Årsmøte – tilbakeblikk på 2017 og gjentakelse av Visjon 2018: En erklæring av avhengighet.

(Ikke noe MP3 opptak dessverre)

Egentlig var det planlagt å se på romerbrevet kapittel 5. Men pga min overgang til utvidet stilling på den ene jobben mens jeg avsluttet den andre jobben og sykdom hos Christian så hadde vi ikke mulighet til det. Jeg hadde ikke nok tid til å forberede noe skikkelig, og jeg har ikke lyst til å legge fram noe som er ikke godt nok! Men siden vi måtte har årsmøte allikevel takk til norsk lov, og siden det har vært noen måneder siden jeg la fram visjonen for 2018, så passet det bra å se litt på det Gud har gjort iblant oss, og se fram til resten av året.

Visjonen vår for 2018 kan bli oppsummert i tre ord: ære, glede, og avhengighet.

Ære fordi vi eksistere til å ære Gud, som mennesker og som en menighet. Og vi gjør det i å glede oss i Ham, og elske ham med hele oss. Vi var skapt til å glede oss i Herren, og vi som har den Hellige Ånd er fyll av glede når vi huske evangeliet, når vi tenker over vår himmelske Far, Jesus vår bror og frelser, og hvordan Gud elsker oss. Og så er vi avhengig av ham. Og det er kanskje der vi sliter, særlig som ledere. Vi vil gjerne så mye. Det er så mange som trenger Jesus. Så mange som går fortapt. Vi burde være 100, 200 stukk nå. Jeg er ivrig og utålmodig!

Men vi kan ikke gjøre noe som helst uten Ham. Alt kommer fra ham. Dette er hans menighet, ikke mitt – og heller ikke primært ditt. Det er Jesus som er menighetens leder. Han er vår drivkraft og makt og leder og veiviser og visdom. Derfor må vi hører på han. Som på fjelltoppen når Jesus ble herliggjort foran øynene til Peter, Johannes og Jakob, og Moses og Elias (Loven og Profeten) var sammen med Jesus – hva sa Guds røst fra skyet: Dette er min sønn – hør på ham! (Markus 9)

Derfor er vårt grunnvoll Guds ord. Og som mye som mulig Guds ord uten tolkning, uten vridning. Vi vil la skriftene så mye som mulig forklare seg selv. Vi vil at folk skal si «å ja, jeg ser hvor det kommer fra» ikke «hæ» når vi forklare teksten. Guds ord er vårt livblod, og har skapt en menighet som er levende. Som er full av kjærlighet. Hvor folk er åpent og imøtekommende og tar vare på hverandre. Og nøkkelen er ikke oss – det er her. Det er fordi vi er fylt av Guds ord. Kanskje et bra sted å stoppe og snakke om hvor mange var på gudstjenestene i fjor!

Vi hadde 52 norske gudstjeneste og 50 engelsk kveldsgudstjeneste. Denne gudstjenesten hadde i gjennomsnitt 15 voksne, og 10 barn (25 til sammen). Laveste oppmøte var 11. Høyeste 69 på langfredag i fjor. På vanlig møte var det 39. Vi er jo mye flere som tilhører menigheten… Det er en nedgang på 2 fra 2016 hvor gjennomsnitt var 27. Men! Vi hadde engelsk gudstjeneste hele året som «spiste» på denne norsk møte. Der har vi hatt 11, men minimum 4 og en gang 24! Satt sammen, og hvis vi tar vekk lederne som er på begge gudstjenester, så hadde vi faktisk en framgang på 3 fra 2016, med en gjennomsnitt på 30 på søndager. Det er greit men med rom for forbedring.

Jeg blir bekymret når folk ikke komme på en, to, tre, eller flere søndager – fordi jeg vet hvor vanskelig det er å leve som en kristen uten å møte sammen som hans menighet! Akkurat som det er vanskelig å leve hvis du ikke spise.
Og alt for mange kristne har nesten sultet seg i hjel fordi de bruke ikke anledning de har til å få god åndelig mat. Jeg vet at det er ikke en del av vår kultur å se på kirken som viktig for MEG. Men det er det. Det er Guds gave. Det er måten Gud velsigne deg på. Gud sette sammen oss som hans familie til å ta vare på hverandre. Er ikke det akkurat det vi har lært fra Romerbrevet 14? Behandle hverandre med nåde og omhu. Samme nåde Gud har vist oss viser vi til hverandre.
Jeg vet at mange sliter fordi de har hatt en dårlig opplevelse av hva en menighet er, og mange er blitt såret av andre kristne. Men ikke forkast Guds gode gave fordi folk har sølte det til med sin synd! Enda en grunn til å søke en menighet hvor Guds ord og evangeliet blir forkynnet. Det er som salve på et såret hjerte. Hvis du trenger folk som trenger åndelig helbredelse – få dem inn her, og ser hva Gud kan gjøre!

Derfor har vi disse tre måneder brukte mye tid under gudstjenestene å be for det at folk kommer. At vi kjenne behov for å være sammen og høre fra Gud. Vi har også hatt fokus på hvorfor vi trenger menigheten, og vi hadde et høydepunkt forrige søndag kveld når Karen la fram hvorfor hun trenger menigheten. Den er lagt ut på facebook iden vår og er verdt på høre på.

Ok. Litt lite Bibel så langt. La oss rette fokus tilbake på Gud. Fordi vi er skapt for hans glede og for å ære ham. Westminster sier at «Menneskets øverste formål er å ære Gud og å glede oss i ham for alltid.»

La oss tenke litt på det.

Vi eksisterer for å ære Gud. Vi ble skapt i Guds bilde for å reflektere Guds herlighet. Som månen reflekterer solens lys og lyser opp nattehimmelen, så bør vi reflektere Guds herlighet.

Ro 11:36 For fra ham og ved ham og til ham er alle ting. Ham være ære i all evighet! Amen.

1 Co 10:31 Men enten dere spiser eller drikker, eller hva dere enn gjør, gjør alt til Guds ære!

Men ikke bare det! Det er ikke bare at vi skal ære Gud, men også at vi skal glede oss i ham for alltid. Vi ble skapt for glede – i Ham. Vi ble skapt for hans glede, og skapt til å bli fullkommen og glad i Ham. Gud gjør oss hel!

Salme 73:25 Hvem har jeg ellers i himmelen? Når jeg er hos deg, har jeg ikke glede i noe på jorden. 26 Om kropp og hjerte forgår, er Gud for evig mitt hjertes klippe og min del. 27 De som holder seg borte fra deg, går til grunne, du gjør ende på alle som er utro mot deg. 28 Men for meg er det godt å være nær Gud. Jeg har tatt min tilflukt til Herren GUD. Jeg vil fortelle om alle dine gjerninger.

Jn 17:21–23 Må de alle være ett, slik du, Far, er i meg og jeg i deg. Slik skal også de være i oss, for at verden skal tro at du har sendt meg. 22 Den herligheten du har gitt meg, har jeg gitt dem, for at de skal være ett, slik vi er ett: 23 jeg i dem og du i meg, så de helt og fullt kan være ett. Da skal verden skjønne at du har sendt meg, og at du elsker dem slik du har elsket meg.

Menneskets øverste og høyeste formål - vårt hensikt, grunnen til at vi er, den høyeste meningen i våre liv er dette: å ære Gud og å fullt ut glede oss i Ham for alltid.

Glede er et rødt tråd gjennom hele bibelen. Den dukker opp gang på gang.

Min far sitert fra Judasbrev 24 forrige uke: Jud 24–25 Han som har makt til å bevare dere fra fall og føre dere fram for sin herlighet, jublende og uten feil, 25 han, den eneste Gud, vår frelser ved Jesus Kristus, vår Herre: Ham tilhører ære og majestet, velde og makt før alle tider, nå og i alle evigheter! Amen.

1 Pe 2:3–10 For dere har smakt at Herren er god. 4 Kom til ham, den levende steinen, som ble vraket av mennesker, men er utvalgt og dyrebar for Gud, 5 og bli selv levende steiner som bygges opp til et åndelig hus! Bli et hellig presteskap og bær fram åndelige offer, som Gud tar imot med glede ved Jesus Kristus.

Hvorfor det? Hvorfor glede? Hvorfor tro eller riktig lære? Fordi det er mulig å vite mye om Gud uten å være glad i ham. Det er mulig å være kald og religiøs. Faktisk, djevelen har en bedre «teologi» enn du og jeg kunne enn få. Han kjenner alt om Gud. Men han hater Gud.

5.Mos 28:47–48 Fordi du ikke tjente HERREN din Gud av et godt hjerte, i glede over all din overflod, 48 må du tjene de fiendene HERREN sender mot deg.

Glede er et krav for Guds folk! Fordi djevelen kjenne Gud godt. Djevelen har hatt flere riktig teologiske tanker om Gud enn du vil i hele ditt liv. Satans problem er ikke lære, men glede. Han kjenner Gud godt – og hater ham. Vi som er hans folk bør glede oss! Ikke bare tenke rette tanker.

Det er derfor vi legge mye vekt på ordet – å lese det slik Gud har skrevet det. Teologi, lære er viktig, men det er ikke vårt levebrød. Det er forskjellen mellom å beskrive min kone, eller å snakke med henne. Lære er en beskrivelse – dette (Bibelen) er å snakke med ham. Og hans ord gjør noe i oss. Endre oss forandre oss, og fylle oss med glede.

Vår hensikt, årsaken til at vi er her, er å ære Gud og glede oss i ham for alltid. I evighet vil vi gjøre det! I herliggjørelse og pris og sang og i GLEDE! Og det kan vi oppleve nå.

Hva er menneskets øverste og høyeste formål?

Menneskets øverste formål er å ære Gud og å glede oss i ham for alltid.

Og hvis vi ikke er fullt av glede. Tenk over det Gud har gjort for oss.

1 Pet 2:9 Men dere er en utvalgt slekt, et kongelig presteskap, et hellig folk, et folk som Gud har vunnet for at dere skal forkynne hans storverk, han som kalte dere fra mørket og inn i sitt underfulle lys. 10 Dere som før ikke var et folk, er nå Guds folk. Dere som før ikke fant barmhjertighet, har nå funnet barmhjertighet.

Ro 1:16 For jeg skammer meg ikke over evangeliet. Det er en Guds kraft til frelse for hver den som tror, jøde først og så greker.

Ro 3:21 Men nå er Guds rettferdighet, som loven og profetene vitner om, blitt åpenbart uavhengig av loven.

Ro 5:1 Da vi altså er blitt rettferdige ved tro, har vi fred med Gud ved vår Herre Jesus Kristus.

Ro 5:10 For mens vi ennå var Guds fiender, ble vi forsonet med ham ved hans Sønns død. Når vi nå er forsonet, hvor mye mer skal vi ikke da bli frelst ved hans liv!

Ro 8:28–29 Vi vet at alt tjener til det gode for dem som elsker Gud, dem han har kalt etter sin frie vilje. 29 Dem som han på forhånd har vedkjent seg, har han også på forhånd bestemt til å bli formet etter sin Sønns bilde, så han skal være den førstefødte blant mange søsken.

Ro 8:38–39 For jeg er viss på at verken død eller liv, verken engler eller krefter, verken det som nå er eller det som kommer, eller noen makt, 39 verken det som er i det høye eller i det dype, eller noen annen skapning, skal kunne skille oss fra Guds kjærlighet i Kristus Jesus, vår Herre.

Benjamin delte en historie under bibelgruppen. Han sa at han lå i sykehuset en gang. Han var blind og lam. Alt måtte gjøres for ham. Han slet veldig. Og så kom ordet fra Filipperne 4:4 Gled dere alltid i Herren! Igjen vil jeg si: Gled dere!
Gled meg? Hvordan i all verden kan jeg gjør det. Kan ikke. Og så gikk det en stund. Og så tenkte han – men jeg kan jo smiler! Og han bestemte seg at han skulle smile. Og han sa i det han smilte så strømmet glede gjennom ham! Selv i det mørkeste øyeblikk var Gud med ham.

1. Vår visjon for 2018

Hvordan da skal vi som menighet ære Gud, og glede oss i ham? Akkurat slik: i avhengighet og lydighet. Vi er ikke sterk. Men han er sterk.

Ps 127:1 Hvis HERREN ikke bygger huset, arbeider bygningsmennene forgjeves.

Jeg har ingen stor plan for dette året. Jeg har store ønsker! Men ikke noe handlingskraft. Det er veldig mye som kan skje. Så mange mennesker akkurat på kanten. Mange av dere står klar til å ta neste steg i deres trosreise, for å vokse. Jeg be at det kommer til å skje i år. Minn bønn er jo at vi vil vokse i modenhet. Jeg ber at mange blir frelst. Jeg håper og ber at vi kan vokser til 100, 200 mennesker! Fantastisk. Men jeg kan ikke gjøre noe. Og det kan ikke du – uten Gud.

Derfor er vår visjon for 2018 å erklære vår avhengighet av Gud. For å si «Allmektig Gud, vår Far, vi er her for å ære deg og gjør deg glad. Uansett hva du vil at vi skal gjøre, vil vi gjøre det. Du er god, god far og vi overlater oss til deg».

Hvor mye ber du for menigheten? Ja, jeg vet. Hvis du vil få en kristen til å føle seg skyldig spørre om bønnelivet hans! Men ber du for menigheten. Ber du for meg? For Debby? For Christian og Johanna, Jack og Marit, Mia, som alle står i ledelsen. Ber du for Petter, kirkelærlingen? Og Torgeir, bibelgruppeleder, og Matthew og LJ som barnekirkeledere, og Kirsti og Karen som har hjulpet til. Ber du for Colleen som sangleder? Ber du for visdom og kjærlighet og GLEDE for oss alle. Ber du at vi skal vokse i kjærlighet og tro slik at vi skinner som stjerner i himmelen for vår Gud og folk vil presse seg inn her for å få tak i det vi har!

Nei. Ikke jeg heller. Kan vi bestemme i dag at vi skal bli bedre på dette. Sette av tid hver dag til bønn? Vi må planlegge. Vi kan ikke bare SI at vi er avhengig av Gud – vi må vise det. I bønn. I vår ydmyk holdning overfor ham. I det at vi tror på Guds Ord som frelsesmakt og ikke vår prestasjon – om vi er god nok eller snill nok eller flink nok til å levere. Ja, det er jo viktig, men det er evangeliet som er Guds kraft til frelse. Ikke Daniel. Og heller ikke deg. Og det er en lettelse. Takk og pris til vår stor Gud som gjør det umulige og frelse folk, også her på Notodden.

La os rope ut til ham i bønn.

Herre, vi er små og svake, men du er sterk. La din styrke, din glede, din kjærlighet strømme gjennom oss. La oss være åpen og lydig. La oss søke ditt ord hvor det finnes. La oss suge til oss ditt livgivende ord og vokse. La oss høre på deg. La oss forkaste vår eget «visdom» og høre på ditt «dårskap» og undre oss over at vi har smakt Herren og han er… god!

Fyll oss med glede. La oss være et folk som er full at takk, full av glede, full av kjærlighet. La oss behandle hverandre slik du behandlet oss. Vi som ikke var et folk er nå blitt et folk – ditt folk. Takk Gud! Tak kjære Far.

Å Gud, det er så mange vi kjenner som ikke kjenner deg. I din nåde, la oss se mange i år vende fra død til liv. Herre Jesus, du advarte oss sterkt om helvetes grusomheter, en evig smerte, skilt fra deg. Vi ønsker at ingen skal oppleve det, men mange velger det for seg selv, og tror at det å være uten deg er frihet. Det er ikke frihet, men slaveri. Slaveri til synd, til egoets forferdelige smerte, tenker alltid på deg selv, ikke i stand til å bøye kneet til Gud. For alltid kuttet av fra livskilden og lyset. Dette er fryktelig! Vi be nå for de vi kjenner! I et minutts stillhet bringer de fram for Gud som du vet er på vei til helvete.

Herre, i din nåde, hør vår bønn.

Ære Ham i alt du gjør i glede, fullstendig avhengig av Ham.

Det er vår visjon for 2018.

I din nåde Herre, hør vår bønn. Amen.