Det er aldri min feil. Hver gang jeg gjør noe galt er det ikke fordi jeg valgte det, men fordi du presset meg, eller de sa det, eller jeg hadde en dårlig dag og i hvert fall jeg gjorde ikke det HUN gjorde…
Kjenne du deg selv igjen?
Og når Gud sier i 1:18 at hans vrede åpenbares fra himmelen over all ugudelighet og urett hos mennesker som holder sannheten nede i urett så sette i gang vår indre advokat med vårt forsvar.
Nei Gud, du kan ikke være sint med meg fordi…
Hvordan ville du avslutte den setningen? Nei Gud, du kan ikke være sint med meg fordi… kanskje
1. Jeg er god, eller
2. Jeg er religiøs, eller
3. Det er urettferdig
For de er de tre unnskyldninger vi ser i dagens tekst. Gud kan ikke være sint med meg, kan ikke dømme meg fordi…
1. Jeg er god.
2:1 Derfor har du ingen unnskyldning, du menneske som dømmer, hvem du enn er. For når du dømmer en annen, fordømmer du deg selv. Du som dømmer, gjør jo det samme selv, 2 og vi vet at Guds dom med rette rammer dem som driver med slikt. 3 Men når du, menneske, dømmer dem som gjør slikt, og selv gjør det samme, mener du da at du skal slippe unna Guds dom?
Hver eneste en av oss dømmer andre for det de gjør. På onsdag kjørte jeg over ’heia til Kongsberg og det var en som presset meg bakfra – kjørte tett på med, helt inntil, ikke noe 1001-1002-1003, og jeg ble sint fordi det er jo farlig. Og da slo det meg at jeg gjorde det samme dagen før med en som kjørte 10 km i timen under fartsgrensen. Og jeg kjørte for nær en god stund fordi jeg var irritert. Hvordan kan jeg da være sint på han bak meg som gjorde akkurat det samme som meg. Jeg ble dømt av min egen dom.
Og vi gjør det gang på gang. Vi blir så sint når folk lyver til oss! Men da lyver vi – ja med god grunn!! Men… vi har dømt oss selv. Hva med baksnakking? Eller misunnelse – «det vil jeg ha»? Eller grådighet – vi spiser for mye og kjøper for mye alle sammen! Eller når våre barn er ulydige… Men vi var ulydig selv. Oi!
Vi trenger ikke Gud til å dømme oss en gang! Vi trenger ikke hans lov, han standard - vi er alle funnet skyldig av vår egen standard! Vi er alle dømt av… oss selv. At det går an!
2:1b For når du dømmer en annen, fordømmer du deg selv.
Men er det ikke rart at vi har standard et «lov», som vi alle bryter, men vi alle er enige er riktige og bør adlydes?
Vi mennesker har denne rare ideen om at vi bør oppføre oss slik; men ingen av oss gjør det! Det er nesten som vi vet at det en standard, en lov, som er over oss. Vår moral avslører at vi kjenner til Gud og hans moral, hans lov.
14 For når hedninger som ikke har loven, av naturen gjør det den sier, er de sin egen lov, enda de ikke har loven. 15 De viser med dette at lovens krav står skrevet i hjertet deres. Om det vitner også samvittigheten deres, når tankene deres anklager eller forsvarer dem.
Lovens krav – Guds gode lov, hans moralitet – står skrevet i hjertene våres. Ja, det er påvirket av synd, derfor er ikke vår samvittighet noe feilfritt veileder, men… men det er fortsatt en veileder, noe som viser oss hva er rett og galt. Og gir oss skyldsfølese når vi gjør det som er galt! Vi kan ikke unnskylde oss med «jeg er en god person» fordi vi rekke ikke opp til vår egen standard en gang. Og det at vi ikke rekke opp, det at vi vet det er feil – men vi velge å gjør det uansett - det er et tegn på det vi lærte forrige uke: at Guds vrede åpenbares ved at Han lar oss gjør det vi vil. Han tillater oss å gjøre akkurat det vi vil slik at det skal går opp for oss – oi, jeg er ikke like god som jeg trodde, fordi jeg gjør jo det jeg selv vet er galt.
Jo, noen ganger lytte vi til vår samvittighet – andre ganger ikke. Derfor står det i v15b Om det vitner også samvittigheten deres, når tankene deres anklager eller forsvarer dem.
Og da fortsetter det: 16 Dette skal bli klart den dagen Gud ved Jesus Kristus dømmer det skjulte i menneskene, slik jeg har forkynt i mitt evangelium.
