Rom 12:1-16 Ikke likhet men frihet. Ikke ensartet men forvandlet. Ikke konforme men omforme.

 

Rom 12:1-16 Ikke likhet men frihet. Ikke ensartet men forvandlet. Ikke konforme men omforme.

Hvorfor er du her?

Du er her fordi du elske Herren. Og fordi du elske Herren så vil du samles med Hans folk til å høre Hans Ord.

Mer enn det, du vil samles slik at du kan elske din søsken.

Å møtes, å leve sammen som menighet er ikke bare noe som er kjekt å ha – det er vårt livsblod og det er Guds kommando. Du kan ikke være kristen uten en menighet. For kjærlighet må ha et mål. Du kan ikke sier «jeg elsker deg» uten en «deg».

I dag forsetter vi med «morfe» kapitler. Nå skal vi morfe! Å morfe er å bli forvandlet – bli gjort mer Jesus lik. Og det første og viktigste sted vi ser den forvandling er i menigheten. Ikke rart at det er der den Hellige Ånd begynner når han avslutter «dette er evangeliet» del av Romerbrevet (kapittel 1-11) og starter «slik leve du som kristen» del (12-16).

1.    Derfor (v1-2)

2.    Elsk menigheten (v3-16)

Så

1.    Derfor (v1-2)

12:1 Derfor formaner jeg dere ved Guds barmhjertighet, søsken: Bær kroppen fram som et levende og hellig offer til glede for Gud. Det skal være deres åndelige gudstjeneste.

Når du leser derfor må du spørre hvorfor er det en derfor?
(What’s the therefore there for?)

For når vi tenke på hvorfor vi må leve som kristne, må vi ikke glemme evangeliet. Og særlig det den Hellige Ånd gjennom Paulus har akkurat fortalt oss.

Og det første som slå oss fra vår Vestlig, individualistisk, meg- fokusert kultur er: men han har akkurat sagt at Gud er suveren over alt og brukte banneord «predestinasjon» og nå vil han at jeg skal velge å være et offer for Gud og gjør masse ting. Hvordan går det an?

Den andre som slår oss er at han da begynne å snakke om menigheten. Ikke oss om individer, hvordan vi må låse oss vekk og lese Bibelen og kristne bøker, eller ber, eller sitte for oss selv på sofa eller ut i naturen med familien… nei. Det er alt for lett å være egoistisk når vi gjør det. Tegnet på at du elske herren er at du elske hans menighet. Mer om det i det neste punktet.

 

Men la oss tenke litt på derfor. 12:1 Derfor formaner jeg dere ved Guds barmhjertighet, søsken. På grunn av Guds barmhjertighet, hans nåde, gjør dette…

Hva er det vi har lært så langt?
Evangeliet er Guds kraft til frelse. Hvorfor?
Fordi hans vrede åpenbares over all ugudelighet og synd i verden.
Og det gjelder meg og deg, og du som er så god (feiler du, dømmer du deg selv) og du som er jøde (holder du loven? Hele loven?)…
det finnes ikke en som er rettferdig, ingen søke Gud.
MEN nå er Guds rettferdighet åpenbart: Jesus.
Og så må vi tro på det han har gjort. Og tro vises i det vi gjør (som Abraham). Vi gir ikke våre lemmer til synd, men til å leve rett. Vi kjemper mot oss selv, det gamle jeg, vi dreper synd, og lever for Kristus, fordi det er hans kraft, hans Ånd i oss.
Alt vi opplever gjør oss mer Kristus lik – morfe, omforme.
Og ingenting kan skille oss fra hans kjærlighet. Fordi det er Han som frelser, han som utvalgte oss før vi hadde gjort noe.

Og den utvelgelse er ikke som vi gjør på skolegård – hvem vil jeg ha – ikke han, nei. Det er urettferdig!
Men det er mer lik en brannmann som går inn i en brennende bygning for å redde folk som vil ikke kommer seg ut! Han slenger folk over skulderen hans og selv om de skriker og roper så bære ham dem ut i trygghet – hvor de da er så takknemlig og full av glede. Og så går han inn igjen i flammene.

Jesus døde for å frelse oss fra Helvetes ild. Det er ikke noe vi kunne selv gjøre.

(Og tenkt på dette – i Himmelen er han den eneste som vil bære arr. Vi vil bli forvandlet, all sår og smerte og elendighet visket bort. Men han bære tegn på hans dyrekjøpte frelse, i evighet. Guds offerlam. Vår Frelser og Konge! Amen!)

Men da hører vi vår kultur: nei men Hvis Gud har valgt for meg da kan jeg jo ikke velge. Jeg har da ikke noe fri vilje. Jeg er bare en robot.  
Men å tenke slik er en misforståelse, og det viser at vi faktisk ikke tror på Guds Ord! Fordi hva sier Ordet?
Ordet sier at Gud er suveren – OG at vi har reelle valg. Vi er holdt ansvarlig for våre velg, våre beslutninger, våre gjerninger. Og Gud er suveren over all ting.
Vi tenker «det er ulogisk», men det er ikke. Fordi Gud kan velge og jeg kan velge uten at det ene slette den andre.

For eksempel, ditt barn vil ikke sove. Hvis du spørre dem «vil du legge deg» sier de «nei!». Deres vilje og din vilje er mot hverandre. Du kan jo bærer dem i senga «nei, nei, nei» hele veien… men da har de ikke valgt det.
I stedet for sier du, «vil du sove med dine svarte pyjamas eller grønne pyjamas». «øh, grønne!» sier de. Og de går å legge seg. Din vilje skjer. Og sin vilje skjer. Det var et reelt valg. Innenfor rammene du satte.

Det er et begrenset eksempel – men kan ikke Gud som er mye større enn oss ordne ting slik at vi velge det han vil?
Vi ser det i historien om korset. Alle valgte det de ville – Pilatus, øversteprestene, judas – alle tjente Guds vilje. Og de var ansvarlig for sine onde valg.

Fordi vi må aldri tenker at vi gjør dette for å bli frelst. Derfor bare etter 11 kapitler hvor Paulus har hamret fram at det er Guds som frelse, evangeliet er hans kraft til å frelse, det er ingenting i oss som velge ham, han frelse, han helliggjøre, han herliggjøre – etter at vi vet at ingenting kan skille oss fra hans kjærlighet, at vi er trygg i hans NÅDE – da kan han snakke om hva vi må gjøre.

Vet du at når du blir en kristen betyr det at du trenger aldri å gjøre noe godt noensinne.
Men du vil.

Derfor formaner jeg dere ved Guds barmhjertighet, søsken: Bær kroppen fram som et levende og hellig offer til glede for Gud. Det skal være deres åndelige gudstjeneste.

Det Gud har lagt inn i oss nå må vi velge å dra fram. Vi må jobbe. Det koster oss. Vi går i Jesu fotspor. Så du ordet offer? Et offer koster. Det er vanskelig. Smertefullt. Synes du noen ganger det er vanskelig å være kristen. Det er det. Jeg ha måtte ofre mitt omdømme, min jobb, masse penger, der jeg bor, min fritid, min familie. Alt det og mer har jeg måtte ofre. Gi fra meg og gi det til Herren.

Men som Abraham fikk tilbake Isak, hvor mye mer få vi fra Herren. Vi gir men han gir oss så mye mer. Du kan ikke gir Gud mer enn han gir oss!

Fordi det er et levende offer. Liv som det skal leves.

Hvis du er ikke villig til å ofre noe for Herren, da lever du ikke. Og det er mange som leve slik. Mange som leve enn halvsøvnig liv.

2 Innrett dere ikke etter den nåværende verden, men la dere forvandle ved at sinnet fornyes, så dere kan dømme om hva som er Guds vilje: det gode, det som er til glede for Gud, det fullkomne.

Vi må aktivt velge å følge Jesu bud. Og det begynne ved å møte opp og lese hans ord. Derfor er det ikke noe mysterium at de som ikke møte opp til gudstjeneste og bibelgrupper vokser ikke som kristne. Jeg kan tenke på flere som møte opp sporadisk eller ha gitt opp å møte opp. Trenger ikke gudstjeneste, trenger ikke Guds Ord. Jeg klarer det selv jeg. Og de sette seg selv i fare.

Jeg ser folk som i denne menigheten som blir presset i verdens form. Jeg leser Facebook innlegg «jeg er kvinne høre meg brøle» akkurat som min ikke kristne venner skrive. Jeg lese «jeg er størst, se hva jeg har oppnådd». Jeg ser bilde av ting, opplevelse. Jeg snakke med folk og høre bare jag etter penger, jag etter omdømme, jag etter alt det som gjelder status og dette livet. Ingenting om Herren. Om hellighet. Om å tjene. Egoisme rår. Hva med oss? Din familie? Løfter ikke et finger for å tjene menigheten.  En sa til meg «jeg har tjent hele mitt liv, men nå handler det om meg».

Det er folk som jobber seg syke. De ofre alt for jobben. Til og med helse. Men barn er ikke i barnekirken. De er ikke her. «Å dette er viktig» sier de – men viser med sine valg at det ikke er det.

Hvordan kan du ta de rette valg når hodet ditt er full av «lo» - som en bamse. Slik tenker vi når vi ikke høre Guds Ord, Guds visdom, og er sammen med hans folk som lever det ut og så ser vi hvordan vi skal leve. Hvordan vi skal behandle hverandre.

Det overrasker ingen når et par som har ikke giddet å komme i menigheten i nesten to år nå sliter med ekteskapet og er bekymret for skilsmisse i framtiden.

Alle disse tingene viser mangel på tro. Vi tror ikke på Guds Ord, på Guds visdom. VI klare oss selv.

2 Innrett dere ikke etter den nåværende verden, men la dere forvandle ved at sinnet fornyes, så dere kan dømme om hva som er Guds vilje: det gode, det som er til glede for Gud, det fullkomne.

Mange av oss leve det motsatte. Vi innrette oss etter verden, og er overrasket fordi våre valg er dumme og vi vet ikke hva er til glede for Gud.

Livet er bygget åndelig. Åndelig er fundamentet. Siden jeg ble kristen så ha jeg stort sett hvert i menigheten hver søndag. Bare dukker opp. Så enkelt. Og det har holdt med stødig, i Guds vilje. Ofre – og så se hvordan du bli velsignet.

 

2.    Elsk menigheten (v3-16)

3 Ved den nåde jeg har fått, sier jeg til hver enkelt av dere: Tenk ikke for store tanker om deg selv, men tenk sindig! Hver og en skal holde seg til det mål av tro som Gud har gitt ham. 4 Vi har én kropp, men mange lemmer, alle med ulike oppgaver. 5 På samme måte er vi alle én kropp i Kristus, men hver for oss er vi hverandres lemmer.

Når vi er frelst så er vi frelst inn i en familie. Menigheten. Kirken.

Og som vi skal se i denne kapittel, og faktisk de som følger etter, at når vi er frelst er vi frelst ut fra Loven – Gud lov, Moseloven – for den bare avslører vår synd, vi kan ikke oppfyller loven, vi feiler, den dømmer oss, som vi så i kapttel 2. Ikke under loven, men under Åndens lov, eller frihetens lov. En ny lov, som Jesus sa, «elsk hverandre». Kjærlighetens lov.

Vi er ikke frelst slik at vi kan gjøre det VI vil. Vi er frelst slik at vi kan gjøre det Herren vil. Vi tilhøre ham. Vi er kjøpt. Hans tjenere. Hans slaver. Og en del av det er å elsk hverandre. Og aller minste krav er jo å møte opp når vår familie samles.

Men Herren er en god Mester. Den beste. For i det er vi velsignet. I det er vi fri til å være dem vi er skapt til å være. Den sanne jeg.

Vi er en kropp. Mange lemmer, men en kropp. Vi har forskjellig nådegaver (v6) og forskjellig nivåer med tro (v3). Er ikke det interessant? Til og med «min» tro er ikke noe jeg har fått fram, men noe Gud har GITT meg. Og den er min slik at jeg kan dele det med andre.

Når vi leste gjennom 2. Mosebok så vi kapittel etter kapittel som omhandlet bygging av Guds telt – Tabernaklet. Og folk strømmet til med gaver til det, gull, sølv, fine klær. Alt av det beste.

Men hvor kom alt dette fra? Hvordan fikk fattige slaver gull og sølv og det fineste klær? Jo, fra Herren! Ex 12:35–36 Israelittene gjorde som Moses hadde sagt. De ba egypterne om gjenstander av sølv og gull og om klær. 36 Og HERREN lot egypterne få godvilje for folket så de ga dem det de ba om. Slik utnyttet de egypterne.

Alt Han ba dem å gi hadde han allerede gitt dem – og de mye mer enn de ga opp igjen.

Er ikke vår Herre fantastisk. Han gir oss slik at vi kan dele. Som når jeg sier til Kristin «her er to sjokolade biter, gi en til din bror». Hun gir det videre. «Å takk» sier Kaleb. Hvem ga? Jeg ga. Hvem ga? Hun ga. Hun ga av min gave, av min godhet og storhet som pappa.
De får også lommepenger. Noen gang få vi gaver fra dem. Takk! Ja hallo, det var du som egentlig betalte for det, det var ikke noe gaver… jo det var det. De ga fra det jeg ga dem. Det blir ikke noe mindre gave fordi jeg var kilden.

Slik er det med oss og Gud. Han gir: penger, hus, bil, kjærlighet, relasjoner, omdømme, jobb, alt! Også tro! Slik at vi kan dele det med hverandre.

Alt det du har er gitt deg – for menighetens skyld!

4 Vi har én kropp, men mange lemmer, alle med ulike oppgaver. 5 På samme måte er vi alle én kropp i Kristus, men hver for oss er vi hverandres lemmer. 6 Vi har forskjellige nådegaver, alt etter den nåde Gud har gitt oss. Den som har profetisk gave, skal bruke den i samsvar med troen, 7 den som har en tjeneste, skal ta seg av sin tjeneste, den som er lærer, skal undervise, 8 og den som trøster, skal virkelig trøste. Den som gir av sitt eget, skal gjøre det uten baktanker, den som er satt til å lede, skal gjøre det med iver, den som viser barmhjertighet, skal gjøre det med glede. 9 La kjærligheten være oppriktig.

Hva er din gave? Hvor er du flink? Hva vil du helst gjøre? Bruk det, for ellers blir vi fattig og svak, som en mann som halter, eller en som er blind, eller hører ikke, eller er i rullestol. Du er den du er, der du er, for å ære Gud i menigheten.

Men dette er ikke noe populært i dag. Gudstjeneste? Bibelgruppe? Det er vel en fritidsaktivitet. Delta hvis jeg har lyst. Den er lavt nede på prioriteringsliste hos mange.
Men det er kjempefarlig. Å samles som en menighet er ikke vår ide. Det er Guds ide. Hans krav. 
Dette er ikke bare en hyggelig sammenkomst. Det er vårt livsblod.

Kirken er det første området hvor vi viser at vi elsker Gud. Jakobs brev – vis meg din tro. Det krever tro å møte opp her – spesielt når det er en byggeplass! Da må du se med åndelige øyner hvor viktig dette er. Hvor mye vi trenger det. Hvor mye vi trenger hverandre.

For vi er kalt til å elske hverandre. Det er derfor du kan ikke være en kristen uten å være en del av en menighet. Det finnes ikke. Fordi du kan ikke elske uten en motpart.

Lev SAMMEN. Bo i felleskapet. Elsk Gud SAMMEN. Vis at du elsker ham SAMMEN. Elsk Herren SAMMEN, ved å elske hverandre. Vis meg at du elske Herren ved måten du elske oss.

 

Ikke lev som om dette er ikke sant. Alt for mange som vraker sitt liv fordi de gidder ikke å tro på det Gud sier – at vi trenger menigheten. De gidder ikke å tjene fordi det er vanskelig. De vil ikke elske fordi det er vanskelig. Og det er vanskelig. Det er ofte at jeg ikke vil til gudstjeneste eller bibelgruppe. Jeg er innadvendt. Her er det folk. Det koster. Det koster å elske. Det er ikke alle jeg alltid liker. Det koster. Folk som har såret meg. Elsk brødrene. Ikke ta hevn. Mer om det neste uke. Men jeg tror på Herren, og jeg drepe slike tanker i meg.

Jeg bruke ofte jobb som eksempel – denne unnskyldning – vill det har hindret meg for å møte opp på jobb? Folk møter på jobb når de er sliten, syk, når de ikke vil, selv om de kan ikke fordra kollegaer, selv om barna er kranglete, - folk flytte himmel og jord, ofre masse – og det for noe som forsvinner, noe som er bare røyk. Men gudstjeneste? Det minste motstand, uff kan ikke. Da gjør du Satan veldig glad. For en kristen som ikke samles for å høre Guds ord er en kristen som er satt ut av spillet, en kristen som er åpen for all salgs fristelse, all slags synd. Du sette deg selv i fare. Vend om!

1.    Derfor, på grunn av Guds nåde, fordi du er utvalgt, fordi dine synder er deg tilgitt, du er elsket, du har den hellige ånd, ofre, ta opp korset, velg riktig!

2.    og elsk menigheten. Og mer kommer. Men start der. Fordi det er her vi høre Guds ord, Bibelen, forkynt. Det er her vi ser hvordan vi skal lever. Det er her vi kan tjene og elske hverandre.

Ro 12 Derfor formaner jeg dere ved Guds barmhjertighet, søsken: Bær kroppen fram som et levende og hellig offer til glede for Gud. Det skal være deres åndelige gudstjeneste. 2 Innrett dere ikke etter den nåværende verden, men la dere forvandle ved at sinnet fornyes, så dere kan dømme om hva som er Guds vilje: det gode, det som er til glede for Gud, det fullkomne.