Mika 6. Er Gud fornøyd med vår religion?

 

Mika 6. HØR!

Les Mika 6  

Hva skjer når man ikke lytter til Gud? Hva skjer hvis Guds utvalgte nasjonen bare velge å gjøre det de vil i stedet for å høre på Gud og hva han vil? Hva skjer når Guds folk tilbe ham eksternt, med offer og ritualer og flotte bygninger og flotte klær og hierarki og menneskes visdom - og la Guds ord ble glemt. Jo, de vet det skal være viktig, men de finner bare ikke plass til det i vår religion. 

Hva med oss? Hva skjer når vi nekte å høre på Gud. Hva skjer når vår religion, vår «Kristendom», er like mye eksternt som de da? Tror du det vil ha ingen konsekvenser når vi nekte å høre på Gud, og i stedet for konstruere vi vår egen religion, tilpasset for Norge i 2022.

V1 Hør hva HERREN sier

v2 Hør HERRENS anklage, dere fjell og dere jordens faste grunnvoller! For HERREN fører sak mot sitt folk, han går i rette med Israel.

V3 Svar meg!

8 Han har kunngjort for deg, menneske, hva godt er.

9 HERRENS røst roper til byen, og det er visdom å frykte ditt navn. Hør, du stamme og forsamling!

Hva skjer når vi slutter å lytte til Gud?

Da har vi en biskop som sier at helvete ikke finnes. Og prester som holder til det Bibelen sier om menn og kvinner – at vi er likeverdig men ikke like, at vi skal feire hverandres mangfold, ikke late som det ikke eksistere, at vi er skapt til forskjellige rolle – mannen er Jesus, og kvinnen er kirken, og vi som er gift skal være et levende bilde av Kristus og kriken. Men prester som holder til det er presset ut av kirken. For Guds ord strider mot vårt «visdom» - og vi vet bedre enn Gud som skapte oss….

Da har vi en kompis av meg, som er en kristen, og en bibelsk mann, men som sliter med Guds suverenitet og vil gjerne at vi tone det ned i TGC.

Vi har trofaste kirkeledere og kirkesamfunn som blir skremt av samfunnets endringer, mister troen på Bibelen og evangeliets kraft, og begynne å tone ned budskapet – ingen må føle seg fornærmet – og da blir mer og mer av evangeliet borte inntil du har bare en snill mann som sier noe snille ord om Guds kjærlighet – ikke rart at ingen vende om! Og kirkesamfunnet føler seg truet og se innover, og folk isolere seg. Og de later som alt er bra – se på vår konferanse, her har vi 5000 mennesker – men vil ikke innrømme sannheten: at kirken i Norge er syk og døende – bokstavelig talt! Mange trofaste samfunn har en gjennomsnittsalder over 70. Innen 10,15 år er de borte. Og ingen har gitt videre det evangeliet som vi ha fått og det bibelkunnskap vi har til pålitelige menn som er i stand til å undervise andre. Vi står ovenfor et generasjonsskifte som vil desimere kirken. Det er mangel på prester, mangel på pastorer, mangel på menn som kan undervise Bibler. Hvor mange forsamlinger kjenner dere til som ikke en gang har en pastor, en lokal leder som er forankret i ordet og som leser den hver søndag.

Det viser sannheten: vi tror ikke at Guds ord er viktig her i Norge. Vi er «alt-unntatt-Bibel» klubben.

Akkurat som Israel i 740 før Kristus.

Ikke rart at første ordet er HØR! Hør! Hør hva HERREN sier. Ja, å Herre, la oss høre! For dine ord gir liv! Dine ord er det vi er skapt til å leve av. Dine ord er lys. Dine ord er hvordan vi kjenne deg. Vi elsker deg og derfor vil vi høre det du sier, selv om det kan være skremmende, ukomfortabel, sann! Fordi i deg finnes det liv, kjærlighet, sannhet, frihet, tilgivelse, håp. Hør hva Herren sier!

2 punkter i dag. v1-8 Herrens rettsak. V9-15 Herrens dom.

1.    Herrens rettsak 1-8

6:1 Hør hva HERREN sier: Reis deg, før din sak for fjellene, la haugene høre din røst! 2 Hør HERRENS anklage, dere fjell og dere jordens faste grunnvoller! For HERREN fører sak mot sitt folk, han går i rette med Israel.

Vi er i en rettsal. Men denne gangen er det ikke Gud som dommer, men Gud som anklage – og hans folk som står i forsvarssete. Og Herren skal føre hans sak foran fjell og jorden – foran det som er fast, tidløs, evig. Se her, se på mitt folk.

3 Mitt folk, hva har jeg gjort deg? Hva har jeg trettet deg med? Svar meg! 4 For jeg førte deg opp fra Egypt og fridde deg ut fra slavehuset. Jeg sendte Moses, Aron og Mirjam i spissen for deg.

Her er vi tilbake i Egypt. Slaver var de, i Egypt, ikke i det lovede landet. Men Herren visste, Herren hørte, og Herren ville frelser.  Han sendte Moses. Slipp mitt folk fri! Han sendte plagene, og de siste var mørke, og døden. De førstefødte. Og Farao sa «Kom dere ut» og de jublet. De var fri!
Akkurat som vi er slaver til synd. Men Herren sendte vår Moses – Jesus! En profet lik Moses. Og Guds førstefødte døde, i mørket, midt på dagen – Guds dom på ham – slik at vi kunne gå fri! Guds offerlam. For oss. Husk hva han har gjort for oss! Han har frelst oss fra vår synd – og han vil føre oss trygt til vår lovede landet, til himmelen, akkurat som han gjorde med Israel.

5 Mitt folk, husk planene kong Balak av Moab hadde, og svaret han fikk av Bileam, Beors sønn, på veien fra Sjittim til Gilgal, så du kan skjønne HERRENS frelsesgjerninger.

Hele veien fra Egypt til Kanaan, det lovede landet, ble de truet, angrepet, eller som Balak ville: forbannet! Men Bileam kunne ikke forbanne dem – det kom bare velsignelse ut av munnen hans! Fordi Herren beskytter hans folk. Herren holder hans løfter.

Og hvordan skal Guds folk forsvare seg? De kan ikke! De ha ingen svar. Skyldig. Skyldig!

Og det kan heller ikke vi. Vi som ikke en gang var del av Israel. Vi som var langt borte. Uten løftene, uten håp i verden. Alt vi har fått vi har fått av Gud. Se hvordan han har velsignet oss i Norge. Har vi noe forsvar mot hans anklagelse?

Mika da står fram: 6 Hva skal jeg komme fram for HERREN med når jeg bøyer meg for Gud i det høye?

Hvordan kan vi gjøre opp? Mange prøver! Mange prøver å være gode nok, ofre nok. En av våre søstre i menigheten fortalte at hun ga bort alt hun eide. Alt! Da blir Gud fornøyd! Men hun var bare fattig og alene. Hvordan kan vi tilfredsstille Gud ved å gi ham det han allerede eier?

Skal jeg komme til ham med brennoffer, med årsgamle kalver? 7 Bryr HERREN seg om tusenvis av værer, titusenvis av oljebekker? Skal jeg ofre min førstefødte for mitt lovbrudd, min livsfrukt for min sjels synd?

Hva kan vil tilfredsstille Gud med? Ingenting! Vi kan ikke ofre noen ting for å bli rettferdiggjort i Hans øyne.

For Israel hadde religion. De hadde Templet. De hadde masse flotte religiøse arbeid – men de hadde glemt det meste vesentlig. Hjerte.
8 Han har kunngjort for deg, menneske, hva godt er. Og hva krever HERREN av deg? Bare at du gjør rett, viser trofast kjærlighet og vandrer ydmykt med din Gud.

Gjør rett. Viser trofast kjærlighet. Og vandrer ydmykt med din Gud. Er det ikke det som mangler fra så mye så-kalte kristne samlinger i dag. Kjærlighet. Til Herren. Til hverandre. Vi har mye aktivitet. Mye kjærlig ord levert med en smil – men som skjuler djevelens løgn. Det finnes ikke helvete. Gud er ikke sint. Du trenger ikke kommer til Jesus. Du trenger ikke å vende om. Du trenger ikke å høre på hans ord. Bare være snill. Og vi vil definere hva snill er.
Akkurat som i Mikas tid. «Fred, fred» sa profetene – mens Gud har varslet oppgjør med dem. «Fortsett som du gjør, ingen fare», sier de falske religiøse ledere.
Ydmykhet. Foran Herren. Vi skal høre på ham, være ydmyk når vi leser hans ord. I stedet for kaste vi ut hans sannhet om seksualitet om identitet, om kjønn – og skader oss selv. Og så blir folk sinte og bruke «kristendom» som et våpen, uten noe tegn på kjærlighet og nåde. Husk at vi er alle sammen syndere, og vi er kalt til å elske vår fiender, ikke hate dem.

I jordens rettsal, foran Herrens anklagelse, er vi funnet skyldig.
Vi har glemt hva han har gjort for oss, hvordan han har frelst oss. Hvor ofte tenker du på det Herren har gjort for deg? På din frelse. Frelst bare av nåde. Blir lamslått av undring av hans barmhjertighet. Han døde i ditt sted for deg. Og vi glemmer det. Meh.
Vi har glemt hans velsignelse hver dag. Alt vi har kommer fra Ham- Vi glemmer hvordan han har tatt var på oss gjennom årene. Glemt hans Hellige Ånd som virker i oss slik at vi er fortsatt kristne i dag.

Som nasjon har vi frydet oss med tom religion, i stedet for å høre på ham. Her i Norge vet folk skremmende lite om den Guden de sier de tilbe. De har knapt lest Bibelen! Ung kristen ledere som ikke vet hvor man finne historien om Rahab (Jeriko) (Josva). Eller hvem David er – Israels største konge! Jeg kjenner en ung mann som ha vært kristen hele sitt liv – og som hadde aldri lest Jesaja. Aldri. Og slet veldig med Gudsbilde i det fordi det stemte ikke med det han hadde blitt lært. En eldre kristen mann som hadde aldri vært i en Bibelgruppe hvor de leste Bibelen! Alt-annet-enn-bibel klubb. En prest som ikke tror på oppstandelsen. Og jeg kunne fortsette med historie etter historie.

Vi står skyldig foran Herren i hans rettsal.

Og derfor skal han dømme.

2.    Herrens dom 9-15

9 HERRENS røst roper til byen, og det er visdom å frykte ditt navn. Hør, du stamme og forsamling!

Når herren snakker, så skal vi lytte! Det er visdom. Dårskap er å lytte til hverandre i stedet for Herren.
Merk at v9b er litt usikker – er enten «Hør du stamme og forsamling», eller «Hør om staven og han som har tatt den ut» Stamme og staven – leder. Forsamling – ta ut, samle til seg selv. Jeg tror at den norsk oversettelse er bedre siden den bygger på moderne kunnskap mens mye av de engelske er hindret av det som står i The King James.

Uansett – vi har kalt til å lytte, hør etter, for han med staven, Kongen, prater. Og hva sier han?

10 Finnes fremdeles urettens skatter i den urettferdiges hus og et forfalsket, forbannet efa-mål? (En efa var et vektmål. Så i stedet for 1 kg, så vekten var innstilt på 950gram. De betalte for 1000 gram men fikk bare 50.) Og de trodde Gud ikke visste!
11 Kan jeg være ren med urett vekt og falske vektlodd i pungen? 12 De rike i byen øver vold, innbyggerne der farer med løgn, en svikefull tunge har de i munnen.

Som vi så i det forrige kapittel – Gud vil gripe inn i en korrupt verden hvor de rike regjere og herje og de fattige lider. Dommen kommer, like sikkert som det kom mot Israel og Juda.

13 Så skal jeg også begynne å slå deg, ødelegge deg for dine synder. Du slår dine slaver, du utnytte de fattige – vær så god. Se hvordan du liker det.
14 Du skal spise og ikke bli mett, tom skal du kjenne deg. Den du tar til side, kan du likevel ikke berge, og den du berger, gir jeg til sverdet. 15 Du skal så, men ikke høste, presse oliven, men ikke salve deg med olje, presse druer, men ikke drikke ny vin.

Er vi ikke der allerede? Vi har mer og mer og mer – og aldri nok. Vi er aldri fornøyde. Jo mer vi har jo mer vi klager. Hvor ofte har du hørt «Norge er verdens rikeste land…» fulgt av misnøye, klaging.

For noen år tilbake hadde de en spørreundersøkelse. De spurte hvor mye folk tjente. Og spurte folk ideelt sett hvor mye de hadde lyst til å tjene. Uansett hvor mye de tjente, svarte alle at det ideelle var 10% mer enn de hadde i dag! Og det stemmer ganske godt med min egen erfaring. Når jeg har gått opp i lønn så er jeg ikke full av takknemlighet – det jeg nå ha råd til – jeg ser på det jeg ikke ha råd til – og alle reklamene forteller meg at «hvis du kjøpte det, da vil du være fornøyd». Løgn. Jeg tok grep, og begynte å gi minst 10% av inntekten min – først! Til kristent arbeid. Da husker jeg hvem det er som faktisk forsørger meg!

Uten Herren kan vi aldri være fornøyd, forsynt. Som Jesus sa til kvinnen ved brønnen – hvis du drikke av vannet jeg gir deg, levende vann, så vil du aldri tørste igjen. (Joh 4:14)

Men de og vi har snudd oss fra kilden, fra Guds ord, fra Herren selv, og prøve å sluke tørsten ved sprukne brønner. Je 2:13 For to onde ting har folket mitt gjort: De har forlatt meg, kilden med levende vann, og hugget seg brønner, sprukne brønner som ikke holder vann.

16 Du har holdt Omris forskrifter og handlet som Ahabs hus. Omri og Ahab var to konger i Israel som var kjent for sitt ondskap. 1 Ki 16:25 Omri gjorde det som var ondt i HERRENS øyne. Han gjorde mer ondt enn noen før ham. Og hans sønn Ahab var gift med Jesabel og de prøvde å drepe profeten Elia. De tilba Baal! Og så sier Gud: 16 Etter deres råd har dere vandret. Selv om det ser ut som de tjene Herren, med Tempel og offer og religiøs virksomhet – så sier Gud at de tjener en falsk Gud, en Baal, som Omri og Ahab.  

Derfor skal jeg overgi deg til ødeleggelse og innbyggerne dine til spott. Mitt folks vanære må dere bære.

Dommen kommer. Like sikkert som dommen falt på Samaria og Israel i Nord med Assyria, og Jerusalem og Juda i sør med Babylon. Og igjen på Jerusalem i år 70, akkurat som Jesus hadde lovet – hvor Templet ble ødelagt av Romerne og har aldri blitt gjenreist. Bør fortelle man noe! (Gud vil ikke tillatte at hans Tempel stå øde i 2000 år- og han har ikke gjort det. Templet er Jesus. Templet er når oss, kirken.)

Er det noe håp?

I dette kapittelet, veldig lite. Her er vi funnet skyldig foran dom stolen. Kanskje v8 om sann religion 8 Han har kunngjort for deg, menneske, hva godt er. Og hva krever HERREN av deg? Bare at du gjør rett, viser trofast kjærlighet og vandrer ydmykt med din Gud.

Men hvis vi er ærlige, så vet vi at vi klarer ikke det heller. Har du gjort rett, vist trofast kjærlighet og vandret ydmyk med Herren hver dag? Fordi det har ikke jeg. Jeg har snublet og feilet og syndet alt for ofte. Selv om vi ofre alt vi har, v6 og 7, tusenvis av dyr, en Heddalsvannet fylt av brennolje! Selv hvis jeg ofret min egen sønn, så kan han ikke frelse meg.

Nei. Det kan ikke jeg. Men det kan Herren. 7 Bryr HERREN seg om tusenvis av værer, titusenvis av oljebekker? Mika gjør narr av de som tror de kan tilfredsstille Gud med offer. Men offersystemet er innsatt av Gud, og den er der for å vise oss at uten offer, uten blod, uten at noen dør, så er det ingen tilgivelse ingen liv.
Skal jeg ofre min førstefødte for mitt lovbrudd, min livsfrukt for min sjels synd?
Tenk hvor grusomt, hvor smertefullt, å ofre ditt eget barn. Og til ingen nytte. Men! Herren gikk gjennom det. For oss. Hvor stor er Guds nåde – Gud som ofret sin egen sønn. Gud sønnen som ofret seg selv. Lammet - offerlammet – som bærer bort verdens synd.

Det var utenkelig. Men det er sant. Vi er skyldig – men Gud er så full av nåde at han ofret sin sønn, sin egen sønn, på et kors. Jesus roper ut «Tilgi dem Far». For en Gud vi har. Blir slått av undring. Gud gjøre det umulige. Gud frelser de urettferdige. Hans offer er nok. Ta imot.

Og husk. HUSK hva Gud har gjort. Og så hør på ham med glede! Ta opp din Bibel og takke Gud for at han prate til deg gjennom hans ord. Be den Hellige Ånd gjør det levende for deg. Mt 4:4 Jesus svarte: «Det står skrevet: Mennesket lever ikke av brød alene, men av hvert ord som kommer fra Guds munn.»