1. juni 2014 var en søndag, som i dag. I landsbyen Attagara, i nord Nigeria, samlet folk seg i forskjellige menigheter til gudstjenester, akkurat som oss. Men da de skulle sette i gang, ble de angrepet av over 100 krigere fra Boko Haram. De angrep alle uten nåde med maskingevær og store kniv.
En 55-år gammel øyenvitne, Sawaltha Wandala, ankom menigheten hans og så krigere overalt som drepte folk brutalt. Han så dem angripe en seks år gammel gutt med en kniv, og kaste ham ned i en grøft. Når han løp ned for å redde gutten ble han selv angrepet. De tok gutten fra ham, hogd hode av gutten foran hans øyner, og da banket Sawaltha opp inntil de trodde han var død.
Attagara var mål fordi det var kjent som en kristen landsby. De angrep kirkene og søndagsskoler. I to dager ble over 200 mennesker, inkludert mange småbarn, brutalt drept uten nåde.
Hvor lenge, Gud?
Det er spørsmålet bak Åpenbaring. Kirken i år 100 opplevde mye av det samme. Brutal angrep. I kapittel 6:10 ropet de under alteret som hadde blitt drept fordi de var kristne: «Herre, du hellige og troverdige, hvor lenge vil du vente før du holder dom og lar straffen for vårt blod komme over dem som bor på jorden?»
Hvor lenge, Gud? Hvor lenge vil du tillate slike hendelser?
Hvor lenge vil du la folk synder og være ond mot hverandre? Hvor lenge til rettferden regjere?
I dag, som da, er kristne under stor press. Vår brødre og søstre miste jobb fordi de er kristen – som Katarzyna, legen som ville ikke drepe barn i mors liv; de blir arrestert og kastet i fengsel fordi de er kristen – som Jerusalems bror. De blir banket opp, gjort narr av, utestengt fra samfunnet – og ja, til og med drept, som oftest av regjeringsmakter. Ser ikke Gud dette? Hvor lenge skal han tillatte dette? Blir det noen gang rettferd?
Og det er ikke bare kristne som opplever urett. Når vi ser på nyhetene stille vi samme spørsmål. Hvor lenge?
En lastebil meier ned 89 mennesker i Nice. En bombe blir utløst på en konsert i Manchester. I Aleppo har folk nå tilgang til vann bare en dag i måned, og strøm to timer hver dag. Hver dag er det forferdelige ting som skjer, også her på berget. Vold i gatene, vold i våre hjemmene, vold på leppene våre.
Hva feiler oss?
Gud ser alt som skjer. Han husker alt. Og alt skal avsluttes. Han går glipp av ingenting. Han skal ordne opp i alt. Rettferdens dag kommer.
Og det er egentlig en fryktelig tanke.
For det evige evangelium er som følge: «Frykt Gud og gi ham æren». Det er første punktet. Og den andre er Lær fra Egypt. Dommedagen kommer.
Det er et tungt tema i dag. Men viktig. Kanskje den viktigst av alt.
1. Det evige evangelium er «Frykt Gud og gi ham æren»
Hvis jeg skulle spørre deg om evangeliets innhold – det vi tror på – hva ville du har sagt? Jeg ville ha sagt «Jesus Kristus frelser syndere» og du ville sikkert sagt noe lignende. Jeg tror ikke vi ville ha kommet på det engelen roper ut over hele jorden i v6-7:
Og jeg så enda en engel, som fløy høyt oppe under himmelhvelvet. Han hadde et evig evangelium å forkynne for dem som bor på jorden, for alle nasjoner og stammer, tungemål og folk. 7 Han ropte med høy røst: «Frykt Gud og gi ham æren! For nå er timen kommet da han skal holde dom. Tilbe ham som skapte himmelen og jorden, hav og kilder!»
Men det er jo sannhet. I disse kapitler ser vi for oss to grupper: den ene er de feilfrie 144000 som står trygt sammen med Jesus, frikjøpt fra jorden og med Guds navn på panne, som står på glasshavet og synger Moses sang. Kristne. Vi som har blitt tildelt Jesu rettferdighet bare av hans nåde og er nå regnet som feilfrie. Uansett det som skjer her på jorden er vi trygge.
Den andre gruppen står mye mindre sikker! Alle som ikke er i Kristus vil møte Guds vrede.
