Joel 2:12-3:5 HERRENS DAG er en dag med glede og tilgivelse

Joel 2:12-3:5

Lytt til MP3

Håp. Er det noe håp for framtiden? I disse dagene hvor hver nyhetssending er full av grusomheter og maktmisbruk og krig og naturkatastrofer – og det er flere nyhetssendinger hver dag! – finnes det noe håp?

Har vi noe grunnlag for å se fram til en lys framtid? Blir ting bedre?

Disse er noe av spørsmålene de som levde i Joels tid hadde. De som var igjen av Israel. De som hadde kommet tilbake til landet etter Babylons angrep hvor Jerusalem og Templet ble ødelagt og befolkningen ble kastet ut av landet og ført bort til Babylon. Nå er det bare en brøkdel igjen. En «rest». Bare litt over 40 000 hadde kommet tilbake etter eksilet. De var jo nå bittesmå. Under Esra og Nehemja hadde de bygd opp Templet og Jerusalem på nytt - men de som husket deg Første Templet gråt av sorg fordi det kunne ikke sammenlignes. Det var så liten og fattig. Noe grunnlag for håp?

Og en konge hadde de ikke. Hva skjer med Davidspakten? Med Guds løfte om en evig god konge?

Og nå blir de truet av et gresshoppersverm, som ser ut til ha spist opp alt!

Er det noe håp når verden er i kaos, når naturen er mot deg, når du er bittesmå og maktesløs? Finnes det noe håp når politikerne misbruker sin makt, når avissidene og kommentarfeltene på nettet er fylt av hat og sinne, når vi i frykt stenge våre grenser mot de som trenger vår hjelp, når vi dreper våre babyer og kalle det en rettighet?

Finnes det noe håp?

Hør hva Gud har å si gjennom hans profet Joel i kapittel 2:12 til 3:5.

LES TEKST

Det er alltid håp. Og vårt håp er grunnfestet i Jesus.

1. Vi er full av håp fordi Gud husker sitt folk.

Forrige søndag så vi på kapittel 1 til 2:11. Og der så vi at Israel stå overfor en krise. Det kommer et gresshoppersverm. Bokstavelig talt flygende døden. I en dag kan de spise det som kan forsørger hele de 40 000 jøder som er igjen etter gjenkomst fra Babylon i ett år. Et helt års matlager borte på en dag. Krise!

Og Joel bruker den kommende katastrofe til å minne dem om den dagen Babylon kom. Fordi det var Guds dom på hans ulydige folk. De som sa at de tilhørte Gud med sine lepper, de som hadde mye religiøs aktivitet, de som så utvendig ut til å elske Gud – men sine hjerter var langt borte fra Ham. Minne litt om oss i Norge i 2018.

For de og ga egentlig blaffen i Hans ord, i hans lover, i hvem han er. De gjenskapte «Gud» i sitt eget bilde, og vridd hans ord slik at det tilpasset dagens normer. Det er ingenting nytt under solen. Kongen, lederne i Israel ga fullstendig blaffen i Gud, og åpenlyst tilba andre guder. Norge 2018 eller Israel 587f.Kr.?

For dette var et land rikelig velsignet av Gud. Liten, men med stor internasjonal innflytelse. Befolkning hadde mye rettigheter. De var sterk og rik. Hadde ikke akkurat olje, men de hadde mye! Og så valgte de å snu ryggen til Gud. Og trodde at Gud ville ikke gjøre noe. Selv om han hadde varslet dem. Vi leste jo 5. Mos 28:36-37 hva ville skjer hvis de da snudde ryggen til Gud: 36–37 HERREN skal føre deg og den kongen du setter over deg, bort til et folkeslag som verken du eller dine fedre har kjent, og der skal du dyrke andre guder, stokk og stein. 37 Du skal bli et skremsel, et ordtak og et spottord blant alle de folk som HERREN fører deg bort til.

Gud er tålmodig og sen til vrede. De fikk mye varsel. Men til slutt falt dommen.

Og Joel sier til dem da, og til oss i dag, at naturkatastrofer som gresshoppersverm og det som har skjedd før med Babylon er et tegn og påminnelse på den store dommedagen som komme, hvor vi alle blir dømt, hvor vi alle må stå foran Gud – uansett om vi er full eller edru, bonde eller prest, eldgammel eller ung, rik eller fattig, med mye makt – eller svak og liten. Vi alle skal stå foran Jesus og gjør rede for det vi har gjort – hvordan vi har behandlet hverandre som vi skulle ha elsket, planeten vår som vi skulle ha tatt vare på, og Jesus selv som vi var skapt til å tilbe i glede. For den dagen kommer, som Babylon kom, som gresshoppersvermen kom.

Hva vil da skjer med Norge? Tror vi at vi slippe unna?

Dommedagen kommer. Er det noe håp? Eller som 2:11 sier det «stor og skremmende er HERRENS dag, hvem kan holde den ut?»

Er det slik du føler deg? Alt er håpløs. Verden er for stor. Problemene er for store. Tenk bare på plast problemet. Vi har plast overalt – til og med våre klær er laget av plast. Og med dette drepe vi kloden.

Uten håp blir vi maktesløse. Målløse. Men med håp…! Da få vi ny styrke, ny energi.

La den Hellige Ånd gjennom Joel gi deg håp!

For hva sier han i 18 Da ble HERREN fylt av lidenskap for sitt land, han fikk medlidenhet med folket sitt. 19 Og HERREN svarte sitt folk: Se, jeg vil sende dere korn, ny vin og fin olje så dere kan bli mette. Aldri mer skal jeg gjøre dere til spott blant folkene.

Dere vil ikke sulte i hjel. Babylon kommer ikke igjen. Og hva med dommedagen som kommer? Se 3:4 Solen forvandles til mørke og månen til blod før HERRENS dag kommer, den store og skremmende. 5 Da skal hver den som påkaller HERRENS navn, bli berget. For på Sion-fjellet og i Jerusalem skal det finnes redning, som HERREN har sagt. Og blant de overlevende er de som HERREN kaller.

Det finnes alltid håp fordi Gud husker sitt folk.

Og Joel bruker gresshoppersvermen som et eksempel, en illustrasjon. For selv om maten er blitt spiste opp, selv om de lider nå – så har Gud husket dem. Gresshoppersvermen fra nord «fienden fra nord» vil Gud driver vekk – blåse dem vekk. Husk at slike gresshoppersverm følger vinden. Å endre vindens retning var eneste måten å unngå eller blir kvitt dem på.

Så Gud lover å fjerne dem fordi han er fylt av lidenskap for sitt land, han fikk medlidenhet med folket sitt. V18

Og så sier han 21 Vær ikke redd, du åkerjord, fryd deg og vær glad! For HERREN har gjort storverk. 22 Vær ikke redde, dere dyr på marken, for beitene i ødemarken grønnes og trærne gir sin frukt, fikentre og vinstokk bærer rikt. 23 Fryd dere, Sions barn, gled dere i HERREN deres Gud! For han gir dere regn i rett tid, han lar regnet falle som før, både høst og vår.

Vi som tror vi er så stor, men kan ikke styre været en gang! Vi i 2018 er like avhengig av været som de som levde 2 400 år siden! Det er Gud som forsørge oss. Det er hans velsignelse. Det er en grunn til at vi ber takkebønn før vi spise!

Og hva sier han nå til hans folk? Alt de har mistet blir erstattet, og det med overflod.

24 Hver treskeplass fylles med korn, pressekummene renner over av ny vin og fin olje. 25 Jeg gir dere igjen for årene da den svermende, den hoppende, den gnagende og den tyggende gresshoppen åt, min store hær som jeg sendte mot dere. 26 Dere skal spise og bli mette og prise navnet til HERREN deres Gud, som har handlet så underfullt med dere. Mitt folk skal aldri bli til skamme. 27 Dere skal kjenne at jeg er midt i Israel. Jeg er HERREN deres Gud, og ingen annen. Mitt folk skal aldri bli til skamme

For noen løfter! Og det er tydelig at Joel snakke ikke bare om ny innhøstning etter gresshopper plage. To ganger sier han mitt folk skal aldri blir til skamme. Hvorfor? Fordi jeg er HERREN deres Gud, og ingen annen.

Han er paktens Gud. Hans navn – HERREN med store bokstaver – det er hans personlig navn Jahveh – «Jeg er». Navnet som Moses ble fortalt. Navnet på Israels Gud. Paktens Gud. En Gud full av nåde og tilgivelse.

Fordi Israel fortjente hans vrede, hans dom, som vi så forrige uke. De fikk lide under hans forbannelse. Men nå oppleve de hans velsignelse. Ikke gresshopper som eter opp all maten, men masse mat! Ikke fiender som kommer og ta over og gjøre dem til spott og skamme – men Gud skal krige mot dem og fjerne dem fra landet.

Vi er full av håp fordi Gud husker sitt folk. Fordi Gud forvandle forbannelse til velsignelse. Fordi vår Herre gjorde opp og ga tilbake alt som de hadde mistet. Fordi de hadde mat etter svermen og fordi de levde nå i det lovede landet igjen etter det hadde blitt hevd ut av Babylon – derfor kan vi være trygg på at han holder sine løfter når dommedagen kommer.

Men det er mer!

2. Vi er full av håp fordi Jesus berge oss fra dommedagen

For Joel se helt fram i tid, helt til Jesu tid, og forbi oss og helt til den siste Dagen. Og sier «ikke vær redd. Det er håp.»

3:3 Jeg setter varsler på himmel og jord, blod og ild og røyksøyler. 4 Solen forvandles til mørke og månen til blod før HERRENS dag kommer, den store og skremmende. 5 Da skal hver den som påkaller HERRENS navn, bli berget. For på Sion-fjellet og i Jerusalem skal det finnes redning, som HERREN har sagt. Og blant de overlevende er de som HERREN kaller.

Igjen finner vi bildet av formørket sol og måne – men denne gangen ikke på grunn av piler eller insekter – her er det noe kosmisk som skjer. Her er vi inne på den siste dagen. Dommedagen. Med blod og ild og røyksøyler. Som et jordskjelv. Et vulkanutbrudd. Alt rives i stykke. Finnes det noe håp? Ja v5 hver den som påkaller HERRENS navn, bli berget.

Og hva er tegnet at dette skal skjer? Hva er selve symbol at de som påkalle Herrens navn blir berget? Hvordan kan vi være sikker på vår frelse? Det finner vi i 3:1-2 En gang skal det skje at jeg øser ut min Ånd over alle mennesker. Deres sønner og døtre skal profetere, de gamle skal drømme drømmer og de unge skal se syn. 2 Selv over slaver og slavekvinner vil jeg i de dager øse ut min Ånd.

Virke disse versene kjente? Bla over til Apostlenes gjerninger og kapittel 2. Det er nå 10 dager etter Himmelfarten. De disiplene er samlet i Jerusalem og venter på å bli døpt med Den Hellige Ånd akkurat som Jesus lovet dem. 2:1 Da pinsedagen kom, var alle samlet på ett sted. 2 Plutselig lød det fra himmelen som når en kraftig vind blåser, og lyden fylte hele huset hvor de satt. 3 Tunger som av ild viste seg for dem, delte seg og satte seg på hver enkelt av dem. 4 Da ble de alle fylt av Den hellige ånd, og de begynte å tale på andre språk etter som Ånden ga dem å forkynne.

Forståelig nok ble folk opprørt av dette. «Hva skjer» sier folk? Og Peter svarer dem ved å sitere fra Joel…

14 Da steg Peter fram sammen med de elleve. Han hevet stemmen og talte til dem: «Jødiske menn og alle dere som bor i Jerusalem! Merk dere hva jeg sier, og lytt nøye til mine ord! 15 Disse menneskene er ikke fulle, slik dere tror. Det er jo bare den tredje time på dagen. 16 Men her skjer det som er sagt gjennom profeten Joel: 17 I de siste dager skal det skje, sier Gud, at jeg øser ut min Ånd over alle mennesker. Deres sønner og døtre skal profetere, de unge skal se syn, og de gamle skal drømme drømmer. 18 Selv over mine slaver og slavekvinner vil jeg i de dager øse ut min Ånd, og de skal tale profetisk. 19 Jeg setter varsler oppe på himmelen og tegn nede på jorden, blod og ild og røykskyer. 20 Solen skal forvandles til mørke og månen til blod før Herrens dag kommer, den store og strålende. 21 Men hver den som påkaller Herrens navn, skal bli frelst.

22 Israelitter, hør disse ord! Jesus fra Nasaret var en mann som Gud pekte ut for dere med mektige gjerninger og under og tegn som Gud lot ham gjøre blant dere. Alt dette kjenner dere til. 23 Han ble utlevert til dere, slik Gud på forhånd hadde bestemt og kjente til, og ved lovløses hånd naglet dere ham til korset og drepte ham. 24 Men Gud reiste ham opp og løste ham fra dødens rier. Døden var ikke sterk nok til å holde ham fast.

Joel snakket om Jesus. Jo, Joel visste ikke at han snakket akkurat om Jesus – han kunne se et skygge, noe diffus. Men når Jesus kommer fram på historiens scene så da sier vi «a-ha, det var han Joel snakket om».

For Peter her kobler opp Pinse og kirkens bursdag, hvor den Hellige Ånd blir gitt til alle som kalle på Jesu navn – han kobler det opp med redning fra Dommedagen. Med tilgivelse. Med glede.

Og Peter avslutte hans forklaring med en appell: 36–38 Så skal hele Israels folk vite for visst: Denne Jesus som dere korsfestet, ham har Gud gjort til både Herre og Messias». 37 Da de hørte dette, stakk det dem i hjertet, og de sa til Peter og de andre apostlene: «Hva skal vi gjøre, brødre?» 38 Peter svarte dem: «Vend om og la dere døpe i Jesu Kristi navn, hver og en av dere, så dere kan få tilgivelse for syndene, og dere skal få Den hellige ånds gave.

Legg veldig merke til at nå påkall HERRENS navn – som i v21 og Joel 3:5 – kall på Jahveh, den allmektige – Peter spesifisere at nå kalle vi på Jesu navn.
Nå se vi Gud enda tidligere – ikke bare som paktens Gud, men nå som Jesus. Ikke skremmende og hellig bak et gardin i Templet hvor ingen kunne komme og hvor dyr måtte ofres hver dag – nei, nå kjenne vi ham som et menneske. Han ble en av oss og levde blant oss for så å dø for oss slik at vi kan stå i ham på den siste dagen. For oss som er kristen, ikke lenge en dag av redsel og dom, men en dag og tilgivelse og glede!

Tenk på den dagen hvor vi skal se Jesus med våre egne øyne. Tenk på det øyeblikket hvor vi høre hans stemme. Hvor i et øyeblikk blir jeg og alt annet forandret, fornyet. Ikke noe synd. Ikke min egen synd. Hurra. Som gammelt skittent klær vil den detter av meg og blir tilintetgjort. Og ikke noen andres synd. Bare glede. Glede!

Alle som kalle på Jesu navn skal bli frelst.

Hvis dere er ikke helt sikker hvordan dette kobles opp mot Jesus, så her er et bilde som kan hjelpe deg tolke ikke bare Joel men mye Bibelsk profeti.
Når profeten taler så er det som å se tre fjell rett foran deg. Fra hans perspektiv ser det ut som et fjell. Men – hvis du har noen gang hvert på fjelltur og tenkte ja, nå nærmer vi toppen – og så plutselig funnet ut at «å nei, vi må først ned i en dal for å så klatre opp enda en gang før vi nå toppen» - slik er det her. Når vi har kommet fram til pinse så ser vi oi, dette er det han snakket om. Og neste fjelltopp kommer - det er dommedagen. For Joel var alt blandet i ett. For oss som har gått litt, så vet vi at det er snakk om tre hendelser – gresshoppersverm, pinse, dommedagen – som alle er linket opp med samme tema, men har flere år imellom seg.

Vi vet dette fordi ofte passer profetiene bare delvis inntil vi kommer til Jesus og noen ganger (som nå) så til hans gjenkomst. Profetien passet bare delvis i Joels tid. Dom hadde de, og frelse for de som kalte på Herrens navn – men ikke noe utøst Hellige Ånd.
Og så kommer vi til Pinse, og så er brorparten av profetien oppfylt – men ikke helt. Ild var det, men ikke jord og blod, og solen og månen ble ikke mørkt. (Ja, solformørkelse skjedde på korset, og det var der Jesu tok vår dom slik at han KAN frelse de som kalle på hans navn, men det er et litt svakt kobling. Uansett, var ikke månen forvandlet til blod. Dette er snakk om katastrofe, apokalypse!)
For da er vi inne på den tredje fjelltoppen. Jesu gjenkomst. Og alt er linket. Vil du bli berget fra dommen? Bare han som gir deg den Hellig Ånd kan berge det. Så sier Joel 2:12 Men selv nå, sier HERREN, vend om til meg av hele deres hjerte, med faste og gråt og klage. 13 Riv hjertet i stykker, ikke klærne! Vend om til HERREN deres Gud! For han er nådig og barmhjertig, sen til vrede og rik på miskunn, og han kan angre på ulykken.

Og så sier Peter i Ap.gj. 2:38«Vend om og la dere døpe i Jesu Kristi navn, hver og en av dere, så dere kan få tilgivelse for syndene, og dere skal få Den hellige ånds gave.»

Derfor, når vi står her så kan vi se tilbake på hvordan Gud berget hans folk i Joels tid. Vi kan se tilbake på pinsedagen hvor Gud holdt sine løfter og utøst Hans Ånd på alle. Ikke bare konger og prester og profetene, men nå alle som tilhører Kristus. Hvis du er en kristen har du den Hellige Ånd. Det er faktisk ikke mulig for deg å bli en kristen uten Ham. Du er et Guds barn. Du kjenner Gud.

Fordi Gud er full av miskunn og nåde, og som det står i . 5 Da skal hver den som påkaller HERRENS navn, bli berget. For på Sion-fjellet og i Jerusalem skal det finnes redning, som HERREN har sagt. Og blant de overlevende er de som HERREN kaller.

Alle de som Gud kaller. Høre du ham i dag? Ta imot. For på Sion-fjellet og i Jerusalem skal det finnes redning, som HERREN har sagt. For der sto Guds sønn, på Sion-fjellet, i Jerusalem, og han ble korsfestet, og ropte ut «Far tilgi dem». For på Sion-fjellet og i Jerusalem skal det finnes redning, som HERREN har sagt.

Amen og amen. Takk Jesus.

GLEDE

Obadja: Stolthet kommer før fallet

Les Obadja

Lytt til talen (MP3)

Se Gud urettferdigheten i verden? Se han når folk sparke ned de svake, og utnytte de fattige?

Og hvis han se det – hva vil han så gjøre?

Tidsaktuelle spørsmål, og noe Obadja gir oss svar på. Obadja, den korteste bok i hele det Gamle Testamentet. Og det handle om rettferd. Ser Gud når folk gjør urett – og hva vil han så gjøre?

Veldig aktuelle spørsmål for Obadja og hans folk. Israel hadde akkurat blitt hevd ut av landet av Babylon, som hadde kommet, knust Jerusalem og ødelagt tempelet. Og ikke bare det – deres nærmeste nabo hadde ikke løftet et finger for å hjelpe dem. Faktisk, det motsatte – når Israel var svak så utnytte de situasjonen, tok noen gisler, solgt dem som slaver til Babylon, og angrep og tok over flere byer i Israel! Spark dem når de er nede var deres filosofi.

Gud, ser du dette?

Gud, bryr du deg?

Gud, vil du gjøre noe? Hva med rettferd?

Hør på Herrens ord gjennom Obadja som gir oss hans svar.

Først, la oss da møte de som har utført urett, og se hva Gud ha å si til de som er stolt av sine misgjerninger, de som tror de sitter høyt og trygt!

1. Stolthet kommer før fallet.

3 Ditt hovmodige hjerte har forført deg, du som bor i fjellkløfter og holder til høyt der oppe. Du sier i ditt hjerte: «Hvem kan styrte meg til jorden?» 4 Om du stiger høyt som ørnen, om du legger reiret ditt blant stjerner, skal jeg styrte deg ned derfra, sier HERREN.

Et eller annet har denne folkegruppen gjort. De har vist seg å være stolt og fornærmet Gud.

Hvem er de? Hva har de gjort? Og hvorfor er Gud fornærmet?

La oss kikke litt nærmere.

Hvem er de?

V1 Obadjas syn. Så sier HERREN Gud om Edom: Et budskap har vi hørt fra HERREN, en budbærer er sendt til folkeslagene: «Opp! Vi går til krig mot Edom!»

Edom. De var et av nabolandene til Israel. Men ikke bare det. Hvis dere kjenne deres Gamle Testament så vet du at de er faktisk slektninger, Edom og Israel, fordi de stamme fra broderparet og tvillinger Esau og Jakob. Jakob ble omdøpt til Israel og hadde tolv barn. Esau var stamfar til Edomittene.

Det er derfor hans navn dukker opp overalt i dette kapittelet: v6 Men Esau blir gjennomsøkt. V8 på Esaus fjell. Og igjen i v9. Og så i v18 ser vi at Israel blir kalt for Jakob, og Edom Esau. V18 Jakobs hus (Israel) skal være en ild og Josefs hus (også Israel – men oftest de 10 stammer i nord) en flamme, og Esaus hus (Edom) skal bli til halm. De skal brenne dem og fortære dem, ikke én fra Esaus hus skal overleve. HERREN har talt.

(Hvis du bruker NLT vil du se at de fleste steder de har gjort det enklere ved å erstatter Esau med Edom og Jakob med Israel for å gjøre det tydelig at det snakke om nasjonene og ikke to menn med navne Esau og Jakob!)

Ok. Så Edom er Esau etterkommere og er i nære slekt med Israel, Jakobs etterkommere. Litt som Sverige og Norge.

Hvis dere kjenne til historien om Esau og Jakob vet dere at de kranglet mye. Jakob lurte Esau og stjal hans velsignelse og arv, og Esau jaktet etter han for å drepe ham. De ble forenet til slutt, men Edom og Israel hadde alltid et vanskelig forhold. Det begynte med at Edom nektet å hjelpe Israel når de vandret i ørkenen etter utvandringen fra Egypt. De stengte grensen mot disse ufyselig flyktninger… Hvordan tror du Gud reagerte når Edom oppførte seg slik og stengte grensen mot flyktninger?
Noe å tenke på i disse dagene.

Og opp gjennom årene kriget Edom og Israel mye. David tok hele Edom. Edom slo tilbake 100 år senere. Da kom Israel igjen og i en blodig kamp slo Edom. Og etter det var det Edoms tur, og de slo Juda (sør Israel). Ikke akkurat fredelig relasjoner! Norge Sverige?

Det var historien. Men hva har de gjort nå, og hvorfor er Gud forbannet?

Det ser vi i v10: På grunn av drap 10 og vold mot din bror Jakob skal du dekkes av skam. Du skal utryddes for alltid. 11 Den dagen du holdt deg borte, dagen da fremmede førte hæren hans bort som fanger, da utlendinger gikk inn gjennom hans porter og kastet lodd om Jerusalem, da var du som en av dem.

Guds dom falt over Israel, og Jerusalem ble erobret, og Edom hjalp ikke. Tvert imot var de glade! Så vi er nå i 587f.Kr. hvor Israel falle til Babylon, og de alle ble bortført i eksil.
Guds dom falt på hans folk på grunn av sin adferd, sin synd. De ofret barn, de utnyttet de fattige, de ga blaffen i Gud og hans ord. De sa de var Guds folk, men de oppført seg ikke slik. De hadde ingen nåde, ingen rettferdighet. De var full av grådighet, opptatt av å samle inn mest penger, og prøvde å beskytte det de hadde.

Se Gud? Ja han gjør det. Hva gjør Gud? Han er tålmodig, han er nådig, men han er også rettferdig, og en dag, etter mye varsel og profeti, falt dommen på Israel og de ble hevd ut av det lovede landet.

Hva så med Edom? Tror de de skal slippe unna Guds dom?

12 Se ikke på din bror med fryd på hans skjebnedag! Gled deg ikke over judeerne den dagen de går til grunne! Vær ikke stor i munnen den dagen de er i nød! 13 Gå ikke inn gjennom mitt folks port på deres ulykkesdag! Se ikke med glede, du også, på det onde som rammet dem på ulykkesdagen! Grip ikke etter rikdommen deres på ulykkesdagen! 14 Still deg ikke i veikryssene for å hugge ned flyktningene! Utlever ikke de overlevende på nødens dag! 15 For HERRENS dag er nær over alle folkeslag.

Herrens dag er nær over alle folkeslag. Gud ser. Gud husker. Og hver en av oss, hvert mennesker, også de med stor makt og penger, også de som tror de kan ikke nåes – hver en av oss Gud skal dømme. Og rettferd vil ha sin dag.

Også for de som tror de kan ikke nåes. Akkurat som Edom i sitt fjellområde. Trygg. Hva sier Gud? V3&4 3 Ditt hovmodige hjerte har forført deg, du som bor i fjellkløfter og holder til høyt der oppe. Du sier i ditt hjerte: «Hvem kan styrte meg til jorden?» 4 Om du stiger høyt som ørnen, om du legger reiret ditt blant stjerner, skal jeg styrte deg ned derfra, sier HERREN.

Hvem tror de står trygt? Kan gjør hva som helst uten konsekvenser? Trump? Putin? Jeff Bezos som eier Amazon? Xi Jinping, Kinas stormann, som nå fengsle mange Muslimer og stenge ned mange kirker.

15 For HERRENS dag er nær over alle folkeslag. Slik du har gjort, skal det gjøres mot deg. Dine gjerninger kommer tilbake over ditt eget hode. 16 Som dere drakk på mitt hellige fjell, skal alle folkeslag alltid drikke, drikke og svelge og bli som om de aldri hadde vært til.

Stolthet kommer før fallet.

Å snakke om dommedagen, om Guds dom, er ikke særlig populær i disse dagene. Vi skal snakke om Guds kjærlighet.

Men i en verden som skriker ut etter rettferdighet, er det helt idiotisk for oss som er kristen å ti stille om Guds dom. For det er gode nyheter at rettferden kommer. At enhver må stå foran domstolen og gjør rede for det de har gjort. At Edom bli stilt ansvarlig fordi de lo av Israel, de hjulpet dem ikke, faktisk de hjalp Babylon ved å fange Israelittene som rømte og overleverte dem. Og så tok de over noen byer i Israel. Og Gud så alt det de gjorde. Og han sier til dem v15 Slik du har gjort, skal det gjøres mot deg. Dine gjerninger kommer tilbake over ditt eget hode.

Karma. Det du har gjort vil bli gjort mot deg. De skal få det de fortjener. Og faktisk gjelder det for alle som har gjort urett. I disse dagene hvor nyhetene er fylt med urett og mektige mennesker som aldri må svare på hva de har gjort eller sagt. Eller nærmere oss – hva med folk i ditt liv som har såret deg, ydmyket deg, utnyttet deg eller kanskje til og med misbrukt deg? Gud ser. Gud huske. Slik de har gjort skal gjøres mot dem sier v15. Sine egne gjerninger kommer tilbake over sine hode. Rettferd skal ha sin dag. De fleste i dette livet – men alle i den neste. Alle må stå foran Gud.

Hva betyr det?

1. Jobber for rettferd, for slik reflektere vi Jesu karakter. På jobb, hjemme, på skole, ut i samfunnet – der vi ser urett skal vi aktivt søke å stanse det. Vi er Guds barn.

2. Vi trenger ikke å ta hevn. Rom 12:19 Ta ikke hevn, mine kjære, men overlat vreden til Gud. For det står skrevet: Hevnen hører meg til, jeg skal gjengjelde, sier Herren. Stol på Gud. I Hans tid skal han dømmer.

3. Hvil i Guds løfter. Gjør det som du kan, men ikke tror at alt hviler på deg. Gud er Gud, og dette er ikke himmelen enda. Men en dag vil vi høre den siste trompeten, og se Jesus med hans mektig hær og alt blir fornyet.

4. Gjør oss klar for å møte Herren. For en hver av oss må stå foran ham. Og en hver av oss har gjort det som er galt. Vi som er blitt såret har også såret andre. Er det noe håp for oss? Er det noe håp for andre?

2. Håp for Guds folk

16 Som dere drakk på mitt hellige fjell, skal alle folkeslag alltid drikke, drikke og svelge og bli som om de aldri hadde vært til. 17 Men på Sion-fjellet skal det finnes redning. Det skal være hellig. Jakobs hus skal drive ut dem som drev dem ut. 18 Jakobs hus skal være en ild og Josefs hus en flamme, og Esaus hus skal bli til halm. De skal brenne dem og fortære dem, ikke én fra Esaus hus skal overleve. HERREN har talt. 19 Negev skal ta Esaus fjell i eie, lavlandet skal ta filisternes land, de skal ta Efraims land og Samarias land, og Benjamin skal ta Gilead i eie. 20 Denne hæren av israelitter i eksil skal ta det som tilhørte kanaaneerne, helt til Sarepta, og de fra Jerusalem som er i eksil i Sefarad, skal ta byene i Negev. 21 De som er fridd ut, skal gå opp på Sion-fjellet og dømme Esaus fjell. Og riket skal tilhøre HERREN.

Husk at på dette tidspunktet er Jerusalem ødelagt, og Templet – selve symbol på at Gud er med hans folk – den er ikke noe mer enn en steinhaug. Hva skjer med Guds løfte til Abraham? Guds folk er nå i eksil. Babylon og Edom har tatt over landet. Og de er verken velsignet og en velsignelse til verden. Hva skjer?

Derfor sende Gud Hans profeter til å si til hans folk at Han har ikke glemt hans løfter. At deres synd ødelegge ikke hans planer, Israels synd har ikke ødelagt hans løfte, hans pakt.

For selv om Israel har drukket av Guds dom, og Edom skal drikke av hans dom, akkurat som de drakk - feiret – når de sto i Jerusalem, på Sion-fjellet… det er fortsatt håp. Og håpet kommer fra Sion, Jerusalem. Jakobs hus – Israel – skal drive dem ut. Jakobs hus, Josefs hus skal være en ild, sier v18, og Esaus hus skal bli til halm. Dommen kommer fra Guds hellige fjell mot alle Israels fiender. Se v19 Negev ørkenen ta Esaus fjell, og filisternes, Efraim og Samaria blir tatt, og Benjamin, den minste stamme i Israel, skal ta Gilead. Og se der v20. 20 Denne hæren av israelitter i eksil skal ta det som tilhørte kanaaneerne, helt til Sarepta, og de fra Jerusalem som er i eksil i Sefarad, skal ta byene i Negev.

Kan du tenke deg hvordan den hørte ut til de som var i eksil i Babylon? Du har mistet alt. Templet er ødelagt. Jerusalem et spøkelsesby. Alt har gått galt. Du er så lav som det går an å være. Guds løfter føler nesten som de gjør narr av deg!

Og så høre du v20 og v21 De som er fridd ut, skal gå opp på Sion-fjellet og dømme Esaus fjell. Og riket skal tilhøre HERREN.

Det er fortsatt håp! Gud er fortsatt i kontroll! Guds fjell er større/mektigere enn Esaus fjell, en Babylon! Gud er fortsatt på tronen.

Hvor ofte trenger vi å minne oss om evangeliet? Hvor ofte miste vi motet som kristne fordi vi glemme det Gud har sagt.

Fordi vi vet at Gud holdt hans løfter.

Israel kom tilbake. Edom ødelagt.

Tempel og Jerusalem bygd opp igjen.

Men mer!

Fordi Obadja og alle som hørte på visste ikke hvordan Gud kunne tilgi hans folk. Fordi de fortjente dommen! Så hvordan kan en rettferdig Gud tilgi de som er urettferdig. Og det skal være vår spørsmål. Og. Fordi hvis vi er helt ærlig, så har vi syndet og. Løgn. Stolthet. Grådighet. Gjerrig og ikke sjenerøs. Seksuelle synd. Baksnakking. Vold. Bitre ord. Såret andre. Ta hevn. Unnlate å gjør det som er riktig. Ikke elske de vi burde elske.

Så ofte har vi syndet, ikke bare med vilje, men oftest i ting vi er ikke en gang klar over!

Hva med oss? Hvordan kan en rettferdig Gud tilgi de urettferdig? Syndere? Som Israel? Som oss?

Ringte ikke en liten bjelle når vi leste v16? Hvor har vi leste disse ordene før?

Mt 26:36–39 Så kom Jesus sammen med disiplene til et sted som heter Getsemane, og han sa til dem: «Sett dere her mens jeg går dit bort og ber.» 37 Han tok med seg Peter og de to Sebedeus-sønnene, og han ble grepet av sorg og gru. 38 Da sa han til dem: «Min sjel er tynget til døden av sorg. Bli her og våk med meg!» 39 Han gikk fram et lite stykke, kastet seg ned med ansiktet mot jorden og ba: «Min Far! Er det mulig, så la dette begeret gå meg forbi. Men ikke som jeg vil, bare som du vil.»

Jesus! Jesus, den eneste rettferdig menneske, drakk begeret av Guds dom. Begeret 16 Som dere drakk på mitt hellige fjell, skal alle folkeslag alltid drikke, drikke og svelge og bli som om de aldri hadde vært til.

Begeret som de urettferdige fortjener, det tok Jesus. Begeret som du og jeg fortjener, det tok Jesus, og drakk. Dommen over Israel, dommen over oss, tok Jesus. Han drakk det slik at vi ikke trenger å drikke av dommens beger.

I stedet for drikke vi av nådens beger, under nattverd. Dette er mitt blod utøst for deg. Amen og halleluja.

Rettferdens dag kommer som den kom over Edom. Hvor er Edom i dag? Tilintetgjort av Gud.

Ikke la det skjer med deg. Ta imot Guds nåde i dag, mens det er ennå tid. La Jesus drikke av dommens beger ellers vil du drikke av det.

Karma eller nåde. Valget er ditt.