Hvor mye gjør vi og hvor mye gjør Gud?
Hvordan samarbeider nåde og arbeid (anstrengelse)?
Hvordan blir vi mer Jesus lik – med å streve? Eller av nåde?
Gode spørsmål. Og spørsmål som dagens tekst gir oss svar på. La oss sette i gang.
Bare to punkter i dag. Vi skal bruke mesteparten av tide vår på det prinsippet i vers 12-13 Arbeid ut den nåden som Gud har arbeidet inn. Det blir første punktet.
Og resten av kapitlet, vers 14-30 er hvordan nåde ser ut i et kristent liv. Vers 14-16 Guds nåde blir lysende synlig i mitt liv når jeg adlyde ham, og vers 17-30 gir oss pågangsmot: Guds nåde kan gjør oss hellig. Se på Paulus, Timoteus og Epafroditus! De er våre forbilder.
Først da:
1. Vers 12-13 Arbeid ut den nåden som Gud har arbeidet inn
12 Mine kjære, dere har jo alltid vært lydige mens jeg var hos dere. Så vær det enda mer nå når jeg er borte, og arbeid på deres egen frelse med respekt og ærefrykt. 13 For det er Gud som er virksom i dere, så dere både vil og gjør det som er etter Guds gode vilje.
arbeid på deres egen frelse med respekt og ærefrykt – Hæ? Det høres ut som frels deg selv! Ja, og derfor er v13 så viktig. Tenk om du hadde bare lest v12 uten 13. Eller noen siterte bare v12. Uten v13 er det «frels deg selv». Men med v13 For det er Gud som er virksom i dere. Viktig å lese versene i kontekst! Viktig å høre på prekenen med åpen Bibel slik at du ikke blir villedet. arbeid på deres egen frelse, For det er Gud som er virksom i dere
Min svoger Grant liker å si «work your guts out and God will do it all» «strev og slit, og så vil Gud gjør det hele».
Det v12 og 13 sier er at vår anstrengelse, vårt strev, vårt arbeid - og Guds nåde, samarbeider.
Det høres kanskje litt rart ut fordi vi er jo ganske vant med å sette de opp mot hverandre: nåde mot anstrengelse.
På kveldsmøtene leser vi Markusevangeliet, og der møter vi de Fariseerne. Og de har gjort en karriere ut av anstrengelse for å imponere Gud. Så opptatt er de med sine egne prestasjoner, at de går glipp av Jesus. Faktisk de ende opp med å drepe han.
Nei, nei, nei sier vi, det er bare av nåde.
Og det er bare av nåde. Det er helt riktig. Uten nåde kommer vi ingen vei. Vi er syndere. Synd betyr ikke slemhet eller frekkhet, men betyr at vi fornekter Gud i hele oss. Det er noe mellom oss og Gud (før det er noe mellom oss og oss). Vi overser han, ignorerer han. Vi har brutt vårt forhold med ham.
Og som de fariseerne viste oss det er mulig å være veldig religiøs – men synder mot Gud i din religiøsitet, fordi det er selv-fokusert. Du prøve å imponere Gud med ditt eget strev og slet og godhet. Og det er å prøve å imponere Gud med din synd!
Men, la oss tenke litt på nåde. Hvordan merke vi Guds nåde? Jeg kan forteller deg hvordan jeg merket det når jeg ble kristen i Drammen i 1995. Jeg takket ja til å gå i kirka. Jeg hørte på prekenen. Og så måtte jeg svare Gud med ja.
Hvem gjorde det? Meg, eller Gud?
Joda, det var meg. Jeg takket ja. Jeg gikk ned veien til kirken. Jeg lyttet til prekenen. Jeg gikk fram for å be. Jeg sa ja til Gud, at jeg vil være hans. Jeg gjorde det.
Men jeg gjorde det på grunn av nåde. Det var nåde i meg, den Hellige Ånd som provoserte meg til å gå, å høre etter, å ta imot.
Uten Hans arbeid i meg ville jeg har aldri tatt imot Jesus.
Jeg arbeidet. Fordi Han var virksom i meg.
Slik begynner vi i det kristne livet, og slik fortsetter vi.
Guds nåde, Hans virksomhet, er drivstoffet som aktiviserer vårt kristne liv. Og vi ser Hans virksomhet i vår lydighet til hans ord. At dere sitter her i dag er tegn på den Hellige Ånds arbeid i deg.
Det at Han arbeider i oss, at det er «bare av nåde» leder ikke til passivitet. Tvert imot! Vi ser jo i dette brevet til Filipperne at det er å gi alt for Kristus. Jo mer vi skjønner, begriper av Guds nåde i oss, hans virksomhet i oss, jo mer kjemper for Kristus med alt vi har. Stor anstrengelse. Tenk på Paulus. Og Timoteus. Og ikke minst Epafroditus som nester døde for evangeliet.
Dette samarbeid mellom Gud og oss i det daglige kristne livet heter helliggjørelse (Sanctification). Helliggjørelse er hvordan Gud gjør oss hellig. Helliggjørelse. Mye lettere enn engelsk!
Fordi vi skal være hellig. Som vi så forrige uke, skal vi være Jesus lik. Det er målet – at hver enkelt av oss tar imot mennesker omkring oss på samme måte som Jesus ville har tatt dem imot, vil vi snakke med hans ord, og se andre med hans øyner og tenker hans tanker. I all vårt mangfold vil vi reflektere hans herlighet. Det er den prosessen som begynte når du ble en kristen, og som skal fullføres den dagen du ser ham ansikt i ansikt da han kommer tilbake eller når du dør og er reist opp igjen til evig liv.
Vær Jesus lik. Store ord. En umulig befaling. Uten han.
Lev som en kristen. En umulig befaling. Men vi har den Hellige Ånd som arbeide i oss.
V12 Vær lydig, og arbeid på deres egen frelse med respekt og ærefrykt. En umulig befaling! Men v13 For det er Gud som er virksom i dere.
Nå tror jeg det er på tide å sette litt kjøtt på beina og tenke på hva dette betyr det for meg i mitt liv. Hvordan kan jeg arbeide på min egen frelse, bevisst på det at det er Gud som er virksom i meg?
Skal vi ta en umulig anvendelse først? Hva er det som disse versene ikke kan bety?
Det er å kalle seg kristen, men er aldri i menigheten, tjener ikke, vitner ikke, ber sjelden, leser Bibelen sjelden eller aldri, og gir ikke noe til menigheten. Deres liv er lik alle de rundt omkring. Men de sier «det er av nåde». Der tar du feil. Fordi der er ingen tegn av nåde. Som når du så frø og ser snart små grønne tegn av liv – hvis du ser ingenting så er det ikke noe liv, ikke noe plante. Frøet er borte.
Hvis du lever sånn - ikke lure deg selv. Du er ikke en kristen, og du er i en farlig posisjon. Snakk med meg etterpå og vi kan prate gjennom din forståelse av evangelium, din ulydighet, og ber for nåde, og at vi da etterpå ser det nåde i livet ditt.
Det er den umulige måten å tolke disse versene på. Å være ulydig og gjøre ingenting, og tror at du fortsatt tilhører Gud.
Nei.
Hvordan skal vi da forstå disse versene? Det er lett. Den Hellige Ånd forteller oss helt framme i v12 Mine kjære, dere har jo alltid vært lydige mens jeg var hos dere. Så vær det enda mer nå når jeg er borte. Vær lydig. Og på slutten av v13 både vil og gjør det som er etter Guds gode vilje.
Vi skal «ville» å adlyde Gud, og vi skal også adlyde Gud. Det er ikke nok å bare si «å jeg ville veldig gjerne adlyde Gud her, men jeg bare klare det ikke». Har du sagt det før? Jeg klarer ikke å vinne over denne synden. Tull! Sier Paulus under inspirasjon fra Gud. Tull. Fordi v13 For det er Gud som er virksom i dere, så dere både vil og gjør det som er etter Guds gode vilje.
Ja, du har like mye sjanse til å vinne over synd som å hoppe i luftet og fly! Men med Gud! Han er din egen jetfly som tar deg høyere enn du trodde var mulig.
Det er sånn vi skal forstå det. Men hvordan ser det ut i praktisk? Hvordan kan jeg arbeidet ut det som Gud har arbeidet inn?
Vi har sett hvordan vi ikke skal gjør det, hvordan vi må, og nå er noen ideer på hvordan vi kan.
Jeg skal fortsette med å bruke det fly bildet. For har du tenkt på det når du sitter i et flysete at «vi flyr»! Vi flyr gjennom luftet i utrolige hastigheter høyere og fortere enn fugler kunne en gang drømmer om. Vi gjør det som er umulige!
Men det er en prosess. Og det koster. Tid. Penger. Krever planlegging. Må ta fri fra jobb. Må betaler penger. Til Sør-Afrika, alt for mye penger! Det er en prosess. Og man må gjennomføre det. Og alt er ikke like spennende. Når man ruller gjennom nettside etter nettside med prisforespørsel føles det ikke så spennende ut. Men uten den disiplinen får du ikke booket billetter, og uten billetter så kommer du ikke til å løfte vingene som ørnen og sveve gjennom skyene til målet ditt.
Slik er det, i det kristne livet. Noen disipliner som å gå i kirke hver søndag, går i Bibelgruppe, ber, lese Bibelen – noen ganger er de ikke så spennende. Men de er så viktig! For uten disse kommer du ikke til å fly! Du kommer ikke til å oppleve at Guds nåde stråle gjennom deg i det lydige kristne livet du lever.
Jo, noen ganger er den Hellige Ånd bare som en brennende ild som tar over og drar oss i riktig retning. Men som ofte er Han mer som en kjærlig far som lærer sitt barn å gå. Litt hjelp, litt styring, men kom igjen tar det neste steget. Vi må lære å gå. Vi kan ikke bare være babyer, men må vokser i troen. Vi må ta hånd om våre viljer og si «nå skal du adlyde Gud». Vi må velge det som er riktig fordi vi vil. Fordi vi elsker Gud. Fordi han har gitt alt for oss og vi gir alt for ham. Fordi vi blir mer Jesus lik.
Det er derfor vi bruke mye tid her og sier: if you go we grow. You grow and we grow. Går du så vokser du, og vi vokser. Det er sant. Det har jeg sett og opplevd. Jeg bestemte meg i 1997 at jeg prioriterer først gudstjeneste. Hver søndag. Selv om det er eksamen neste dag. (Jeg var student da).
Vet du hva. Det var en av de beste beslutninger i mitt liv, og jeg har høstet masse fra det lille steget jeg tok. Og jeg vil at dere skal oppleve det samme nåde. Sette gudstjeneste i kalenderen. Uansett om du har besøk, er forkjølet, har eksamen, hva som helst. Og ser hva skjer.
Det er også derfor jeg vil se at dere alle sammen gir til menigheten. Spile ingen rolle hvor mye. Bare gir noe. Som et tegn at din pengebruk er under Hans autoritet. Som en takk til Han for alt han har gitt deg. Gjør det, og ser hva som skjer.
For du vil oppleve Guds nåde som stråler gjennom deg.
Og dele evangeliet. Det er ingenting mer spennende enn å se noen forandret foran dine øyner. Hvor de forstår evangeliet og ta imot Jesus. Du ser den Hellige Ånds aktivitet foran deg. Det er ikke noe bedre gave vi kan gi folk, og ikke noe bedre opplevelse. Tørr. Daniel, tørr! La oss gjør det! Arbeid ut det som Gud har arbeidet inn.
12 Mine kjære, dere har jo alltid vært lydige mens jeg var hos dere. Så vær det enda mer nå når jeg er borte, og arbeid på deres egen frelse med respekt og ærefrykt. 13 For det er Gud som er virksom i dere, så dere både vil og gjør det som er etter Guds gode vilje. 14 Gjør alt uten murring og misnøye, 15 så dere kan være uklanderlige og rene, Guds barn uten feil midt i en vrang og villfaren slekt. Dere stråler blant dem som stjerner på nattehimmelen 16 når dere holder fast på livets ord!
Vi kan prate litt under spørsmålstid om ting vi kan gjøre som vil hjelper oss å arbeide på vår egen frelse. Tenk litt på Guds hjelpemidler, hans nådige gaver som menigheten, Bibelen, bønn, troende ektefelle, og så videre.
For å avslutte skal jeg bare lese v16-30, og ser hvordan Paulus skriver når han sette seg selv og Timoteus og Epafroditus som forbilder. Gjør som oss, sier han. Følg oss som vi følger Kristus.
Hvordan ser ut ett liv som er preget av Guds nåde? Hvordan arbeide vi ut det som Gud har arbeidet i oss? Hør etter:
15b: Dere stråler blant dem som stjerner på nattehimmelen 16 når dere holder fast på livets ord, og da skal jeg få den ros på Kristi dag at løpet mitt og strevet mitt ikke har vært forgjeves.
17 Ja, om jeg selv skal ofres mens jeg gjør altertjeneste og bærer deres tro fram som offer, er jeg likevel glad og gleder meg med dere alle. Han tenker ikke på seg selv. Men gir avkall på sine rettigheter, akkurat som Jesus ga avkall på hans. Det er en glede å tjene.
18 Så må også dere være glade og glede dere sammen med meg. 19 I Herren Jesus håper jeg at jeg snart kan sende Timoteus til dere, så også jeg kan få nytt mot av å høre hvordan det går med dere. 20 Jeg har ingen som ham, ingen som så oppriktig har omsorg for dere. 21 For alle andre er opptatt av sitt eget og ikke av Jesu Kristi sak. 22 Men dere vet at Timoteus har bestått sin prøve. Han arbeidet for evangeliet sammen med meg, slik en sønn hjelper sin far.
Timoteus later ikke bare som han bryr seg. Han bryr seg. Å Gud, gi oss den kjærlighet vi trenger til å virkelig bry om oss hverandre. At vi skal elske hverandre som brødre, ikke bare kirkegjengere (Vær hilset. Smil. Ferdig). At vi brenner for de som går fortapt. At vi bærer den byrden. Gud, vi vil vende om fra det å være opptatt av vår eget og ikke av Jesu Kristi sak. I din nåde, hør vår bønn!
Og så har vi Epafroditus. Kjære Epafroditus. Ikke en apostel, som Paulus. Ikke en biskop, som Timoteus. En postmann. En budbringer. Et esel som tok med gaven fra Filipperne til Paulus. Ikke noe spesielt. Et vanlig menighetsmedlem. Som var villig til å ofre sitt liv for at Paulus skulle få det praktiske – mat, klær, drikke – slik at evangeliet skulle går fram. Ingen så det arbeidet – men Gud så det – og så blir han løftet fram. Han ser alt som er gjort for Ham. Det store og det små. Lage kaffe for Jesus. Sett ut stolene for Jesus! Ta oppvask for Jesus. Kjøre og hente folk for Jesus. Lage mat for Jesus. Tjen Herren i alt.
25 Jeg har også funnet det nødvendig å sende Epafroditus tilbake til dere. Han er min bror, medarbeider og stridskamerat (de stå sammen, kjempe side ved side, samme sinn), og han var deres utsending som skulle hjelpe meg med det jeg trengte. 26 Han lengtet etter dere alle og var ute av seg fordi dere hadde hørt at han var blitt syk. 27 Han var da også alvorlig syk, ja, døden nær. Men Gud forbarmet seg, ikke bare over ham, men også over meg, så jeg ikke skulle få sorg på sorg. 28 Derfor er jeg blitt enda mer ivrig etter å sende ham tilbake, så dere kan glede dere over å se ham igjen og jeg får en sorg mindre. Og så hør på denne! 29 Ta imot ham i Herrens navn med inderlig glede, og vis respekt for slike som ham. 30 For det var i arbeidet for Kristus at han var døden nær; han satte livet på spill for å gi meg det som manglet i den hjelpen jeg fikk fra dere.
Hvem er det i denne menigheten som er som Epafroditus – jobber i det skjulte, ofte uten ære, men gjør det som må gjøres slik at evangeliet skal ut. Vis respekt, ære de! Og følg i deres fotspor. Og de som er like Paulus og Timoteus. Følg oss som vi følger Kristus sier de. Amen, sier vi. La oss gjør det. La oss arbeide ut det som Gud har arbeidet inn. Han jobber i oss. La oss da adlyde han i glede. Amen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar