Fil 3:8-16 Glemmer det som ligger bak, strekker etter det som er foran

Fil 3:8-16

MP3 link

To mennesker snakker sammen om himmelen. Den ene sier ”Jeg er en god person. Moral. Oppriktige. Jeg kommer inn.”
“Nei!,” sier den andre “du må være kristen. Jeg ble født i en kristen familie og ble døpt og konfirmert. Jeg går i kirke hver måned og tjener i søndagsskole av og til.”

Hvilken av dem kommer til himmelen?
Ingen!
Fordi de begge to er opptatt av sine egne prestasjoner. Det de har oppnådd. Og det er tap, verdiløse skrap. Det er ingenting verdt.

Se foran deg to menn. Den ene har et godt omdømme i samfunnet. Når han snakker lytter folk og sier ”Å visdom”. Han er en erkebiskop i hans by. Han er god og moral. Men tror ikke på Jesus.

Den andre var også veldig religiøs. Han hadde så lyst til å tjene Gud at han angrepet og arresterte kristne. Han applauderte når han så en kristen mann ble drept. Men han fikk et møte med Jesus og ble en kristen.

Hvilken av dem kommer til himmelen – den gode borger eller den voldelige mann? Den gode borger var Kaifas, overpresten som korsfestet Jesus. Den voldelige mannen var Apostelen Paulus som skrev dette brevet vi leser nå.
Det som ligger bak, det i vår fortid, de syndene vi har begått, er ingenting sammenlignet med den nåde vi får i Jesus, og den framtiden han kan gi oss. Ingenting kan sperre veien for å ta imot Jesus.
Bortsett fra det å tro at du ikke trenger å ta imot noe fra Jesus.

Se foran deg to kirkegjengere. Begge kaller seg for kristne. Den ene er fylt med glede fordi han vet hva Jesus har gjort for ham. Og så lever han for Kristus i alt det han gjør samme hva det koster. Han tjener andre. Han vokser. Han leser Bibelen og ber hver dag. Han gir med glede. Han er ivrig etter å kjenne Jesus bedre. Han vitner om Jesus i alle anledninger.
Den andre? Han går i gudstjeneste av og til. Når den passer ham. Han gir når han har litt til overs. Tjener, når han har dårlig samvittighet. Snakke ikke om Jesus på jobb eller andre steder er du gal. Det koster han ingenting å følge Jesus.

Hvilke av disse kommer til himmelen, tror du?

Der ser vi de tre par:
Først hadde vi en som trodde på egen godhet, den andre på religiøse prestasjon. Alt er tap. Bare Jesus er nok. Det er v8 og 9.
Da hadde vi Kaifas og Paulus. En som var god og moral, den andre voldelig kirkeforfølger. Glemmer det som ligger bak, gripe tak i Jesus. Det er v13 og 14.
Og tredje var to som kalte seg kristen. En levde sånn, den andre, hvis den passet. Herlighetens vei går via korset. Det er v10 til 12.

Vi tar det i tekstens sin rekkefølge. Først da

1. v8&9 Jeg regner alt som tap, bare jeg kan vinne Jesus

8 Ja, jeg regner alt som tap fordi det å kjenne Kristus Jesus, min Herre, er så mye mer verdt. For hans skyld har jeg tapt alt, og alt jeg har tapt, regner jeg som verdiløst skrap, bare jeg kan vinne Kristus 9 og bli funnet i ham, ikke med min egen rettferdighet, den som loven gir, men med den rettferdigheten jeg får ved troen på Kristus. Det er rettferdigheten fra Gud, bygd på tro.

Og i dag fortsetter vi med en tanke som den Hellige Ånd gjennom apostelen Paulus begynte i 3:1: det at vår prestasjon teller for ingenting. Du kan ikke kommer til Gud med en åndelig CV og sier ”er du ikke imponert? Åpne perleportene, takk”.

8 Ja, jeg regner alt som tap fordi det å kjenne Kristus Jesus, min Herre, er så mye mer verdt.

Hva er det han regner som tap? Dere som var her forrige uke vil huske at Paulus gjorde narr av våre prestasjoner, vår åndelig CV, ved å legge fram sin CV. Ikke villeder deg selv! Ingenting du gjør kan frelse deg. La meg illustrere ved å legge fram min åndelig CV, fordi jeg er ganske sikkert den er bedre enn din. Hvis du har grunn til å føle det trygg foran Gud – har jeg mer! Oppvokst i et kristent hjem, misjonærbarn – i AFRIKA. Jeg har stått i tjenester i over 20 år i tre forskjellige land, og 9 forskjellige menigheter. Jeg har vært bibellærer i 20 år, jeg har plantet tre kirker. Har bare hatt en kone, har vært trofast, er moral, har bare fått fartsbot en gang, og jeg en god borger.
Og! Hver uke bruker jeg 16 til 20 timer i ulønnet gratis arbeid for menigheten.

Jeg har en framragende åndelig CV. Bedre enn din. Og hør nøye etter: den er ingenting verdt.
Den er ingenting verdt sammenlignet med Jesus. Det som jeg kunne regne som vinning, regner jeg for Kristi skyld som tap. Fordi det å kjenne ham er så mye mer verdt!

Paulus var en mann som levde 100% for Gud. En av Guds utvalgte. Levde etter loven. Født i riktig stamme til oppriktige folk. Adlød Gud i alt, og enda mer.
Tap, sier han.
Ingenting verdt, sier han.
Sammenlignet med det å kjenne Jesus.

Skjønner vi poenget? Det er ingenting vi kan gjøre til å tjene til oss frelsen. Vi kan ikke oppnå Guds hellighet ved strev og vilje. Det er bare tap. Faktisk, det å prøve å rettferdiggjøre oss selv fører oss vekk fra Gud. Det som vi trodde var vinning blir tap! Fordi det føre oss til oss, i stedet for til Gud.

Hva er det du sette din lit til, lurer jeg? Hva er det du sier til deg selv om deg selv. Er du en god person. Moral. Flink. Pliktoppfyllende. Det er latterlig sammenlignet med Jesus, sammenlignet med herligheten, perfeksjonen, helligheten som tilhører Gud.
Synd i Bibelen er ofte beskrevet som å bomme på målet. Målet er her. Vår godhet får oss hit.

Det er derfor Gud forteller oss gjennom Paulus i v9 at han vil bli funnet i ham (Jesus), ikke med min egen rettferdighet (det er streve for å være god nok), den som loven gir (eller være religiøs nok), men med den rettferdigheten jeg får ved troen på Kristus. Det er rettferdigheten fra Gud, bygd på tro.

Martin Luther var en munk som prøvde å tilfredsstille Gud med gode gjerninger og religiøse handlinger. Men han skjønte hele tiden at han nådd ikke opp. Det drev han nesten til vannvidd – «hvorfor er standarden din uoppnåelig» skrek han.
Inntil en dag leste han i Bibelen – «rettferdigheten jeg får» Får! Det en gave! Det er ikke noe vi må rekke, det er noe vi får! Og da snudde livet hans opp ned. Eller riktig vei opp.

Jeg regner alt som tap, bare jeg kan vinne Jesus

2. Hvis jeg har vunnet Jesus, har Jesus vunnet meg. Herlighetens vei går via korset.

10 Da kjenner jeg ham og kraften av hans oppstandelse, får del i hans lidelser og blir ham lik når jeg dør som han 11 – måtte jeg bare nå fram til oppstandelsen fra de døde! 12 Jeg mener ikke at jeg alt har nådd dette, eller alt er fullkommen, men jeg jager fram mot det for å gripe det, fordi jeg selv er grepet av Kristus Jesus.

Vi har akkurat skjønt at rettferdigheten er noe vi FÅR fra Gud. En gave. Sikker og stødig grunn.

Hvorfor er det da usikkerhet i v11? måtte jeg bare nå fram til oppstandelsen fra de døde!
Faktisk, i Gresk (som Paulus skrev), stå det «om, om» i begynnelsen av vers 11. To ganger.
Hvor kommer den usikkerheten fra? Hva er usikkerhetens objekt?

Da må vi lese v10 og der står det at rettferdighetens gave er det å kjenne Jesus og hans livgivende kraft. Men at det innebærer å leve som Jesus. Som også inkluderer lidelse. Og at vi må dør til selv. Det er der usikkerheten kommer inn. Hvis jeg ikke vil lide for Kristus, hvis jeg ikke vil dør til meg selv for å så lever for ham, har jeg faktisk del i ham?

Vi kunne skrive v10 og 11 sånn: Hvis jeg vil oppleve oppstandelsen fra døden må jeg være villig til å følge Jesus på dødens. Det er ingen oppstandelse uten døden. Vi må dør til oss selv (synd) for å leve for Kristus.
Veien til herligheten går via korset. Det er ingen annen vei.

Hvis du har blitt fortalt at det å være en kristen er lett har du blitt fortalt en løgn. Hvis du har blitt fortalt at Jesus krever ingenting, så er det feil. Han krever alt. Alt. Alt du er, hele ditt liv. Det å si «jeg er en kristen» er bokstavelig talt livsfarlig. Men det er ingen annen vei til evig liv.

Jesus snakket om dette når han sa i Markus 8:34 «Den som vil følge etter meg, må fornekte seg selv og ta sitt kors opp, og følge meg. 35 For den som vil berge sitt liv, skal miste det. Men den som mister sitt liv for min skyld og for evangeliets skyld, han skal berge det.»

Og da fortsetter han 36–37 Hva gagner det et menneske om det vinner hele verden, men taper sin sjel? 37 Eller hva kan et menneske gi til vederlag for sin sjel?»

Jim Elliot var en misjonær til voldelige stamfolk i…Heddal. (nei Brasil). Han ble drept av de han prøvde å nå med evangeliet. Og han sa dette: “He is no fool who gives what he cannot keep, to gain what he cannot lose.”
Han er ingen idiot som gir opp det han ikke kan beholde for å få det han ikke kan tape!

Det var Jim Elliot. Men hva med Daniel Garratt. Hva med deg? Hvis Jesus krever livet mitt og jeg nekter er jeg da grepet av ham? Er jeg faktisk en kristen?

Men kanskje det er lett. En handling og så ferdig. Ofre livet ditt. Hva med det å leve dag etter dag etter hans ord, hans prinsipper, i et land som går i motsatt retning? Hva med det å være trofast i menigheten, lese Bibelen og be hver dag, vitne, bygge relasjoner, gir penger, lever hver dag for Jesus fordi Jesus lever i deg og gjennom deg? Det er det vi er kalt til, sier Gud i Filipperbrevet, hvis vi er kristen. Og hvis Jesus har grepet tak i deg, så vil du det. Du vil lever etter hans prinsipper. Han Hellige Ånd tar bolig i deg.

Det er det vi så et par uke siden 2:12 arbeid på deres egen frelse med respekt og ærefrykt. 13 For det er Gud som er virksom i dere, så dere både vil og gjør det som er etter Guds gode vilje.

Hvordan føler du deg nå? Bekymret? Sint? Som om du har blitt banket opp av Guds ord? Hvis du føler deg sånn – bra. Det er den Hellige Ånd som jobber i deg! Ikke går glipp av denne muligheten å vende om og ber Gud om nåde og at han skal endre deg fra innsiden og ut.

Eller kanskje du er redd. Du er redd fordi du har skjønt at det du hadde tillit til er nå null verdt. At du hadde satset på din egen godhet eller egen prestasjon og nå er det blitt avslørt som støv.

Da har jeg noe gode nyheter til deg.

3. v13 og 14 Jeg glemmer det som ligger bak, og strekker meg etter Jesus

13 Mine søsken, jeg tror ikke om meg selv at jeg har grepet det. Men én ting gjør jeg: Jeg glemmer det som ligger bak, og strekker meg etter det som er foran, 14 og jager fram mot målet, mot den seiersprisen som Gud fra det høye har kalt oss til i Kristus Jesus.

Når jeg var en ung gutt deltok jeg på friidrett. Jeg var en sprinter. Og det viktigste vi lærte var hold øye på målet. Det er alt som eksisterer. Glemmer alt som ligger bak. Når du hører startropet så er det målet som fyller hele synet.

Det kristne livet er en sprint. Og alt for mange av oss prøve å løpe med all slags bagasje og lenker. Alt vi ikke vil gi avkall på. Alt vi tror er så viktig. Mitt omdømme. Mine penger. Det gode livet mitt. Mine venner, familie, relasjoner. Mitt land. Min, min, min. Meg, meg, meg. Er det et hjerte som er grepet av Kristus?
Eller burde vi ikke si som Paulus i kapittel 2: Å leve er Kristus, å dø vinning. Å leve er Kristus. Han er alt. Å dø vinning – fordi jeg ser ham!

Min far deltok i en sprint en gang. Han hadde en stor ledelse, han skulle vinne… og så begynte han å vinke til publikum, lage litt show… og på siste liten kom andremannen bakfra… og vant!

Jeg er så lett distrahert av andre uviktige ting. Synet mitt blir forstyrret. Jeg blir opptatt av ting som vil en dag bli bare støv. For å ikke snakk om direkte fristelse og syndene som er så lett å glir inn i. Hvorfor er jeg sånn?

Men én ting gjør jeg: Jeg glemmer det som ligger bak, og strekker meg etter det som er foran

Er det ikke herlig å vite at evangeliet er gode nyheter for syndere som oss. Ja, vi feiler, men det er derfor Jesus kom. Vi leste i kapittel to at han tok på seg tjenesteskikkelse og døde, døde på korset. Og det gjorde han for oss. For deg og meg! Rettferdighetens gave kjøpt for oss. Gitt til oss. Gitt til deg. Halleluja!

Vi kan da glemmer det som er bak. Alt. Det at du har aldri tenkt på Gud. Eller du har kalt deg selv en kristen men aldri levd for Kristus. Eller du har med vilje ignorerte hans kall til å være lydig.
Ja, glem det som ligger bak, kom til Jesus nå og ta imot tilgivelsen og frelsen. Gjør opp mens du har tid. Ta imot den seiersprisen som Gud fra det høye har kalt oss til i Kristus Jesus. Den er sikret for deg av Gud. Han kaller deg nå. Hør på ham og ta imot.

For dette handler om liv og død. Kjære brødre, og søstre, det kommer en dag, kanskje i dag, hvor Jesus bryter gjennom til denne verden igjen. Men ikke som en tjener denne gangen, ikke for å dø og så vinne for oss frelse. Nei, han kommer som dommer, som Kongen, i all hans herlighet og hellighet. Han kommer for å høste inn de som er hans og vrake de som stå han imot. Den dagen, kanskje i dag, kommer alle til å erkjenne han, hver tunge skal si at Jesus Kristus er Herren, hvert kne skal bøye. Og den eneste måten du kan overleve den dagen, den dagen som kommer like sikkert som den dagen du puste din siste, den eneste måten å overleve er hvis du har tatt imot Kristus som frelser og Herre.
Merk, ikke bare frelser, men også Herre.

Alt er tap, sammenlignet med Jesus. Grep tak i ham og la han gripe tak i deg. Og så glemmer det som ligger bak, og strekker deg etter ham. I beundring og ærefrykt og stor, stor glede! For en frelser vi har. For en Gud vi har! Halleluja!

Mark 4:1-34 The King’s Speech

Mark 4:1-34

MP3 file

What words of Jesus do you find most difficult to hear? To accept?

In chapter 3 we saw many different responses to Jesus. We saw growing hostility towards Jesus, particularly from the religious leaders; we saw the crowds fawning over him – but not for his teaching, but rather what he could do for them – healing, power, the spectacular, the show. Not for his words of life, forgiveness of sins - their greatest need. But for the sideshow of healing, something that he can do with the slightest of effort.
We saw that even his family, his mother Mary and his brothers and sister, thought that he was crazy.
But there were those who did the will of God. Look at 3:34 – where are they? Around Jesus, listening as he taught.

The first response we must have is to listen. Listen to Jesus.
After all, he made us with one mouth and two ears. That should tell us something (that means you should do twice as much listening as speaking)!

1. We must listen to Jesus.

4:1 Once again Jesus began teaching by the lakeshore... 2 He taught them by telling many stories in the form of parables…: 3 “Listen!...9 “Anyone with ears to hear should listen and understand.”

10 Later, when Jesus was alone with the twelve disciples and with the others who were gathered around, they asked him what the parables meant.

20 And the seed that fell on good soil represents those who hear and accept God’s word and produce a harvest of thirty, sixty, or even a hundred times as much as had been planted!”

There is only one response, only one that bears fruit: those who hear the word and accept it. Those are the ones gathered around Jesus, asking him “what does it mean?”. Tell us more.

23 Anyone with ears to hear should listen and understand.” 24 Then he added, “Pay close attention to what you hear. The closer you listen, the more understanding you will be given—and you will receive even more. 25 To those who listen to my teaching, more understanding will be given. But for those who are not listening, even what little understanding they have will be taken away from them.”

And they are given more – even the very secret of the kingdom of God.

The others, however for those who are not listening, even what little understanding they have will be taken away from them.

Around Jesus there are two groups. Those who listen and accept – and those who do not. And Jesus uses his parables, his stories, to judge these two groups.

10 Later, when Jesus was alone with the twelve disciples and with the others who were gathered around, they asked him what the parables meant. 11 He replied, “You are permitted to understand the secret of the Kingdom of God. But I use parables for everything I say to outsiders, 12 so that the Scriptures might be fulfilled: ‘When they see what I do, they will learn nothing. When they hear what I say, they will not understand. Otherwise, they will turn to me and be forgiven.’”

Jesus speaks in parables in order to divide the crowd. He speaks plainly to those who come and ask, like his disciples – and so to the little understanding they have, more understanding is given. But to those who do not come to Jesus, even what they heard is quickly forgotten. It is taken away.

Jesus says this is a fulfilment of Scripture, and quotes from Isaiah 6 (Isaiah’s call to prophesy).
In chapters 1-5 of Isaiah we’re introduced to rebellious Israel, refusing to listen to and obey the words of God Almighty. Israel’s leaders are particularly singled out for their hard-heartedness and rebellion. Sound familiar? Same situation as here in Mark. They will not repent because their hearts are so hard. Isaiah’s job then was to confirm them in their unbelief, and show them the horrific truth: they now have become enemies of God Most High, and he will fight against them. A short while later, Jerusalem lay in ruins, and the people of the land were carried off into exile.

The warning is clear! Be careful, then how you listen to the parables! For you too may be left with old Israel, the old religious order, ending up as the enemies of God. He who has ears to hear, let him hear!

Don’t close your heart to the truth. For Satan (v15) comes at once and takes it away.

Then there’s the fickle crowd, the ones who v16, hear the message and immediately receive it with joy. 17 But since they don’t have deep roots, they don’t last long. They fall away as soon as they have problems or are persecuted for believing God’s word.
As soon as Jesus challenges their selfish lives, their set religious order, calls them to a new path, when it becomes costly to follow him – they fall away, abandon him, disown him, reject him, shout “crucify him”. How many do you know who have been in this group? There are people in this church who have fallen away because Jesus challenged them too much. Obedience was just too hard. A family has just left our church because of this. They were rocky soil. No root. Following Jesus was just too hard. Maybe that was you? I know it was me before Jesus had mercy on me. Maybe it’s you now? If it is repent, pray to God and ask for his mercy to change your heart.

And there are others, those who are among thorns. Those who hear God’s word, 19 but all too quickly the message is crowded out by the worries of this life, the lure of wealth, and the desire for other things, so no fruit is produced. Is that you, maybe? All too often, I’m afraid that could be me. Choked by idolatry, love for things other than God. Holding on to money and things, my reputation, my standing in the community.

Which soil are you? Hard path? Rootless? Choked by worries and idolatry? Or fruitful?

Now I could say that: you must be the fruitful soil. You must work hard at obeying Jesus. Pray more. Read the Bible more. Evangelise people. Do more for Jesus.
And although there is some truth in that – it is wrong. It is not the gospel. We are not the fruitful soil and we can never make ourselves the fruitful soil. To carry the parable a little further: only the farmer can plough the land, remove the rocks, fertilise and water and do whatever other magic things farmers do to soil to make it fruitful.

Because, if we’re honest, we often feel like the path, or the rocky ground, falling away when things become hard, or choked by worry, loving other things more than Jesus.

Thankfully, Jesus did not come for the spiritually superior, the “good people” the ones who’ve got it all together spiritually and can do it in their own strength thank you very much. He came for the sick – the sinners.

To strive, to achieve, to do it in your own strength – that leads to blaspheming the Holy Spirit: setting up another path to salvation other than Jesus. Only Jesus, the King of Gods Kingdom can save you. Nothing and no-one else can, not even you.

I want you to leave here tonight not filled with a to-do list, filled with guilt – but filled with praise and glory and wonder for the Lord Jesus. Listen to him, for his words are truth. Trust him – for he is at work, in you (if you belong to him) transforming you and changing you. For the kingdom of God is at work, unseen, in you, and in the world.
His word is the seed

2. His word is the seed, revealing Jesus, the powerful secret of the Kingdom.

14The sower sows the word.

A seed has massive power. In it, it has the potential to become a huge tree. It can transform the environment around it and channel it to become something new, something living. God’s word is the same.

But what is the word about? What is the content of the word. We see it there in v11. Those who listen will understand what?
11 You are permitted to understand the secret of the Kingdom of God.

What is that? Some secret spiritual thing. Some magical incantation like the prayer of Jabez. Some magic thing that makes us able to fly through the Christian life and laugh at all the other ordinary Christians. No, the secret is Jesus! He is the revelation of God’s secret plan, now revealed. That God himself would come to fulfil his promises. God in person. Here, with us. Amazing. It’s so familiar, we lose sight of how breathtaking it is. Praise God!

We’ve seen that right from the first verse of Mark’s gospel. The Good News about JESUS. It’s all about Him.

And the word that is sown, the word that we also sow as we share the Good News, is the word about Jesus – the good news of the arrival of the King of God’s Kingdom. He is the Lord who will come suddenly to his Temple (amongst his people). He is the Lord whose way was prepared by John the Baptist. He is the One who can be baptised in our place to fulfil the righteous requirements of the law – he who knew no sin identifying with sinners in order to save us. He is the one who can heal at a word, who has power over evil spirits (we who are in Him need never fear curses or spells or ancestors or black magic or voodoo – He has power over all that). He is the stronger man who can bind up the “strong man” (Satan). He has power over the Law – his touch cleanses the leper and makes him lawfully clean – Jesus is not made unclean. He is the Lord of the Sabbath, the Lord over the Law. He is the doctor of souls who came for sinners, and will never turn aside those who ask him for help. He is the one who can stand and proclaim “your sins are forgiven”.

He is the one who stands upon the mountainside, and calls forth 12 men, the new 12 tribes of Israel reforged. The new people of God, who would fulfil the promise to Abraham of all nations and peoples being blessed. The Church.

Who is he? He is not a prophet or an angel, or he would take great pains to ensure that the focus of attention was NOT on him, but God. For what prophet or angel would even allow the charge of blasphemy?

And Mark says: he is the King himself standing before us: the ultimate revelation of the mystery of God. God is shown to us in Jesus. What was hidden is now revealed in Jesus. 21 Then Jesus asked them, “Would anyone light a lamp and then put it under a basket or under a bed? Of course not! A lamp is placed on a stand, where its light will shine. 22 For everything that is hidden will eventually be brought into the open, and every secret will be brought to light. 23 Anyone with ears to hear should listen and understand.”

The secret of the kingdom, the Word of God, is Jesus.

And he is at work.

3. The kingdom of God is at work, with unseen power

26 Jesus also said, “The Kingdom of God is like a farmer who scatters seed on the ground. 27 Night and day, while he’s asleep or awake, the seed sprouts and grows, but he does not understand how it happens. 28 The earth produces the crops on its own. First a leaf blade pushes through, then the heads of wheat are formed, and finally the grain ripens. 29 And as soon as the grain is ready, the farmer comes and harvests it with a sickle, for the harvest time has come.”

If you listen to Jesus (that is, accept the seed) – well, that seed takes root in you, and grows and grows. We don’t know how, but “on its own” (that is, not by human effort), just like the earth produces crops, so the kingdom will grow in you until harvest-time. The Spirit is at work.

Christian, the Lord is at work in you. The seed is growing. As Philippians 1:6 says I am sure of this, that he who began a good work in you will bring it to completion at the day of Jesus Christ. (that is, Christ’s return). Do not fear, but trust. Listen to him, and obey him in joy for he is at work in you, and you will see a harvest of righteousness, you will see fruitfulness if you trust in him. Only he can change a heart, so trust in him to change yours.

But this parable is more than just the individual believer. And to help us understand it, let’s look at the next parable as well.

30 Jesus said, “How can I describe the Kingdom of God? What story should I use to illustrate it? 31 It is like a mustard seed planted in the ground. It is the smallest of all seeds, 32 but it becomes the largest of all garden plants; it grows long branches, and birds can make nests in its shade.

Indeed, the church is growing, surging forth in the world. We do not know how, but 2000 years on, the church spans the whole world. From a tiny seed in a backwater Roman jurisdiction where an unknown Jewish trouble-maker was crucified, spread this enormous empire spanning centuries and engulfing the whole world – every people-group, nation, and tongue. The church is the greatest empire the world has ever seen. It is the fulfilment of the prophecy of Ezekiel 17, which Jesus is referring to, where the prophet Ezekiel sees God take a branch from the top of a tall cedar (Jesus, descendant of King David, the top of Israel the tall cedar) and plants it on the top of Israel’s mountain (Jesus crucified in Jerusalem on Mount Zion) 23 It will become a majestic cedar, sending forth its branches and producing seed. Birds of every sort (that is all the nations) will nest in it, finding shelter in the shade of its branches… I, the LORD, have spoken, and I will do what I said!”

The church, with invisible power going out among all the nations. The kingdom of God will flourish because our Sovereign Lord wills it. He has spoken and he will do it.

And that is helpful for us here in little Rock International Church. For our job is to be faithful to the words of Jesus. To listen to him. To help others listen to him. And then to trust in the unseen power to bring growth. We will not grow either in numbers, or in maturity, in any other way. We must listen to Jesus. No strategies or methods or techniques or music or styles of preaching or hours of prayer or technologies or whatever else. No, we humble ourselves before the word of Jesus, and trust in his unstoppable power.

For he is the King of God’s Kingdom. He is the secret revealed. He is the word spoken.

And we respond by listening, and in joy receiving the word, trusting the Lord of the harvest to do his work, and produce a harvest within us.

Fil 3:1-9 Alt det gode vi gjør er tap sammenlignet med Jesus

Fil 3:1-9
Last ned MP3
Jeg skal begynne i dag med å snakke om meg selv.
Fordi om det er noen i denne menigheten som Gud kunne godkjenne menneskelige sett, så er det meg.
Om dere mener dere kan sette din lit til det ytre, kan jeg det enda mer! Hvis noen her kunne være trygge, kunne jeg!
Oppvokst i et kristent hjem, misjonærbarn, har stått i tjenester i over 20 år i tre forskjellige land, og 9 forskjellige menigheter. Jeg har vært bibellærer i 20 år, jeg har plantet tre kirker. Har bare hatt en kone, har vært trofast, er moral, har bare fått fartsbot en gang, og jeg en god borger.
Hver uke bruker jeg 16 til 20 timer i ulønnet gratis arbeid for menigheten.
Og alt det er bare latterlige tull. Støv. Alt det jeg har gjort og lagt fram er søppel - sammenlignet med Jesus Kristus.
1. Alt det gode vi gjør er tap sammenlignet med Jesus
8 Ja, jeg regner alt som tap fordi det å kjenne Kristus Jesus, min Herre, er så mye mer verdt. For hans skyld har jeg tapt alt, og alt jeg har tapt, regner jeg som verdiløst skrap, bare jeg kan vinne Kristus 9 og bli funnet i ham, ikke med min egen rettferdighet, den som loven gir, men med den rettferdigheten jeg får ved troen på Kristus. Det er rettferdigheten fra Gud, bygd på tro.
Det jeg er og det jeg har gjort er ingenting verdt sammenlignet med Guds hellighet. Hvis jeg kommer framfor ham med DET som min begrunnelse for hvorfor han skal godkjenne meg – blir den brent opp og tilintetgjort. Jeg blir stående igjen hendene full av ask.
Det er det min godhet er verdt, og det er det din godhet er verdt. Null. Ingenting. Sammenlignet med Kristus.
Ikke villeder deg selv. Ingenting du gjør kan frelse deg. Hvis du har noe – har jeg mer. Kristen familie? Jeg er misjonærbarn. I AFRIKA. Du gir penger til menigheten? Jeg gir mer. Du står i tjenesten? Bortsett fra mine foreldre kan jeg si jeg har stått lengre og gjort mer. Du ofre tid og penger for menigheten? Jeg ofre mer. Jeg knuser deg på timer og innsats. Du er snill? Ja kanskje du er snillere enn meg.
Men hva er det du sette din lit til? Jeg har en framragende åndelig CV – og det sier jeg dere er ingenting verdt sammenlignet med Jesus. Det som jeg kunne regne som vinning, regner jeg for Kristi skyld som tap. Fordi det å kjenne ham er så mye mer verdt!
Fordi hvis jeg synes min CV er god, det er ingenting sammenlignet med apostelen Paulus. 4 Ytre sett har jeg grunn til selvtillit. Om andre mener de kan sette sin lit til det ytre, kan jeg det enda mer: 5 Jeg er omskåret på den åttende dagen, jeg er av Israels folk og Benjamins stamme, hebreer av hebreere, lovlydig fariseer, 6 en brennende ivrig forfølger av kirken, uklanderlig i min rettferdighet etter loven.
Det er litt av en CV! En av Guds utvalgte. Levde etter loven. Født i riktig stamme til oppriktige folk. Han var en fariseer – en som var så nøye at han tok til og med en tiende av urteplanter som vokset i hagen – skjært av en liten bit for å gi det til Gud som en gave. Så mye ville de følge Guds lov. De ville adlyde i alt. Og Paulus var framfor alle. Han brente for Gud og for hans sak – eller i hvert fall det han trodde var hans sak. Derfor da de kristne kom og truet alt han holdte kjær så angrepet ham dem med store iver. Han forfølgte kirken fordi han var så ivrig å tjene Gud, akkurat som mange Muslimer, Buddhister, Hinduister, og andre -ister i dag.
Her var en mann som levde 100% for Gud.
Det var det han satte sin lit til.
Og nå sier han v7 Men det som før var en vinning for meg, det regner jeg nå for Kristi skyld som tap.
Alt det som han før var så stolt av. Alt det han trodde skulle sette han til rette med Gud, nå ser han er bare søppel, sammenlignet med Kristus.
Det skjønte han når han møtte Jesus på veien til Damaskus. Verden hans ble snudd opp ned (eller riktig vei opp!). Alt han trodde han gjorde for Guds skyld plutselig viste seg å være selvisk – for hans egen skyld. Han prøvde å manipulere Gud! Og verre – den veien hadde ført ham i direkte konflikt med Gud. Jesu ord når han møtte Paulus: «[Paulus], hvorfor forfølge du meg». Ikke «mitt folk», men «meg».
«Ser den iver jeg har for deg Gud og for din sak» – har plutselig blitt avslørt som tap! Den han før trodde var vinning «dette skal imponere Gud» viste seg å være søppel.
En i denne menigheten fortalte nylig om en visjon de fikk når de ble døpt for noen år tilbake. De var veldig aktivt for Gud, men kjente egentlig ikke ham. De gjorde mye for Gud, for å imponere, for å tilfredsstille. Men i Guds nåde så sendte han dem en visjon: alt det de gjorde for Gud bæret de fram for ham, hendene full av alt det flotte de hadde gjort. Men når de så ned på hendene sine… var de full av bæsj!
Det er akkurat v 9 og alt jeg har tapt, regner jeg som verdiløst skrap.
Du skjønner, hvis vi tviholde på det vi gjør for Gud. Hvis vi sette vår lit til meg og mine prestasjoner eller min bakgrunn eller hva som helst – så tar vi ikke imot Guds frelse. Det er som en mann som drukne men gir ikke slipp på kofferten hans «nei det er alt det viktige i livet mitt» for å ta tak i livbøye. Han drukne med kofferten hans i stedet for å
Det han trodde var vinning var tap for han. Men hvis han ta tak i livbøye blir alt den har tapt til sammenligning verdiløse skrap – fordi hvis han hadde tviholdt på det ville han har mistet livet, men ved å slippe er han satt fri, og kan blir reddet.
Dette er det som Jesus snakket om når han sa i Markus 8:34 «Den som vil følge etter meg, må fornekte seg selv og ta sitt kors opp, og følge meg. 35 For den som vil berge sitt liv, skal miste det. Men den som mister sitt liv for min skyld og for evangeliets skyld, han skal berge det.»
Hva er det du ikke vil gi slipp på? Hva er det du tror vil føre deg inn foran Gud? Hva er det du står på, lurer jeg? Er det stødig? Er den sikker? Eller er det råttent?
For hvis det er noe annet enn «mitt liv er bygget på Jesus Kristus og hans nåde, og jeg lever for ham» - da er det råttent!
Kjære brødre, og søstre, det kommer en dag, kanskje i dag, hvor Jesus bryte gjennom til denne verden, denne universet igjen. Men ikke som en tjener denne gangen, ikke for å dø og så vinne for oss frelse. Nei, han kommer som dommer, som Kongen, i all hans herlighet og hellighet. Han kommer for å høste inn de som er hans og vrake de som stå han imot. En dag kommer alle til å hylle han, hver tunge skal si at Jesus Kristus er Herren, hvert kne skal bøye. Og den eneste måten du kan overleve den dagen, den dagen som kommer like sikkert som den dagen du puste din siste, den eneste måten å overleve er hvis du har tatt imot Kristus som frelser og Herre.
Merk, ikke bare frelser, men herre. At du lever for ham, akkurat som Paulus, akkurat, til en mindre grad, som meg.
Fordi ingenting annet er god nok.
Alt er tap sammenlignet med Jesus. Hender full av bæsj. Det er alt bortsett fra Jesus.
2. Alt det gode vi gjør fører oss vekk fra Gud
Det er derfor Paulus slå så hardt ut mot de som kommer med en falsk religion, de som prøve å tilfredsstille Gud med gode gjerninger og religiøse symboler som omskjærelser. 2 Hold øye med hundene, hold øye med de onde arbeiderne, hold øye med dem som skamskjærer seg.
De som sette sitt lit til religiøse symboler, som om Gud skulle vært imponert fordi du skjæret tuppen av tissen av, eller ga alle pengene dine til Røde Kors, eller overlevde Ungdom i Oppdrag i ett år, eller brukte hele livet ditt som nonne, eller var misjonær og ble drept av usivilisert stamfolk i ytre…. Heddal.
Hundene, onde arbeiderne, de som skamskjærer seg. Hvorfor? Fordi de fører folk vekk fra Gud mens de late som de leder folk til Gud! «Stol på deg selv og din egen prestasjon» er skamskjæring. Jesus kalte de fariseerne som hadde den holdning «hvitkalkede graver» – de så flott ut i det ytre, men førte bare til døden.
Hva med deg? Når folk spørre deg hvorfor du er en kristen, hva sier du? Når du vitne, hvilken evangeliet kommer du med? Når du deler vitnesbyrd, hva sier du?
Selv-hjelp program? Jesus er min Life Coach? Jesus forbedrer livet mitt? Eller jeg er en synder uten håp i denne verden inntil Jesus, i hans nåde, reddet meg. Nå med hans hjelp lever jeg hver dag til hans ære. Og hver dag stadig men sikkert, endre han meg slik at jeg blir mer Jesus lik.
Men det er også en annen måte vi blir infisert med sånne tanker. Når vi føler oss nærmere eller lengere vekk fra Gud basert på omstendigheter eller vår prestasjon. Å, jeg har syndet grovt i dag, jeg kan ikke i gudstjeneste, eller leser Bibel, eller ber. Hallo, det er akkurat da vi MÅ gjør sånne ting. Da vi MÅ søke tilflukt i ham.
Jesu død på korset er nok. Du kan ikke legge noe til det – og du kan ikke ta noe fra det. I ham er du i ham! Så nær Gud Faderen som Jesus er. Nærmere kan man ikke bli.
Ok. Så vi skal ikke sette vår lit til vår egen prestasjon, men bare til Jesus, og hans verk på korset.
Vi må ikke bli villedet av de som legger vekt på ytre prestasjon for å tilfredsstille Gud, og vend om fra alt i oss som sier at vår prestasjon teller for noe i vårt forhold med Gud.
Men det er en veldig, veldig viktig respons vi må ha til dagens tekst. Er det noe som vet hva det er?
3. Gled dere i Herren. Og la den glede flommer over!
V1 Gled dere i Herren!
Hvorfor? Fordi v3 For det er vi som er de omskårne. (dvs Guds folk) Vi gjør tjeneste ved Guds Ånd, vi har vår stolthet i Kristus Jesus og setter ikke vår lit til det ytre.
Er det ikke noe for å juble over? Ikke tom religiøs handlinger! Ikke slit og strev og evig usikkert om jeg har gjort nok for Gud. Ingen angst. Ikke en Gud som er fjern og roper kommandoer fra høyt oppe, men en kjærlig Far som er nær som fyller oss med hans ånd, som akseptere oss som vi er, og som begynner å forandre oss bit for bit slik at en dag vil vi ligner hans sønn. Hurra! Halleluja!
Når livet er vanskelig, når du blir brutt ned av omstendigheter, GLED DEG I HERREN, fordi du er Gud barn! Si til deg selv «Jeg er Guds sønn, av nåde.» Om du synder, sier «jeg er Guds sønn, av nåde» og bekjenne synden din og vet at du er tilgitt. Kom som du er. Ja!
Dette er de gode nyheter vi har å dele med andre. Frihet, kjærlighet og tilhørighet.
Og ikke bare det at vi er frelst og skal regjere med Jesus i den nye jorden og himmelen, men nå, nå kjenner vi ham. Vi har hans Ånd. Og vi er en del av hans familie. Ser rundt deg på dine søsken. Her har du folk som elsker deg med hans kjærlighet. Her er vi en familie. Og hvor hen du skal i verden, så er det kristne brødre. For en velsignelse. I dag ba vi for MacDonald, en som du ikke kjenner – men du løfter ham framfor tronen. For en velsignelse for ham. Og folk ber for dere, folk som du har aldri møtt, folk i Sør-Afrika, USA, England og Australia ber for dere. For en velsignelse.
Jeg må si at personlig den siste uke har jeg blitt veldig oppmuntret av mine søsken i denne menigheten. Flere av dere har sendt en liten melding, eller kom med en liten gave, eller vi har møtt og lest Biblene sammen og det har vært så godt å være sammen med dere. Med Guds folk. Takk!
V1 Gled dere i Herren! Vår glede i Kristus flommer over til ord og handlinger. Gleden er roten til vår lydighet. Den Hellige Ånd er i oss og vi tjener i hans makt. Som vi så forrige uke arbeid ut din egen frelse i ærefrykt og respekt for det er Gud som er virksom i dere. Det er ikke vær god for å gripe tak i Guds herlighet og hellighet. Nei, vi har allerede fått Guds herlighet og hellighet, den Hellige Ånd i oss når vi tok imot Jesus, og derfor blir vi god. Hellig folk. I vært fall begynner å bli god, hellig, mer Jesus lik hver dag.
Og da alt det gode som vi gjør ære Gud! Jeg startet med å framheve meg selv. Og hvis jeg sette min lit til det da er det tomme ord. Men, jeg vil helle framheve Kristus. Fordi det er hans arbeid i meg som gjør at jeg kan gjør alle de tingene. Det er hans nåde at jeg er den jeg er i dag – og på grunn av hans nåde er jeg sikker at jeg skal tjener han litt bedre, vær litt mer hellig, tenke litt mer Jesu tanker, snakke litt mer med Jesu ord, vitne litt mer – hver dag vokser litt nærmere mitt forbilde Kristus Jesus fordi det er han som er virksom i meg og det er bare av nåde. Derfor når du ser vekst i meg. Når du ser Guds kjærlighet og hører hans ord fra munnen min. Pris Gud! Vær glad! For han er aktiv i meg og han er aktiv i deg. Og når du ser synd i meg, når jeg gjør feil og sier dumme ting og uriktige ting – gled deg og takke Gud for han er aktiv i meg og vil irettesetter meg over tid. Og det samme gjelder deg.
Fordi det er Gud som er aktiv i meg er jeg glad! Og fordi det er Gud som er aktiv i meg, av nåde, er jeg frimodig nok til å oppfordre dere alle til å leve som meg. Ikke nødvendigvis står her framme, men at livet ditt skal dreie seg om Jesus. At det er først i dine tanker når du tenker hva skal jeg gjør nå. Lev som meg – og enda så!
Som vi har lært fra de forrige to kapitler skal vi lever som Kristus levde, som Paulus. Jeg vil at alle skal være like bra som meg – og enda så. Fordi det er mye i meg som er fortsatt dårlig. Jeg er en synder. Men der hvor Gud har hatt nåde på nåde og forvandlet meg slik at jeg faktisk er lydig – imitere meg. Det du ser i meg som gjenspeile Guds Ord – gjør det.
Og ber for meg. Fordi jeg er deres pastor så blir jeg automatisk et forbilde. Ber at jeg er et godt forbilde, ikke en dårlig en. Jeg er en synder – ber for den Hellige Ånds nåde å avsløre synd i mitt liv, og la meg få styrke til å kjempe mot det og vinne. Det vil velsigne dere. Det same gjelder for Christian og min far. Ber for oss!
Gled dere, brødre, fordi vi er ikke på en religiøs tredemølle hvor vi må vende blikk innover og kritisere vår prestasjon. «Er jeg god nok, blir jeg god nok. Jeg vet ikke. Må gjør mer.» Eller «Jeg er så god, Gud er så imponert over meg.» Æsj! Ingenting imponere Gud. Men Kristus imponere Gud!
Utenfor Kristus er selv de mest imponerende grandiose handlinger null verdt. I Kristus er de minste, «uviktige» handlinger gull verdt.
Pris Herren, for Han er god. Amen.

Mark 3:6-35 “What do I do with Jesus?”

Mark 3:6-35

Listen to MP3

Trouble-maker, healer, demon, crazy man. Who is Jesus?

Tonight we see different groups responding to Jesus. Chapter 3 is all about response: the Pharisees reject Jesus and plot to destroy him; the crowd reject Jesus’ role as teacher and want him as miracle-worker; the scribes from Jerusalem (the top religious leaders) reject Jesus’ deity (his God-ness) and say his power comes from Satan; and even Jesus’ own family think he’s out of his mind.

But right in the middle, Jesus goes up onto a mountain and calls forth 12 men, just as he called out 12 tribes in the wilderness on Mt. Sinai 1500 years before. It is the birth of a new nation, one that truly would fulfil the promise made to Abraham 2000 years before: “every nation will be blessed through you”. The nation that spans all nations on earth: the Church. V13-18 is the birth of the Church, the New Israel, the True Israel, both Jews and Gentiles brought together in Christ Jesus.

This is Mark’s “sandwich” method, where he puts two similar stories around the “meat” which explains what’s really going on. The calling of the 12 seems badly placed – it doesn’t fit with the flow of the narrative. Which means it’s deliberately placed, there, so pay attention! (If anything seems a little out of place when you’re reading a Bible story – pay attention! It’s probably the key to the whole thing. As Sherlock Holmes would say “Singularity (the unusual) is almost invariably a clue”. When these manuscripts were written they had no bold or italics or underline – if they wished to emphasise something they did it through the structure of their story.)

So, there is a new people of God being called out. The critical thing is who is part of it, and who are not.

Let’s take a look at the different response to Jesus in this chapter.

1. The Pharisees love religion and so hate Jesus

3:6 At once the Pharisees went away and met with the supporters of Herod to plot how to kill Jesus.

The Pharisees were religious leaders who try to justify themselves by their own efforts. Sin is self-reliance instead of God-reliance. So trying to impressing God with your sin! Doh!

Jesus has exposed their absolute lack of grace. They don’t view God as full of grace but a taskmaster who demands obedience. They also have fooled themselves into thinking they’re actually meeting God’s demands, which is laughable. And they have no mercy to anyone else who they think is beneath them.

Religious people with no mercy.

And so when Jesus comes and simply declares people sin free, when he comes and invites tax collectors and “sinners” to be part of his group, when he heals those “unclean” lepers and expels demons – oh NO! He’s not playing by their rules. He’s threatening to upset their balance of power. You can’t just let anyone in to God’s Kingdom, only good people like us, they think, as they go off to meet with their political enemies, the Herodians, to arrange murdering Jesus. And oh yes, they are ironically plotting murder on the Sabbath…

The Pharisees reject Jesus. Their thinking is like old wineskins – the new wine has come, but they are so caught up in the old religious order they can’t adapt to the truth. Stuck in their ways, they refuse Jesus.

2. Old Israel wants a healer, a magician

7 Jesus went out to the lake with his disciples, and a large crowd followed him. They came from all over Galilee, Judea, 8 Jerusalem, Idumea, from east of the Jordan River, and even from as far north as Tyre and Sidon. The news about his miracles had spread far and wide, and vast numbers of people came to see him. 9 Jesus instructed his disciples to have a boat ready so the crowd would not crush him. 10 He had healed many people that day, so all the sick people eagerly pushed forward to touch him.

The crowd is from the four corners of Israel – the geographical areas mentioned are the boundaries of old Israel. All Israel gathered! That seems good doesn’t it – Israel responding to their Messiah? But why are they gathered? They pushed forward to touch him. They are only interested in what they can get from Jesus.

Israel is rejecting Jesus. They are not listening to him - remember his stated purpose in 1:38 “We must go on to other towns as well, and I will preach to them, too. That is why I came.”

The evil spirits know that the crowd are following Jesus for selfish motives. They cry out 11 And whenever those possessed by evil spirits caught sight of him, the spirits would throw them to the ground in front of him shrieking, “You are the Son of God!”
The Son of God? Great here’s the king who’s going to save us from the Romans! That’s what the crowd thought the Messiah (the Promised Rescuer) would do, so Jesus is very careful to show that their understanding of the Messiah is wrong, before revealing himself as the Messiah in chapter 8.
Jesus was not calling people to a self-indulgent freedom where we’d go and kick the Romans out and make our country great again! But he was calling people, and still calls today, to a path of loving your enemies, not crushing them, of dying to self, not indulging yourself, of giving and receiving mercy, not judgementalism. In fact, the first person to respond to Jesus as the Son of God after his crucifixion is a Roman centurion!

The crowd did not know their Bible. They read what they wanted to see, not what was actually written. God’s plan was so much bigger than just saving one little nation from civic oppression! We saw that clearly enough when we went through Isaiah! Not rescue just one nation, but every nation, not just one people-group, but all people- to overthrow the rule of sin, defeat death, and proclaim God’s grace is available for all. The way is open! So Jesus told the evil spirits to shut up – and told the people to listen to him.

But the attitude of old Israel is a challenge for our own hearts isn’t it? Why do I love God? Do I love Jesus for Himself, for His glory? OR for what he gives me – even eternal life, forgiveness of sins, future glory? Good things, yes, but not the best thing. My heart betrays me when I get angry or disappointed with God, imagining that he somehow “owes” me. What am I? He is the glorious ascendant powerful awesome God most High, ruler of heaven and earth, Creator of all things, and he deserves all praise and honour. Amen.

3. Jesus chooses a new Israel

It is clear that old Israel is a problem. The leaders love religion and so reject God’s mercy. The crowd are full of their own wants and so reject the words of Jesus. Israel is a disaster, riddled with sin, rejecting their very own saviour. So Jesus does something remarkable:

13 Afterward Jesus went up on a mountain and called out the ones he wanted to go with him. And they came to him. 14 Then he appointed twelve of them and called them his apostles.

In Exodus 19 we read of God, on Mount Sinai, calling to him the twelve tribes of Israel, forming them into a nation. His nation. Moses, the Prophet, bringing the very words of God. And here Jesus does the same thing. Jesus, the one who teaches unlike any other, who says not “it has been said” but “I say” – the Prophet bringing the very words of God.

And then just like at Mt Sinai where God sovereignly chose Israel, not because they were anything special, but because of his grace and mercy – Jesus here does the same thing, calling out the ones he wanted… and they came to him. Irresistible grace.

The question now is: which group do you belong to? New Israel or Old Israel. With Jesus or against him?
And it is seen in how you respond to him. Will you listen to him? Or reject him?

4. The scribes claim he is Satanic

So here come the big shots from the capital to see what all the fuss was about. Unable to deny his obvious power, they decide to smear his name: 22 But the teachers of religious law who had arrived from Jerusalem said, “He’s possessed by Satan, the prince of demons. That’s where he gets the power to cast out demons.”

This is very important because this totally blows a hole in the theories of those claiming Jesus was misleading simple people by magic tricks and sleight-of-hand. If it had been trickery, these guys would have found it and exposed it! Always in the front row, always poking around and these were the intellectual elite. But His miraculous power was undeniable.
So what to do if Jesus is obviously powerful but you totally hate this grace thing he’s talking about. Aha! Say his power comes from Satan. by the prince of demons he casts out the demons. It’s a political smear campaign, designed to draw the crowd away from him.

Really? Says Jesus. “Divide and conquer” is a war strategy, where you get the enemy to fight among themselves, weakening themselves until you can just drive in and take over. Why would Satan weaken himself? Your argument is illogical!

Secondly, Jesus says that only one stronger than Satan can bind him up. Jesus is “plundering”/stealing the goods of the devil by casting the demons out – therefore he must be stronger than Satan. And note that he does not do this in anyone’s name but his own. He doesn’t say, lilke we would “in the Name of Jesus, come out” He is inherently stronger than Satan.

Who is this man?

They run away from the obvious truth, unable to acknowledge the claim that Jesus, God the Son, has over their life, and so they call his Spirit, the Holy Spirit, evil. To deny the Spirit is to deny Jesus. Blaspheming the Spirit does not mean that simply saying “the Holy Spirit is evil” means oops, you’re eternally condemned - but denying the kingship of Christ over your life. It is rejecting the gospel – and if you reject the gospel, you cannot be saved, you are forever condemned. The teachers of the law think that they can reach Heaven by their own efforts, while reject grace. Jesus is warning them that they are doomed. Only through Christ can one be saved. There is no other way other than by grace. Any other way is blaspheming the Spirit.

By the way, if you’re at all worried about blaspheming the Spirit, it’s a sure sign that you haven’t!

5. His family think he is mad, and refuse to listen to him

21 When his family heard what was happening, they tried to take him away. “He’s out of his mind,” they said.

31 Then Jesus’ mother and brothers came to see him. They stood outside and sent word for him to come out and talk with them. 32 There was a crowd sitting around Jesus, and someone said, “Your mother and your brothers are outside asking for you.” 33 Jesus replied, “Who is my mother? Who are my brothers?” 34 Then he looked at those around him and said, “Look, these are my mother and brothers. 35 Anyone who does God’s will is my brother and sister and mother.”

Oops, Mary. Have you forgotten who this is? Did she forget the prophecies at his birth? It’s been more than 30 years. Maybe she forgot! And so now Jesus’ mother and brothers are not doing God’s will. They think he’s out of his mind. They are not listening to him, but have come to give him a talking to! So much for the unbiblical doctrine of the “sinless Mary”! At this point Mary and the rest of Jesus family are in the old Israel group, outside of the kingdom! Family connections count for nothing.

In contrast, though

6. New Israel listens to Jesus

This second crowd is responding rightly to Jesus. They are gathered around Jesus LISTENING to him. That is the will of God. They are not pressing against him, trying to be healed, but seated (see verse 32 There was a crowd sitting around Jesus,). They are listening to him, learning from him – and he says they are his mother and brothers, his true family, for they are doing the will of God. Not unsurprisingly the next 34 verses in chapter 4 are all Jesus teaching, teaching about the kingdom of God and about responding rightly to him.

They are the new Isreal. Old Israel may have rejected Jesus – but Jesus has called out the New 12 Tribes of Israel. He is founding a new nation. Unrepentant Israel, denying the Spirit, is rejected – those willing to listen, seeing the work of the Holy Spirit as God’s work, they are gathered around Jesus, the new people of God.

Pharisees want him to teach the law like they do. A self-help program. Like the Jehovah’s Witnesses, Muslims, Jews, and many even in so-called “Evangelical” churches today – preaching moralism and “be good” instead of the gospel of grace.

The crowd wants Jesus to be a popular healer, like the motivational speakers of the prosperity gospel. God has promised you health, wealth and happiness, and send your money in to us and you’ll get it. That’s not the gospel. That is anti-gospel. That is treating Almighty God, the Lord of hosts, like a cow. And his judgement will be terrifying.

Satan wants to destroy Jesus or at least to shut him up or set him on the wrong path: the demons crying out who he is, knowing full well the crowd would not understand and want to make him king by force. And inspiring the scribes to call the Holy Spirit evil.

Even his own family want him to settle down and stop having delusions of grandeur. Be reasonable, Jesus!

If God’s people are rejecting him, is he really God? Or is he deluded or evil?

V13-18 give a resounding No! Jesus is Yahweh God, the LORD, the Sovereign Almighty, choosing a new people of God. These were 12 who were to be with him and be sent out to gather in all nations and peoples, fulfilling the great promise to Abraham.

So. What do you think of Jesus? How often do you respond like the Pharisess. Or Satan. Or the crowd. Instead, we need to listen to him. Listen to the King of God’s Kingdom.

Fil 2:12-30 Arbeid på deres frelse for det er Gud som er virksom i dere

Fil 2:12-30

Lytt til mp3

Hvor mye gjør vi og hvor mye gjør Gud?
Hvordan samarbeider nåde og arbeid (anstrengelse)?
Hvordan blir vi mer Jesus lik – med å streve? Eller av nåde?

Gode spørsmål. Og spørsmål som dagens tekst gir oss svar på. La oss sette i gang.

Bare to punkter i dag. Vi skal bruke mesteparten av tide vår på det prinsippet i vers 12-13 Arbeid ut den nåden som Gud har arbeidet inn. Det blir første punktet.
Og resten av kapitlet, vers 14-30 er hvordan nåde ser ut i et kristent liv. Vers 14-16 Guds nåde blir lysende synlig i mitt liv når jeg adlyde ham, og vers 17-30 gir oss pågangsmot: Guds nåde kan gjør oss hellig. Se på Paulus, Timoteus og Epafroditus! De er våre forbilder.

Først da:

1. Vers 12-13 Arbeid ut den nåden som Gud har arbeidet inn

12 Mine kjære, dere har jo alltid vært lydige mens jeg var hos dere. Så vær det enda mer nå når jeg er borte, og arbeid på deres egen frelse med respekt og ærefrykt. 13 For det er Gud som er virksom i dere, så dere både vil og gjør det som er etter Guds gode vilje.

arbeid på deres egen frelse med respekt og ærefrykt – Hæ? Det høres ut som frels deg selv! Ja, og derfor er v13 så viktig. Tenk om du hadde bare lest v12 uten 13. Eller noen siterte bare v12. Uten v13 er det «frels deg selv». Men med v13 For det er Gud som er virksom i dere. Viktig å lese versene i kontekst! Viktig å høre på prekenen med åpen Bibel slik at du ikke blir villedet. arbeid på deres egen frelse, For det er Gud som er virksom i dere

Min svoger Grant liker å si «work your guts out and God will do it all» «strev og slit, og så vil Gud gjør det hele».

Det v12 og 13 sier er at vår anstrengelse, vårt strev, vårt arbeid - og Guds nåde, samarbeider.

Det høres kanskje litt rart ut fordi vi er jo ganske vant med å sette de opp mot hverandre: nåde mot anstrengelse.
På kveldsmøtene leser vi Markusevangeliet, og der møter vi de Fariseerne. Og de har gjort en karriere ut av anstrengelse for å imponere Gud. Så opptatt er de med sine egne prestasjoner, at de går glipp av Jesus. Faktisk de ende opp med å drepe han.
Nei, nei, nei sier vi, det er bare av nåde.

Og det er bare av nåde. Det er helt riktig. Uten nåde kommer vi ingen vei. Vi er syndere. Synd betyr ikke slemhet eller frekkhet, men betyr at vi fornekter Gud i hele oss. Det er noe mellom oss og Gud (før det er noe mellom oss og oss). Vi overser han, ignorerer han. Vi har brutt vårt forhold med ham.
Og som de fariseerne viste oss det er mulig å være veldig religiøs – men synder mot Gud i din religiøsitet, fordi det er selv-fokusert. Du prøve å imponere Gud med ditt eget strev og slet og godhet. Og det er å prøve å imponere Gud med din synd!

Men, la oss tenke litt på nåde. Hvordan merke vi Guds nåde? Jeg kan forteller deg hvordan jeg merket det når jeg ble kristen i Drammen i 1995. Jeg takket ja til å gå i kirka. Jeg hørte på prekenen. Og så måtte jeg svare Gud med ja.
Hvem gjorde det? Meg, eller Gud?

Joda, det var meg. Jeg takket ja. Jeg gikk ned veien til kirken. Jeg lyttet til prekenen. Jeg gikk fram for å be. Jeg sa ja til Gud, at jeg vil være hans. Jeg gjorde det.
Men jeg gjorde det på grunn av nåde. Det var nåde i meg, den Hellige Ånd som provoserte meg til å gå, å høre etter, å ta imot.

Uten Hans arbeid i meg ville jeg har aldri tatt imot Jesus.

Jeg arbeidet. Fordi Han var virksom i meg.

Slik begynner vi i det kristne livet, og slik fortsetter vi.
Guds nåde, Hans virksomhet, er drivstoffet som aktiviserer vårt kristne liv. Og vi ser Hans virksomhet i vår lydighet til hans ord. At dere sitter her i dag er tegn på den Hellige Ånds arbeid i deg.

Det at Han arbeider i oss, at det er «bare av nåde» leder ikke til passivitet. Tvert imot! Vi ser jo i dette brevet til Filipperne at det er å gi alt for Kristus. Jo mer vi skjønner, begriper av Guds nåde i oss, hans virksomhet i oss, jo mer kjemper for Kristus med alt vi har. Stor anstrengelse. Tenk på Paulus. Og Timoteus. Og ikke minst Epafroditus som nester døde for evangeliet.

Dette samarbeid mellom Gud og oss i det daglige kristne livet heter helliggjørelse (Sanctification). Helliggjørelse er hvordan Gud gjør oss hellig. Helliggjørelse. Mye lettere enn engelsk!
Fordi vi skal være hellig. Som vi så forrige uke, skal vi være Jesus lik. Det er målet – at hver enkelt av oss tar imot mennesker omkring oss på samme måte som Jesus ville har tatt dem imot, vil vi snakke med hans ord, og se andre med hans øyner og tenker hans tanker. I all vårt mangfold vil vi reflektere hans herlighet. Det er den prosessen som begynte når du ble en kristen, og som skal fullføres den dagen du ser ham ansikt i ansikt da han kommer tilbake eller når du dør og er reist opp igjen til evig liv.

Vær Jesus lik. Store ord. En umulig befaling. Uten han.
Lev som en kristen. En umulig befaling. Men vi har den Hellige Ånd som arbeide i oss.
V12 Vær lydig, og arbeid på deres egen frelse med respekt og ærefrykt. En umulig befaling! Men v13 For det er Gud som er virksom i dere.

Nå tror jeg det er på tide å sette litt kjøtt på beina og tenke på hva dette betyr det for meg i mitt liv. Hvordan kan jeg arbeide på min egen frelse, bevisst på det at det er Gud som er virksom i meg?

Skal vi ta en umulig anvendelse først? Hva er det som disse versene ikke kan bety?

Det er å kalle seg kristen, men er aldri i menigheten, tjener ikke, vitner ikke, ber sjelden, leser Bibelen sjelden eller aldri, og gir ikke noe til menigheten. Deres liv er lik alle de rundt omkring. Men de sier «det er av nåde». Der tar du feil. Fordi der er ingen tegn av nåde. Som når du så frø og ser snart små grønne tegn av liv – hvis du ser ingenting så er det ikke noe liv, ikke noe plante. Frøet er borte.
Hvis du lever sånn - ikke lure deg selv. Du er ikke en kristen, og du er i en farlig posisjon. Snakk med meg etterpå og vi kan prate gjennom din forståelse av evangelium, din ulydighet, og ber for nåde, og at vi da etterpå ser det nåde i livet ditt.

Det er den umulige måten å tolke disse versene på. Å være ulydig og gjøre ingenting, og tror at du fortsatt tilhører Gud.
Nei.

Hvordan skal vi da forstå disse versene? Det er lett. Den Hellige Ånd forteller oss helt framme i v12 Mine kjære, dere har jo alltid vært lydige mens jeg var hos dere. Så vær det enda mer nå når jeg er borte. Vær lydig. Og på slutten av v13 både vil og gjør det som er etter Guds gode vilje.

Vi skal «ville» å adlyde Gud, og vi skal også adlyde Gud. Det er ikke nok å bare si «å jeg ville veldig gjerne adlyde Gud her, men jeg bare klare det ikke». Har du sagt det før? Jeg klarer ikke å vinne over denne synden. Tull! Sier Paulus under inspirasjon fra Gud. Tull. Fordi v13 For det er Gud som er virksom i dere, så dere både vil og gjør det som er etter Guds gode vilje.

Ja, du har like mye sjanse til å vinne over synd som å hoppe i luftet og fly! Men med Gud! Han er din egen jetfly som tar deg høyere enn du trodde var mulig.

Det er sånn vi skal forstå det. Men hvordan ser det ut i praktisk? Hvordan kan jeg arbeidet ut det som Gud har arbeidet inn?

Vi har sett hvordan vi ikke skal gjør det, hvordan vi må, og nå er noen ideer på hvordan vi kan.

Jeg skal fortsette med å bruke det fly bildet. For har du tenkt på det når du sitter i et flysete at «vi flyr»! Vi flyr gjennom luftet i utrolige hastigheter høyere og fortere enn fugler kunne en gang drømmer om. Vi gjør det som er umulige!
Men det er en prosess. Og det koster. Tid. Penger. Krever planlegging. Må ta fri fra jobb. Må betaler penger. Til Sør-Afrika, alt for mye penger! Det er en prosess. Og man må gjennomføre det. Og alt er ikke like spennende. Når man ruller gjennom nettside etter nettside med prisforespørsel føles det ikke så spennende ut. Men uten den disiplinen får du ikke booket billetter, og uten billetter så kommer du ikke til å løfte vingene som ørnen og sveve gjennom skyene til målet ditt.

Slik er det, i det kristne livet. Noen disipliner som å gå i kirke hver søndag, går i Bibelgruppe, ber, lese Bibelen – noen ganger er de ikke så spennende. Men de er så viktig! For uten disse kommer du ikke til å fly! Du kommer ikke til å oppleve at Guds nåde stråle gjennom deg i det lydige kristne livet du lever.

Jo, noen ganger er den Hellige Ånd bare som en brennende ild som tar over og drar oss i riktig retning. Men som ofte er Han mer som en kjærlig far som lærer sitt barn å gå. Litt hjelp, litt styring, men kom igjen tar det neste steget. Vi må lære å gå. Vi kan ikke bare være babyer, men må vokser i troen. Vi må ta hånd om våre viljer og si «nå skal du adlyde Gud». Vi må velge det som er riktig fordi vi vil. Fordi vi elsker Gud. Fordi han har gitt alt for oss og vi gir alt for ham. Fordi vi blir mer Jesus lik.

Det er derfor vi bruke mye tid her og sier: if you go we grow. You grow and we grow. Går du så vokser du, og vi vokser. Det er sant. Det har jeg sett og opplevd. Jeg bestemte meg i 1997 at jeg prioriterer først gudstjeneste. Hver søndag. Selv om det er eksamen neste dag. (Jeg var student da).

Vet du hva. Det var en av de beste beslutninger i mitt liv, og jeg har høstet masse fra det lille steget jeg tok. Og jeg vil at dere skal oppleve det samme nåde. Sette gudstjeneste i kalenderen. Uansett om du har besøk, er forkjølet, har eksamen, hva som helst. Og ser hva skjer.

Det er også derfor jeg vil se at dere alle sammen gir til menigheten. Spile ingen rolle hvor mye. Bare gir noe. Som et tegn at din pengebruk er under Hans autoritet. Som en takk til Han for alt han har gitt deg. Gjør det, og ser hva som skjer.

For du vil oppleve Guds nåde som stråler gjennom deg.

Og dele evangeliet. Det er ingenting mer spennende enn å se noen forandret foran dine øyner. Hvor de forstår evangeliet og ta imot Jesus. Du ser den Hellige Ånds aktivitet foran deg. Det er ikke noe bedre gave vi kan gi folk, og ikke noe bedre opplevelse. Tørr. Daniel, tørr! La oss gjør det! Arbeid ut det som Gud har arbeidet inn.

12 Mine kjære, dere har jo alltid vært lydige mens jeg var hos dere. Så vær det enda mer nå når jeg er borte, og arbeid på deres egen frelse med respekt og ærefrykt. 13 For det er Gud som er virksom i dere, så dere både vil og gjør det som er etter Guds gode vilje. 14 Gjør alt uten murring og misnøye, 15 så dere kan være uklanderlige og rene, Guds barn uten feil midt i en vrang og villfaren slekt. Dere stråler blant dem som stjerner på nattehimmelen 16 når dere holder fast på livets ord!

Vi kan prate litt under spørsmålstid om ting vi kan gjøre som vil hjelper oss å arbeide på vår egen frelse. Tenk litt på Guds hjelpemidler, hans nådige gaver som menigheten, Bibelen, bønn, troende ektefelle, og så videre.

For å avslutte skal jeg bare lese v16-30, og ser hvordan Paulus skriver når han sette seg selv og Timoteus og Epafroditus som forbilder. Gjør som oss, sier han. Følg oss som vi følger Kristus.

Hvordan ser ut ett liv som er preget av Guds nåde? Hvordan arbeide vi ut det som Gud har arbeidet i oss? Hør etter:

15b: Dere stråler blant dem som stjerner på nattehimmelen 16 når dere holder fast på livets ord, og da skal jeg få den ros på Kristi dag at løpet mitt og strevet mitt ikke har vært forgjeves.
17 Ja, om jeg selv skal ofres mens jeg gjør altertjeneste og bærer deres tro fram som offer, er jeg likevel glad og gleder meg med dere alle. Han tenker ikke på seg selv. Men gir avkall på sine rettigheter, akkurat som Jesus ga avkall på hans. Det er en glede å tjene.

18 Så må også dere være glade og glede dere sammen med meg. 19 I Herren Jesus håper jeg at jeg snart kan sende Timoteus til dere, så også jeg kan få nytt mot av å høre hvordan det går med dere. 20 Jeg har ingen som ham, ingen som så oppriktig har omsorg for dere. 21 For alle andre er opptatt av sitt eget og ikke av Jesu Kristi sak. 22 Men dere vet at Timoteus har bestått sin prøve. Han arbeidet for evangeliet sammen med meg, slik en sønn hjelper sin far.

Timoteus later ikke bare som han bryr seg. Han bryr seg. Å Gud, gi oss den kjærlighet vi trenger til å virkelig bry om oss hverandre. At vi skal elske hverandre som brødre, ikke bare kirkegjengere (Vær hilset. Smil. Ferdig). At vi brenner for de som går fortapt. At vi bærer den byrden. Gud, vi vil vende om fra det å være opptatt av vår eget og ikke av Jesu Kristi sak. I din nåde, hør vår bønn!

Og så har vi Epafroditus. Kjære Epafroditus. Ikke en apostel, som Paulus. Ikke en biskop, som Timoteus. En postmann. En budbringer. Et esel som tok med gaven fra Filipperne til Paulus. Ikke noe spesielt. Et vanlig menighetsmedlem. Som var villig til å ofre sitt liv for at Paulus skulle få det praktiske – mat, klær, drikke – slik at evangeliet skulle går fram. Ingen så det arbeidet – men Gud så det – og så blir han løftet fram. Han ser alt som er gjort for Ham. Det store og det små. Lage kaffe for Jesus. Sett ut stolene for Jesus! Ta oppvask for Jesus. Kjøre og hente folk for Jesus. Lage mat for Jesus. Tjen Herren i alt.

25 Jeg har også funnet det nødvendig å sende Epafroditus tilbake til dere. Han er min bror, medarbeider og stridskamerat (de stå sammen, kjempe side ved side, samme sinn), og han var deres utsending som skulle hjelpe meg med det jeg trengte. 26 Han lengtet etter dere alle og var ute av seg fordi dere hadde hørt at han var blitt syk. 27 Han var da også alvorlig syk, ja, døden nær. Men Gud forbarmet seg, ikke bare over ham, men også over meg, så jeg ikke skulle få sorg på sorg. 28 Derfor er jeg blitt enda mer ivrig etter å sende ham tilbake, så dere kan glede dere over å se ham igjen og jeg får en sorg mindre. Og så hør på denne! 29 Ta imot ham i Herrens navn med inderlig glede, og vis respekt for slike som ham. 30 For det var i arbeidet for Kristus at han var døden nær; han satte livet på spill for å gi meg det som manglet i den hjelpen jeg fikk fra dere.

Hvem er det i denne menigheten som er som Epafroditus – jobber i det skjulte, ofte uten ære, men gjør det som må gjøres slik at evangeliet skal ut. Vis respekt, ære de! Og følg i deres fotspor. Og de som er like Paulus og Timoteus. Følg oss som vi følger Kristus sier de. Amen, sier vi. La oss gjør det. La oss arbeide ut det som Gud har arbeidet inn. Han jobber i oss. La oss da adlyde han i glede. Amen.