Mika 5. Er det noe håp i en korrupt verden hvor de rike regjere og de fattige lider?

 

Mika 5. Er det noe håp i en korrupt verden hvor de rike regjere og de fattige lider?

Les Mika 5

Vi lever i en verden hvor de rike blir rikere, på skuldrene på de fattige, de arbeidere, og jo, til og med de middel klasse – de med hus og bil og inntekt. Vi betaler, de blir rikere. Og de betaler politikere slik at lovene er alltid litt i deres favør. Og de har advokater og stor innflytelser over dommere slik at de blir nesten aldri funnet skyldig for det de har gjort – men de fattigste blant oss, innvandrer, de som er uføretrygd, de som sliter – ja de er funnet skyldig fordi – ja, han der ser skyldig ut. Og til og med kirken er kjøpt og betalt av staten, og de profetiske utsagn de kommer med høres skremmende likt det som kommer fra regjeringen.

En glad gjeng som utnytter sitt folk. Som sier «vi er velsignet av Herren» - fordi se hvor mye rikdom og makt de har. Se på deres flotte klær og biler og hus. Se på Biskop Olav Tveit og hvor velkledd han er og hvor klokt hans utsagn høres ut. Aldri lage noe styr. Aldri noe ord om Guds dom. Aldri noe ord om vår synd og at vi må vende om.

Norge 2022. USA 2022. Israel 730 før Kristus.  

For når du i likhet med Mika snakke med folk om Guds dom, om synd, om at vi må vende om – når du snakke med folk om hvor fattig og syk «Kristen» Norge er og hennes kirker og menigheter er – når du sier at Jesus er Herren, og fortjener all ære – når du sier at vi må adlyde han uansett hva det skulle koste, og alt annet er søppel sammenlignet med han, at han, vår Herre, vår Frelser, er mer dyrbar enn alt annet i verden – så blir du møtt med skråblikk, uglesett, fortalt til å holde kjeft, eller de bare fryser de ut.
Mikah 2:6 «Hold opp med å profetere!» sier profetene. «Slik må ingen profetere! Tar skjellsordene aldri slutt?»

Han lot seg ikke skremme: Mik 3:8 Jeg, derimot, er full av styrke ved HERRENS ånd, av rett og kraft, så jeg kan tale til Jakob om hans lovbrudd, til Israel om hans synd.

For uten å innrømme vår synd kan vi ikke komme til Gud. Uten å innse at vi er fattig, syk, syndere som ikke kan frelser og selv, uten å innse at vi er død i våre misgjerninger, uten å komme til Gud med tomme hende, så ha vi ingen del i ham. Ingen velsignelse. Det som venter oss er bare dom. Mik 3:12 Derfor: Sion skal pløyes til åker, Jerusalem bli til ruiner og tempelberget til hauger dekket av skog.

Kapittel 1 til 3 har vist oss at selv om det er fristende å være med, rik, mektig, vær en sånn middelmådig prest, middelmådig kristen som aldri lager noe bråk. Trygg. Men det er ikke. Mika varsler oss fra 700 år før Kristus!

Mic 5:9–14 Den dagen, sier HERREN, vil jeg utrydde hestene du har, og ødelegge vognene dine. 10 Jeg vil utslette byene i landet ditt og rive ned alle festningene dine. 11 Jeg vil utrydde trolldomskunstene du driver med, og tegntydere skal du ikke lenger ha. 12 Jeg vil utrydde gudebildene og steinstøttene du har. Du skal ikke lenger tilbe noe hendene dine har laget. 13 Jeg vil rive opp Asjera-stolpene som er hos deg, og legge byene dine øde. 14 Jeg vil ta hevn i vrede og harme over folkeslag som ikke vil høre.

Alle som står imot Gud står på utrygg grunn. Frykt regjere i Norge. Alle frykte å si noe feil, gjøre noe feil og bli uglesett. Regjeringen vakler, fram og tilbake, til venstre til høyre, og utsette og utsette fordi de vil ikke velge feil. Frykt. Men ingen frykte Herren. Vi frykte det som er ufarlig og frykter ikke Han som er mest farlig. Som Jesus sa Lk 12:4–5 Til dere, mine venner, sier jeg: Vær ikke redde for dem som slår kroppen i hjel, men siden ikke kan gjøre mer. 5 Jeg skal vise dere hvem dere skal frykte: Frykt ham som kan slå i hjel og siden har makt til å kaste i helvete. Ja, jeg sier dere: Det er ham dere skal frykte!

Bla over til Mika 1. Der står det Mic 1:1 HERRENS ord som kom til Mika fra Moresjet i de dager da Jotam, Ahas og Hiskia var konger i Juda, det han så om Samaria og Jerusalem.

Jotam var konge i 740. 18 år senere som kom Assyria og ødela Samaria (Nord Israel) totalt. Mikas profetier gikk i oppfyllelse innen 18  år! Det er skremmende fort. Og Hiskia var konge når Assyria hadde kommet helt fram til Jerusalem. De hadde ingen håp. Men Hiskia var en Guds mann. Han elsket Herren. Han gikk rett inn i Templet og ba til Gud om hjelp. Og Herrens engel gikk ut og drepte 185 000 Assyrerne, og når Jerusalems befolkning sto opp så se! Fienden var erobret. De var reddet.

Vi trenger ikke å lure. Gud vil dømme. Gud vil frelse hans folk. Det er derfor vi har disse historier – vi vet hva som skjedde. Vi vet at Guds profeter snakke sant. Når de sier «Gud sier» - så kan vi se i verdenshistorie – jammen, det skjedde jo!  Kristen tro er ikke blind tro. Blind tro er dårskap. Blind tro er lureri. Gud gjør ikke det. Han gir oss massevis av bevis. Grunnen til at vi ikke tror er på grunn av våre harde hjerter, vårt sinn gjennomsyret av synd. Ikke fordi det ikke er bevis!

Gud vil og skal dømme, og Gud vil og skal frelser.  Han har gjort det før, og vil gjør det igjen.

«Men, Daniel, jeg er redd. Hva hvis jeg står fram, og blir uglesett, fryset ut, eller verre? Kan Gud beskytte meg?»

Mik 4:14 Nå, risp deg opp, du opprispede datter! De har beleiret oss. Med stav slår de Israels dommer i ansiktet.

Å alt er elendig. For dem da var de omringet av Assyria. Og de hadde fornærmet både kong Hiskia og Gud selv. For oss er det alt de elendige vi ser i verden. Sult. Krig. Muligheten for krig. Urett. Misbruk. Utro. Latskap. Men for dem da så de fram til et håp – vi ser bak.
5:1 Du, Betlehem, Efrata, minst blant slektene i Juda! Fra deg lar jeg en hersker over Israel komme. Hans opphav er fra gammel tid, fra eldgamle dager.

Det kommer en hersker, en konge. Fra Betlehem. en konge, og hans opphav er fra gammel tid.

Hvem kan det være? Hvis vi var jøde og hørte Efrata, Betlehem, tenker vi David. 1 Sa 17:12 David var sønn av Isai, som tilhørte Efrat-slekten fra Betlehem i Juda.

David. Kong David. Israels største konge. Og Gud hadde lovet David at en av hans sønner skulle regjere evig. Det er Davidspakten.

Selv om Israel har brøt pakten med Gud, og syndet grovt mot han – så har ikke Gud glemt han løfter. Det kommer en konge, en konge med opphav fra gammel tid, fra Efrata, en Davids konge!

Hvem kan det være?

2 Derfor skal han overgi dem, helt til tiden er kommet da hun som skal føde, har født.

Da blir den ikke nå. Denne frelsen kommer i framtiden, etter trengselstiden.
v2 Da skal resten av hans brødre komme tilbake til Israels barn. 3 Han skal stå og gjete i HERRENS kraft, i HERREN sin Guds høye navn. Og de skal bo trygt, for nå rekker hans makt til jordens ender. 4 Og han skal være fred.

Israel ble gjenopprettet. Hel. Av den kongen som regjere i Herrens kraft, i hans høye navn. Og han har allmakt. Og kalt vår fred.

Hvem er han?

Hvis du sitter der og sier «JESUS!» så har du rett!

Bla over til Matt 2:4–6. Her kommer de vise menn til Kong Herodes for de har fulgt stjernen og vil tilbe den ny konge. I v4 leser vi
Han [Herodes] kalte sammen alle overprestene og folkets skriftlærde og spurte dem ut om hvor Messias skulle bli født. 5 «I Betlehem i Judea», svarte de, «for slik står det skrevet hos profeten: 6 Du Betlehem i Juda land er slett ikke den ringeste av fyrstene i Juda. For fra deg skal det komme en fyrste som skal være hyrde for mitt folk Israel.»

Jesus, født i Betlehem, av Davids ætt. Kongen som oppfyller Davidspakten. Og han er ikke bare Konge men gjeter, hyrder, den gode hyrder kalle han seg selv i Johannes 10:11 Jeg er den gode gjeteren. Den gode gjeteren gir livet sitt for sauene.

Og ikke bare det. I vers 4 er han selv kalt vår fred. 4 Og han skal være fred. Fred fordi i han er vi trygt, men også fordi i ham kan ikke våre fiender når oss. Når assyrerne kommer inn i landet vårt og tråkker inn i borgene våre, da reiser vi imot dem sju hyrder, ja, åtte fyrster. 5 De skal gjete Assurs land med sverd, ja, Nimrods land med dragne våpen. Men når assyrerne kommer inn i landet vårt og tråkker over grensene våre, skal han berge oss.

Eph 2:13–16 Men nå, i Kristus Jesus, er dere som var langt borte, kommet nær på grunn av Kristi blod. 14 For han er vår fred, han som gjorde de to til ett og rev ned den muren som skilte, fiendskapet. Ved sin kropp 15 har han opphevet loven med dens bud og forskrifter. Slik stiftet han fred da han av de to skapte ett nytt menneske i seg. 16 I én kropp forsonte han dem begge med Gud da han døde på korset og slik drepte fiendskapet.

Jesus. Født i Davids by, akkurat som profeten Mika sa. Hans opphav er fra gammel tid, fra eldgamle dager. Faktisk fra før verdens grunnvoll ble lagt! Litt ordspill her i v1.

Jesus. Født av en kvinne v3. Han kom ikke bare ned fra himmelen, men ble født som en av oss. Han vet hva det er å være fattig, utstøtt, upopulær, å møte sykdom og døden og elendighet. Han ble en av oss fordi han er så full av nåde. Fordi han er en stor Gud ble han liten, skrøpelig, slik at han kunne vise hans nåde og kjærlighet ved å død for syndere og gjør oss om til hans brødre, hans barn, og gjenopprette Israel.

Jesus. Den gode gjeteren, som profeten sa. Som har allmakt, som profeten sa, og gjorde Herrens navn kjent over hele verden, som profeten sa.

Og han kan beskytte hans kirke. Bare se på de to beskrivelser av «Jakobs rest». (Jakob var hans opprinnelige navn før han møtte Gud og fikk navnet Israel. Derfor Bibelen noen ganger snakke om Jakob – det er Israel. Og «rest» er de som er frelst av Gud. Derfor Jakobs rest er Guds frelste folk. Og når vi følge Bibelens historie så ser vi at det er vi, kirken, som oppfylle disse løftene.) Og se på v6
6 Da skal Jakobs rest blant tallrike folkeslag være som dugg fra HERREN, som regn på gresset. De venter ikke på noen mann og håper ikke på mennesker.

Jesus, den gode hyrder såt fram. I hans stor nåde og kjærlighet gir Han sitt liv for hans folk, før og etter korset. Og grunnlegger kirken ved å sende Hans Ånd på pinsedagen. Og kirken spre seg over hele jorden. Jakobs rest, Guds folk, kirken, er nå etablert i alle folkeslag, alle land. Vi er blant tallrike folkeslag. Og som dugg er vi livgivende. For i ørkenen og semi-ørkenen er dugg hvordan man få regn når det ikke regner. Den gir liv.
Guds kirke bringer liv der den er.

Og v7 Da skal Jakobs rest blant folkene, midt iblant tallrike folkeslag, være som en løve blant skogens dyr, som en ungløve i saueflokker. Den farer fram og tråkker ned, den river i hjel, og ingen berger.

Og Guds kike er farlig der den er. Har du tenkt på det? Vi er både den beste og det verste her i byen. For vi kommer med livets ord – men vi kommer med livets ord! Her hører du evangeliet – Guds evangeliet! Da har folk her ikke noe unnskyldning, for her finnes et tydelig og klart vitnesbyrd om Herren vår Gud. Her hører man Guds røst fordi Bibelen er forkynt. Og folk vil ikke høre.
Hvor utrygg de står! I stor fare. Som min far når han var på safari og gikk ut av bilen for å ta et bilde av en giraff. Aldri går ut av bilen. For i det han skulle ta bilde hørte han et grynt bak seg – og der lå den en løve. Heldigvis var den mett, men han var i stor fare. Akkurat som alle på Notodden, alle på din jobb, skole, barnehage – din familie, alle som ikke tror. Vi er Guds folk, hans trofaste vitner – og fordi vi har blitt gitt den Hellige Ånd, fordi vi, du og jeg, er Guds hellige folk, han ambassadører – så er vi som en løve blant skogens dyr!

Fordi en dag skal Herren dømme. Og alle som tror de står så trygt, alle som utnytter andre, berike seg selv, og gir blaffen i Herren – på den dagen vil Løven over alle løver brøler, og alt vil bli ristet, og alt de har bygd opp vil smuldre bort, og bli brent opp og de vil står ansikt til ansikt med Guds brennende harme. Ikke være misunnelige. De stå på ustødig grunn.

8 Løft din hånd mot dem som står deg imot, så alle dine fiender utryddes! 9 Den dagen, sier HERREN, vil jeg utrydde hestene du har, og ødelegge vognene dine. 10 Jeg vil utslette byene i landet ditt og rive ned alle festningene dine. 11 Jeg vil utrydde trolldomskunstene du driver med, og tegntydere skal du ikke lenger ha. 12 Jeg vil utrydde gudebildene og steinstøttene du har. Du skal ikke lenger tilbe noe hendene dine har laget. 13 Jeg vil rive opp Asjera-stolpene som er hos deg, og legge byene dine øde. 14 Jeg vil ta hevn i vrede og harme over folkeslag som ikke vil høre.

Alle andre står på utrygg grunn. Ikke være misunnelige på de prester som er godt likt fordi de formidle det folk vil høre. Ikke følger i fotsporet til de som kalle seg kristne men aldri tørr å dele evangeliet, til å si at folk er syndere og at frelsen finnes bare i Jesus Kristus. Ikke være sjalu når du høre om andre som er rike, og ikke vær oppgitt når du høre om urett i verden eller oppleve det selv. For de står på ustødig grunn, selv om kjøpte profeter profetere fred og velsignelse. Tørr å stå med Jesus. For selv om det føles noen gang utrygg, så er det det mest stødig grunn noensinne. For en dag vil Herren riste himmelen og jorden, og alt unntatt hans folk vil falle.

Og ikke slutter å varsle folk om sånne falske lærere og falske trygghet. Som Mika må vi tørr å åpne munnen selv om vi blir kritisert. Her i Norge er det vanskelig! Du skal aldri kritisere. Enhet over alt annet. Men det er ikke kristent. Og i et sånt miljø florere ondskap – for det blir aldri sett lys på. Hva dette landet trenger er Guds folk som tørr å sette lys på det som er galt, å stå imot majoriteten, og stole helhetlig på Gud. For husk at Gud pluss en er en majoritet. Mika visste det. Og hans stemme hører vi fortsatt i dag.

Stå med Kristus. Dele hans evangeliet. For da står vi trygt mens alle andre, til slutt, faller.