Det er ikke særlig populær i disse dager å snakke om Guds dom. Vi liker å fremstille Gud som bli og snill og imøtekommende. Og vet du hva – han er det! Han er det nå. Døren inn er fortsatt åpen. Det er mulig fremdeles å rope på nåde og ta imot Jesus rettferdighet som en gave og så vende om og følge ham.
Men tiden går, og han begynne å ta på seg dommerkappe. For han er jo full av nåde. Men han er også hellig. Stor. Mektig. Og fryktelig god. Og han tillater ikke et snev av ondskap å overleve. Han kan ikke. Han er hellig. God. Ikke god som du og jeg, men GOD til det ytterste grad. Som når metall som gull eller stål er hentet opp fra gruvene og da smeltet ned med brennende ild for å fjerne all urenhet skal alt prøves og bare det som er helt perfekt kommer gjennom.
Frykt Gud og gi ham æren! For nå er timen kommet da han skal holde dom.
Og hva er det de hellige (vi kristne!) synger i 15:3-4? Store og underfulle er dine gjerninger, Herre Gud, du Allmektige. Rettferdige og sanne er dine veier, du konge over folkeslagene. 4 Hvem skulle ikke frykte deg, Herre, og ære ditt navn? For du alene er hellig. Alle folkeslag skal komme og tilbe for ditt ansikt, fordi dine rettferdige dommer er blitt åpenbart.
Vi og alt som er skapt er skapt til å gi Gud ære. Det er vårt livets formål. Det er universets formål. Gi Gud ære. Med hver inn-pust og ut-pust skal det være det som skjer. Og alt er skapt til å fungere sånn. Gud være ære. Gud være ære.
Men gjør vi det? Nei! Vi snudde ryggen til Gud. Vi bestemte oss at vi skulle ære oss selv! Jeg er nummer en. Jeg er den som teller. Reklamene avslører oss. De er rettet mot vår egoisme, mot vårt lyst til å være bedre enn alle andre. Mer lykkelig, penere, med en bedre bil og bedre hus, og mer suksessrike. Alt handler om oss. Ikke noe reklame om «dette vil hjelpe deg å ære Gud». Ikke en gang «Dette hjelper deg å tjene andre». Nei. Tjen deg selv. Du er verdt det. Slik er måten vi tenker på.
Og det er det stikk motsatte av hvordan vi er skapte, og det motsatte av hvordan verden er satt opp til å fungere. For i Guds mønster er det uselvisk kjærlighet - det å sette andres behov før din egne - som regjere. Slik burde hele verden ha fungert. Bare tenk om alle hadde gjort det!
Men vi gjør det ikke, noe vi vet alt for godt.
Urett regjere. For eksempel vi kjenne en jente som er blitt hentet ut fra hennes hjem sendt til en fremmedby for å bo med fremmedfolk fordi Barnevernet har bestemt at moren hennes er udugelig som mor. Jentenes synspunkter er blitt bare avvist som feil – selv om lovverket sier at Barnevernet skal ta henne på alvor. Men det gir de blaffen i. Og jeg vet at noen av dere har opplevde akkurat det samme. I møte med de som skulle bevare og beskytte deg har du blitt møtt med det motsatte og blitt sviktet.
Men vet du hva. Den hellige Gud ser. Den hellige Gud skal gjør opp.
Alt som er ond, også onder statsmakter, korrupte regjeringer, alt urett og misbruk av makt om det er stor eller små, faller.
8 En annen engel fulgte etter og sa: «Falt, falt er Babylon den store, hun som har skjenket alle folkeslag med vredens vin fra sitt horeri.»
Kvinnen Babylon møte vi igjen neste uke, men hun representere verden mot Gud, særlig statsmaktene. Horeri er avgudsdyrkelse. Vi var egentlig gift med Gud – vi skulle være trofast mot ham – men vi har valgt å løpe etter alt annet enn ham. Og han varsle oss med disse ord. Falt, falt er Babylon. Dommen kommer. Og den faller på alle som ikke ære Gud.
Og den tredje engel bekrefte dette: 9 En tredje engel fulgte etter dem og ropte med høy røst: «Om noen tilber dyret og bildet av det og tar imot merket på pannen eller hånden, 10 skal han få drikke av Guds vredes vin som er skjenket opp ublandet i hans harmes beger, og han skal pines med ild og svovel for øynene på de hellige engler og Lammet. 11 Røyken fra deres pinsel stiger opp i all evighet – verken natt eller dag får de ro, de som tilber dyret og dyrets bilde og tar imot dets navn til merke.»
Uff. Grusomme ord. Dette henviser til forrige kapittel hvor alle blir merket med tallet 666 som representere djevelen. Alle som er ikke hos Gud og merket med hans navn tilhører dyret. Og de som tilhører dyret vil få drikke begeret av Guds vredes vin. Merk. Dette er begeret som Jesus ba Faderen om i hagen i Getsemane. Markus 14:36 [Jesus] sa: «Abba, Far! Alt er mulig for deg. Ta dette begeret fra meg! Men ikke som jeg vil, bare som du vil.» Og så drakk Jesus begeret av Guds vredes vin for oss slik at vi få slippe. Vi som tilhører Jesus drikke ikke av det for Jesus har gjort det. Men hvis ikke – da står begeret der fortsatt, full av rettferdig dom for alt du har gjort og alt det du burde har gjort. Og hvis du ikke kaste deg foran Jesu føtter og ber ham for nåde at han skal drikke det begeret – så vente det for deg.
Dette er skummelt. Grusom. Dette er ikke noe lek! Vi er ikke samlet her for å ha et lite hyggestund. Dette er alvor. Dette skjer. Og jeg har opplevd nok av Gud og sett nok historisk bevis til å vite at dette er sant. Dette er en fjellstødig grunnlag og det skremme vett av meg. Og det burde skremme deg og.
Det evig evangelium er Frykt Gud og gi ham æren. La oss begynne med det da. Frykte du Gud? Du bør. For hvis du ikke frykte han nå, og da søke ly hos hom, vil du frykte ham på dommedagen. For på dommedagen vil han samle alle som stå imot ham, alle som ikke gi ham ære, alle som ødelegger, all ondskap som finnes, til det minste grad, alt som er ikke hellig og perfekt: Boko Haram, Breivik, de to udyr falsk religion og statsmakter, dragen Satan, terrorisme, maktmisbruk, vold, lyving, baksnakking, egoisme… alt skal tas tak i.
Jordens ondskap skal høstes inn, og Jesus står klar med sigden hans.
19 Engelen lot sigden gå over jorden, høstet druene på jordens vinmark og kastet dem i Guds vredes store vinpresse. 20 Utenfor byen ble vinpressen tråkket, og blodet fløt fra vinpressen så det sto opp til bisselet på hestene hele 1600 stadier borte.
Druene er alle vi som fortsatt nekter å ta imot Guds nåde. Alle vi som er ikke blitt tildelt Jesu rettferdighet. Hvis det er deg i dag, vær så snill og ta imot Guds nåde i dag. Du trenger ikke å bli høstet. Du kan bytte ut din urettferdighet, ditt gammelt skittent liv – og få Jesu liv, nytt liv, rettferdighet, hellighet. Det koster ingenting. Og det koster alt. Det koster ingenting for det er ikke noe strev, ikke noe ritualer, ikke noe gjerninger som du kan gjøre for a tjener deg til denne. Det er en gave. En gave bare an nåde. For de som spørre.
Men det koster. Fordi du må gi opp ditt liv. I stedet for å ære deg selv, du må nå ære Gud. Du er «under new management». Du har en ny eier. Du tilhører nå Jesus i stedet for udyret. Amen.
Frykt Gud og gi ham æren, for dommedagen kommer, akkurat som det falt over Egypt.
2. Lær fra Egypt. Dommedagen kommer.
I 2. Mosebok leser vi historien om jødene som ble slaver i Egypt. Farao, Egypternes konge, hatet de jødene og gjorde liv vanskelig for dem. De var slaver, og måtte bare gjør det som Farao ville. De hadde ikke noe valg, ikke noe utvei. Men de ropte på Gud, og Gud hørte dem. Han sendte dem Moses som redningsmann, og gjennom Moses kom store plager på Egypt. Moses var redningsmannen for jødene, men dommeren for Farao og Egypterne. Med Moses kom rettferd og frihet for de som var i slaveri men hadde ropte på Gud. Og med Moses kom dom, plager, lidelse og til slutt døden for de som sto imot ham og de som hatet Gud og vil ikke høre på ham.
Farao opplevde plage etter plage men nektet å høre på Gud. Men til slutt måtte han slippe jødene fri. Og Moses ledet dem trygt fram mot det Lovende landet.
Og hele dette var et stort bilde for oss slik at vi kunne forstå det Jesus gjøre for oss. Han redde oss fra slaveri til synd, fra vår fyrste, vår «Farao» Satan. Vi kan ikke kommer oss vekk fra synd – vi må synder. Vi mennesker prøve å bli bedre – men verden blir bare verre. Vi vet hva vi bør gjøre – men vi gjør det motsatte. Vi vil ikke forteller løgn – men så snart vi er under litt press så lyver vi så lett som bare det. Og baksnakker, og ta hevn, og kommer med stygge replikker, osv. osv. Vi er bundet av synd.
Men Jesus kan redde oss. Han sier kom med meg, og han leder oss trygt til det lovende landet. Ikke Israel, men Himmelen.
Derfor synger vi i v 2 og 3 Moses sang: 2 Og jeg så noe som lignet et hav av glass blandet med ild. På glasshavet sto de som hadde seiret over dyret og bildet av det og tallet som står for dyrets navn. De har Guds harper i hendene 3 og synger den lovsangen som Guds tjener Moses sang, den som også er sangen for Lammet: Store og underfulle er dine gjerninger, Herre Gud, du Allmektige. Rettferdige og sanne er dine veier, du konge over folkeslagene.
Og de synger fordi Han, den Rettferdige, kommer ut av Templet hans. Og når han kommer, kan ingen står imot ham.
4 Hvem skulle ikke frykte deg, Herre, og ære ditt navn? For du alene er hellig. Alle folkeslag skal komme og tilbe for ditt ansikt, fordi dine rettferdige dommer er blitt åpenbart. 5 Etter dette så jeg at tempelet i himmelen, vitnesbyrdets telt, ble åpnet. 6 Ut av tempelet kom de sju englene, de som hadde med seg de sju plagene.
Og akkurat som i Egypt vil de som stå imot Gud opplever konsekvensene av det. Det er ikke bare bare å stå imot Gud. Her har vi fått varsel. Vi har hørt om det før det skjer. Gud, i din nåde, la oss lytte. For plagene er forferdelige. De er ekle. Dette skal være grusom å høre. Vi burde være skremt!
16:1 Og jeg hørte fra tempelet en høy røst som sa til de sju englene: «Gå av sted og tøm de sju skålene med Guds vrede ut over jorden!» 2 Da gikk den første engelen bort og tømte sin skål ut over jorden. Og vonde og forferdelige byller brøt ut på de menneskene som bar dyrets merke og tilba bildet av det.
Hvis vi ikke tilbe Jesus, da tilhører vi udyret, Satans dyr, og alt vi gjør, til slutt, tilbe ham. Og det skal ikke tolereres i all evighet!
Gud er ikke noe bestefar i skyene. Han er den evig hellig allmektig Gud. Vi må ikke ta hans tålmodighet for gitt. Bare fordi han har ikke gjort det nå betyr ikke at han ikke skal gjøre det.
Hvordan vet du at du ikke skal plutselig stå ansikt i ansikt med ham. Et lite ulykke, en sykdom, og vipps – så er vi der foran ham. Stor. Mektig. Hellig. Og når du møte ham totalt uforberedt føler du deg helt naken. Skitten. En tosk. En idiot. Uten noe man kan si.
Hvis vi hadde noe forsvar – blir den da borte når vi ser hans Majestet.
Jeg opplevde en slik møte med Gud og jeg var målløs. Alt jeg hadde – god person, personlig moral, kristen familie, leste Bibelen hver dag – ble null verdt når jeg møtte ham. Det var ingenting verdt. Jeg var skittent. Jeg er en synder.
Takk og pris at han kom meg i møte ikke for å dømme men for å tilgi. Han kom med nåde.
Men tenk om det hadde ikke skjedd. Tenk om jeg hadde aldri fått nåden til å takke JA til Jesus Kristus. At jeg hadde da død og møtt opp foran tronen. Helt naken. Med ingenting å tilbe. Ut! UT! Ut med de som tilbe dyret, ut med de som dreper de hellige, ut med de som skal blir svidd i voldsom hete men forsetter å spotte Guds navn. Det er for sent! Når dommen faller så er det for sent. Så du det i 11 Men de spottet himmelens Gud for smertene og byllene sine, og de vendte ikke om fra sine gjerninger. Også i v9 og v20. Når dommedagen kommer – eller dagen du dør for da går vi rett til dommedagen – da er det for sent. For da vil vi få lov til å velge det vi har valgt: jeg vil ikke ha noe som helst med Gud og Jesus å gjøre. Og da er det helvete som venter oss. Bokstavelig talt. Ild og smerte og jordskjelv og blod. Forferdelige bilder som prøver å si til oss: vend om! Ta imot Jesu nåde mens det ennå er tid. Og hvis du har tatt imot - stå fast! Tiden er inne. Han kommer snart. Rettferdens dag kommer.
La oss lære fra Egypt. Dommedagen kommer.
For de som er blitt møtt med urett så er den dagen en god dag. De som ble drept for sin tro, som de som døde brutalt i Nigeria, få rettferd. Du ser det i v4-7 4 Den tredje engelen tømte sin skål i elvene og kildene, og de ble til blod. 5 Og jeg hørte engelen over vannene si: «Rettferdig er du som dømmer slik, du som er og som var, du hellige. 6 For de har utøst de helliges og profetenes blod, og blod har du gitt dem å drikke. Det er som fortjent!» 7 Og jeg hørte alteret si: «Ja, Herre Gud, du Allmektige, sanne og rettferdige er dine dommer.»
Dagen kommer, kanskje i dag, hvor de som har utøst uskyldig blod på jorden vil få det som de fortjener. Ingen vil slippe for det de har gjort. Alt smerte du har opplevd i ditt liv vil bli gjort opp i. Alle som har såret deg vil betale. Rettferdens dag kommer. Og det er gode nyheter!
Men rettferdens dag kommer. Og det er skremmende! For vi også har såret andre. Vi har gjort det som er ond. Vi har ikke fryktet Gud og æret han med alt. Er vi klar for den dagen? For vi er alle skyldige. Og eneste utvei, eneste måten å stå på, er å være blant de som står på glasshavet med Gud, de 144000 som er feilfrie. Og det er bare ved å tro på Jesus. Det betyr å bytte ut mitt liv for hans. Jeg lever ikke lenger for meg selv, men for han.
Helt på slutten vil jeg bare minne oss på hva Jesus har gjort for oss, slik at vi ikke trenger å møte han som dommer. Han har tatt mine synder på seg på korset. Han døde i store lidelse og opplevde døden og helvete slik at jeg ikke skal. Jeg fortjener dette i kapittel 14, 15 og 16. Jeg fortjener helvete fordi jeg fornektet Gud og syndet mot ham. Men i stedet for blir jeg regnet som Jesus. Jeg blir regnet som feilfrie! Og en dag vil jeg stå på glasshavet og synge Moses sang! For noe gode nyheter. Halleluja! Og min bønn i dag er at hver en av dere vil stå der sammen med meg. Hvis du har ikke gjort det, ta imot nå. Hvis du har gjort det, jubler! Og leve i stor takknemlighet og med stor glede. For rettferdens dag kommer! Jesus kommer snart! Amen!
Hvis du vil ta imot Jesus og vet ikke hvordan, jeg kan hjelpe deg ber en bønn. A be er å snakke med Gud. Du trenger ikke å snakke høyt – han vet hva du tenker så du kan bare prate inn i deg. Vi skal be en bønn til Gud. Jeg skal lese gjennom bønnen, og hvis du vil gjør den til din egen, og ber den til Gud, da kan du det. Jeg skal lese gjennom det, og da skal gjenta det mye saktere slik at du kan be etter meg.
Allmektig Gud, jeg er en synder fordi jeg har levd uten Deg. Jeg har ikke fryktet deg. Jeg har ikke gitt deg ære.
Dommedagen kommer og jeg er vettskremt. Jeg vil ikke møte din rettferd slik jeg er! Vis meg nåde kjære Gud. Jeg rope på Jesu navn, og ber deg tilgi meg på grunn av hans død på korset.
Ta mitt liv og gi meg din rettferdighet. Jeg overgi meg til deg. Vær min frelser, min Herre, og min Gud. I Jesu navn. Amen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar