Hvordan opplever du Gud?
En ny venn av meg spurte meg det spørsmålet denne uke. Hvordan opplever du Gud?
Jeg hadde egentlig ikke tenkt over det. Men det er et godt spørsmål!
Fordi vi opplever Gud på to måte: objektiv og subjektiv.
Objektiv er det utenfor oss, uavhengig. Det som skjedde i historie. Det vi leser om. Vi har historisk bevis. Vi vet at Jesus sto opp fra de døde ca. 2000 år siden.
Men subjektiv er Åndens verk i oss. Han vekker oss til liv. Vi har en personlig møte med Jesus Kristus. Noen har sagt til oss «kom og se». Og så har vi sett og møtt den levende Gud.
Hvordan opplever jeg Gud? Jeg har møtt og kjenne personen Jesus. Jeg har sett ham og møtt ham.
Og dagens tekst handler om det. Folk som kom og så Jesus, så Gud, for første gang.
Kom og se!
Men de første vi møte er en gruppe sendt fra Jerusalem til å se – ikke Jesus, men hans budbærer - Døperen Johannes. De ble sendt til og se og finne ut hvem han er.
19 Dette er vitneutsagnet fra Johannes da jødene sendte noen prester og levitter til ham fra Jerusalem for å spørre: «Hvem er du?»
De kom for å spørre fordi her var en raring ut i ødemarken kalte folk til å vende om. Og tusenvis av folk fulgte etter Johannes. Dette er rart fordi de var Guds folk – de trengte ikke å bli døpt. De var god nok som de er. Slik som nordmenn i dag.
Men Johannes pekte på deres dobbeltmoral, hvordan de sa de elsket Gud men livet sitt sa noe annet. Og han sa til dem «Vend om». Og mange skjønte at de trengte enn ny start, trengte tilgivelse.
Derfor «Hvem er du Johannes?»
20 Da bekjente han og fornektet ikke – han bekjente: «Jeg er ikke Messias.»
Jeg er ikke den lovede redningsmann som hele Gamle Testamente pekte fram mot. Jeg er ikke den du har ventet på.
21 «Hvem er du da?» spurte de. «Er du Elia?»
Hvis han er ikke Messias, kanskje han er profeten Elia? For Johannes døper her i Jordanelven, stedet hvor Elia gikk tørrskodd over elven, og det var også her Elia ble tatt opp til himmelen i en flammende ildvogn med ildhester og alt! Og vi vet fra skriftene at Elia skal kommer igjen, før Messias kommer. Malaki 4:5 Se, jeg sender profeten Elia til dere før HERRENS dag kommer, den store og skremmende. 6 Han skal vende fedrenes hjerter til barna og barnas hjerter til fedrene, så jeg ikke skal komme og slå landet med bann.
Kanskje Johannes er Elia stått opp fra de døde (eller sendt ned fra himmelen). «Er du Elia?»
21 «Nei, det er jeg ikke», svarte han. Han er ikke Elia stått opp fra de døde.
«Er du profeten?» «Nei», sa han. Det vil si den lovede «profet som Moses» fra 5. Mos 18:15-18. Er du han? Nei.
22 «Hvem er du da?» sa de. «Vi må ha et svar å gi dem som har sendt oss. Hva sier du om deg selv?»
Og her viser Johannes at selv om han er ikke Elia, han har Elia-tjenesten. For han gjør akkurat det som Malaki forutså: han få folk til å vende om før Herren kommer.
23 Han sa: «Jeg er en røst som roper i ødemarken: Gjør Herrens vei rett, som profeten Jesaja har sagt.»
Han siterer fra Jesaja 40, hvor profeten Jesaja kommer med trøsteord til Guds folk, Israelittene, som lever i eksil etter de ble kastet ut av landet. Gud lover at de skal kommer tilbake til landet, at det blir en hovedvei i ødemarken som føre dem tilbake. Og 70 år senere kom, jo Israels befolkning tilbake - men Jesajas profeti lovet noe mye større, noe verdensomspennende, hvor Gud selv skulle gripe inn og redde hans folk!
Hva se man når man se Johannes. Man se en som rydde vei for Herren vår Gud. Som forberede folk til å møte Gud. For det vi må vite før vi møte ham er at vi er syndere som må vende om. Og hvis du tror at du ikke en er synder, så er du ikke en kristen. Du er en fariseer. En religiøs utøver som satse på den egen frelsesvei og gi blaffen i Guds frelser. For Guds frelser er Gud selv, Jesus, som ta bort verdens synder. Og Johannes oppgave var å døpe de som skjønte det.
24 Noen av de utsendte var fariseere. [religiøse ledere] 25 De spurte ham: «Hvorfor døper du da, når du ikke er Messias og heller ikke Elia eller profeten?»
26 Johannes svarte: «Jeg døper med vann. Men midt iblant dere står en dere ikke kjenner, 27 han som kommer etter meg, han som jeg ikke er verdig til å løse sandalremmen for.»
28 Dette hendte i Betania på den andre siden av Jordan, der Johannes var og døpte.
Johannes sin oppgave var ikke for å ære seg selv. Hans oppgave var å ære Jesus. Å peke på ham å sier «der! Han der skal du følge. Han der er Ordet. Han der er Herren.» Johannes var ikke opptatt av seg selv, hans omdømme, hans ego. Han var opptatt av Herren. Han var opptatt av Jesus, selv om han ikke visste hvem han var.
Inntil nå: Kom og se!
29 Dagen etter ser han Jesus komme gående mot seg, og han sier: «Se, Guds lam, som bærer bort verdens synd!
Tenk hvor stort det øyeblikket. Endelig ser jeg ham!
«Se, Guds lam, som bærer bort verdens synd! 30 Om ham var det jeg sa: Etter meg kommer det en mann som er kommet før meg, for han var til før meg. 31 Jeg kjente ham ikke, men for at han skal bli åpenbart for Israel, er jeg kommet og døper med vann.»
At HAN blir åpenbart er jeg sendt. Gjør Herrens vei rett.
Og ser du hva han kaller Jesus for? Guds lam, som bærer bort verdens synd
Et lam var ofte brukt som et syndeoffer i Templet. Hvis du hadde syndet så måtte noe dør i ditt sted for at du kunne gjenforenes med Gud. Det å ofre et dyr i Templet var å erkjenne at 1. Jeg er en synder 2. Syndens lønn er døden. 3. Jeg trenger tilgivelse. 4. Tilgivelsen koster. Et liv for et liv.
Et lam var også ofret på påske – når Israelitten blir reddet fra slaveriet og utvandret fra Egypt. De måtte ta lammets blod på dørstokkene, og Guds dødsengel kom over Egypt for å ta livet av de førstefødte, så rørte han ikke de som var dekket av lammets blod.
Jesus er Guds lam, som bærer bort verdens synd! Han er vår offerlam, og dekket av hans blod dør vi ikke, men få evig liv. Fordi han tok vår synd, og ga oss hans liv.
32 Og Johannes vitnet og sa: «Jeg så Ånden dale ned fra himmelen som en due, og den ble værende over ham. 33 Jeg kjente ham ikke. Men han som sendte meg for å døpe med vann, sa til meg: Ham du ser Ånden dale ned over og bli hos, han er det som døper med Den hellige ånd. 34 Jeg har sett det, og jeg har vitnet: Han er Guds Sønn.»
Se! Se Jesus. Han som døper med den Hellige Ånd. Guds Ånd. Han som er opphavet og kilden til liv. Det er Jesus, Guds sønn.
Det var v19-34 Johannes vitne om seg selv og om Jesus. Jeg er ikke Messias, men Han er. Og Han der, han er Guds offerlam, som ta bort verdens synder.
Hva gjør vi med da med det?
35 Dagen etter sto Johannes der igjen sammen med to av disiplene sine. 36 Da Jesus kom gående, så Johannes på ham og sa: «Se, Guds lam!»
37 De to disiplene hørte hva han sa og fulgte etter Jesus.
Johannes sa «se!». Og de så. Og så endret de retning og fulgte etter Jesus. Hele livet endret kurset. Fra nå av følge de Jesus. Fordi de hadde hørt på Johannes. Han var ikke Messias, men veiviseren. Nå hadde han vist dem veien, og hans tjeneste var ferdig.
Se på Johannes sitt ydmykhet. Hans disipler forlater ham, og han er glad fordi de følge etter Jesus. Hvor ofte er vi glad når Jesus blir æret og opphøyd når vi kanskje ikke er. Eller andre vokse forbi oss i tjeneste, i visdom, i gaver. Når en annen menighet vokser mer, eller noen andre får venner som blir kristen. Å du føle det stikke. Sjalusi. I stedet for bør vi være glad fordi Kristus er opphøyet. For vi er tjenere, i likhet med Døperen Johannes. Vi leve for å ære Ham – ikke oss selv.
38 Jesus snudde seg og så at de fulgte ham, og han sa: «Hva leter dere etter?» De svarte: «Rabbi, hvor bor du?» Rabbi betyr lærer. 39 «Kom og se!» sa Jesus. De gikk da med ham og så hvor han bodde, og de ble hos ham den dagen. Det var omkring den tiende time.
Hva gjør man når man har opplevd Jesus?
40 Andreas, Simon Peters bror, var en av de to som hadde hørt det Johannes sa, og som hadde fulgt etter Jesus. 41 Han fant nå først sin bror Simon og sa til ham: «Vi har funnet Messias!» – Messias betyr «Den salvede». 42 Så førte han Simon til Jesus.
Er ikke det vi vil gjøre. VI som har møtt Messias. Vi som har møtt vår herre. En lengsel at alle skal se ham, møte ham, blir frelst. Kom og se. Noe galt med kristne som ikke brenne for at andre skal bli kjent med Jesus. Har du møtt Jesus hvis du ikke vil at andre skal møte ham?
Det var en ny prest som kom til en by og ble intervjuet av avisen. I intervjuet snakket han varmt om byen og kirkerommet og hvordan kirken skal være åpen og et sted for alle. Et sted hvor man kunne komme og tenke gjennom livet.
Men vet du hvem som var helt fraværende i intervjuet? Jesus. Jeg vil at folk skal komme og møte Jesus. Jeg vil at de skal vende om fra sitt tomme liv og møte livets kilde Jesus. Jeg vil at de skal bli frelst fra syndene sine og møte Guds lam, Jesus. Jesus.
Hvordan kan du være en kristen, en PREST!, uten å bli opptatt av Jesus. Kom og se kirkerommet? Nei, kom og se den levende Gud, Jesus Kristus vår Herre.
Og slik er det alt for ofte her på berget. Ord, en flom av ord over hvor flott og viktig kirken er og kirkerommet og bla bla bla – men Jesus blir knapt nevnt.
Det er han alt dreie seg om. Ikke bare i menigheten, i kirken, men hele livet! Du og jeg og alle rundt oss og alt i universet ble skapt for å ære og hylle ham. Himmelen er himmelen fordi vi er der sammen med ham. En ny himmel og ny jord hvor synd og ondskap er blitt utslettet og vi vil se ham med egne øyne. Vi vil være i hans nærvær. Det er himmelen. Jesus. Alt dreie seg om ham. Derfor hvis du ikke elske Jesus så kommer du til å mislike himmelen sterkt!
Kom og se JESUS! Kom og se. Og se hva han gjør med folk. For et møte med Jesus det endre alt. Andreas kommer med hans bror Simon – og v42
Jesus så på ham og sa: «Du er Simon, sønn av Johannes. Du skal hete Kefas» – det er det samme som Peter. Det er Peter. Uten Andreas så ville vi gått glip av disippelen Peter! Takk Andreas! Og se hva han gjør. Kom og se, vi har vunnet Messias.
Det kan du og jeg gjøre ikke sant. Kom og se. Kom som du er. Kom til gudstjeneste. Her er det ikke noe rart! Vet du at vi har tenkt gjennom det som skjer her under gudstjeneste nøye, slik at en ikke kristen mann kunne være her og ikke bli vettskremt. «Hmm, det går an å være her.»
Kom og se! Det er masse som skjer blant folk nå. Den Hellige Ånd beveger seg nå i Notodden. Ta del i det. Be for dine venner og bekjente. Invitere dem med i gudstjeneste og Bibelgruppe. Og du trenger ikke å gjøre noe mer enn «Kom og se». Kom og se han som jeg elsker, han som snudde livet mitt rett vei opp!
43 Dagen etter ville Jesus dra til Galilea. Da fant han Filip og sa til ham: «Følg meg!» 44 Filip var fra Betsaida, den byen Peter og Andreas var fra.
Nå var det Jesus som kalte. Han sa, og Filip adlydte! Regne med han hadde fulgt med det som Johannes og deretter Jesus hadde gjort og sagt, men nå måtte han ta stilling til det. Er dette noe jeg kan satse på. Tror jeg?
Når vi høre det «Følg meg!» hva sier vi? Også når vi er blitt kristne lenge. Når vi høre Herrens kall er vi villig til å droppe alt? Tro på ham? Vend om og tro? Eller prøve vi å beholde noe kontroll? Beskytte oss litt? Nei folkens. Vi kjenne ham. Vi vet hvem han er. Vi vet at han elske oss. Tørr å si JA!
«God morgen Herren, svaret er ja. Hva er du vil?» Slik ber min far hver dag. La oss følge i hans fotspor.
Filip da følge Jesus, og etter en møte med Jesus hva gjør han da med en gang? Han Finne Natanael og sier «Kom og se»!
45 Filip traff Natanael og sa til ham: «Vi har funnet ham som Moses har skrevet om i loven, og som også profetene har skrevet om: Det er Jesus fra Nasaret, Josefs sønn.» 46 «Kan det komme noe godt fra Nasaret?» sa Natanael. Filip svarte: «Kom og se!»
Nasaret var tydeligvis et litt lugubert sted. Hadde ikke noe god omdømme. Liksom Drammen i 90-tallet! (det er blitt mye bedre nå!) Men jeg elske 90-talls Drammen fordi jeg ble frelst i Drammen i 1994. Gud er aktiv overalt. Det er ingen sted, ingen tid, ingen menneske som er for lavt eller langt vekk for ham. Nasaret? Kon det komme noe godt fra Nasaret. Kom og se!
47 Jesus så Natanael komme gående og sa: «Se, der er en sann israelitt, en som er uten svik.» 48 «Hvor kjenner du meg fra?» spurte Natanael. Jesus svarte: «Jeg så deg før Filip ropte på deg, da du satt under fikentreet.» 49 Da sa Natanael: «Rabbi, du er Guds Sønn, du er Israels konge.» 50 «Tror du fordi jeg sa at jeg så deg under fikentreet?» sa Jesus. «Du skal få se større ting enn dette.» 51 Så sa han: «Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Dere skal se himmelen åpnet og Guds engler gå opp og gå ned over Menneskesønnen.»
Jesus så Natanael. Den Hellige Ånd ga han en visjon og han så ham. Og Natanael trodde. På grunn av Filips vitnesbyrd og Jesu ord.
Men mye mer er i vente! Mange tegn og under som bevis på at Jesus er den han sier han er. Men det er interrant at han legge ikke vekt på det. Han sier ikke til Natanael «du skal få se større ting: helbredelse, onde ånder som flykte, jeg skal gå på vannet, mate 5000, osv.» Nei, han sier noe som kanskje høres litt rart til oss, men hvis du har lest 1. Mosebok i det siste så ville du har skjønt det. Og Natanael var tydeligvis en som var godt kjent i skriftene (se på hva Filip sier til ham om Jesus i v45 «Vi har funnet ham som Moses har skrevet om i loven, og som også profetene har skrevet om»). Jesus som oppfylle skriftene, som skriftene vitne om. Hele Biblene handle om Jesus. Han er nøkkelen og kjernen. Og så også Jakobs drøm i 1. Mosebok 28:12 handler om Jesus. Jakob, som ble kalt Israel, drømme om en stige fra jorden til himmelen. På toppen av stigen sto Gud, og han fornyet Abrahamspakten med Jakob: at gjennom hans ætt vil hele verden bli velgisnet.
Jesus sier til Natanael, og til oss, jeg er den stigen. Jeg er oppfyllelse av Abrahamspakten. Jeg er v49 Guds Sønn og v51 Menneskesønnen. Jeg er veien, stigen, mellom jord og himmel. Det er de «større ting» Natanael skal se. Jesus på korset. Jesus som dekker gapet mellom oss og Gud. Jesus!
Derfor kom og se! Og så vend om. Veng om og tro. Hva betyr det. Det betyr ikke slutt og gjør dette og nå gjør disse mer kristen ting. Bli opptatt av kirkerommet osv. Nei. Omvendelse er slutt og tro på deg selv – dine egne meninger, dine egne bestemmelse - og tro på Jesus. I alle område i livet.
Omvendelse handler ikke om å gjøre ting. Omvendelse handler om ham.
Kom og se! La oss se Jesus og følge etter ham, uansett hvor han lede oss, i tro. Og la oss si til andre: Kom og se!