Johannes åpenbaring. Åpenbaring gitt til Johannes av Jesus Kristus, seierherren, oppstanden, Kongen over alle konger, den allmektig Gud. 1:1 Dette er Jesu Kristi åpenbaring, som Gud ga ham for at han skulle vise sine tjenere det som snart skal skje. Han sendte sin engel og gjorde det kjent for sin tjener Johannes.
Det starter med en visjon av Jesus som han er nå. En stor og skremmende skikkelse, med øynene som flammende ild, med 1:15 føttene som bronse glødet i en ovn, og røsten var som bruset av veldige vannmasser. 16 I høyre hånd holdt han sju stjerner, og fra munnen gikk det ut et skarpt, tveegget sverd. Ansiktet var som solen når den skinner i all sin kraft.
Og han står iblant oss – kirken hans. Han holder oss i hans hender. Han går iblant oss.
Og han sier til oss: stå fast, ikke gi opp.
Det er lett å miste motet noen ganger når vi ser oss rundt. Vi er så få. Det er 12000 bare i Notodden som trenger å høre evangeliet. Hva kan vi gjøre?
Og mange av de synes det vi driver med er latterlig. Du tror på sånne eventyrer som sannhet? Kunne like gjerne tilbe Ole Brumm!
Og det er press. Kanskje fra familie medlemmer som ikke er troende. Kan du ikke glemme det her? De sukker og rulle øynene når du snakke om Jesus. Og så blir du fristet å bare være stille.
Eller kanskje press på jobb fordi du ikke vil lyver, eller fordi du står imot abort, eller vil betale skatt! Og ikke begynn å snakke om Jesus! Eller ber. Eller starte en bibelgruppe her på jobb! Vi føler presset.
Og hva med sosial angsten som kommer fra det at som Bibelsk kristne står vi litt utenfor. Eller når vi blir sett som homo-hatere, kvinne-hatere, gammeldags idioter med en verdenssyn som ikke passe inn. Ikke lett når «alle» står imot oss.
Da er det viktig at vi hører på dagens budskap! At vi ser ikke bare med fysiske øyne, men med åndelig.
Fordi sannheten er at hver og en av oss her er en mirakel. Hvis du er en kristen i dag er du bevis på Guds kraft. Vi her, denne lille samling, er en del av Guds plan for å frelse hele verden. Og vi er uimotståelig! Ja!
Fordi Jesus er iblant oss. Jesu Kristi menighet er ustoppelig og udødelig, fordi den Hellige Ånds kraft er med oss. Vi er svake. Men han er sterk.
La oss da vitne i frimodighet. Selv om evangeliet virke rart. Svak. Litt dum. Men husk at det har gått fram i over 2000 år og endret liv etter liv etter liv. Evangeliet om Jesus Kristus – at jeg er en synder og få tilgivelse hos Jesus, og nå at jeg kan leve som hans disippel, og kan kalle Gud min Far – nåde på nåde! Det endret livet mitt totalt. Og ditt. Og tusenvis av mennesker hvert år, i år etter år.
Evangeliet virke svakt – men i Åpenbaring blir sannheten åpenbart for oss. Det er en kraftpakke uten like, fordi det er Guds budskap. Og menigheten vår med all sin svakheter og våre synder og ufullkommenheter og dumme valg og feil – vår menighet, denne menighet, er en kraftsted uten like, for her hører vi Guds Ord. Her snakker den Hellige Ånd til oss! Hver gang vi åpne Bibelen taler han til oss. Og han bygger oss opp, forvandler oss, gjør oss i stand til å gå ut å leve for ham. Når vi møtes skjelver djevelen! Det skal være noe motivasjon til å møte opp!
Og det er det vi ser i dagnes tekst. Selv om verden hater vårt budskap, så går evangeliet ut over hele verden gjennom oss, kirken, de to vitner. Og selv om kirken blir «drept» som har skjedd utallige ganger i historie, så står den opp igjen og de som drepte den skjelver av frykt. Vi er Guds menighet, og ingen kan stå imot oss så lenge vi står fast i Kristus og hører på hans ord. Amen.
Det var innledningen. To punkter i dag
1. Evangeliet går ut over hele verden
2. Kirken bærer evangeliet fram i lidelse og martyrdom – og den er ustoppelig
1. Evangeliet går ut over hele verden
10 Så tok jeg den lille bokrullen av engelens hånd og spiste den, og i munnen var den søt som honning. Men da jeg hadde svelget den, sved det i magen. 11 Da ble det sagt til meg: «Du skal igjen tale profetisk mot folk og nasjoner og tungemål og mot mange konger.»
Johannes får bokrullen fra «en mektig engel». Bokrullen er et budskap, et budskap som er både søt som honning og bitter som det svir. Og hvis vi lurer på hva det er - som ofte i Åpenbaringen får vi svaret når vi leser litt mer: det er en profetisk tale, gitt til apostelen Johannes. Det er apostlenes budskap. Budskap om Jesus. Og dette er bekreftet når vi ser hvem han fikk budskapet av!
10:1 Og jeg så en annen mektig engel stige ned fra himmelen. Han var svøpt i en sky og hadde regnbuen om hodet. Ansiktet var som solen og føttene som ildsøyler. 2 I hånden holdt han en liten bokrull som var åpnet. Engelen satte sin høyre fot på havet og den venstre på jorden 3 og ropte med kraftig røst, som når en løve brøler. Da han hadde ropt, lød røstene av de sju tordener.
Hvem da er engelen? Jesus! For denne mektig engelen er både svøpt i en sky og har regnbuen om hodet. Regnbue som i 4:3 var på Guds trone. Regnbuen er hans, som han og sa til Noa – «jeg setter min bue i himmelen». Og han er svøpt i en sky, igjen et tegn på guddommelighet. Tenk på Sinaifjellet, i ørkenvandring, Jesu forvandling på fjelltoppen.
Jesus står og roper ut over hele verden. Ordet «engel» betyr «budbringer». Og her er ikke Jesu rolle kirkens fyrste (tittelen «menneskesønnen», men nå budbringeren som roper ut slik at hele jorden hører.
Det at Jesus ble kalt en engel er ikke noe nytt. Vi møter Jesus i det Gamle Testamentet hver gang Gud tar på seg menneskelig form. Har du lagt merke til begrepet «Herrens engel». Det er Jesus. Og vi vet det er Jesus for når «Herrens engel» besøkte Abraham og Sara, Jakob, Moses, Gideon, Manoah, og Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego tilbe de ham og snakke til ham som Gud – noe ingen «vanlig» engler tillater! Bare Gud tilbes.
Jesus står med en fot på sjøen, og en på land: evangeliet skal høres over hele verden.
Er ikke det bra? Jesus stå over hele verden og roper. Vi står sammen med apostelen Johannes, og alle våre søsken som har proklamert, ropt ut, hvisket, talte, snakket høyt: Jesus er Kongen! Vend om og tro!
Han roper og torden svarer – dommen kommer. Men vi få ikke høre dommen nå – det er til dommedagen. For nå er det nok å vite at den kommer!
v6 «Tiden er ute. 7 Men når den sjuende engelen lar sin basun lyde, i de dager skal Guds mysterium være fullført, slik han kunngjorde for sine tjenere profetene.»
«Guds mysterium» er evangeliet. Hvordan Gud kunne både være den rettferdige OG rettferdiggjør syndige mennesker.
Det er bittert fordi vi må innrømmer vår synd. Vi må skjønne at vi fortjener Guds dom. Dommedagen kommer. Det tordner. Og hva var det vi lærte fra kapittel 6, fra de sju seglene, og forrige uke, fra kapittel 9, de sju basuner? At dommen, lidelse er tillatt av Jesus (fordi bare han har makt til å åpne boken og bryte seglene). Han tillater lidelse og dom til en begrenset grad – en tredjedel - slik at vi skal vende om. Bittert! Lidelse, dom, er her fordi vi er syndere.
Men søt er det og. For Gud begrenser det vi opplever. Han tillater oss å oppleve noen av konsekvensene av våre synd slik at vi ser synd som synd. Slik at vi kan vende om! Som Rom 1 Gud gir oss over til vår synd slik at vi ser og opplever synd som synd, og da er klar for å ta imot Jesus som frelser. For hvis vi ikke opplever syndens konsekvenser ville vi aldri har skjønt hvor ondt synd er. Nei vi ville har fortsatt som opprører mot Gud.
For er det ikke sant at jo bedre livet vårt er, jo mindre vi takker Gud, eller i det hele tatt tenke på Gud. Vi takker oss selv! Bare ser på Norge. Jo bedre vi har det, jo mindre behov vi har for Gud. Vi klarer oss vi, sier vi. Mens barnemisbruk, vold, stoffmisbruk, psykisk problemer, skilsmisse, og sånne problemer bare øker eksponentielt. Gud, i hans nåde, begynner å tillate oss å oppleve konsekvensen av å snu ryggen til ham, og hans måte å leve på. Og vår respons bør være å vende om. Men vil vi?
Jeg ble nylig spurt i England om Breiviks drap av 77 mennesker førte til noe endringer hos folk flest i Norge. At en ekte nordmann, født og oppvokst i verdens beste land, kunne gjør noe slik burde har vekket oppsikt blant oss! Vi burde jo har søkt svar!
Men jeg måtte svare at nei, dessverre, har Breivik ikke hatt noe positiv endring blant oss. Vi bare feide ham under teppe, sa «dette er ikke oss, vi er gode folk» bygde en fengsel til mange millioner, og prøvde å glemme ham. Som det står i 9:20–21 Men [nordmenn] vendte ikke om fra det de hadde laget med sine egne hender, så de sluttet å tilbe det. De tilba de onde åndene og gudebilder av gull, sølv og bronse, stein og tre, de som verken kan se eller høre eller gå. 21 De vendte ikke om fra sine mord og sin trolldom, sitt horeri og sine tyverier.
Slik er vi. Men evangeliet er søt. Evangeliets innhold er Guds mysterium, svar på spørsmålet som går gjennom hele Gamle Testamentet: Hvordan kan en hellig Gud tilgi syndere? Hvordan kan hen være både hellig og nådefull? Og Messias – Jesus - er svaret. Hele Gamle Testamentet ser fram til Messias som løsningen. Og nå er mysterium kunngjort: gjennom korset, gjennom Jesu blod. Løven av Judas stamme, Davids rotskudd, Jesus, Kongen som er også lammet som var slaktet. Kongen som dør som tar vår plass.
Han tok våre synder på seg selv og utryddet det. Vi er IKKE frelst av det vi gjør – det er umulig – men frelst av det han, Jesus, har gjort. Når du falle i synd, ikke blir deprimert. Nei! Husk Guds mysterium som ropes av budbringeren som står på sjør og hav. Hør hans stemme: du er tilgitt. Alt du har gjort, alt du skal gjøre, hvis du er i Kristus – er tatt vekk. Det er DET nåde betyr.
Evangeliet er søt for de som akseptere det. Amen!
Og derfor har vi håp for landet vårt. Derfor kan vi ber for landet vårt. Og ber for oss at vi skal holde motet, stå fast, og fortsette å rope ut budskapet som gir liv. Budskapet som svir men som er søt som honning. At Jesus Kristus kom for å frelse syndere som deg og meg, og det bare av nåde. Amen!
Som vi så i kapittel 4 – det er en trone i himmelen, og den er ikke tom! Gud sitter på tronen. Så hold ut! Og fortsetter å leve ut og snakke ut evangeliet om Jesus. For vi – VI! – er Guds måte å spre evangeliet på! Svake oss. Ustoppelig. Fordi Han er med oss.
2. Kirken bærer evangeliet fram i lidelse og martyrdom – og den er ustoppelig
(Martyrdom betyr å dø for din tro, slik mange av våre kristne brødre og søstre har gjort og fortsetter å gjøre i dag.)
4 Dette er de to oliventrærne og de to lysestakene som står foran jordens herre. 5 Om noen vil skade dem, går det ild ut av munnen på dem og gjør ende på fiendene deres. Ja, slik skal den som vil skade dem, dø!
Lysestakene har vi møtt før: det er menighetene. Oliventreet var symbolet på Israel, Guds utvalgte folk. To vitner som blir beskrevet som oliventre - Guds utvalgte folk – som er nå lysestake - kirken. Kirken som består både av jøder og hedninger står og vitner til hele verden om Jesus. Amen!
Bilde er hentet ut fra profeten Sakarja, kapittel 4, hvor vi leser om to oliventrær og en lysestake med sju lys og sju lepper på hver lys. Budskapet skal ut! Tema i Sakarja 4 er gjenoppbygging av Templet i Jerusalem, og dette ifølge Sak skal skjer 4:6 Ikke ved makt og ikke ved kraft, men ved min Ånd, sier HERREN over hærskarene.
Budskapet skal ut. Templet – møteplassen mellom Gud og menneske – skal reises opp. Sarkjas profeti som ble delvis oppfylt i 400 f.Kr. ble oppfylt fullt og totalt på pinsedagen!
Akkurat slik Templet blir gjenoppreist selv om Israel var svak og knust etter eksilet, ikke av menneskemakt men av Guds Ånd – slik blir VI bygget. Hans menighet, hans kirke. Svak er vi, men den Hellige Ånd er med oss, og evangeliet skal ut! Halleluja!
Og for en evangeliet vi har! For disse ord vi har: Jesus Kristus kom for å frelse syndere – disse ord er Guds Ord.
6 De har makt til å lukke himmelen så det ikke faller regn i den tiden de er profeter. De har makt til å gjøre vann til blod og til å slå jorden med alle slags plager, så ofte de vil.
Hva slags tegn og under gjør de to profetene: ikke tilfeldige, men de samme tegn og under som Elia og Moses! Elia kalte ned ild fra himmelen til å brenne opp offeret på alteret mens de som tilba avguden Baal ikke kunne gjøre det. Elia ba himmelen å stenge seg – og den adlød i 3 år. Ikke noe regn i tre år.
Og Moses gjorde vann om til blod og slo jorden (Egypt) med alle slage plager.
Ild kommer ut av våre munner når vi vitner om Jesus. Samme kraft som var bak Elias og Moses under er med oss når vi vitner. Hvorfor er jeg så feig?? Hallo!
Han er med oss.
Men det er mer. Fordi det forteller oss ikke bare at de vitne, men hva vitnesbyrd inneholder. Fordi Elia er fremste profeten og representere profetene i det gamle testamentet. Moses som representerte loven. Hva snakker de to vitner om? Jo, «loven og profetene»: Bibelen!
Det er derfor vi legger fram Bibels vitnesbyrd om Jesus. For det er uimotståelig. Vi leser Bibelen høyt og forklarer det som stå i den slik at alle kan få høre om Jesus – Jesus som er kjernen og nøkkelen til å forstå hele Bibelen, og som er kjernen i og nøkkelen til å forstå livet – fordi vi er skapt til å tilbe ham, til å lovprise og ære ham. Amen.
Men ikke alle vil høre på budskapet. Har du lagt merke til det?
7 Men når de har fullført sitt vitnesbyrd, da skal dyret som stiger opp fra avgrunnen, føre krig mot dem, seire over dem og drepe dem….10 Og de som bor på jorden, skal glede og fryde seg over deres skjebne og sende hverandre gaver. For disse to profetene hadde vært en plage for dem som bor på jorden.
Folk gleder seg og jubler når kirken dør fordi det er en plage. For vi minner folk bestandig på at det er en på tronen – og det er ikke dem!
Folk jubler rett og slett fordi folk er onde. Vi mennesker er onde. Du og jeg er onde. Merk at begrepet «ond» er et åndelig begrep! Det betyr «opprørere mot Gud». Vi har et selvopptatt kjerne.
De fleste som vi kjenner, særlig her i Norge, fremstår ikke som onde. De er høflige og snille og veloppdratte. Men sannheten er at den er bare en fasade, og bak det finnes et hjerte som ønsker at Gud blir borte.
Og når kirken dør enten ved å bli en sosial institusjon som bare gjentar det samfunnet sier - som her i Norge - eller ved at folk blir drept og kirken utryddet – som i mange andre land - når kirken dør, jubler folk. Endelig. Endelig kan vi lurer oss selv at «jeg er Gud, jeg bestemmer over livet mitt, jeg er viktigst».
Men jubelen er kortvarig. Bare tre og en halv dager. En symbolsk tall, halvparten av 7, den «perfekte» tall, og bare dager. Et kort og svært begrenset tid.
11 Men etter tre og en halv dag kom det livsånde fra Gud i dem. De reiste seg opp og sto på føttene, og alle som så dem, ble grepet av stor frykt. 12 Da hørte de en høy røst fra himmelen som sa til dem: «Stig opp hit!» Og de steg opp til himmelen i en sky, midt foran øynene på sine fiender.
Kirkens vitnesbyrd gikk ut ifølge v2 og 3 i 42 måneder ganger 30 dager som er 1260 dager dvs tre og et halvt år). Vitnesbyrd går ut i en begrenset men lang tid (3,5 år), men
For dere som er interessert stemmer disse tall med profeten Daniel, kapittel 12:6 hvor det står at det hellige folkets makt blir knust etter en tid, tider, og en halv tid (3,5) – og da kommer slutten.
Det vi trenger å vite er at vi lever i disse 1260 dager, eller tid, tider og en halv tid: endetidene. Endetiden blir preget av dom og nåde, evangeliets framgang og motstand, kampen mellom verden og kirken. Kirken blir utryddet – drept – og verden jubler. Men jubelen er kortvarig! For kirken står opp igjen!
Er ikke dette vi har sett gjennom historie – og det vi ser i dag? I Iran utryddet de kirken. Det var forbudt å være kristen. Kirken var død i Iran. Men hva ser vi i dag? Millioner av kristne i Iran!
I Nord Korea blir du drept hvis du er kristen. Men kirken lever der.
I Kina var kristendom forbudt. Men kirken vokser som ugress i Kina og de sende misjonærer til Europa!
Gang etter gang har verden prøvde å drepe Jesu kirke til ingen nytte. Fordi den står opp igjen fordi Guds Ånd er i oss! Vi er svak, ja, men Han er sterk!
Mine brødre, her er oppsummeringen: la oss ikke miste motet, uansett hva det koster. La oss ikke bli lurt av evangeliets og kirkens «svakhet». La oss se med åndelig øyne. Satan skjelver når vi samles. Åndsmaktene frykter når vi leser Bibelen og ber. Vi endre verden når vi lever ut det vi tror – når vi virkelig elsker hverandre som søsken. For et vitnesbyrd det er!
Og jeg vil takke dere, for jeg hører og ser at dere gjøre det. Jeg opplever det selv. Folk legger merke til oss fordi vi elsker hverandre med Kristi kjærlighet. Vi bryr oss om hverandre. La oss fortsetter med det!
Og når vi deler evangeliet. Oi! Det er en kraftpakke.
Kan jeg utfordre hver og en av oss nå mens jeg lese igjen de siste versene i kapittel 11: tenk på hvem du kjennesom trenger å høre budskapet om Jesus, budskapet om tilgivelse. Hvem kan du spørre «vil du bli med i gudstjeneste» – eller enda bedre – for det er ofte et stort og vanskelig steg: spør dem om du kan lese Bibelen sammen med dem. Og hvis vi nå tenke «Oi, det kan ikke jeg gjør, jeg er alt for svak» - ja! Vi er det. Men Jesus I OSS kan gjør det.
For tiden går. Verop etter verop høres. Vi er i endetidene. Hvor nær slutten er vi? Kanskje i dag hører vi den sjuende basunen.
14 Det andre veropet er nå over. Men se, det tredje veropet kommer snart. 15 Den sjuende engelen blåste i basunen. Da hørtes det i himmelen røster som ropte høyt: «Herredømmet i verden tilhører nå vår Herre og hans Salvede, og han skal være konge i all evighet.» 16 De tjuefire eldste som sitter på sine troner for Guds øyne, kastet seg ned med ansiktet mot jorden, tilba Gud 17 og sa: «Vi takker deg, Herre Gud, du Allmektige, du som er og som var, fordi du har grepet makten, din store makt, og er blitt konge. 18 Hedningfolkene ble harme, men nå er din vredesdag kommet. Nå er tiden da de døde skal dømmes, nå skal du lønne dine tjenere profetene, de hellige og dem som frykter ditt navn, små og store, og ødelegge dem som ødelegger jorden.» 19 Da ble Guds tempel i himmelen åpnet, og hans paktkiste kom til syne inne i tempelet. Og det kom lyn og drønn, tordenbrak og jordskjelv og store hagl. Amen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar