Jeg elsker denne menigheten. Dere. Kirken vår. Budskapet vi har. Ordet vi har. Nåde vi har.
På torsdag satt jeg og pratet med en hyggelig sykepleie som het Marit. Marit sa hun hadde vokst opp som halv katolikk og halv protestant!
«Oi» sa jeg.
«Ja,» sa Marit, «mye skyldfølelse og mye skam».
Og det var så herlig å kunne komme med gode nyheter! Ikke «Skam deg», men du er akseptert som du er. Ikke «kom og gjør» men «kom og se». Kom og se Jesus, han som kom for syndere som oss. Han som kom ikke for å dømme, men for å frelse.
Og for en glede. Her har vi folk som vet de er syndere og vet de er tilgitte. Vi er folk med fortid. Vi har vært «skamboer» - det var ordet Marit hadde vokst opp med! Vi sliter med seksuelle synd, stolthet, sjalusi, latskap, grådighet, osv. Men vi er blitt ta imot. Fornyet. Forvandlet. Slik at vi begynner å bli mer og mer Jesus lik. Nå ser vi vår synd og har Åndens kraft til å kjempe mot det!
Og slik Jesus har møtt og behandlet oss, slik møte vi og behandle hverandre.
Derfor elske jeg denne menigheten. For her høre vi evangeliet og vi oppleve evangeliet i måten vi er sammen, og hvordan vi møte «syndere» ute.
Vi kommer ikke med dom, men med Jesus. Fordi det er det Jesus gjør her.
4:43-54 avslutter denne første delen av Johannes. Kana delen. Se på vers 46 Jesus kom nå igjen til Kana i Galilea, der han hadde gjort vann til vin. Vann til vin var hans første tegn.
Og v54 sier 54 Dette var Jesu andre tegn. Vann til vin, tegn 1, helbrede embetsmanns sønn, tegn 2.
Og det store tema i kapittel 2, 3 og 4 er – og dette er punkt 1:
1. La oss stole på Jesu ord.
La oss da se på det andre tegnet, og se om det stemmer.
Jn 4:43–5:18 Da de to dagene var gått, dro Jesus videre derfra til Galilea. Husk hvor han hadde vært: i Samaria. Blant ikke-jøder, faktisk blant de jødene foraktet. Men Jesus måtte dit, står det. Sammen med hans disipler. For å lære dem noe de aldri skulle glemme.
For der ved brønnen møte Jesus en synder, en utenfor – med nåde. «Jeg er Messias, og jeg vil gi deg levende vann». Og hun trodde på ham og gikk inn til byen, «Kom og se!» - og de kom og de så og de trodde også! Se 4:41–42 Mange flere kom til tro da de fikk høre hans eget ord, 42 og de sa til kvinnen: «Nå tror vi ikke lenger bare på grunn av det du sa. Vi har selv hørt ham, og vi vet at han virkelig er verdens frelser.»
De hørte på Jesu ord. Og de trodde.
Men nå er han i Israel igjen. Blant de jødene. Blant hans eget. Og husk 1:11 Han kom til sitt eget, og hans egne tok ikke imot ham.
Derfor v44 et varsel: Han hadde selv vitnet om at en profet ikke blir verdsatt på sitt eget hjemsted. 45 Da han kom til Galilea, tok folket der vel imot ham, siden de hadde sett alt det han hadde gjort i Jerusalem i høytiden. For også de hadde vært der i høytiden. De så og «trodde» – men Samaritanene hørte hans ord og trodde. For Jesus refser dem nå.
46 Jesus kom nå igjen til Kana i Galilea, der han hadde gjort vann til vin. I Kapernaum bodde en kongelig embetsmann. Han hadde en sønn som var syk. 47 Da han fikk høre at Jesus var kommet fra Judea til Galilea, gikk han til ham og ba ham komme ned og helbrede sønnen, for gutten var døden nær. 48 Jesus sa til ham: «Uten at dere ser tegn og under, tror dere ikke.»
Nikodemus i kapittel 3 er et godt eksempel på hvordan de jødene er. Samme problem. Nikodemus så tegnene – men forsto ingenting. Han så faktisk ikke. Jesus sa til ham «du må bli født på ny!». Men han skjønte ingenting. Han trodde han var god nok. Han trodde kanskje han måtte bare gjøre litt til. Legge til litt Jesus. Men Jesus sier – nei jeg krever alt. Du må bli gjenfødt. Starte livet på nytt!
Hva med deg? Prøve du å være en kristen med litt Jesus? Jeg gir Gud denne lille delen, men resten av livet er mitt. Jeg prøvde det. Leste Bibelen hver dag men da jeg lukket igjen Bibelen så var livet mitt. Ting gikk ikke så bra. Og en dag ble jeg veldig sjokkert fordi Gud kom ut av det lukkede Bibel og sa «Kom hit, du tilhører meg».
La i dag være den dagen du la Gud ta et oppgjør med deg og du gir hele livet ditt over til ham.
Akkurat som mannen her.
«Uten at dere ser tegn og under, tror dere ikke.»
Denne mannen, denne kongelige embetsmann – sannsynligvis en som jobbet for Herodias Antipas – muligens en hedning (ikke jøder). Uansett, ikke en som var veldig religiøs, og jobbet for en «konge» som var ikke noe glad i Jesus! Men dette er vendepunkt for ham.
For hans sønn er nær døden. Derfor har han reist, personlig, en hel dag for å søke ut Jesus. 49 «Kom, Herre, før gutten min dør!» sa mannen.
Du kan høre desperasjon i hans stemme. Noe som driver denne mannen til å forkaste alt – gir blaffen i Herodias, gå en dag for å finne den eneste som kan kanskje hjelpe. Og han ydmyke seg selv totalt. «Kom, Herre!» sier han.
50 «Gå hjem, sønnen din lever!» sa Jesus til ham.
Nå har han et valg. Stole helt og fullt på Jesu ord. Eller ikke.
Mannen trodde det ordet Jesus sa til ham, og gikk av sted.
Han, som Samaritanene, hørte på Jesu ord, og trodde. Uten å se noe!
Jeg tror det her er et av de store temaer i denne lille delen av Johannes evangeliet. For det første tegn med vann til vin handler også om å høre på Jesu ord og tro. Jn 2:5 Men moren hans sa til tjenerne: «Det han sier til dere, skal dere gjøre.»
Han sa «fyll de store vannkar med vann» og de gjorde det – og så ble det vannet til vin! Jn 2:9 Kjøkemesteren smakte på vannet. Det var blitt til vin. Han visste ikke hvor den var kommet fra, men tjenerne som hadde øst opp vannet, visste det.
De hørte på. Og hans ord ble oppfylt. Og som Petter sa, det var ikke bare for å løse et problem i bryllupet – nei det var et tegn på det som Jesu ord bringer. Glede. Håp. Det store bryllupet av Gud med hans folk, den store festen som kommer, lovet i profetene. Og her er brudgommen, Jesus, som inviterer oss inn til å bli med og dele hans glede.
Jesus sier tre ting til i disse kapitler:
Han sier at han er templet som de skal rive ned (korset), og hans skal reise det opp igjen på tre dager (oppstandelse).
Han sier at «du må bli født på ny» Hvordan? Ikke av kjøtt – ikke av noe vi gjør – men av Ånden. Og Ånden virker i oss slik at vi se på Jesus som er løftet opp. Jn 3:16–18 For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv. 17 Gud sendte ikke sin Sønn til verden for å dømme verden, men for at verden skulle bli frelst ved ham.
Og så til kvinnen ved brønnen sier han «Jeg er Messias». Verdens frelser. Den som skal redde Israel og hele verden. Han med allmakt.
Kan vi da stole på hans ord? Kan vi virkelig bygge våre liv på det Jesus sier?
51 Da han ennå var på hjemveien, kom tjenerne og møtte ham, og de fortalte at gutten hans levde. 52 Han spurte dem når det var blitt bedre med ham. De svarte: «I går, ved den sjuende time, forsvant feberen.» 53 Faren skjønte at det var skjedd akkurat da Jesus sa til ham: «Sønnen din lever.» Og han og hele hans hus kom til tro. 54 Dette var Jesu andre tegn, som han gjorde da han kom fra Judea til Galilea.
Jesu ord er til å stole på. De er det eneste trygg grunn til å bygge livet på. Husk det. Fordi mange av oss lever som om vi ikke tro på hans ord. For eksempel, jager vi etter penger, sliter oss ut ved å jobbe, er bekymret for penger som om vi var foreldreløse barn?
Vet du hva? Mine barn har aldri bekymret seg over hvor den neste måltidet skulle komme fra, eller om de vil ha varme klær til vinter. Fordi de har en far som forsørge dem. Meg. Og det har vi og. Vi har en Far i himmelen. Vi trenger ikke å leve som om vi var foreldreløse.
Hva om hans gode ord om sex? Hvis du er gift – ha sex ofte! Hvis ikke? Slutt inntil du er gift. Sex er en gave noe som binde oss sammen. Og utenfor ekteskapets trygge ramme blir vi såret.
Hva om evangeliets kraft. Fordi vi har ordet. Og Ordet er Jesus. Tror vi at folk kan bli frelst? Kom og se! Ikke «kom og gjør. Kom og skamme deg».
Kom og se Jesus. Jesus er både budskapsbringer OG selve budskapet! Alt handler om ham.
1. 4:43-54 La oss stole på hans ord.
Fordi
2. 5:1-24 Jesus og Faderen er ett! Jesus er Gud.
Da har hans ord kraft. Og de er sann sannhet. Derfor «sannelig, sannelig jeg sier dere».
I 5:1 starter vi en ny liten del av Johannes evangeliet som handler om Jesu guddommelighet.
5:1 Etter dette kom en av jødenes høytider, og Jesus dro opp til Jerusalem. Med v44 i tanken Han hadde selv vitnet om at en profet ikke blir verdsatt på sitt eget hjemsted. – hva slags reaksjon tror vi Jesus får i Jerusalem?
Motstand. Fordi de er mer opptatt av regler og religion – en nåde og frelse. For her har vi en stakkars mann, som hadde vært syk i trettiåtte år. De folke trodde v4 at vannet ble rørt av en engel – men han klarer aldri å komme seg inn fort nok. (merk at noe Bibler har ikke v4 fordi det er ikke i de tidligste manuskripter)
6 Jesus så ham ligge der og visste at han hadde vært syk lenge, og sa til ham: «Vil du bli frisk?» 7 Den syke svarte: «Herre, jeg har ingen som kan få meg ned i dammen når vannet blir rørt opp. Og når jeg kommer fram, går alltid en annen uti før meg.»
Merk her at mannen spør ikke Jesus om noe, vet ikke hvem Jesus er en gang, og har ikke noe «tro». Men Jesus helbrede ham uansett!
8 Da sier Jesus til ham: «Stå opp, ta båren din og gå!» 9 Straks ble mannen frisk, og han tok båren sin og gikk.
Det er ikke vår tro som frelse oss. «Om jeg bare kunne genere nok tro da må Gud gjør det jeg vil… oi». Hvis vi begynne å tenke slik da gjør vi OSS om til Gud, og Gud må gjøre det jeg sier fordi jeg har «nok tro». Nei, Ånden blåser hvor han vil, frelser dem han vil, helbrede dem han vil. Vi spør. Vi ber. Men han bestemmer. Til hans ære.
Og se hva Jesus gjør. Han helbrede denne uhelbredelig mannen. Syk i 38 år. Og på sabbaten velge han å gjøre dette for å poengtere hvem er Gud, og hvem er ikke det. V9 fortsetter Men det var sabbat denne dagen, 10 og jødene sa til ham som var blitt helbredet: «Det er sabbat, du har ikke lov til å bære båren.» 11 Han svarte: «Han som gjorde meg frisk, sa: ‘Ta båren din og gå!’»
Oi! Så bra. Og de jublet fordi mannen ble frisk. Halleluja?
Nei. Uff.
12 «Hvem er det mennesket som sa at du skulle ta den og gå?» spurte de. 13 Han som var blitt frisk, visste ikke hvem det var, for Jesus hadde trukket seg unna; det var så mye folk der. 14 Senere fant Jesus mannen på tempelplassen og sa til ham: «Nå er du blitt frisk. Synd ikke mer, for at ikke noe verre skal hende deg.» 15 Mannen gikk da og fortalte jødene at det var Jesus som hadde gjort ham frisk. 16 Fordi Jesus hadde gjort dette på sabbaten, begynte jødene å forfølge ham
Så tåpelig. Tegnet som viste dem hans storhet – de nektet å se det, å gjemte seg bak tomme religion, slik at de ikke trenger å høre på ham.
Hvor ofte la vi «religion» kommer i veien for Kristi nåde? Når Gud frelse de «feil» folk. «Alt for mange med fortid i denne menigheten» «Alt for mange brune» - faktisk vi har for få i mine øyne.
Men de gikk glipp av det store mirakelet fordi de var så opptatt av «reglene». Han brutte våre regler, han har feil teologi, han sier ikke de riktige ord, han kle seg ut feil. Uff. Se med Jesu øyne.
Og Jesus nå gjør vondt verre! Ifølge dem så bryte han sabbaten – men hans begrunnelse er helt sjokkerende!
17 Men han sa til dem: «Min Far arbeider helt til nå. Også jeg arbeider.»
Bombe! Hørte du hva han sa?! Stein ham. Blasfemi!
18 Etter dette var jødene enda mer oppsatt på å få ham drept. For ikke bare brøt han sabbaten, men han kalte også Gud sin egen far og gjorde seg selv lik Gud.
Jesus påstår at han er Gud. Men det er ikke uten bevis!
Det er veldig populær i dag å ikke være skråsikker. Det blir oppfattet som «ydmyk». «Å jeg vet ikke, jeg kan ikke være sikker». Og noen ganger er det helt riktig. Hvis det er bare noe du mene, gjerne være litt ydmyk og innrømme at kanskje du kan ta feil!
Men når det gjelder evangeliet så er det nokså tåpelig å ikke være noe annet enn dunn sikker. Fordi Gud kunne ikke har gjort dette tydeligere. Her har du en mann som ble født på mirakuløs vis, som oppfylte alle de mange profetier om ham, som gjorde tegn på tegn på tegn – mirakler i offentlighet. Selv hans erkefiender kunne ikke benekte hans makt. I stedet for sa de «hans makt kommer fra djevelen». Og så døde han i all offentlighet - løftet opp på ett kors – for å så stå opp igjen. Og han viser seg ikke til fremmede men til de som kjente han best. Her var ikke noe skuespiller – her var det den ekte varen: Jesus sto opp.
Det er overveldende med bevis. Og hvis det ikke gjør deg skråsikker – hvis du tviler fortsatt – hva i all verden ville gjort deg sikker? Hvor mye mer kunne du forvente. Han helbrede på avstand, mate 5000, gå på vannet, reise de døde til livet, kaste ut demoner og helbrede alle som kommer til ham. Uten anstrengelse. Foran alle.
Vi kan se på bevis og være sikker på dette: Jesus er verdens frelser. Vår frelser. Fordi han er Gud selv. Se på v19 Jesus tok til orde og sa til dem: «Sannelig, sannelig, jeg sier dere: (DETTE ER SANNHET) Sønnen kan ikke gjøre noe av seg selv, men bare det han ser sin Far gjøre. Det Far gjør, det gjør også Sønnen. 20 For Far elsker Sønnen og viser ham alt det han selv gjør.
Hvorfor helbrede Jesus på sabbaten? Fordi det er det Gud gjør. Han og Faderen er ett, derfor det Faderen gjør, gjør Sønnen (Jesus).
Og han skal vise ham større gjerninger enn dette, så dere skal undre dere. 21 For slik Far reiser opp de døde og gjør dem levende, slik gjør også Sønnen levende hvem han vil.
Tror du han snakke bare om fysisk død? Fordi vi skal se litt senere at Jesus har makt over fysisk død og liv når han reise Lazarus fra de døde. Men som han sier til Maria, Lazarus sin søster: «Jeg er oppstandelsen og livet. Hver den som tror på meg, skal aldri i evighet dø.» (11:25-26)
Jesus har makt over åndelig liv. Det er han som kan reise oss til liv igjen. Som kan gi oss nytt liv. Vi blir gjenfødt av hans Ånd. En ny skapning. Du er en ny skapning i Kristus. Det gamle deg er borte. Det nye har kommet.
22 Og Far dømmer ingen, men har overlatt hele dommen til Sønnen, 23 for at alle skal ære Sønnen slik de ærer Far. Den som ikke ærer Sønnen, ærer heller ikke Far, han som har sendt ham.
Der ser vi igjen Treenigheten. V19 Sønnen kan ikke gjøre noe av seg selv. Han underordne seg Faderen.
Å ja, sier folk, derfor er han ikke Gud, men noe lavere.
Men v22 han er dommeren. Og alle skal ære ham slik de ærer Far. Og hvis du ikke ære Sønnen, så ære du ikke Far! Du kan faktisk ikke ære Far uten å ære Sønnen.
Det er helt sykt han sier her! Jøde, hvis du vil ære Gud, så må du ære meg. Tilbe meg, så tilbe du Faderen.
Det er ren blasfemi med mindre han er Gud selv. Det går ikke annen å si at Jesus er bare en profet eller en engel eller noe annet en den levende Gud. Hans egne ord tillater ikke det! For enten er han ond – et opprører som Satan som prøve å ta Guds plass – eller er han Gud.
Og beviset står rett foran dem: en mann som hadde ligget i 38 år, syk, knust – som nå står oppreist, med styrke i armer og bein og i god helse, som står der og bære båren hans.
Det Jesus gjør vitne til sannheten at han er Gud. Og neste uke vil vi se på to andre «vitner».
Men nå la oss avslutte med v24, som minne oss på det vi lærte i kapittel 2 til 4: 24 Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Den som hører mitt ord og tror på ham som har sendt meg, har evig liv og kommer ikke for dommen, men er gått over fra døden til livet.
For en evangeliet vi har! Jeg elsker denne menigheten fordi jeg elsker dette evangeliet som vi lever ut, mer og mer.
Tror på Jesu ord, så har du evig liv. Du kommer ikke for dommen – og han, Jesus, er dommeren, så da vet du at han snakke sant – du kommer ikke for dommen, men er gått over fra døden til livet.
Stole på Jesu ord. Fordi han og Faderen er ett.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar