om han har sin glede i oss, fører HERREN oss inn i dette landet og gir det til oss, et land som flyter av melk og honning. 9 Gjør bare ikke opprør mot HERREN! Dere skal ikke være redde for folket i landet, de er bare en brødbit for oss. Deres skygge har vendt seg bort fra dem, men HERREN er med oss. Vær ikke redde for dem!» 10 Men hele menigheten ropte at de skulle steines.

Vi må se ting gjennom Herrens øyne. Hvis ikke, ser vi uklart, og vi sliter. Vi vil tilbake til «Egypt», tilbake til slaveri under synd!
Vi som kristne tror på Gud, vi vet at han er trofast, vi vet at han er nådig, vi vet at han har full kontroll. Så hvorfor hører vi ikke etter. Hvorfor er vi alt så ofte som de ti spioner, og se på verden som om Gud ikke finnes. Tenk på dem. De hadde akkurat opplevd frelse fra Egypt, de gikk tørrskodd over Rødehavet. Gud tok dem trygt gjennom ørkenen med mat fra himmelen hver dag. Og de hadde allerede vunnet et slag på mirakuløs vis hvor så lenge Moses løftet hendene vant de. Og de fortsatt sier «Å nei, dette går ikke an, for vanskelig. Her klare ikke Gud å holde sine løfter.»

Vi ønsker å være som Josva og Kaleb – men alt for ofte er vi de ti andre spioner.

Ting går mot oss og vi glemme Gud. Vi er under finansielle press og vi prøve å finne snarveier ut. Jukse litt på skatt. Unngå å betale det. Låne penger og glemme å betale tilbake. Slutte å gi. Alt som sier at vi stoler ikke på Gud som vår forsørger og ser heller på oss selv. Vi frykter omstendigheter i stedet for han som styrer omstendighetene!

Eller ting går bra og vi blir slurve med ting. Denne sommer hvor vi hadde så god tid – brukte vi tiden til å lese i Bibelen, eller ber? Eller sløste vi det bort? Og jeg snakke til meg selv her. For vet dere hva: det er ikke det som vi vil gjerne gjøre som avslører hvem vi er, men det vi faktisk gjøre. Når jeg møter folk som er kristne så pleie jeg å spørre hvilken menighet de går i og hvor ofte. Å ja, jeg går regelmessig i den. Når gikk du sist? Uh, kanskje for et par måneder siden. Et stor gap mellom dem de ønske å være og dem de er. Og vi alle lurer oss selv på lignende måte. Hellige Ånd, hvis oss vår synd, det vi egentlig gjør, slik at vi kan ta oppgjør.

Et stort skjult problem blant vi som har det så godt og lever så trygt – er at vi er grådig for mer. Mer! Det er nært mellom visdom og grådighet. Et problem for meg som er økonomimann er med min privat økonomi – er dette visdom, god planlegging, eller grådighet? Løsningen er å gi, og gi mer. Gjerne spørre deg selv: «Hvor mye gir jeg? Hvor mye styrer kjærlighet for Jesus og kjærlighet for andre min budsjett? Og hvor mye komfort og luksus og det jeg vil ha?»
Alt vi har er fra Gud. Bør vi ikke da se med hans øyne og være gavmild og sjenerøs? Her til lands burde evangelisk arbeid aldri går tom for penger, for vi nesten drukne i rikdom.

For dagens tekst handle om en som satset alt på Guds ord. Hun hørte om Gud, trodde på det, fryktet ham og derfor fryktet ikke noen andre. Hun risikerte livet sitt for å gjemme de spioner. Hun satset livet hennes på Guds ord. Og Han sviktet ikke. Hun ble reddet, og hele hennes familie.

Det var sikkert mange andre som mente det samme som Rahab, men som grep ikke sjansen. Bare en folkegruppe, de Gibeonittene, grep også sjansen, og søkte nåde. Vi leser om dem i kapittel 9. De levde fordi de fryktet Gud. Men ingen andre. De andre forberedt seg til krig fordi de fryktet, men ikke nok. De trodde de kjempet mot Israel, og ikke Israels Gud! Eller de trodde de kunne vinner over Gud. De fryktet ikke nok.

Mange slike i dag som tror de kan vinner over Gud. Forhandler fram en god avtale. Viser han litt gode gjerninger slik at han blir gjort tilfreds med det – som å kaste en godbit etter en hund. Vi frykter ham ikke nok!
En ting vi lære ved Israels historie: det å ikke frykte Gud nok er en kjempetabbe! Hvis det er deg, ikke falle i samme felle. Gud er farlig god. Og han vil dømme deg, og du vil få stryk som oss alle andre. Du er ikke så mye bedre enn oss andre. Men i dag er det en utvei. Som Rahab kan du søke ly hos Gud, og du vil få det på grunn av Jesus. Jesus sier «kom til meg, som du er». For ingen av oss er god nok, men han er god nok. Og hvis du kommer til han få du hans godhet som gave, slik at når Gud dømme deg så har du allerede bestått fordi du har fått Jesu karakter skrevet på ditt liv! Frykt Gud, og ta imot Jesus.

Og brødre, frykt Gud, og ikke noe annet. Og leve radikalt kristne liv.

Følg i hores fotspor. For vi var også skrøpelig, utenfor, tiggere på gate åndelig sett – og nå er vi Kongens barn, arvinger av kongeriket, akkurat som Rahab.

3. Fra hore til kongelig

For Rahab ble en del av Israel, Guds folk. Fra utsiden til innsiden. Men ikke bare det! Kom med meg over til det nye testament og se hvor helt utrolig Guds nåde er. Matt 1:1 s1085 Dette er ættetavlen til Jesus Kristus, Davids sønn og Abrahams sønn: 2 Abraham fikk sønnen Isak, Isak fikk Jakob bla bla bla…. 5 Salma fikk sønnen Boas med…. Rahab!
Ja, ikke bare er hun reddet, ikke bare ble hun en del av Israel, men hun er en del av Guds frelsesplan for verden. Hun er en del av Jesu ætt. Hvor utrolig er det! Hun er Messias sin tipp-tipp-tipp…oldemor! Rahab den prostituerte. Tipp-tipp-tipp-oldemor til Universets Konge, vår frelse og Herre. Litt av en endring i status.

Så hvis du tro noen ganger at du er ikke verdt noe – at kan ikke frelse deg. Se på Rahab. Du kommer ikke lavere. Og du kommer ikke høyere!
Og hvis du tror at jeg er bare enn skrøpelig kristen, «Gud kan ikke bruke meg til noe»… husk Rahab. Og følg Herren, og la han ta seg av resten. For Rahab finnes i liste over trosheltene i Hebreerbrevet 11, nevnte i samme ånd som Abraham og Moses og David: Heb 11:31 s1386 I tro ble Rahab, hun som var prostituert, reddet fra å omkomme sammen med de ulydige; for med fred hadde hun tatt imot dem som kom for å speide ut landet.

Og igjen i Jakobs brev 2:25 s1392 Var det ikke slik med Rahab også, hun som var prostituert? Hun ble kjent rettferdig på grunn av gjerninger, fordi hun tok imot utsendingene og slapp dem ut en annen vei. 26 For som kroppen er død uten ånd, er troen død uten gjerninger.

La meg avslutte ved å lese en historie fra Sudan. ?? var en misjonær som ble fengslet i 446 dager for Herren. Alene i en hule, med bare et lite hull i veggen som ga han lys, ble han fylt av… glede! Han sang og priste Herren. Han sa «det var så merkelig, men Herren var med meg». Etter tre måneder fikk han en Bibel, som han leste i den smale lysstråle. Dette skjønte han etterpå var til å forberede ham – for etter seks måneder ble han flyttet til en stor fengsel med 10000 fanger. Og der startet ham sammen med tre andre Sundanesere brødre en liten menighet. Til slutt var det over tre hundre som kom, og flere ble frelst. I Sudan, i en Muslimsk land, hvor forkynnelse er forbudt, i en fengsel – der ble evangeliet proklamert og tatt imot. For en Gud vi har!

Brødre, stol på Herren, for Han er med oss. Og om vi lever i luksus i Norge, eller er i fengsel i Sudan, vi trenger ikke å frykte noe som helst. Herren er med oss. Lær fra Rahab, og følge i prostituertes fotspor! Satse alt på Herren, for Han svikte ikke. I Ham er vi trygge, i Ham er vi frelst. Alt annet fører til slutt til elendighet og dom. Velg i dag hvem du vil tjene. Følg i Rahabs fotspor!

En ting en leder må gjøre for å lykkes (Josva 1 & 3) (s.236)

Josva 1 & 3

Lytt til mp3

«Good morning Mr Hunt». Slik begynner hver oppdrag i Mission: Impossible (Oppdrag: Umulig). «God morgen, herr Hunt, her er din oppdrag, hvis du akseptere det.» Og det alltid noe helt sinnssykt, helt umulig, som han må lykkes med.

Vi vet at Herr Hunts første navn er Ethan – men det kunne godt har vært Josva. «God morgen, Herr sønn av Nun, her er din oppdrag». Duun-duun-dun-dun.

Hvem er Josva? Han var en av bare to av den generasjon som kom ut av Egypt. Så det er der vi er. Året er ca. 1450 før Kristus. Israel er blitt reddet, frelst, ut av slaveriet i Egypt, med store under og plager. De gikk tørrskodd over Rødehavets bunn, kom til Sinaifjellet og der fikk Guds lov. De ble et folk, Guds folk. Og Gud passet på dem i ørkenen med mat hver dag (manna) og vann.

Men de klaget, og når de skulle inn i de lovede landet i tro på Guds beskyttelse og Guds løfter – så sviktet de. De snudde ryggen til Gud, og så tapte et slag, og så måtte de vandrer i ørkenen i 40 år inntil hele den generasjonen hadde død ut. Bortsett fra to. Kaleb, sønn av Jefunne, og Josva, sønn av Nun. For de var de to av tolv spioner som så ikke hvor mektig og stor fienden var, men hvor stor og mektig Gud er! De hadde tro. Men de ble nedstemt av resten – demokrati er ikke alltid like bra – og så… 40 år. Men nå står de igjen på grensen til Kanaan. Alle de gamle er død bortsett fra Kaleb og Josva. Og Josva skal nå prøve å lykkes der Moses snublet!

1. Vær modig og sterk, for Han er med deg

5. Mos 34:9–12 (s.235) Josva, sønn av Nun, var fylt av visdoms ånd fordi Moses hadde lagt hendene på ham. Israelittene var lydige mot ham og gjorde som HERREN hadde befalt Moses. 10 Aldri igjen sto det fram i Israel en profet som Moses, som HERREN ga seg til kjenne for, ansikt til ansikt. 11 Husk alle de tegn og under HERREN sendte ham for å gjøre i Egypt, med farao og alle hans tjenere og hele hans land. 12 Og husk den sterke hånden og alle de store og skremmende gjerningene som Moses gjorde for øynene på hele Israel.

Og du, Josva, skal ta over etter han Moses. Oi. Kan du forestille deg det? Hvordan Josva følte seg. Å ta over etter Moses. Lede hele Israel! Litt av en oppgave.

En overgang fra en leder til en annen er alltid en prøvelse. Det er vanskelig. Når du får en ny lærer på skolen eller ny sjef på jobb. «De gjør ikke det på samme måte». Eller du må ta over i en stilling og du ser at folk er skeptiske. Du hører de brummer. Misnøye.
Og det blir enda verre når du må prøve å fylle skoene på en som var så stor, så godt elsket, som Moses! Og ikke bare det, Gud var med ham. Noen ganger føler som de vi tok over for var supermennesker som kunne gjøre fordi folk snakke å høyt om dem. Men for Josva var det faktisk sant!

Moses hadde ledet Israel ut av slaveriet i Egypt med store under. Rødehavet åpnet foran dem på vei ut når Moses løftet opp staven sin. Og Moses var Guds munn, Guds talsmann. Han kom ned fra Sinaifjellet med loven. Guds lov!

Du, Josva, du må ta over etter Moses. Herre min hatt!

Men dette er også et ganske stor prøve for Israel. Hva skjer med oss uten Moses? Vil Gud forlater oss når Moses dør.

Husk vi har et stort privilegium som kristne i dag: vi kjenner Gud. Vi har den Hellige Ånd med oss. Med de troende i det gamle testament måtte kjenne Gud gjennom enn annen – en leder eller profet. Den salvede. De kjente Gud gjennom den slavede, gjennom for eksempel Moses. Eller David. Eller, som vi skal se: Josva.

Men de pekte fram mot Jesus. Vi har Jesus, den salvede, som er med oss. For Han er ikke bare en mellommann, et menneske som kan fører oss til Gud – han er broen mellom oss, både Gud og menneske, og så er vi i Gud selv når vi tar imot Jesus. Amen.

»3 Så, det er litt av et oppgave som står foran Josva. Men ikke bare det! Han må ikke bare fortsetter der Moses avsluttet – han må faktisk leder Israel inn i det lovede landet og se at Guds løfte er realisert. Han må lede Israel en forholdsvis liten flokk ørkenvandrer (i 40 år) som nå må gå opp og kriger mot godt etablerte, sterk, og tallrike folk som har bodd lenge i landet. Folk som de selv beskriv som «kjemper».

Tenk på det. Gå og ta dem! Og de står der med høye tårn og diger vegger, og sverd og rustning som glinser og de er stor og sterk. Og du ser bak deg og det er en gjeng gjeter og hyrder som har vokst opp i ørkenen. Og Josva selv hadde bare litt erfaring fra krig. Han ledet Israels hær når de kjempet for livet mot Kong Amalek – men da var det Moses som igjen var nøkkelen. Når han løftet opp armene så vant de. Når han lot armene synke så begynte de å tape. Slaget var Herrens, ikke Josva sin.

For Josva var egentlig kirketjener. Som vi leste før sommeren i 2. Mosebok 33:11 Så talte HERREN med Moses ansikt til ansikt, slik som mennesker snakker med hverandre. Siden vendte Moses tilbake til leiren. Men tjeneren hans, en ung gutt som het Josva, sønn av Nun, forlot aldri teltet.

Nå må han lede hele Israel inn i det lovede landet.

»4 Kan du tenke deg hvor godt det var å høre disse ord i kapittel 1 fra Gud. Som et oase i ørkenen. Levende vann. Mat for sjelen. Som honning på leppene er Guds Ord.

Jos 1:5 (s.236) Så lenge du lever, skal ingen kunne holde stand mot deg. Jeg vil være med deg slik jeg var med Moses. Jeg svikter deg ikke og forlater deg ikke. 6 Vær modig og sterk! For du skal gjøre dette folket til eiere av landet som jeg med ed lovet deres fedre å gi dem.»

Gud er med ham. Ja, han har fått en umulig oppdrag fra herren: men Han er med ham. Gud var med Josva. Og Gud er med oss.

»5 Vi er jo ikke Josva. Vi har jo ikke samme oppgave. Men vi har fått vår egen oppgave, hver eneste en av oss. Hør Jesu befaling til oss: Matteus 28:19 (s.1128) Gå derfor og gjør alle folkeslag til disipler: Døp dem til Faderens og Sønnens og Den hellige ånds navn 20 og lær dem å holde alt det jeg har befalt dere.

Den befalingen er til oss og til enhver kristen. Som vi hørte for et par uke siden: vi – du og jeg – er Guds ambassadører.

Vi, sammen med våre søsken over hele kloden, har dette oppdrag: å forkynne evangeliet over hele verden, i alle kroker og steder, overalt det finnes folk skal det finnes kristne som dele det gode nyheter om frihet i Kristus Jesus. Oppdrag: Umulig. «Good morning mr Garratt, your mission…»

»6 Men det er ikke oppdrag umulig for, akkurat som for Josva, er Gud med oss. Og Josva er skrevet ned for oss slik at vi husker at Gud er med oss. Vi ser at Gud svikter ikke, at han holder sine løfter. At vi kan stoler på ham. Når vi ser Josva står fram, krysser over Jordan og inn i det lovede landet. Når vi ser Josva leder Israelittene rundt Jeriko og ser veggene faller – da blir vi oppmuntret. Vi har en allmektig Gud som er med oss, slik han var med Moses, slik han var med Josva. Han svikter oss ikke og forlater oss ikke. Vi kan være modig og sterk. For hva er det Jesus sier sammen med befalingen å proklamere hans gode nyheter til hele verden?

Mt 28:18 Da trådte Jesus fram og talte til dem: «Jeg har fått all makt i himmelen og på jorden. 19 Gå derfor og gjør alle folkeslag til disipler: Døp dem til Faderens og Sønnens og Den hellige ånds navn 20 og lær dem å holde alt det jeg har befalt dere. Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende.»

Vi er Guds ambassadører. Og det er ikke umulig for Gud er med oss. Gud jobber i oss og gjennom oss, han forandre oss fra innsiden og ut – folk ser hans verk i oss. Vi kan gjør det i hans styrke.

Denne uka hadde jeg to muligheter til å dele evangeliet. Og jeg var fri til å bare snakke i vei, fordi det er Guds oppgave å endre deres hjerte. »7 Det er ikke min oppgave å overbevise dem, eller manipulere eller presse dem inn i kongeriket. Og heller ikke til å smiske og være falsk for å få dem til å like med slik at det kanskje tåler Jesus. Nei. Jeg er fri til å fortelle dem om Jesus, og la den Hellige Ånd gjør resten.

Nå, jeg sliter med slike ting. Jeg er av natur innadvendt. Men jeg har lært at det går an å snakke med folk, vise interesse i dem, og «krydrer» samtalen med noe kristent innhold – og se hvordan de reagere. For begge denne gangene så plukket de opp disse små hint og begynte å snakke om det. Det kan være noe så enkelt som «hvordan var helgen» «Jo takk, bra, på lørdag gikk vi tur på Meheia, og på søndag hadde vi gudstjeneste. Tema var «det nakne evangeliet» - det vil si kjernen i kristen tro når du fjerne alt som dekker over det som politikk og korstogene og paven og så videre». Og se hvordan de reagere. Noen ganger viser de interesse. Noen ganger løper de ned gangen og vekk fra det. Ja, det skjedde med en kollega jeg hadde i England. Jeg sa «Jesus» og han bokstavelig talt løp for livet! Oi!

»8 Akkurat som Josva var ikke alene i hans Oppdrag Umulig, så er vi ikke alene i vårt. Jesus er med oss. Vær modig og sterk! For jeg er med deg.

Ok. Men hvis vi føler oss ikke modig og sterk? Hva da?

2. Kjenn Han som er med oss (Les fra lovboken dag og natt)

»9 Ikke sikkert Josva følte seg så modig og sterk. Moses var død. Alle så på ham nå. Han hadde vært nummer 2, assistenten lenge. Nå lå lederskapsbyrden på skuldrene hans. Noen ganger er det veldig lett til å ha tro, til å være modig og sterk på andres vegne. Men når alt ligger på deg.

Og ja, vi vet at 40 år siden var Josva full av tro. Når de andre spioner så kjemper og fiendes styrke, så Josva Guds styrke. Han så med åndelig øyne. Men nå? Etter 40 år i ørkenen? Hvordan kan hjan klare å oprettholde den samme tro han hadde i ungdommen hans,. Klare han det?

Det er mange i dag som holder ikke ut i troen. Mange pastorer og prester som blir utbrent og gir opp. Mange kristen ledere som faller, blir utmattet, eller bare snu ryggen til hele greie. Hvordan kan vi fortsetter med samme vigør, samme klar syn, samme tro, som vi hadde når vi var nyfrelst.

La oss lytte inn til det Gud sier til Josva. Hør godt etter. Dette er en ting en leder må gjøre for å lykkes.

Jos 1:8 (s.236) Denne loven skal du alltid ha på dine lepper. Les fra lovboken dag og natt, så du trofast følger alt det som er skrevet i den. Da skal du ha fremgang der du ferdes, og alt skal lykkes for deg.

Les fra lovboken dag og natt. La meg lese de versene rundt og, fra v7 til 9: 7 Vær bare modig og sterk, så du trofast følger hele den loven som Moses, min tjener, påla deg å holde. Vik ikke av fra den, verken til høyre eller venstre, så skal du lykkes overalt hvor du går. 8 Denne loven skal du alltid ha på dine lepper. Les fra lovboken dag og natt, så du trofast følger alt det som er skrevet i den. Da skal du ha fremgang der du ferdes, og alt skal lykkes for deg. 9 Jeg har jo sagt deg: Vær modig og sterk! La deg ikke skremme, og mist ikke motet! For HERREN din Gud er med deg overalt hvor du går.»

Å nei. Ikke dette igjen. Les Bibelen. Bla bla.

Men stopp et lite stund. Hva sier Gud egentlig til Josva. La oss tenke litt over det vi leser nå.

8 Denne loven skal du alltid ha på dine lepper. Les fra lovboken dag og natt, så du trofast følger alt det som er skrevet i den.

»10 Hvordan er det mulig å lese fra den dag og natt, og alltid ha på dine lepper. Går ikke an det. Og Josva gjorde ikke det! Jeg er temmelig sikkert på at han sov. Og det står ikke at han løp inn i enhver kamp med Bibel i en hånd og sverd i den andre og leste men han kjempet? «Herren velsigne deg» sjjjiiiingggg «og» klung! Akk! «bevare» ufff «deg».

»11 Så hva betyr det? Det betyr at Guds lov, Guds Ord, er det som styrer Josva. At han er så fylt av Guds ord at han tenker på Guds måte på ting. Han ser fra Guds perspektiv. Han ser med Guds øyne.

»12 Men mer enn det. For Gud er levende. Og hans ord er ikke bare enn bok, ikke bare kunnskap som vi må suge til oss. Men det er et forhold, et samtale, et kjærlighetsmoment. Gud er med hans folk. Han er vår Far. Vi er hans barn. Josva skulle ha det på leppene alltid, skulle ikke la ordet forlater hans munn, hans tanker, fordi han er sammen med Gud og Gud er sammen med ham. Gud + (pluss) Josva = (er lik) sant!

Og Gud var med Josva. Alle skjønte det når de gikk tørrskodd over Jordanelven akkurat slik de hadde gått tørrskodd over Rødehavet! 3:15 Jordan flommer over sine bredder i hele innhøstingstiden. Men da prestene som bar kisten, kom fram til Jordan og føttene deres brøt vannflaten, 16 stanset vannet som strømmet til ovenfra, og reiste seg som en voll langt oppe, ved Adam, den byen som ligger i nærheten av Saretan, mens det vannet som rant ned i Araba-sjøen, som kalles Saltsjøen, ble helt borte. Folket krysset elven rett imot Jeriko. 17 Prestene som bar HERRENS paktkiste, ble stående trygt på den tørre bunnen midt i Jordan mens alle israelittene gikk tørrskodd over, helt til alt folket var kommet over Jordan.

Gud var med Josva. «Gud er med oss» sier de Israelittene. Guds redningsplan er fortsatt i gang. Han holder sine løfter!

Og samme gjelder for oss. Han er med oss. Og vi ser ikke på Jordanelven, men vi ser på korset og vi ser på oppstandelsen. Fordi det er der Gud holdt sine løfter – alle sine løfter. En redningsplan for hele verden. En vei tilbake til ham etter at vi snudd ryggen. Prisen betalt med Jesus dyrebare blod. Og bevis at han er den levende treenig Gud når han so opp igjen fra de døde! Halleluja! Det er evangeliet. Det er gode nyheter.

Men vi så fort glemme det, tvile. Derfor vik ikke av fra [Guds Ord, Bibelen], verken til høyre eller venstre, så skal du lykkes overalt hvor du går. 8 Denne [boken] skal du alltid ha på dine lepper.

Alltid? Ja, på samme måte som jeg er alltid Debbys mann. Det er ikke et øyeblikk hvor jeg er ikke Debbys mann. Det handler om et levende forhold. Det er slik vi har det med Gud. Han er med oss, og han prate til oss gjennom hans ord. La den aldri forlate din munn, ditt syn, dine tanker.
Husk hvem han er: Gud allmektig. Din Far. Din frelser. Din Herre.
Husk hvem du er: hans barn. Elsket. Adoptert. Akseptert. Frelst av nåde.
Husk hvordan verden er: ikke vårt hjem. Mot Jesus.
Husk hvem de er: syndere som trenger nåde. Slaver som trenger frihet. Og vise barmhjertighet, nåde.
Husk det vi har: livets budskap om Jesus som kan sette dem fri.

»13 1. Vær modig og sterk, for Han er med oss
2. Kjenn Han som er med oss (Les fra boken dag og natt)

Hva betyr det da for oss. Jeg har jo allerede snakket litt om det. Vi har et oppdrag: å lage disipler. Dele evangeliet, elsk vår søsken.
Og les Bibelen.

»14 Men jeg vil gi oss en liten oppmuntring. For jeg er nokså overbevist – og jo eldre jeg blir og jo lengere jeg har stått i tjeneste kan jeg si med mer og mer sikkerhet at 95% av problemene vi sliter med er fordi vi ikke forholde oss til Guds ord. Oftest fordi vi ikke leser det – vi vet faktisk ikke hva Gud sier til oss! Og hvis vi har lest, det er ofte at vi stole ikke på Gud og er ulydig – vi gjør ikke det hans sier! Hva er vår «visdom» sammenlignet med hans. Vi har livets kilde. Vi har en Google som overgår alle andre. Ikke noe tull her. Ikke noe feil.
Vi har ekteskapsproblemer, pengeproblemer, vi sliter på jobb, vi bekymre oss, vi sover dårlig, vi sliter med psykose, med rare langvarig sykdommer, osv – fordi vi fornyer ikke vårt sinn, vårt hjerte, gjennom Guds Ord.

»15 Lykkes du ikke? Kanskje fordi du har glemt en ting enhver leder – enhver menneske - må gjøre for å lykkes: les Ordet. Suge det til deg. Elsk å være sammen med Gud i hans nærvær- han er vårt liv. Og stol på ham – gjør det han sier!

Vær modig og sterk, for Han er med deg.

Det nakne evangeliet

Lytt til MP3

Hva er evangeliet egentlig? Etter to tusen år er det masse lagt opp på evangeliet. Kirkehistorie. Paven. Evolusjon. Vitenskap. Korstogene. Og så videre. Det jeg vil gjøre i dag er å ta vekk alt annet og fokusere inn på selve evangeliet. Hva er det kristendom handler om. Hva er kjernen i troen.

La oss høre direkte fra kilden:

Johannes 8:31–36 side 1220 Jesus sa da til de jødene som var kommet til tro på ham: «Hvis dere blir i mitt ord, er dere virkelig mine disipler. 32 Da skal dere kjenne sannheten, og sannheten skal gjøre dere fri.» 33 De sa til ham: «Vi er Abrahams ætt og har aldri vært slaver for noen. Hvordan kan du da si at vi skal bli fri?» 34 Jesus svarte: «Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Den som gjør synd, er slave under synden. 35 En slave blir ikke i huset for alltid, men en sønn blir der for alltid. 36 Får Sønnen frigjort dere, da blir dere virkelig fri.»

Hva er evangeliet? Det består av tre ting: beskyttelse, frihet, og en person. Det er Sønnen Jesus (personen) som gjør oss fri fra synd (det som skade oss). Beskyttelse fra skade, sann frihet, og et ekte forhold med en person som vil aldri svikte oss og elske oss helt perfekt og akseptere oss som vi er. Derfor heter det evangeliet, som er et ord som betyr fabelaktig gode nyheter. For eksempel «krigen er over!» er evangeliet. Evangeliet om Jesus Kristus er fabelaktig gode nyheter for oss. Det handler ikke om menighet og plikt og den norske kirke og KrF og å være en oppriktig nordmann. Og heller ikke å streve for å være god nok. Det nakne evangeliet – da vi tar bort alt det vi har lagt på – er dette: Får Sønnen frigjort dere, da blir dere virkelig fri

1. Frihet

Men vi er jo fri er vi ikke det?

Her er et bilde av folk som er tilsynelatende «frie». Norsk russekull 2018. Folk som kan gjør hva de vil når de vil. Som har nesten ubegrenset med penger – særlig i en global sammenheng. De har ingen restriksjoner. Men hva gjør de?
Hva lærer vi da av å sette folk fri? Hva skjer når folk kan virkelig gjør akkurat det de ønske i sitt hjerte? Hva skjer når vi virkelig kan «følge våre hjerte»?

Vi oppførere oss mer som ville dyr enn mennesker. Hvor er de som forsker, som bygge, som skaper. Nei, de kaster bort tid i slåsskamp, i rus, i sex. Mye sex, hvor alle rundt deg er ikke sett på som fullverdig mennesker men bare gradert på utseende, og hvor mye de er villig til å ligge med en annen. Jeg huske en som kom for å prate til oss gutter på ungdomsskole. Han sa «har du sett en hund som er kåt? Leter ivrig etter en tispe, og hoppe på hva som helst eller hvem som helst? Jeg har sett mange tenåringsgutter som minne meg på slike hunder. Men du har et valg. Fordi dere er ikke hunder!» Hjalp meg jammen ganske mye å ikke ble styrt av mine lyster som tenåringsgutt!

Men hvorfor er det slik. Hvorfor går vi mot dyre-aktig adferd og latskap når vi har mulighet til å gjøre hva vi vil. For jeg merke jo samme fristelser i meg selv. Hvorfor er det så lett til å gjør ting som er galt og vanskelig å gjør det som er god. Hvorfor er det lettere å kritisere enn å bygge opp. Å ødelegge enn å skape. Å være lat i stedet for å løfte jern. Å spise godteri i stedet for salat! Det føles som oftest at jeg blir motarbeidet av meg selv. At det er jeg som er oftest min største fiende. Føles det slik for dere. Vi vet hva vi bør gjøre men gi etter og gjør det motsatte. Så irriterende.

La oss høre igjen på Jesu ord: 8:31 «Hvis dere blir i mitt ord, er dere virkelig mine disipler. 32 Da skal dere kjenne sannheten, og sannheten skal gjøre dere fri.»

Jesus snakker her til jøder. De var jo allerede Guds folk, trodde de. De var gode folk, oppriktig. Mye bedre enn alle de andre. Som nordmenn i dag. Vi er jo gode folk, oppriktig. Og bare slå på dagsrevyen! Vi ER jo bedre enn de der ute.
Men hvorfor sier Jesus da til de jødene i første århundre og oss i 21ste århundre at vi er ikke fri. At vi trenger han og hans ord. 32 Da skal dere kjenne sannheten, og sannheten skal gjøre dere fri.
La oss da lese, for de spørre akkurat det spørsmålet!

33 De sa til ham: «Vi er Abrahams ætt og har aldri vært slaver for noen. Hvordan kan du da si at vi skal bli fri?» Vi er gode folk. Vi har statskirken. Vi gi til TV-aksjon. Vi går i kirke av og til. Vi er blitt døpt og konfirmert. Og vi er så rik som det går an å være. Vi er fri! Vi kan gjøre hva vi vil. Vi er ikke slaver. Hvordan kan du da si at vi skal bli fri?

34 Jesus svarte: «Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Den som gjør synd, er slave under synden.»

Synd er et begrep som er blitt noe utvannet, og er ofte brukt nå i markedsføring som noe godt. «Å så syndig» mens de slikke et is eller noe sånt. Men hva er «synd»?

Synd blir ofte tolket som å være «slem» eller «ond». Hvis jeg sier til naboen min «du er en synder» blir han sikkert forbannet siden det han hører er «du er en ond eller slem person, og jeg misliker deg» (og det er ikke mine naboer i det hele tatt. Bare for å si det. :-) ).

Men det Bibelen mener med begrepet «synder» er bare en som ignorerer, overser, eller motsier Gud. Du kan være en god person og en synder. I Jesu tid var det de gode, de oppriktige, (faktisk de religiøse!) som var hans største fiender (fariseerne og skriftlærde). «Du er en synder» betyr at du har ikke et riktig forhold med Gud. Og jeg er en synder likeså som paven er en synder og kongen er en synder og du er en synder. Vi mennesker har alle sammen snudd ryggen til Gud og brutt forhold med vår Himmelske Far.

Hva har dette med frihet å gjøre? Fordi Jesus sier at sann frihet er å finne bare i Ham, og alt annet blir til slutt slaveri. Noen av dere har kanskje møtt noe kristne og tenker men de jammen ser ikke fri ut is det hele tatt. Faktisk det motsatte. Det er mange som kalle seg kristne, men kjenner ikke til Jesus, og prøve å gjøre alt selv. Det er slike han snakke til her – de sier de tror på ham – se v31 – men se på v59… de vil kaste steiner på ham. Kanskje troen var ikke helt der.

Men er det virkelig sant det Jesus sier: at i ham er frihet og ellers er vi slaver?

Hva synes du? Det negative er dessverre ganske lett å bevise.

La meg illustrere. Jeg hadde en venn på universitet, la oss kalle ham Greg. Greg hadde en kjæreste. Han elsket henne. Men hun skulle være borte en helg. Mandag morgen kom Greg inn og så helt knust ut. «Hva er det, hva har skjedd?» «Vi har slått opp. Hun har flyttet ut. Det var min feil. Jeg var ensom, så jeg gikk ut på byen på lørdag. Og jeg møtte en fin jente og – du, jeg klarte ikke å stoppe meg selv.» Og han sluttet og si noe og bare så helt knust ut.

Den satt. «Jeg klarte ikke å stoppe meg selv.» I det øyeblikket så fulgte han sitt hjerte. Han gjorde akkurat det han hadde lyst til. Han var «fri». Men den friheten viste seg til å være slaveri. Når han ville stoppe, så klarte han ikke. Han hadde ikke noe måte å stå imot hans egne lyster.

Vi er fortalt hele tiden «følg ditt hjerte». Jeg så en ung jente som hadde et t-skjørte hvor det sto «Your heart may be on the left but it’s always right» «ditt hjerte er på venstre side men har alltid rett».

Hvis vi tror at vårt hjerte – det vi har lyst til i det øyeblikket – er alltid riktig… da er vi slaver. Slaver til våre egne lyster. Slaver til reklamebyråer som vet akkurat hvordan de kan dytte og frister oss slik at vi følge vårt hjerte rett inn i butikken dems. De skaper lyster i oss og vi er ledet som sauer rett inn. En nasjon av hjertefølgere er bare god business!

Men hva skjer med oss. Vi ble knust av gjeld. Vi er ensom og forlatt fordi vi har ødelagt så mange forhold. Mange av oss slite med mentale og emosjonelle problemer. Og flere av oss ta livet vårt. 3 av de 100 jeg gikk på folkehøgskole med tok sitt eget liv innen ett år. Ung menn, full av liv, i verdens beste land. Kai hengte seg på skolen. Carsten dopet seg opp, og kjørte så fort han kunne rett mot et tre. Torstein gikk en tur i skogen, og la seg ned for å dø.
Hvis dette er frihet, vil jeg ikke ha det.

Det minne meg på land som heter «det demokratiske» er «folkerepublikk» som er alltid det helt motsatte. Frihet, verdens frihet, er det motsatte. Det er slaveri. Slaveri til vår egne lyster. Slaveri til andres manipulasjon av oss. Og det er et tomt og meningsløst liv.

Men Jesus. Jesus tilby det motsatte. Ekte frihet. Frihet til å velge rett. Frihet til å stå imot din egne lyster. Frihet til å velge riktig. Fri frihet.

Uten Ham er vi bundet av våre egne lyster, av verden, og til slutt av djevelen selv (v44). Og djevelen gir aldri slipp på det han mener tilhører ham – med mindre en kommer som er sterkere enn ham, som kan frigjøre oss fra hans grep.

Jesus er den som er sterkere. Han kan sette oss for første gang fri. Ikke ledet av vår «hjerte». Ikke villedet av verden rundt oss. Ikke under djevelens makt. Ikke lenger en marionett (dukke). Men fri.

En god venn av meg fortalte meg nylig at han ble veldig fristet av noe. Og det ble en skikkelig kamp i ham. Han vil ikke gi slipp på det. Han vil ha det. Inntil han plutselig husket hvem han er. «Du, du er en Guds barn. Du er en kristen. Du tilhører Kristus. Du er fri!». Og han sa i det øyeblikket så var kampen over. Han slapp det, og var full av fred.

34 «Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Den som gjør synd, er slave under synden. 35 En slave blir ikke i huset for alltid, men en sønn blir der for alltid. 36 Får Sønnen frigjort dere, da blir dere virkelig fri.»

Jesus setter deg fri.

Hva betyr dette for oss? Hvis du ikke er en kristen, hvis du er som disse jødene som står og hører på, så må du ta imot. Ta imot Jesus. Og bli satt fri.

For oss som er kristne: husk hvem du er. Du trenger ikke å følge strømmen. Du kan stå imot. Du har den hellige Ånd. Hele himmelens kraft bor i deg. Bruk den. Ber Gud å hjelpe deg. Og når du tar steg i riktig retning, i tro, vil du finne kraft til å gjennomføre i det øyeblikket. Steg for steg. Han forandre oss fra innsiden og ut.

Frihet. Det er også hvorfor vi alle her er på forskjellige stadier i vårt trosreiser. Noen av oss har kommet lenger enn andre. Vi kan ha upassende adferd. Vi kan sårer hverandre. Vi kan gjør feil. La oss da bærer over ved hverandre, for Jesus jobber i oss og forandrer oss. La ham gjør det. Og ikke ser ned på andre som er kanskje litt yngre i troen enn deg i akkurat det området. For vi er alle slaver til synd. Og vi alle trenger Jesus til å sette oss fri. Her kommer vi som vi er. Og her blir vi satt fri. Derfor er det gode nyheter.

Så det er det første del av evangeliet. Frihet. Den andre del er beskyttelse.

2. Beskyttelse

Jesus beskytter oss fra oss selv, fra et meningsløst liv, og fra lovens lange arm.

Han beskytter oss fra oss selv, fordi synd ødelegger. Det er den destruktive del av oss. Den del av oss som liker å river ned det vi har bygd opp. Som gleder seg når vi sårer de vi elsker. Den del som vil slenge ut harde ord som treffer.
Har du lagt merke til det i deg selv? En del av deg som er glad når alt går galt?

Du ser det overalt. Folk som ødelegger bare fordi. Hvor ofte må vi si unnskyld fordi vi sa eller gjorde noe galt. Men i det øyeblikket var det akkurat det vi ville gjøre. I det øyeblikket var det fantastisk. Og så kommer konsekvensene. Og vi ser det gjennom historie, på nyhetssending, og rundt oss. Vi mennesker er så bra og så dårlig. Fordi vi er skapt i Guds bilde – men vi har snudd ryggen til ham og det er synd.

Men Jesus beskytter oss fra det. Han skapte oss – han vet hvordan vi fungere best. Hans ord gir oss for første gang frie vilje. Han gjør det mulig for første gang å følge ham. Å velge det som er rett. Hans Ånd i oss gjør det mulig.

Så du kan velge en annen vei. Du er ikke et offer – om det er din fortid, din personlighet, dine foreldre, dine omstendigheter, hva som helst. Hvis du er i Kristus så har du et valg. Du er beskyttet fra alt det. Du er fri. Grep den friheten! Hva er det som plage deg? Hva er det som du kan ikke slutte med eller kan ikke komme i gang med? Spør Jesus om hjelp. Husk hvem du er. Si det til deg selv. Minn deg slev på det. Fyll dine tanker med Bibelen, med hans ord. Og bruk oss! Vi kan be for hverandre, hjelpe hverandre.

Ja det koster. Det koster å legge fra seg «min egen vei» og velge å vær lydig – men vi vet hvor «vår egen vei» leder… Det koster, og det svir i det første øyeblikket – men etter det – å, det er fred!

Jesus beskytter oss fra oss selv.

Og Jesus beskytter oss fra et meningsløst liv. Slå opp Hebreerbrevet 10:11–14 (side 1384). Der står det Alle prester står daglig og gjør tjeneste og bærer gang på gang fram de samme ofrene, som aldri kan ta bort synder. 12 Men Jesus har for alltid båret fram et eneste offer for synder og satt seg ved Guds høyre hånd. 13 Nå venter han bare på at hans fiender skal bli lagt som skammel for føttene hans. 14 For ved en eneste offergave har han for alltid gjort dem som helliges, fullkomne.

V11 beskriver et liv uten Jesus. Folk som bukker foran veggen, som ber fem ganger om dagen, som ofre gave i til sine idoler i sitt helligdom. Gang på gang, dag etter dag. Uten å nå fram. Men også de som er ikke religiøse: dag etter dag du prøve å rettferdiggjøre deg selv, prøver å vise at du er en god person, at du er verdifull, at folk bør liker deg, eller i hvert fall tåler deg.
Folk er i dag redde. Skroller nedover i Facebook og der ser man mye uttrykk for frykt. Spesielt i dag er frykt for å gjøre eller sier noe «galt». Et daglig offer. Er jeg god nok. Er jeg pen nok. Er jeg trendy nok. Frykt. Som å løpe på tredemølle – du kommer aldri fram.

12 Men Jesus har for alltid båret fram et eneste offer for synder og satt seg ved Guds høyre hånd.

14 For ved en eneste offergave har han for alltid gjort dem som helliges, fullkomne.

Jesus gir oss fred, fordi han sier du er allerede akseptert. Jeg har skrevet eksamen for deg og du har fått 100%. Ikke noe frykt. I Kristus frykte vi ikke om vi er god nok for Gud. For vi er ikke det – men Jesus er det, og vi er i ham! Derfor er vi fullkomne. Oi oi oi.

Alle andre verdensbilde sier «gjør, gjør gjør». Jesus sier «det er gjort». Han beskytter oss fra et meningsløst liv på et evige tredemølle. I Jesus er vi elsket og vår framtid er sikret.

Og han beskytter oss fra lovens lange arm – det vil si hans dom. For det er mye urett i verden, mye ondskap, og ALT skal gjøres opp. Alle må står ansvarlig for alt det de har gjort. Hurra og hurra. Rettferd for alle! Men – det betyr også det Vi har gjort galt. Men han tok straffen for oss, døde i vårt sted, betalte vår bot. Også for syndene dine i framtiden! Han så alt det du har gjort hele ditt liv, og han tok det på sin egen kappe. Betalte hele regningen!

Jesus beskytter oss fra oss selv, fra et meningsløs liv, og fra dommedagen.

Beskyttelse fra skade, sann frihet, og et ekte forhold med en person som vil aldri svikte oss og elske oss helt perfekt og akseptere oss som vi er.

3. Evangeliet er en Person

8:31 Jesus sa «Hvis dere blir i mitt ord, er dere virkelig mine disipler. 36 Får Sønnen frigjort dere, da blir dere virkelig fri.»

Evangeliet er ikke en ide vi må tro på, en ritual vi må gjøre, en tanke vi må tenke. Det er ikke noe VI må gjøre eller finne på. Det er å bli kjent med en person: Jesus. Vi snakke med han og kalle det bønn. Vi hører fra ham når vi leser Bibelen. Den Hellige Ånd gjør det levende. Vi opplever/erfarer han i det daglige, spesielt når vi er lydig!

Brødre, legge du merke til ham oppleve du hans nærvær – eller er du ulydig? Hører du ham, eller er Bibelen din lukket? Er du ensom og forlatt, eller setter du av tid til å be?

Det nakne evangeliet – det kristne livet er enkelt. Ikke noe stort. Alt det vanskelig er blitt gjort! Av Jesus. Vi trenger ikke streve. Vi trenger å høre og stole på. Det er det «tro betyr». Å stole på. Enkelt. Og fordi det er et forhold, så må vi ta del i det. Akkurat som jeg setter av tid til å prate med Debby og lyttet til henne, så må jeg gjøre det samme med Jesus. Enkelt. La ingen si at det kristne livet er komplisert. Det er ikke det.

Og hvis du ikke er kristen. Er det noe stort, vanskelig du må gjøre? Nei. Ikke noe ritualer, ikke noe strev, ikke noe hellighets nivå du må oppnå. Du kan ta imot akkurat som du er. Vi er slaver under synd og kan ikke frigjøre oss selv. Jesus vet det, derfor kom han. Og han ta oss imot slik vi er. Alt det vanskelig har han gjort. Du kan ta imot. Men merk det vil koste. Du må gi deg selv over til ham. Du må bli hans slave i frihet i stedet for å værer din egen slave til dine lyster, til verden og til djevelen. Alle er slaver til noe. Slaver til frihet eller slaver til synd og slaveri? I dag har du faktisk et valg!