For Guds vrede åpenbares nå i det vi gjør – men dette er begrenset. Han tillater akkurat nok slik at vi skjønne at vi er skitnet til av det vi gjør, sier og tenke. Jo da, de fleste av oss bare late som ingenting, men som en toåring som løpe rundt med en stinkende bleie, selv om vi late som ingenting er galt, er det tydelig for alle andre at noe er galt med oss. Vi må vaskes og skiftes!
For vi bor i en skitten verden med skitne folk. Vi trenger hjelp. Og dette er bare en begrenset bilde av vår synd. Gud tillater bare en brøkdel, en tredjedel ifølge Åpenbaringen 8. Hvis han ga slipp ville denne verden bokstavelig talt vært et helvete. I hans nåde begrense han vår synd. Som en damvegg holder han tilbake flommen av våre synd. At vi har det så godt her på berget er et mirakel, en gave fra Gud – og vi sier ikke takk, men takker oss selv. Så flink vi har vært.
Vi ser Guds vrede i det vi gjør – men vi vil se Guds vrede i framtiden på dommedagen. Den dagen hvor Gud skal gjør slutt på alt som er ondt, alt som er galt, alt som er skittent. Og hvis vi ikke er vasket ren av Jesus, da betyr det oss. For alle som ikke er vasket av Jesus er fortsatt skittent. Det er det vi feire i dag med Birthe. Hun tror på Jesus. Hun lever nå for ham. Hun tilhører ham. Han har vasket henne ren og reist henne opp til nytt liv i ham. Derfor vil hun døpe seg, som en symbol, en markering av det Gud har gjort i henne. Og da blir hun vasket, badet i vann, som et tegn på at hun er nå ren.
Og det tilbudet er for alle. Alle er skyldige. Alle kan kommer til Jesus og blir rengjort. Hvis det er deg, i dag ville være en god dag å ta det steget og ta imot Kristus Jesus. Snakk med meg etterpå.
For v4 varsler oss: 4 Eller forakter du hans uendelig store godhet, overbærenhet og tålmodighet? Skjønner du ikke at Guds godhet driver deg til omvendelse? 5 Med ditt harde hjerte som ikke vil vende om, hoper du opp vrede over deg til vredens dag, når Gud åpenbarer sin rettferdige dom.
Dommedagen kommer, like sikkert som klokken går og solen går opp. Og det er våre egne gjerninger - det vi har gjort og sagt og tenkte – det er de som vil dømme oss.
6 Han skal lønne hver og en etter det han har gjort: 7 De som tålmodig gjør det gode og søker herlighet, ære og uforgjengelighet, får evig liv. 8 Men de som i selvgodhet er ulydige mot sannheten og lar seg lede av uretten, har vrede og harme i vente. 9 Nød og angst skal komme over hvert menneske som gjør det onde, jøde først og så greker (dvs ikke jøder. Oss). 10 Men herlighet, ære og fred skal den få som gjør det gode, jøde først og så greker. 11 For Gud gjør ikke forskjell på folk. 12 Alle som syndet uten loven, skal gå fortapt uten loven. Og alle som syndet under loven, skal dømmes etter loven.
Ved første øyekast ser v7 ut til å gi oss håp at vi kan faktisk greie det selv. Hvis jeg tålmodig gjør det gode og søker herlighet, ære og uforgjengelighet, da fortjener jeg evig liv. Ja. Men hvem i all verden gjør det? Ingen av oss. Ingen av oss bortsett fra Jesus har levd slik konsekvent. For det er ikke at du har prøvd – men at du har greid det. Hvert minutt av hver dag fra når du var småbarn til du var gammel har du gjort bare det som er godt og søkt herlighet og ære og uforgjengelighet…. Hvis du fortsatt tror at du greier det, les en av evangeliene og se nøye på hvordan Jesus oppfører seg. Han er målrettet mot det å søke Guds herlighet, Guds ære og det som er uforgjengelig. Han er standarden.
Vers 7 er også en viktig lære i det å lese ting i kontekst (ut fra sammenheng - det som er rundt). Fordi hele argumentet fra 1:18 bygger opp til 3:10 «det finnes ikke en som er rettferdig, ikke en eneste». Den Hellige Ånd gjennom Paulus vil at vi skal forstå at alt annet enn å tro på Jesus er forgjeves. Bortkastet. Om det er vår godhet eller vår religion eller noe annet. Forgjeves.
Jeg er god er ikke noe unnskyldning. Den holder ikke vann.
Og heller ikke «jeg er religiøs».
