Hva snakker vi om når vi snakker om kirken?
Jeg elsker kirken.
Jeg elsker den verdensomspennende samlingen av Guds folk i gledelig jubelfeiring
av vår Herre og Frelser.
Jeg elsker det lokale del av den universelle kirken her på Rock. Vi er en avdeling, en filial, av kirken gjennom tid og rom,
koblet sammen i Kristus, i Ånden, i
Faderen, til alle våre brødre og søstre på hele kloden, de som levde før oss, og de som kommer etter oss. La oss da ta dette på alvor. Løfte opp våre blikk!
Fordi vi er syndere, er dette – Guds
menighet - noen ganger en smertefull og slitsom opplevelse; men fordi Ånden virker i oss er den mye mer ofte gledelig, oppmuntrende, og en ren
forsmak på himmelen.
Å den gleden! Når vi kan legge av vår syndige natur en gang for alltid, når vi er
sammen med Kristus og fullstendig helliget. Tenk! Deg selv uten et snev av
synd. Du vil være strålende å se i din hellighet! Og vi vil prise Gud for alltid! Den himmelske,
evig kirken.
«Hvis du ikke like kirken, så kommer du
ikke til å like himmelen» sa Justin Mote til meg en gang.
Kirken er Guds evige plan. Den er motkulturell. Vi skal være salt og lys. Men hva er den?
I løpet av de neste ukene skal vi se på det Bibelen sier om kirken, menigheten. Hva det er. Hva det er til. Hvem driver det. Hvordan bør vi oppfører oss. Hva vil det si å være en del av menigheten. Hva det er bare en menighet kan gjøre. Hva forskjellen mellom en kirke eller menighet eller forsamling, og et kirkesamfunn. Eller bedehus? Osv.
I dag skal vi skal se på de 6 bilder som Bibelen bruker til å beskrive oss. Og vi starter med den første «menighet» i Bibelen: Israel foran Guds fjell.
1. Menigheten i ørkenen: Guds folk samlet rundt Guds Ord.
2. Kristi brud: Vi, Guds folk, adlyde ektemannen vår, som elsker oss
3. Kristi kropp: Vi, Guds folk, er styrt av hodet vårt: Kristus
4. Templet: Vårt fundament er Jesus og hans Ord
5. Familien: Gud er vår Far, og vi hører på ham
6. Flokk: Vi hører vår hyrdes stemme
La oss sette i gang.
1. Kirken er Guds folk samlet rundt Guds ord.
La oss starte med noe som vil glede Petter. Ord-definisjon!
Ordet oversatt «kirke» eller «menighet» i Bibelen er det Gresk ordet ekklesia.
Ekklesia betyr «samling». Ekklesia (og det hebraiske qahal) betyr «å samles for et formål». Kalt for å samles. Som et bymøte, eller en søndagsgudstjeneste. Så det er ikke en spontan samling.
Ordet «kirke» og engelsk «church» derimot kommer fra Gresk kyriakon doma "Herrens hus", og er ikke brukt i Bibelen. Men fordi kirke var der kristne samlet, det ble fort brukt både for bygningen og de som ble huset. Menigheten. Ekklesia. Samling
Hvis ordet betyr samling, er da en menighet bare en samling av kristne da? Hvis jeg møter Olek og Yelena på Tuven, er det menighetsmøte? Eller jeg møtte Esekiel for å lese Bibelen på onsdag. Menighet? Hva hvis vi møter for å øve på å synge? Er det en kirke?
Hva er kirken?
På en veldig brei måte er alle disse tingene faktisk menigheten – fordi Guds folk er menigheten. Men på et par veldig viktig måte er de ikke det. Og den første er dette: Guds ord. (Den neste er ledere – mer om det neste uke)
La oss se på den første «ekklesia» menighet, i Bibelen.
Apostlenes gjerninger 7:38 Da folket var forsamlet i ødemarken, var det også han [Moses] som var sammen både med engelen som talte til ham fra Sinai-fjellet, og med fedrene våre. Han mottok levende ord for å gi dem til oss.
Israel samlet i ødemarken foran Guds fjell, Sinai-fjellet, er det første ekklesia. Den nye testamente ser på Israel var Guds ekklesia, Guds menighet.
Andre Mosebok 19:1–3 Israelittene kom til Sinai-ørkenen i den tredje måneden etter at de hadde dratt ut av Egypt, på nymånedagen. 2
De brøt opp fra Refidim og kom til
Sinai-ørkenen. Israelittene slo
leir der i ørkenen, de slo leir foran
fjellet. 3 Moses gikk opp til Gud. Da ropte HERREN til ham fra fjellet: «Dette skal du si til Jakobs hus og fortelle til
israelittene:…
20:1–3 Gud talte alle disse
ordene: 2 Jeg er HERREN din Gud, som førte deg ut
av Egypt, ut av slavehuset. 3 Du skal ikke ha andre guder enn meg.
Gud har frelste dem ut av slaveri og samlet dem for å høre hans ord.
Akkurat som oss. Vi er frelst fra slaveri til synd, vi er satt sammen nå som Guds folk, og vi er samlet for å høre hans ord.
Hva er en menighet? Det er Guds folk samlet for å høre Guds ord.
Hva er kirken? Guds folk samlet for å høre Guds ord.
Og derfor en menighet som ikke lytte til og adlyde Guds Ord, bibelen, er
ikke en menighet! En kristen som nekte å adlyde Guds ord er ikke en kristen. Som kristne elsker vi hans ord.
Ikke misforstå meg – det er nåde for syndere, og vi sliter med synd. Og vi alle sliter ved å bøye oss for Guds ord. Vi er frelst av
nåde – hans nåde – ikke vår prestasjon.
Men, det at en kristen er den som elsker og adlyder Guds ord er ikke en uriktig
definisjon.
Og en menighet da er «en samling av kristne som elsker og adlyder Guds ord».
I vår kultur er vi fulle av ord. Stort sett tomme ord, ord uten visdom, uten makt. Guds ord har kraft.
Ordet skaper liv. Skaper fellesskap. Det er forkynnelsen av Guds ord
som skaper en menighet.
Det var Guds Ord proklamert, Guds Ord sagt høyt, som skapte
denne menigheten.
Kirken er Guds folk samlet rundt Guds ord
2. Brud Kristi brud: Vi, Guds folk, adlyde ektemannen vår, som elsker oss
I Åpenbaringen 21 ser vi det herlige bilde 2 Og jeg så den hellige byen, det nye Jerusalem, stige ned fra himmelen, fra Gud, gjort i stand og pyntet som en brud for sin brudgom. 3 Og jeg hørte fra tronen en høy røst som sa: «Se, Guds bolig er hos menneskene. Han skal bo hos dem, og de skal være hans folk, og Gud selv skal være hos dem. Han skal være deres Gud.»
Gud med hans folk. Kirken.
Og hvert ekteskap er et bilde av det. Ef 5:22 Dere kvinner,
underordne dere ektemennene deres som under Herren selv. 23 For mannen er
kvinnens hode, slik Kristus er kirkens hode; han er frelser for sin kropp. 24
Som kirken underordner seg Kristus, skal kvinnene underordne seg sine menn i
alt.
25 Dere menn, elsk konene deres, slik Kristus elsket kirken og ga seg selv for
den, 26 for å gjøre den hellig og rense den med badet i vann, i kraft
av et ord. 27 Slik ville han selv føre kirken
fram for seg i herlighet, uten den minste flekk eller rynke. Hellig og uten
feil skulle den være.
Debby er kirken. Jeg er Jesus. Når folk se på meg som ser de hvordan Kristus elsker kirken og at jeg gir meg selv for henne. Når folk ser Debby de ser hvordan kirken elsker og underordne seg Kristus.
Og min viktigste oppgave er å gjøre hun hellig gjennom… Ordet.
(Og du trodde du var gift for å gjøre deg selv lykkelig! Det er mye bedre enn det! Hellig. Et bilde av
Kristi kjærlighet! Og kristen ydmykhet)
Kristus tale. Vi lytte.
Vi ser det også i det neste bildet:
3. Kristi kropp: Guds folk adlyde hodet
Ef 4:11 Og det var han [Jesus] som ga noen til å være apostler,
noen til profeter, noen til evangelister og noen til hyrder og lærere, 12 for å utruste de
hellige til tjeneste så Kristi
kropp bygges opp…
15 Men vi skal være tro mot sannheten i kjærlighet og i ett og alt vokse opp til ham som er
hodet, Kristus. 16 Ut fra ham blir hele kroppen sammenføyd og holdt sammen av hvert bånd og ledd, alt etter den oppgave hver enkelt har fått tilmålt, så kroppen vokser og bygges opp i kjærlighet.
Vi alle ha en rolle å spille. Når du kommer ikke i gudstjeneste, er det som å dra på jobb men foten din forblir hjemmet.
Hvordan vil dagen din være hvis foten sitter igjen hjemme.
Vil ikke bli med.
En menighet er ikke en religiøs butikk! I
vesten behandler vi kirken som om vi er forbrukere: Jeg kommer hvis det passer
meg, jeg skal tjene hvis jeg vil, jeg skal delta så lenge jeg er enig i ting.
Dette er en utrolig egoistisk og syndig holdning.
Brødre og søstre, dere ER menigheten. Du er under autoritet. Du er kalt til å tjene og elske brødrene når du føler for det OG når du ikke gjør det. Kirken handler ikke om DEG!
Det handler om Herren Jesus, og vi skal tjene og elske ham ved å tjene og elske hverandre.
Da vokser kroppen og bygges opp (v16).
Og hvordan får vårt hode det
til? Jo, han gir oss apostler og profeter (Bibelen), evangelister, og hyrder og
lærere.
Jesus leder hans kropp med hans Ord. Det er Ordet som frigjøre alle gaver vi har.
Begynne vi å skjønne nå? Guds kirke + Guds ord = sant!
4. Templet: Vårt fundament er Jesus og hans Ord
Eph 2:19-22 Derfor er dere ikke lenger fremmede og utlendinger. Nei, dere er de helliges medborgere og Guds familie. 20 Dere er bygd opp på apostlenes og profetenes grunnvoll, med Kristus Jesus selv som hjørnesteinen. 21 Han holder hele bygningen sammen, så den vokser til et hellig tempel i Herren, 22 og i ham blir også dere bygd opp til en bolig for Gud i Ånden.
Hva er templet bygget på? Apostlenes og profetens grunnvoll. Og hvor leser vi apostlenes ord. Bibelen. Og profetene. Her i Ordet.
Det er noen i dag som går rundt og påberope seg tittelen som apostel eller profet. Det er ikke dem den Hellige Ånd snakke om her. Tvert imot, er de ofte falske. Ikke hør på dem. Hør på Guds Ord.
Og se at hjørnesteinen er… Kristus. Evangeliet er kjernen. Bibelsk apostlene snakke om vår synd og Herrens nåde, de opphøyer Gud. Moderne profeter pleie å snakke om velsignelse og opphøyer mennesker (særlig seg selv). Det er djevelens løgner.
Kirken er et sted hvor Jesus og Hans kors er fokus. Hvor evangeliet står sentralt og er jublet over!
5. Familien: Gud er vår Far, og vi hører på ham
Vår Far i himmelen. Det er mange
steder vi kunne gå for denne, men jeg valgte Jesu ord
i Johannes 14:15–24 Dersom
dere elsker meg, holder dere mine bud. 16 Og jeg vil be min Far, og han skal gi
dere en annen talsmann, som skal være hos dere
for alltid: 17 sannhetens Ånd, som
verden ikke kan ta imot. For verden ser ham ikke og kjenner ham ikke. Men dere
kjenner ham, for han blir hos dere og skal være i dere. 18 Jeg lar dere ikke bli igjen som
foreldreløse barn. Jeg kommer til dere.
21 Den som kjenner mine bud og holder dem, han er det som elsker meg. Og den
som elsker meg, skal min Far elske. Ja, også jeg skal elske ham og åpenbare meg for ham.»
23 Jesus svarte: «Den som elsker meg, vil holde
fast på mitt ord, og min Far skal
elske ham, og vi skal komme og bo hos ham. 24 Den som ikke elsker meg, holder
ikke fast på mine ord. Det ordet dere hører, er ikke fra meg, men fra Far, han som har sendt
meg.
Jesus gjør tydelig den koblingen mellom hans ord, og Gud som Far. Den som har Gud som Far elsker hans Ord og adlyder ham.
6. Flokk: Vi hører vår hyrdes stemme
Hvorfor er Guds Ord så sentralt?
Jn 10:3–4 Portvokteren åpner for ham, og sauene hører stemmen hans. Han kaller sine egne sauer ved navn og fører dem ut. 4 Og når han har fått ut alle sine, går han foran dem, og sauene følger ham, for de kjenner stemmen hans.
Jn 10:25–30 Jesus svarte: «Jeg har sagt det til dere, men dere tror meg ikke. De gjerningene jeg gjør i min Fars navn, vitner om meg. 26 Men dere tror meg ikke, for dere hører ikke til blant mine sauer. 27 Mine sauer hører min stemme; jeg kjenner dem, og de følger meg. 28 Jeg gir dem evig liv. De skal aldri i evighet gå tapt, og ingen skal rive dem ut av min hånd. 29 Det min Far har gitt meg, er større enn alt annet, og ingen kan rive det ut av min Fars hånd. 30 Jeg og Far er ett.»
Jesu sauer hørere hans stemme. Det er jo hvorfor
vi er her i dag. Ikke for å se meg!
Dere er her for å høre Guds Ord.
Vi er hans flokk når vi hører hans
ord.
Men mer grunnleggende enn det – hans ord
skaper liv. Skaper alt. Ikke rart at Jesus er faktisk kalt «Ordet» i Johannes 1.
Du kan ikke skille Jesu fra hans Ord.
Hvis du vil ikke høre på Bibelen, så vil du ikke høre på Herren.
Så la oss da anvende det til oss i dag.
7. HØRE PÅ HERREN
I ingen av disse bilder er det noe som sier at vi ikke trenger å høre på og adlyde Herrens Ord.
· Rundt fjellet – Guds ord.
· Brud – adlyde Jesus. (Det er derfor vi sier det i dag – at kvinnen sier huns skal adlyde mannen – høres rart ut, og mange har fjernet det, men det er fordi ekteskap er et bilde av Kristus og kirken.
· Kroppen er styrt av hode. En kropp som ikke adlyde hode er jo syk!
· Familien – som et barn høre på og adlyde og respektere sin far, så hører vi på og adlyde og respektere vår Himmelske Far. Han beskytte oss, leder oss, gir oss visdom. Hvordan? Gjennom hans ord. Det er grunnen til at eldste – de som undervise ordet, er også de som må styre menigheten. Du kan ikke være en eldste hvis du ikke underviser Guds Ord.
· Templet er bygd på apostlene og profetene: Bibelen. Hjørnesteinen er Kristus. Evangeliet.
· Flokken: mine sauer høre min røst, sier Jesus. En kristen er den som høre på Jesus. Ikke en Jesus de har i fantasien, men Jesus i Bibelen.
Anvendelse 1: Vi høre på Gud selv når han sier noe vi ikke liker
Hva gjør vi når Gud sier noe vi ikke liker?
Hva gjør vi når vi er uenig med Herrens ord? Når han sier ting som «ingen er rettferdig, ikke en eneste» (Rom 3) eller «frykt ham som kan ødelegge både sjel og kropp i helvete» - Jesu ord i Matt 10.
Eller leser Jesaja. Eller Jeremia. Osv. Hva gjør man?
Det vi ofte gjør er vi bare unngå å lese det vi ikke liker! Ferdig.
Når var det sist du leste gjennom hele Bibelen?
Når var det sist du leste de delene som provosere deg?
La Herren taler til deg og underordne deg ham.
Vi kan dikte en annen Gud. VI kan «be» til han inntil han endre mening og sier det som vi vil han sier. For
eksempel et par som skulle gifte seg slet med seksuelle fristelser. De visste
at de ikke skulle ha sex før ekteskap.
Men de ba til Gud sammen, og vet du hva? Gud sa det var greit.
Latterlig. Men alvorlig. Hvilken Jesus tjener du? Tester du ditt bilde av Jesus
mot de som blir forkynt fra Bibelen hver søndag? Endre
du ditt Gudsbildet ut ifra det du lære.
Hvis ikke så bryte du det første av de ti bud, for du har en annen gud som du tilber – en som du har skapt i din egen fantasi.
En gjenganger her i Norge er å nedtone
det. Gjennom årene har vi hørt mange djevelske stemmer si «mindre
evangelium, mer om oss». «mindre
Bibel, mer temaer». De vil ha en mer tilpasset Gud. En
som er ikke så farlig, så skremmende, så hellig.
En Gud som er litt mer rundt i kantene og provosere ikke «gode» nordmenn.
Det er kompromiss med verden.
Israel prøvde det. Hva skjedde med dem? Hva skjedde med Saul som prøvde å tjene Herren på hans egne premisser, og ikke hørte på ham.
Hva tror du kommer til å skje med alle de menigheter og trossamfunn i Norge som prøve å inngå kompromiss med verden?
Vi kan underordne oss hele hans ord, eller være ulydige mot Gud. Så enkelt er det.
Anvendelse 1: Vi høre på Gud selv når han sier noe vi ikke liker! Han er vår leder, vår hode, vår Far, vår ektemann, vårt grunnvoll, vår hyrde. Vi er hans barn, hans brud, hans kroppsdeler, hans sauer.
Anvendelse 2: Kirken er motkulturell. Lev slik!
Har du noen gang tenkt hvor rart en menighet er?
Det er den mest motkulturelle tingen i verden. Det er opprør. Vi er Reborn Rebels!
Tenk hvor motkuturell vi er som Guds menighet.
I en kultur som krever selvautonomi, underordner vi oss Ordet og de eldste og hverandre. Det er sinnssykt!
I en kultur som ærer seg selv, og som aldri innrømmer feil, hvor du alltid må forsvare
deg selv og unnskylde vekk dine feil – en kultur hvor
vi er gode mennesker som noen ganger gjør onde ting.
(Er det logisk? Gode folk gjør gode ting,
hvis du gjør det som er ond – det avslører ikke at du er gode).
Nei, vi kommer hver søndag for å høre at vi er syndere! Motkultur som
det holder! Vi hører og tror på at våre dypeste, mest naturlige
instinkter er grunnleggende feil. At vårt sinn er sprukket.
Og sprekken i våre hjerter og sinn påvirker alle våre relasjoner.
I en kultur som sier at hvis det ikke vekker glede, kutt det ut; giftige
mennesker, bli kvitt dem; alt som ikke ganger deg, bli kvitt. Så kommer vi hver uke og blir møtt med så dyp tilgivelse og kjærlighet at
det ville sprenge hjernen vår hvis vi
forsto det fullt ut.
Dybden av kjærlighet som HERREN har til oss, sitt
folk, er så stor og så dyp og så høy at vi
virkelig ikke kan fatte den på denne siden
av himmelen. Vårt kjød er ikke
sterk nok. Vi ville blitt redusert til støv, kollapset
til en liten sølepytt gele hvis vi faktisk så og forsto kjærligheten som drev vår Herre Jesus til korset. Når vi ser
prisen som ble betalt slik at du og jeg kan bli tilgitt. Grensesprengende kjærlighet.
I en kultur som sier at tilgivelse må være fortjent, kommer vi til korset hvor tilgivelse, absolutt sann tilgivelse, gis til oss gratis. Ikke uten pris – en meget høy pris ble betalt – men det var Jesus som betalte prisen. Du er fullstendig tilgitt. Alle dine synder, fortid nåtid og fremtid er dekket av blodet. Motkultur.
I en kultur som sier «se opp for nummer 1», er vi kalt til å passe på hverandre, til å sette hverandres interesser over våre egne.
I en kultur som forakter underkastelse, underordning - er vi kalt til å tjene hverandre i kjærlighet, som Krist glade slaver.
Kort sagt, kirken er et fantastisk bilde av himmelen. En forsmak av evig glede, evig lykke.
Det er en motkultur og takk og pris for det, fordi Norge trenger en slik motkultur! La oss da elsker det at vi er forskjellig fra kulturen rundt oss, og gi slipp på det å tilpasse oss verden. Jas 4:4 Utro som dere er, vet dere ikke at vennskap med verden er fiendskap mot Gud? Den som vil være verdens venn, blir Guds fiende!
Så vi må ikke være overrasket når verden hater oss. Og heller ikke
med de menigheter, de «kirker» eller
kirken, som har inngått kompromiss med verden.
Husk at de som drepte Jesus var de beste, mest «hellig» jøder som alle respekterte å så opp til. Ikke vær overrasket når andre som ser ut til å være hellig er avslørt til å være de som står imot evangeliet og imot Guds folk.
Vi ofte tenke at hvis folk er mot oss, det betyr at vi har gjort noe
galt. Og det er et godt instinkt. Men når det kommer
til kristendom er det feil. Vi må ofte stå alene.
Kaleb var nylig i Portugal med klassen hans. Fantastisk bra. Men has sa han følte gapet mellom han og de andre. Ingen andre er kristen. Beste
kompisen hans er ikke kristen. Og hans følte seg
alene.
Kristin gråt over hennes venner som ikke tror.
Det er så fristende å bare gli inn og være som alle de andre. Men Gud + 1 er en majoritet. Vi står med ham. Hva er et par venner eller litt ensom het sammenlignet med
evig glede? Vi må få litt
perspektiv!
Kirken er Guds folk smalet rundt Guds Ord.
Derfor: hør og adlyd ham
Og lev det ut i en motkultur: menigheten, en formsak på himmelen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar