Hva er meningen med livet? 3 ting du bør vite!

Lytt til MP3

Nå skal jeg overraske deg. Bibelen sier at livet er meningsløst. Forgjeves.

Slå den opp hvis du ikke tro meg. Side 742.

Det står i Forkynneren 1:1–11 Ord av Forkynneren, sønn av David og konge i Jerusalem. 2 Forgjeves, sier Forkynneren, forgjeves og forgjengelig – alt er forgjeves! 3 Hva har mennesket igjen for sitt strev, for alt det strever med under solen? 4 Slekter går, og slekter kommer, men jorden er alltid den samme. 5 Solen går opp, og solen går ned, så lengter den tilbake til stedet der den går opp. 6 Den skinner og vandrer mot sør, så vender den og vandrer mot nord, mens vinden snur og skifter og tar fatt på sin rundgang igjen. 7 Alle elver renner ut i havet, men havet blir ikke fullt; dit elvene før har rent, fortsetter de å renne. 8 Alle ting går sin strevsomme gang, menneskets ord strekker ikke til. Øyet blir ikke mett av å se, og øret blir ikke fullt av å høre. 9 Det som har skjedd, skal atter skje, og det som ble gjort, skal gjøres på nytt. Intet er nytt under solen. 10 Blir det sagt om noe: «Se, dette er nytt», har det likevel hendt i tidligere tider, lenge før oss. 11 Ingen minnes det som før har hendt. Og det som skal komme, vil heller ingen minnes i slektene som følger.

Så hvis du trodde Dawkins eller Dennett var de første å si at vi er bare tilfeldige vesener som har utviklet seg, er her et lite stund og er da borte, eller at Nietzsche var original når han sa at livet er meningsløs, så siterte de bare fra Bibelen! Intet er nytt under solen. Til og med ateisme.

Så, hvis alt er forgjeves, hvis alt er meningsløs – hva gjør vi da?

Da må vi finner vår egen mening! Da må vi danne det, skape det for oss selv. Norsk human-etisk forbund har det som en del av «Hva vi tror på»: «tilværelsen ikke har noen forutbestemt mening. Vi er frie til å skape mening og finne mål for våre liv». Det vil si det finnes ikke noe mening med livet, bortsett fra det du dikter opp selv.
Forgjeves, forgjeves, alt er jo forgjeves. Det er som å gjete vinden.

Men er det sant? Er livet bare meningsløst? Hva føler du? Har du en følelser at «mitt liv er meningsløst»? Sikkert ikke, for du er her og høre på denne talen med tittelen «Hva er meningen med livet»!

Eller kanskje du har det og vil noe mer. At du reagere mot en tomhet, en følelse at du mangler noe. At livet bare går rundt og rundt. Solen står opp, solen går ned, du blir eldre, og så videre. Er det ikke noe mer?

Da la oss tenke litt på det. Er livet meningsløs? Ikke noe mer en noe vi må finne på selv?

1. Er livet meningsløs? Bare oppdiktet?

Moderne humanisme sier det fordi moderne humanisme stamme fra postmodernisme. Postmodernisme er tanken at din egen oppfatning av realitet er det som gjelder. Du hører det når folk sier «det er din mening, som fungerer for deg. Jeg har min mening som fungere for meg».

Det er ingen sannhet bortsett fra det vi sier er sant. Ingen mening bortsett fra det vi selv gir det. Men fungere det i realitet? Kan vi faktisk leve i et samfunn hvor alle finne på sin egen mening, sin egen rettledning på livet.

Egentlig ikke. Fordi det som jeg la merke til når jeg leste opp på humanetikers nettside human.no var veldig mye snakk om etikk og moral. Faktisk de definere evnen til å være moral som det som skille oss ut som mennesker fra andre dyreart. De veileder at demokrati er bra, FN menneskerettighetserklæring er sitert som om det er siste ordet, og at som humanist er du pålagt å jobbe for det felles beste. Veldig fin, men nokså vag og tåkete påstander, men som egentlig motsier seg selv. Fordi hvordan kan jeg «velge min egen mening», hvis jeg tror, for eksempel, at «demokrati er dårlig»? Nei, det kan du ikke velge gutten min, prøv igjen.

Eller hva om noen vil mener at homofile bør utryddes. «Nei, det kan du ikke gjøre» sier humanister. Men fra en kald, vitenskapelig, evolusjonistisk perspektiv, er homofili helt feil siden det produsere ikke noe barn, og menneskeheten kan ikke utvikle seg. Så hvorfor da plutselig sier humanister «dette er ikke riktig». De trosse vitenskap og henviser til moralitet. Det er interessant.
Til tross for dagens retorikk har homofile alltid vært velkommen i kristen menigheter. Akkurat som heterofile har det noe lyster som er syndig, og de må følge Guds ord, men det å være homofil, å ha slike lyster – det er ikke noe synd. Det er hva du gjør med dine lyster som er synd eller ikke. Som kristne stå vi imot det å bruke våpen mot dem du ikke liker. Vi kan ikke straffe folk med loven på grunn av legning. Men humanister derimot kan ikke sier noe mer enn «jeg mener det er ikke riktig».

Og når vi snakke om pedofili som stort sett alle sier «dette er feil». Igjen, interessant. Fordi det er noen som kommer med gode argumenter, gode logisk påstander på hvorfor pedofili er ikke noe galt – men alle avviser det, også de som sier «skap din egen mening».

Dette er veldig interessant fordi det viser at vi føler at det er noe større enn oss, noe sannhet, noe moral som er over oss. Også de som sier det finnes ikke noe objektiv mening – det vi si en mening som eksistere utenom min egne tanker – de henviser til noe objektiv, noen utenom. Og hvor kommer det fra da?

Koblet sammen med vår søk etter mening som vi alle har – kanskje det ER noe objektiv mening? Kanskje livet er ikke meningsløst?

Det er som når jeg leker med mine barn. Kaleb og jeg bestemmer at vi er riddere som må kjempe mot hverandre for skatten.
Og så svinge vi sverdene og i det øyeblikket så er det sant for oss. Det er vår mening. Realiteten er det vi har bestemt. Jeg er en ridder, og det er Kaleb og. Våre tre-sverd er store og virkelig – faktisk sier det «tjing» når vi svinger det, og sollyset glimter av bladet. Meningen med livet har vi bestemt.

Det er en subjektiv mening. Jeg gir livet mitt mening. Men vet du hva? Med en gang noen blir slått, eller faller, eller noe annet inntreffer som gjør vondt, så forsvinner den subjektiv mening og vi må forholder oss til det objektive, virkelig verden. Plutselig så er vi ikke riddere som redder verden, men far og sønn og far må hente en plaster!

Er derfor folk sliter når lidelse inntreffer? For fantasien sprekker.
Det er veldig få ta høyde for lidelse og svakhet i sitt oppdiktet mening. Og de som gjør det, som Nietzsche, blir ofte sprø av det og ende opp med selvmord.

Noe i oss reagere og sier «slik skal det ikke være».

Og kanskje vi bør lytte til det.

Hør på Alex Rosenbergs forklaring av hva det betyr å være ateist, humanist, i «Ateistens veiledning til virkelighet». Hvordan reagere du når han sette det på spissen i stedet for vag setninger som lyder bra men betyr ingenting.

- Er det en Gud? Nei.

- Hva er virkelighetenes natur? Hva fysikk sier det er.

- Hva er formålet med universet? Det er ingen.

- Hva er meningen med livet? Det er ingen.

- Hvorfor er jeg her? Bare dum flaks.

- Er det en sjel? Er det udødelig? Tuller du?

- Er det fri vilje? Ikke en sjanse!

- Hva er forskjellen mellom rett og galt, godt og ondt? Det er ingen moralsk forskjell mellom dem.

- Hvorfor skal jeg være moralsk? Fordi det får deg til å føle deg bedre enn å være umoralsk.

- Er abort, eutanasi, selvmord, skattebetaling, utenlandsk hjelp, eller noe annet du ikke liker forbudt, tillatt eller noen ganger obligatorisk? Alt går.

- Har historien noen mening eller hensikt? Den er full av lyd og raseri, men betyr ingenting.

Nei, sier alt i oss, det kan ikke stemme. Det må finnes en mening med livet, ikke sant? Alex Rosenberg, Dawkins, Dennett, og alle andre ateister sier «nei, det kravet, det lengsel etter mening er feil, galt. Og bør drepes. Kald harde fakta er at det ikke finnes noe mening med livet.» Men hvordan vet de det? Hvordan kan de påstår det når alt beviset – særlig det indre krav vi alle har for mening – når alt det peke i motsatt retning.

Men hvordan kan vi vite det?

2. Hvordan man kan vite at det finnes en mening med livet?

La oss gjøre et lite tanke-eksperiment. Tenk om vi hadde alle sammen vokst opp her, i denne låven. Vi hadde aldri vært ute. Dørene var lukket og vinduer tildekket så vi kunne ikke se ut. Alt vi visste om var her, innenfor disse fire vegger. Noen av oss påstår dette er alt som finnes. Noen av oss tror det er noe der ute. Og vi begynne å finne på hva verden der ute er. Hvordan det ser ut. Hvordan vi kunne komme dit.

Det er litt som oss nå. Vi er begrenset. Vår liv, vår oppfatning av realitet er litt som å vokse opp i et lukket låven. Vi vet ikke hva som finnes utenfor. Om det finnes noe utenfor.

Noen av oss vil se på låven. Se på hvordan det er satt sammen, bygd opp. Det må være noe bak det her! Andre av oss sier nei, dette ble bare tilfeldig. Du, jeg, alt er tilfeldig. Det finnes ingen mening. Bare tilfeldighet. Sjanse. Evolusjon.

Hvis jeg viser deg denne telefonen, tror du det er designet, eller falt sammen tilfeldigvis over tusenvis av år? Helt klart når vi se på telefonen - eller låven - at dette ble bygd. Det er en intelligens bak den. Et sinn. En designer. Og når vi ser på vår universet så ser vi det samme.
Sjansen for at liv skulle har utviklet seg her på jorden er så liten at det er lik null. Så mye må treffes at det er matematisk umulig. Det er nesten som det finnes en Skaper, en Ingeniør som har programmert og styrt kreftene til å forme verden, akkurat som det finnes noe ingeniører som har programmert roboter til å skape denne telefonen.

Å si «disse kreftene gjorde dette» og derfor det ikke finnes noe «Gud» er som å si «roboter bygde dette på en fabrikk» og derfor det finnes ikke noe ingeniør.

Samme med utviklingslære. Ja, «tilfeldige» krefter har skapt verden slik den er. Men bare fordi vi kan identifisere kreftene, forteller det oss ikke om den som står bak (eller for den slags skyld, ikke stå bak). Vitenskap kan faktisk IKKE avkrefte Guds eksistens. Per definisjon. Han kan ikke måles. Han står utenfor vitenskaps lukket system. Når folk sier «vitenskap har avkreftet Guds eksistens» så er det et trosuttalelse og har ingenting med ekte vitenskap å gjøre. De prøve å vri vitenskap til å si noe det kan ikke si.
Det er samme som å si «jeg har bestemt at du ikke finnes» og så tolke jeg alt du gjør og si som noe annet. Psykose. Hallusinasjon. Andre som tuller med meg. Og så videre. For jeg har allerede bestemt sannhet.

Vitenskap kan ikke avkrefte Gud, men det kan måle hans aktivitet. Vi kan se på det han har gjort, akkurat som vi kan se på denne låven og det fortelle oss litt om de som bygde det. Min mors onkel, Olav. Nøye. Gjennomtenkt. Bygd slik at det skulle stå. På stødig grunn. Bibelen sier dette om Gud:

Ps 19:2 Himmelen kunngjør Guds ære, hvelvingen forteller hva hans hender har gjort.

Ro 1:19 For det en kan vite om Gud, ligger åpent foran dem; Gud har selv lagt det åpent fram. 20 Hans usynlige vesen, både hans evige kraft og hans guddommelighet, har de fra verdens skapelse av kunnet se og erkjenne av hans gjerninger. Derfor har de ingen unnskyldning.

Hvorfor snakke jeg nå om Gud? Fordi hvis du og jeg har en skaper, kanskje vi ble skapt med et formål, en mening. Ikke bare tilfeldig, men til noe. Ikke bare en tilfeldig klumpe seller, men en verdifull skapning!

Tilbake til vår tanke eksperiment. Her er vi alle sammen. Denne låven er alt vi vet, alt vi har opplevd. Noen tror det finnes noe mer. Men ingen vet. Men tenk om plutselig det står en iblant oss. Hvor kom han fra? Og så begynner han å fortelle oss om verden utenfor. Den virkelige verden! «Men hvordan vet du det» sier vi. «Fordi jeg har vært der ute. Jeg har kommet utenifra, til dere her inne, for å fortelle deg hva det er og hvordan du kommer dit.»

Oi, oi, oi! Det ville forandre alt. Og det er akkurat det Jesus, mannen fra Nazaret, sønnen til Maria, hevdet. At han hadde kommet utenfra.

Men hva er da spørsmålet som vi alle har? Bevis det!

Og så løper mannen mot døren og han river den åpen. Pang! Lyset er blindene. Vi alle reagere i sjokk – det skal ikke skjer! Og så sier han «veien er åpen! Bli med meg»

Det er det Jesus gjorde på korset. Han åpnet veien. Hans død og oppstandelse er beviset. For oss i låven kunne vi ikke åpne døren – og så åpnet denne mannen døren. Umulig! Slik var Jesus. Det å stå opp fra døden er umulig. Men han gjorde det. Hans disipler så at han døde. Og så at han sto opp igjen. Slik Johannes, en av hans disipler sier «Det som var fra begynnelsen, det vi har hørt, det vi har sett med egne øyne, det vi så og som hendene våre tok på, det forkynner vi: livets ord. 2 Og livet ble åpenbart, vi har sett det og vitner om det og forkynner dere det evige liv, som var hos Far og ble åpenbart for oss. 3 Det som vi har sett og hørt, forkynner vi også for dere, for at dere skal ha fellesskap med oss, vi som har fellesskap med Far og med hans Sønn Jesus Kristus.» 1 Johannes 1:1-3

Jesus er hvordan man kan vite at det finnes en mening med livet. Og derfor:

3. Livet er ikke meningsløst

Jeg startet med å si at Bibelen sa at livet var meningsløst. Og det gjør det. Forkynneren begynner slik, og han søker etter mening overalt. Han søket etter det i makt, i rikdom, i sex, i arbeid, i visdom. Og fant at alt, til slutt, var forgjeves. Meningsløst. Ingenting ga mening. Ikke sex med tusen kvinner. Ikke det å være verdens rikeste mann. Alt det vi søker etter. Han har vært der og han sier «Forgjeves, forgjeves og forgjengelig. Som å gjete vinden.» I can’t get no satisfaction.

Hvor ende han opp da?

Forkynneren 12:13–14 Dette er summen av alt du har hørt: Frykt Gud og hold hans bud! Dette gjelder for alle mennesker. 14 For Gud skal dømme hver gjerning, holde dom over alt som er skjult, enten det er godt eller ondt.

Hele veien ser han Guds hånd. Uansett hvor han gikk og hva han prøvde så han Gud, noen gang uønsket. Han så Guds dom. Og så gikk det opp for ham. Enten kan man prøve å kjempe mot Gud, motsier Gud, ignorere Gud – forgjeves. Meningsløst blir alt! Eller søk ham, blir kjent med ham, elsk ham. Og da «what we do in life echoes in eternity» – «det vi gjør i dette livet lyde ut i evighet» (Gladiator)

Vi har da et valg. Skal vi akseptere Gud og at han skapte oss med mening? Eller skal vi overse det og dikte opp egen mening?

Problem med gi deg selv mening er det er en dårlig måte å styre landet på. For eksempel, nå er alle veldig for homofili. Går i Pride toget og hele pakke. Hurra! Men for ti år siden så var alle mot det bortsett fra noen få. Nå fordi media og politikere og samfunnet sier «dette er bra» så som nikkedokker sier alle «dette er bra». Men ingen vet hvorfor. Og det er ikke noe som har fanget hjerte sitt. Om ti år hvis samfunnet svinger tilbake igjen og mener homofili er feil, så vil alle plutselig være imot det igjen. For det er ikke grunnfestet i noe. Du blir blåst hit og dit, en slave til andres mening.

Alle blir styrt av noe. Vi alle har vår autoritet som vi henviser til. Men de fleste av oss har noe lite gjennomtenkt satt sammen fra halv-sannheter, råd fra filmer, det vennene gjøre, og hva media forteller oss. Subjektiv mening. Velg din egen mening. Velg din egen moralitet.

Men Kristus kommer med noe som er godt gjennomtenkt. Organisert. Bevist. Forklarer verden. Forklarer at folk forklarer meg selv. Historisk bevis på at Jesus sto opp fra de døde.

Hvor har vi kommet?

Tre ting du må vite:

1. det er en skaper.

2. du er ikke tilfeldig men ble skapt med et formål, med mening. Livet dit har mening!

3. Meningen med livet ditt er å kjenne Gud, ære ham, og glede deg i ham.

Takk Gud at mitt liv er ikke bare tilfeldig. Takk Jesus at du åpnet veien. Hjelp meg å kjenne deg, ære deg og glede meg i deg. Amen.