Guds misjon er vår misjon

 

Dagens tale blir ganske uvanlig: jeg har bare to vers, og det fra forskjellige steder! Vi skal fortsetter med Abrahams liv og Guds løfte – en spennende historie som har vist seg å treffe oss akkurat hvor vi er. Samme Gud, og vi menneske har ikke forandret oss mye – samme svakheter, samme synder, samme behov for Guds uendelige ufortjente kjærlighet!
Det fortsetter vi med neste uke.

Men i dag har jeg tenkt å bruke litt tid på hvem vi er og hvorfor vi er her. Hvorfor Rock International Church. Hvorfor gidder vi å starte en ny gudstjeneste? Jeg har nok å gjøre, og det her blir en stor belastning. Hvorfor gjør vi det?

Grunnen er: fordi vi ikke er på vår egen misjon – men på Guds. Ordet misjon betyr ”oppgave, kall; viktig funksjon”. Vår oppgave er styrt ikke av oss, men av Gud – vi tilhører ham. Guds oppgave er vår oppgave. Guds misjon er vår misjon. Og Guds misjon er dette:

Rom 1:16 For jeg skammer meg ikke over evangeliet. Det er en Guds kraft til frelse for hver den som tror, jøde først og så greker.

2 Tim 3:16 Hver bok i Skriften er innblåst av Gud og nyttig til opplæring, tilrettevisning, veiledning og oppdragelse i rettferd, 17 så det mennesket som tilhører Gud, kan være fullt utrustet til all god gjerning.

Guds misjon er:

- å frelse de ufrelste

- å utruste de hellige

Eller i litt mindre ”kristent” språk: Gud leder en redningsaksjon - og når du har blitt reddet, blir du en del av redningsteamet. Det er som å bli med i brannvesenet - du må være fysisk sterk, mentalt våken, holde sinnet og kroppen frisk, slik at du kan følge etter Jesus hvor han går inn i ilden for å redde folk.

Det er litt sånn det er.

I dag har jeg bare tatt to vers fordi jeg vil at vi skal virkelig sette oss inn i og forstå de universelle bibelske sannhetene disse to versene inneholder. Fordi - vi alltid er fristet bort fra disse sannhetene. Menigheter mislykkes fordi de forlater disse sannhetene. Kristne blir ueffektive, spredt som sauer uten gjeter når de forlater disse sannhetene.

Så la oss bruke litt tid på å tenke på hvordan Gud redder mennesker, og hvordan vi blir gjort klare, utstyrt, for å tjene ham.

1. Hvordan redder Gud mennesker?

Hvis jeg spurte deg dette spørsmålet, hva ville du si? Hvordan blir mennesker frelst? Hva ville du ha gjort for å redde mennesker? Faktisk, la meg spørre deg spørsmålet: Hvordan redder Gud mennesker?

Nå med mindre dere har alle vært bibelnerder og gitt det riktige svaret har vi sannsynligvis en rekke forskjellige svar. Og selv om du kanskje har kommet fram til det riktige svaret mistenker jeg at det er faktisk ikke slik du egentlig tenker. Fordi hvis jeg er helt ærlig tenker ikke jeg slik heller!

Fordi hvordan redder Gud mennesker ? Dette er måten (entall)

Rom 1:16 Jeg skammer meg ikke over evangeliet, for det er en Guds kraft til frelse.

Det er bare en måte å bli frelst på: Å høre og tro på evangeliet. Det finnes ingen annen måte å bli frelst.

Ingen er frelst av kirken. Ingen er frelst av kristen musikk. Ingen er frelst av at kristne er hyggelige. Ingen er frelst av bibelkunnskap. Ingen er frelst av suppekjøkken eller barnehjem i Columbia. Ingen er frelst ved å være vennlige. Ingen er frelst gjennom vakre kirkebygg. Ingen er frelst gjennom religiøse aktiviteter. Ingen er frelst gjennom dåpen, eller ved å motta nattverd, eller å vokse opp i en kristen familie.

Den eneste måten å bli frelst på er evangeliet.

Tror jeg virkelig på det?

Problemet er at evangeliet fornærmer oss. Jeg hadde ønsket at det skulle være en annen måte å redde mennesker på - en enklere måte.

Evangeliet sier til folk "Du tar feil. Gud har rett. Vend om!". Det sier at du kan ikke redde deg selv. Du trenger en frelser.

Og ingen liker å bli fortalt at de tar feil. Ingen liker å bli avslørt. Her er vi, vi har det så flott mens vi later som om vi er Gud i våre liv, tar våre egne beslutninger, erklærer selv hva vi mener er rett, og hva vi mener er galt. Du vet, som når jeg fortalte denne fyren til å pip piiip piiip ! – han fortjente det vel. Og når jeg fjernet litt ekstra fra skatteoppgjøret - regjeringen bare sløser bort pengene allikevel. Og når jeg manipulerte min ektemann eller kjæreste til å gjøre hva jeg ville, eller maste på ham eller gjorde narr av ham foran mine venner - han fortjente det fordi han er en latsabbe. Og så videre og så videre. Fyll inn din egen lille selvrettferdiggjøring!

Vi er veldig flinke til å erklære at det vi gjør er riktig, rettferdig - eller i hvert fall ikke like galt som hva de andre gjør. Ååå, vi elsker å peke fingrene. Men når Jesus dukker opp og avslører vårt hykleri (vår dobbeltmoral) , avslører vår synd - å, det liker vi dårlig!

To vers etter v16 som vi leste ser vi hvorfor vi trenger evangeliet, og hvorfor bare evangeliet er Guds kraft til frelse. Rom 1:18 Guds vrede åpenbares fra himmelen over all ugudelighet og urett hos mennesker som holder sannheten nede i urett.

Vi holder sannheten nede (dekker sannheten) med vår ondskap, urett. Vi har gjort opprør mot vår Skaper, Gud, Den Høyeste. Og han er sint. Og det er riktig.

Og hvis du tror han ikke har rett til å være sint – bare se på verden. Se hva vi har rotet til. Krig, drap, voldtekt, barnemishandling, miljøskader på en ufattelig stor skala har vi utslettet hele arter av dyr og planter. Vi lyver, vi jukser, vi forlater dem vi hevder å elske – det er riktig at Gud er sint. Det er bra at han er sint - fordi disse betyr noe. Det vi gjør mot jorden, med hverandre - det betyr noe. Det betyr noe for Gud.

Hvor forferdelig ville det være hvis Gud virkelig var den dumme “kjærlighetens Gud”: bestefar i himmelen som bare godtar alt og alle og bare feier alt under teppet. Det spiller ingen rolle – vær så god, ha en vaffel. Det gjør narr av ofrene, lidelser, ødeleggelsene forårsaket av vår synd. Hvordan ville du har følt deg hvis du kom hjem og oppdaget at din kone lå sammen med naboen, og når du øste ut din hjertesorg og sine til din venn sa han "hæ, det spiller ingen rolle".

Nei, Gud er sint, og det er bra. Synd betyr noe. Synd må håndteres. Ondskap må håndteres. Det onde som er gjort mot oss, det onde som vi gjør mot andre. Og det er der Jesus kommer inn.

Hvis vi fortsetter gjennom Romerbrevet kommer vi til 3:10 som sier "Det finnes ikke én som er rettferdig, ikke en eneste. Det finnes ikke én som forstår, ikke én som søker Gud. Ingen er rettferdig - ikke engang en. Ingen er virkelig klok, ingen søker Gud." Vi har et stort, alvorlig, problem!

Men, så komme vi til 3:21 Men nå er Guds rettferdighet…blitt åpenbart…. Dette er Guds rettferdighet som gis ved troen på Jesus Kristus til alle som tror.

Evangeliet er budskapet om Jesus. Hvis vi ikke snakker om Jesus, deler vi ikke evangeliet. Evangeliet handler om Jesus. Han er kongen av Guds rike. Han er evangeliet, den gode nyheten. Fordi han tok vår plass og tok dødsstraffen våre synder fortjente, for å sette oss fri til å være en del av Guds team, Guds familie.

Du skjønner, bare Jesus er rettferdig (god) nok for Gud. Gud er fullkommen, perfekt, hellig. En altfortærende ild . Og den eneste måten å være sammen med Gud, og være i Guds nærvær på, er å være hellig , perfekt , rettferdig - en hellig ild selv.

Det er derfor i Det gamle testamente Gud alltid advarte folk til å holde avstand. Templet var lag etter lag av barrierer foran Gud - fordi hvis du gikk inn i hans nærvær – så ville du dø. Uhellig (vanhellig?) menneske - hellig Gud. Dø. En altfortærende ild.

Men da Jesus døde på korset, åpnet han veien til Gud. Hans rettferdighet ble vår rettferdighet. Og vår syndighet ble tilintetgjort, gjort opp, betalt, på korset. Alle våre onde gjerninger, alt vi har gjort galt - og kommer til å gjøre galt. Betalt. I sin helhet. Det er evangeliet: Jesus, vår rettferdighet.

Det er et bytte: hans liv for vårt. Vårt liv for hans.

Og når vi forstår hvor STORT evangeliet er – da blir alle våre små forsøk på å "redde" folk satt på sin rette plass.

"Å være en hyggelig fyr" ser latterlig ut i forhold til Guds Sønn på korset som bærer våre synder. Å ha en fin gudstjeneste er bare fjas i forhold til hans rettferdighet. Stor bibelkunnskap er bortkastet hvis vi ikke har forstått det sentrale budskapet i Bibelen: Kristus og ham korsfestet. Vår religion er tom hvis vi ikke kjenner Jesus. Å kjenne ham er å kjenne Faderen. Det er ingen annen måte å kjenne Gud på unntatt ved å kjenne Jesus.
Og hvis du ikke kjenner ham – vend om og be ham om å redde deg! Gjør det nå. Snakk med ham – han hører dine tanker. Si, gjerne inni deg, stille ”Gud, tilgi meg. Jeg har syndet mot deg. Frels meg. Jeg vil følge deg, tilhøre deg. I Jesu navn. Amen”

Vi må, må, må få evangeliet sentralt i våre tanker. Kristus! Kristus alene! Da faller alt på plass, og har sin rette verdi. Fordi å være hyggelig er vel og bra. Musikk er bra. En fin kirke er bra. Suppekjøkken og barnehjem er bra. Vennskap er godt. Men vi må ikke la det gode bli det bestes fiende.

Bare evangeliet er Guds kraft til frelse.

Ønsker du å se mennesker forvandlet? Slutt å være bare hyggelig. Del evangeliet: Vend om og tro på Jesus.

Ok, flott, men hvordan? Hvordan gjør vi dette? Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre? Må jeg bare begynne å rope ut til enhver som går forbi meg "Vend om og tro!" Eller som jeg hørte en pastor fortelle nylig: en mann i hans menighet var på jobb, da noen kom inn og sa "kranen i toalettet fungerer ikke". Han hadde akkurat bedt om en mulighet til å vitne og så ropte han "Jeg vet en fontene av levende vann der synder er vasket bort, der finnes underfulle makt i blodet fra Golgata" . Hele rommet ble plutselig veldig, veldig stille!

Så hva gjør vi? Guds geni er at å dele evangeliet er ikke bare noe vi gjør, men noe vi er. Det er selve livet vårt som er gjort om av den Hellige Ånds kraft – og det vitner om vårt håp og gi våre ord kontekst og sannhet.

2 . Hvordan er vi utrustet til å leve det kristne livet?

Hvordan kan vi leve som en kristen? Hvordan kan vi "vende om og tro" som Jesus sier?

Gud er en god far - han forlater oss ikke! Som enhver god forelder, gir han oss mat og klær - og dette er gjort, igjen, bare på én måte: ved å høre hans ord. Når vi hører på ham, tar Ånden hans Ord og gjør det ekte, levende, forvandlende i oss.

2 Tim 3:16 Hver bok i Skriften er innblåst av Gud og nyttig til opplæring, tilrettevisning, veiledning og oppdragelse i rettferd, 17 så det mennesket som tilhører Gud, kan være fullt utrustet til all god gjerning.

Hvordan blir vi utrustet til å leve det kristne livet? Gjennom hver bok i Skriften. Det er en grunn at vi i denne menigheten har vært gjennom Markus , Amos , Eferserbrevet, Filemon, og nå 1. Mosebok. Fra hele Bibelen. Fordi vi trenger å se hele historien, den fullstendige Guds åpenbaring.

Det er gjennom Skriften (Bibelen) at vi er rustet ut til all god gjerning. Det motsatte er også sant: den som ikke er i Skriftene er en den som er helt uforberedt til all god gjerning.

Hvorfor gjør kristne så lite inntrykk her i Norge? Hvorfor er det så få nyfrelste? Hvorfor er kirken i en rask nedgang? Hvorfor er kristne “trygge”? Hvorfor ser livene til kristne ut akkurat det samme som alle andres - søker godstolen, penger, sikkerhet, fritid?

2 Tim 3:17 sier "fordi de ikke er utrustet”. For mange prekener er "Generiske floskler for dagen" ("Dårlige kopier av ofte brukte ordtak for dagen")

Guds Ord skal sjokkere oss, utfordre oss, få oss til å være full av under og prise Gud - ikke få oss si "meh".

Når vi leser Bibelen - enten i menigheten på en søndag, eller i Bibelgruppe, eller når vi leser den med vår familie, eller leser den for oss selv - kommer vi foran vår Skaper Gud, vår himmelske Far. Dette er hans ord til oss. Det er mektig. Det er dypt. Det er åndelig. Det er forvandlende kraft.

La meg fortelle deg en historie om en mann. La oss kaller han Ola. Ola er gift, har to barn, en jobb, og noen hobbyer. Men det er en ting som er litt rart med kjære Ola. Han spiser nesten aldri. Han pleier å spise hver søndag – det vil si, hvis han ikke er ute og fisker, eller jakter – eller Man Utd (verdens beste fotballag) spiller. Men stort sett, hver søndag. Men ikke om sommeren. Av og til lager han litt hurtigmat om kvelden når han føler seg litt skyldig fordi han spiser så sjeldent, eller når han har et uvanlig press på jobben eller hjemme. Han lover seg selv at dette blir en ny vane, men alt for fort så tar den gamle vanen over igjen.
Dette er Ola. Stort sett så er han fornøyd med innsatsen sin – men av og til føler han at han går glipp av noe. Men det varer ikke lenge – han finner fort på noe til å distrahere han fra slike tanker.
Men sannheten er at Ola er så tynn og mager og mangler så mye energi at innsatsen hans på jobben ikke er bra. Jo, det er ikke så dårlig at han får sparken, men det er så mye mindre enn det han kunne ha gjort.
Og familien mangler en ledertjener. Når Ola kommer hjem så er han så utslitt han klarer ikke å møte familiens behov og bare overlater det til kona fordi hun er ”flink til slike greier”.
Og ikke snakk om menighet! Jo, han rekker det av og til, men er så utslitt han gjør ikke mer enn bare å fylle et sete inntil tiden er inne for å dra.
Det er helt klart at Olas problemer fort ville bli løst hvis han bare spiste regelmessig. Men det, sier han, har han ikke tid til. Neste uke, sier Ola. Neste uke skal jeg spise. Det holder.

Når det gjelder mat, så er det soleklart – så naturlig er det å sette av tid til å spise. Hallo, vi trenger det! Vi dør ellers! Og blir skikkelig ueffektive hvis vi spiser for lite.
Men når det gjelder Guds Ord, så tror vi det motsatte. Jeg greier meg med en liten snacks en gang i uka. Er vi gale eller? Vi er skapt avhengig av Gud. Avhengig av Hans Ord. Jesus selv siterer fra 5. Mosebok 8:3 ” mennesket lever ikke bare av brød, men av hvert ord som kommer fra Herrens munn.” Vi er avhengig av Hans Ord for å overleve. Sett av tid til bibellesning, bibelgruppe, gudstjeneste, en-og-en bibellesning og samtaler – og prioriter det minst like høyt som matlaging og spising! Vi handler, forbereder, og spiser maten vår, og bruker en stor del av vår tid og penger på å gjøre det. Slik bør det være med vår åndelige mat: Bibelen, Guds Levende Ord, talt ved Guds Ånd dypt inn i våre liv.

Hva er Guds kraft til frelse? Evangeliet (gode nyheter) om Jesus Kristus, Guds Sønn.

Og hvordan er vi rustet til å tjene ham? Gjennom hele Bibelen, når vi hører det proklamert i menigheten, vårt hjem, i våre stille stunder. Å Gud, tal til oss, forandre oss, vi ber!

Så la oss sette av tid til å være i Bibelen. Og la oss oppmuntre hverandre til å fortelle andre om Jesus, vår storslåtte, fantastiske Frelser og Herre. Amen!