2. Jeg er religiøs
17 Og nå, du som kaller deg jøde: Du stoler på loven og er stolt av din Gud, 18 du kjenner hans vilje og kan avgjøre hva som er rett fordi du er opplært i loven. 19 Du er overbevist om at du kan være en veileder for blinde, et lys for dem som er i mørke, 20 en oppdrager for uforstandige og en lærer for umyndige fordi du i loven har det rette uttrykk for kunnskap og sannhet. 21 Du som vil lære andre, hvorfor lærer du ikke deg selv? Du som forkynner at en ikke skal stjele, stjeler du? 22 Du som sier at en ikke skal bryte ekteskapet, bryter du ekteskapet? Du som avskyr avgudene, plyndrer du templene deres? 23 Du som er så stolt av loven, du vanærer Gud ved å bryte loven. 24 Det står skrevet: Guds navn blir spottet blant hedningene på grunn av dere.
Du merke trykket i argumentet. Paulus ser foran seg en jøde, stolt av hans religiøs oppvekst, stolt av hans egen prestasjon. Og han kjenne det godt, for det var det han var, før han møtte Kristus. Han var en religiøs kjempe! Han sier et annet sted, i hans brev til Filipperne 3:4 Ytre sett har jeg grunn til selvtillit. Om andre mener de kan sette sin lit til det ytre, kan jeg det enda mer: 5 Jeg er omskåret på den åttende dagen, jeg er av Israels folk og Benjamins stamme, hebreer av hebreere, lovlydig fariseer, 6 en brennende ivrig forfølger av kirken, uklanderlig i min rettferdighet etter loven.
Han var den mest religiøse av alle religiøse! Han levde for Guds ære. Trodde han. Men han sier da 7 Men det som før var en vinning for meg, det regner jeg nå for Kristi skyld som tap. 8 Ja, jeg regner alt som tap fordi det å kjenne Kristus Jesus, min Herre, er så mye mer verdt.
Religion uten Kristus er verdiløs. Faktisk, den spotter Gud. 24 Det står skrevet: Guds navn blir spottet blant hedningene på grunn av dere.
For religion fører til ytre skinnhellighet, mens bak masken gjemmes det et hjerte full av egoisme og synd. Bare tenk på krisen som har rammet den Katolske kirke, hvor de har dekket over barnemisbruk for å bevare an «hellig» utseende. Det Bibelen sier de burde ha gjort er erkjent sine synder, og gjort opp med det. Tatt lovens straffe, ba om unnskyldning, og gjør det offentlig. For evangeliet er at vi syndere, og Jesus er rettferdig – ikke «vi må late som vi er rettferdig i oss selv»!
Det er den religiøs ånd, den som sier det ytre er det som teller. Men det Gud sier er det er det indre som teller. Det er ikke hvordan vi ser ut utvendig, men innvendig. Og det er bare den Hellige Ånd som kan gjør noe med det.
25 Omskjærelsen (som var selve tegn på at du var jøde og tilhørte Gud) gagner deg nok, men bare hvis du holder loven. Bryter du loven, er du som en uomskåret. En ytre tegn er ikke nok. Akkurat som med dåp. En ytre tegn kan ikke påfører Birthe rettferdighet og hellighet. Det er det bare Jesus som kan gjøre. Det er noe som kommer innenfra, fra den Hellige Ånd som virker i oss.
26 Men hvis en uomskåret holder lovens bud, skal han ikke da regnes som omskåret? 27 Den som er uomskåret fysisk, men oppfyller loven, skal dømme deg. For du bryter loven, enda du har lovens bokstav og er omskåret. Ingen hjelp å være omskåret hvis du ikke oppfyller loven. Ingen hjelp å bli døpt i den norske kirke eller Rock International Church hvis du ikke oppfyller loven. Og loven kan du bare oppfyller i Kristus. Han må gi deg hans oppfyllelse, hans rettferdighet.
28 Rett jøde er ikke den som er jøde i det ytre, og rett omskjærelse skjer ikke i det ytre, på kroppen. 29 Jøde er den som er jøde i det indre, og omskåret er den som er omskåret i hjertet, ved Ånden og ikke ved bokstaven. Han får ikke ros av mennesker, men av Gud.
Som det sto i v6 Han skal lønne hver og en etter det han har gjort: vi alle blir dømt etter gjerninger. Spørsmålet er hvem sine gjerninger? Vi har et valg. Enten stå vi fram med våre egne gjerninger, med det vi har gjort – og de dømmer oss til helvete. Om det er vår godhet eller vår religiøs prestasjon, er de ikke nok. For vi som er «god» og dømme andre - vi blir dømt av vår egen dom, fordi vi gjør det samme som vi dømme andre for. Og vi som er religiøs – vi gjør heller ikke det som står i loven. Vi oppfyller ikke Guds lov. Og så blir vi dømt av vår egen religion. 12 Alle som syndet uten loven, skal gå fortapt uten loven. Og alle som syndet under loven, skal dømmes etter loven.
Jeg er god, jeg er religiøs er ikke noe unnskyldninger. De holder ikke vann. Og når vi er tatt sånn, da gjør vi det vi alltid gjør når vi er tatt på fersken – sier
3. Det er urettferdig!
Her kommer en masse unnskyldninger på hvorfor Gud ikke kan dømme oss. Og de er jo tåpelige – men vi bruker disse, og du har sikkert sagt det selv, og du har sikkert hørt andre sier det!
Det første er spesifikk til jødene: Men hva er fordelen av å være en jøde, en av Guds utvalgte folk?
3:1 Hvilket fortrinn har da jøden, eller hva gagn er det i omskjærelsen? 2 Mye, på alle måter! Først og fremst det at Guds ord ble betrodd dem.
Ok men jødene er Guds utvalgte – frelsen kommer gjennom oss. Men du Paulus sier nå at det er ikke noe frelse i jødisk religion, bare i Kristus. Hvis det var sant, hvis vi er virkelig utro, da velte hele greie. Da er Guds løftene veltet og!
3 Men hva om noen har vist seg utro? Kan deres utroskap oppheve Guds troskap? 4 Slett ikke! La det stå fast at Gud taler sant, men hvert menneske er en løgner. Det står jo skrevet: For at du skal få rett når du taler, og vinne når du fører sak.
Guds sannferdighet, han troverdighet, stå i stor kontrast til våre utrofasthet og våre løgner. Som når du maler en hvit vegg – den så hvit ut før, men når du påføre ny hvit maling – oi da ser du hvor skittent det var før. Den nye malingen fremhever hvor skittent den var før. Slik er det med Gud. Hans troskap bare stiller vår utroskap i enda dårligere lys!
Nå begynner vi å virke litt desperat og prøve på samme unnskyldningen med bare enn liten vri. 5 Men dersom vår urett fremhever Guds rettferdighet, hva skal vi da si? Er ikke da Gud urettferdig, menneskelig talt, når han lar vreden ramme oss? 6 Slett ikke! Hvordan skulle Gud ellers kunne dømme verden?
Er det ikke urettferdig for Gud å tillater oss å synde? Nei, er svaret: Gud tillater oss å være urett, syndere, som bevis på dommedagen. Hvis han ikke tillot oss å gjøre det vi hadde lyst på, hvordan kunne han har dømt oss? Men fordi han gi slipp på oss, da bevise vi med en gang at hans dom er riktig.
7 Men dersom min løgn enda klarere viser at Gud taler sant, og dette blir til hans ære, hvorfor skal jeg da dømmes som en synder? 8 Skal vi ikke da like godt gjøre det onde, så det gode kan komme?
For en djevelsk setning! «Gud kunne ikke få æren hvis jeg ikke var en synder. Han trenger min synd, derfor kan han ikke dømme oss!» 8b Det er noen som håner oss og sier at det er dette vi lærer. De skal få den dom de fortjener.
9 Hva så? Har vi jøder noe fortrinn? Nei, på ingen måte! Vi har jo allerede anklaget både jøder og grekere for at de alle er under synden. 10 For det står skrevet: Det finnes ikke én som er rettferdig, ikke en eneste.
Alle unnskyldninger er verdiløse. Vi alle står skyldig foran Gud. Derfor i dag feire vi ikke Birthe, men Gud - hans nåde i hennes liv. Vi feire ikke at hun har vært god nok eller religiøs nok eller har kommet med en god nok unnskyldning til Gud. Vi feire at Jesus har tatt hennes plass, tatt straffen hun fortjente og byttet ut hennes synd med hans rettferdighet. Amen og halleluja.
Hvordan skal du svare på spørsmålet Gud, du kan ikke være sint med meg fordi… jeg er god – fordi du ikke er det. Jeg er religiøs – fordi du har brutt loven. Det er urettferdig – fordi Guds dom er riktig. Eneste svar som holder vann – som fungerer er dette: Gud, du kan ikke være sint med meg fordi jeg stole helt og bare på Jesus Kristus: at jeg har fått hans rettferdighet og mine synder er vasket vekk av hans blod på korset. Vi leve av tro, ikke noe annet. Amen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar