To mennesker snakker sammen om himmelen. Den ene sier ”Jeg er en god person. Moral. Oppriktige. Jeg kommer inn.”
“Nei!,” sier den andre “du må være kristen. Jeg ble født i en kristen familie og ble døpt og konfirmert. Jeg går i kirke hver måned og tjener i søndagsskole av og til.”
Hvilken av dem kommer til himmelen?
Ingen!
Fordi de begge to er opptatt av sine egne prestasjoner. Det de har oppnådd. Og det er tap, verdiløse skrap. Det er ingenting verdt.
Se foran deg to menn. Den ene har et godt omdømme i samfunnet. Når han snakker lytter folk og sier ”Å visdom”. Han er en erkebiskop i hans by. Han er god og moral. Men tror ikke på Jesus.
Den andre var også veldig religiøs. Han hadde så lyst til å tjene Gud at han angrepet og arresterte kristne. Han applauderte når han så en kristen mann ble drept. Men han fikk et møte med Jesus og ble en kristen.
Hvilken av dem kommer til himmelen – den gode borger eller den voldelige mann? Den gode borger var Kaifas, overpresten som korsfestet Jesus. Den voldelige mannen var Apostelen Paulus som skrev dette brevet vi leser nå.
Det som ligger bak, det i vår fortid, de syndene vi har begått, er ingenting sammenlignet med den nåde vi får i Jesus, og den framtiden han kan gi oss. Ingenting kan sperre veien for å ta imot Jesus.
Bortsett fra det å tro at du ikke trenger å ta imot noe fra Jesus.
Se foran deg to kirkegjengere. Begge kaller seg for kristne. Den ene er fylt med glede fordi han vet hva Jesus har gjort for ham. Og så lever han for Kristus i alt det han gjør samme hva det koster. Han tjener andre. Han vokser. Han leser Bibelen og ber hver dag. Han gir med glede. Han er ivrig etter å kjenne Jesus bedre. Han vitner om Jesus i alle anledninger.
Den andre? Han går i gudstjeneste av og til. Når den passer ham. Han gir når han har litt til overs. Tjener, når han har dårlig samvittighet. Snakke ikke om Jesus på jobb eller andre steder er du gal. Det koster han ingenting å følge Jesus.
Hvilke av disse kommer til himmelen, tror du?
Der ser vi de tre par:
Først hadde vi en som trodde på egen godhet, den andre på religiøse prestasjon. Alt er tap. Bare Jesus er nok. Det er v8 og 9.
Da hadde vi Kaifas og Paulus. En som var god og moral, den andre voldelig kirkeforfølger. Glemmer det som ligger bak, gripe tak i Jesus. Det er v13 og 14.
Og tredje var to som kalte seg kristen. En levde sånn, den andre, hvis den passet. Herlighetens vei går via korset. Det er v10 til 12.
Vi tar det i tekstens sin rekkefølge. Først da
1. v8&9 Jeg regner alt som tap, bare jeg kan vinne Jesus
8 Ja, jeg regner alt som tap fordi det å kjenne Kristus Jesus, min Herre, er så mye mer verdt. For hans skyld har jeg tapt alt, og alt jeg har tapt, regner jeg som verdiløst skrap, bare jeg kan vinne Kristus 9 og bli funnet i ham, ikke med min egen rettferdighet, den som loven gir, men med den rettferdigheten jeg får ved troen på Kristus. Det er rettferdigheten fra Gud, bygd på tro.
Og i dag fortsetter vi med en tanke som den Hellige Ånd gjennom apostelen Paulus begynte i 3:1: det at vår prestasjon teller for ingenting. Du kan ikke kommer til Gud med en åndelig CV og sier ”er du ikke imponert? Åpne perleportene, takk”.
8 Ja, jeg regner alt som tap fordi det å kjenne Kristus Jesus, min Herre, er så mye mer verdt.
Hva er det han regner som tap? Dere som var her forrige uke vil huske at Paulus gjorde narr av våre prestasjoner, vår åndelig CV, ved å legge fram sin CV. Ikke villeder deg selv! Ingenting du gjør kan frelse deg. La meg illustrere ved å legge fram min åndelig CV, fordi jeg er ganske sikkert den er bedre enn din. Hvis du har grunn til å føle det trygg foran Gud – har jeg mer! Oppvokst i et kristent hjem, misjonærbarn – i AFRIKA. Jeg har stått i tjenester i over 20 år i tre forskjellige land, og 9 forskjellige menigheter. Jeg har vært bibellærer i 20 år, jeg har plantet tre kirker. Har bare hatt en kone, har vært trofast, er moral, har bare fått fartsbot en gang, og jeg en god borger.
Og! Hver uke bruker jeg 16 til 20 timer i ulønnet gratis arbeid for menigheten.
Jeg har en framragende åndelig CV. Bedre enn din. Og hør nøye etter: den er ingenting verdt.
Den er ingenting verdt sammenlignet med Jesus. Det som jeg kunne regne som vinning, regner jeg for Kristi skyld som tap. Fordi det å kjenne ham er så mye mer verdt!
Paulus var en mann som levde 100% for Gud. En av Guds utvalgte. Levde etter loven. Født i riktig stamme til oppriktige folk. Adlød Gud i alt, og enda mer.
Tap, sier han.
Ingenting verdt, sier han.
Sammenlignet med det å kjenne Jesus.
Skjønner vi poenget? Det er ingenting vi kan gjøre til å tjene til oss frelsen. Vi kan ikke oppnå Guds hellighet ved strev og vilje. Det er bare tap. Faktisk, det å prøve å rettferdiggjøre oss selv fører oss vekk fra Gud. Det som vi trodde var vinning blir tap! Fordi det føre oss til oss, i stedet for til Gud.
Hva er det du sette din lit til, lurer jeg? Hva er det du sier til deg selv om deg selv. Er du en god person. Moral. Flink. Pliktoppfyllende. Det er latterlig sammenlignet med Jesus, sammenlignet med herligheten, perfeksjonen, helligheten som tilhører Gud.
Synd i Bibelen er ofte beskrevet som å bomme på målet. Målet er her. Vår godhet får oss hit.
Det er derfor Gud forteller oss gjennom Paulus i v9 at han vil bli funnet i ham (Jesus), ikke med min egen rettferdighet (det er streve for å være god nok), den som loven gir (eller være religiøs nok), men med den rettferdigheten jeg får ved troen på Kristus. Det er rettferdigheten fra Gud, bygd på tro.
Martin Luther var en munk som prøvde å tilfredsstille Gud med gode gjerninger og religiøse handlinger. Men han skjønte hele tiden at han nådd ikke opp. Det drev han nesten til vannvidd – «hvorfor er standarden din uoppnåelig» skrek han.
Inntil en dag leste han i Bibelen – «rettferdigheten jeg får» Får! Det en gave! Det er ikke noe vi må rekke, det er noe vi får! Og da snudde livet hans opp ned. Eller riktig vei opp.
Jeg regner alt som tap, bare jeg kan vinne Jesus
2. Hvis jeg har vunnet Jesus, har Jesus vunnet meg. Herlighetens vei går via korset.
10 Da kjenner jeg ham og kraften av hans oppstandelse, får del i hans lidelser og blir ham lik når jeg dør som han 11 – måtte jeg bare nå fram til oppstandelsen fra de døde! 12 Jeg mener ikke at jeg alt har nådd dette, eller alt er fullkommen, men jeg jager fram mot det for å gripe det, fordi jeg selv er grepet av Kristus Jesus.
Vi har akkurat skjønt at rettferdigheten er noe vi FÅR fra Gud. En gave. Sikker og stødig grunn.
Hvorfor er det da usikkerhet i v11? måtte jeg bare nå fram til oppstandelsen fra de døde!
Faktisk, i Gresk (som Paulus skrev), stå det «om, om» i begynnelsen av vers 11. To ganger.
Hvor kommer den usikkerheten fra? Hva er usikkerhetens objekt?
Da må vi lese v10 og der står det at rettferdighetens gave er det å kjenne Jesus og hans livgivende kraft. Men at det innebærer å leve som Jesus. Som også inkluderer lidelse. Og at vi må dør til selv. Det er der usikkerheten kommer inn. Hvis jeg ikke vil lide for Kristus, hvis jeg ikke vil dør til meg selv for å så lever for ham, har jeg faktisk del i ham?
Vi kunne skrive v10 og 11 sånn: Hvis jeg vil oppleve oppstandelsen fra døden må jeg være villig til å følge Jesus på dødens. Det er ingen oppstandelse uten døden. Vi må dør til oss selv (synd) for å leve for Kristus.
Veien til herligheten går via korset. Det er ingen annen vei.
Hvis du har blitt fortalt at det å være en kristen er lett har du blitt fortalt en løgn. Hvis du har blitt fortalt at Jesus krever ingenting, så er det feil. Han krever alt. Alt. Alt du er, hele ditt liv. Det å si «jeg er en kristen» er bokstavelig talt livsfarlig. Men det er ingen annen vei til evig liv.
Jesus snakket om dette når han sa i Markus 8:34 «Den som vil følge etter meg, må fornekte seg selv og ta sitt kors opp, og følge meg. 35 For den som vil berge sitt liv, skal miste det. Men den som mister sitt liv for min skyld og for evangeliets skyld, han skal berge det.»
Og da fortsetter han 36–37 Hva gagner det et menneske om det vinner hele verden, men taper sin sjel? 37 Eller hva kan et menneske gi til vederlag for sin sjel?»
Jim Elliot var en misjonær til voldelige stamfolk i…Heddal. (nei Brasil). Han ble drept av de han prøvde å nå med evangeliet. Og han sa dette: “He is no fool who gives what he cannot keep, to gain what he cannot lose.”
Han er ingen idiot som gir opp det han ikke kan beholde for å få det han ikke kan tape!
Det var Jim Elliot. Men hva med Daniel Garratt. Hva med deg? Hvis Jesus krever livet mitt og jeg nekter er jeg da grepet av ham? Er jeg faktisk en kristen?
Men kanskje det er lett. En handling og så ferdig. Ofre livet ditt. Hva med det å leve dag etter dag etter hans ord, hans prinsipper, i et land som går i motsatt retning? Hva med det å være trofast i menigheten, lese Bibelen og be hver dag, vitne, bygge relasjoner, gir penger, lever hver dag for Jesus fordi Jesus lever i deg og gjennom deg? Det er det vi er kalt til, sier Gud i Filipperbrevet, hvis vi er kristen. Og hvis Jesus har grepet tak i deg, så vil du det. Du vil lever etter hans prinsipper. Han Hellige Ånd tar bolig i deg.
Det er det vi så et par uke siden 2:12 arbeid på deres egen frelse med respekt og ærefrykt. 13 For det er Gud som er virksom i dere, så dere både vil og gjør det som er etter Guds gode vilje.
Hvordan føler du deg nå? Bekymret? Sint? Som om du har blitt banket opp av Guds ord? Hvis du føler deg sånn – bra. Det er den Hellige Ånd som jobber i deg! Ikke går glipp av denne muligheten å vende om og ber Gud om nåde og at han skal endre deg fra innsiden og ut.
Eller kanskje du er redd. Du er redd fordi du har skjønt at det du hadde tillit til er nå null verdt. At du hadde satset på din egen godhet eller egen prestasjon og nå er det blitt avslørt som støv.
Da har jeg noe gode nyheter til deg.
3. v13 og 14 Jeg glemmer det som ligger bak, og strekker meg etter Jesus
13 Mine søsken, jeg tror ikke om meg selv at jeg har grepet det. Men én ting gjør jeg: Jeg glemmer det som ligger bak, og strekker meg etter det som er foran, 14 og jager fram mot målet, mot den seiersprisen som Gud fra det høye har kalt oss til i Kristus Jesus.
Når jeg var en ung gutt deltok jeg på friidrett. Jeg var en sprinter. Og det viktigste vi lærte var hold øye på målet. Det er alt som eksisterer. Glemmer alt som ligger bak. Når du hører startropet så er det målet som fyller hele synet.
Det kristne livet er en sprint. Og alt for mange av oss prøve å løpe med all slags bagasje og lenker. Alt vi ikke vil gi avkall på. Alt vi tror er så viktig. Mitt omdømme. Mine penger. Det gode livet mitt. Mine venner, familie, relasjoner. Mitt land. Min, min, min. Meg, meg, meg. Er det et hjerte som er grepet av Kristus?
Eller burde vi ikke si som Paulus i kapittel 2: Å leve er Kristus, å dø vinning. Å leve er Kristus. Han er alt. Å dø vinning – fordi jeg ser ham!
Min far deltok i en sprint en gang. Han hadde en stor ledelse, han skulle vinne… og så begynte han å vinke til publikum, lage litt show… og på siste liten kom andremannen bakfra… og vant!
Jeg er så lett distrahert av andre uviktige ting. Synet mitt blir forstyrret. Jeg blir opptatt av ting som vil en dag bli bare støv. For å ikke snakk om direkte fristelse og syndene som er så lett å glir inn i. Hvorfor er jeg sånn?
Men én ting gjør jeg: Jeg glemmer det som ligger bak, og strekker meg etter det som er foran
Er det ikke herlig å vite at evangeliet er gode nyheter for syndere som oss. Ja, vi feiler, men det er derfor Jesus kom. Vi leste i kapittel to at han tok på seg tjenesteskikkelse og døde, døde på korset. Og det gjorde han for oss. For deg og meg! Rettferdighetens gave kjøpt for oss. Gitt til oss. Gitt til deg. Halleluja!
Vi kan da glemmer det som er bak. Alt. Det at du har aldri tenkt på Gud. Eller du har kalt deg selv en kristen men aldri levd for Kristus. Eller du har med vilje ignorerte hans kall til å være lydig.
Ja, glem det som ligger bak, kom til Jesus nå og ta imot tilgivelsen og frelsen. Gjør opp mens du har tid. Ta imot den seiersprisen som Gud fra det høye har kalt oss til i Kristus Jesus. Den er sikret for deg av Gud. Han kaller deg nå. Hør på ham og ta imot.
For dette handler om liv og død. Kjære brødre, og søstre, det kommer en dag, kanskje i dag, hvor Jesus bryter gjennom til denne verden igjen. Men ikke som en tjener denne gangen, ikke for å dø og så vinne for oss frelse. Nei, han kommer som dommer, som Kongen, i all hans herlighet og hellighet. Han kommer for å høste inn de som er hans og vrake de som stå han imot. Den dagen, kanskje i dag, kommer alle til å erkjenne han, hver tunge skal si at Jesus Kristus er Herren, hvert kne skal bøye. Og den eneste måten du kan overleve den dagen, den dagen som kommer like sikkert som den dagen du puste din siste, den eneste måten å overleve er hvis du har tatt imot Kristus som frelser og Herre.
Merk, ikke bare frelser, men også Herre.
Alt er tap, sammenlignet med Jesus. Grep tak i ham og la han gripe tak i deg. Og så glemmer det som ligger bak, og strekker deg etter ham. I beundring og ærefrykt og stor, stor glede! For en frelser vi har. For en Gud vi har! Halleluja!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar